Journalistikkens autoritet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Journalistikkens autoritet"

Transkript

1 Journalistikkens autoritet Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk Magne Lindholm Avhandling ph.d. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015

2 CC-BY-SA Høgskolen i Oslo og Akershus Avhandling 2015 nr 3 ISSN ISBN HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit

3 Sammendrag Temaet i avhandlingen er norske journalisters autoritetsmarkeringer, slik de kommer til uttrykk i de fire store norske journalistprisene som er delt ut i perioden Avhandlingen gir en samlet framstilling og fortolkning av prisene som fenomen i perioden. Den legger spesiell vekt på å fortolke autoritetsmarkeringer i forhold til den politiske diskusjonen. Den undersøker også om vi kan finne trekk som markerer eller støtter en profesjonsbyggende faglig strategi i prismaterialet. Journalistprisene danner et historisk spor av levninger, som forteller hva sentrale aktører i journalistenes egne organisasjoner regnet som fremragende journalistikk i perioden. De seksti årene som er undersøkt er inndelt i tre perioder, ut fra to dramatiske endringer i det norske pressesystemet: Partipressens sammenbrudd i perioden , og konsolideringen av mediekonsernenes makt over norske massemedier rundt De tre periodene er partipressens tid ( ), oppløsningens tid ( ) og konsernpressens tid (1990 ). Den teoretiske apparatet er en kombinasjon av teori om ærespriser, Webers begreper autoritet og herredømme, Pierre Bourdieus feltteori og en kritisk tilnærming til profesjonsteorien. Fra 1954 til 1990 delte Presseforbundet ut Narvesenprisen, som var Norges høyeste journalistiske utmerkelse. I delte forbundet også ut Hirschfeldprisen, som skulle skape «forståelse mellem menneskene». Fra 1991 ble Narvesenprisen erstattet av Den store journalistprisen (1991 ). Hirschfeldprisen ble nedlagt. I stedet kom SKUP-prisen for undersøkende journalistikk (1991 ), som deles ut av en frittstående stiftelse. Prisene danner altså et dobbelt spor, med et skifte som faller sammen med konsernpressens konsolidering. Dette åpner for studier både langs tidsaksen og mellom de ulike prisene. Der det er relevant for avhandlingens tema, er de prisbelønte arbeidene trukket fram og analysert i detalj. Avhandlingen dokumenterer at den prisbelønte journalistikken i perioden holdt seg trygt innenfor rammer som var satt av partipressen. Rammene var nært forbundet med den kalde krigens politiske klima. Samtidig som partibåndene var sterke, ble ikke partiagitasjon belønnet med noen pris. Pressens bånd til partiene var et tabuområde i diskusjonen om journalistisk faglighet. Narvesenprisens priskomité utfordret aldri rammene som ble satt av den politiske institusjonen. Innenfor rammene opererte den med et tydelig begrep om journalistisk faglighet, og et ideal om uttrykksmessig mangfold. Partipressen var ikke ensrettet, men rammestyrt. Underordningen under partiene ble gjennomgående forsvart gjennom en ortodoks fortielsesstrategi. Når systemet en sjelden gang ble begrunnet skjedde det gjennom en funksjonell forståelse av pressen som underordnet organisasjonssamfunnet og statens institusjoner. De få bruddene på partipressens orden ble stemplet som uetisk oppførsel. Det siste kom til syne i det politiske kriseåret Et viktig premiss for partipressens orden var en smal forståelse av hvilke emner som ble oppfattet som politiske. Hirschfeldprisen belønnet en rekke politiske utspill som ikke ble regnet som

4 politiske. Avpolitiseringen ble forsterket av at prisen var marginalisert og regnet som kvinnelig kjønnet. Partipressen brøt sammen etter folkeavstemningen om EF i Dette førte til et raskt oppsving i nye skrivemåter og nye temaer, understøttet av en sterk utvikling av journalistenes yrkesideologi. Området som ble oppfattet som politisk ble utvidet radikalt. Begge journalistprisene belønnet de nye tendensene. I de prisbelønte arbeidene begynte journalistene å markere en nærmest grenseløs autoritet, med fullmakt til å gå inn på alle livets og samfunnets områder, og til å hevde journalistens rett til å redigere alle offentlige ytringer. Norsk journalistikk brøt med organisasjonssamfunnet, men overtok samtidig ansvaret for den gode strid. Dette ble nedfelt i Vær Varsom-plakaten gjennom revisjonen i 1974/75. Det ga en sterk moralsk ladning til den prisbelønte journalistikken. I perioden var det sterk vekst i den profesjonsbyggende aktiviteten. Journalistprisene støttet tendensen gjennom en vedvarende hyllest til den selvstendige reporteren som rollemodell. Sosialjournalistikken brøt helt med de veldedige organisasjonene. I stedet gikk man over til å klage på staten, som ikke fylte velferdsstatens oppgaver. Konsernpressens tid ble innledet med en omlegging av journalistprisene. Begge de to nye prisene var uttrykk for journalistenes selvstendighetstrang, og kan regnes som autoritetsmarkeringer i seg selv. Her sto SKUP-prisen for det klareste alternativet. Prisen har fungert som hovedmarkør for journalistisk selvstendighet i hele perioden. SKUP-prisen gis for metode, men opererer med en rekke uuttalte normer i tillegg. Virkningsnormen og en friksjonsløs videreformidling av en tematisk kjønning av journalistikken er de tydeligste. SKUPs underliggende normative grunnlaget må trekkes inn for å forstå prisens betydning. Den store journalistprisen hadde et problem med profilen, og la seg først tett opp til SKUP. Prisjuryen begynte etter hvert å belønne journalistikkens ulike estetiske uttrykk, og belønnet journalistisk nyskapning som brøt med de opprørske tendensene fra oppløsningens tid. Sett under ett trer den prisbelønte journalistikken i konsernpressens tid fram som et tvetydig fenomen. Journalistene konsoliderte sine autoritetsmarkeringer, som dekket stadig flere områder og plasserte journalistene over alle andre aktører i offentligheten. Samtidig skjedde det en gradvis tilpasning til nye, trangere rammer, gjennom utvikling av nye henvendelsesformer tilpasset den nye konkurransesituasjonen. Også SKUP-prisen er en tilpasning, da den undersøkende journalistikken er dårlig egnet til systemkritikk. De nye rammene var satt av konsernpressens prioritering av inntjening og publikumsvennlighet. I de siste undersøkte årene kan vi finne sterk kritikk av bransjen i forbindelse med begge prisene. Det viser at det er spenninger i mediesystemet. Som et samlende konklusjon kan man si at journalistprisene viser hvor sterkt påvirket norsk journalistikk har vært av andre krefter i mediefeltet. Norske journalister har aldri selv kontrollert de institusjonene de arbeider i. Når de skulle markere sine krav om selvstendighet og kontroll over

5 egne arbeidsoppgaver, har de gjort dette ved hjelp av ideologiske argumenter. Autoritetsmarkeringene vi finner i prisenes begrunnelser og de prisbelønte journalistiske tekstene har fungert som praktiske reviermarkører.

6 Abstract The topic of this thesis is how Norwegian journalists have demonstrated their authority through the four major Norwegian journalist awards during the period Special emphasis is placed on the journalists authority in relation to the political institution. The thesis provides a comprehensive presentation of the major awards in the period. The sixty years span is divided into three periods, based on two dramatic changes in the Norwegian press system: the Party Press period ( ), the period of Disintegration ( ) and the period of Media Groups (1991 ). The theoretical apparatus is a combination of theory of awards, Weber's concepts of authority, Pierre Bourdieu's field theory and a critical approach to theories of professions. The four awards studied are the Narvesen award (Narvesenprisen) ( ), the Hirschfeld award (Hirschfeldprisen ) ( ), the Great Journalism award (Den store journalistprisen) (1991 ) and the Scoop award (SKUP-prisen) (1991 ). The thesis shows that the award-winning journalism in the period remained safely within the limits set by the party press. While party ties were strong, political agitation was never rewarded with any price. The jury of the Narvesen award never challenged the limits set by the political institution, although it operated with a clear notion of journalistic professionalism, and the ideal of the diversity of expression. The system was justified through a functional understanding of the press as subordinated the organizations and the society s institutions. The Norwegian party press disintegrated after the referendum on the EU in This led to an upsurge in new ways of writing, followed by a rapid development of journalists' professional ideology. The area that was perceived as a political was radically expanded, and charged the new journalism with a strong moral tendency. In the period of media groups (1991 ) the SKUP award was the strongest symbol of journalism s authority and independence. The SKUP award is given for investigative reporting, but operates with a number of other, unspoken norms as well. The Great Journalism award soon started to reward aesthetic dimensions of journalistic innovation, adapting to the competitive climate of the new media market. The award-winning journalism in the period after 1991 is an ambiguous phenomenon. Norwegian journalists consolidated their symbols of authority, but adapted gradually to the narrower limits set by the media group owners. The tension in the media system is shown by strong criticism of the industry formulated by the jury of both prices during the last years. The thesis shows how strongly influenced Norwegian journalism is by external forces during the period Norwegian journalists have never controlled their own media institutions. When they have demanded autonomy, it has been done using ideological arguments.

7 Pressen er en konservativ bransje underlagt forandringens lov TIL MARIANNE

8 Forord Denne avhandlingen kunne ikke blitt skrevet uten hjelp og støtte fra både institusjoner og enkeltpersoner. Først og fremst vil jeg takke Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, for et raust doktorgradsstipend, gode arbeidsforhold og et inspirerende miljø. Videre må jeg takke Odd Raum som satte det hele i gang med boka Pressen er løs!, Roy Krøvel som fikk søknaden i gang, Anders Molander som sørget for å holde det teoretiske trykket oppe ved SPS, Harald Grimen som døde altfor tidlig, men satte en faglig standard vi alle måtte strekke oss mot, Vigdis Berger som fikk det praktiske til å gli med et minimum av byråkrati, mine kjære medstipendiater som skapte et fantastisk miljø på loftet, i lunsjen, under Holmenkollstafetten og rundt seminarbordet på SPS, Per Edgar Kokkvold som ga ubegrenset tilgang til alle arkiver, Rune Slagstad som var streng og inspirerende hovedveileder og seg selv på alle vis, Henrik Grue Bastiansen som var biveileder med full oversikt over både historiske detaljer og skrivestil, Hans Fredrik Dahl som ga verdifulle innspill da teksten var for lang, Anne Fogt som ikke maste da alt skulle skrives ferdig, og ikke minst mine gode kolleger ved Journalistutdanningen, som aldri har sluttet å inspirere. Den aller største takken går likevel til Marianne Takle. Hun har holdt ut mine uendelige monologer om glemte priser, godtatt alt det praktiske som ble satt på vent, vært min flittigste og beste leser underveis, en alltid inspirerende diskusjonspartner og kjæreste samtidig.

9 INNLEDNING 7 Hvorfor journalistpriser? 9 De fire store norske journalistprisene 10 Periodisering 11 Kilder 11 Avhandlingens oppbygning FORTOLKNING OG FORESTILLING 14 Journalistikk 16 Makt og autoritet 20 Ærespriser som relasjonelt system 26 Prisutdelingens roller 26 Føydale og borgerlige priser 27 Priser som insentiv 28 Priser som kapitalkonvertering 29 Vigsling, illusio og byråkratisering 30 Normkonkurransen 31 Konsoliderende, intervenerende og vanærende priser 33 Pierre Bourdieus teori om felt og handling 33 Doxa og diskusjonens univers 35 Ideologibegrepet 37 Yrkesideologi og synoptiske illusjoner 39 Profesjonsbygging som faglig strategi 41 Legitimering og kontroll 44 Profesjonsteorien som lærebok 45 Profesjonsteorien som program for fagforeninger 46 Profesjonsbegrepet fra teori til empiri 47 Tidligere studier på feltet 47 Metodiske utfordringer JOURNALISTPRISER I PARTIPRESSENS TID ( ) 52 Partipressen etter frigjøringen 52 Verdens Gang og partipressen 53 Partipressen som propagandasystem 55 Fortrolige diskusjoner om partitilhørigheten 57 Den kalde krigen og partipressen 60 Norsk Presseforbund 61 1

10 Tidlige framstøt for å få etablert en journalistpris 63 Narvesenprisen blir etablert 65 Narvesen, en attraktiv og kritisert monopolbedrift 65 Narvesenprisen som pressepolitisk utspill 66 Organisering av prisutdelingen 67 Narvesenprisen. En oversikt over hele perioden Narvesenprisens pristildelinger 70 Narvesenprisen var en avispris 72 En pris uten begrunnelser 73 Tematiske kategorier som verdibærere 73 Temaer i priser og nominasjoner 74 Hovedtendens 1: Utenriksjournalistikkens opphøyde posisjon 78 Hovedtendens 2: Mannsdominans 78 Hovedtendens 3: Kollegialitet 81 Hovedtendens 4: Det lokale roses, men prises ikke 82 Hovedtendens 5: Engasjement gjennom år 83 Hovedtendens 6: En faderlig hånd over mangfoldet 83 Narvesenprisen. Enkeltpriser Den første Narvesenprisen (1954) 84 Det kunstneriske bildet (1955, 1958) 85 Gullpennene (1961, 1963, 1967) 86 Moderniseringsagentur? (1956) 87 Cuba saken (1959) 87 Kings Bay saken og en spesiell nominasjon (1963) 92 Harry Lindstøms skraphandlervenninne (1963) 95 Sensasjonen er sannhetens herold (1963) 99 Den forsvunne styrmann Meyer (1964) 102 Per Egil Hegge i Praha (1968) 104 Arve Solstad som politisk kommentator (1969) 107 To selvstendige reportere og en selvironisk redaktør (1969, 1970, 1971) 113 En upolitisk eksplosjon (1972) 114 Narvesenprisen : Disiplinert mangfold 115 Hirschfeldprisen. En oversikt over hele perioden Bakgrunnen for Hirschfeldprisen 117 Arbeidet i priskomitéen 119 Dateringen av Hirschfeldprisen 119 Hirschfeldprisens pristildelinger 119 Forståelse og kjønnet journalistikk 122 2

11 Kjønnsfordeling i Hirschfeldprisen og Narvesenprisen. 123 De uoppslitelige idealisters pris 125 Kandidater som foreslår seg selv 126 Hirschfeldprisen. Enkeltpriser Komité på kandidatjakt (1956) 127 Komitéen overprøves (1957) 129 Faktafeil eller engasjement? (1958) 130 Var Erik Bye journalist? (1959) 134 Den første kvinnen og samenes talsmann (1960 og 1961) 136 Marginalisering og innsamlingsaktivisme (1962/63) 137 Den forståelsesfulle mann og krigsveteranen (1964) 138 Utenriksjournalistikk som sosialt program (1965) 139 Den trofaste sliter (1966) 140 Krigssseilernes stridsmann (1967) 141 Nytt fra Norge og helsereiser til Spania (1968) 141 Kristentradisjonen og den urbane katolikk (1969) 142 De åndssvakes venn (1970) 143 Barnesykehus i Bangladesh (1971) 143 Kirkens brobygger (1972) 144 Hirschfeldprisen : Avmakt og nyskapning 145 Oppsummering : De lojales orden JOURNALISTPRISER I OPPBRUDDETS TID ( ) 150 De borgerlige avisene løsriver seg 151 Grepet løsner i arbeiderpressen 152 Norsk Journalistskole og studentopprøret 154 Thorbjørn Wales kritikk av partipressen 156 Journalistene formulerer sitt eget samfunnsoppdrag 158 Kritikk av den praktiske etikk 162 Journalistlagets handlingsprogram i Aftenposten som aktivistavis 163 Narvesenprisen. Enkeltpriser EF kampens karikaturer (1973) 164 Grensekrysseren Berit Eriksen (1976) 166 Redaktør med alle fullmakter (1977) 170 Krigsminner (1978) 178 Første fotograf (1979) 178 Dobbeltvinneren Arne Skouen (1980) 179 Rekstensaken og den undersøkende journalistikken (1981) 181 3

12 Vårt Land som mediepolitisk markør (1982) 186 Afghanistanaktivisten (1983) 188 Revirmarkering på Elverum (1984) 189 Korrupsjon i Bergen (1985) 193 Undersøkelser og grundighet (1986, 1987, 1988) 195 Korrupsjonssaken i Oslo (1989) 197 Narvesens harakiri (1990) 200 Narvesenprisen En oppsummering 202 Hirschfeldprisen. Enkeltpriser Fra veldedighet til rettigheter 206 Problemorientert hygge (1973) 208 Misjon og innsamling (1974) 209 Kvinnesak i kvinneåret (1975) 210 Sosiale krav i kø ( ) 210 Den religiøse bølgen tones ut (1980, 1982) 212 Norge møter verden (1979,1990) 213 Hei! til nyskaping i radio og fjernsyn (1983) 213 Tid for nærhet (1986) 214 Hvorfor kommer de hit? (1990) 215 Hirschfeldprisen går konkurs 216 Hirschfeldprisen En oppsummering 216 Oppsummering : Selvbevisst uorden JOURNALISTPRISER I MEDIEKONSERNENES TID (1991 ) 221 Konsernpressens orden 221 Profesjonalisering, aktivisme og streiker 223 Nettets betydning 225 Etableringen av Den store journalistprisen 227 Den store journalistprisen. En oversikt over perioden Forholdet til SKUP 232 Utdelingen av Den store Journalistprisen 234 Dateringen av Den store journalistprisen 236 Hvem vant Den store journalistprisen? 237 Den store journalistprisen. Enkeltpriser NAF lederens hemmelige fallskjerm (1991) 239 Sidespringeren (1992) 239 Eidissen saken (1993) 242 Verdensreporteren fra Afrika (1994) 243 Medlemsjuks i AUF (1995) 246 4

13 Aksjetriksing i Storebrand (1997) 248 Aktualitetspratemesteren (1998) 249 Gravstein over partipressen (1999) 250 Stjernekrig i Vardø (2000) 252 Rettskommentatoren (2001) 253 Vraket og feiret (2003) 256 Krigsfotografen (2004) 258 Matvarer og AIDS (2005) 259 Produsentselskapets TV sjarmør (2006) 261 Debattredaktøren (2007) 264 Tyskerjentene (2008) 266 Sultkatastrofen som kanskje ikke fant sted (2009) 267 Jakten på den usynlige (2010) 269 Hvem skjøt William Nygaard? (2011) 276 Tomrommene (2012) 277 Superkommentatoren (2013) 279 Frilansere i felt (2014) 279 Den store journalistprisen En oppsummering 280 SKUP. Den seriøse skandalens metode 286 Stiftelsen SKUP 286 Forbildet IRE 287 Det amerikanske objektivitetsidealet 288 IREs opprør 290 Arizonaprosjektet 290 Kriterier for kritisk undersøkende journalistikk 291 Objektiviseringsteknikker 292 Analytisk, ny og undersøkende journalistikk i Norge 293 Omfavnelser fra høyre og venstre 295 Etterforskning og samfunnsoppdrag 297 SKUP prisen. En oversikt over prisene og diplomene SKUP juryen og SKUP konferansen 298 SKUPs metoderapporter 299 Hvem vant SKUP prisen? 300 Dobbeltpriser og spesialpriser 303 SKUP diplom 304 Utmerkelser, personer og saker 308 Hvilke medier fikk prisen? 309 Hvilke medier fikk diplomene? 310 5

14 Aktivister og små redaksjoner 311 SKUPs interne statistikk Det kommer an på størrelsen 312 SKUP som urbant fenomen 313 Medieplattform 314 SKUP og Internett 315 Kjønnet kritisk journalistikk 317 Kjønning gjennom temavalg 319 Offentlig eller privat sektor? 321 En pris for avsløring 323 Virkningsnormen 326 Diplomer med tydelige virkninger 328 Virkning og skildring 330 Virkningsnormen brer seg 333 SKUP konferansen som pedagogisk prosjekt 335 Avsløring og politiske skandaler 337 Skandalens fire faser 338 SKUP og det primære overtrampet 341 Ekstern kritikk av SKUP 342 Journalistkritikk av SKUP 344 SKUP som normativt prosjekt 345 Hyllet og truet 346 SKUP prisen En oppsummering 347 Oppsummering : Selvbevissthet og nye rammer FRA LOJAL TJENER TIL MORALSK RIKSREVISOR 353 Pressen og den politiske institusjonen 353 Presseideologi og priser 357 Profesjonsbygging og selvstendighet 359 Journalistikkens autoritet 361 LITTERATUR 365 6

15 Innledning 20. august 1963 sa statsminister Einar Gerhardsen fra Stortingets talerstol: I løpet av denne sommer har den borgerlige presse skapt en politisk atmosfære som jeg tror vil forgifte det politiske liv i Norge for lang tid framover. Det er kanskje de både her i stortingssalen og ute i folket som synes at dette er sterke ord. Ja, det er det. For de ordene som er brukt mot oss, mot landets regjering - ofte i skrikende overskrifter - har virket opprørende på meg, og jeg er sikker på at de ville ha virket opprørende på andre som hadde fått dem rettet mot seg. 1 Uttalelsen kom under stortingsdebatten om Kings Bay-ulykken. Det Gerhardsen siktet til, var særlig angrepene fra det næringsliberale ukebladet NÅ. Bladet hadde slått opp utsagnet Vi vil ha en ærlig regjering over hele første side september 2013, dagen etter stortingsvalget, ble Høyres leder, valgvinner og statsministerkandidat Erna Solberg intervjuet i Dagsrevyen. Hun avviste vennlig, men bestemt å kommentere hvilke standpunkter de ulike borgerlige koalisjonspartiene måtte gi opp i de kommende regjeringsforhandlingene. Få minutter etter at hun var ute av bildet dukket NRKs politiske kommentator Magnus Takvam opp i studio. Han karakteriserte de ulike partiene i klare ordelag, og kom med en prognose om hvordan forhandlingene kom til å falle ut. Han felte politiske dommer uten å blunke, og overprøvde skjønnet til landets kommende statsminister. Det var ikke noe oppsiktsvekkende ved denne kommentaren. Den var et rutineoppdrag. De to episodene demonstrerer en dramatisk endring i autoritetsforholdet mellom politikere og journalister. I 2013 tok norske journalister seg friheter i forhold til landets ledende politikerne som ville blitt regnet som uhørt i For større norske aviser er det nærmest rutine å felle en minister. Ingen politiker våger å kritisere pressen for dette. Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Hvordan har det skjedd? Det er temaet for denne avhandlingen. En enkelt studie kan ikke gi et fullstendig svar på tre så omfattende spørsmål. I denne avhandlingen har jeg derfor valgt å studere journalistenes markering av sin egen autoritet. Kildematerialet er de fire store norske journalistprisene som er delt ut i Norge for perioden 1954 til Dette gir følgende problemstilling: Hvordan kan vi fortolke utviklingen i journalistenes markering av egen autoritet i prisbelønt norsk journalistikk i perioden ? Både politikere og journalister markerer autoritet på et utall områder. I denne avhandlingen blir det lagt stor vekt på hvordan journalister hevder autoritet i forhold til den politiske institusjonen. Det har en enkel grunn: Avviklingen av partipressen i de to tiårene som fulgte etter folkeavstemningen om EF i 1972 er en av de største endringene som har skjedd i det norske 1 Stortingstidende 1962/63, s gjengitt på 2 NÅ nr 26, 29. juni

16 pressesystemet. Folkeavstemningen om EF i september 1972 er det første skillet i avhandlingens periodisering. Avhandlingens andre periodiske skille går ved konsolideringen av mediekonsernenes kontroll, og er satt til Dette året var hovedstrukturen i mediekonsernenes omstrukturering av pressen klar. Det faller også sammen med en endring i journalistprisene. De to eksisterende journalistprisene ble nedlagt og to nye opprettet. Dette gir tre perioder, som hver satte svært ulike rammer for norsk journalistikk: Partipressens tid (1954 til 1972), oppbruddets tid (1973 til 1990) og mediekonsernenes tid (1991 til 2013). Autoritetsmarkering skjer alltid ved å henvise til eller bearbeide forestillinger, og må fortolkes i forhold til dem. Analysen vil særlig følge tre typer forestillinger i sin gjennomgang av prisene. Disse vikler seg inn i og ut av hverandre i de ulike periodene. Den første er forestillinger om forholdet mellom pressefeltet og den politiske institusjonen. Dette gir seg selv, siden partipressens sammenbrudd er den mest dramatiske prosessen i perioden. Den andre er presseideologiske forestillinger. På 1970-tallet begynte norske journalister en ideologisk offensiv, som legitimerte deres faglige arbeid på nye måter. Den tredje er forestillinger som underbygger krav om autonomi, eller andre tegn til en profesjonsbyggende strategi hos journalistene. Dette var en viktig del av journalistenes fagpolitiske offensiv på 1970-tallet, og kan regnes som det organisatoriske motstykket til utviklingen i presseideologien. Forestillinger kan oppstå mange steder og spre seg langs et utall kanaler. Journalistprisene blir brukt som et spor som gjør det mulig å undersøke dem systematisk. Dette gir tre underproblemstillinger: Hvilke forestillinger om forholdet mellom pressefeltet og den politiske institusjonen kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Hvilke presseideologiske forestillinger kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Hvilke krav om autonomi eller andre tegn til profesjonsbygging kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Det teoretiske grunnlaget for underproblemstillingene vil bli drøftet i teorikapitlet. I den avsluttende konklusjonen blir trådene samlet. I et så stort og variert materiale vil det alltid være mange tråder som ligger igjen når helheten skal nøstes opp til slutt. Analysene av hver enkelt pris er derfor skrevet slik at de kan leses som selvstendige avsnitt. De prisbelønte arbeidene er ikke typiske for den store mengden materiale pressen publiserer hver dag. Ærespriser skal belønne det fremragende. De kan bare fortelle om det som blir framhevet som forbilledlig, ikke om det som er vanlig. Det forbilledlige gir likevel viktig innsikt, fordi det gir et 8

17 bilde av de normene sentrale aktører blant journalistene forsøkte å strekke seg etter i den aktuelle perioden. Allerede i dette innledningsavsnittet har begrepsbruken vekslet mellom pressen og journalistene. Begrepsparet vil bli en gjenganger i teksten, og må avklares. Pressen blir brukt om en gruppe medier, som i Norge stort sett er organisert i Norsk Presseforbund. Journalistene er en av flere yrkesgrupper som arbeider i pressen. I teksten veksler jeg mellom pronomenene han og hun. Hun opptrer hyppigere mot slutten, i samsvar med den økende kvinneandelen blant journalistene. Hvorfor journalistpriser? Journalistiske tekster er tolkende og resonnerende, henviser til hverandre og virker gjennom retoriske virkemidler. Hvis man skal forstå hva som foregår i mediene, må man gå inn i medieproduktene og studere dem som tekst. Dermed oppstår et akutt utvalgsproblem. Pressen publiserer en enorm strøm av artikler, radioinnslag og TV-programmer. I tillegg kommer alle bøkene skrevet av journalister, og arkivmaterialet fra bedrifter og organisasjoner. Alt dette er materiale som beskriver og markerer journalisters forhold til omverdenen. Man kan selvfølgelig lage statistiske oversikter over deler av tekstmassen, og finne mønstre på den måten. Problemet med dette er at man må ha en robust og fruktbar forforståelse for å velge variable. Viktige dimensjoner går tapt. Journalister er sjelden enige, og tekster er kompliserte strukturer. En annen ytterlighet er en grundig diskursanalyse av en håndfull tekster. Det fyller fort en hel avhandling. Funnene kan være fruktbare, men tekstforskerens utvalg blir avgjørende for resultatet. Analysen blir en ny drøftende tekst, som står i dialog med sitt eget materiale. I denne analysen har jeg valgt en mellomløsning mellom den statistiske analysen og en detaljert tekstanalyse. Hovedmaterialet er de fire viktigste journalistprisene som har vært delt ut i Norge i de seksti årene mellom 1954 og Disse journalistprisene danner et sammenhengende spor av levninger gjennom villnisset av journalistiske ytringer gjennom seksti år. Til sammen er det delt ut 131 journalistpriser fra 1954 til I tillegg til dette har SKUP-juryen delt ut 106 diplomer, som må regnes som en slags B-priser. Det gir til sammen 237 utmerkelser. I arkivene som dekker Narvesenprisen har det også vært mulig å få en forholdsvis god oversikt over nominasjonene. Prisene gir uttrykk for at autoritetsmarkeringene ikke bare er akseptert. De er også hyllet av journalistenes egne organisasjoner. Prisene er altså et institusjonalisert uttrykk for den gjennomorganiserte norske pressens idealer. I tillegg til det som kommer fram gjennom selve prisutdelingen, ligger det en mengde annet materiale rundt prisene. Først og fremst har vi de prisbelønte arbeidene. Videre foreligger det 9

18 brevveksling, forarbeider og møtereferater som forteller om vurderingsprosessen. Prisene har fått både ros og ris i sin egen samtid. Dermed er det mulig å vurdere reaksjonene prisene ble møtt med, både i og utenfor journalistenes eget fagmiljø. Det siste er viktig når man skal vurdere om autoritetsmarkeringer er akseptert. Også dette materialet kan virke uoverkommelig stort, hvis det skal behandles samlet. Det er trukket inn for å gi bakgrunn, og styrke resonnementet der det har vært mulig. De fire store norske journalistprisene De fire prisene som blir analysert er kort presentert nedenfor. Bakgrunn, etablering og organisering av hver enkelt pris blir omtalt når de enkelte prisene blir presentert i kapittel to og fire. Narvesens Journalistpris/Narvesenprisen ( ) Prisen ble første gang delt ut i 1955, for en prestasjon i Prisen ble etablert på initiativ av Narvesen Kioskkompani i samarbeid med Norsk Presseforbund i anledning av selskapets 60 års jubileum. Narvesenprisen var den høyeste journalistiske utmerkelsen i Norge, fram til prisen ble delt ut for siste gang i 1991 (for 1990). Prisen ble nedlagt på initiativ fra Norsk Presseforbund, som ikke lenger ønsket at forbundets høyeste utmerkelse skulle knyttes til en kommersiell aktør. Hirschfeldprisen ( ) Hirschfeldprisen ble finansiert av et legat opprettet av grossereren Moritz Hirschfeld, og skulle tilfalle en journalist som hadde gjort den største innsats for forståelse mellem menneskene foregående år. Den første prisen ble utdelt i 1957 (for 1956). Utdelingen skjedde i et samarbeid mellom Norsk Presseforbund og legatstyret i Oslo Handelsstands Forening. Legatets fond gikk tapt under bankkrisa i 1991, og prisen ble nedlagt. Den store journalistprisen (1991 ) Den store journalistprisen er opprettet av Norsk Presseforbund som en direkte etterfølger til Narvesenprisen, og skal være norsk presses høyeste utmerkelse. Den ble delt ut første gang i 1992 (for 1991). Prisen er finansiert av pressens organisasjoner, og administreres av Norsk Presseforbund. Prisen deles ut fortsatt. SKUP-prisen (1991 ) SKUP-prisen er opprettet av den uavhengige stiftelsen SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse), som ble etablert i De første SKUP-prisene ble delt ut i 1992 (for 1991). SKUP omtaler sin pris konsekvent som en metodepris, og består av en hovedpris og et varierende antall diplomer. Prisen deles ut fortsatt. I tillegg til disse fire hovedprisene er det delt ut en mengde mindre journalistpriser i perioden. De er av mange ulike typer. De har vært delt ut av kildemiljøer, interesseorganisasjoner og journalister, både innenfor og utenfor pressens egne institusjoner. Disse prisene har kommet og gått. Skogen av mindre journalistpriser fortjener en egen analyse, som kan fortelle en historie om kryssende 10

19 interesser, avbrutte initiativ og lokale organisasjoner. Denne avhandlingen handler ikke om disse prisene. Periodisering Avhandlingen dekker alle prisutdelinger i perioden 1954 til 2014, med et kort tilbakeblikk til pressens situasjon etter Den store journalistprisen og SKUP-prisen er behandlet fram til prisutdelingene i På grunn av ulik datering av prisene kan det se ut som om det er forskjell på periodene. Det er ikke tilfelle. Den store journalistprisen for 2014 ble delt ut i SKUPprisen for 2013 ble også delt ut i Epoken er delt inn i tre perioder: Partipressens tid ( ), Oppbruddets tid ( ) og Mediekonsernenes tid (1991 til i dag). Periodiseringen tar utgangspunkt i to endringsprosesser i norsk presse. Fram til folkeavstemningen om EF i 1972 var norsk presse et system av partiaviser. Etter folkeavstemningen begynte dette systemet å gå i oppløsning, og folkeavstemningen kan identifiseres som en utløsende faktor. Dette er en av de mest dramatiske endringene i det norske pressesystemet etter krigen. Det andre skillet viser til en prosess som gikk mer gradvis. De tidligere partiavisene hadde uklare formål etter partipressens sammenbrudd, og den nye mediepolitikken på 1980-tallet førte til at kringkastingsmonopolet forsvant. Midt på 1980-tallet begynte de store mediekonsernene å ta kontroll over norsk presse. Endringene dette førte med seg kan følges langt inn på 1990-tallet. En skillelinje mellom periodene må derfor trekkes skjønnsmessig. Her følger analysen Henrik G. Bastiansens resonnement. Han legger skillet til Dette faller sammen med året da de to gamle journalistprisene ble nedlagt og to nye etablert. Det ligger felles strukturelle årsaker bak mediekonsernenes framvekst og etableringen av de to prisene i 1991, men sammenfallet i tid må regnes som tilfeldig. De fire journalistprisene danner det som gjerne kalles et naturlig eksperiment. Det vil si at det har skjedd markante endringer i konteksten til det som blir undersøkt, slik at det er mulig å studere effekten av endringen. I vårt materiale er det to slike endringer. I tillegg danner prisene to parallelle serier. Dette gir mulighet for et sammenliknende perspektiv, både samtidig og langs tidsaksen. Kilder Kildematerialet er i hovedsak skrevne kilder. I gjennomgangen av kildene er det benyttet vanlige historiske metoder, med arkivstudier, gjennomgang av prisbelønte arbeider og journalistenes organer som de viktigste. Der det har vært nødvendig, er levende kilder som var involvert i den aktuelle prosessen intervjuet. Hovedkilden til Presseforbundets priser er Norsk Presseforbunds arkiver. Arkivene for perioden fram til 1983 er deponert i Riksarkivet, mens nyere arkiver ligger hos Norsk Presseforbund. 3 Bastiansen 2009 s

20 Kvaliteten på arkivene varierer sterkt. Presseforbundets mangeårige sekretær Mill Aakrann holdt god orden, slik at kildematerialet fra årene fram til 1971 er fyldig. 4 Etter at hun gikk av er det store huller i arkivene. Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvoll har gitt meg fri tilgang til de arkivene Presseforbundet oppbevarer i sine lokaler. Hovedkilden til journalistenes syn på seg selv og sin egen virksomhet er bladet Journalisten. Bladet ble startet av Oslo Journalistforening, og fungerte som organ for hele Presseforbundet fra I 1984 ble Journalisten organ for Norsk Journalistlag. Samtlige trykte årganger fra 1956 til 2001 er gjennomgått. Fra og med 2002 er det vesentligste kildematerialet fra Journalisten hentet fra eller nettarkivet Det er verd å merke seg at nettstedet inneholder et større materiale enn papiravisen Journalisten, fordi nettsidene blir oppdatert kontinuerlig. Stiftelsen SKUP har lagt hele sitt arkiv over metoderapporter, prisutdelinger og faglige skrifter ut på I tillegg har SKUPs administrator Jens Egil Heftøy gitt meg fri tilgang til sin interne statistikk over SKUPs priser og diplomer. I analysen av SKUP har metoderapportene vært til uvurderlig nytte. Alle disse rapportene ligger åpent på nettet. Rapportene er samtidige skildringer om hvordan journalistene har arbeidet med saken. Slike rapporter må leses kritisk, siden de er en søknad om en æresbevisning. De gir likevel et unikt innblikk i hvordan journalistene arbeidet med sine saker, og i hvordan de vurderte sitt eget arbeid på det aktuelle tidspunktet. De forteller hvordan den journalistiske metodebevisstheten utviklet seg i perioden etter De journalistiske produktene som er valgt ut til nærmere analyse er studert på grunnlag av originalkilder. Hovedkildene til papiravisene er Nasjonalbibliotekets avisarkiv og Riksarkivet. For perioden etter 1990 er kildene i varierende grad tilgjengelig på Internett. Digitale avisartikler er hentet fra Retrievers digitale arkiv og avisenes egne nettsider. Avhandlingens oppbygning Hvert kapittel blir innledet med en gjennomgang av den institusjonelle, økonomiske og ideologiske utviklingen før og under den perioden som drøftes. Disse oversiktene er overveiende bygd på nyere pressehistoriske framstillinger. En viktig utfordring har vært avgrensningen av stoffet. For å strukturere dette materialet veksler analysen mellom bakgrunnsstoff, tynne beskrivelser som gir oversikt over samtlige priser, og tykke, analyserende beskrivelser av utvalgte priser. Dette gir analysen i hvert kapittel to hovednivåer. Det første nivået er en samlet oversikt over samtlige prisutdelinger i regi av de fire undersøkte prisene. Alle prisene er systematisert, og hovedtendenser er trukket ut. Den som leter vil se at de 4 Riksarkivet Pa 835 Aa 0006 Landsmøter 12

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

- om å ønske verdiene velkommen og deretter. V. Einar Aadland

- om å ønske verdiene velkommen og deretter. V. Einar Aadland Verdibasert ledelse - om å ønske verdiene velkommen og deretter lede etter dem V. Einar Aadland Verdienes verdi? Dag Solstad: Jeg hater sentimentalitet. En gang var jeg begeistret over idealet: det største

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting C2 Jeg har ingen problemer med å forstå muntlig språk, selv når det snakkes forholdsvis fort. Jeg kan forstå aksenter og dialekter som avviker noe fra standardspråket, hvis jeg kan bruke tid på

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013.

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 1. april 2014 AJ Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. De fleste kasser

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer