Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming"

Transkript

1 Enhet for fysioterapitjeneste og forskergruppa GeMS ved NTNU inviterer fysioterapeuter til fagdag Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming Målet med dagen er å gi fysioterapeutene økt kompetansen om demenssykdommer, og litt mer ballast i møtet med personer med demens. Det vil også fokuseres på den tette sammenhengen mellom kognitiv svikt og gangvansker/fallproblematikk Tid: Torsdag Sted: KS12, 1 etasje i Kunnskapssenteret, St Olavs Hospital Sykdomslære v/ingvild Saltvedt, overlege på Geriatrisk avdeling, St.Olavs Hospital Pause Fysisk aktivitet og demens v/ PhD Kristin Taraldsen Lunsj enkel lunsj blir servert Ulike demenssykdommer og fysisk funksjon v/ PhD Gro Gujord Tangen Pause Kartlegging av personer med demens. Hvordan, hvorfor, når? v/ Siri Torsæther og Cecilie Nervik, Enhet for ergoterapitjteneste Pause med kaffe og frukt Fysioterapeutens møte med personer med demens- Håndtering og tilrettelegging v/ fysioterapeut Gro S Fjelldal Velkommen! Påmelding på e-post til innen NB! Begrenset antall plasser. 20 ledige plasser Først til mølla gjelder. Med forbehold om endringer i programmet.

2 Disposisjon Demens Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital Kognitiv svikt Demens Symptomer Diagnostisering og kartlegging Behandling Miljøtiltak Medikamenter Motoriske symptomer ved demens 1 2 ELLA Harald 73 år Sykdomsstart 65 år Manglende språklig forståelse Leter etter ord, husker ikke navn Nedsatt forståelse for tall Påfallende og ukritisk atferd i enkelte situasjoner Bra hukommelse, god orden, klarer praktiske gjøremål og hobbyer Ingen selvinnsikt ( mannen er problemet ) Selvsentrert Henger seg opp i ting, kommer ikke videre Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. 3 4 Kari 82 år Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand, ingen annen familie Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Kognitivt Virker langsom Lett problemer med å uttale ordene (ikke ordleting) Noe nedsatt hukommelse, Depressive symptomer 5 Dagny 80 år Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mener mannen er utro, hører at han snakker med kvinner Deprimert Datter Mor har det siste året begynt å huske dårlig Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Ekteskapet skranter 6

3 Kognitiv svikt Demens Kronisk Forverrer seg ofte over tid Symptom på ervervet sykdom i hjernen Kjennetegnes av svekket mental kapasitet, sviktende funksjon og endret atferd Kan ikke kureres 7 Delirium Akutt, fluktuerende Har en utløsende årsak Er reversibel Desorganisert tenkning Desorganisert eller usammenhengende tale Ulogiske tanker Vrangforestillinger Hallusinasjoner Fluktuerende bevissthetsnivå Utløsende årsaker - delirium Legemiddel Abstinens (alkohol, medikamenter) Organisk sykdom/skade hjerneslag, infeksjoner, bruddskader, respirasjonssvikt Metabolske forstyrrelser elektrolyttforstyrrelser, blodsukker, syre/base Operative inngrep Smerter Urinretensjon/obstipasjon Psykiske faktorer Søvnmangel Kombinasjon av flere faktorer er ofte til stede 8 FOREKOMST AV DEMENS I NORGE Pasienter med demens er disponert for å få akutt delirium!! Ca lider av demens i Norge i dag Forekomsten er økende med alder 5% i aldersgruppen år 35% hos de over 90 år Forekomsten i vanlige sykehjem 75 80% Av hjemmeboende over 75 år er ca. 10% demente Kostnader 15 milliarder/år Ca nye pasienter med demens hvert år i Norge ca personer med demens i 2050? Globalt År mill År mill, 60% i utviklingsland 9 10 Demens 1. A. Svekket hukommelse, især for nyere data B. Svikt av andre kognitive funksjoner 2. Klar bevissthet 3. Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: (1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd 4. Varighet over 6 måneder Den kognitive svikten skal være ervervet og den skal affisere dagliglivets aktiviteter Kognitive funksjoner som ofte affiseres hukommelse språk oppmerksomhet orienteringsevne intellektuell evne dømmekraft abstraksjon planlegging eksekutive funksjoner ( handlingssvikt ) endret oppfatning av rom/retning 11 12

4 Atferds og psykologiske symptomer ved demens (APSD) PSYKOLOGISKE Psykotiske Vrangforestillinger Hallusinasjoner Misidentikasjon Stemningsforstyrrelser Angst Depresjon ATFERD Aggressivitet Døgnrytmeforstyrrelser Roping Rastløshet Vandring Apati Upassende seksuell atferd Forekomst APSD Ca 65 % av sykehjemspasienter med demens har klinisk signifikante neuropsykiatriske symptomer Hyppigste psykologiske symptomer Vrangforestillinger (ca 20%) Depresjon (ca 20%) Angst (ca 20%) Hyppigste atferdssymptomer Aggresjon Apati Irritabilitet Manglende hemninger Motorisk uro Motoriske symptomer Stivhet i kroppen Koordinasjonsproblemer Balansesvikt Inkontinens Blandingsdemens er hyppigst hos eldre! Alzheimers sykdom (AD) Klassisk sykehistorie: Pasient år med gradvis dårligere korttidshukommelse over flere år, gradvis økende ordletingsproblemer. Funksjonssvikt: initialt problemer med å håndtere økonomi, mer likegyldig i forhold til hygiene, problemer med tids- og stedsorientering, husarbeid (inkl innkjøp). Gradvis progresjon til fullstendig pleiepasient. Motorisk funksjon er vanligvis normal til nokså langt ut i sykdomsforløpet

5 Vaskulær demens =demens pga nedsatt blodsirkulasjon i hjernen Gjerne høyt blodtrykk, sukkersyke, røyking, angina pectoris eller hjerneslag i sykehistorien. Sykehistorie 1: Pasient som har hatt hjerneslag og har fått kognitiv svikt etter dette. Preges av funksjonshemning etter hjerneslag og demens Sykehistorie 2: Pasient som har gradvis økende kognitiv svikt, hukommelsen ikke nødvendigvis så dårlig, ofte treg, emosjonell labil, vanskelig med praktiske gjøremål, depresjon, angst, personlighetsforandring, apati. Ofte gangvansker, balanseproblemer, urinlekkasje, uttydelig tale eller svelgvansker. 19 Pannelappsdemens (frontotemporallappsdemens) Kan være yngre (60-70 år) enn andre demente, motorisk upåfallende. Hukommelsen er intakt lenge. Sykehistorie 1 Språksvikt. Pasienten kan fungere helt normalt med unntak av en gradvis økende språksvikt som kan bli helt komplett. Etter hvert økende mental svikt. Sykehistorie 2 Pasient som over tid får økende vansker med oppføre seg adekvat i ulike situasjoner som ofte fører til upassende respons. De blir gjerne ukritisk, apatisk, oppstemt, ritualisert atferd, spiseforstyrrelser 20 Lewy legeme demens Gradvis økende mental svikt, problemer i praktiske gjøremål, rom-retningsproblemer, hukommelsen kan være nokså intakt lenge. Falltendens, besvimelser. De er ofte parkinsonistiske (stive), mental funksjon kan variere mye eller de får hyppige forvirringspisoder. Gjentagne synshallusinasjoner hos 80 %, evt andre hallusinasjoner. Problemer med å oppfatte hva de ser, problem med å kjenne igjen personer/ting eller misoppfatter synsinntrykk Ofte søvnforstyrrelser. Depresjon. Angst. Mild cognitive impairment (MCI) Hukommelsesproblemer (subjektivt og objektivt) Normal generell kognitiv funksjon Intakte aktiviteter i dagliglivet Ikke dement Kan være forstadium til Alzheimers sykdom (12-14% pr år) Hvorfor utrede?? Er det demens - utelukke reversible årsaker Hva slags demens Sikre pasienten og pårørende forsvarlig livssituasjon Ernæring Brann Økonomi Bilkjøring Pårørendestress etc Optimal medikamentell behandling Demenssykdommen Psykiatriske symptomer Andre sykdommer Norske retningslinjer primært beregnet på fastleger fra Nasjonalt kompetansesenter for demens

6 Ansvar for utredning og behandling Allmennpraktikeren har en sentral rolle i utredning og behandling i samarbeid med kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bygger på de ressurser som finnes, varierer mellom sykehusene Aktuelt å henvise kan være: Yngre personer med mistanke om demens (< 65 år) Demens med assosierte nevrologiske symptomer Atypisk symptomatologi eller funn /tvil om diagnosen Rask progresjon CT-funn som ikke stemmer med diagnosen Adferdsproblemer som vanskelig håndteres Førerkortvurdering 25 Undersøkelser ved mistanke om demens Sykehistorie Pasient Pårørende (intervju + pårørendeskjema) Klinisk undersøkelse Generell Hjerte/kar Nevrologi Neuropsykologiske tester dagsaktuelle hendelser MMSE-NR Klokketest Vurder depresjon, evt delirium Blodprøver (generell status inkl TSH, B 12,Ca) Bildediagnostikk (fallanamnese, ganghastighet, gripestyrke) Minimental status MMS-NR 29 30

7 MMS-NR ark Når diagnosen er satt Somatisk helse God behandling av komorbiditet viktig også for kognisjon Komparenter ofte nødvendig for anamanesen Atypiske symptomer er vanlig Blodtrykk vil ofte synke, ortostatisme finnes oftere Medikamenter Obs evne til å ta medisiner riktig Ekstra følsom for anticholinerge bivirkninger Ernæringstilstand Vekttap er hyppig Psykisk helse Økt risiko for akutt delirium Neuropsykiatriske symptomer er hyppig Depresjon Angst Når diagnosen er satt Funksjon ADL /IADL Vet vi hvordan det fungerer hjemme? Får pasienten nok hjelp? Mobilitet Økt fallrisiko (sykdommen, medikamenter, inaktivitet) Manglende initiativ medfører ofte lite fysisk aktivitet Hørsel samtaleforsterker!! Syn kataraktopr? Kognitive hjelpemidler? Når diagnosen er satt Sosiale forhold Pårørende / sosialt nettverk Finnes det et nettverk som aktiveres? Tåler pårørende belastningen? Bolig sikring Brannsikring Behov for hjelp i hjemmet Bilkjøring og våpen Er det forsvarlig at pasienten bor hjemme? 35 36

8 Viktige bidrag Demensplan 2015 Dagtilbud Bedre tilpassede botilbud (inkl korttidstilbud) Økt kunnskap og kompetanse Demensteam i alle kommuner Kognitive hjelpemidler Kalender Komfyrvakt Memoplanner Dørvarslere Nøkkelfinnere 37 ELLA Manglende sykdomsinnsikt Språksvikt Rigid Følelsesmessig avflatet Selvsentrert Ukritisk atferd Hamstring av enkelte matvarer Hang-ups Ektefelle deltatt på Pårørendeskole, i samtalegruppe, demenskafe Individuelle samtaler i tillegg Ella deltatt i samtalegruppe for personer med demens Vi har vært på hjemmebesøk og bistått med å skaffe hjelpemiddel Ektefelle ønsker dagsenter, slik at han kan delta på ulike aktiviteter Ressurs-senter for demens motiverer, evt koble på innsatsteam for å lette overgang 38 Trondheim kommune Harald 73 år Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Hans bror er på sykehjem med Alzheimers sykdom. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. Harald Undersøkelse: Ingen funn ved vanlig somatisk status Normale blodprøver Kognitiv funksjon: Angir å følge med i nyheter. Husker fragmenter fra det som har skjedd den senere tid, full oversikt over kongehuset, beskriver statsministeren, men husker ikke navnet. Preges av lette ordletningsproblemer Tar delvis ikke instruks CT hos pasient med AD MR diagnostikk - hippocampusatrofi Forstørrede ventrikler Kortikal atrofi 41 42

9 Harald Kari 82 år Fikk behandling med demensmedisin og antidepressiva Midlertidig bedring og deretter stabilisering 2 år Kona fikk delta på kurs og i støttegruppe. Hun har vært mye deprimert Flere fall, også innleggelse i sykehus pga skade Fra jan 2005 forverret tilstanden seg betydelig. Sykehjem periodevis fra : betydelig kognitivt svekket, store ordletingsproblemer, kjenner ikke igjen kona, sint, aggressiv. Hjelp i alt stell. Døde høsten 2010 Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand Tidligere vært til utredning for urininkontinens og fått påvist motorisk uhemmet blære, satt på Emselex Nå henvist fra Skaden etter fall Kari - forts MR Vaskulære forandringer Kommer alene Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Generelt nedsatt kraft, spesielt i underekstremitetene Kognitivt Virker langsom Lett dysarthri Noe nedsatt hukommelse, Testing MMSE 22 poeng probl med dato, navn på sykehus, hoderegning, korttidshukommelse, kopiering av figur Klokketest flere forsøk uten at hun får det til Depressive symptomer Kari forts Dagny 80 år Vurdering Kognitiv svikt Nedsatt balanse, fallproblem Urin inkontinens Depressive symptomer Ektefellens funksjonsnivå? Behov for videre tiltak hjemme? Aktuelle tiltak Innsatsteam Hjemmesykepleie Hjelpemidler Trening Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mannen er utro Deprimert Datter Mor begynner å svikte kognitivt Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Klinisk undersøkelse Ortostatisk hypotensjon (står på Norvasc og Selozok) Normale organfunn Bradykinesi og lett rigiditet i høyre sides ekstremiteter 47 48

10 Dagny Behandling av demens Kognitiv testing MMSE 26 poeng, problem med hoderegning, figurkopiering Klokketest flere forsøk uten at hun klarer å sette tallene riktig Trail making A 54 s Trail making B avbrytes da hun ikke klarer gjennomføre MR en del hvit substans lesjoner Medikamentell Ikke-medikamentell miljøet rundt Bedre kompetanse Bedre kommunikasjon Hjelpemidler Hyggelig avlastningstiltak Ikke-medikamentell behandling Familie /pårørende trenger empati og forståelse informasjon om sykdommen Avlastningstiltak metoder pårørendeskole opplæring i kommunikasjon, problemløsing, mestringsstrategier Støttegrupper demensforeninger evt psykiatrisk behandling hjelpemidler resultatet kan bli redusert pårørendestress Forebygging av sykdom hos pårørende utsette sykehjemsplassering en mer verdig situasjon? Helsearbeidere kompetanse interesse, motivasjon Ressurser Kreativitet?! Medikamentell behandling ved demens Behandling av andre sykdommer Medikamenter som påvirker kognitiv funksjon Anti - demensmidler Psykofarmaka Antipsykotika Antidepressiva Beroligende Andre Vurdering av komorbiditet Komorbiditet: Hyppig Årsak til kognitiv svikt? Kan forverre kognitiv og generell funksjon Behandling kan bedre kognisjon Vurderes ved diagnosetidspunktet og senere, spesielt ved forverring av kognitiv svikt eller atferd Spesielt: delirium, depresjon, medikamenter 53 54

11 Anti-demens midler 1. kolinesterasehemmere (Aricept, Exelon, Reminyl) Mild/moderat Alzheimer, Lewy legeme demens, Parkinson med demens, synshallusinasjoner 2. Memantin (Ebixa) ved intoleranse for kolinesterasehemmere, moderat/alvorlig Alzheimer og utfordrende atferd. Gjennomsnittlig effekt er moderat, men det er store individuelle forskjeller. Behandlingen er symptomatisk, virker ikke på bakenforliggende prosesser Effekten er tidsbegrenset Antall medikamenter per pasient Sykehjem Antall psykofarmaka % 35 Antall medikamenter 6.0 (0-20) Antall psykofarmaka 1.35 (0-6) Ingen eller flere Psykofarmaka - grupper Antipsykotika Antidepressiva Anxiolytika 59 Sedativa Antidemens Antipsykotika ved demens Indikasjon: intraktable problemer med aggresjon, agitasjon eller psykotiske symptomer Skal kun brukes når andre tiltak ikke fører til målet Beheftet med sjenerende og til dels alvorlige bivirkninger Sedasjon, motoriske som akinesi, parkinsonisme, Hjerte kar Ortostatisme etc etc 60

12 Antidepressiva Førstevalg ved angst eller depresjon (der symptomene noen ganger er irritabilitet og aggresjon). Kan også forsøkes ved adferdsforstyrrelser der en ikke kommet til målet med andre midler Bivirkninger: kvalme/oppkast, psykiske, fall, elektrolyttforstyrrelser Beroligende (benzodiazepiner - heminevrin Førstevalg er oxazepam (Sobril, Alopam) Indikasjoner: akutt behandling av angst, søvnløshet, uro der miljøtiltak ikke fører til målet Bivirkninger: økende adferdsforstyrrelser, uro, sedasjon, ustøhet, svimmelhet, fall Sedativa Sovemedisiner Anses ofte som uskyldig Brukes ofte sammen med andre CNS virkende medikamenter Stor interaksjonsfare ved samtidig bruk av alkohol Bivirkning: fall!! Eldre har lenger halveringstid for benzodiazepiner og sedativa enn yngre Motoriske symptomer ved demens Bevegelsesvansker hos personer med demens Tidlig stadium Vaskulær demens Lewy legeme demens Frontotemporallappsdemens Vanligvis spreke, men kan samtidig ha ALS eller parkinsonisme Avansert stadiuim Alle demensformer 65 66

13 Hvorfor ses demens og bevegelsesvansker samtidig? 67 MCR cognitive compaints and slow gait Verghese, Neurology 2014 Demenssykdommen gir skader på neuroner og neurotransmittere som gir motoriske symptomer. Avhengig av: type demens alvorlighetsgrad av demens Kognitive symptomer Komorbiditet og medikamenter Aldersrelaterte endringer i motorisk funksjon Frailty 68 Eksekutiv funksjon og oppmerksomhet spesielt viktig for å predikere fall Eksekutiv funksjon: Kognitive prosesser som gjør en person i stand til å generere ideer, planlegge og initiere handlinger, tilpasse seg nye eller uvante situasjoner, sortere sanseinntrykk, forholde seg simultant til flere kognitive prosesser. En forutsetning for målrettet atferd, løse komplekse oppgaver, modifisere atferd, løse komplekse oppgaver ved skader i frontallappen ved en rekke ulike sykdommer inkl demens. Spesielt framtredende ved vaskulær demens og Lewy legeme demens. Har betydning for bevegelsesevne. Dual task Pasienter faller ofte mens de utfører ADL/IADL eller blir distrahert Nedsatt evne til dual-tasking kan komme allerede ved mild kognitiv svikt Påvises ikke ved testing på balanse alene Eldre med demens har ofte komorbiditet Osteoporose -> kompresjonsfrakturer -> kyfoskoliose Sequele etter tidligere operasjoner eller hjerneslag Polynevropati Arthroser i knær og skuldre Polyfarmasi ( kan gi ortostatisk hypotensjon, syncoper, økt falltendens, parkinsonisme, sedasjon) Frailty Frailty (fragile, skrøpelig, skjør, sårbar) «an elderly patient who is at heightened vulnerability to adverse health status change because of a multisystem reduction in reserve capacity» distinkt syndrom hos en del sårbare eldre, med økt risiko for sykehusinnleggelser, avhengighet og død 71 72

14 Frailty (Fried kriteriene) Sarkopeni Tap av muskelmasse og nedsatt muskelstyrke eller nedsatt muskelkraft >3 frail, pre-frail 1-2, robust 0 Cruz-Jentoft et al, Age and Ageing Sarkopeni Konsekvenser primært: redusert styrke og toleranse for fysisk aktivitet svakhet fatigue nedsatt evne til å utføre dagliglivets aktiviteter Også sekundære konsekvenser med effekt på basal metabolisme, termoregulering, glucoseintoleranse, katabolsk effekt De fleste med frailty har sarkopeni MEN sarcopeni er ikke ensbetydende med frailty eller cachexi Mail fra ektefelle til mann med VaD: treningsopphold på rehabiliteringsinstitusjon ga stor forbedring både fysisk og mentalt. Etter at han ble overlatt til kommunen er dette ikke en selvfølgelig rett noe som er frustrerende. Han deltar i prosjekt for yngre demente Hans frustrasjon er at demensfokuset er Alzheimer, og vi opplever at han ikke får den hjelp han burde få. Det verste med sykdommen er passivitet og likegyldighet i forhold til å ta affære selv. Det fører til at dette blir en sykdom som rammer hele familien. Han har det greit så lenge jeg orker min rolle Takk for oppmerksomheten! 77

15 Betydningen av fysisk aktivitet for eldre med demens Fysisk Aktivitet Fysisk Funksjon Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag ved NTNU Demensdag i Trondheim Kommune, 30.oktober Helsedirektoratet anbefaler: Helsedirektoratet.no 3 4 Hvem har helsegevinst av fysisk aktivitet? Norsk studie fra 2009 Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) år 5 6

16 Norsk studie fra 2009 Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) år Utfordringer Andelen eldre i befolkningen vil øke Gi flere med aldersrelaterte sykdommer Store deler av befolkningen er mindre fysisk aktiv enn anbefalt! 7 8 Utfordring: Stillesittende livsstil Aktivitetsmønster Sitting forkorter levetiden Chastin et al., Movement disorders Bryt opp stillesittende perioder!! Forskning på sengeleie: 11 Thosar et al Kortebein et.al 2007, JAMA 12

17 Reservekapasitet/Sårbarhet Fysisk reservekapasitet - mindre sårbar også for forandringer i kognitiv funksjon? Regelmessig fysisk aktivitet tidlig i livet er en viktig og potensiell beskyttende faktor mot kognitiv svekkelse og utvikling av demens hos eldre personer Clegg et al., Lancet Fysisk aktivitet og demens Fysisk aktivitet er et grunnleggende behov Ikke alle greier å ivareta dette selv Oversiktsartikkel (Forbes 2013) Treningseffekt: kognitiv funksjon Fysisk aktivitet er positivt også for eldre med demens! Litteraturgjennomgang fra 2013 Effekt av trening (aerobic, styrke, balanse) på Kognitiv funksjon ADL funksjon Utfordrende adferd Depresjon mortalitet Oversiktsartikkel (Forbes 2013) Treningseffekt: ADL funksjon Hvilken type fysisk aktivitet? Ingen anbefalinger enda om hva som er best (type, varighet eller frekvens) Aerob trening som påvirker utholdenheten (Angevaren 2008) Oppgavespesifikk trening - motorisk læring (Brach 2013) Fallforebyggende trening (Winter, Watt, Peel 2013, review) Kombinere flere typer trening (aerob, styrke, balanse, kognitiv) (Suzuki 2012) Trening med hjelp av dataspill (exergaming) Bilde fra:

18 Gangtrening utendørs i nærmiljøet! Gruppetrening Bilder fra treningsgruppe for eldre i Trondheim 19 Van Uffelen et al Hernandez 2010 Men: hvordan bli mer aktiv? Mange gjør lite i hverdagen Deltar ikke på meningsfulle aktiviteter Ice 2002; von Kuzleben et al 2010 Personer med demens og deres familie/pårørende sier at deltakelse i meningsfulle aktiviteter er en av deres største og mest kritiske behov Miranda-Castillo et al Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Tilrettelegge for å sikre deltakelse Helsedirektoratet.no Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet 23 Trahan et al

19 Tid i oppreist stilling (minutter) Hjem og nærmiljø er viktig! Grant, JAPA, 2010 De som diskuterer aktivitet med andre i familien er gjerne mer aktiv enn andre som sjelden eller aldri snakker om aktivitet Hvis nærmiljøet har mange steder der man kan være i aktivitet og hvis det finnes flere tilrettelagte tilbud om trening og fysisk aktivitet vil det være mer hverdagsaktivitet Helsedirektoratet 2009 Figure 1 Mean time upright by hour and location AKTIVITETSMØNSTER GJENNOM DAGEN Oppsummering DGGERIATRISK AVDELING DOS ORTOPEDISK AVDELING Fysisk aktivitet i hverdagen er viktig fordi det har så stort omfang Eldre med demens har samme behov for fysisk aktivitet Tilpasset trening øker deltakelse Finn meningsfylte aktiviteter Bruk mulighetene i hverdagen Bryt opp lange stillesittende perioder Taraldsen m.fl, J Gerontol A Biol Sci Med

20 Disposisjon Fysisk funksjon hos personer med demens Motoriske tegn ved ulike demenssykdommer Romlig orientering Gro Gujord Tangen Stipendiat, MSc, og spesialfysioterapeut Avd. for Helsefag, UiO Demensdag, Trondheim, Diagnoser Alzheimers sykdom Vaskulær demens Lewy-body demens Frontotemporallapps demens Alkoholisk demens Parkinson med demens Normaltrykkshydrocephalus Progressiv supranukleær parese 4 Mild Kognitiv Svikt (MCI) - Hukommelsessvikt, kun minimal påvirkning av ADL - Sprikende funn angående motorisk funksjon: - Friske MCI AD - Parkinsonisme og gangvansker ga økt risiko for utvikling av Alzheimer - «Motoric cognitive risk syndrome» (Aggarwal 2006, Boyle 2005, Petterson 2005, Eggermont 2010, Verghese 2013&14) 5 Alzheimer sykdom Gange: hastighet, variabilitet, dual task Balanse: global svikt Parkinsonisme: Rigiditet, bradykinesi og posturale endringer, lite tremor Finmotorikk Milde funn i tidlig fase Pettersson 2002 & 2005, Scherder 2007, Vaskulær demens Større kortikale slag - utfall etter lokalisasjon Småkarssykdom - parkinsonisme Felles: - Gangforstyrrelser - Balanseproblemer - Fall (Allan 2005, Pettersson 2005) Wilson 2000, Yan 2008, Suttanon 2012, Tangen

21 Demens med lewy legemer (DLB) Progressiv supranukleær parese (PSP) Parkinson med demens (PDD) Parkinsonisme (rigiditet, bradykinesi, tremor, posturale endringer) Falltendens Rom-retningsvansker Alzheimer LBD PSP PDD Mb.P Hallusinasjoner Fluktuasjoner Søvnforstyrrelser Tåler ikke nevroleptika Aksial rigiditet Falltendens bakover Blikkparese vertikal retning Først motorisk endringer, så demens 9 Fall Fall - konsekvenser Fall siste år: AD 52%, VaD 66 %, LBD 69%, PDD 87% Gjentatte fall: AD 26%, VaD 53%, LBD 40%, PDD 73% Kontrollgruppe: 33% ett fall og 5 % gjentatte fall Økt risiko for hoftebrudd Etter hoftebrudd: - Funksjonsnivå - Komplikasjoner - Institusjonalisering - Økt dødelighet Allen et al 2009, JAGS Zhao 2012, Heruti 1999, Aharonoff 2004, Baker Modifiserbare risikofaktorer - Ortostatisk hypotensjon - Depresjon - Fysisk aktivitet (beskyttende faktor) Allan Gange og balanseproblemer - Kardiovaskulær instabilitet - Medikamenter Shaw 2002 Hovedfunn: - Yngre med Alzheimer har bedre mobilitet enn yngre med andre demenssykdommer - Utførelse av TUG og trappegange tar lengre tid ett år etter baseline hos yngre med AD

22 Utvalg: n=170 Menn, n (%) 85 (50 %) Alder, mean (SD) 72.4 (9.1) Mini Mental Status Examination, median (IQR) 25.0 (6) Komorbiditet, n (%) 62 (36.5 %) Hovedfunn: -Alle aspekter ved balanse var redusert med økende grad av kognitiv svikt -Balanse hadde tett sammenheng med eksekutiv funksjoner Subjektiv & Mild kognitiv svikt, n (%) 33 (19.4 %) Mild Alzheimer, n (%) 99 (58.2 %) Moderat Alzheimer, n (%) 38 (22.4 %) Balanse Balance Evaluation Systems Test (BESTest) - Klinisk balansevurdering - 36 oppgaver skåres 0-3 poeng - 6 delområder + totalskår %, hvor 100% er best utførelse Tangen et al, PTJ Kraft 2009, BMJ 19 3

23 artikkel Spatial navigation measured by the Floor Maze Test in patients with subjective cognitive impairment, mild cognitive impairment and mild Alzheimer s disease Resultater - SCI: raske og stort sett feilfrie -MCI: langsommere enn SCI Færre feil enn Alzheimer-gruppa -Alzheimer: lik tid som MCI, men langt flere feil, 17 % ga opp -Romlig orientering: sammenheng med eksekutiv funksjon, men lav forklaringskraft. Utfordringer rom-retning vs trening Bomme på stolen Sette seg mellom stoler Avstandsbedømmelse Høyre og venstre Gjentatte instruksjoner Enkle, funksjonelle øvelser Dype nok knebøy Komme til treningen! Takk for meg! 24 4

24 Demenskontakter i kommunen Enhet for ergoterapitjeneste Foto: Helén Eliassen

25 Bakgrunn for demenskontaktene Demensplan 2015: Målet til Helsedirektoratet er at alle kommuner i 2015 skal ha opprettet demensteam og satt utredning i system.

26 Trondheim kommune Her er vi: Siri (Heimdal), Anne Marie (Midtbyen), Cecilie (Østbyen), Astrid (Lerkendal)

27 Demenskontaktens rolle Delta i utredning i samarbeid med lege og evt. annet helsepersonell. Følger opp henvisninger der problemstilling er knyttet til demens En ressursperson i bydelen som gir råd/veiledning til kollegaer. Delta i utviklingsarbeid ifht oppfølging av demens i kommunen.

28 Hvordan jobber vi? Ved utredning: Etter avtale med fastlege utfører demenskontakt en kartlegging ved bruk av den nasjonale utredningspakken (http://aldringoghelse.no/file/skalaer/test er/utredningsverktoyet/kommunehelsetje nesten.pdf )

29 Oppfølgingssaker Helhetlig kartlegging av brukers situasjon ved samtale, observasjon Samtale med pårørende (evt. lege / hjemmetjenesten) Samarbeid med både bruker/pårørende om mål og tiltak

30 Muligheter og mestring Kunnskap om hverdagsproblemer ved demens Interesser, vaner og rutiner Kommunikasjon Fokus på det positive Aktivitet og Mestring

31 Tiltak: Tilrettelegging for aktivitet Sikre bolig Motivere til dagsenter Råd og veiledning til bruker og pårørende Være en støtteperson til pårørende

32 Avslutning: Følger opp bruker hver måned etter avtale med bruker og pårørende så lenge bruker er hjemmeboende. Kan være kun en tlf til bruker/pårørende eller ny runde med kartlegging/mål/tiltak.

33 Lure lenker: ent/ /ressurssenter%20for%2 0demens /Filmer_om_demens/

34 Fysioterapeut Gro Stensrud Fjelldal Enhet for fysioterapitjenester Fysioterapeutens møte med personer med demens - kommunikasjon og tilrettelegging Nettverksmøte voksne Foto: Helén Eliassen

35 Oversiktsplan Mandat Trondheim kommune jfr Demensplan 2015 Yngre personer med demens Bruk av musikk virker på hva og hvor? Eldre personer med demens Tankesmie- diskusjon rundt fysioterapeuters muligheter og utfordringer ift demensdiagnoser.

36 Hva er god helse? Å bli sett og respektert som den jeg er Fugelli

37 Demensplan Boks 4.5 Når demensplanen er gjennomført i 2015: bør alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens, enten i eget hjem, i sykehjem eller som dagsentertilbud. skal omsorgstjenesten ha et større faglig repertoar å spille på med økt vekt på aktivisering, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. skal kultur, trivselstiltak, måltider og hverdagslivets aktiviteter ha økt oppmerksomhet

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med/førsteamanuensis Avdeling for geriatri/ Institutt for nevromedisin 1 ABC: the key symptom domains of AD

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg

Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg Spesiallege/forsker Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet Presentasjonen Vi skal følge Anna en av

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen 99 2350

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser

Detaljer

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet Kan rehabilitering innlemmes i hverdagen hos eldre? Hva skal jeg snakke om? Hverdagsaktivitet - Struktur og rytme Hverdagsaktivitet - Helse Hverdagsaktivitet - Rehabilitering Sør-Trøndersk demensforum

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer