Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming

Transkript

1 Enhet for fysioterapitjeneste og forskergruppa GeMS ved NTNU inviterer fysioterapeuter til fagdag Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming Målet med dagen er å gi fysioterapeutene økt kompetansen om demenssykdommer, og litt mer ballast i møtet med personer med demens. Det vil også fokuseres på den tette sammenhengen mellom kognitiv svikt og gangvansker/fallproblematikk Tid: Torsdag Sted: KS12, 1 etasje i Kunnskapssenteret, St Olavs Hospital Sykdomslære v/ingvild Saltvedt, overlege på Geriatrisk avdeling, St.Olavs Hospital Pause Fysisk aktivitet og demens v/ PhD Kristin Taraldsen Lunsj enkel lunsj blir servert Ulike demenssykdommer og fysisk funksjon v/ PhD Gro Gujord Tangen Pause Kartlegging av personer med demens. Hvordan, hvorfor, når? v/ Siri Torsæther og Cecilie Nervik, Enhet for ergoterapitjteneste Pause med kaffe og frukt Fysioterapeutens møte med personer med demens- Håndtering og tilrettelegging v/ fysioterapeut Gro S Fjelldal Velkommen! Påmelding på e-post til sylvi.sand@trondheim.kommune.no innen NB! Begrenset antall plasser. 20 ledige plasser Først til mølla gjelder. Med forbehold om endringer i programmet.

2 Disposisjon Demens Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital Kognitiv svikt Demens Symptomer Diagnostisering og kartlegging Behandling Miljøtiltak Medikamenter Motoriske symptomer ved demens 1 2 ELLA Harald 73 år Sykdomsstart 65 år Manglende språklig forståelse Leter etter ord, husker ikke navn Nedsatt forståelse for tall Påfallende og ukritisk atferd i enkelte situasjoner Bra hukommelse, god orden, klarer praktiske gjøremål og hobbyer Ingen selvinnsikt ( mannen er problemet ) Selvsentrert Henger seg opp i ting, kommer ikke videre Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. 3 4 Kari 82 år Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand, ingen annen familie Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Kognitivt Virker langsom Lett problemer med å uttale ordene (ikke ordleting) Noe nedsatt hukommelse, Depressive symptomer 5 Dagny 80 år Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mener mannen er utro, hører at han snakker med kvinner Deprimert Datter Mor har det siste året begynt å huske dårlig Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Ekteskapet skranter 6

3 Kognitiv svikt Demens Kronisk Forverrer seg ofte over tid Symptom på ervervet sykdom i hjernen Kjennetegnes av svekket mental kapasitet, sviktende funksjon og endret atferd Kan ikke kureres 7 Delirium Akutt, fluktuerende Har en utløsende årsak Er reversibel Desorganisert tenkning Desorganisert eller usammenhengende tale Ulogiske tanker Vrangforestillinger Hallusinasjoner Fluktuerende bevissthetsnivå Utløsende årsaker - delirium Legemiddel Abstinens (alkohol, medikamenter) Organisk sykdom/skade hjerneslag, infeksjoner, bruddskader, respirasjonssvikt Metabolske forstyrrelser elektrolyttforstyrrelser, blodsukker, syre/base Operative inngrep Smerter Urinretensjon/obstipasjon Psykiske faktorer Søvnmangel Kombinasjon av flere faktorer er ofte til stede 8 FOREKOMST AV DEMENS I NORGE Pasienter med demens er disponert for å få akutt delirium!! Ca lider av demens i Norge i dag Forekomsten er økende med alder 5% i aldersgruppen år 35% hos de over 90 år Forekomsten i vanlige sykehjem 75 80% Av hjemmeboende over 75 år er ca. 10% demente Kostnader 15 milliarder/år Ca nye pasienter med demens hvert år i Norge ca personer med demens i 2050? Globalt År mill År mill, 60% i utviklingsland 9 10 Demens 1. A. Svekket hukommelse, især for nyere data B. Svikt av andre kognitive funksjoner 2. Klar bevissthet 3. Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: (1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd 4. Varighet over 6 måneder Den kognitive svikten skal være ervervet og den skal affisere dagliglivets aktiviteter Kognitive funksjoner som ofte affiseres hukommelse språk oppmerksomhet orienteringsevne intellektuell evne dømmekraft abstraksjon planlegging eksekutive funksjoner ( handlingssvikt ) endret oppfatning av rom/retning 11 12

4 Atferds og psykologiske symptomer ved demens (APSD) PSYKOLOGISKE Psykotiske Vrangforestillinger Hallusinasjoner Misidentikasjon Stemningsforstyrrelser Angst Depresjon ATFERD Aggressivitet Døgnrytmeforstyrrelser Roping Rastløshet Vandring Apati Upassende seksuell atferd Forekomst APSD Ca 65 % av sykehjemspasienter med demens har klinisk signifikante neuropsykiatriske symptomer Hyppigste psykologiske symptomer Vrangforestillinger (ca 20%) Depresjon (ca 20%) Angst (ca 20%) Hyppigste atferdssymptomer Aggresjon Apati Irritabilitet Manglende hemninger Motorisk uro Motoriske symptomer Stivhet i kroppen Koordinasjonsproblemer Balansesvikt Inkontinens Blandingsdemens er hyppigst hos eldre! Alzheimers sykdom (AD) Klassisk sykehistorie: Pasient år med gradvis dårligere korttidshukommelse over flere år, gradvis økende ordletingsproblemer. Funksjonssvikt: initialt problemer med å håndtere økonomi, mer likegyldig i forhold til hygiene, problemer med tids- og stedsorientering, husarbeid (inkl innkjøp). Gradvis progresjon til fullstendig pleiepasient. Motorisk funksjon er vanligvis normal til nokså langt ut i sykdomsforløpet

5 Vaskulær demens =demens pga nedsatt blodsirkulasjon i hjernen Gjerne høyt blodtrykk, sukkersyke, røyking, angina pectoris eller hjerneslag i sykehistorien. Sykehistorie 1: Pasient som har hatt hjerneslag og har fått kognitiv svikt etter dette. Preges av funksjonshemning etter hjerneslag og demens Sykehistorie 2: Pasient som har gradvis økende kognitiv svikt, hukommelsen ikke nødvendigvis så dårlig, ofte treg, emosjonell labil, vanskelig med praktiske gjøremål, depresjon, angst, personlighetsforandring, apati. Ofte gangvansker, balanseproblemer, urinlekkasje, uttydelig tale eller svelgvansker. 19 Pannelappsdemens (frontotemporallappsdemens) Kan være yngre (60-70 år) enn andre demente, motorisk upåfallende. Hukommelsen er intakt lenge. Sykehistorie 1 Språksvikt. Pasienten kan fungere helt normalt med unntak av en gradvis økende språksvikt som kan bli helt komplett. Etter hvert økende mental svikt. Sykehistorie 2 Pasient som over tid får økende vansker med oppføre seg adekvat i ulike situasjoner som ofte fører til upassende respons. De blir gjerne ukritisk, apatisk, oppstemt, ritualisert atferd, spiseforstyrrelser 20 Lewy legeme demens Gradvis økende mental svikt, problemer i praktiske gjøremål, rom-retningsproblemer, hukommelsen kan være nokså intakt lenge. Falltendens, besvimelser. De er ofte parkinsonistiske (stive), mental funksjon kan variere mye eller de får hyppige forvirringspisoder. Gjentagne synshallusinasjoner hos 80 %, evt andre hallusinasjoner. Problemer med å oppfatte hva de ser, problem med å kjenne igjen personer/ting eller misoppfatter synsinntrykk Ofte søvnforstyrrelser. Depresjon. Angst. Mild cognitive impairment (MCI) Hukommelsesproblemer (subjektivt og objektivt) Normal generell kognitiv funksjon Intakte aktiviteter i dagliglivet Ikke dement Kan være forstadium til Alzheimers sykdom (12-14% pr år) Hvorfor utrede?? Er det demens - utelukke reversible årsaker Hva slags demens Sikre pasienten og pårørende forsvarlig livssituasjon Ernæring Brann Økonomi Bilkjøring Pårørendestress etc Optimal medikamentell behandling Demenssykdommen Psykiatriske symptomer Andre sykdommer Norske retningslinjer primært beregnet på fastleger fra Nasjonalt kompetansesenter for demens

6 Ansvar for utredning og behandling Allmennpraktikeren har en sentral rolle i utredning og behandling i samarbeid med kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bygger på de ressurser som finnes, varierer mellom sykehusene Aktuelt å henvise kan være: Yngre personer med mistanke om demens (< 65 år) Demens med assosierte nevrologiske symptomer Atypisk symptomatologi eller funn /tvil om diagnosen Rask progresjon CT-funn som ikke stemmer med diagnosen Adferdsproblemer som vanskelig håndteres Førerkortvurdering 25 Undersøkelser ved mistanke om demens Sykehistorie Pasient Pårørende (intervju + pårørendeskjema) Klinisk undersøkelse Generell Hjerte/kar Nevrologi Neuropsykologiske tester dagsaktuelle hendelser MMSE-NR Klokketest Vurder depresjon, evt delirium Blodprøver (generell status inkl TSH, B 12,Ca) Bildediagnostikk (fallanamnese, ganghastighet, gripestyrke) Minimental status MMS-NR 29 30

7 MMS-NR ark Når diagnosen er satt Somatisk helse God behandling av komorbiditet viktig også for kognisjon Komparenter ofte nødvendig for anamanesen Atypiske symptomer er vanlig Blodtrykk vil ofte synke, ortostatisme finnes oftere Medikamenter Obs evne til å ta medisiner riktig Ekstra følsom for anticholinerge bivirkninger Ernæringstilstand Vekttap er hyppig Psykisk helse Økt risiko for akutt delirium Neuropsykiatriske symptomer er hyppig Depresjon Angst Når diagnosen er satt Funksjon ADL /IADL Vet vi hvordan det fungerer hjemme? Får pasienten nok hjelp? Mobilitet Økt fallrisiko (sykdommen, medikamenter, inaktivitet) Manglende initiativ medfører ofte lite fysisk aktivitet Hørsel samtaleforsterker!! Syn kataraktopr? Kognitive hjelpemidler? Når diagnosen er satt Sosiale forhold Pårørende / sosialt nettverk Finnes det et nettverk som aktiveres? Tåler pårørende belastningen? Bolig sikring Brannsikring Behov for hjelp i hjemmet Bilkjøring og våpen Er det forsvarlig at pasienten bor hjemme? 35 36

8 Viktige bidrag Demensplan 2015 Dagtilbud Bedre tilpassede botilbud (inkl korttidstilbud) Økt kunnskap og kompetanse Demensteam i alle kommuner Kognitive hjelpemidler Kalender Komfyrvakt Memoplanner Dørvarslere Nøkkelfinnere 37 ELLA Manglende sykdomsinnsikt Språksvikt Rigid Følelsesmessig avflatet Selvsentrert Ukritisk atferd Hamstring av enkelte matvarer Hang-ups Ektefelle deltatt på Pårørendeskole, i samtalegruppe, demenskafe Individuelle samtaler i tillegg Ella deltatt i samtalegruppe for personer med demens Vi har vært på hjemmebesøk og bistått med å skaffe hjelpemiddel Ektefelle ønsker dagsenter, slik at han kan delta på ulike aktiviteter Ressurs-senter for demens motiverer, evt koble på innsatsteam for å lette overgang 38 Trondheim kommune Harald 73 år Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Hans bror er på sykehjem med Alzheimers sykdom. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. Harald Undersøkelse: Ingen funn ved vanlig somatisk status Normale blodprøver Kognitiv funksjon: Angir å følge med i nyheter. Husker fragmenter fra det som har skjedd den senere tid, full oversikt over kongehuset, beskriver statsministeren, men husker ikke navnet. Preges av lette ordletningsproblemer Tar delvis ikke instruks CT hos pasient med AD MR diagnostikk - hippocampusatrofi Forstørrede ventrikler Kortikal atrofi 41 42

9 Harald Kari 82 år Fikk behandling med demensmedisin og antidepressiva Midlertidig bedring og deretter stabilisering 2 år Kona fikk delta på kurs og i støttegruppe. Hun har vært mye deprimert Flere fall, også innleggelse i sykehus pga skade Fra jan 2005 forverret tilstanden seg betydelig. Sykehjem periodevis fra : betydelig kognitivt svekket, store ordletingsproblemer, kjenner ikke igjen kona, sint, aggressiv. Hjelp i alt stell. Døde høsten 2010 Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand Tidligere vært til utredning for urininkontinens og fått påvist motorisk uhemmet blære, satt på Emselex Nå henvist fra Skaden etter fall Kari - forts MR Vaskulære forandringer Kommer alene Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Generelt nedsatt kraft, spesielt i underekstremitetene Kognitivt Virker langsom Lett dysarthri Noe nedsatt hukommelse, Testing MMSE 22 poeng probl med dato, navn på sykehus, hoderegning, korttidshukommelse, kopiering av figur Klokketest flere forsøk uten at hun får det til Depressive symptomer Kari forts Dagny 80 år Vurdering Kognitiv svikt Nedsatt balanse, fallproblem Urin inkontinens Depressive symptomer Ektefellens funksjonsnivå? Behov for videre tiltak hjemme? Aktuelle tiltak Innsatsteam Hjemmesykepleie Hjelpemidler Trening Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mannen er utro Deprimert Datter Mor begynner å svikte kognitivt Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Klinisk undersøkelse Ortostatisk hypotensjon (står på Norvasc og Selozok) Normale organfunn Bradykinesi og lett rigiditet i høyre sides ekstremiteter 47 48

10 Dagny Behandling av demens Kognitiv testing MMSE 26 poeng, problem med hoderegning, figurkopiering Klokketest flere forsøk uten at hun klarer å sette tallene riktig Trail making A 54 s Trail making B avbrytes da hun ikke klarer gjennomføre MR en del hvit substans lesjoner Medikamentell Ikke-medikamentell miljøet rundt Bedre kompetanse Bedre kommunikasjon Hjelpemidler Hyggelig avlastningstiltak Ikke-medikamentell behandling Familie /pårørende trenger empati og forståelse informasjon om sykdommen Avlastningstiltak metoder pårørendeskole opplæring i kommunikasjon, problemløsing, mestringsstrategier Støttegrupper demensforeninger evt psykiatrisk behandling hjelpemidler resultatet kan bli redusert pårørendestress Forebygging av sykdom hos pårørende utsette sykehjemsplassering en mer verdig situasjon? Helsearbeidere kompetanse interesse, motivasjon Ressurser Kreativitet?! Medikamentell behandling ved demens Behandling av andre sykdommer Medikamenter som påvirker kognitiv funksjon Anti - demensmidler Psykofarmaka Antipsykotika Antidepressiva Beroligende Andre Vurdering av komorbiditet Komorbiditet: Hyppig Årsak til kognitiv svikt? Kan forverre kognitiv og generell funksjon Behandling kan bedre kognisjon Vurderes ved diagnosetidspunktet og senere, spesielt ved forverring av kognitiv svikt eller atferd Spesielt: delirium, depresjon, medikamenter 53 54

11 Anti-demens midler 1. kolinesterasehemmere (Aricept, Exelon, Reminyl) Mild/moderat Alzheimer, Lewy legeme demens, Parkinson med demens, synshallusinasjoner 2. Memantin (Ebixa) ved intoleranse for kolinesterasehemmere, moderat/alvorlig Alzheimer og utfordrende atferd. Gjennomsnittlig effekt er moderat, men det er store individuelle forskjeller. Behandlingen er symptomatisk, virker ikke på bakenforliggende prosesser Effekten er tidsbegrenset Antall medikamenter per pasient Sykehjem Antall psykofarmaka % 35 Antall medikamenter 6.0 (0-20) Antall psykofarmaka 1.35 (0-6) Ingen eller flere Psykofarmaka - grupper Antipsykotika Antidepressiva Anxiolytika 59 Sedativa Antidemens Antipsykotika ved demens Indikasjon: intraktable problemer med aggresjon, agitasjon eller psykotiske symptomer Skal kun brukes når andre tiltak ikke fører til målet Beheftet med sjenerende og til dels alvorlige bivirkninger Sedasjon, motoriske som akinesi, parkinsonisme, Hjerte kar Ortostatisme etc etc 60

12 Antidepressiva Førstevalg ved angst eller depresjon (der symptomene noen ganger er irritabilitet og aggresjon). Kan også forsøkes ved adferdsforstyrrelser der en ikke kommet til målet med andre midler Bivirkninger: kvalme/oppkast, psykiske, fall, elektrolyttforstyrrelser Beroligende (benzodiazepiner - heminevrin Førstevalg er oxazepam (Sobril, Alopam) Indikasjoner: akutt behandling av angst, søvnløshet, uro der miljøtiltak ikke fører til målet Bivirkninger: økende adferdsforstyrrelser, uro, sedasjon, ustøhet, svimmelhet, fall Sedativa Sovemedisiner Anses ofte som uskyldig Brukes ofte sammen med andre CNS virkende medikamenter Stor interaksjonsfare ved samtidig bruk av alkohol Bivirkning: fall!! Eldre har lenger halveringstid for benzodiazepiner og sedativa enn yngre Motoriske symptomer ved demens Bevegelsesvansker hos personer med demens Tidlig stadium Vaskulær demens Lewy legeme demens Frontotemporallappsdemens Vanligvis spreke, men kan samtidig ha ALS eller parkinsonisme Avansert stadiuim Alle demensformer 65 66

13 Hvorfor ses demens og bevegelsesvansker samtidig? 67 MCR cognitive compaints and slow gait Verghese, Neurology 2014 Demenssykdommen gir skader på neuroner og neurotransmittere som gir motoriske symptomer. Avhengig av: type demens alvorlighetsgrad av demens Kognitive symptomer Komorbiditet og medikamenter Aldersrelaterte endringer i motorisk funksjon Frailty 68 Eksekutiv funksjon og oppmerksomhet spesielt viktig for å predikere fall Eksekutiv funksjon: Kognitive prosesser som gjør en person i stand til å generere ideer, planlegge og initiere handlinger, tilpasse seg nye eller uvante situasjoner, sortere sanseinntrykk, forholde seg simultant til flere kognitive prosesser. En forutsetning for målrettet atferd, løse komplekse oppgaver, modifisere atferd, løse komplekse oppgaver ved skader i frontallappen ved en rekke ulike sykdommer inkl demens. Spesielt framtredende ved vaskulær demens og Lewy legeme demens. Har betydning for bevegelsesevne. Dual task Pasienter faller ofte mens de utfører ADL/IADL eller blir distrahert Nedsatt evne til dual-tasking kan komme allerede ved mild kognitiv svikt Påvises ikke ved testing på balanse alene Eldre med demens har ofte komorbiditet Osteoporose -> kompresjonsfrakturer -> kyfoskoliose Sequele etter tidligere operasjoner eller hjerneslag Polynevropati Arthroser i knær og skuldre Polyfarmasi ( kan gi ortostatisk hypotensjon, syncoper, økt falltendens, parkinsonisme, sedasjon) Frailty Frailty (fragile, skrøpelig, skjør, sårbar) «an elderly patient who is at heightened vulnerability to adverse health status change because of a multisystem reduction in reserve capacity» distinkt syndrom hos en del sårbare eldre, med økt risiko for sykehusinnleggelser, avhengighet og død 71 72

14 Frailty (Fried kriteriene) Sarkopeni Tap av muskelmasse og nedsatt muskelstyrke eller nedsatt muskelkraft >3 frail, pre-frail 1-2, robust 0 Cruz-Jentoft et al, Age and Ageing Sarkopeni Konsekvenser primært: redusert styrke og toleranse for fysisk aktivitet svakhet fatigue nedsatt evne til å utføre dagliglivets aktiviteter Også sekundære konsekvenser med effekt på basal metabolisme, termoregulering, glucoseintoleranse, katabolsk effekt De fleste med frailty har sarkopeni MEN sarcopeni er ikke ensbetydende med frailty eller cachexi Mail fra ektefelle til mann med VaD: treningsopphold på rehabiliteringsinstitusjon ga stor forbedring både fysisk og mentalt. Etter at han ble overlatt til kommunen er dette ikke en selvfølgelig rett noe som er frustrerende. Han deltar i prosjekt for yngre demente Hans frustrasjon er at demensfokuset er Alzheimer, og vi opplever at han ikke får den hjelp han burde få. Det verste med sykdommen er passivitet og likegyldighet i forhold til å ta affære selv. Det fører til at dette blir en sykdom som rammer hele familien. Han har det greit så lenge jeg orker min rolle Takk for oppmerksomheten! 77

15 Betydningen av fysisk aktivitet for eldre med demens Fysisk Aktivitet Fysisk Funksjon Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag ved NTNU Demensdag i Trondheim Kommune, 30.oktober Helsedirektoratet anbefaler: Helsedirektoratet.no 3 4 Hvem har helsegevinst av fysisk aktivitet? Norsk studie fra 2009 Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) år 5 6

16 Norsk studie fra 2009 Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) år Utfordringer Andelen eldre i befolkningen vil øke Gi flere med aldersrelaterte sykdommer Store deler av befolkningen er mindre fysisk aktiv enn anbefalt! Utfordring: Stillesittende livsstil Aktivitetsmønster Sitting forkorter levetiden Chastin et al., Movement disorders Bryt opp stillesittende perioder!! Forskning på sengeleie: 11 Thosar et al Kortebein et.al 2007, JAMA 12

17 Reservekapasitet/Sårbarhet Fysisk reservekapasitet - mindre sårbar også for forandringer i kognitiv funksjon? Regelmessig fysisk aktivitet tidlig i livet er en viktig og potensiell beskyttende faktor mot kognitiv svekkelse og utvikling av demens hos eldre personer Clegg et al., Lancet Fysisk aktivitet og demens Fysisk aktivitet er et grunnleggende behov Ikke alle greier å ivareta dette selv Oversiktsartikkel (Forbes 2013) Treningseffekt: kognitiv funksjon Fysisk aktivitet er positivt også for eldre med demens! Litteraturgjennomgang fra 2013 Effekt av trening (aerobic, styrke, balanse) på Kognitiv funksjon ADL funksjon Utfordrende adferd Depresjon mortalitet Oversiktsartikkel (Forbes 2013) Treningseffekt: ADL funksjon Hvilken type fysisk aktivitet? Ingen anbefalinger enda om hva som er best (type, varighet eller frekvens) Aerob trening som påvirker utholdenheten (Angevaren 2008) Oppgavespesifikk trening - motorisk læring (Brach 2013) Fallforebyggende trening (Winter, Watt, Peel 2013, review) Kombinere flere typer trening (aerob, styrke, balanse, kognitiv) (Suzuki 2012) Trening med hjelp av dataspill (exergaming) Bilde fra:

18 Gangtrening utendørs i nærmiljøet! Gruppetrening Bilder fra treningsgruppe for eldre i Trondheim 19 Van Uffelen et al Hernandez 2010 Men: hvordan bli mer aktiv? Mange gjør lite i hverdagen Deltar ikke på meningsfulle aktiviteter Ice 2002; von Kuzleben et al 2010 Personer med demens og deres familie/pårørende sier at deltakelse i meningsfulle aktiviteter er en av deres største og mest kritiske behov Miranda-Castillo et al Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Tilrettelegge for å sikre deltakelse Helsedirektoratet.no Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet 23 Trahan et al

19 Tid i oppreist stilling (minutter) Hjem og nærmiljø er viktig! Grant, JAPA, 2010 De som diskuterer aktivitet med andre i familien er gjerne mer aktiv enn andre som sjelden eller aldri snakker om aktivitet Hvis nærmiljøet har mange steder der man kan være i aktivitet og hvis det finnes flere tilrettelagte tilbud om trening og fysisk aktivitet vil det være mer hverdagsaktivitet Helsedirektoratet 2009 Figure 1 Mean time upright by hour and location AKTIVITETSMØNSTER GJENNOM DAGEN Oppsummering DGGERIATRISK AVDELING DOS ORTOPEDISK AVDELING Fysisk aktivitet i hverdagen er viktig fordi det har så stort omfang Eldre med demens har samme behov for fysisk aktivitet Tilpasset trening øker deltakelse Finn meningsfylte aktiviteter Bruk mulighetene i hverdagen Bryt opp lange stillesittende perioder Taraldsen m.fl, J Gerontol A Biol Sci Med

20 Disposisjon Fysisk funksjon hos personer med demens Motoriske tegn ved ulike demenssykdommer Romlig orientering Gro Gujord Tangen Stipendiat, MSc, og spesialfysioterapeut Avd. for Helsefag, UiO Demensdag, Trondheim, Diagnoser Alzheimers sykdom Vaskulær demens Lewy-body demens Frontotemporallapps demens Alkoholisk demens Parkinson med demens Normaltrykkshydrocephalus Progressiv supranukleær parese 4 Mild Kognitiv Svikt (MCI) - Hukommelsessvikt, kun minimal påvirkning av ADL - Sprikende funn angående motorisk funksjon: - Friske MCI AD - Parkinsonisme og gangvansker ga økt risiko for utvikling av Alzheimer - «Motoric cognitive risk syndrome» (Aggarwal 2006, Boyle 2005, Petterson 2005, Eggermont 2010, Verghese 2013&14) 5 Alzheimer sykdom Gange: hastighet, variabilitet, dual task Balanse: global svikt Parkinsonisme: Rigiditet, bradykinesi og posturale endringer, lite tremor Finmotorikk Milde funn i tidlig fase Pettersson 2002 & 2005, Scherder 2007, Vaskulær demens Større kortikale slag - utfall etter lokalisasjon Småkarssykdom - parkinsonisme Felles: - Gangforstyrrelser - Balanseproblemer - Fall (Allan 2005, Pettersson 2005) Wilson 2000, Yan 2008, Suttanon 2012, Tangen

21 Demens med lewy legemer (DLB) Progressiv supranukleær parese (PSP) Parkinson med demens (PDD) Parkinsonisme (rigiditet, bradykinesi, tremor, posturale endringer) Falltendens Rom-retningsvansker Alzheimer LBD PSP PDD Mb.P Hallusinasjoner Fluktuasjoner Søvnforstyrrelser Tåler ikke nevroleptika Aksial rigiditet Falltendens bakover Blikkparese vertikal retning Først motorisk endringer, så demens 9 Fall Fall - konsekvenser Fall siste år: AD 52%, VaD 66 %, LBD 69%, PDD 87% Gjentatte fall: AD 26%, VaD 53%, LBD 40%, PDD 73% Kontrollgruppe: 33% ett fall og 5 % gjentatte fall Økt risiko for hoftebrudd Etter hoftebrudd: - Funksjonsnivå - Komplikasjoner - Institusjonalisering - Økt dødelighet Allen et al 2009, JAGS Zhao 2012, Heruti 1999, Aharonoff 2004, Baker Modifiserbare risikofaktorer - Ortostatisk hypotensjon - Depresjon - Fysisk aktivitet (beskyttende faktor) Allan Gange og balanseproblemer - Kardiovaskulær instabilitet - Medikamenter Shaw 2002 Hovedfunn: - Yngre med Alzheimer har bedre mobilitet enn yngre med andre demenssykdommer - Utførelse av TUG og trappegange tar lengre tid ett år etter baseline hos yngre med AD

22 Utvalg: n=170 Menn, n (%) 85 (50 %) Alder, mean (SD) 72.4 (9.1) Mini Mental Status Examination, median (IQR) 25.0 (6) Komorbiditet, n (%) 62 (36.5 %) Hovedfunn: -Alle aspekter ved balanse var redusert med økende grad av kognitiv svikt -Balanse hadde tett sammenheng med eksekutiv funksjoner Subjektiv & Mild kognitiv svikt, n (%) 33 (19.4 %) Mild Alzheimer, n (%) 99 (58.2 %) Moderat Alzheimer, n (%) 38 (22.4 %) Balanse Balance Evaluation Systems Test (BESTest) - Klinisk balansevurdering - 36 oppgaver skåres 0-3 poeng - 6 delområder + totalskår %, hvor 100% er best utførelse Tangen et al, PTJ Kraft 2009, BMJ 19 3

23 artikkel Spatial navigation measured by the Floor Maze Test in patients with subjective cognitive impairment, mild cognitive impairment and mild Alzheimer s disease Resultater - SCI: raske og stort sett feilfrie -MCI: langsommere enn SCI Færre feil enn Alzheimer-gruppa -Alzheimer: lik tid som MCI, men langt flere feil, 17 % ga opp -Romlig orientering: sammenheng med eksekutiv funksjon, men lav forklaringskraft. Utfordringer rom-retning vs trening Bomme på stolen Sette seg mellom stoler Avstandsbedømmelse Høyre og venstre Gjentatte instruksjoner Enkle, funksjonelle øvelser Dype nok knebøy Komme til treningen! Takk for meg! g.g.tangen@medisin.uio.no 24 4

24 Demenskontakter i kommunen Enhet for ergoterapitjeneste Foto: Helén Eliassen

25 Bakgrunn for demenskontaktene Demensplan 2015: Målet til Helsedirektoratet er at alle kommuner i 2015 skal ha opprettet demensteam og satt utredning i system.

26 Trondheim kommune Her er vi: Siri (Heimdal), Anne Marie (Midtbyen), Cecilie (Østbyen), Astrid (Lerkendal)

27 Demenskontaktens rolle Delta i utredning i samarbeid med lege og evt. annet helsepersonell. Følger opp henvisninger der problemstilling er knyttet til demens En ressursperson i bydelen som gir råd/veiledning til kollegaer. Delta i utviklingsarbeid ifht oppfølging av demens i kommunen.

28 Hvordan jobber vi? Ved utredning: Etter avtale med fastlege utfører demenskontakt en kartlegging ved bruk av den nasjonale utredningspakken ( er/utredningsverktoyet/kommunehelsetje nesten.pdf )

29 Oppfølgingssaker Helhetlig kartlegging av brukers situasjon ved samtale, observasjon Samtale med pårørende (evt. lege / hjemmetjenesten) Samarbeid med både bruker/pårørende om mål og tiltak

30 Muligheter og mestring Kunnskap om hverdagsproblemer ved demens Interesser, vaner og rutiner Kommunikasjon Fokus på det positive Aktivitet og Mestring

31 Tiltak: Tilrettelegging for aktivitet Sikre bolig Motivere til dagsenter Råd og veiledning til bruker og pårørende Være en støtteperson til pårørende

32 Avslutning: Følger opp bruker hver måned etter avtale med bruker og pårørende så lenge bruker er hjemmeboende. Kan være kun en tlf til bruker/pårørende eller ny runde med kartlegging/mål/tiltak.

33 Lure lenker: ent/ /ressurssenter%20for%2 0demens /Filmer_om_demens/

34 Fysioterapeut Gro Stensrud Fjelldal Enhet for fysioterapitjenester Fysioterapeutens møte med personer med demens - kommunikasjon og tilrettelegging Nettverksmøte voksne Foto: Helén Eliassen

35 Oversiktsplan Mandat Trondheim kommune jfr Demensplan 2015 Yngre personer med demens Bruk av musikk virker på hva og hvor? Eldre personer med demens Tankesmie- diskusjon rundt fysioterapeuters muligheter og utfordringer ift demensdiagnoser.

36 Hva er god helse? Å bli sett og respektert som den jeg er Fugelli

37 Demensplan Boks 4.5 Når demensplanen er gjennomført i 2015: bør alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens, enten i eget hjem, i sykehjem eller som dagsentertilbud. skal omsorgstjenesten ha et større faglig repertoar å spille på med økt vekt på aktivisering, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. skal kultur, trivselstiltak, måltider og hverdagslivets aktiviteter ha økt oppmerksomhet