hedersmann NISOs hederspris til Terje Scavenius Hyllet av Tor Trondsen og Dagfinn Enerly

Transkript

1 Spillernes fagforbund fagblad 2/2009 Spillernes fagforbund hedersmann NISOs hederspris til Terje Scavenius Hyllet av Tor Trondsen og Dagfinn Enerly

2 Den livsviktige uforutsigbarheten På nettadressen finner man den flotte nettsiden til det danske fagforbundet for profesjonelle fotballspillere. På nettadressen www. spillerforeningen.no finner man ikke nettsiden til NISO, men derimot interesseorganisasjonen for hestesportens spillere/«pengespillere». Sport og spill henger nøye sammen. Pengespill om det er på hest, fotball eller ski er en viktig og tradisjonsrik ingrediens i idrettsproduktet. Pengespill har også vært idrettens viktigste inntektskilde gjennom flere tiår. Morten opprulling i flere europeiske land. Ute i den store verden finnes en bestand av aktører - med fete lommebøker, uten moralske skrupler. De gir fullstendig blaffen i idrettens «uforutsigbarhet», klare som de er for å kontakte en dommer her og en spiller der. Og hvis en spiller skulle bli kontaktet av en «kampfikser» - hva bør han gjøre? Zenglein gir følgende råd: «Det er veldig viktig å ikke gjøre en hemmelighet av en slik kontakt. Eksempler viser at fotballspillere har fått problemer hvis de Å kunne spille/tippe på idrettsresultater «kunnskapsspill» Stenseng ikke tar en slik kontakt seriøst, og lar være å rapportere. Gulbrandsen - gir millioner av mennesker verden over et ekstra For hvis spilleren ikke gir beskjed, baserer juksemakeren redaktør spenningskrydder i hverdagen. Om det er som tilskuer på sin andre- eller tredjekontakt på at «de allerede har snakket arenaen, med live-oppdateringer på tv, nett eller mobil, eller kriblingen ved å sjekke tekst-tv sent på kvelden - «pengespillerne» er idrettens viktigste sponsorer. «Sport og spill» er et begrep med tradisjoner. med en spiller». Derfor gi beskjed. Uansett hvor tilsynelatende harmløs kontakten måtte være» Sier Detlev Zenglein. Og hvor skal spilleren i tilfelle rapportere? I følge Zenglein har flere fotballforbund etablert «kontakttelefoner» der spillere, dommere eller andre kan Et sentralt nøkkelord for idrettens suksess er uforutsigbarhet. Hvem vil vel være del av en idrettskonkurranse der resultatet er gitt på forhånd? Uforutsigbarheten er den tynne huden tett på idrettens puls. Både for «pengespillere» (tippere) og idrettsutøvere. Det er uforutsigbarheten som løfter frem spenning, sommerfugler-i-magen, diskusjon og rapportere eventuelle tilbud de har fått om resultatmanipulering. Hvis det ikke skulle finnes en slik rapporteringsrutine sier Zenglein at spillerne bør ta kontakt med klubbledelse, fagforbund og idrettsforbund. Derfra må beskjeden formidles, registreres og følges opp, er det viktige rådet fra Zengleins kontor i Zürich. temperament. Glede og sorg. Og mye mer. Til sammen utgjør det følelsesregisteret vi kaller idrett. En trussel mot uforutsigbarheten er en trussel mot idretten. Kampfiksing - et innbringende juksemakeri med katastrofale følger for idrettens omdømme - er et eksempel på dette. Om få dager står julehøytiden foran oss. Det er også høytid i engelsk fotball. Et tett kampprogram på øyriket gjør julen mer innholdsrik for flere av oss. Spennende kamper og gode spilleobjekter. Får Arsenal et løft etter nok en svart november? Vil noen knipe inn på Chelsea? Ingen skal lukke øynene for problemet. FIFAs øyne er vidåpne. For et par-tre år siden etablerte fotballens mektige føderasjon en tjeneste med selskapet Early Warning System (EWS) i Zürich. Siden 2007 har Vil Leeds og Newcastle befeste stillingen i toppen av sine divisjoner? Forventningen og spenningen. Uforutsigbarheten er idrettens levebrød. Den skal vernes om med alle midler. EWS arbeidet for «beskyttelse av fotballens integritet». Formålet er å begrense muligheten for kampfiksing. Selskapets første oppgave var monitorvirksomhet av pengespill på alle kvalifiseringskamper til VM 2010 (i samarbeid med over 400 bookmakere). EWS skal også drive informasjonsarbeid om sin virksomhet. Det siste var tilfelle under en fotballkonferanse i fjor høst der jeg fikk mulighet til å diskutere temaet nærmere med selskapets analysesjef Detlev Zenglein. Først. I dette magasinet presenterer vi ulike resultater fra en større undersøkelse vi har gjort blant spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen denne høsten. Hadde vi stilt spørsmål om kampfiksing ville hundre prosent av spillerne tatt klar avstand til problemet. Garantert. Forhåndssalg av resultater er utenkelig. Profesjonelle idrettsutøvere ville ikke røre temaet med ildtang. Det ville være ubehagelig nok å være nær kamper der det forekommer mistanke om slik manipulering. Men ingen regel uten unntak, og idrettshistorien viser dessverre eksempler på at spillere har latt seg friste. Noen få har ødelagt for veldig mange. I begynnelsen av desember i år tok jeg på ny kontakt med Detlev Zenglein og EWS. Kampfiksing har vært toppsak i media etter en større 2 NISO-aktuelt

3 innhold 2/09: 4-5: 6-7: 13-28: 29: (Forsidebilde: Geir-Ove Hauge, Idekompaniet) 4: Når skaden skjer på prøvespill.. 6: Kontroversiell høst i norsk ishockey. 8: NISO-undersøkelsen 2009: TV2 på tillitstoppen Én av ti vil ha kunstgress Vil selv bestemme skovalg 13-28: Gjenopplev Årets spiller på side 13-28! Tiende utgave av spillernes egen festaften ble markert med fynd og klem på Grand Hotel i Oslo 8. november. Brede Hangeland og Thora Helgadottir ble kveldens store vinnere. Etter prisutdelingen forsatte den stilfulle festen ut i de små timer på utestedet La Belle Sole. 29: NISOs ukjente gründer. 30: Spillerne anbefaler NISO 32: Tjeneste for kontraktsløse spillere 33: Gi rasisme rødt kort MILJØMERKET 241 Trykksak 723 Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) er et fagforbund for utøvere i fotball, håndball og ishockey med hovedkontor i Folkets Hus, Oslo. Forbundsleder: Silje Vaadal (fødselspermisjon) Konst. forbundsleder: Joachim Walltin Styremedlemmer: Otto Fredrikson (fotball) Erlend Hanstveit (fotball) Thomas Myhre (fotball) Lise Klaveness (fotball) Sindre Walstad (håndball) Karoline Dyhre Breivang (håndball) Tommy Lund (ishockey) Varamedlemmer: Gro Hammerseng (håndball) Besøks- og postadresse: Youngs gate OSLO Kontaktinformasjon: Telefon: e-post: niso@niso.no web: NISO-aktuelt: Fagblad for medlemmer av Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon Utgave: 2/2009 Redaksjonen avsluttet: 10. desember 2009 Redaksjon: Morten Stenseng Gulbrandsen (redaktør) morten@niso.no Thomas J. Kristensen thomas@niso.no Layout: Idekompaniet AS Trykk: Møklegaard AS ISSN NISO-aktuelt 3

4 Arbeidsrett «Hvilke rettigheter har en spiller truende skade under prøvespill? en slik situasjon, og vil det kunne Spørsmålet er satt på dagsorden av forsikrings- og erstatningsadvokat Terje Scavenius som i en årrekke har arbeidet med saker for spillere som pådrar seg alvorlige skader på idrettsbanen. Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen Scavenius tok problemstillingen videre til jusprofessor Henning Jakhelln ved Institutt for Offentlig rett ved Universitetet i Oslo. - For å ha rett til erstatning må den som er kommet til skade i utgangspunktet være ansatt hos arbeidsgiver, sier Jakhelln til NISO-aktuelt. - Det er derfor et spørsmål om spilleren som tar kontakt med en klubb for å vise hvor god han eller hun er, kan anses for å være ansatt i klubben. Spørsmålet er altså om spilleren er arbeidstaker. Siktemålet med kontakten er nettopp å få ansettelse, enten det nå er klubben eller fotballspilleren som tar initiativet til dette. Kontakten i seg selv er ikke nok til å etablere et arbeidsforhold På den annen side kan det godt foreligge et arbeidsforhold, selv om en formell arbeids- Jusprofessor Jakhelln: - Fotballpermitteringer en selvmotsigelse - Det går rett og slett ikke, fastslo jusprofessor Henning Jakhelln overfor niso.no i november. I følge landets fremste ekspert på arbeidsrett hadde Moss Fotballklubb fullstendig misforstått permitteringsinstituttet da kontraktsfestede fotballspillere ble sendt til NAV. Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen - Vanlig permittering forutsetter at den permitterte arbeidstakeren - i dette tilfellet spilleren - har mulighet til å finne seg midlertidig eller nytt permanent arbeid, fortrinnsvis i sitt yrke - i dette tilfelle fotball. Hvis arbeidstakeren i dette tilfellet spilleren - verken har mulighet eller gis anledning til å finne seg et slikt arbeid i permitteringsperioden, faller hele grunnlaget for permitteringen vekk, og noe krav på dagpenger fra NAV vil spillerne da heller ikke ha, forklarte jusprofessor Henning Jakhelln til niso.no - På fotballspråk betyr dette at gitt man kunne permittere fotballspillere måtte spillerne også kunne finne seg ny klubb. Men permitteringer bygger på at arbeidsgiver har en oppsigelsesadgang. Dette medfører på sin side at de ansatte har oppsigelsesrett hvis de blir permittert. - Men dette er ikke tilfellet for spillernes midlertidige kontrakter. Disse kontraktene kan ikke bringes til opphør ved oppsigelse. En fotballklubb som ønsker å spare penger ved å permittere spillere har ingen anledning til dette, fastslo Jakhelln, som til daglig er professor ved Institutt for Offentlig rett ved Universitetet i Oslo. - Selvmotsigelse Profesjonelle fotballspillere i Norge har sesong fra desember/januar frem til november/ desember. I løpet av årets siste to måneder avvikler spillerne avtalt ferie. Jakhelln reagerte på tidspunktet for permitteringen i Moss. - Dette er selvfølgelig ikke mulig. Å permittere folk som skal ha ferie er det vi kaller en anomali - rett og slett en selvmotsigelse. Det går rett og slett ikke, bemerket Jakhelln til niso.no. Jus-professoren pekte også på de spesielle forholdene ved en fotballspillers arbeidssituasjon. - I perioden det ikke spilles kamper eller avvikles ferie, har fotballspillere selvfølgelig en jobb å gjøre. Spillere skal være i en kontinuerlig beredskap for å holde form og helse vedlike. Det ligger mange flere forpliktelser til jobben enn å spille kamper, forklarte Jakhelln, og brukte et bilde fra eget fag for å illustrere. - En advokat som møter én dag i retten jobber selvsagt mer enn bare denne dagen. Det ligger mange dagers forarbeid bak. 4 NISO-aktuelt

5 Arbeidsrett som pådrar seg en karriere- Hvilken sikkerhet har spilleren i søkes om yrkesskadeerstatning?» kontrakt ikke er opprettet. Det er med andre ord realitetene, og ikke formalitetene, som er avgjørende, forklarer Jakhelln. I følge Jakhelln er det et grunnleggende spørsmål om spilleren går inn i et opplegg som er organisert av klubben. - Dersom spilleren deltar i en fotballkamp mot et annet lag - selv om det skulle være tale om en treningskamp - må det kunne legges til grunn at spilleren vil være yrkesskadedekket selv om det ikke er skrevet noen formell kontrakt. I en slik situasjon går spilleren inn i et «team» - som en del av laget - kanskje med klubbens «uniform» (drakt) med eventuelle reklame-emblemer. Forut for en slik kamp går gjerne et organisert treningsopplegg - enten det er tale om «oppvarming» før selve kampen - eller organisert trening noe lenger tid før kampen finner sted. Det kan også være at spilleren blir sendt avsted på treningsleir eller lignende. Også slike situasjoner er antagelig omfattet av yrkesskadedekningen, sier Jakhelln. Han påpeker at en skade også kan oppstå før det er kommet så langt at det legges opp til et treningsopplegg. - Spiller og klubb avtaler f.eks. at spilleren skal få «vise seg frem» en times tid på et passende sted, enten det er tale om en gymnastikksal, en idrettsplass eller hva det måtte være. I en slik situasjon er det mer tvilsomt om yrkesskadedekning foreligger. Det kan sies at det hele er en del av forberedende øvelser til en eventuell avtale om å spille for klubben - altså frem mot en arbeidsavtale. Men dersom det er klubben som har tatt initiativet til kontakten, og det er klubben som har et visst opplegg for slike presentasjoner hvor visse øvelser skal gjennomføres, og dessuten holder det nødvendige utstyr, er det mulig at forholdet likevel må anses å være yrkesskadedekket. Skader under slike «fremvisninger» må anses å være statistisk sett forutsigbare, og «fremvisninger» av denne art er også en nødvendig del av driften av en klubb, spesielt for større klubber, sier Jakhelln. Spørsmålet stiller seg for øvrig på samme måte for norske spillere, som for spillere fra andre land, uavhengig av nasjonalitet eller bosted. - Det kan videre nevnes at spørsmål av denne art også kan oppstå ikke bare for fotballspillere, men også innen andre idrettsgrener, samt for skuespillere, ballettdansere og en rekke andre yrker hvor det er snakk om skader i forbindelse med audition, sier professor Henning Jakhelln til NISO-aktuelt. Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett (foto: NISO) Terje Scavenius er forsikrings- og erstatningsadvokat (foto: NISO) NISO-aktuelt 5

6 Ishockey «Norsk hockey blir ikke bedre av at det slenges på flere kamper» Pål Johnsen er ishockeyspiller, 33 år, og debuterte da han var 16. Kjærligheten til idretten er fortsatt drivstoff for kamp- og treningsvilje. Men alt har en grense. Johnsen mener kritikkverdige avgjørelser fra ishockeymyndighetene denne høsten gjør idretten en bjørnetjeneste. Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen Det begynte på vårparten. Lisensnemnda sa nei til videre eliteseriespill for Comet. Norges Ishockeyforbund og Elitehockey lagde forslag til nytt serieoppsett for ni klubber - 48 kamper totalt. Deretter ble det bestemt at Comet likevel fikk lisens, og serien startet som normalt i september. Etter få kamper måtte Comet legge ned driften, og dokumentet fra vårparten med ekstra matcher ble hentet frem. - Tenk deg mai måned i fotball, sier Pål Johnsen. - Spillerne får beskjed om at de skal spille en drøss med ekstra midtukekamper resten av sesongen. Tviler på de hadde vært særlig happy. - Ingen god løsning Johnsen mener det er uholdbart at det «bare slenges inn noen kamper ekstra når det passer forbundet og klubbene». - Spillerne er arbeidstakere. Vi har rettigheter som andre folk når arbeidstiden endres. Å spille kamp er noe annet enn å trene. Det skjønner alle som driver med idrett. Matchene krever det meste av oss både fysisk og mentalt. Det krever også mer tid. Forberedelsene til trening begynner tidlig. Men vi ble ikke spurt et sekund om å spille flere kamper. Å bli hørt er også en viktig del av overenskomsten med NISO. Etter det jeg skjønner hadde forbundet allerede sendt ut pressemelding om endring av serieoppsettet før NISO ble «hørt». Dette blir jo helt feil. Spillerne er ikke maskiner, sier Pål Johnsen. - Så langt i år har vi spilt like mange matcher som i den svenske Elitserien, men det er en vesentlig forskjell. I Sverige er hockey fulltidsjobb. Forholdene i Norge er helt annerledes. Spillerne må legge opp livet etter et skjema som skal gå opp i forhold til annen jobb og studier. Vi har rett og slett ikke plass til flere kamper, og det er ingen god løsning for kvaliteten på norsk ishockey. Jeg mener spillerne regelrett er tråkket på i denne Metningspunkt NISOs forbundsleder Joachim Walltin kommenterer at NISO har forhørt seg med spillere fra alle klubbene i GET-ligaen, og samtlige mener man har nådd et metningspunkt når det gjelder antall kamper i ishockey. - Det er et viktig poeng at flertallet av norske ishockeyspillere ikke kan leve av lønn fra idretten sin. Flere spillere er kun ansatt som ishockeyspiller i 20%-stilling. Derfor bør det være selvsagt at ishockeyforbundet ikke kan kreve det samme av utøvere i en slik situasjon som av heltidsprofesjonelle spillere. For at kvaliteten på norsk ishockey skal bli best mulig, bør forbundet lytte til utøverne. Derfor er det svært viktig at spillerne blir hørt og tatt hensyn til før neste sesongs terminliste blir vedtatt, sier Joachim Walltin til NISO-aktuelt. saken, fastslår Johnsen. Han forteller om mange «snille arbeidsgivere» som tilpasser hverdagen for spillere som er rørleggere eller regnskapsførere ved siden av hockeykarrieren. - Men det er også spillere som sliter med å få seg jobb ved siden av. Det blir ikke lettere å få jobb når det pakkes på flere kamper og reiser. For de som studerer kan et studiested være langt mer fleksibelt enn et annet. Å slenge på ekstra kamper skaper masse trøbbel, sier Pål Johnsen, som også er NISOs kontaktmann i klubben. Poengtrekk Få dager før NISO-aktuelts møte med Pål Johnsen har Storhamar fått beskjed om at klubben blir straffet med poengtrekk i to kamper. Grunnen er en ubetalt faktura på et transfercard for den svenske spilleren Andreas Gröndahl. - Å jobbe frem poeng i idrett kan sammenlignes med å jobbe frem markedsandeler i næringslivet. En bedrift posisjonerer seg i forhold til andre, illustrerer Johnsen. - En ting først. Vi har ikke utstyrt Andreas Gröndahl med bart og briller. Han var registrert som spiller i forbundet. Storhamar har ikke betalt regninga i tide - greit nok. Men hvorfor kan ikke forbundet sende inkassovarsel som andre kreditorer? Selv om forbundet og klubbene peker på hverandre for hvem som har skylda for reglene, gjør det ikke reglene bedre. Poengtrekk er rett og slett usportslig. Det påvirker både tabellposisjon og medaljemulighet for andre klubber. Jeg vil også spørre om lovligheten. Poengtrekk kan i verste fall sende klubber ut av ligaen med tap av arbeidsplasser som konsekvens. Et slikt scenario kan ikke være noen ønsket situasjon for norske hockeymyndigheter, sier Pål Johnsen. Han mener det nå er på høy tid spillerne i Get-ligaen setter seg ned sammen for å se på ulike problemstillinger i norsk ishockey. 6 NISO-aktuelt

7 Ishockey - Ordningen er ikke uproblematisk Jusprofessor Henning Jakhelln mener ordningen med poengtrekk ikke er uproblematisk. På henstilling fra NISO kommenterer Jakhelln spørsmålet om poengtrekk for ubetalt transfercard på følgende måte: - En adgang til «poengtrekk» er ikke noe som uten videre kan legges til grunn uten særlig rettsgrunnlag, så som vedtektene for forbundet, men også særskilte avtaler kan tenkes å gi den formelle hjemmel for dette. Slik formell hjemmel er imidlertid ikke uten videre tilstrekkelig. Det rettslige spørsmål er om slikt «poengtrekk» kan opprettholdes, fordi det kan virke uforholdsmessig hardt overfor den enkelte klubb, og dermed være urimelig. Det rettslige utgangspunkt må da bygges på avtalelovens bestemmelse ( 36) om at urimelige avtaler eller andre ordninger etter omstendighetene kan tilsidesettes helt eller delvis. - Generelt sett er det en rekke forhold som kan komme i betraktning. Det forekommer meg imidlertid at det som her er spørsmålet, er «poengtrekk» fordi en betalingsfrist er blitt oversittet. Det er med andre ord ikke snakk om «poengtrekk» begrunnet i usportslig opptreden eller andre former for ikke akseptabel adferd med tilknytning til idretten eller idrettsutøvere. Det er heller ikke her tale om «poengtrekk» ut fra hensynet til publikum, så som orden og skikk på idrettsanlegg med videre. - Om «poengtrekk» kan gjøres på slikt grunnlag får her stå hen. Det spørsmålet her dreier seg om, er en ordning med «poengtrekk» som særlig knytter seg til et rent økonomisk og/eller administrativt forhold. - I den anledning er det grunn til å legge vekt på det kan være mange grunner til slik forsinket betaling - fra det rene rot i betalingsordningen innen klubben, til det at man med vilje oversitter en betalingsfrist på grunn av sviktende økonomi. Det må også tas i betraktning at mye administrativt arbeid innen klubbene utføres av frivillige personer. Samtidig innebærer en fare for «poengtrekk» at det blir lagt et meget sterkt press på den enkelte klubb til å betale innen den fastsatte frist - og spørsmålet er derfor om dette betalingspresset kan bli for sterkt. Her er det for øvrig et problem som knytter til det forholdet som kan oppstå, at klubben kanskje ikke er enig i at man skylder så mye som det er krevd, men synes at den må betale for å unngå «poengtrekket». - Sammenfatningsvis er det derfor mitt inntrykk at spørsmålet om det er adgang til «poengtrekk» på grunn av forsinket betaling ikke kan besvares utvetydig med et ja eller et nei. Ordningen er med andre ord ikke uproblematisk. Her vil jeg nok likevel først og fremst peke på at ordningen ikke refererer seg til de sportslige/idrettsmessige forhold, og at ordningen fremstår som temmelig skjematisk, samtidig som den kan medføre - etter mitt syn - ganske så inngripende konsekvenser for den klubb det går ut over, i forhold til den «forseelse» det er tale om. Henning Jakhelln er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og regnes som landets fremste ekspert på arbeidsrett. - Kan ikke fungere som bank Hvorfor kan ikke NIHF benytte inkassovarsel som andre kreditorer ved innkreving av ubetalte regninger? Er ikke poengstraff en uvettig straff for en ubetalt regning? NISO-aktuelt kontaktet Norges Ishockeyforbunds fungerende generalsekretær Petter Salsten. Salsten forteller at forbundet benytter inkassobyrå ved innkreving av ubetalte fakturaer, men det stiller seg annerledes ved betaling av «transfers»/overganger. - Det er nedfelt i vårt reglement at spilleberettigelse automatisk inndras ved for sen innbetaling av faktura. Dette står også påført disse fakturaene, sier Salsten til NISO-aktuelt. - En klubb kan - f.eks. av likviditetshensyn - velge ikke å betale transferavgiften innen fristen, men kan da heller ikke benytte spilleren. 75 prosent av kostnaden det er snakk om er avgifter NIHF må betale til det andre nasjonale forbundet og IIHF (det internasjonale ishockeyforbundet) - med andre ord utlegg for forbundet, forklarer Salsten. Han sier forbundet ikke er i posisjon til «å fungere som bank for klubber med likviditetsproblemer», og derfor må ha «tilstrekkelige virkemidler» til å sikre at fakturaer blir betalt i tide. - Bare i Get-ligaen er det snakk om over 100 slike transfers, og det potensielle utlegget for NIHF er derfor betydelig. Gjennom prosedyren med inndratt spillertillatelse ved for sen innbetaling unngår man at klubber bestiller transferkort og benytter spillere uten å gjøre opp - noe som tidligere var til stor irritasjon hos både forbund og andre klubber - og som ble opplevd som unfair, sier Petter Salsten. - Uheldig for klubber det rammer Men poengtrekk kan føre til at klubber mister muligheten til å velge motstander i sluttspill, eller i verste fall mister mulighet for sluttspill med betydelig inntektstap som konsekvens. En videre konsekvens av dette kan være tapte arbeidsplasser. Hva mener NIHF om dette? - NIHF mener at brudd på reglementet, med den konsekvens at poeng trekkes, og dermed mulighet for ytterligere konsekvenser som antydet ovenfor, er uheldig for alle klubber det rammer. Men det er også slik at klubber som selv har fulgt reglementet, og som taper kamper for klubber som ikke har gjort det, forventer at dette får konsekvenser for gjeldende klubb. NIHF mener at disse konsekvensene må stå i forhold til den mulige gevinsten det er å bryte regelverket. Om ikke kan vi risikere at klubbene som har fulgt boka, men tapt kampene, havner i situasjoner hvor de enten ikke kan velge motstander i sluttspill, ikke kommer til sluttspill, eller eventuelt rykker ned, sier Petter Salsten til NISO-aktuelt. Bør ta diskusjon etter sesongen - Det er ingen hyggelig situasjon å bli fratatt poeng. Vi er nå opptatt av å komme oss videre, og aksepterer straffen med bakgrunn i reglementet. Samtidig mener vi det er på tide å ta en diskusjon etter sesongen om poengtrekk er korrekt virkemiddel, sier daglig leder i Storhamar Dragons, Carl Oscar Bøe Andersen, til NISOaktuelt. NISO-aktuelt 7

8 NISO-undersøkelsen media TV2 på till TV2 går til topps på en måling NISO har utført blant spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen. Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen I høstens NISO-undersøkelse ble spillerne spurt hvilke sportsmedier de har størst tillit til. Med svaralternativene NRK, Aftenposten, TV2, VG, Dagbladet, NTB og «andre» kunne spillerne krysse av for et eller flere svaralternativer - noe rundt 200 spillere har gjort. TV2 scorer høyest (32,53%) foran NRK (31,83%). Aftenposten (11,07%) og VG (10,73%) kommer på de neste plassene. TV 2 scorer høyest på tillitstoppen blant spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen. Hva er din umiddelbare kommentar til det, redaksjonssjef Vegard Jansen Hagen? - Det er hyggelig at vi har tillit. Det er ikke en selvfølge. TV2-sporten er i en spesiell situasjon der vi både er rettighetshaver som skal bygge et populært, engasjerende produkt, samtidig som vi skal ivareta vår tradisjon for kritisk journalistikk innenfor det samme satsingsområdet. Dette er det ikke mange redaksjoner som gjør. Desto mer hyggelig er det at jobben vi gjør blir både verdsatt og respektert. Det forteller meg at spillerne ser behovet for å ha en balansert og mangfoldig dekning. Hvorfor tror du TV2 scorer høyest? - Fordi vi har sterke fagfolk i front og jobber steinhardt med å være korrekt, profesjonell og tillitvekkende i alle ledd. Og fordi vi elsker fotball. Der er vi og spillerne helt enige. Uten lidenskap for det vi holder på med er vi ingenting. TV2s fotballsatsing er bygget på lidenskap og kunnskap i like doser. Det tror jeg skaper tillit hos spillere og publikum. TV-selskapene TV2 og NRK får betydelig høyere «tillitsscore» i forhold til papiravisene. Hva er din kommentar til det? - Vi er tettest på formidlingen av det som skjer. TV er her og nå, og med få unntak av en kryssklippende «diablo» en ærlig, direkte og ekte formidling av høydepunkter og synspunkter. Hva med TV2s fotballsatsing for sesongen? - Ingen revolusjon. Vi skal bli enda bedre på alt vi gjør. Og vi skal gjøre oss fortjent til aktørenes tillit. Neste år knuser vi NRK! 8 NISO-aktuelt

9 NISO-undersøkelsen media itstoppen Erik Thorstvedt, Bengt Eriksen, Davy Wathne, «Mini» Jakobsen og Petter Myhre i TV2s FotballXtra-studio (TV2 AS) Spillerne har mest tillit til tv-kanalene Spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen har svart på spørsmålet om hvilken medieaktør de har mest tillit til. TV2 og NRK kom best ut. For meg er det overraskende at tv-kanalene har såpass mye større tillit blant spillerne - enn aviser som Aftenposten og VG. TV blir ofte sett på som brutalt for intervjuobjekter. Man blir stilt mange spørsmål, men ender ofte med brutal klipping av et innslag, der bare bruddstykker av en setning blir tv-sendt. Jeg har ofte hørt reaksjoner fra spillere som føler seg klippet i hjel. Når det gjelder avisene, og da spesielt VG og Dagbladet, skyldes nok lav score på tillit i stor grad spillerbørsene. Som tidligere terningkaster i Dagbladet, vet jeg litt om spillernes reaksjoner på mer eller mindre troverdige børspoeng. At de ikke alltid kjenner seg igjen i poengene som plasseres, spiller nok inn på vurdering av tillit. TV2 og NRK har rettighetene til å sende norsk fotball på Thomas Jørgen Kristensen kommentar thomas@niso.no tv - og har som følge av dette lettere tilgang til spillere gjennom eksklusivitet i forbindelse med kamper. Har medierettighetene noen betydning for hvordan journalister i TV2 og NRK oppfører seg? Er de ekstra varsomme? Jeg tror ikke det. Min opplevelse er ikke at TV2 og NRKs utsendte er spesielt mye snillere enn andre journalister. Går vi noen år tilbake, er jeg ganske sikker på at resultatet av denne undersøkelsen hadde vært jevnere. TV2s nåværende sammensetning av eksperter er etter min mening en viktig årsak til at kanalen scorer høyt på spillernes tillit nå. At tidligere landslagssjef Nils Johan Semb tok turen innom kanalen, før han gikk videre inn i rollen som toppfotballsjef, sier litt om hvilket nivå kanalen har lagt lista på. Den samme effekten er jeg ganske sikker på at NRK har hatt gjennom sitt samarbeid med Egil Drillo Olsen. TV2 får nå betalt for den jobben de har gjort med å utvikle norsk fotball som tv-produkt. I tillegg har medieavtalen gjort kjørereglene for media klarere enn de var for noen år siden. Hva tenker så seerne/leserne når spillerne er så klare på hvem de har tillit til? Det er naturlig å tenke seg en sammenheng mellom spillernes tillit til medieaktørene - og seernes/lesernes tillit til de samme mediene. Og er spørsmålet om tillit noe redaksjonene vil bry seg om når de planlegger dekning av fotballsesongen 2010? Jeg tror svaret blir ja på begge spørsmålene - for dette henger sammen. Har du tillit hos spillerne, har du også tillit blant publikum. Og i en stadig tøffere mediehverdag er leserne og seerne viktigere enn noen gang. Uansett er det interessant at det nå er spillernes tur til å sette karakter på media. Premien er tillit. Vinneren er TV2. NISO-aktuelt 9

10 NISO-undersøkelsen gress Aker stadion til topps Norske fotballspillere mener Aker stadion har det beste banedekket. (foto: Molde FK) Aker stadion gikk til topps da NISO spurte Tippeligaspillerne hvilken bane de mener er best å spille på. - En god gressmatte skal være mjuk og innbydende, god å spille på og ikke for hard. Gressteppet skal være grønt og tett med et fint rutemønster slik du ser på tv, sier Moldes rutinerte banemester Øyvind Kormeseth til niso.no I beste «Groundsman of the Year»- stil har de profesjonelle spillerne i norsk fotball som de fremste kjennere av et perfekt fotballunderlag listet opp hvilken bane de mener er best å spille på. Tre naturgressbaner kom på de tre øverste plassene, og aller øverst troner Moldes hjemmebane Aker stadion. Banemester Øyvind Kormeseth har over tredve års fartstid i bransjen blant annet fra Brann stadion. Han sørger for å slå gresset på langs og på tvers, holder gresslengden ca. 25 millimeter og gir banen en «vanndusj» etter behov. Kun én av ti spillere foretrekker kunstgress 260 spillere i Adeccoligaen og Tippeligaen gir klart svar på hvilket underlag de foretrekker. Det spesielle med målingen i årets NISOundersøkelse er at nesten 50 prosent av spillerne allerede spiller på kunstgress. Hvilket underlag foretrekker du under seriesesongen? kunstgress 08,85% naturgress 71,92% begge deler ok 19,23% vet ikke 00,00% På hvilket underlag spiller din klubb hjemmekamper? kunstgress 46,01% naturgress 53,99% Hvis du skulle skifte klubb - hvilket underlag foretrekker du på din nye klubbs hjemmebane? kunstgress 07,28% naturgress 71,26% spiller ingen rolle 20,69% vet ikke 00,77% 10 NISO-aktuelt

11 NISO-undersøkelsen gress (og banemester Kormeseth) Morten Stenseng Gulbrandsen kommentar morten@niso.no - Banen er jo elleve år gammel, og det har jo kommet gresstyper de siste årene som kan klippes enda lavere. Men banen kunne nok vært enda bedre hvis jeg hadde nyere utstyr til disposisjon, sier mannen som i følge spillerne er ansvarlig for Tippeligaens beste underlag i 2009-sesongen. NISO tok også en prat med baneansvarlige i Viking og Start. Viking stadion og Sør Arena kom på henholdsvis andre og tredjeplass. - Det er viktig at banen er jevn og fin med gressdekke over det hele. Gresset skal være vannet, kortklipt og tilrettelagt for teknisk fotball, sier baneansvarlig Ivar Hognestad i Viking til niso.no - Vi har lyttet til spillerne, og jobbet etter det. Det ligger både kompetanse og hardt arbeid bak en god gressmatte, sier baneansvarlig Geir Lie på Sør Arena. En god gressbane skal være kortklipt, jevn og passe hard, mener Lie. Reale tall om gress NISO gjennomførte sin første kunstgressundersøkelse i Fem spørsmål med tydelige svar. Spillerne ønsket ikke kunstgress. NISO tok problemstillingen til den internasjonale spillerforeningen FIFPro i Amsterdam. I 2005 gjennomførte NISO en ny og større undersøkelse. Resultatene satte for alvor temaet på dagsorden. I løpet av kort tid gjennomførte flere av FIFPros medlemsland tilsvarende undersøkelser. Tallmaterialet viste oppsiktsvekkende like resultater. Åtte av ti spillere ønsket naturgress i seriekamper. Kunstgress var akseptabelt i forsesongen. Norske spillere hadde forståelse for kunstgress i Nord-Norge ikke i landet forøvrig. Påfølgende NISO-undersøkelse i 2007 viste at underlag hadde blitt en faktor ved klubbskifte. En definitiv faktor for flere spillere. De ville rett og slett ikke ville spille for «kunstgressklubber» undersøkelsen viste også at aldersvariabelen var uinteressant. Like mange unge som gamle ønsket naturgress. Hva sier tallene for 2009? Færre spillere har deltatt enn sist, men for første gang omfatter undersøkelsen tilnærmet lik andel spillere med kunstgress og naturgress som hjemmebane. Drøye 260 spillere er med på undersøkelsen. 46 prosent spiller på kunstgress. 54 prosent spiller på naturgress. Tallene forteller at norske spillere har fått større erfaring med kunstgress. Dette gjør også tallmaterialet mer interessant. Kanskje også mer realistisk. Eventuelle myter om kunstgress kan fort bli historie når spillerne knytter identitet og nærhet til underlaget på egen hjemmebane. Og færre har naturgress som preferanse enn tidligere. Men tallene er uansett klokkeklare. Kun én av ti spillere foretrekker kunstgress under seriesesongen. Kun én av ti foretrekker kunstgress i ny klubb. Tilsvarende tall for naturgress er 7 av 10. Spillerne har også gitt klar beskjed om hvilke tre baner som er best å spille på - Aker stadion, Viking Stadion og Sør Arena. Alle tre naturgressbaner. Spillerne gir også beskjed om at kunstgressbaner bør skiftes ut etter to års drift. Årsak: bedre kvalitet og færre skader. Klar tale fra de som kjenner underlaget best. Og er det noen profesjonelle fotballspillere - i verden - som bedre kjenner forskjellen på kunstgress og naturgress enn spillerne i den norske Tippeligaen og Adeccoligaen? Er det noen land der «kunstgressrevolusjonen» er kommet lenger enn i Norge? Sett i denne sammenheng er kunstgressmotstanden som avsløres i NISO-undersøkelsen 2009 fortsatt oppsiktsvekkende stor. Det er forsåvidt korrekt som VG påpekte at skepsisen til kunstgress avtar. Men det er som kjent fortsatt kjølig selv om gradestokken går fra 40 til 35 minus. - Kunstgress har to års holdbarhet Et flertall av norske fotballspillere mener kvaliteten på kunstgress blir så dårlig etter to års drift at det påvirker både spillets kvalitet og fører til flere skader. I NISO-undersøkelsen høsten 2009 ble spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen spurt hvor ofte de mener kunstgressarenaer bør legge nytt kunstgress i forhold til faktorer som spillets kvalitet og færrest mulig skader. Spillernes svar viser at kunstgress går ut på dato etter to år. Av de rundt 200 spillerne som hadde en mening om spørsmålet svarte 64,7 prosent (121 spillere) at det bør legges nytt kunstgress etter to sesonger eller tidligere for å unngå skader som følge av underlaget. Det har lenge vært et ankepunkt mot kunstgress at banene blir altfor harde etter få års drift. Spillets kvalitet påvirkes også av dårlig underlag. 56,7% av spillerne mener kunstgresset må skiftes ut etter to sesonger eller tidligere for å opprettholde en tilfredsstillende standard. - Det er betimelig å stille spørsmål om ikke det bør stilles krav om utskiftning etter et visst antall år, når det legges kunstgress på toppnivå i norsk fotball. Det som er helt klart er at det er viktig å lytte til spillerne. De trener og spiller kamper daglig på underlaget, og har derfor den beste kompetansen til å vurdere underlaget. Å overse spillerne når det er snakk om underlag, er direkte uansvarlig, sier NISOs forbundsleder Joachim Walltin. NISO-aktuelt 11

12 NISO-undersøkelsen fotballsko Fotballsko: - Spillerne vil ha valgfrihet - De skoene jeg måtte bruke var ikke stive nok i hælen. Dermed ble jeg skadet. Skoen var den direkte årsaken. Jeg måtte gjennom to akillesoperasjoner, og var ute i flere måneder på grunn av dette, sier Vidar Riseth til Nettavisen. Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen 94 prosent av spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen vil stå fritt i valg av fotballsko, viser en ny undersøkelse fra NISO. En viktig bakgrunn for den unisone holdningen er skader. Over 60 prosent av spillerne mener fritt valg av sko har en skadeforebyggende effekt. Viktig verktøy Fotballsko er spillernes viktigste verktøy. I de fleste utenlandske klubber kan spillerne selv velge sko. I Norge er det bare Brann av Tippeligaklubbene som gir spillerne den samme bestemmelsesrett. Mange spillere har fått merke tvungent skovalg på kroppen. Nettavisen har snakket med Vidar Riseth. - For de aller fleste i en stall på spillere er ikke dette et problem. Men for fire, fem eller seks spillere i en så stor tropp kan fritt skovalg være forskjellen på å spille eller være skadet, mener stopperveteranen. Belgisk modell - Nå har vi tatt temperaturen på denne saken. 94 prosent sier sitt. Så skal vi ha en ny runde med spillerne på nyåret. Da får vi se hva vi gjør videre. At spillerne er komfortable og fornøyde med de skoene de bruker, er en forutsetning for å gjøre kvaliteten på norsk fotball best mulig. NISO mener derfor det må være mulig å finne en løsning som er bedre enn dagens, og er innstilt på å jobbe for å oppnå dette, kommenterer NISOs konstituerte forbundsleder Joachim Walltin. Et aktuelt alternativ kan være den belgiske modellen. Der får spillerne gratis utstyr fra klubbens leverandør, men står fritt til å kjøpe sko fra andre leverandører hvis de ønsker det. Tidligere NISO-tillitsvalgt i Tromsø og nåværende Brann-trener Steinar Nilsen skjønner godt problemstillingen. - For oss har det vært veldig positivt at spillerne selv kan finne de skoene som passer dem best individuelt. Klubben stiller et visst antall par til disposisjon hver sesong. Så plukker spillerne selv sko. Skoene er det viktigste verktøyet, så dette oppfattes veldig positivt fra spillernes side, sier Nilsen til Nettavisen. John Bramhall (foto: PFA) PFA: - Underlig norsk praksis - At spillerne er best mulig rustet for å gjøre en god jobb er jo til fotballens beste. Derfor er det viktig at norske spillere står på for å få bruke de fotballskoene som er best for den enkelte. Hva er poenget med at spillere skal tvinges til å bruke sko de ikke liker, kommenterer John Bramhall, nestleder i den engelske spillerforeningen PFA. Tall fra NISOundersøkelsen 2009 (fotballsko) Hvilken skadeforebyggende betydning har riktig valg av sko? stor betydning 60,15% passe betydning 28,35% liten betydning 06,51% vet ikke 04,98% Burde spillere stå fritt i valg av fotballsko? ja 93,89% nei 02,67% vet ikke 03,45% Hvilket fotballskomerke benyttes i din klubb? Umbro 36,78% Diadora 21,84% Adidas 21,46% Puma 11,49% Valgfritt 08,42% Hvilket fotballsko-merke er optimalt for deg? Adidas 63,20% Nike 22,92% Puma 05,90% Umbro 06,25% Diadora 01,39% Mizuno 00,34% Vidar Riseth (foto: Digitalsport) 12 NISO-aktuelt

13 Årets spiller 2009 Foto: geir-ove hauge Årets spiller 2009 tiende gang Da vi begynte planleggingen av Årets spiller 2009 ble det tenkt mye, og høyt, om hvordan vi best mulig kunne markere at det er tiende gang spillerne selv kårer sine favoritter i NISO-regi. Ideen om å kåre tiårets spiller ble kjapt lansert og fra scenen på Grand Hotel 8.11 ble Hege Riise og Ole Gunnar Solskjær hedret som spillernes favoritter fra de ti gangene årets spiller har blitt kåret. Et stolt og viktig øyeblikk i Årets spiller-historien. Det at arrangementet har holdt sin sterke posisjon gjennom disse årene, skyldes aller mest at dette er kåringen som betyr mest for spillerne. Dette hører vi spillerne si, men ser det også i praksis gjennom høy deltakelse ved avstemning og stor interesse for å stille opp som gjester. I år var samtlige individuelle prisvinnere tilstede og det er vi stolte av. I år delte NISO ut rekordmange priser. Aldri har vi hatt med oss flere samarbeidspartnere. TV2 sendte direkte fra utdelingen. Magnor hadde i samarbeid med spillerne designet prisene som ble delt ut. Spillerne legger premissene for kvelden. DJ var Jan Gunnar Solli, spillerne bidrar som prisutdelere, bestemmer i stor grad hvor spillerfesten skal avholdes (i fjor Cosmo og i år La Belle Sole). Vi er stolte og glade over engasjementet fra spillerne. Stemningen rundt bordene sa oss ganske raskt at det så ut som spillerne hygget seg også i år sammen med samarbeidspartnere og andre inviterte gjester. Vi gleder oss allerede til Årets spiller Takk for en strålende kveld og gratulerer til alle prisvinnere! Hilsen NISO VARM VELKOMST: Konstituert forbundsleder, Joachim Walltin, ønsker Ole Gunnar Solskjær velkommen til prisutdelingen. PAUSESHOW: Raske Menn i aksjon på scenen i pausen under prisutdelingen. NISO-aktuelt 13

14 Årets spiller 2009 La Belle Sole Grand Hotel 14 NISO-aktuelt

15 Årets spiller 2009 HEDERSMANN: Claus Lundekvam fikk NISO-Norsk Tippings hederspris overrakt av Norsk Tippings Tore Elman Tangen og Silje Vaadal. PRESIDENTEN: Jan Gunnar Solli, alias fotballpresident Sondre Kåfjord, improviserer fra scenen. AVSLUTNING: Chand fra X-Faktor avsluttet prisutdelingen fra scenen. FORNØYD PRIS- VINNER: John Carew. PROGRAMLEDEREN: Dag Solheim ledet som vanlig prisutdelingen fra scenen. ÅRETS SPILLER: John Carew kom direkte fra kamp med Aston Villa, og tok i mot prisen av statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Kirke og Kulturdepartementet. FOTBALLPRAT?: Per A. Flod, Frode Olsen og John Carew. JODA, EIRIK; ØRN/HORTEN ER NOK BEDRE ENN BRANN: Eirik Bakke og Silje Vaadal. NISO-aktuelt 15

16 Årets spiller 2009 vinnerne: NORSK TIPPING Årets spiller fotball, menn Brede hangeland MELDING (1) Dette var en veldig hyggelig kveld! Jeg kommer tilbake neste år, dette vil jeg ikke gå glipp av. (Erik Nevland) Tidligere vinnere: Årets spiller: 2000 Erik Mykland 2001 John Arne Riise (i tillegg kåret til Årets idrettsutøver) 2002 John Arne Riise 2003 Claus Lundekvam 2004 Claus Lundekvam 2005 John Carew 2006 Ole Gunnar Solskjær 2007 John Carew 2008 John Carew 2009 Brede Hangeland NORSK TIPPING Årets spiller fotball, kvinner Thora helgadottir MELDING (2) Super kjekk kveld, selv om jeg måtte jobbe som flyvert på turen over fra Manchester. Veldig hyggelig! (Bjørn helge riise) Tidligere vinnere: Årets spiller: 2000 Hege Riise 2001 Hege Riise 2002 Hege Riise 2003 Dagny Mellgren 2004 Kristy Moore 2005 Ingvild Stensland 2006 Marie Knutsen 2007 Ane Stangeland Horpestad 2008 Ingvild Stensland 2009 Thora Helgadottir 16 NISO-aktuelt

17 Årets spiller 2009 vinnerne: SPAREBANK1 Årets spiller fotball, Tippeligaen Erik Huseklepp MELDING (3) Hadde en veldig hyggelig kveld på søndag! Takk skal dere ha for et veldig bra organisert arrangement! (Otto fredrikson) Tidligere vinnere: Årets spiller i Tippeligaen: 2000 Ørjan Berg 2001 Ørjan Berg 2002 Jonny Hanssen 2003 Martin Andresen 2004 Alexander Ødegaard 2005 Christian Grindheim 2006 Steffen Iversen 2007 Thorstein Helstad 2008 Alanzinho 2009 Erik Huseklepp RICA Årets spiller fotball, Toppserien Thora helgadottir MELDING (4) Super kveld! Og jeg oppfordrer alle til å drikke MOT-vann når det kommer i butikkene. (vidar riseth) Tidligere vinnere: Årets spiller i Toppserien: 2001 Solveig Gulbrandsen 2002 Ingrid Camilla Fosse Sæthre 2003 Solveig Gulbrandsen 2007 Ane Stangeland Horpestad 2008 Guro Knutsen 2009 Thora Helgadottir Fra venstre: Kristine Mølderup, Hege Riise og Thora Helgadottir NISO-aktuelt 17

18 Årets spiller 2009 vinnerne: SKINS Årets profil Erik Huseklepp MELDING (5) Takk for at dere gjorde kvelden perfekt for meg! (terje scavenius) Tidligere vinnere: Årets profil: 2000 Torgeir Bjarmann 2001 Torgeir Bjarmann 2002 Erik Holtan 2003 Tommy Berntsen 2004 Erik Hagen 2005 Kristofer Hæstad 2006 Chinedu Ogbuke 2007 Alanzinho 2008 Raymond Kvisvik 2009 Erik Huseklepp Fra venstre: Nils Inge Valland, Erik Huseklepp og Bjørn Tore Kvarme. HMH CARGO Årets spiller, Adeccoligaen LARS LAFton MELDING (6) Dette var veldig hyggelig! Helt topp! Ses igjen neste år! (rune jarstein) Tidligere vinnere: Årets spiller i 1. divisjon/adeccoligaen 2000 Tommy Øren 2001 Erik Hagen 2002 Morten Gamst Pedersen 2003 Markus Ringberg 2004 André Nevstad 2005 Daniel Nannskog 2006 Mattias Andersson 2007 Kenneth Kvalheim 2008 Morten Fevang 2009 Lars Lafton Fra venstre: Hans-Martin Hallberg, Lars Lafton og Jan-Gunnar Solli. 18 NISO-aktuelt

19 Årets spiller vinnerne: Gi rasisme rødt kort-prisen NASRA Abdullah MELDING (7) Takk for sist og takk til alle som har stemt på meg. Jeg hadde en veldig bra kveld! (Erik huseklepp) Tidligere vinnere: Gi rasisme rødt kort-prisen 2003 Simon Mesfin 2004 Andreas Aas Thorud 2005 John Carew 2006 Freddy Dos Santos 2007 Elle Márjá Heatta og Morten Gamst Pedersen 2008 Peter Werni 2009 Nasra Abdullah Fra venstre: Henrik Solvorn Fjeldsbø, Nasra Abdullah og Thor Gjermund Eriksen. 7-ELEVEN MOT-prisen Runar berg MELDING (8) Takk for hyggelig oppmerksomhet fra scenen, men det holder med et glass Champagne i kveld, Champions Leaguekamp igjen på onsdag vet dere! (røa-spillerne) Fra venstre: Runar Berg og Vidar Riseth. NISO-aktuelt 19

20 BLE FESTEN I GÅR DYR? SPAR SMARTERE, TA EN FEST MED GOD SAMVITTIGHET! Spar smartere hos Nordnet med optimale investeringsmuligheter og lavest mulig kostnader. Velg blant aksjer på en rekke markeder, eller flere hundre fond fra et stort utvalg av kjente fondsforvaltere fra inn og utland. Minste sparebeløp er kun 100,- i de fleste fondene! LES MER PÅ LES MER PÅ Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan så vel øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen. 20 NISO-aktuelt