Journalistikkens autoritet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Journalistikkens autoritet"

Transkript

1 Journalistikkens autoritet Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk Magne Lindholm Avhandling ph.d. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015

2 CC-BY-SA Høgskolen i Oslo og Akershus Avhandling 2015 nr 3 ISSN ISBN HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit

3 Sammendrag Temaet i avhandlingen er norske journalisters autoritetsmarkeringer, slik de kommer til uttrykk i de fire store norske journalistprisene som er delt ut i perioden Avhandlingen gir en samlet framstilling og fortolkning av prisene som fenomen i perioden. Den legger spesiell vekt på å fortolke autoritetsmarkeringer i forhold til den politiske diskusjonen. Den undersøker også om vi kan finne trekk som markerer eller støtter en profesjonsbyggende faglig strategi i prismaterialet. Journalistprisene danner et historisk spor av levninger, som forteller hva sentrale aktører i journalistenes egne organisasjoner regnet som fremragende journalistikk i perioden. De seksti årene som er undersøkt er inndelt i tre perioder, ut fra to dramatiske endringer i det norske pressesystemet: Partipressens sammenbrudd i perioden , og konsolideringen av mediekonsernenes makt over norske massemedier rundt De tre periodene er partipressens tid ( ), oppløsningens tid ( ) og konsernpressens tid (1990 ). Den teoretiske apparatet er en kombinasjon av teori om ærespriser, Webers begreper autoritet og herredømme, Pierre Bourdieus feltteori og en kritisk tilnærming til profesjonsteorien. Fra 1954 til 1990 delte Presseforbundet ut Narvesenprisen, som var Norges høyeste journalistiske utmerkelse. I delte forbundet også ut Hirschfeldprisen, som skulle skape «forståelse mellem menneskene». Fra 1991 ble Narvesenprisen erstattet av Den store journalistprisen (1991 ). Hirschfeldprisen ble nedlagt. I stedet kom SKUP-prisen for undersøkende journalistikk (1991 ), som deles ut av en frittstående stiftelse. Prisene danner altså et dobbelt spor, med et skifte som faller sammen med konsernpressens konsolidering. Dette åpner for studier både langs tidsaksen og mellom de ulike prisene. Der det er relevant for avhandlingens tema, er de prisbelønte arbeidene trukket fram og analysert i detalj. Avhandlingen dokumenterer at den prisbelønte journalistikken i perioden holdt seg trygt innenfor rammer som var satt av partipressen. Rammene var nært forbundet med den kalde krigens politiske klima. Samtidig som partibåndene var sterke, ble ikke partiagitasjon belønnet med noen pris. Pressens bånd til partiene var et tabuområde i diskusjonen om journalistisk faglighet. Narvesenprisens priskomité utfordret aldri rammene som ble satt av den politiske institusjonen. Innenfor rammene opererte den med et tydelig begrep om journalistisk faglighet, og et ideal om uttrykksmessig mangfold. Partipressen var ikke ensrettet, men rammestyrt. Underordningen under partiene ble gjennomgående forsvart gjennom en ortodoks fortielsesstrategi. Når systemet en sjelden gang ble begrunnet skjedde det gjennom en funksjonell forståelse av pressen som underordnet organisasjonssamfunnet og statens institusjoner. De få bruddene på partipressens orden ble stemplet som uetisk oppførsel. Det siste kom til syne i det politiske kriseåret Et viktig premiss for partipressens orden var en smal forståelse av hvilke emner som ble oppfattet som politiske. Hirschfeldprisen belønnet en rekke politiske utspill som ikke ble regnet som

4 politiske. Avpolitiseringen ble forsterket av at prisen var marginalisert og regnet som kvinnelig kjønnet. Partipressen brøt sammen etter folkeavstemningen om EF i Dette førte til et raskt oppsving i nye skrivemåter og nye temaer, understøttet av en sterk utvikling av journalistenes yrkesideologi. Området som ble oppfattet som politisk ble utvidet radikalt. Begge journalistprisene belønnet de nye tendensene. I de prisbelønte arbeidene begynte journalistene å markere en nærmest grenseløs autoritet, med fullmakt til å gå inn på alle livets og samfunnets områder, og til å hevde journalistens rett til å redigere alle offentlige ytringer. Norsk journalistikk brøt med organisasjonssamfunnet, men overtok samtidig ansvaret for den gode strid. Dette ble nedfelt i Vær Varsom-plakaten gjennom revisjonen i 1974/75. Det ga en sterk moralsk ladning til den prisbelønte journalistikken. I perioden var det sterk vekst i den profesjonsbyggende aktiviteten. Journalistprisene støttet tendensen gjennom en vedvarende hyllest til den selvstendige reporteren som rollemodell. Sosialjournalistikken brøt helt med de veldedige organisasjonene. I stedet gikk man over til å klage på staten, som ikke fylte velferdsstatens oppgaver. Konsernpressens tid ble innledet med en omlegging av journalistprisene. Begge de to nye prisene var uttrykk for journalistenes selvstendighetstrang, og kan regnes som autoritetsmarkeringer i seg selv. Her sto SKUP-prisen for det klareste alternativet. Prisen har fungert som hovedmarkør for journalistisk selvstendighet i hele perioden. SKUP-prisen gis for metode, men opererer med en rekke uuttalte normer i tillegg. Virkningsnormen og en friksjonsløs videreformidling av en tematisk kjønning av journalistikken er de tydeligste. SKUPs underliggende normative grunnlaget må trekkes inn for å forstå prisens betydning. Den store journalistprisen hadde et problem med profilen, og la seg først tett opp til SKUP. Prisjuryen begynte etter hvert å belønne journalistikkens ulike estetiske uttrykk, og belønnet journalistisk nyskapning som brøt med de opprørske tendensene fra oppløsningens tid. Sett under ett trer den prisbelønte journalistikken i konsernpressens tid fram som et tvetydig fenomen. Journalistene konsoliderte sine autoritetsmarkeringer, som dekket stadig flere områder og plasserte journalistene over alle andre aktører i offentligheten. Samtidig skjedde det en gradvis tilpasning til nye, trangere rammer, gjennom utvikling av nye henvendelsesformer tilpasset den nye konkurransesituasjonen. Også SKUP-prisen er en tilpasning, da den undersøkende journalistikken er dårlig egnet til systemkritikk. De nye rammene var satt av konsernpressens prioritering av inntjening og publikumsvennlighet. I de siste undersøkte årene kan vi finne sterk kritikk av bransjen i forbindelse med begge prisene. Det viser at det er spenninger i mediesystemet. Som et samlende konklusjon kan man si at journalistprisene viser hvor sterkt påvirket norsk journalistikk har vært av andre krefter i mediefeltet. Norske journalister har aldri selv kontrollert de institusjonene de arbeider i. Når de skulle markere sine krav om selvstendighet og kontroll over

5 egne arbeidsoppgaver, har de gjort dette ved hjelp av ideologiske argumenter. Autoritetsmarkeringene vi finner i prisenes begrunnelser og de prisbelønte journalistiske tekstene har fungert som praktiske reviermarkører.

6 Abstract The topic of this thesis is how Norwegian journalists have demonstrated their authority through the four major Norwegian journalist awards during the period Special emphasis is placed on the journalists authority in relation to the political institution. The thesis provides a comprehensive presentation of the major awards in the period. The sixty years span is divided into three periods, based on two dramatic changes in the Norwegian press system: the Party Press period ( ), the period of Disintegration ( ) and the period of Media Groups (1991 ). The theoretical apparatus is a combination of theory of awards, Weber's concepts of authority, Pierre Bourdieu's field theory and a critical approach to theories of professions. The four awards studied are the Narvesen award (Narvesenprisen) ( ), the Hirschfeld award (Hirschfeldprisen ) ( ), the Great Journalism award (Den store journalistprisen) (1991 ) and the Scoop award (SKUP-prisen) (1991 ). The thesis shows that the award-winning journalism in the period remained safely within the limits set by the party press. While party ties were strong, political agitation was never rewarded with any price. The jury of the Narvesen award never challenged the limits set by the political institution, although it operated with a clear notion of journalistic professionalism, and the ideal of the diversity of expression. The system was justified through a functional understanding of the press as subordinated the organizations and the society s institutions. The Norwegian party press disintegrated after the referendum on the EU in This led to an upsurge in new ways of writing, followed by a rapid development of journalists' professional ideology. The area that was perceived as a political was radically expanded, and charged the new journalism with a strong moral tendency. In the period of media groups (1991 ) the SKUP award was the strongest symbol of journalism s authority and independence. The SKUP award is given for investigative reporting, but operates with a number of other, unspoken norms as well. The Great Journalism award soon started to reward aesthetic dimensions of journalistic innovation, adapting to the competitive climate of the new media market. The award-winning journalism in the period after 1991 is an ambiguous phenomenon. Norwegian journalists consolidated their symbols of authority, but adapted gradually to the narrower limits set by the media group owners. The tension in the media system is shown by strong criticism of the industry formulated by the jury of both prices during the last years. The thesis shows how strongly influenced Norwegian journalism is by external forces during the period Norwegian journalists have never controlled their own media institutions. When they have demanded autonomy, it has been done using ideological arguments.

7 Pressen er en konservativ bransje underlagt forandringens lov TIL MARIANNE

8 Forord Denne avhandlingen kunne ikke blitt skrevet uten hjelp og støtte fra både institusjoner og enkeltpersoner. Først og fremst vil jeg takke Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, for et raust doktorgradsstipend, gode arbeidsforhold og et inspirerende miljø. Videre må jeg takke Odd Raum som satte det hele i gang med boka Pressen er løs!, Roy Krøvel som fikk søknaden i gang, Anders Molander som sørget for å holde det teoretiske trykket oppe ved SPS, Harald Grimen som døde altfor tidlig, men satte en faglig standard vi alle måtte strekke oss mot, Vigdis Berger som fikk det praktiske til å gli med et minimum av byråkrati, mine kjære medstipendiater som skapte et fantastisk miljø på loftet, i lunsjen, under Holmenkollstafetten og rundt seminarbordet på SPS, Per Edgar Kokkvold som ga ubegrenset tilgang til alle arkiver, Rune Slagstad som var streng og inspirerende hovedveileder og seg selv på alle vis, Henrik Grue Bastiansen som var biveileder med full oversikt over både historiske detaljer og skrivestil, Hans Fredrik Dahl som ga verdifulle innspill da teksten var for lang, Anne Fogt som ikke maste da alt skulle skrives ferdig, og ikke minst mine gode kolleger ved Journalistutdanningen, som aldri har sluttet å inspirere. Den aller største takken går likevel til Marianne Takle. Hun har holdt ut mine uendelige monologer om glemte priser, godtatt alt det praktiske som ble satt på vent, vært min flittigste og beste leser underveis, en alltid inspirerende diskusjonspartner og kjæreste samtidig.

9 INNLEDNING 7 Hvorfor journalistpriser? 9 De fire store norske journalistprisene 10 Periodisering 11 Kilder 11 Avhandlingens oppbygning FORTOLKNING OG FORESTILLING 14 Journalistikk 16 Makt og autoritet 20 Ærespriser som relasjonelt system 26 Prisutdelingens roller 26 Føydale og borgerlige priser 27 Priser som insentiv 28 Priser som kapitalkonvertering 29 Vigsling, illusio og byråkratisering 30 Normkonkurransen 31 Konsoliderende, intervenerende og vanærende priser 33 Pierre Bourdieus teori om felt og handling 33 Doxa og diskusjonens univers 35 Ideologibegrepet 37 Yrkesideologi og synoptiske illusjoner 39 Profesjonsbygging som faglig strategi 41 Legitimering og kontroll 44 Profesjonsteorien som lærebok 45 Profesjonsteorien som program for fagforeninger 46 Profesjonsbegrepet fra teori til empiri 47 Tidligere studier på feltet 47 Metodiske utfordringer JOURNALISTPRISER I PARTIPRESSENS TID ( ) 52 Partipressen etter frigjøringen 52 Verdens Gang og partipressen 53 Partipressen som propagandasystem 55 Fortrolige diskusjoner om partitilhørigheten 57 Den kalde krigen og partipressen 60 Norsk Presseforbund 61 1

10 Tidlige framstøt for å få etablert en journalistpris 63 Narvesenprisen blir etablert 65 Narvesen, en attraktiv og kritisert monopolbedrift 65 Narvesenprisen som pressepolitisk utspill 66 Organisering av prisutdelingen 67 Narvesenprisen. En oversikt over hele perioden Narvesenprisens pristildelinger 70 Narvesenprisen var en avispris 72 En pris uten begrunnelser 73 Tematiske kategorier som verdibærere 73 Temaer i priser og nominasjoner 74 Hovedtendens 1: Utenriksjournalistikkens opphøyde posisjon 78 Hovedtendens 2: Mannsdominans 78 Hovedtendens 3: Kollegialitet 81 Hovedtendens 4: Det lokale roses, men prises ikke 82 Hovedtendens 5: Engasjement gjennom år 83 Hovedtendens 6: En faderlig hånd over mangfoldet 83 Narvesenprisen. Enkeltpriser Den første Narvesenprisen (1954) 84 Det kunstneriske bildet (1955, 1958) 85 Gullpennene (1961, 1963, 1967) 86 Moderniseringsagentur? (1956) 87 Cuba saken (1959) 87 Kings Bay saken og en spesiell nominasjon (1963) 92 Harry Lindstøms skraphandlervenninne (1963) 95 Sensasjonen er sannhetens herold (1963) 99 Den forsvunne styrmann Meyer (1964) 102 Per Egil Hegge i Praha (1968) 104 Arve Solstad som politisk kommentator (1969) 107 To selvstendige reportere og en selvironisk redaktør (1969, 1970, 1971) 113 En upolitisk eksplosjon (1972) 114 Narvesenprisen : Disiplinert mangfold 115 Hirschfeldprisen. En oversikt over hele perioden Bakgrunnen for Hirschfeldprisen 117 Arbeidet i priskomitéen 119 Dateringen av Hirschfeldprisen 119 Hirschfeldprisens pristildelinger 119 Forståelse og kjønnet journalistikk 122 2

11 Kjønnsfordeling i Hirschfeldprisen og Narvesenprisen. 123 De uoppslitelige idealisters pris 125 Kandidater som foreslår seg selv 126 Hirschfeldprisen. Enkeltpriser Komité på kandidatjakt (1956) 127 Komitéen overprøves (1957) 129 Faktafeil eller engasjement? (1958) 130 Var Erik Bye journalist? (1959) 134 Den første kvinnen og samenes talsmann (1960 og 1961) 136 Marginalisering og innsamlingsaktivisme (1962/63) 137 Den forståelsesfulle mann og krigsveteranen (1964) 138 Utenriksjournalistikk som sosialt program (1965) 139 Den trofaste sliter (1966) 140 Krigssseilernes stridsmann (1967) 141 Nytt fra Norge og helsereiser til Spania (1968) 141 Kristentradisjonen og den urbane katolikk (1969) 142 De åndssvakes venn (1970) 143 Barnesykehus i Bangladesh (1971) 143 Kirkens brobygger (1972) 144 Hirschfeldprisen : Avmakt og nyskapning 145 Oppsummering : De lojales orden JOURNALISTPRISER I OPPBRUDDETS TID ( ) 150 De borgerlige avisene løsriver seg 151 Grepet løsner i arbeiderpressen 152 Norsk Journalistskole og studentopprøret 154 Thorbjørn Wales kritikk av partipressen 156 Journalistene formulerer sitt eget samfunnsoppdrag 158 Kritikk av den praktiske etikk 162 Journalistlagets handlingsprogram i Aftenposten som aktivistavis 163 Narvesenprisen. Enkeltpriser EF kampens karikaturer (1973) 164 Grensekrysseren Berit Eriksen (1976) 166 Redaktør med alle fullmakter (1977) 170 Krigsminner (1978) 178 Første fotograf (1979) 178 Dobbeltvinneren Arne Skouen (1980) 179 Rekstensaken og den undersøkende journalistikken (1981) 181 3

12 Vårt Land som mediepolitisk markør (1982) 186 Afghanistanaktivisten (1983) 188 Revirmarkering på Elverum (1984) 189 Korrupsjon i Bergen (1985) 193 Undersøkelser og grundighet (1986, 1987, 1988) 195 Korrupsjonssaken i Oslo (1989) 197 Narvesens harakiri (1990) 200 Narvesenprisen En oppsummering 202 Hirschfeldprisen. Enkeltpriser Fra veldedighet til rettigheter 206 Problemorientert hygge (1973) 208 Misjon og innsamling (1974) 209 Kvinnesak i kvinneåret (1975) 210 Sosiale krav i kø ( ) 210 Den religiøse bølgen tones ut (1980, 1982) 212 Norge møter verden (1979,1990) 213 Hei! til nyskaping i radio og fjernsyn (1983) 213 Tid for nærhet (1986) 214 Hvorfor kommer de hit? (1990) 215 Hirschfeldprisen går konkurs 216 Hirschfeldprisen En oppsummering 216 Oppsummering : Selvbevisst uorden JOURNALISTPRISER I MEDIEKONSERNENES TID (1991 ) 221 Konsernpressens orden 221 Profesjonalisering, aktivisme og streiker 223 Nettets betydning 225 Etableringen av Den store journalistprisen 227 Den store journalistprisen. En oversikt over perioden Forholdet til SKUP 232 Utdelingen av Den store Journalistprisen 234 Dateringen av Den store journalistprisen 236 Hvem vant Den store journalistprisen? 237 Den store journalistprisen. Enkeltpriser NAF lederens hemmelige fallskjerm (1991) 239 Sidespringeren (1992) 239 Eidissen saken (1993) 242 Verdensreporteren fra Afrika (1994) 243 Medlemsjuks i AUF (1995) 246 4

13 Aksjetriksing i Storebrand (1997) 248 Aktualitetspratemesteren (1998) 249 Gravstein over partipressen (1999) 250 Stjernekrig i Vardø (2000) 252 Rettskommentatoren (2001) 253 Vraket og feiret (2003) 256 Krigsfotografen (2004) 258 Matvarer og AIDS (2005) 259 Produsentselskapets TV sjarmør (2006) 261 Debattredaktøren (2007) 264 Tyskerjentene (2008) 266 Sultkatastrofen som kanskje ikke fant sted (2009) 267 Jakten på den usynlige (2010) 269 Hvem skjøt William Nygaard? (2011) 276 Tomrommene (2012) 277 Superkommentatoren (2013) 279 Frilansere i felt (2014) 279 Den store journalistprisen En oppsummering 280 SKUP. Den seriøse skandalens metode 286 Stiftelsen SKUP 286 Forbildet IRE 287 Det amerikanske objektivitetsidealet 288 IREs opprør 290 Arizonaprosjektet 290 Kriterier for kritisk undersøkende journalistikk 291 Objektiviseringsteknikker 292 Analytisk, ny og undersøkende journalistikk i Norge 293 Omfavnelser fra høyre og venstre 295 Etterforskning og samfunnsoppdrag 297 SKUP prisen. En oversikt over prisene og diplomene SKUP juryen og SKUP konferansen 298 SKUPs metoderapporter 299 Hvem vant SKUP prisen? 300 Dobbeltpriser og spesialpriser 303 SKUP diplom 304 Utmerkelser, personer og saker 308 Hvilke medier fikk prisen? 309 Hvilke medier fikk diplomene? 310 5

14 Aktivister og små redaksjoner 311 SKUPs interne statistikk Det kommer an på størrelsen 312 SKUP som urbant fenomen 313 Medieplattform 314 SKUP og Internett 315 Kjønnet kritisk journalistikk 317 Kjønning gjennom temavalg 319 Offentlig eller privat sektor? 321 En pris for avsløring 323 Virkningsnormen 326 Diplomer med tydelige virkninger 328 Virkning og skildring 330 Virkningsnormen brer seg 333 SKUP konferansen som pedagogisk prosjekt 335 Avsløring og politiske skandaler 337 Skandalens fire faser 338 SKUP og det primære overtrampet 341 Ekstern kritikk av SKUP 342 Journalistkritikk av SKUP 344 SKUP som normativt prosjekt 345 Hyllet og truet 346 SKUP prisen En oppsummering 347 Oppsummering : Selvbevissthet og nye rammer FRA LOJAL TJENER TIL MORALSK RIKSREVISOR 353 Pressen og den politiske institusjonen 353 Presseideologi og priser 357 Profesjonsbygging og selvstendighet 359 Journalistikkens autoritet 361 LITTERATUR 365 6

15 Innledning 20. august 1963 sa statsminister Einar Gerhardsen fra Stortingets talerstol: I løpet av denne sommer har den borgerlige presse skapt en politisk atmosfære som jeg tror vil forgifte det politiske liv i Norge for lang tid framover. Det er kanskje de både her i stortingssalen og ute i folket som synes at dette er sterke ord. Ja, det er det. For de ordene som er brukt mot oss, mot landets regjering - ofte i skrikende overskrifter - har virket opprørende på meg, og jeg er sikker på at de ville ha virket opprørende på andre som hadde fått dem rettet mot seg. 1 Uttalelsen kom under stortingsdebatten om Kings Bay-ulykken. Det Gerhardsen siktet til, var særlig angrepene fra det næringsliberale ukebladet NÅ. Bladet hadde slått opp utsagnet Vi vil ha en ærlig regjering over hele første side september 2013, dagen etter stortingsvalget, ble Høyres leder, valgvinner og statsministerkandidat Erna Solberg intervjuet i Dagsrevyen. Hun avviste vennlig, men bestemt å kommentere hvilke standpunkter de ulike borgerlige koalisjonspartiene måtte gi opp i de kommende regjeringsforhandlingene. Få minutter etter at hun var ute av bildet dukket NRKs politiske kommentator Magnus Takvam opp i studio. Han karakteriserte de ulike partiene i klare ordelag, og kom med en prognose om hvordan forhandlingene kom til å falle ut. Han felte politiske dommer uten å blunke, og overprøvde skjønnet til landets kommende statsminister. Det var ikke noe oppsiktsvekkende ved denne kommentaren. Den var et rutineoppdrag. De to episodene demonstrerer en dramatisk endring i autoritetsforholdet mellom politikere og journalister. I 2013 tok norske journalister seg friheter i forhold til landets ledende politikerne som ville blitt regnet som uhørt i For større norske aviser er det nærmest rutine å felle en minister. Ingen politiker våger å kritisere pressen for dette. Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Hvordan har det skjedd? Det er temaet for denne avhandlingen. En enkelt studie kan ikke gi et fullstendig svar på tre så omfattende spørsmål. I denne avhandlingen har jeg derfor valgt å studere journalistenes markering av sin egen autoritet. Kildematerialet er de fire store norske journalistprisene som er delt ut i Norge for perioden 1954 til Dette gir følgende problemstilling: Hvordan kan vi fortolke utviklingen i journalistenes markering av egen autoritet i prisbelønt norsk journalistikk i perioden ? Både politikere og journalister markerer autoritet på et utall områder. I denne avhandlingen blir det lagt stor vekt på hvordan journalister hevder autoritet i forhold til den politiske institusjonen. Det har en enkel grunn: Avviklingen av partipressen i de to tiårene som fulgte etter folkeavstemningen om EF i 1972 er en av de største endringene som har skjedd i det norske 1 Stortingstidende 1962/63, s gjengitt på 2 NÅ nr 26, 29. juni

16 pressesystemet. Folkeavstemningen om EF i september 1972 er det første skillet i avhandlingens periodisering. Avhandlingens andre periodiske skille går ved konsolideringen av mediekonsernenes kontroll, og er satt til Dette året var hovedstrukturen i mediekonsernenes omstrukturering av pressen klar. Det faller også sammen med en endring i journalistprisene. De to eksisterende journalistprisene ble nedlagt og to nye opprettet. Dette gir tre perioder, som hver satte svært ulike rammer for norsk journalistikk: Partipressens tid (1954 til 1972), oppbruddets tid (1973 til 1990) og mediekonsernenes tid (1991 til 2013). Autoritetsmarkering skjer alltid ved å henvise til eller bearbeide forestillinger, og må fortolkes i forhold til dem. Analysen vil særlig følge tre typer forestillinger i sin gjennomgang av prisene. Disse vikler seg inn i og ut av hverandre i de ulike periodene. Den første er forestillinger om forholdet mellom pressefeltet og den politiske institusjonen. Dette gir seg selv, siden partipressens sammenbrudd er den mest dramatiske prosessen i perioden. Den andre er presseideologiske forestillinger. På 1970-tallet begynte norske journalister en ideologisk offensiv, som legitimerte deres faglige arbeid på nye måter. Den tredje er forestillinger som underbygger krav om autonomi, eller andre tegn til en profesjonsbyggende strategi hos journalistene. Dette var en viktig del av journalistenes fagpolitiske offensiv på 1970-tallet, og kan regnes som det organisatoriske motstykket til utviklingen i presseideologien. Forestillinger kan oppstå mange steder og spre seg langs et utall kanaler. Journalistprisene blir brukt som et spor som gjør det mulig å undersøke dem systematisk. Dette gir tre underproblemstillinger: Hvilke forestillinger om forholdet mellom pressefeltet og den politiske institusjonen kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Hvilke presseideologiske forestillinger kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Hvilke krav om autonomi eller andre tegn til profesjonsbygging kan vi spore i journalistprisene i de tre periodene? Det teoretiske grunnlaget for underproblemstillingene vil bli drøftet i teorikapitlet. I den avsluttende konklusjonen blir trådene samlet. I et så stort og variert materiale vil det alltid være mange tråder som ligger igjen når helheten skal nøstes opp til slutt. Analysene av hver enkelt pris er derfor skrevet slik at de kan leses som selvstendige avsnitt. De prisbelønte arbeidene er ikke typiske for den store mengden materiale pressen publiserer hver dag. Ærespriser skal belønne det fremragende. De kan bare fortelle om det som blir framhevet som forbilledlig, ikke om det som er vanlig. Det forbilledlige gir likevel viktig innsikt, fordi det gir et 8

17 bilde av de normene sentrale aktører blant journalistene forsøkte å strekke seg etter i den aktuelle perioden. Allerede i dette innledningsavsnittet har begrepsbruken vekslet mellom pressen og journalistene. Begrepsparet vil bli en gjenganger i teksten, og må avklares. Pressen blir brukt om en gruppe medier, som i Norge stort sett er organisert i Norsk Presseforbund. Journalistene er en av flere yrkesgrupper som arbeider i pressen. I teksten veksler jeg mellom pronomenene han og hun. Hun opptrer hyppigere mot slutten, i samsvar med den økende kvinneandelen blant journalistene. Hvorfor journalistpriser? Journalistiske tekster er tolkende og resonnerende, henviser til hverandre og virker gjennom retoriske virkemidler. Hvis man skal forstå hva som foregår i mediene, må man gå inn i medieproduktene og studere dem som tekst. Dermed oppstår et akutt utvalgsproblem. Pressen publiserer en enorm strøm av artikler, radioinnslag og TV-programmer. I tillegg kommer alle bøkene skrevet av journalister, og arkivmaterialet fra bedrifter og organisasjoner. Alt dette er materiale som beskriver og markerer journalisters forhold til omverdenen. Man kan selvfølgelig lage statistiske oversikter over deler av tekstmassen, og finne mønstre på den måten. Problemet med dette er at man må ha en robust og fruktbar forforståelse for å velge variable. Viktige dimensjoner går tapt. Journalister er sjelden enige, og tekster er kompliserte strukturer. En annen ytterlighet er en grundig diskursanalyse av en håndfull tekster. Det fyller fort en hel avhandling. Funnene kan være fruktbare, men tekstforskerens utvalg blir avgjørende for resultatet. Analysen blir en ny drøftende tekst, som står i dialog med sitt eget materiale. I denne analysen har jeg valgt en mellomløsning mellom den statistiske analysen og en detaljert tekstanalyse. Hovedmaterialet er de fire viktigste journalistprisene som har vært delt ut i Norge i de seksti årene mellom 1954 og Disse journalistprisene danner et sammenhengende spor av levninger gjennom villnisset av journalistiske ytringer gjennom seksti år. Til sammen er det delt ut 131 journalistpriser fra 1954 til I tillegg til dette har SKUP-juryen delt ut 106 diplomer, som må regnes som en slags B-priser. Det gir til sammen 237 utmerkelser. I arkivene som dekker Narvesenprisen har det også vært mulig å få en forholdsvis god oversikt over nominasjonene. Prisene gir uttrykk for at autoritetsmarkeringene ikke bare er akseptert. De er også hyllet av journalistenes egne organisasjoner. Prisene er altså et institusjonalisert uttrykk for den gjennomorganiserte norske pressens idealer. I tillegg til det som kommer fram gjennom selve prisutdelingen, ligger det en mengde annet materiale rundt prisene. Først og fremst har vi de prisbelønte arbeidene. Videre foreligger det 9

18 brevveksling, forarbeider og møtereferater som forteller om vurderingsprosessen. Prisene har fått både ros og ris i sin egen samtid. Dermed er det mulig å vurdere reaksjonene prisene ble møtt med, både i og utenfor journalistenes eget fagmiljø. Det siste er viktig når man skal vurdere om autoritetsmarkeringer er akseptert. Også dette materialet kan virke uoverkommelig stort, hvis det skal behandles samlet. Det er trukket inn for å gi bakgrunn, og styrke resonnementet der det har vært mulig. De fire store norske journalistprisene De fire prisene som blir analysert er kort presentert nedenfor. Bakgrunn, etablering og organisering av hver enkelt pris blir omtalt når de enkelte prisene blir presentert i kapittel to og fire. Narvesens Journalistpris/Narvesenprisen ( ) Prisen ble første gang delt ut i 1955, for en prestasjon i Prisen ble etablert på initiativ av Narvesen Kioskkompani i samarbeid med Norsk Presseforbund i anledning av selskapets 60 års jubileum. Narvesenprisen var den høyeste journalistiske utmerkelsen i Norge, fram til prisen ble delt ut for siste gang i 1991 (for 1990). Prisen ble nedlagt på initiativ fra Norsk Presseforbund, som ikke lenger ønsket at forbundets høyeste utmerkelse skulle knyttes til en kommersiell aktør. Hirschfeldprisen ( ) Hirschfeldprisen ble finansiert av et legat opprettet av grossereren Moritz Hirschfeld, og skulle tilfalle en journalist som hadde gjort den største innsats for forståelse mellem menneskene foregående år. Den første prisen ble utdelt i 1957 (for 1956). Utdelingen skjedde i et samarbeid mellom Norsk Presseforbund og legatstyret i Oslo Handelsstands Forening. Legatets fond gikk tapt under bankkrisa i 1991, og prisen ble nedlagt. Den store journalistprisen (1991 ) Den store journalistprisen er opprettet av Norsk Presseforbund som en direkte etterfølger til Narvesenprisen, og skal være norsk presses høyeste utmerkelse. Den ble delt ut første gang i 1992 (for 1991). Prisen er finansiert av pressens organisasjoner, og administreres av Norsk Presseforbund. Prisen deles ut fortsatt. SKUP-prisen (1991 ) SKUP-prisen er opprettet av den uavhengige stiftelsen SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse), som ble etablert i De første SKUP-prisene ble delt ut i 1992 (for 1991). SKUP omtaler sin pris konsekvent som en metodepris, og består av en hovedpris og et varierende antall diplomer. Prisen deles ut fortsatt. I tillegg til disse fire hovedprisene er det delt ut en mengde mindre journalistpriser i perioden. De er av mange ulike typer. De har vært delt ut av kildemiljøer, interesseorganisasjoner og journalister, både innenfor og utenfor pressens egne institusjoner. Disse prisene har kommet og gått. Skogen av mindre journalistpriser fortjener en egen analyse, som kan fortelle en historie om kryssende 10

19 interesser, avbrutte initiativ og lokale organisasjoner. Denne avhandlingen handler ikke om disse prisene. Periodisering Avhandlingen dekker alle prisutdelinger i perioden 1954 til 2014, med et kort tilbakeblikk til pressens situasjon etter Den store journalistprisen og SKUP-prisen er behandlet fram til prisutdelingene i På grunn av ulik datering av prisene kan det se ut som om det er forskjell på periodene. Det er ikke tilfelle. Den store journalistprisen for 2014 ble delt ut i SKUPprisen for 2013 ble også delt ut i Epoken er delt inn i tre perioder: Partipressens tid ( ), Oppbruddets tid ( ) og Mediekonsernenes tid (1991 til i dag). Periodiseringen tar utgangspunkt i to endringsprosesser i norsk presse. Fram til folkeavstemningen om EF i 1972 var norsk presse et system av partiaviser. Etter folkeavstemningen begynte dette systemet å gå i oppløsning, og folkeavstemningen kan identifiseres som en utløsende faktor. Dette er en av de mest dramatiske endringene i det norske pressesystemet etter krigen. Det andre skillet viser til en prosess som gikk mer gradvis. De tidligere partiavisene hadde uklare formål etter partipressens sammenbrudd, og den nye mediepolitikken på 1980-tallet førte til at kringkastingsmonopolet forsvant. Midt på 1980-tallet begynte de store mediekonsernene å ta kontroll over norsk presse. Endringene dette førte med seg kan følges langt inn på 1990-tallet. En skillelinje mellom periodene må derfor trekkes skjønnsmessig. Her følger analysen Henrik G. Bastiansens resonnement. Han legger skillet til Dette faller sammen med året da de to gamle journalistprisene ble nedlagt og to nye etablert. Det ligger felles strukturelle årsaker bak mediekonsernenes framvekst og etableringen av de to prisene i 1991, men sammenfallet i tid må regnes som tilfeldig. De fire journalistprisene danner det som gjerne kalles et naturlig eksperiment. Det vil si at det har skjedd markante endringer i konteksten til det som blir undersøkt, slik at det er mulig å studere effekten av endringen. I vårt materiale er det to slike endringer. I tillegg danner prisene to parallelle serier. Dette gir mulighet for et sammenliknende perspektiv, både samtidig og langs tidsaksen. Kilder Kildematerialet er i hovedsak skrevne kilder. I gjennomgangen av kildene er det benyttet vanlige historiske metoder, med arkivstudier, gjennomgang av prisbelønte arbeider og journalistenes organer som de viktigste. Der det har vært nødvendig, er levende kilder som var involvert i den aktuelle prosessen intervjuet. Hovedkilden til Presseforbundets priser er Norsk Presseforbunds arkiver. Arkivene for perioden fram til 1983 er deponert i Riksarkivet, mens nyere arkiver ligger hos Norsk Presseforbund. 3 Bastiansen 2009 s

20 Kvaliteten på arkivene varierer sterkt. Presseforbundets mangeårige sekretær Mill Aakrann holdt god orden, slik at kildematerialet fra årene fram til 1971 er fyldig. 4 Etter at hun gikk av er det store huller i arkivene. Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvoll har gitt meg fri tilgang til de arkivene Presseforbundet oppbevarer i sine lokaler. Hovedkilden til journalistenes syn på seg selv og sin egen virksomhet er bladet Journalisten. Bladet ble startet av Oslo Journalistforening, og fungerte som organ for hele Presseforbundet fra I 1984 ble Journalisten organ for Norsk Journalistlag. Samtlige trykte årganger fra 1956 til 2001 er gjennomgått. Fra og med 2002 er det vesentligste kildematerialet fra Journalisten hentet fra eller nettarkivet Det er verd å merke seg at nettstedet inneholder et større materiale enn papiravisen Journalisten, fordi nettsidene blir oppdatert kontinuerlig. Stiftelsen SKUP har lagt hele sitt arkiv over metoderapporter, prisutdelinger og faglige skrifter ut på I tillegg har SKUPs administrator Jens Egil Heftøy gitt meg fri tilgang til sin interne statistikk over SKUPs priser og diplomer. I analysen av SKUP har metoderapportene vært til uvurderlig nytte. Alle disse rapportene ligger åpent på nettet. Rapportene er samtidige skildringer om hvordan journalistene har arbeidet med saken. Slike rapporter må leses kritisk, siden de er en søknad om en æresbevisning. De gir likevel et unikt innblikk i hvordan journalistene arbeidet med sine saker, og i hvordan de vurderte sitt eget arbeid på det aktuelle tidspunktet. De forteller hvordan den journalistiske metodebevisstheten utviklet seg i perioden etter De journalistiske produktene som er valgt ut til nærmere analyse er studert på grunnlag av originalkilder. Hovedkildene til papiravisene er Nasjonalbibliotekets avisarkiv og Riksarkivet. For perioden etter 1990 er kildene i varierende grad tilgjengelig på Internett. Digitale avisartikler er hentet fra Retrievers digitale arkiv og avisenes egne nettsider. Avhandlingens oppbygning Hvert kapittel blir innledet med en gjennomgang av den institusjonelle, økonomiske og ideologiske utviklingen før og under den perioden som drøftes. Disse oversiktene er overveiende bygd på nyere pressehistoriske framstillinger. En viktig utfordring har vært avgrensningen av stoffet. For å strukturere dette materialet veksler analysen mellom bakgrunnsstoff, tynne beskrivelser som gir oversikt over samtlige priser, og tykke, analyserende beskrivelser av utvalgte priser. Dette gir analysen i hvert kapittel to hovednivåer. Det første nivået er en samlet oversikt over samtlige prisutdelinger i regi av de fire undersøkte prisene. Alle prisene er systematisert, og hovedtendenser er trukket ut. Den som leter vil se at de 4 Riksarkivet Pa 835 Aa 0006 Landsmøter 12

Journalistikkens autoritet

Journalistikkens autoritet Journalistikkens autoritet Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954-2014 Magne Lindholm Avhandling ph.d. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 CC-BY-SA

Detaljer

Journalistikkens samfunnsrolle

Journalistikkens samfunnsrolle Journalistikkens samfunnsrolle MEVIT1310, V07 Audun Beyer 07.03.07 1 Aulie-saken To kommentarer i på dagbladet.no Jan Omdahl og Helge Øgrim http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494866.html http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494874.html

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

6. Historisk metode. Mediehistorie. Mediehistorie. MEVIT mars Tanja Storsul. Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid:

6. Historisk metode. Mediehistorie. Mediehistorie. MEVIT mars Tanja Storsul. Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: 6. Historisk metode MEVIT2800 8. mars 2011 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie Mediehistorie Forget television, in three

Detaljer

6. Historisk metode. Mediehistorie

6. Historisk metode. Mediehistorie 6. Historisk metode MEVIT2800 6. mars 2012 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie 1 Mediehistorie Forget television, in three

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Writing a master thesis

Writing a master thesis Writing a master thesis How to joakimmj 2016 Contents 1 Innhold 2 1.1 Front matter............................................... 2 1.1.1 Preface/Forord: Takk til de som fortjener det..........................

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi

Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds landsmøte 23. 26. oktober 2016 Sak 10.A Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi FORSLAG FRA FORBUNDETS ADMINISTRASJON 1 Innhold Overordnet målsetting... 3 Forholdet til egne

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

VEDLEGG 6a. Studieplan

VEDLEGG 6a. Studieplan VEDLEGG 6a Studieplan Master in Media Practices Studieprogram: Medieproduksjon Studienivå: Master Studiepoeng: 120 Studielengd: 4 semester Kull: 2017 Studieplassar: 30 per kull Språk: Engelsk Studietype:

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 26. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer