STYRKE DET SVAKESTE LEDD DET ER VÅRT YRKE OG PÅ FORHÅND. Skadeforebyggende forum Å VÆRE LITT REDD. 25 års innsats for et sikrere Norge!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRKE DET SVAKESTE LEDD DET ER VÅRT YRKE OG PÅ FORHÅND. Skadeforebyggende forum 1985-2010 Å VÆRE LITT REDD. 25 års innsats for et sikrere Norge!"

Transkript

1 Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon Skadeforebyggende forum års innsats for et sikrere Norge! Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon som samler aktører fra privat og offentlig sektor til et nasjonalt og tverrsektorielt samarbeid og felles innsats. Målsettingen er å forebygge skader og ulykker og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet arrangerer møteplasser, formidler kunnskap, initierer og utvikler samarbeidsprosjekter og forskning, motiverer til innsats og fungerer som pådriver for utviklingstiltak. Skadeforebyggende forum deltar i nordiske, europeiske og internasjonale nettverk og medvirker til økt internasjonal kontakt- og erfaringsutveksling. Frivillige organisasjoner, kommuner, helse- og forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper og næringslivsaktører deltar i virksomheten. Det er opprettet egne fagråd som samler kompetanse innenfor ulike sektorer. Skadeforebyggende forum er nasjonalt knutepunkt for WHOs program Safe Communities / Trygge lokalsamfunn. Skadeforebyggende forum får sin grunnfinansiering gjennom medlemskontingenter og en samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Aktiviteter og tiltak finansieres gjennom eksterne bidrag og samarbeidsløsninger. DET ER VÅRT YRKE OG PÅ FORHÅND Å VÆRE LITT REDD STYRKE DET SVAKESTE LEDD 20 1

2 Innhold Vi jubilerer! Vi jubilerer! 25 års innsats for et aktivt og sikrere Norge! Skadeforebyggende arbeid i 2025 Utviklingen av Skadeforebyggende forum Fem hovedfaser Opprinnelsen til etablering av SF i 1985 SF - Strategi Visjon, virksomhet, kjerneverdier, mål Tanker om SFs rolle 10 år framover Hva har SF oppnådd gjennom 25 år? Spissinnsatser i Skadeforebyggende forum i 25 års perioden Formidling er viktig! eksempler på SF-publikasjoner fra perioden SFs organisasjon Internasjonal kontakt og samarbeid Skadeutvikling i Norge over 25 år Barnesikkerhetspris og sikkerhetspris Framtidsforslag fra 1988: 34 konstruktive forslag - noen 20 år for tidlig! Et Skadeforebyggende råd i Norge? Satser politikere på forebygging? Analyse av de politiske partiers programmer i 1993 og 2009 SFs styreverv Skadeforebyggende forums litteraturliste Sentrale konferanser i Skadeforebyggende forum Norwegian Safety Forum 25th Anniversary in 2010 SFs medlemmer Et jubileum er en anledning til å stoppe opp, tenke etter, reflektere over det som har vært og det som skal komme. Med denne jubileumspublikasjon har vi tatt oss tid til å se tilbake på 25 års virksomhet i Skadeforebyggende forum. Vi oppsummerer aktiviteter og spissinnsatser, men ser også framover. Vi står ved en milepæl. Regjeringens nye nasjonale strategi for forebygging av ulykker med personskader, samhandlingsreformen, fylkenes nye rolle i folkehelsearbeidet, ny plan og bygningslov og krav om universell utforming er tegn i tiden som gir oss tro på at skadeforebyggende tiltak vil gis økt prioritet. Vi skal gjøre hva vi kan for å øke interessen for fagfeltet, og vi har lang erfaring å bygge på. Sett i 25 års perspektiv går utviklingen på mange områder den rette veien. Men vi møter stadig nye utfordringer. Vår målsetting er klar vi skal arbeide tverrsektorielt for å redusere risikoen for alvorlige skader og ulykker, og vi skal være nytenkende når det gjelder samarbeidsformer og aktiviteter. Vi skal ligge i forkant, analysere behov og foreslå nødvendige tiltak. Med faglig integritet og en effektiv organisasjon vil vi fortsette vårt virke som pådriver og vaktbikkje og være en ledende faglig møteplass for utvikling av det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Vi skal tilstrebe høy kvalitet i alt vårt virke slik at vi blir en attraktiv samarbeidspart for offentlige instanser, interesseorganisasjoner og næringslivet. Gjennom 25 år har vi vist at vi som en liten aktør med store nettverk, kan nå gode resultater med små ressurser. Vi noterer med glede og stolthet at andre land ser med interesse på det arbeid vi gjør, og den brobyggerfunksjon vi har mellom offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringsliv / forsikring. Vi trives i brobyggerrollen og har som målsetting og utvikle modellen i årene framover. Kanskje kan vi fungere som modell for andre land? Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten dedikert innsats fra mange gode medspillere. Takk til alle som har bidratt i arbeidet. Forumet er en samfunnsaktør med et oppdrag med en aktivitet som har verdi, og som skaper verdi. Sammen skal vi utvikle verdien i årene framover. Copyright 2010 Skadeforebyggende forum, Oslo. All Rights Reserved Materialet er vernet etter åndsverksloven. Men ut fra ønsket om å fremme den informa-sjon som dette jubileumsskriftet inneholder, vil Skadeforebyggende forum tillate kopiering, nedlasting, utskriving, gjengivelse og distribusjon av dette materialet i uendret form såfremt en slik anvendelse ikke kommer i konflikt med andre bidragsyteres rettigheter og under forutsetning av korrekt kildeangivelse. All annen bruk av dette materialet kan bare skje etter skriftlig tillatelse fra Skadeforebyggende forum. Kari Aursand Styreleder i Skadeforebyggende forum, avdelingsleder i Klinikk for kreft og kirurgi ved Oslo universitetsssykehus. Skadeforebyggende forum er ikke ansvarlig for noen form for tap eller skade som måtte oppstå som følge av bruk av innholdet i dette jubileumsskriftet. Redaktør: Sverre Røed-Larsen Redaksjonsgruppe: Sverre Røed-Larsen, Eva Jakobson Vaagland, Johan Lund Design: Gate Design as. Produksjon: Fokus Trykk as ISBN

3 25 års innsats for et aktivt og sikrere Norge! Medlemmene har positiv erfaring med forumet Skadeforebyggende forum (SF) har vært en aktiv paraplyorganisasjon i 25 år mot alle odds! SF har ikke bare overlevd, men forumet har bidratt aktivt, engasjert, konstruktivt og markert i det skadeforebyggende arbeidet i Norge, spesielt innenfor ulykkesarenaen hjem, skole og fritid. Dette jubileumsskriftet evner bare å speile en liten del av den mangfoldige aktiviteten som forumet har initiert og medvirket i trass i svært små ressurser! Den posisjon som Skadeforebyggende forum har i dag innenfor skadeforebygging, skyldes flere forhold, noen av de viktigste er: som koordinerende og nettverksbyggende instans, og de mener at forumet har høy kompetanse. Forumet har god oversikt over det skadeforebyggende arbeidet i Norge, og har ifølge evalueringen bidratt til å opprettholde oppmerksomheten på risikofaktorer. Forumet har også bidratt til å fremme samarbeidet i det skadeforebyggende arbeidet. Sitat fra "Den stygge andungen" Evaluering av Skadeforebyggende forum - Rapport fra Rogalandsforskning RF-95/195. Enkeltpersoner i sekretariatet og styret som over år og gjennom en idealistisk holdning og med innsikt, kunnskaper og engasjement har klart å gi forumet en høy faglig profil, en nyskapende evne, et bredt samarbeid med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter og en ukuelig og standhaftig arbeidsinnsats over år. Oppbygging og bruk av personlige nettverk har spilt en viktig rolle. Svakheten har vært den sårbare personavhengigheten. Forsikringsbransjens økonomiske og praktiske støtte under hele prosessen: fra idéstadiet i 1984, via den formelle etablering av forumet i 1985 og under hele periden fram til nå: uten den solide og kontinuerlige finansieringsstøtten til den daglige driften ville ikke SF ha overlevd! Først het bidragsyteren Norges Forsikringsforbund, dernest Finansnæringens Hovedorganisasjon og nå Finansnæringens fellesorganisasjon. Enkeltbidrag fra noen forsikringsselskaper har også kommet godt med. Bevilgningen fra Gjensidigestiftelsen på 3,6 mill. kr fordelt på 3 år fra 2010 for å styrke arbeidet med Trygge lokalsamfunn er likevel unik. Sentrale, offentlige myndigheter har periodevis støttet SFs drift økonomisk, men i et 25-års perspektiv er summen svært liten. Helsemyndighetenes støtte til konkrete prosjekter og tiltak har vært viktig. Mange kommuner har vært trofaste medlemmer i SF. Den nye 5-årige samarbeidsavtalen fra 2008 mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens fellesorganisasjon om årlig samfinansiering av driften av Skadeforebyggende forum sikrer endelig SF en langsiktig og forutsigbar basisøkonomi. Frivillighetsnorge har opp gjennom årene ytt viktige enkeltbidrag og moralsk og praktisk bistand gjennom organisasjoner som Trygg Trafikk, Norsk Brannvernforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og mange andre. Representanter for slike organisasjoner inngår nå i SFs ulike Råd Barnesikkerhetsrådet, Eldresikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende Råd og Nettverk for Trygge lokalsamfunn som utgjør viktige, nye fora for kontakt, samarbeid og koordinering. Samarbeidet med kunnskapsprodusenter som forskningsinstitutter, Statistisk Sentralbyrå, helseinstitusjoner osv. har vært viktig for å utvikle faktagrunnlag for mange forslag og tiltak. Utenlandske skadeforebyggende organer både i de andre nordiske land og langt utenfor Europa har stått i et tosidig kontakt- og utvekslingsforhold til SF: den norske modellen har vært høyt verdsatt, og utredninger og tiltak i utlandet har gitt nyttig inspirasjon. Dette jubileumsskriftet forsøker å gi et lite innblikk i bruddstykker av den høyst mangslungne virkeligheten som SF har vært en del av i 25 år. Dessverre setter plassen strenge grenser for den historiske formidlingen mye, kanskje det meste - er unevnt. Men konklusjonen er enkel: det skadeforebyggende arbeidet i Norge ville ikke ha nådd sine resultater uten den innsatsen som Skadeforebyggende forum har stått for i perioden Sverre Røed-Larsen 4 5

4 Skadeforebyggende arbeid i 2025 Skadeforebyggende arbeid i 2025 Det er alltid vanskelig å spå om framtida. Men vi trenger framtidsvisjoner for å ha noe å strekke oss etter, og som poeten Åse-Marie Nesse sier: Visjonen av ein betre verden er ein betre verden - litt på veg Vi har tatt oss friheten til å fabulere om en litt bedre verden. Vi tenker oss 15 år fram i tid, og later som vi i 2025 har fått i oppgave å gi et tilbakeblikk på de siste 15 års utvikling. Vi har tatt utgangspunkt i en aktiv og levedyktig organisasjon og noen av de perspektiver og muligheter vi kan se i dagens samfunn. Vi tegner en utvikling der Skadeforebyggende forum har fått gjennomslag for flere av sine merkesaker en verden der skadeforebygging har blitt et markert politikkområde. Et tilbakeblikk i 2025 Når vi ser tilbake, kan vi konstatere at 2010 på mange måter ble et merkeår for det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Strategiplanen Ulykker i Norge nasjonal strategi for forebygging av ulykker med personskade fikk større gjennomslag enn mange av oss hadde håpet og trodd for femten år siden. Parallelt med at ulike arbeidsgrupper utviklet tiltaksplaner for å gjennomføre strategiens intensjoner, ble det lagt fram nye økonomiske modeller som viste de store besparinger som kan gjøres ved å forebygge i stedet for å reparere. Slikt faktagrunnlag talte for seg selv. En økende politisk bevissthet om mulighetene for å forebygge skader og ulykker og dermed spare penger, liv og lidelser, vokste seg sterkere. Skadeforebygging ble et politisk satsingsområde. Når et enig Storting krevde en aktiv og konkret videreføring av strategiplanen fra alle de involverte departementene og deres underliggende etater, ble det en prioritert oppgave å samarbeide for å redusere antallet alvorlige skader og ulykker. I de statlige virksomhetenes årsmeldinger ble det stilt krav om rapportering av skader, ulykker og planlagte tiltak for å nå fram til den nullvisjon som var styrende for arbeidet. Den politiske interessen ledet til at man også innenfor privat sektor i høyere grad fokuserte på skadeforebygging. Gode strategier for forebygging og skadehåndtering hvis ulykken var ute, ble stadig viktigere i omdømmebygging og markedsføring. Insentivordninger som motiverer til innsats I 2010 startet også arbeidet med å implementere Samhandlingsreformen som initierte et tettere samarbeid mellom de ulike partene i helsesektoren. De nye insentivordninger som ble innført noen år seinere, innebar bl.a. at kommuner som kunne dokumentere gode resultater av forebyggende tiltak, fikk tilbakeført midler. Ordningen motiverte til nytenking og gjennom tettere samarbeid mellom ulike kommunale sektorer, ikke minst mellom plan- og bygning og helse, kunne flere kommuner redusere antallet skader og ulykker. Resultatet ble færre og kortere sykehusopphold, og penger spart. Forum for forebygging i alle fylker Når forebygging nå ble et prioritert kommunalt anliggende, vokste interessen for den kunnskap og den kompetanse som Skadeforebyggende forum utviklet gjennom mer enn 35 år. De 43 kommuner som hadde oppnådd status som Trygge lokalsamfunn, fikk et spesielt ansvar for å fungere som ambassadører for skadeforebygging i egen region, og det ble utviklet egne Forum for tryggere lokalsamfunn i samtlige fylker og i mange kommuner. Disse tverrsektorielle fora med representanter fra kommunale og fylkeskommunale etater, frivillige organisasjoner og næringsliv har som oppgave å se på lokalsamfunnet med skadeforebyggende briller. De skal registrere og analysere risikosituasjoner, gjøre konsekvensanalyser og sette befolkningens sikkerhet i sentrum. Disse fora rapporterer direkte til kommunens/fylkets ledelse. En annen viktig oppgave i disse fora er å sette spesielt fokus på sårbare og risikoutsatte grupper, herunder minoritetsspråklige. Viktige tverrsektorielle samarbeidsprosjekt med frivillige organisasjoner som drivkraft bidro til å skape nye arenaer for sikkerhetsinformasjon. Milepæler for en sikrere hverdag Forsikringsselskapenes aktive rolle og rabattordninger til de som hadde gjennomført HMS for borgere med kursing om hjemmesikkerhet, bruk av sikkerhetsutstyr etc. ga gode resultater. Årlige kampanjer i landets største aviser som jevnlig minnet om den enkeltes ansvar for egen sikkerhet, og at vi alle har et felles ansvar for sikkerheten i nærmiljøet, bidro til økt bevissthet. Her bør VGs store bilagskampanje VG-trygg som gikk over flere år, nevnes spesielt. Barneorganisasjonen Sikkerhetsdetektivene utviklet i samarbeid med Speiderne og Skadeforebyggende forums barnesikkerhetsråd et eget program for å avdekke potensielle ulykkessituasjoner i nærmiljøet. Disse enkle ROS-analysene ble også tatt opp av flere vel-foreninger og andre organisasjoner. Kreativ mistenksomhet ble en måte å tenke etter på forhånd. Det er ikke gjort noen overgripende evaluering av denne virksomheten men skadereduksjonen viser at den har hatt betydning. Idrettsforbundets kampanje for en skadefri fritid var en suksess. Med tippemidler og bevisste satsinger lokalt og sentralt og et bredt forankret skoleringsprogram for idrettsledere på alle nivåer, ga satsingen uttelling. Skadeforebyggende forums prosjekt Trygge eldre var et foregangsprosjekt som fungert som en veiviser for å redusere det høye antallet fallulykker blant eldre. Gjennom Eldresikkerhetsrådet og vår eldrekoordinator har vi kunnet bidra til at mer enn 90 kommuner har utviklet egne Trygge eldre-program. Høyangermodellen som sikrer hjemmebesøk og sikkerhets-kontroller hos eldre og involverer frivillige i arbeidet, er spredd over hele landet. Branner og branntiløp er blitt redusert betydelig etter at det ble innført ny nasjonal standard med strengere kontroll av elektriske anlegg, og antallet trafikkulykker som involverer ungdommer er redusert med de nye kjøreopplæringsordningene. Dette er kun to eksempler på at endret regelverk gir oss en tryggere hverdag. På lag med statsminister og kongehus Enkelthendelser har også hatt stor betydning for å skape interesse for skadeforebygging i ulike sammenhenger, f eks statsministerens nyttårstale der han hyllet hverdagsheltene - de som tar ansvar for sikkerheten i nærmiljøet - og omtalte Trygge lokalsamfunn som de klokeste kommunene i landet. Kongehuset har også bidratt i holdningskampanjer for sikkerhet. Etter Dronning Sonjas lårhalsbrudd bidro hun til å skape oppmerksomhet rundt bruk av sikkerhetsutstyr og for fallforebyggende tiltak. Kronprinsesse Mette Marit med interesse for design har bidratt til å vise fram gode norske sikkerhetsprodukter, og prinsesse Ingrid Alexandra har vært nøye med å bruke sikkerhetsutstyr og forklare nytten med det. En økende politisk bevissthet om mulighetene for å forebygge skader og ulykker og dermed spare penger, liv og lidelser, vokste seg sterkere. Skadeforebygging ble et politisk satsingsområde. Vi er på rett vei Det nasjonale skadebildet som er blitt publisert årlig siden 2011, viser den samlede utviklingen og gir oss skadeforebyggere et nyttig faktagrunnlag for å sikre at utviklingen går den rette veien. Gjennom oppdaterte registre kan vi raskt se følgene av f. eks. nye produkter, regelendringer etc., og vi kan sette inn ressurser der våre innsatser gjør mest nytte. Mye er blitt bedre: skaderegistrering, samarbeid på tvers og universell utforming har bidratt til en sikrere hverdag. Vårt arbeid har gitt gjenklang internasjonalt og Look to Norway er en av overskriftene på neste års Safety World Conference. Men nye utfordringer venter. Flom og ras rammer alt flere. Klimautfordringen og økt produktsikkerhet vil stå høyt på agendaen i årene som kommer. Kari Aursand, Styreleder i Skadeforebyggende forum, avdelingsleder Klinikk for kreft og kirurgi ved Oslo universitetsssykehus Eva Vaagland, daglig leder Skadeforebyggende forum 6 7

5 Utviklingen av Skadeforebyggende forum Fem hovedfaser Historisk kan en noe forenklet beskrive utviklingen av Skadeforebyggende forum gjennom en inndeling i 5 viktige faser basert på tidsperioder: 1. fase: Etter den formelle etableringen av Skadeforebyggende forum (SF) i 1985 ble sekretariatsfunksjonen i perioden (ca. 0,3 årsverk) ivaretatt av Norges Forsikringsforbund, som også dekket drifts- og prosjektutgifter. Fire oppgaver var viktige: Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet frem mot år 2000 SYNAPS - system for nasjonal personskadestatistikk Samfunnets ulykkeskostnader Opprette et nasjonalt skadeforebyggende råd. SF utgav i 1988 en Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet i Norge frem mot år Den inneholdt en rekke konkrete forebyggende forslag på alle ulykkesarenaer. Økt interesse for og oppmerksomhet omkring SFs virksomhet, kombinert med flere arbeidsoppgaver, medførte en styrket og utvidet samordningsmodell. I et ekstraordinært årsmøte i mai 1992 ble det etablert et fire års samarbeidsprosjekt mellom Norges Forsikringsforbund og fire departementer: Barne- og familie- (BFD), Kommunal- og arbeids- (KAD), Samferdsels-(SD) og Sosial- og helsedepartementet (SHD). Disse partene bidro med 1,3 millioner årlig for å drive et styrket sekretariat for perioden Det ble også vedtatt å ha en formell medlemsorganisasjon basert på årlig medlemskontingent. 2. fase: Det styrkede sekretariatet startet sitt arbeid 1. september 1992 og var i mars 1993 etablert med 2 ½ årsverk. Dessuten ble barnesikkerhetsarbeidet til SamBa (Samarbeidsutvalget for barnesikkerhet) overført til SF våren 1993 med kroner årlig fra SHD. Dette medførte at sekretariatets arbeidskraft økte til 4 årsverk. Det ble satt opp tre hovedmål for denne perioden: 1. Kunnskap: Bidra til at oversikten over skadebildet og det skadeforebyggende arbeidet i Norge bedres. 2. Samarbeid: Stimulere til tverrsektorielt og tverrfaglig skadeforebyggende arbeid. 3. Formidle: Fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Det styrkede sekretariatet muliggjorde at mange aktiviteter innenfor disse tre hovedmålene ble gjennomført. Mange rapporter, notater og nummer av meldingsbladet Balder ble utgitt. Virksomheten til SF og til barnesikkerhetsprosjektet ble evaluert i 1995/96 av henholdsvis Rogalandsforskning og Universitetet i Bergen/HEMIL-senteret. Konklusjonene på evalueringene var at Norge har bruk for en organisasjon som kan utføre de oppgaver SF har arbeidet med. SF vil være et viktig virkemiddel og en samarbeidspart for å nå de nasjonale målsettingene om en samordnet planlegging og utvikling av en sikkerhetskultur innen år 2002 (fra Stortingsmelding nr. 37, 1992/93). Imidlertid ønsket ikke staten å videreføre grunnfinansieringen av SF (sommeren 1996). Staten mente likevel at SF var en viktig organisasjon i det skadeforebyggende arbeidet, og staten ville kunne bidra med støtte til prosjekter som kunne bli utført i SF-regi. Norges Forsikringsforbund valgte å opprettholde Skadeforebyggende forum som en bred medlemsorganisasjon og videreførte sitt årlige bidrag på kroner. Derved kunne SF fortsatt ha et sekretariat, imidlertid redusert til 0,4 årsverk. 3. fase: En ny nasjonal handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid ble utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet i 1997 i samarbeid med åtte andre departementer. Endrede rammebetingelser og mindre sekretariatsressurser gjorde det nødvendig å utarbeide en ny strategiplan for Skadeforebyggende forum i Fire hovedmål ble fremsatt: SF skal være et møtested for aktørene i det skadeforebyggende feltet. SF skal ha oversikt over det skadeforebyggende feltet, både over aktører, statistikk, metoder, informasjonsmateriell og aktivt bidra til å formidle dette. SF skal være pådriver og vakthund i det skadeforebyggende feltet, særlig på hjem-, skole- og fritidsfeltet. SF skal drive kompetanseutvikling og formidling mot sentrale og lokale skadeforebyggende aktører, særlig på hjem-, skole- og fritidsfeltet. På bakgrunn av et forslag på SFs årsmøte i 2000 ble det dannet en nasjonal aksjon for eldresikkerhet. Et råd med representanter fra 25 organisasjoner, kommuner og fylker ble etablert. Høsten 2003 ble det bevilget kroner fra Sosial- og helsedirektoratet, som muliggjorde ansettelse av en heltids prosjektleder på eldresikkerhet. Samarbeid i en europeisk barnesikkerhetsallianse aktualiserte opprettelse av et Drukningsforebyggende råd med representanter fra de viktigste nasjonale aktører på feltet. Skadeforebyggende forum utviklet seg i denne perioden til å bli et aktivt og uavhengig møtested for samordning av det skadeforebyggende arbeidet på enkelte ulykkesområder. 4. fase: I hele denne perioden bidro Finansnæringens Hovedorganisasjon med kroner årlig som muliggjorde kontinuerlig bemanning av sekretariatet med 0,4 årsverk. Rådsstrukturen under Skadeforebyggende forum ble bygget videre opp. Sekretariatet for Nettverksrådet for Trygge lokalsamfunn ble overført fra Sosial- og helsedirektoratet til Skadeforebyggende forum. Nettverksrådet ble omdannet til Nasjonalt Råd for de etter hvert 17 Trygge lokalsamfunn som er utnevnt i Norge. I tillegg ble et Barnesikkerhetsråd opprettet i 2006, ledet av tidligere barneombud Målfrid Grude Flekkøy. Denne rådsstrukturen medfører at mange organisasjoner har fått et møtested hvor de drøfter saker av felles interesse, fremmer samarbeid og initierer nye prosjekter. Rådene møtes årlig 2-6 ganger. De er etablert med en leder og nestleder. Skadeforebyggende forum har sekretariatet i rådene. Skadeforebyggende forum var redaksjon for Sikkert! for et tryggere samfunn, et felles nyhetsbrev om skadeforebygging for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens Vegvesen, Sosial- og helsedirektoratet og Direktoratet for Arbeidstilsynet som kom med 2 nummer årlig i årene Skadeforebyggende forum mottok prosjektstøtte fra Sosial- og helsedirektoratet på kr til råds- og redaksjonsarbeide. Det muliggjorde engasjement av en timelønnet person til dette arbeidet. De to siste årene av perioden ble det gjennomført en omfattende informasjons- og lobbyvirksomhet mot Stortinget, departementer og direktorater ved hjelp av en innleid informasjonsrådgiver med målsetting at Staten burde gå inn i Skadeforebyggende forum med langsiktige midler for å få kontinuitet i sekretariatet. I denne planen blir SF omtalt som en viktig aktør i det nasjonale skadeforebyggende arbeid. I 2008 ble det så fremforhandlet en avtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Helseog omsorgsdepartementet om at de to partene årlig vil bidra med ca. 1 million kroner hver i en fem-årsperiode fra En ny sekretariatsleder blir ansatt i en 100 % stilling fra fase: Skadeforebyggende forum er nå kommet inn i en ny fase. Avtalen sikrer grunnfinansieringen i en fem-års periode. Som tidligere skal SF samle aktører fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringsliv til felles innsats for å fremme skadeforebyggende arbeid, på tvers av fag-, sektor- og organisasjonsgrenser. Videre skal man formidle kunnskap, vurdere samfunnets totale skadeforebyggende innsats og motivere til innsats. Rådsstrukturen fortsetter. Staten utviklet en ny strategiplan for skadeforebygging , og Skadeforebyggende forum inviteres av myndighetene til å delta som observatør i arbeidsgruppen for implementering av den nasjonale strategiplanen. Det er en anerkjennelse av Skadeforegyggende forums rolle som viktig aktør i det skadeforebyggende arbeidet utenfor forvaltningen. Gjensidigestiftelsen støttet i 2010 utviklingen av Trygge lokalsamfunn med en bevilgning på 3,6 millioner til Skadeforebyggende forum for en tre-års periode. Dette gjør det mulig å gjennomføre en nasjonal dugnad for Trygge lokalsamfunn, utvikle nettverket, vise fram gode eksempler på lokale tiltak som nytter, utvikle nye tiltak og invitere nye kommuner og aktører til å ta del i arbeidet. Skadeforebyggende forum inviteres av myndighetene til å delta som observatør i arbeidsgruppen for implementering av den nasjonale strategiplanen for forebygging av ulykkesskader. Det er en anerkjennelse av Skadeforebyggende forums rolle som viktig aktør i det skadeforebyggende arbeidet utenfor forvaltningen. Johan Lund, Tidligere daglig leder Skadeforebyggende forum

6 Opprinnelsen til etablering av SF i 1985 SFs Strategi Visjon, virksomhet, kjerneverdier, mål Vi vet nok om skadeårsaker, og vi vet hvilke virkemidler som bør settes inn. Det vi mangler, er politisk vilje til bevilgninger og handling. Denne politiske vilje får vi tydeligvis ikke uten at opinionen blir vekket - uten at velgerne forlanger av de folkevalgte at de tar skadeforebyggende arbeid alvorlig. For å oppnå noe her, må vi løfte i flokk. Fra et foredrag av adm. dir. Gunnar Brask, Norges Forsikringsforbund, under Forsikringens dag På slutten av 1990-tallet ble savnet av et strategisk dokument som klart uttrykte Skadeforebyggende forums overordnede mål følbart. Styret nedsatte en egen arbeidsgruppe som la fram et forslag til strategi for SFs videre arbeid. Forslaget ble vedtatt av årsmøtet i 1997 og identifiserte SFs fire hovedmål sammen med tilhørende aktiviteter. Strategien omfattet perioden og førte til en konstruktiv, intern drøfting av forumets aktivitetsprofil og innsatsområder i årene framover. Mens strategiperioden var 4-5-årig, ble det hvert år utarbeidet en egen handlingsplan. Strategiprosessen medførte at styret flere ganger foretok en inngående drøfting av forumets sterke og svake sider, muligheter og trusler (SWOT-analyse). Strategien er gjennom årene blitt tilført en visjon, virksomhetsidé, kjerneverdier og omformuleringer av mål og satsningsområder. Det nåværende strategidokumentet gjelder for perioden og er gjengitt nedenfor: Forsikringens Dag 12. april Norges Forsikringsforbunds adm. dir. Gunnar Brask inviterer til drøftelse av spørsmålet om hvordan skadeforebyggende arbeid kan planlegges og samordnes bedre for å få større effekt. De håndplukkede menn.. Innledere og paneldeltakere er nøye utvalgt. Det er ekspedisjonssjef Jan Kristiansen (Kommunal- og arbeidsdepartementet), dir. Leif A. Ellevset (Trygg Trafikk), dir. Odd Højdahl (Arbeidstilsynet), forbrukerombud Hans Petter Lundgaard og overing. Sverre Tharaldsen (Elkem) i tillegg til Gunnar Brask. Godt forberedt til innlegg og paneldebatt er de mange håndplukkede menn... og deres uttalelser De uttaler seg med alvor og tyngde. Skadeforebyggende arbeid i samfunnet er helt nødvendig og viktig. Myndigheter, forsikringsselskap og organisasjoner har alle et skadeforebyggende ansvar. Sats på menneskene som skal leve i og med de tekniske systemene. Holdningsløsheten er et problem. Holdningsskapende adferd må utvikles. Det vi bruker av ressurser på skadeforebyggende arbeid, vil alltid være en god investering. De samme menn har mer å fortelle. Vi må ta i bruk virkemidle som gir høy sikkerhet uten at det går på bekostning av den enkeltes utfoldelsesmuligheter. Forskningen må skaffe kunnskap. Forsikringsnæringens skadedata må utnyttes bedre. Det er behov for samarbeid...og de uunngåelige spørsmålene Kan ikke forsikring bli ved sin lest og la organisasjonene drive skadeforebygging? Hvilken virkning har informasjon? Er skadeforebygging sløsing med ressursene? Skadeforebyggende forum Vi vet nok om årsakene og om virkemidler som kan settes inn. Det vi savner, er et organisert samarbeid mellom de forskjellige aktørene, understreket Gunnar Brask. Da foreslår jeg at Norges Forsikringsforbund oppretter forum for skadeforebyggende arbeid, repliserte Leif A. Ellevset. Dermed var grunnsteinen lagt for Skadeforebyggende forum. Senere samme år ble ideen konkretisert og materialisert gjennom en egen konferanse på Klækken hotell oktober Brask innledet, og dir. Ole S. Gilbo (Storebrand-Norden), dir. Leif A. Ellevset (Trygg Trafikk) og andre fulgte opp. Representanter for 26 myndigheter og organisasjoner deltok. Konklusjonen ble at Skadeforebyggende Kontor i Norges Forsikringsforbund var ønsket som koordinerende organ. Slik ble det. I dag er Skadeforebyggende Forum et innovativt og kraftfullt kontakt- og samarbeidsforum som formidler kunnskap og motiverer til innsats. Med 25-åringens ungdommelighet og vitalitet lover det godt for de neste 25 årene. Visjon Samlet for et aktivt og sikrere Norge! Virksomhetsidé Skadeforebyggende forum vil, som et uavhengig møtested, initiere og utvikle samarbeidsprosjekter mellom offentlig sektor, frivillig organisasjoner og næringslivsaktører for å styrke og effektivisere arbeidet for et aktivt, levende og sikrere samfunn. Den overgripende målsettingen er å fremme det skadeforebyggende arbeidet innenfor alle sektorer i samfunnet. Kjerneverdier Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige. Overordnet mål og satsningsområder Skadeforebyggende forum skal være et nasjonalt kontaktog samarbeidsorgan for skadeforebyggende arbeid. Forumet skal medvirke til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom offentlige og ikke-offentlige aktører for å redusere ulykkesrisiko og skader på liv og helse. Styret har valgt følgende satsningsområder for perioden. Styrke forumets rolle som møtested for medlemmer og aktuelle samarbeidspartnere, og invitere nye kontakter til fellesskapet Videreføre forumets rolle som kunnskapsformidler og utvikle nye kommunikasjonskanaler Utvikle forumets rolle som pådriver, og motivere til innsats, aktiviteter og forskning Synliggjøre og profilere forumet overfor aktuelle målgrupper Spre kunnskap om Trygge lokalsamfunn og utvikle nettverket av Trygge lokalsamfunn i Norge. Strategiplanen skal også være styrende for aktivitetene i forumets tre råd: Barnesikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende råd, Eldresikkerhetsrådet og programområdet Trygge lokalsamfunn. Det vil bli utviklet egne arbeidsplaner og målsettinger for de prioriterte satsningsområdene. Det kan bli aktuelt å opprette nye råd, og/eller omorganisere rådstrukturen. Kilde: SFs strategidokument Andreas Pihl Seksjonsdirektør Finansnæringens Fellesorganisasjon 10 11

7 Tanker om SFs rolle 10 år framover Representanter for den sentrale og regionale offentlige forvaltningen og forsikringsbransjen ble stilt følgende spørsmål: Hva er etter din mening de viktigste oppgavene for Skadeforebyggende forum de neste 10 år? Hva slags form for organisering syns du vil være mest effektiv? Andreas Pihl Seksjonsdirektør i Finansnæringens Fellesorganisasjon Emma Bjørnsen Folkehelsekoordinator i Sogn og Fjordane fylkeskommune Ole Trygve Stigen Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet En viktig aktør i skadeforebyggende arbeid i Norge jubilerer! Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Regjeringen la i 2009 frem en ny strategi mot ulykker; Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade I alt 11 departementer står bak strategien, og Helsedirektoratet skal koordinere implementeringen på tvers av sektorene. Strategien legger særlig opp til å forbedre oversikten over skadebildet i Norge og styrke det tverrsektorielle samarbeidet om det ulykkesforebyggende arbeidet - både lokalt og nasjonalt. Forebygging av skader og ulykker er et felt som ingen eier alene, men som mange har et delansvar for. Dette gjelder både innad i offentlig sektor, men også i forhold til andre viktige samfunnsaktører som frivillig sektor og næringsliv. Utfordringen er å trekke sammen og i samme retning. Skadeforebyggende forum har vært en viktig bidragsyter når det gjelder samarbeid og erfaringsutveksling mellom det offentlige, frivillige og næringslivet i sine 25 år - gjennom å ha vært en viktig møteplass på tvers av samfunnssektorer, og ha hatt en tydelig stemme inn i det skadeforebyggende arbeidet. Helsedirektoratet har samarbeidet med Skadeforebyggende forum gjennom en årrekke, blant annet om Trygge lokalsamfunn. Samarbeidet ble i 2009 formalisert gjennom en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens hovedorganisasjon som trekker opp viktige mål og arbeidsoppgaver for Skadeforebyggende forums virksomhet i en femårsperiode. I tilegg har forumet blitt trukket inn i oppfølgingen av Ulykker i Norge. Helsedirektoratet vil ønske Skadeforebyggende forum til lykke med de 25 år! Vi ser frem til et fortsatt nyttig samarbeid med Skadeforebyggende forum i årene som kommer. Den viktigste oppgaven er å være det kompetanse-, informasjonsutvekslings- og samarbeidsforumet som Skadeforebyggende Forum er ment å være. I tillegg må Skadeforebyggende forum aldri unne seg selv rast eller ro, men stadig lansere de nye idéene og forme de nye innovative forslagene til bedre administrasjon, organisering, finansiering, samarbeid om og gjennomføringen av tiltak som kan gi Norges borgere høyere livskvalitet gjennom en tryggere hverdag. Skadeforebyggende forum må være statisk i sin trofasthet mot egne idealer og eget formål om å redusere risikoen for personskader og dødsfall. Samtidig må Skadeforebyggende forum være dynamisk i sin kontinuerlige leting etter de til enhver tid beste argumentene slik at nye, eksistensberettigede skadeforebyggende tiltak, blir realisert. Skadeforebyggende forum må tilstrebe høy kvalitet i alt sitt virke slik at medlemskap i og bruk av Skadeforebyggende forum blir attraktivt for offentlige instanser og et kvalitetsstempel for interesseorganisasjoner og næringslivet. Mest effektive form for organisering Organiseringen må være slik at Skadeforebyggende forum kan fungere ubyråkratisk med korte beslutningsveier, kan opptre uhildet og uttale seg på et rent faglig grunnlag, kan tiltrekke seg offentlige instanser og interesseorganisasjoner som medlemmer og kan få tilfredsstillende og forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Skadeforebyggende forum bør være en medlemsorganisasjon for å få tilstrekkelig legitimitet. Kostnadsnivået ved medlemskap må ikke være til hinder for at Skadeforebyggende forum tiltrekker seg dem som bør være medlemmer. Konsekvensen i praksis blir at myndighetene og forsikringsnæringen bør fortsette sin rolle som viktigste finansieringskilder. Samarbeidet mellom Skadeforebyggende forum og Sogn og Fjordane fylkeskommune startet i Fylkeskommunen hadde da startet et stort prosjekt i fylket som omfattet registrering av alle skader og ulykker som ble behandlet hos kommunelegene, i legevakt og sykehus, samt systematisering av de innsamlede data som grunnlag for et sektorovergripende tiltaksarbeid i kommunene. Skadeforebyggende forum sin fagkompetanse og deltagelse i tiltaksarbeidet var av avgjørende betydning. Sogn og Fjordane er i dag det eneste fylket i Norden med status som et Safe Community i WHO sitt globale nettverk. Skadeforebyggende forum er det eneste organ i Norge som samarbeider med aktører på hele ulykkesfeltet og derfor kan trekke på en omfattende kompetanse ved behov. Forumet har videre en rolle som arena der medlemmer (og andre) kan møte hverandre på tvers av ulykkesområder. Å skape møteplasser for kunnskaps- og erfaringsformidling er viktig for dem som deltar, men også for å kunne utforme en politikk basert på fakta og kunnskap om hvor skoen trykker. Skadeforebyggende forum har de siste årene samarbeidet med sentrale myndigheter og har tatt på seg oppgaver på vegne av staten samtidig som forumet har beholdt sin selvstendige og uavhengige rolle. Dette er viktig. Samarbeidet med fagmiljø i Sverige om en evidensbasert utvikling av skadefeltet knyttet spesielt til eldre og til konseptet trygge lokalsamfunn gir forumet en legitim og viktig rolle overfor kommuner og frivillige organisasjoner. Skadeforebyggende forum bør fortsatt bidra til å styrke ulykkesfeltet politisk, faglig og operativt gjennom arenabygging, fagutvikling/forsking og erfaringsformidling, fokus og innsats på problemområder og samarbeid med statlige instanser, fagmiljø i og utenfor Norge. Forumet må styrke sin kontakt med kommuner og frivillige organisasjoner

8 Hva har SF oppnådd gjennom 25 år? Representanter for sentralforvaltningen, kommuner og frivillige organisasjoner og en representant for SFs sekretariat ble stilt følgende spørsmål: Hvilken betydning mener du at Skadeforebyggende forum har hatt for utviklingen av det skadeforebyggende arbeidet i Norge ? Er det særlig ett eller et par innsatsområder som du vil framheve hvor SFs medvirkning har vært viktig? Er det noen av SFs tradisjonelle roller, som møteplass, ha oversikt, være pådriver og vakthund, drive kompetanseutvikling og kompetanseformidling som har vært særlig vesentlig? Geir Sverre Braut Assisterende direktør i Helsetilsynet Skadeforebyggende forum har etter mi vurdering vore i stand til å kaste lys over ei rekkje problemstillingar som har falle noko utanfor det ulykkesforebyggjande arbeidet som blir drive av andre organisasjonar. Vidare har forumet vore i stand til å utfordre statlege styremakter, om enn kanskje på ein til tider litt for høflig måte. Likevel har den kanskje viktigaste funksjonen vore å skape ei plattform for kontakt mellom verksemder og organisasjonar som ønskjer å gjere ein spissinnsats innanfor lokalt tryggleiksarbeid. Det er god grunn til å spørje om vi i det heile hadde hatt systematisk skadeforebyggjande arbeid med lokalt ankerfeste nokon som helst stad i landet utan ei slik plattform. Eg har særleg lagt merke til arbeidet med trygge lokalsamfunn og eldreulykker. Ikkje minst den siste tematikken har hatt stort behov for sentral stimulering, og det er knapt nokon andre som har gjort landsdekkjande innsats på dette feltet dei siste 15 åra. Det er ikkje berre syn, men tragisk - for her er det gevinstar å hente, både for einskildpersonar og for samfunnet. Eg meiner at rolla som møteplass og plattform for personar og organisasjonar som ønskjer å løfte fram det skadeforebyggjande arbeidet har vore den viktigaste rolla. Inger Sylvia Johannesson Seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp Arbeidet som er gjort for å forebygge barneulykker innenfor hjem, skole og fritid, har etter min oppfatning hatt en stor og viktig betydning for den positive holdningsendringen som har skjedd innenfor feltet. Her vil jeg spesielt trekke inn Johan Lunds utrettelige arbeid gjennom mange år. Det er spesielt SFs rolle som kunnskapsformidler og pådriver som har vært viktig for det ulykkesforebyggende arbeidet. I tillegg vil vi understreke nytten av å ha en møteplass hvor landets kompetanse innenfor ulykkesforebyggende arbeid samles. Anne Sofie Lauritsen Cand. Polit./Folkehelsekoordinator i Sande kommune i Vestfold Jeg ble kjent med Skadeforebyggende forum da jeg begynte å arbeide i Drammen kommune på slutten av 1980-tallet. Gjennom den nasjonale satsingen samlet plan ble det i kommunen fokusert på skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Kommunen hadde en helsesjef og en leder for miljørettet helsevern som var spesielt opptatt av temaet og fikk mye fokus bla for en kartlegging av farlige lekeplasser. Det hjalp nok også for å få fokus og interessen opp på skadetall og skadesammenhenger at Johan Lund brukte data fra Drammen i sin doktorgrad. Jeg ble selv ansatt som prosjektleder for det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen i Vi startet da å jobbe med å bli et trygt lokalsamfunn. På den tiden var det ikke som i dag organiserte nettverk gjennom fylkeskommunen innenfor folkehelse. Skadeforebyggende forum ble derfor veldig viktig for å få tilført kompetanse og for nettverksbygging. Årskonferansene til Skadeforebyggende forum var et viktig påfyll for de i kommunen som arbeidet sammen med meg i prosjektet. Vi var ofte en 5-6 personer som dro sammen. Det gav inspirasjon til videre arbeid i egen kommune. Samarbeidet Skadeforebyggende forum har hatt med næringslivet, for eksempel forsikringsbransjen, gav ansporing til oss i kommunen til å gjøre det samme. Et slikt eksempel er en aktivitetsdag for eldre, Vårspretten, som ble arrangert en gang i året. Fokus var fysisk aktivitet og forebygging av skader. Arrangeringen av denne aktiviteten ble etter hvert overtatt av pensjonistforeningen og blir fortsatt avholdt 15 år etter. Etter en pause fra dette arbeidet på ca 10 år er jeg nå ansatt som folkehelsekoordinator i en annen kommune. Utviklingen med partnerskapssamarbeid med fylkeskommunene og nettverk i fylkene i forhold til trygge lokalsamfunn og folkehelsearbeid har vært veldig positivt og har bidratt til å øke status på arbeidet. Grepet med å la Skadeforebyggende forum bli sekretariat for Trygge lokalsamfunns-arbeidet tror jeg er en genistrek. Det virker veldig bra, og jeg ser frem til å få lov til fortsatt å jobbe med dette feltet. Svein Arne Skuggen Hoff Fylkesdirektør i Plan- og samfunnsavd. Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fagsjef i SFs sekretariat SF har vært avgjerande for å samle dei skadeførebyggande aktørane og trekke erfaringar og kunnskap mellom ulike sektorar og satsingsområde. Gjennom prosjektarbeid og utgreiingar/ analyser om sentrale utfordringar innan feltet, er det skapt ny og heilt avgjerande kunnskap for å kunne lukkast i dei førebyggande strategiane. SF har vore eit korrektiv og utvikla ein supplementær kompetanse til det offentlege og vore i stand til å utvikle nye og enkle system for skaderegistrering. Å ha ein organisasjon som kan drive eit langsiktig og systematisk arbeid uavhengig av vekslande prosjektregime og politisk interesse har vore heilt avgjerande. I dette ligg og at ein heile tida har hatt nasjonale politikarar som ei viktig målgruppe. Gjennom å kople kunnskapsproduksjon/utvikling og konkrete førebyggande strategiar, har ein klart å skape forståing for å samhandle mellom ulike departement, andre offentlege aktørar, næringslivet (med vekt på forsikring og storindustri) og frivillig sektor med sine landsdekkande profesjonelle organisasjonsapparat. Skape forståing for kor viktig det er å utvikle gode data som kan nyttast i aktivt førebyggande arbeid ( eit ukjent problem kan sjeldan lukkast ). Møteplassfunksjonen er kanskje den aller viktigaste. Ingen andre kan fylle rolla i å få alle aktørar til å snakke saman, diskutere strategiar saman og sjå heilskapen i det ein driv med. Skal møteplassen ha noko konsistens må ein halde opp oversikten over feltet, og presentere den med nye dimensjonar og vinklingar som gjer at vi kan tenkje nytt og vidareutvikle arbeidet

9 Spissinnsatser i Skadeforebyggende forum i 25 års perioden Eldresikkerhet På årsmøtet i 2000 i Skadeforebyggende forum ble det foreslått å etablere en nasjonal eldresikkerhetsaksjon. Etter et forarbeid ble den igangsatt i 2003 med et råd, en styringsgruppe og vedtekter. Aksjonens råd ble i 2004 omdannet til et Eldresikkerhetsråd. Dette rådet har nå ca. 25 medlemmer som representerer kommuner, faglige foreninger og frivillige organisasjoner. I 2003 ble det gitt økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, og en heltids prosjektleder ble ansatt i SF. Det ble utarbeidet en brosjyre/opprop på 8 sider om Hvor trygge er de eldre i din kommune?, et samarbeid mellom prosjektet og fagorganisasjonene. Det ble sendt ut ca eksemplarer til en rekke pensjonistforeninger i Norge. Det ble også utarbeidet en forebyggende brosjyre på 22 sider i samarbeid med Norges Røde Kors, rettet inn mot besøksvenner som oppsøker eldre i deres hjem. Det var mye arbeid med finansiering av eldresikkerhetsprosjektet. En rekke institusjoner ble stadig søkt om midler. Vi fikk etter hvert årlige midler fra forsikringsselskapet Terra og fra Sosial- og helsedirektoratet, som ble fornyet i en tre års periode. Dette muliggjorde å ha en prosjektleder ansatt, som varierte mellom 40 og 100 % stilling avhengig av midlenes størrelse. Noen arbeidsområder peker seg ut som viktige, omfattende og langvarige i denne perioden: oversikt over ulykkenes omfang og kostnader, barne- og eldresikkerhetsfeltet, Trygge lokalsamfunn, tidsskriftet Sikkert! og nettsidene. Ulykkenes omfang og kostnader To av de fire første viktigste arbeidsoppgavene for Skadeforebyggende forum var å få oversikt over skadebildet i Norge og hvilke kostnader ulykkene påfører samfunnet. Ved Folkehelsa hadde man fra 1985 satt i gang utprøving av et nasjonalt skaderegister. Dette ga en del data om skadebildet, men var langt fra komplett. SF nedsatte en arbeidsgruppe som i 1991 utredet et System for nasjonal personskadestatistikk SYNAPS. Arbeidsgruppens forslag ble oversendt myndighetene og også studert i Statistisk sentralbyrå. Da Folkehelsas skaderegister ble nedlagt i 2003, ble det sendt flere henvendelser til myndighetene om nødvendigheten av å få et nasjonalt skaderegistreringssystem. Sosial- og helsedirektoratet startet et planleggingsarbeid om å få til et nytt nasjonalt skaderegister. Skadeforebyggende forum ble invitert med i dette arbeidet og deltok i flere arbeidsgrupper. Et nytt skaderegister er nå startet opp ved alle sykehus i Norge som en del av Norsk pasientregister. Fra 2011 forventes at alle sykehus registrerer skadedata. Dette er en viktig del av den nye nasjonale strategiplanen for ulykkesforebygging. Et av hovedmålene er nemlig at man innen 2014 skal få frem et nasjonalt skadebilde som kan brukes til å sette opp måltall og til å prioritere innsatsen mer målrettet enn tidligere. På mange måter ser vi nå at det er SYNAPS-forslaget som blir gjennomført. Dersom det nye skaderegisteret blir vellykket og får tilstrekkelig høy kvalitet, vil Norge ha et skaderegister som vil være et av de ledende i verdenssammenheng. Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomførte på oppdrag fra SF to utredninger, en om Hva koster ulykkene samfunnet?, utgitt i 1991, og en om Hva koster skadeforebygging?, utgitt i Begge disse rapportene, særlig den første, ble referansedokumenter som ble mye brukt i diskusjoner om hvor samfunnsnyttig skadeforebygging vil være. Ulykkenes omfang og kostnader har hele tiden vært et sentralt arbeidsfelt, og på nesten alle de årlige konferansene til Skadeforebyggende forum er skadebildet, utviklingen og kostnader blitt presentert. SF deltok i et europeisk nettverk for eldresikkerhet (EUNESE) og ledet en arbeidsgruppe som i 2006 utarbeidet en europeisk handlingsplan (policy manual) for forebygging av eldreulykker. Det ble også arbeidet på tre brosjyrer: en til pårørende, naboer og kommunalt ansatt hjemmebesøkende, en til den eldre selv (som deles ut av den forrige gruppen) og en til ansatte på sykehjem. Erfaringene fra dette nettverksarbeidet kunne tilføres det nasjonale eldresikkerhetsarbeidet. Strategien i eldresikkerhetsprosjektet ble endret til å få til et konkret samarbeidsprosjekt mellom frivilligheten og det offentlige i kommuner om å forebygge fallulykker. Etter hvert ble arbeidet forankret i 16 kommuner: Ski, Hamar, Lærdal, Årdal, Luster, Balestrand, Høyanger, Førde, Gloppen, Stryn, Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Flatanger og Laksevåg bydel i Bergen. Hver kommune hadde en lokal ansvarsperson, og prosjektet ble i alle kommunene forankret i kommunens helseplan. Ulike typer tiltak og aktiviteter ble gjennomført, og ulike kommunale sektorer og frivillige lag har deltatt. De fleste av tiltakene og samarbeidsløsningene som er iverksatt, er blitt permanente i løpet av prosjektperioden. Foreløpige resultater tyder på at hoftebrudd er blitt redusert i mange av de deltakende kommunene. Det funnet antyder at antall fallulykker kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. En sluttrapport fra prosjektet ble utgitt i Hvordan utvikler det nasjonale ulykkesskadebildet seg innenfor eldresikkerhetsområdet? I figur 1 (se neste side) er gjengitt ulykkesdødeligheten for de to aktuelle aldersgruppene: år og 80+ for perioden Det er vesentlig fallulykker som er dødsårsaken, særlig for de over 80 år. Vi ser at dødeligheten for aldersgruppen 80+ har ligget på to tilnærmet horisontale nivåer: i perioden med 500 og i perioden på ca. 400 døde pr I perioden skjedde en nedgang på 20 %. Det var en stor nasjonal aksjon mot hjemmeulykker i årene Dessuten ble det fra Fylkeslegekontoret i Rogaland gjennomført en stor nasjonal eldresikkerhetskampanje på begynnelsen av 1990-tallet rettet mot hjemmehjelpere og teknisk etat i kommunene: Olga, hold deg på beina! Etter 1995 ble kampanjen avsluttet. Det kan være at disse to kampanjene har bidratt mye til denne nedgangen. For aldersgruppen år er det et annet mønster, en tilnærmet jevn nedgang i hele 37 års perioden, noe sterkere i siste del av perioden. Og i denne aldersgruppen har nedgangen vært på nesten 50 % i perioden, en formidabel nedgang. Årsakene til denne nedgangen er ikke kjente. Det antydes at det kan ha sammenheng med at denne aldersgruppen blir sprekere, faller mindre og tåler fall bedre. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med at de forebyggende kampanjene nevnt ovenfor har gitt effekt også i denne aldersgruppen

10 Fig. 1 Ulykkesdødelighet pr i aldersgruppene år og 80+ i bosatt befolkning i Norge, gjennomsnittlig i fem års perioder Viktige institusjoner, aksjoner, planer, utredninger, etc. som har hatt og har betydning for utviklingen av barnesikkerhetsarbeid i Norge Fig Norsk brannvernforening fra 1923 Trygg Trafikk fra 1956 Landsrådet mot drukningsulykker Landsrådet mot hjemmeulykker NOU 1977:54, Foreb. av ulykker hjem og fritid (Harvei-utredningen) Prøveprosjekt om skaderegistrering ved sykehus produktulykker Internasjonalt barneår - barneulykkesseminar Handlingsutvalget mot barneulykker (HUMBU) Aksjon mot barneulykker (AMBU) Barnesikkerhet Viktige hendelser som direkte eller indirekte hadde innvirkning på barnesikkerhetsarbeidet i Norge er vist i figur 2 (se neste side). Allerede i 1923 ble Norsk brannvernforening dannet. NBF arbeider mye mot brann i bolig, hvor barn også er inkludert. Trygg Trafikk ble dannet i Arbeidet med barns trafikksikkerhet har hele tiden vært sentralt. På 1960-tallet ble to landsråd etablert av Norsk folkehjelp - mot drukning og mot hjemmeulykker. De ble imidlertid nedlagt i 1974 på grunn av manglende offentlige bevilgninger. Inspirert av Barneåret i 1979 ble et Handlingsutvalg mot barneulykker (HUMBU) etablert i Mange aktiviteter ble gjennomført, og arbeidet mot barne-ulykker ble virkelig satt på dagsorden over hele Norge. Mens man arbeidet med å forankre barnesikkerhet i en permanent organisasjon, ble HUMBU etterfulgt av flere aksjoner og utvalg. SamBa arbeidet i flere år og hadde årlig et budsjett på kroner. I 1992 ble disse midlene og dette arbeidet overført til Skadeforebyggende forum. En person på heltid ble ansatt i sekretariatet til å arbeide med barnesikkerhet NOU 1984:28, Helserådstjenesten (i Johannes evangelium ) Samarbeidsutvalget for barnesikkerhet (SamBa) Skadeforebyggende forum Skaderegisteret på Folkehelsa basert på 4 sykehus Sikkerhet for aktive barn (SAB) Barnesikkerhetsbøkene til Tone Bergli Joner Aksjon mot nærmiljø og trafikk (AMT) Skadeforebyggende forums handlingsplan Aksjon mot hjemmeulykker (AMH) Samlet plan - Helsedirektoratet NOU 1991:10, Flere gode leveår for alle (Forebyggingsmeldingen) Siden man nå i en årrekke hadde arbeidet med barnesikkerhet for førskolebarn, ble nå søkelyset satt på skolebarns sikkerhet. Det ble arbeidet på skole-, sports- og fritidsulykker i denne aldersgruppen. Det ble laget læreplaner for førskolelærer- og lærerskoler som ble forsøkt innført på høgskolene. Det ble årlig delt ut en barnesikkerhetspris. Barnesikkerhetsarbeidet i Skadeforebyggende forum ble evaluert av Hemilsenteret i Bergen. Evalueringen pekte på at SFs barnesikkerhetsprosjekt hadde virket som en betydelig pådriver og koordinator i forhold til barnesikkerhetsarbeidet. Det ble konkludert med at barnesikkerhetsprosjektets oppgaver best kunne videreføres dersom de ble integrert i Skadeforebyggende forum. I 1997 ble imidlertid den årlige økonomiske støtten på kroner trukket tilbake, og barnesikkerhetsarbeidet som var blitt drevet av Skadeforebyggende forum, ble i det vesentligste nedlagt. Et forsøk på å få Barneombudet til å ta et pådriverog driveransvar på dette feltet førte ikke fram Rød bok 91 nasjonal handlingsplan - ulykker Skadeforebyggende forums barnesikkerhetsarbeid Nasjonal handlingsplan hjem, skole og fritidsulykker SF medlem i europeisk barnesikkerhetsallianse (ECSA) Drukningsforebyggende råd i Skadeforebyggende forum Nasjonal strategiplan for skadeforebygging Barnesikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum Nasjonal strategiplan for ulykkesforebygging ( ) Nytt skaderegister ved alle sykehus, del av Norsk pasientregister I 2001 ble Skadeforebyggende forum medlem i en europeisk barnesikkerhetsallianse (ECSA) som arbeider for å fremme barnesikkerhet i de europeiske landene. Som et første arbeid startet man med en europeisk drukningsforebyggende aksjon. Dette medførte at Skadeforebyggende forum samlet de nasjonale aktørene på drukningsforebygging, og et Råd for drukningsforebygging ble dannet i Dette kan nærmest ses på som en opplivning av det tidligere Landsrådet mot drukningsulykker. Det kan også ses på som et uttrykk for et behov for bedre samordning og koordinering på dette feltet. På Skadeforebyggende forums årsmøte i 2005 var barnesikkerhet tema. Det ble opprettet et Barnesikkerhetsråd i Skadeforebyggende forum, som en oppfølger av arbeidet til de tidligere samarbeidsutvalgene HUMBU og SamBa, og barnesikkerhetsarbeidet som ble gjennomført i Skadeforebyggende forum i perioden I ECSA er det nå i gang et EU-prosjekt hvor det tas sikte på å utvikle nasjonale handlingsplaner for barnesikkerhet i mange europeiske land, deriblant i Norge, og også å gjennomføre kartlegginger av status for barnesikkerhetsarbeidet i de fleste land i Europa

11 Fig Ulykkesdødelighet pr av barn 0-14 år i bosatt befolkning i Norge , gjennomsnitt i fem års perioder Et annet vesentlig fremskritt er en bevilgning fra Gjensidigestiftelsen i 2010 på over 3 millioner over tre år som skal gå til Trygge lokalsamfunnsarbeidet. Det gir muligheter til et større og mer omfattende arbeid enn før på dette området. Trygge lokalsamfunnsarbeidet er et laboratorium for lokal skadeforebygging. En vesentlig del av det skadeforebyggende arbeidet må gjøres lokalt, der ulykkesdødsfall og skader skjer. Gjennom dette arbeidet utvikles organiseringsformer og metoder. Disse kommunene er nasjonale fyrtårn i arbeidet, og erfaringene man høster kan overføres til andre kommuner og regioner Tidsskriftet Sikkert! Et tidsskrift Sikkert! ble utgitt med 2 nummer årlig i perioden Dette skjedde i samarbeid med Sosialog helsedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Opplaget var på ca og ble distribuert via Sosial- og helsedirektoratet. Det inneholdt relevant nasjonalt og internasjonalt skadeforebyggende stoff fra de forskjellige direktorater og fra Skadeforebyggende forum. SF hadde redaktøransvaret, og arbeidet ble finansiert med støtte fra myndighetene. Dette var et unikt samarbeidsprosjekt. Vi kjenner ikke til at man i noe annet land har fått til et slikt nyhetsbrev i samarbeid med de mest sentrale myndigheter innenfor skadeforebygging på områdene: arbeids-, trafikk-, hjem- og fritidsulykker. Har så barnesikkerhetsarbeidet i Norge hatt effekt? Ca. 80 % av alle dødsulykkene i barnegruppen skjer i trafikken, ved drukning og ved brann i bolig. Resten er andre ulykker i hjem- og fritid. Fra figur 3 ser vi at det er særlig fra 1970 at nedgangen i ulykkesdødelighet for barn 0-14 år skyter fart. I løpet av de 55 årene som er vist i oversikten, har dødeligheten sunket fra 30 til 2 døde pr barn, en formidabel nedgang (93 %)! Nå har vi ikke statistikk over legebehandlede barneulykker, innlagte og ulykker med varig mên, det kan gi et annet bilde. Men i alle fall kan vi si at arbeidet med å redusere ulykkesdød blant barn i Norge har vært en stor suksess! Trygge lokalsamfunn På 1990-tallet startet en utvikling av Trygge lokalsamfunn i Norge etter en modell fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som administreres ved Karolinska Institutet i Stockholm. I 1994 ble Harstad utnevnt til det første Trygge lokalsamfunn i Norge. Nå er 17 fylkeskommuner/ kommuner/bydeler i Norge utnevnt til Trygge lokalsamfunn. Flere andre kommuner forbereder seg på å søke om godkjennelse. Nettsidene og nyhetsbrev Allerede i 1999 ble det opprettet en internettside i Skadeforebyggende forum (www.skafor.org). Den er blitt forbedret og utvidet en rekke ganger. Den har lenker til andre aktører og oversikt over informasjonshjelpemidler, kurs, møter og konferanser. Kunnskap om skadeforebyggende forhold, aktører, statistikk og metoder formidles. Det er opprettet sider for bl.a. eldresikkerhet og Trygge lokalsamfunn. Tidsskriftet Sikkert! er lagt ut. I forbindelse med etablering av nytt sekretariat i 2009 har sidene fått ny og frisk design sammen med en omorganisering og revisjon av utdatert stoff. Det sendes nå jevnlig ut elektroniske nyhetsbrev som orienterer om virksomheten og aktuelle saker. For å bli godkjent som et Trygt lokalsamfunn må seks kriterier oppfylles, for eksempel å ha en tverrfaglig forebyggende gruppe, ha et langsiktig program, arbeide mot alle aldersgrupper og ulykkestyper og lignende. Etter fem år må godkjennelsen fornyes. Alle Trygge lokalsamfunn var medlemmer i et Nettverksråd med sekretariat. Dette var først lokalisert i Harstad, så til Nasjonalt folkehelseinstitutt, og så til Sosial- og helsedirektoratet. I 2005 ble sekretariatet overført til Skadeforebyggende forum. Nettverksrådet endret navn til Nasjonalt råd for Trygge Lokalsamfunn i 2007 med egne vedtekter. Sekretariatsarbeidet ble drevet med rammeavtale og bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet til Nå er det en integrert del av Skadeforebyggende forums nye fem års avtale med Helse- og omsorgsdepartementet. Et stort fremskritt i det norske Trygge lokalsamfunnsarbeidet kom i 2010 da Skadeforebyggende forum ble oppnevnt til såkalt Certifying center som det 10. i verden. Dette betyr at Skadeforebyggende forum dermed kan administrere prosessen med å regodkjenne de norske Trygge lokalsamfunn. Prosessen blir vesentlig mindre byråkratisk og kan foregå på norsk

12 Formidling er viktig! eksempler på SF-publikasjoner fra perioden

13 SFs organisasjon Internasjonal kontakt og samarbeid SFs organisasjonsform har endret seg en del i perioden Forandringene i struktur avspeiler endringer i ytre og indre rammebetingelser. SF har hele tiden vært ledet av et styre, til dels med et eget arbeidsutvalg, og et årsmøte. Driften gjennom sekretariatet er derimot blitt dimensjonert etter SFs trange, økonomiske rammer, som gjennomgående har satt strenge begrensninger for sekretariatets størrelse (i lange perioder bare én deltidsstilling, som daglig leder i 40 % stilling; i enkelte perioder supplert med prosjektansatt(e) og timebetalte). En del av kunnskapsproduksjonen og informasjonsformidlingen har skjedd i form av prosjekter, men en stor del av innsatsen har skjedd som frivillig, ubetalt bistand. Den nåværende organisasjonsstrukturen har vokst fram i løpet av 2000-tallet, og de ulike rådene har medvirket sterkt til økt kontakt og samordning mellom offentlige instanser, næringsliv og frivillige organisasjoner. En skisse av dagens struktur er gjengitt nedenfor: Valgkomité Samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens fellesorganiasjon ÅRSMØTE Vedtekter Skadeforebyggende forum har hele tiden deltatt i internasjonale samarbeidsprosjekter og har gjennom årene kunnet bygge opp et stort kontaktnett i Norden, Europa og USA. SF meldte seg tidlig inn i nettverket ECOSA (European Consumer Safety Association), som ble ledet fra Amsterdam. Organisasjonen har senere endret navn til EuroSafe (European Association for Injury Prevention and Safety Promotion) for å kunne utvide sitt arbeidsområde. SF har opprettholdt sitt medlemskap og har gjennom dette og andre nettverk vært en aktiv deltaker i ulike EU-prosjekter, bl. a. om registrering og statistikk, barne- og eldresikkerhet. Helt siden midten på 1980-tallet er det i Europa blitt gjennomført prosjekter innenfor registrering av skader som ble behandlet i helsevesenet. Et av de første prosjektene var EHLASS (European Home and Leisure Accident Surveillance System). Skadeforebyggende forum deltok i arbeidet. Kunnskap og ikke minst inspirasjon ble formidlet til Norge. Det bidro til å få frem skaderegistrering ved norske sykehus og legevakter. SF deltar i et forskningsprosjekt (INTEGRIS) som bl. a søker å finne frem til en indikator på alvorlighet som kan brukes i registreringer av skadedata i helsevesenet. I så fall kan omfanget av varig men anslås. I dette året (2010) har EU bevilget midler til et større registreringsprosjekt: JAMIE (Joint Action on Monitoring Injuries in Europe). Her har Skadeforebyggende forum fått en rolle (med godkjennelse av Helse- og omsorgsdepartementet) til å bidra til at data som samles inn i det norske skaderegisteret, kan sendes til og bli en del av en europeisk skadedatabase. På slutten av 1990-tallet ble SF invitert med i ECSA (European Child Safety Alliance). Denne alliansen har gjennomført flere prosjekter, og gjennom deltakelsen får vi direkte tilgang til kunnskapen og nettverket på barnesikkerhet i hele Europa. Et meget aktivt og kompetent sekretariat i Amsterdam koordinerer aktivitetene. ECSA har gjennomført en kartlegging av barnesikkerhetssituasjonen i de fleste landene i alliansen, slik at det nå er blitt mulig å rangere de forskjellige landene mht. status i barnesikkerhetsarbeidet. Et meget nyttig og omtalt prosjekt, som har fått frem konkurransementalitet mellom landene! ECSA har nettopp fått innvilget et stort europeisk barnsikkerhetsprosjekt fra EU, TACTICS (Tools to Address Children on Trauma, Injury and Children s Safety). Det skal gjennomføres i tre år fra Skadeforebyggende forum deltar i dette prosjektet sammen med de fleste andre land i Europa. Arbeidsutvalg STYRE Strategi I 2004 ble SF involvert i et europeisk eldresikkerhetsprosjekt ledet fra Universitetet i Athen, EUNESE (EUropean NEtwork on Safety among Elderly). Sekretariatsleder i SF ledet en arbeidsgruppe som utviklet en rapport Priorities for elderly safety in Europe Agenda for action med oversikt over problemområdet i Europa og evidens-baserte effektive tiltak innenfor alle ulykkestyper blant eldre. Tre brosjyrer om eldre og forebygging ble utviklet. Etter prosjektavslutning i 2007 er dette nettverket ikke lenger aktivt, men eksisterer. SEKRE TARIAT Administrasjon og daglig virksomhet (daglig leder) Trygge lokalsamfunn (Programsekretariat) Skadeforebyggende forum er og har vært en aktiv deltaker i europeisk og internasjonalt samarbeid. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn/safe Communities har ytterligere forsterket den internasjonale profilen på virksomheten. Gjennom disse samarbeidsprosjektene har informasjon, erfaringer og resultater flytt begge veier, både fra og til Norge. Skadeforebyggende forum som modell vekker stor interesse internasjonalt. Så vidt vi vet har man ikke tilsvarende tverrsektorielt møtested i noe annet land i verden. Mange misunner oss dette forumet. Så det kan tenkes at også Skadeforebyggende forum kan bli en norsk eksportartikkel. Virksomhetsområde Drukning (SF FAGRÅD) Virksomhetsområde Eldre (SF FAGRÅD) Virksomhetsområde Barn (SF FAGRÅD) Programområde Trygge lokalsamfunn (NASJONALT RÅD) 24 25

14 Skadeutvikling i Norge over 25 år Innledning Vi vil sette utviklingen av dødelighet av skader de siste 25 årene inn i en lengre sammenheng. I figur 1 er dødeligheten av skader vist fra i fem-års gjennomsnitt (siste periode er tre år). Vi ser at dødeligheten av skader i starter på noe over 50 pr , stiger til en topp på nærmere 70 i , for deretter å falle til ca. 50 i , tilbake til utgangspunktet. For hele perioden har ulykkesdødeligheten sunket, mens selvmordsraten har steget. I den videre fremstillingen vil vi se på ulykkesutviklingen de siste 25 årene, fra Det må understrekes at i alle figurene er vist såkalt crude rates, dvs. at de ikke er aldersstandardiserte Dødelighet av skader pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på ulykker, selvmord og vold Figur 1 Ulykkesdødelighet fra 1985 I figur 2 er vist ulykkesdødeligheten i den bosatte befolkningen i Norge hvert år fra Vi ser at den sterke nedgangen i perioden (se fig 1) kommer først og fremst av nedgang i fallulykker og transportulykker (som for det meste er trafikkulykker). Økning i dødelighet av forgiftninger fra 2003 har sin årsak i at overdosedødsfall da ble kodet som skader, for å følge anbefalingene fra WHO. Dermed ble ca. 200 dødsfall fra da av kodet som ulykkesskader, dødsfall som tidligere var kodet med andre diagnoser utenfor kapitel 19 i ICD-10 (skadekapitlet). Disse utgjør nå 10 % av alle ulykkesdødsfall. Det er disse som gjør at totaldødeligheten for ulykker stiger i årene 2003 og Uten dem hadde ulykkesdødeligheten i 2008 vært lavere enn i 2001/ Kilder: Historisk statistikk, fig og Statistikkbanken tab 03265, SSB Alle skader Ulykker Selvmord Vold En annen utvikling som har sammenheng med endret kodepraksis, gjelder fallulykkene. Vi ser at dødeligheten for fall synker jevnt fra 1985 og til I 2005 synker dødeligheten pga. fall fra ca. 18 til ca. 8. Vi ser også at dødeligheten for andre ulykker stiger tilsvarende. Dette kommer av at uspesifiserte tall før 2005 ble kodet som fall, fra 2005 kodes disse som andre ulykker. Også dette er en anbefaling fra WHO, en anbefaling som for øvrig bidrar til at tolkningen av slike figurer blir vanskelige. Det er å håpe at 11. versjon av ICD som nå er under utvikling, blir klarere på dette punktet Ulykkesdødsfall pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på ulykkestyper etter ICD-10, kap. 20 Figur 2 En annen gruppering av ulykkestypene er vist i figur 3. Dette er basert på en annen tabell i Statistikkbanken som viser fordeling etter skadested og aktivitet da skaden skjedde. Økningen i dødeligheten for hjem- og fritidsulykker i 2003/4 er forårsaket av de ca. 200 overdosedødsfall som er lagt til ulykkesskadene. Vi ser at trafikkulykkesdødeligheten er omtrent halvert på disse 25 årene. Døde etter arbeids- og brannulykker er relativt få. Mens arbeidsulykkesdødeligheten er sterkt redusert, har brannulykkesdødeligheten holdt seg på et ganske stabilt nivå. Hjem- og fritidsulykkene hadde vært på et noe lavere nivå i 2008 dersom overdosedødsfallene ikke var blitt lagt til denne gruppen Denne registreringen er basert på dødsmeldingene som legene fyller ut, og hvor gjenpart sendes SSB for koding. Årsaken til at man etter 1996 ikke kan skille ut fritids- og hjemmeulykker henger sammen med at dødsmeldingene har for få opplysninger til å kunne bestemme typen ulykkesskader. Det betyr også at vi ikke kan telle opp sport, utdanning, barnehage og andre viktige ulykkestyper. Det er foreslått at SSB skal sende dødsmeldinger med for få opplysninger tilbake til legene for å få dem komplettert. I så fall vil vi kunne få en dødsulykkesstatistikk over flere viktige ulykkestyper. En annen viktig utvikling er ulykkesdødeligheten i aldersgrupper. Disse er vist i figur 4. Fordi det er ganske store forskjelliger i dødelighet mellom aldersgruppene, er de vist relativt til hverandre, og fra et utgangspunkt hvor dødeligheten settes til 100 % i perioden Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab Ulykkesdødsfall pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på hovedtyper etter sted og aktivitet (Fra 1996 kan ikke hjem- og fritidsulykker skilles ut som to kategorier) Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab Dødstallene i denne tabellen er 0-3 % lavere enn i tabell 03265, forrige figur Totalt Fall Transport Andre Forgiftning Figur 3 Totalt Hjem, fritid Hjemme Trafikk Fritid Arbeid Brann 26 27

15 Ulykkesdøde i bosatt befolkning i Norge i 2008 totalt og fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe Totalt Ulykkesskadenes epidemiologi I de tidligere avsnitt er det utelukkende dødeligheten som følge av skader og ulykker som har vært diskutert. Hva med de andre alvorlighetsnivåene: legebehandlede, innlagte og uføre? Tabell 1. Antall ulykkesdøde % I figur 5 er vist det vi vet eller mener å vite om utviklingen i ulykkesdødelighet, legebehandlede og uførepensjonister i denne tidsperioden eller deler av denne. Figur 4 Det må understrekes at aldersgruppen 80+ er absolutt den største av de som dør av ulykker hvert år, nesten halvparten. Tabell 1 viser aldersfordelingen av ulykkesdøde i Ved at andelen 80+ er så stor, vil utviklingen av dødeligheten i den aldersgruppen ha stor innvirkning på hvordan totaldødeligheten utvikler seg. Vi ser dette tydelig i figur 4. Totaldødelighetskurven følger stort sett dødelighetskurven for aldersgruppen 80+. Det har vært reist forslag om at man burde operere med to dødelighetsutviklinger, en for aldersgruppen 0-79, og en for totalen som inkluderer 80+. Ulykkesdødelighet i aldersgrupper av bosatt befolkning i Norge, relative tall i forhold til dødeligheten (100%) Ulykkesdødelighetens utvikling disse årene er den samme som er vist i tidligere figurene, en nedgang på ca. 20 % fra 1985 (til tross for en tilgang på ca. 200 overdosedødsfall i 2003/4). Nedgang i antall legebehandlede ulykkesskadepasienter ble beregnet til å være en halv prosent årlig i perioden på bakgrunn av Folkehelsas skaderegister. Dette er en usikker utvikling siden registeret baserte seg på data fra sykehus/legevakter i fire byer med et befolkningsunderlag på 7-8 % av befolkningen i Norge Ulykkesskadenes epidemiologi , ulykkesdødelighet (1992=100%) Figur 5 Totalt Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab og tab Kilder: Dødsårsaksstatistikken SSB, Folkehelsas skaderegister og Lund og Bjerkedal 2004 Ulykkesdødelighet Legebehandlede Uførepensjonister Vi ser videre hvordan barneulykkesdødeligheten har sunket dramatisk på disse 25 årene, med nesten 80 %! Også for aldersgruppen er det en stor reduksjon, på nesten 40 %. Den hadde vært større uten overdosedødsfallene, som rammer denne aldersgruppen, og som forårsaker økningen i Overdosedødsfallene innvirker også på tallene for døde i aldersgruppen år. Også her ser vi i figur 4 en økning i perioden En meget interessant utvikling gjelder aldersgruppen år. I perioden fra 2001 synker ulykkesdødeligheten i denne aldersgruppen vesentlig, ca. 20 %. Fallulykker utgjør en stor del av ulykkesdød i denne aldersgruppen. Betyr denne nedgangen at befolkningen i denne aldersgruppen blir sprekere og har større mestringsevne, faller mindre og tåler fallene bedre? Denne utviklingen bør studeres nærmere for å finne frem til bakgrunnsfaktorene til denne positive utviklingen. Den samme utviklingen finner vi i flere andre land. En oversikt over beregnet antall legebehandlede ulykkesskader i Norge årlig og fordeling på hovedtyper er gitt i tabell 2. Beregnet antall som ble legebehandlet på norske sykehus, legevakter og av primærleger pga. en ulykkesskade, fordelt på ulykkestyper Ulykkestyper Antall % Hjemme Arbeid Trafikk Gate, ikke trafikk Utdanning De største gruppene i annet-gruppen er ulykker i: a) natur, sjø, vann; b) barnehage/lekeplass og c) sykehjem/aldershjem. Sport Annet Totalt Tabell

16 Et nytt skaderegister er under oppstart ved alle sykehus i Norge, som en del av Norsk pasientregister (NPR). Fra 2011 antas at alle sykehus registrerer skadene som behandles der, samt ved legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Når dette registeret begynner å fungere med tilstrekkelig kompletthet og kvalitet, vil vi kunne være i stand til å anslå omfanget av legebehandlede skader mer nøyaktig, og å kunne følge utviklingen over tid. I figur 5 er vist en utvikling av antall uførepensjonister i Norge etter en ulykkesskade. Dette var en studie basert på registrene i daværende Rikstrygdeverket (nåværende NAV). Den viste at antall uførepensjonister (16-66 år) etter ulykkesskader steg i denne perioden med 4 % årligi perioden Av disse uførepensjonistene hadde 44 % skadd seg i en arbeidsulykke og 37 % i en trafikkulykke. Utviklingen senere er ikke kjent. Raten for ulykkesskadde uførepensjonister (16-66 år) stiger noe mer enn raten for ulykkesskadde i aldersgruppen år synker. Det betyr at summen av disse to ratene er svakt stigende. Disse to gruppene, død og uførhet, er meget alvorlige ulykker. Mens ulykkesdødeligheten synker, så har altså de meget alvorlige ulykkesskader i en del av denne perioden ( ) steget. Mer forskning er nødvendig for å finne ut om dette er en utvikling som har vært i hele denne perioden. Om hver tiende skade hadde vært forebygget, hadde vi spart 17 milliarder årlig. Sikkert! (2007) Oppsummering av skadeutviklingen i Norge de siste 25 årene Ulykkesdødeligheten har sunket med ca. 20 %. Det er særlig trafikkulykker som står for den største nedgangen, men det er også nedgang på dødelige fallulykker. Barneulykkesdød har sunket dramatisk i denne perioden med hele 80 %, og ulykkesdød for aldersgruppen år har sunket med 40 %. I de seneste 10 årene har ulykkesdød for aldersgruppen år sunket med 20 %, en meget interessant utvikling som må studeres nærmere. Mens ulykkesdødeligheten synker, kan det se ut som om antall uførepensjonister etter ulykkesskader stiger. Dette er en alvorlighetsgruppe vi vet lite om. Det er en utfordring å kunne få mer kunnskap om denne gruppen, som belaster samfunnet og den enkelte familie vesentlig. Det norske velferdssamfunnet bygger på samspill og stor tillit mellom offentlig og frivillig sektor. Partnerskap for folkehelse (2005) Vi vet lite om utviklingen av legebehandlede ulykkesskader. I disse dager er utvikling av et nytt skaderegister i Norge i full gang. Det kan forventes at vi vil få en mer komplett og presis statistikk over legebehandlede ulykkespasienter når dette registeret når et tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå. Johan Lund Forsker, dr. philos. Universitetet i Oslo Folkehelsearbeidet skal gi rom for ildsjelene, men ikke være avhengig av dem. Resept for et sunnere Norge (2003) 30 31

17 Barnesikkerhetspris og sikkerhetspris Framtidsforslag konstruktive forslag -noen 20 år for tidlig! Skadeforebyggende forums sikkerhetspris Statutter Vedtatt i styremøte For å stimulere interessen og innsatsen for gode tiltak innenfor alle områder på sikkerhetsfeltet: brann, trafikk, arbeid, hjem, skole og fritid, er det opprettet en Sikkerhetspris i Skadeforebyggende forum. Beløpet kr skal gå til en fast årlig pris for fremragende skadeforebyggende arbeid. Ved utdeling av prisbeløpet skal det overrekkes en særskilt utformet statuett og diplom, begge påført prisvinner og årstall. Ved bedømmelsen skal det legges vekt på at tiltaket har/ har hatt betydning for å fremme sikkerhet, dets overføringsverdi, informasjonsverdi og at tiltaket har/har hatt en tverrsektoriell tilnærmingsmåte. Sikkerhetsarbeid medfører at risikoforhold forbedres, farer fjernes eller utbedres og/eller befolkningen blir bedre i stand til å mestre de farer som er vanskelige eller ikke ønskelige å fjerne. Sikkerhet måles ved at antall person- og materiellskader reduseres og/eller at alvorligheten reduseres. Utlysning bør skje senest et halvt år før utdeling. Prisen kan tildeles fylker, kommuner, organisasjoner/lag, bedrifter, eller enkeltpersoner som har gjort seg fortjent til det. Dokumenterte forslag skal fremmes til Skadeforebyggende forum, i regelen innen to måneder før utdeling. Styret i Skadeforebyggende forum er jury. Prisen deles ut på Skadeforebyggende forums årskonferanse. I de tilfeller hvor det står om to eller flere kandidater, kan styret foreta en fordeling av prisbeløpet. Styret avgjør selv om det skal gis hederlig omtale til ett eller to tiltak utover det som får prisen. Styret kan også bestemme at prisen for et enkelt år ikke blir utdelt. Prisbeløpet vil da kunne overføres til neste år, slik at to prisvinnere kan utpekes. Årene : Barnesikkerhetspris 1994 To prisvinnere Forfatter Tone Bergli Joner og Stavanger kommune 1995 En prisvinner Sikkerhetsuka i Ski 1996 To prisvinnere Farnes skule i Øvre Årdal og Helsestasjonstjenesten i Harstad kommune 1997 Ingen pris ble utdelt 1998 To prisvinnere Inggard Lereim og Thor G. Norås 1999 En prisvinner Langesund barneskole i Bamble kommune Ingen pris ble utdelt i perioden Årene 2002 og framover: Sikkerhetspris 2002 To prisvinnere Helseavdelingen i Stovner Bydel i Oslo og Ambulansesjåfør Hans Jensen, Ski kommune 2003 En prisvinner Helsesøster og sykepleier Ingrid Hallan, Sykehuset i Levanger Hederlig omtale Regionalavdelingen og Fylkestrafikktryggingsutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune Ærespris Johan Lund, Skadeforebyggende Forum 2004 En prisvinner Andreas Pihl, Finansnæringens Hovedorganisasjon 2005 To prisvinnere Overlege Børge Ytterstad, Håloga landssykehuset og helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Ingen pris ble utdelt i perioden I 1988 la Skadeforebyggende forum fram rapporten fra et utvalg som det selv hadde nedsatt: Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet frem mot år Den rommet en rekke konkrete forslag - i alt 34 konkrete forslag fordelt på 10 innsatsområder. Innsatsområdene var: 1. Modernisering av sikkerhetsforvaltningen 2. Lovgivning, kontroll og sanksjoner 3. Ulykkesstatistikk og informasjonssystemer 4. Samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet 5. Næringslivets ulykkesforebyggende funksjon 6. Massemedienes og politikernes ansvar 7. Ulykkes- og sikkerhetsforskning 8. Utdanning til forebyggende virksomhet 9. De frivillige organisasjonene 10. Økt nordisk og internasjonalt samarbeid De konkrete forslagene til økt eller bedre skadeforebyggende arbeid favnet over en lang rekke tiltak: fra opprettelsen av et Skadeforebyggende Råd, via aktiv bruk av internkontroll i næringslivet til et forslag om norsk FN-initiativ for å etablere et internasjonalt meldesystem for forbudte stoffer og produkter. Kostnadene for å gjennomføre alle de 34 tiltakene ble anslått til 110 millioner kroner stigende til 200 mill. kr etter 5 år. Men den samfunnsøkonomiske gevinsten ble anslått til å være langt større! Dessuten ville det medføre en verdi som ikke ble målt i penger: en tryggere hverdag for alle. De foreslåtte tiltakene har fått en høyst forskjellig skjebne: noen er fremdeles gode idéer, en del er gjennomført i nokså lik form (til dels lovpålagt fra myndighetenes side!), mens en del andre er realisert i andre versjoner. Enkelte er utredet, men så seinere forkastet. Noen få er så preget av tidens tann at de nå er uaktuelle, men mange er faktisk fremdeles viktige og ønskelige. Utredningsgruppa bestod av 7 medlemmer en kvinne (leder) og seks menn. Men sammen representerte de et bredt utvalg av skadeforebyggende instanser: frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, offentlige organer og bransjeforening. Sammensetningen var: Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen (leder), Terje Assum, TØI, Jan Hovden, SINTEF, Sverre Røed Larsen, Statens forurensningstilsyn, Johan Lund, Statens institutt for folkehelse, Niels Øistein Rimstad, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund (sekretær). Handlingsplanens forslag stimulerte SFs styre til å fremme anmodning om utredning eller gjennomføring av en rekke tiltak overfor ansvarlige instanser. Selve Handlingsplanen ble så etterspurt at den måtte trykkes i flere opplag

18 Et Skadeforebyggende råd i Norge? Satser politikere på forebygging? Analyse av de politiske partiers programmer i 1993 og 2009 Opp gjennom tidene har det vært, og det er fremdeles, mange forebyggende råd i Norge. De har vært og er knyttet til fagmyndighetene for å kunne gi dem råd om aktuelle saker innenfor rådenes arbeidsfelt. Eksempler på slike råd er: Tobakkskaderådet, Ernæringsrådet, Seniorrådet, Kriminalitetsforebyggende råd. Hva med et Skadeforebyggende råd? En av de første aktivitetene til Skadeforebyggende forum var utarbeidelsen av en Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet i Norge frem mot år 2000". For første gang ble en samlet beskrivelse av "ulykkes- Norge" utgitt (i 1988). Planen anbefalte en rekke konkrete tiltak for redusert ulykkesrisiko. Et av de som man tok tak i var: - å arbeide for en bedre organisering av det skadeforebyggende arbeidet i Norge ved å få opprettet et nasjonalt Skadeforbyggende råd. Erkjennelsen av at forebygging er politikk ble uttalt allerede under lanseringen av forslaget om å etablere et Skadeforebyggende forum (Forsikringens Dag, 1984). Politikere av alle aktuelle fargesjatteringer hevder nødvendigheten av og fordelene med forebygging både samfunnsøkonomisk, for helsevesenet og for den enkelte, men i praksis er det helsereparasjon og akuttmedisin som prioriteres. En ambulanse med en ulykkesskadd pasient kan ikke avvises av akuttmottaket, men mangelen på å iverksette et skadeforebyggende tiltak er ikke på samme måte akutt, er ikke synlig eller får nevneverdige partipolitiske eller næringspolitiske konsekvenser. Død pga. ulykkesskader og dermed tapte leveår, invalidisering, funksjonsproblemer, redusert livskvalitet osv. synes ikke å være et prioritert politisk problem. I løpet av 1989/1990 arbeidet styret i SF og sekretariatet målrettet med henvendelser til alle politiske partier gjennom bl.a. flere møter med politikere på Stortinget og brev til en rekke statsråder. Det ble tilslutt sendt et brev til daværende statsminister Jan Syse med anmodning om opprettelse av et slikt råd underlagt Statsministerens kontor. Begrunnelsen for å legge det dit var at det skadeforebyggende feltet er meget fragmentert med ansvar og tiltak fordelt på mange departementer. Derfor var det nødvendig å ha en overordnet styring av dette feltet. Dette brevet ble imidlertid videresendt fra Statsministerens kontor til daværende Sosialdepartement, som dermed ble ansett som den rette adressat. Og etter en stund (i 1991) kom et svarbrev fra Sosialdepartementet som avviste forslaget. Denne avvisningen medførte at daværende Norges Forsikringsforbund (NFF) mente at SF kunne være en felles koordinerende instans. Man så SF som et alternativ til det tidligere foreslåtte Skadeforebyggende råd. NFF inviterte ved utgangen av 1991 syv departementer (Barne- og familie-, Justis-, Kirke-, utdannings- og forsknings-, Kommunal-, Miljøvern-, Samferdsels- og Sosialdepartementet) til å delta i et styrket samarbeidende SF for en prosjektperiode på 4 år. Fire departementer svarte positivt på henvendelsen, og et finansielt og organisatorisk samarbeid om et styrket SF ble etablert sommeren/høsten Ideen om opprettelse av et Skadeforebyggende råd levde imidlertid videre i Skadeforebyggende forum, og den dukket frem ved passende anledninger. En av dem var da de sentrale helsemyndigheter ble omorganisert (2002). Det ble fra SF sendt et forslag til daværende helseminister Dagfinn Høybråten om både å opprette en avdeling for skadeforebygging i Sosial- og helsedirektoratet og opprette et eget Skadeforebyggende råd. Helseministeren sendte brevet videre til Sosial- og helsedirektoratet som på en høflig og vennlig måte avslo å gjennomføre forslaget. Ennå er ikke et Skadeforebyggende råd blitt etablert i Norge. På mange måter har Skadeforebyggende forum arbeidet som om det er et slikt råd. Det er etablert fire råd i organisasjonen: Eldresikkerhetsrådet, Barnesikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende råd og Rådet for Trygge lokalsamfunn. Men det mangler ennå å gi SF et mandat til å være et Skadeforebyggende råd i Norge. Infrastrukturen er langt på vei lagt. Det som mangler er den politiske og administrative viljen til å gi SF et slikt mandat og ressurser til å være det. Det vil bli spennende å se om man ved neste jubileum er kommet til veis ende i denne prosessen! Siden den omfattende kunnskapen om ulykkesskadenes konsekvenser ikke synes å være nedfelt i politisk praksis, har styret i Skadeforebyggende forum ved flere anledninger kartlagt innholdet i de politiske programmer til Stortingsvalg først i 1993 og så seinest i Om Stortingsvalget 1993 Analysene av de politiske partienes programmer til stortingsvalget i 1993 er samlet i SFs statusrapport nr. 1/93 og forfattet av Tore Frisell Haagensen og Johan Lund. Bakgrunnen var at SF 27. februar 1989 hadde sendt brev til samtlige partier på Stortinget i forbindelse med valget i På det tidspunkt var imidlertid de aller fleste partiprogrammer allerede vedtatt. Derfor ønsket styret å innvirke på utformingen av tiltakserklæringene i programmene til valget i 1993 ved å stile henvendelsen til hvert enkelt parti og formidle resultatet av analysen av programutkastet for vedkommende parti. Brevet var undertegnet av sekretariatets daglige leder. Ett parti Høyre tok imot utfordringen og endret sitt partiprogram mht. punktet om trafikkskader på bakgrunn av brevets faktaopplysninger. De fire støttedepartementer til SF reagerte svært negativt og trakk sine representanter fra styret. De partipolitiske konsekvensene av SFs analyser og forslag ble følgelig små, mens konsekvensene for SF som et bredt samarbeidsforum ble store. Departementenes medfinansiering av SF opphørte også etter at den avtalte samarbeidsperioden var avsluttet. Om Stortingsvalget 2009 Også i forbindelse med stortingsvalget i 2009 gjennomførte styret i SF en analyse av innslaget av skadeforebyggende forslag og tiltak i partiprogrammene. Analysen ble foretatt og forfattet av Sverre Røed-Larsen (SF-notat 1/09). Både prinsipp- og handlingsprogrammer ble gjennomgått. Gjennomgangen ble oppsummert i seks konklusjoner. Et hovedinntrykk var at forebygging og skadeforebyggende innsats bare ble perifert og fragmentarisk nevnt. Når det ble nevnt, var det ofte i et større folkehelseperspektiv eller i mer konkret sammenheng, som trafikksikkerhet eller arbeidsmiljøsikkerhet. Frivillighetsarbeidet ble ofte trukket fram, og betydningen av samarbeidet med frivillige organisasjoner vektlagt. Styret i Skadeforebyggende forum fulgte denne gangen ikke opp analysen av partiprogrammene med konkrete innspill eller utspill

19 SFs styreverv (Tall i parentes: antall år i styret pr. okt. 2010) Styreledere: Ole Gilbo, Storebrand, 1985 (1) Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, (2), nestleder (1), styremedlem (9), totalt (12) Lars Austin, Gjensidige Forsikring (5) Sverre Høegh Krohn, Gjensidige Forsikring (3) Målfrid Grude Flekkøy, Nic Waals Institutt, (7) Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, (3), nestleder (2), styremedlem (2), totalt (7) Geir Trulserud, Finansnæringens Hovedorganisasjon, (2), styremedlem (6), totalt (8) Kari Aursand, Rikshospitalet, (1), styremedlem (2), totalt (3) Nestledere: Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, 1985 (1) Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, (6), medlem (1), varamedlem (5), totalt (12) Sverre Røed-Larsen, Barne- og familiedepartementet, (3), Arbeidsforskningsinstituttet, (3), styremedlem (13), varamedlem (1), totalt (20) Jan Erik Thoresen, Norges brannvernforening, (3), styremedlem (10), totalt (13) Marit Rognerud, Statens institutt for folkehelse, (4), styremedlem (2), totalt (6) Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, (2) Tori Grytli, Trygg Trafikk, (3), styremedlem (5), varamedlem (2), totalt (10) Styremedlemmer: Jan Erik Thoresen, Norsk brannvernforening, (10) Odd Grann, Norges Røde Kors, (2) Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1985 (1) Nils Øistein Rimstad, UNI, 1986 (1) Helge Dietrichson, Storebrand, 1987 (1) Sverre Røed-Larsen, Statens forurensningstilsyn, (5), Norges Statsbaner/ Arbeidsforskningsinstituttet , (5), (3) Odd Enge, Norges Røde Kors, (5) Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, (9) Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet, (4) Marit Benterud, Samferdselsdepartementet, (2) Dagfinn Habberstad, Direktoratet for arbeidstilsynet, (2) Geir Sverre Braut, Fylkeslegen i Rogaland, (2) Elin Asbjørnsen/Gerrard, Norges Røde Kors, (5) Jan Hovden, Norge Tekniske Høgskole, (5) Barbro Hamre, Norges Forsikringsforbund, (2) Turid Wickstrand Iversen, Drammen kommune, (4) Elisabeth Lillegård, Fylkeslegen i Buskerud, 1993 (1) Reidar Knutsen, Verneledernes samarbeidsforum, (3) Odd Einar Dørum, Norges Velforbund, (4) Anders Smith, Bærum kommune, 1996 (1), varamedlem (2), totalt (3) Olav Breen, Storebrand, (2) Marit Rognerud, Ullevål sykehus, (2) Lillian Skullerud/Grund, Nasjonalforeningen for folkehelsen, (3) Per Valset, Trygg Trafikk, (2), varamedlem (1), totalt (3) Willy Bjerke, Norsk Hydro, 1998 (1), varamedlem (1), totalt (2) Peter Koren, Gjensidige Forsikring, (2) Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, (2) Thor Adolfsen, Norges Brannvernforening, (2), varamedlem (2), totalt (4) Geir Trulserud, Finansnæringens Hovedorganisasjon, (6) Tori Grytli, Trygg Trafikk, (5), varamedlem (2), totalt (7) Børge Ytterstad, Harstad sykehus, (6), varamedlem (5), totalt (11) Knut Melhuus, Oslo legevakt, (2), varamedlem (2), totalt (4) Kari Aursand, Rikshospitalet, (2) Dagfinn Kalheim, Norges brannvernforening, (3), varamedlem (4), totalt (7) Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune, 2009 (1), varamedlem (10), totalt (11) Per Vetaas, Tryg Vesta, (1) Jan Harsem, Stiftelsen Kraft, (1) Varamedlemmer: Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, (5) Bjørn Thømt, Vesta, (2) Tormod Lunde, Statens institutt for forbruksforskning, (2) Fred-Ivar Syrstad, Samferdselsdepartementet, (2) Leif N. Olsen, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, (5) Thorfrid Hansen, Kommunaldepartementet, (2) Finn Mørch Andersen, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, (2) Svein Arne Hoff, Drammen kommune, (2) Terje Sten, SINTEF, (3) Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund, (2) Jorid Grimeland, Helsedirektoratet, 1992 (1) Barbro Hamre, Norges Forsikringsforbund, (2) Elisabeth Lillegård, Fylkeslegen i Buskerud, 1994 (1) Kjell Schmidt Pedersen, Norges Branntekniske Laboratorium, (3) Thor Guldbransen, Arbeidsmiljøsenteret, (2) Anders Smith, Bærum kommune, (2) Knut Enger, Norges Velforbund, (2) Pål Kraft, Universitetet i Bergen, (2) Jostein Rovik, Sandnes kommune, (2) Jon Hippe, UNI Storebrand, 1996 (1) Espen Schei, Arbeidsmiljøsenteret, 1996 (1) Per Valset, Trygg Trafikk, 1997 (1) Willy Bjerke, Norsk Hydro, 1997 (1) Svein Gismervik, Trondheim kommune, (2) Sverre Røed-Larsen, Norges Statsbaner, 1998 (1) Thor Adolfsen, Norsk Brannvernforening, (2) Wenche Heksem, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1998 (1) Børge Ytterstad, Harstad sykehus, (4), (1) Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune, (10) Tori Grytli, Trygg Trafikk, (2) Eva Schjoldager, Norges Røde Kors, (2) Knut Melhuus, Oslo legevakt, (2) Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening, (4) Inger Sylvia Johannesen, Norsk Folkehjelp, (2) Liv Marit Bølset, Ski kommune, (3) Tor Eyvind Bertheussen, Norsk Folkehjelp, (2) Terje Engevik, Bergen, (1) Observatører: Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet, 1993 (1) Jorid Grimeland, Helsedirektoratet, 1993 (1) Mari Hagtvedt Vik, Helsedirektoratet, (1) Personer i styret/sekretariatet med 10 års deltakelse eller mer: Sverre Røed-Larsen, 20 år, derav 6 som nestleder Johan Lund, 16 år som sekretariatsleder Jan Erik Thoresen, 13 år, derav 3 som nestleder Sonja Stenmarck, 12 år, derav 6 som nestleder Leif Agnar Ellevset 12 år, derav 2 som styreleder og 1 som nestleder Børge Ytterstad, 11 år Solveig Rostøl Bakken, 11 år Tori Grytli, 10 år, derav 3 år som nestleder Andreas Pihl, 10 år, derav 8 år i sekretariat og 2 år som varamedlem i styret Personer i styret/sekretariatet med mellom 5 og10 års deltakelse: Geir Trulserud, 8 år, derav 2 som styreleder Ingfrid Løken, 8 år som sekretær Målfrid Grude Flekkøy, 7 år som styreleder Suzette Paasche, 7 år, derav 3 som styreleder og 2 som nestleder Dagfinn Kalheim, 7 år Marit Rognerud, 6 år, derav 4 som nestleder Lars Austin, 5år som styreleder Odd Enge, 5 år Elin Asbjørnsen/Gerrard, 5 år Jan Hovden, 5 år Leif N. Olsen, 5 år Peter Koren, 5 år som koordinator i sekretariatet og redaktør Skadeforebyggende forum oversikt over ansatte i sekretariatet (Tall i parentes: antall år i sekretariat pr. okt. 2010) Andreas Pihl, sekretær, deltid, (8) Ingfrid Løken, sekretær, deltid, (8) Barbro Hamre, sekretær, deltid, (4) Johan Lund, daglig leder, fulltid (4), deltid (12), totalt (16) Svein Arne Hoff, fagsjef, fulltid, (4) Kristin Tandberg, prosjektleder, fulltid, (4) Wenche Karlsen, sekretær, fulltid, (4) Torild Dramstad Nilsen, prosjektleder, fulltid (2) Peter Koren, nettredaktør, koordinator, deltid, (5) Anne Grethe Solhaug, prosjektleder, deltid (2) Jan Harsem, informasjonsrådgiver, deltid (2) Elisabeth Saghaug, prosjektleder, deltid og fulltid (3) Eva Vaagland, daglig leder, fulltid (2) 36 37

20 Skadeforebyggende forums litteraturliste Oversikten viser trykte publikasjoner, etter 1997 har flere rapporter kun blitt publisert elektronisk. Rapporter ( ) 1/07 Koren P (red). På vei mot et tryggere Norge. Årsrapport fra norske utnevnte Trygge lokalsamfunn s 1/06 Koren P, Lund J (red). Eldres sikkerhet og sikkerhetsarbeid i Norge og Sverige 69 s. 2/05 Lund J, Koren P (red). Drowning prevention in Europe and in the Nordic countries. 40s. 1/05 Lund J, Røed-Larsen S (red). Barneulykker og barnesikkerhetsarbeidet i Norge. 55 s. 2/04 Lund J (red). Samfunnsplanlegging i et sikkerhetsperspektiv. SFs årskonferanse 2004, 134 s. 1/04 Lund J (red). Arbeidslivsikkerhet i Norge. Temamøte s. 1/03 Lund J (red). Ny strategi: samordne sentralt støtte lokalt. SFs årskonferanse s. 1/01 Aursand K, Lund J (red). Eldresikkerhet Plan for en nasjonal aksjon s. 1/99 Lund J (red). Forebygging nytter! Innlegg på SFs årskonferanse s. 2/98 Lund KG (red). Barnesikkerhetskatalogen, revidert s. 1/98 Hoff SA og Lund J. "24-timersmennesket". Sikkerhetskultur hos de ansatte i Norsk Hydro. 45 s. 3/97 Lund J. "Årdal - tenk tryggleik". Virkemidler og resultater. 108 s. 2/97 Hoff SA, Lund J. Utvikling av Trygge lokalsamfunn, med vekt på regionale aktørers medvirkning. 32 s. 1/97 Tandberg K. Et tryggere barneliv i Norge? Barnesikkerhetsprosjektet i Skadeforebyggende forum s. 6/96 Lund J. Ulykkesskader i Norge. Antall og konsekvenser. 47 s. 5/96 Aarø LE, Rise J. Den menneskelige faktor. Kan ulykker forebygges ved holdningsendring? 226 s. 5a/96 Kortversjon av rapporten ovenfor. 32 s. 4/96 Lund, J, Hoff SA. "24-timersmennesket". Næringslivets rolle i skadeforebygging. 57 s. 3/96 "Felles innsats gir resultater". Rapport fra den 1. nasjonale konferanse om Trygge lokalsamfunn i Årdal s. 2/96 Tørstad S, Tandberg K. Skadeforebygging i førskolelærerutdanningen. 28 s. 1/96 Tandberg K. Forebygging av skoleulykker, 73 s. Hemilrapport 1/96. Thuen F. Nytter det å forebygge? En evaluering av barnesikkerhetsprosjektet i Skadeforebyggende forum. RF rapp 195/95 Sitter Å. Den stygge andungen. Evaluering av Skadeforebyggende forum. Rogalandsforskning 3/95 Tandberg K. Rapport fra den 4. internasjonale konferanse om Safe Communities, juni 1995, Fort McMurray, Alberta, Canada, 50 s. 2/95 Lund J, Nyblin SG. NOFS'95 Konferanserapport - Risikosamfunnet og risikosøking, 131 s. 1/95 Lang KT. Forebygging av sportsulykker, 47 s. 7/94 Lund J. Organisering av ulykkesforebyggende arbeid i enkelte land, 63 s. Vol 2 No. 2 av International Journal for Consumer Safety, et nummer med leder av Johan Lund og Leif Svanström og artikler fra konferansen i Harstad. 6/94 Lund J (red). Workshops proceedings from Third International Safe Communities Conference, Harstad 6-8 June 1994, 526 s. 5/94 Lund J (red). Plenary proceedings from Third International Safe Communities Conference, Harstad 6-8 June 1994, 90 s. 4a/94 Revised programme and collection of all abstracts for presentations and poster at the Third International Safe Communities Conference in Harstad 4/94 Graitcer PL. Report from Third International Safe Communities Conference, Harstad, 6-8 June 1994, 30 s. 3/94 Lang KT. Oversikt over Barnesikkerhetsarbeidet i Norge 1994, 65 s. 2/94 Thuen F, Aarø LE. Samarbeidsutvalget for barnesikkerhet (SamBa), oppsummering og vurdering, 32 s. 1/94 Schjetne AS (red). Barnesikkerhetskatalogen, 70 s. 4/93 Elvik R. Hva koster skadeforebygging? Oversikt over hva samfunnet betaler for dagens sikkerhetsnivå. 162 s. 3/93 Hoff SA, Lund J. Verdenskonferanse om skadeforebygging mai 1993, Atlanta, USA, 55 s og vedlegg 2/93 Lund H. Verdens helsedag 1993 "Sikker på ski", 16 s og vedlegg 1/93 Haagensen TF, Lund J. Om Stortingsvalget s. Notater 1/09 Røed-Larsen S. Oversikt over omtale av og tiltak for skadeforebygging i politiske partiers programmer s 3/96 Tandberg K. Forebygging av idrettsulykker og -skader - hva nå? 41 s. 2/96 Tandberg K. Forebygging av skoleulykker - hva nå? 20 s. 1/96 Tandberg K. Sikkerhetsaspekter i utdanningsplaner. Virkemiddel for å oppnå sikkerhetskultur i Norge? 21 s. 1/95 Elvik R, Lund J (red). Kostnader til skadeforebygging, innlegg presentert på seminar på Vettre Hotell, Asker 28. og , 95 s. 3/93 Lund J. Erfaringer med Skadeforebyggende forum etter 1 år, 19 s. 2/93 Atlantakonferansen om skadeforebygging mai Norske bidrag 1/93 Hoff SA. Kommunalt skadeforebyggende arbeid. Sammenstilling av norske erfaringer, 65 s. (også oversatt til engelsk). Årskonferanserapporter med årsmelding For årene 2003 og se rapportene 1/03 og 2/04). Fra og med 2005 ble årskonferanserapporter og årsmøtereferat publisert på nettsidene: Et tryggere og bedre liv i eldre år. Årskonferanse 3. oktober og årsmøte 18. april Et tryggere Norge for eldre. Årskonferanse 20. september og årsmøte 25. april Risiko og sårbarhet i kommunene. Forebygging av og beredskap overfor de sjeldne katastrofene og de daglige ulykkene. Årskonferanse 4. oktober og årsmøte 27. april Et tryggere Norge forebygging nytter, men vil vi? Årskonferanse 30. september og årsmøte 22. april Et tryggere Norge - et kjedeligere liv? Årskonferanse 30. september og årsmøte 15. april Et tryggere Norge ved lokal innats. Årskonferanse og årsmøte 24. april Et tryggere Norge - veien videre. Årskonferanse og årsmøte 24. april Et tryggere Norge - til hvilken pris? Årskonferanse og årsmøte 26. april Tryggere Norge - felles innsats. Årskonferanse og årsmøte 20. april Safe Norway - Joint Effort. Annual conference and annual meeting 20th of April Et tryggere Norge mot år Virkelighet, visjoner, virkemidler. Årskonferanse og årsmøte 28. april Rapporter/notater fra perioden 1988 til Barn, vann og sikkerhet, skrevet av Drukningsforebyggende råd / Skadeforebyggende forum, utgitt av Tryg Vesta i samarbeid med Utdanningsforbundet 2010 Sluttrapport for prosjekt Trygge eldre. : Forebygging av fallulykker hos eldre Iverksetting og utprøving av tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger 2010 Årsmelding for virksomheten Fornyet handlingsplan for det skadeforebyggende arbeidet i Norge frem mot år SYNAPS - engelsk utgave, med 2 av 12 vedlegg, 56 s SYNAPS - System for nasjonal personskadestatistikk. Forslag til samordning av eksisterende ulykkes- og skaderegistre for å få frem et prioriterings- og evalueringsverktøy til det skadeforebyggende arbeidet, 101 s Elvik R. Hva koster ulykkene samfunnet? 110 s Oversikt over skadeforebyggende aktører innenfor sektorene hjem, skole, fritid, trafikksikkerhet og brann, 16 s Forsikringens skadeforebyggende arbeid Handlingsplan for det skadeforebyggende arbeidet i Norge frem mot år Nettsidene og nyhetsbrevet Sikkert! Fra 2009 sendes det jevnlig ut elektroniske nyhetsbrev som orienterer om virksomheten og aktuelle saker. Nettsidene, oppdateres jevnlig. Nyhetsbrevet i samarbeid med fire direktorater: Nyhetsbrevet Sikkert! 2008 Nr 1, Nr. 1, Nr. 1, 2 Meldingsbladet Balder 1999 Nr. 1, Nr. 1, 2, Nr. 1, Nr Nr. 1, Nr. 1, 2, Nr. 1, 2 Brosjyrer 2009 Vi kan alltid bli utsatt for ulykker men mange kan forebygges (generell presentasjonsbrosjyre) 1995 Aktive barn trenger et trygt miljø (norsk og engelsk) 1994 Tryggere Norge felles innsats (norsk og engelsk) 1994 Tryggere Norge felles innsats (norsk og engelsk) 38 39

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11.

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Tid: Onsdag 25. april 2012, kl 15.15 16 Sted: Hotell Opera, Bjørvika Oslo Årsmøtet holdes i tilknytting til seminaret Skadeforebygging i alle livets

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum 3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla og styrkja kunnskap om skadeførebygging

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Handlingsprogram 2012-2015

Handlingsprogram 2012-2015 Handlingsprogram 2012-2015 KUNNSKAP, FELLESSKAP, GLEDE Vår visjon Et menneskeverdig liv for alle Formål Pådriver i den velferds-, helse- og omsorgspolitiske utvikling. Nettverk for lagets medlemmer. Mål

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Innledning: Kollektivtrafikkforeningens medlemmer har ansvaret for store deler av kollektivtrafikken i Norge. Vi har store ambisjoner om å bidra til å

Detaljer

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Safe Community Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Bergen kommune søkte om å bli godkjent av WHO i 2004 Kriterier for Safe

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune Notat Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Per Olaf Skogshagen Telefon: 98 23 11 40 12/418 FE- 19.01.2012 Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune 1. Kommunens navn: Larvik

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn Terje Assum og Susanne Nordbakke TØI Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1255/2013 (www.toi.no) Planlegging

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 1. Kommunens navn: Bydel Stovner 2. Kontaktperson: Rune Trondhjem Stilling: Helsekonsulent, Telefonnummer: 23 47 10 12 e-postadresse: rune.trondhjem@bsr.oslo.kommune.no

Detaljer

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» - om sikkerhetsfremmende arbeid i kommuner og regioner Velkommen! Klok av skade...? Velkommen til Tromsø

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Oddvar Larsen, tlf. 75 51 29 31 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.2.2007 200300520-25 07 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 10-2007 HELSESAMARBEID

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. (Vises til foreslått mal fra Trygge lokalsamfunn/ Skadeforebyggende forum.) Ad pkt 1: Kommunens navn: Rakkestad kommune. Ad pkt 2: Lokal kontaktperson for Trygge

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer