Tema: Prosjektledelse. kostnadseffektivitet. Verdensnyheten GKflex. GK satser på renrom. Skatteetatens nybygg Kort byggetid fokus på produksjonsfasen

Transkript

1 september/oktober 2007 Verdensnyheten GKflex GK satser på renrom (Hilmar Kjos første sertifiserte renromstekniker) Skatteetatens nybygg Kort byggetid fokus på produksjonsfasen Åtte osloskoler trengte varmepumpehjelp! Prosjektledelse og kostnadseffektivitet Tema: Prosjektledelse

2 INNHOLD Prosjekt Kort byggetid fokus på produksjonsfasen side 4 Forskning Prosjektledelse og kostnadseffektivitet side 6 Prosjektledelse VIP, Forvent mer! side 8 Entreprisejuss Krav om dekning av merutgifter side 9 GK flex Verdensnyheten GKflex er lansert! side 10 Renrom Hilmar Kjos GKs første sertifiserte renromstekniker side 12 Varme Åtte osloskoler trengte varmepumpehjelp! side 14 Aktuelt Videre samarbeid med Norges Røde Kors side 15 Aktuelt Internt engasjement for salg og kundefokus side 16 Portrettet Ny IT-direktør, Øyvind Monrad-Krohn side 17 Sverige GK Kristianstad och Ystad på frammarsch side 18 Ansvarlig utgiver: Gunnar Karlsen a.s. Redaktør: Camilla P. Ben-Tov camilla.ben-tov@gk.no Mob: Postadresse: Gunnar Karlsen a.s. Postboks 70 Bryn 0611 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 15 D Tel: Redaksjon: Arnulf Pettersen Bjørn S. Johansen Jan Bergstrøm Ninna Gerner Johnsen Roar Johannesen Byrå: Visendi Journalister: Anne Merete Moe Per Kristian Fagereng Opplag: 4000 Trykk: Merkur Trykk 2

3 leder Den verdiskapende og kundeorienterte prosjektorganisasjon Prosjektlederens hverdag er utfordrende og krevende innen mangfoldige områder. Selvsagt står økonomi, teknikk og produksjon på byggeplass sentralt. Riktig utførelse til riktig pris og tid er viktig. Både kunde, brukere og øvrige tekniske entreprenører skal tilfredsstilles, samtidig som kostnader skal holdes i sjakk og prosjektøkonomiske mål oppnås. Blir GKs prosjektorganisasjon blindet av utfordringene slik at vi glemmer verdiskaping og kundeorientering? Blir GKs prosjektorganisasjon blindet av utfordringene slik at vi glemmer verdiskaping og kundeorientering? Det er denne sammensetning av utfordringer innen kundeforståelse, teknikk, myndighetskrav og prosjektledelse som gjør hverdagen utfordrende og spennende for vår prosjektorganisasjon. Vi må derfor gå i oss selv, enkeltvis og som organisasjon, og spørre om vår leveranse inn i byggeprosjektet er verdiskapende i alle ledd. Kjenner vi egentlig prosjektkundens og sluttbrukerens reelle behov? Vet vi hvor skoen trykker? Vi vet at byggekostnader øker raskere enn våre kunder har kalkulert og at energidirektivet med nye forskrifter setter fokus på energibruk og dermed livssykluskostnader. Vi vet at effektivitet, logistikk og samarbeid på byggeplass presser kostnadene i været. Vi vet at feil og forsinkelser er kostnadsdrivende. Svarer vi ja på det, så har vi også forstått våre kunders behov og kan i prosjektet rette innsatsen mot rasjonell produksjon på byggeplass, faglig dyktighet og energiog miljømessig riktige løsninger. Jon Valen-Sendstad konsernsjef Oppmerksomheten er selvsagt også rettet mot innemiljø og inneklima. Faktorer som ikke må lide under kostnadspress verken i bygge- eller driftsfasen. Den faglige utførelsen og myndighetskrav får ikke settes til side. Utfordringene er altså mangfoldige og vi må innfri kundens forventninger i alle ledd.

4 prosjekt Prosjektleder Rune Karlsen, GK Skatteetatens nybygg Kort byggetid fokus på produksjonsfasen Skanska satser på GK når det gjelder luft og kjøling til skatteetatens travle medarbeidere. Nybygget i Schweigaardsgate 17 i Oslo skal stå ferdig i løpet av april 2008, og med oppstart i månedsskiftet aug.- sept. i år har man bare tiden og veien for å komme i mål. Den korte byggetiden gjør det nødvendig med endel grep i produksjonsfasen for å få ned gangtiden og dermed øke effektiviteten, forteller prosjektleder Rune Karlsen i GK. Eksempelvis blir ventilasjonsaggregatene levert på støpt såle som heises på plass, noe som ikke er helt vanlig. Endel av kanalmontasjen starter også før bygget er lukket. Dette er også uvanlig og gjør det nødvendig med ekstra tiltak for å sikre renheten og kvaliteten i anlegget. Det vil ellers være tre måneders prøvedrift etter ferdigstillelsen. Utfordringen i dette prosjektet er byggetiden, vi må ha full kontroll over leverandørene til enhver tid. Her må alt skje som hånd i hanske byggeplass med atkomst for bare én bil av gangen, gjør det ikke enklere! Her kan ikke alle entreprenører komme med varer samtidig. Alle får tildelt sin eksakte tid, sier Karlsen, som forteller at systematisk merking av varer, emballasjehåndtering og tilpasset hjelpemateriell også skal bidra til mindre gangtid. Mange like etasjer Fra 3. etasje og oppover er etasjene mye like, noe som gjør at GKs arbeid kan effektiviseres, blant annet med hensyn til opprigging og flytting av utstyr fra sted til sted. GK-prosjekter Leveranseplanlegging Den knappe tiden gjør det nødvendig med omhyggelig leveranseplanlegging. Trang PROSJEKT NONNESTER - Bergen Det er heldigvis et godt samarbeid mellom alle entreprenørene, understreker Karlsen. Det vil bli inntransportramper Entra Eiendom AS har startet utbyggingen av Nonneseterkvartalet i Bergen, hvor GK Bergen er valgt som leverandør av romregulering og SD-anlegg. Området vil inneholde et moderne kontorbygg og et publikumsrettet byrom med urbane kvaliteter, når det står ferdig i etg mellombygg består av arealer/ venterom for Skatteetaten. Øvrige arealer i mellombygget fra 2. til 5. etg består av møterom i innesonen samt kontorer langs fasaden. Resten av bygget er vesentlig kontorer. inneholder integrert kjøling samt integrert automatikk. GK Bergen skal levere et individuelt romreguleringssystem og et komplett web-basert SD-anlegg. Framdrift: Byggearbeidene ble startet i januar 2007 og skal være ferdig 30/ Kontraktssum: Ventilasjonsanlegget: ca. kr ,- Automatikk/SD-anlegget: ca. kr ,- Total kontraktssum: ca kr ,- Prosjektleder GK: Bjørn Ove Torgersen. Automatikkdelen/SD anlegget blir ivaretatt av Svein Djuve. Prosjektet har adresse Nonnestergaten 4 og består av 2 høye bygg hvorav det ene (Lille Nonnen) er på 11. etasjer og det andre (Store Nonnen) er på 14. etasjer. De høye byggene er knyttet sammen med et mellombygg. I første etasje er det vestibyle samt arealer for utleie (butikker etc.). I Lille Nonnen monteres det 1 stk ventilasjonsaggregat pr. etasje, mens det i Store Nonnen er 2 vifterom. Det ene er plassert i 6. etg. og det andre er plassert i 9. etg. Hvert av disse rommene vil få 3 stk aggregater. Total luftmengde for hele bygget er ca m 3 /h. Samtlige aggregater

5 i alle etasjer, og vi definerer lagerareal i hver etasje. Fem punkter pr. etasje GK har delt opp hver etasje i fem punkter, eller faser. Her kommer varene inn etter en nitidig systematikk, og montasjen av anleggene foregår nærmest bokstavelig talt på løpende bånd. De mange identiske kontorene gjør at man kan prefabrikkere deler av kanalnettet. Siden utfordringen i dette prosjektet er byggetiden, må vi ha full kontroll over leverandørene til enhver tid. Her må alt skje som hånd i hanske. Alle får tildelt sin eksakte tid, systematisk merking av varer, emballasjehåndtering og tilpasset hjelpemateriell skal også bidra til mindre gangtid Strenge klimakrav Hele bygget får et svært godt inneklima, understreker Karlsen, som forteller at maksimumstemperaturen på kontorene er satt til 24 o C. Temperaturen kjøles ned i to etapper, først sentralt og deretter på hvert enkelt kontor, som vil få individuell regulering. De tekniske systemene (bl.a. VAV) er gode og omhyggelig utprøvd, men Skatteetatens spesielle arkiver kommer inn under Arkivloven, som stiller strenge temperatur- og fuktighetskrav. GK leverer også komplett SD-anlegg. Vi leverer en svært god løsning, absolutt ikke den billigste og nærmest på rekordtid, avslutter Karlsen i GK. Fakta om Schweigaardsgate 17: Skanska har totalentreprisen for Skatteetatens nye kontorbygg i Oslo. Bygget oppføres i Schweigaardsgate 17 i Oslo sentrum. ROM eiendom AS er byggherre. Bygget skal ferdigstilles innen utgangen av april GK skal levere ventilasjonsanlegg med m 3 luft og kjøling tilsvarende kw, samt komplett SD-anlegg. GKs kontraktssum er ca 13,5 mill. kr. PROSJEKT HELSFYR ATRIUM - Oslo Prosjektnavn: Helsfyr Atrium Adresse: Strømsveien 128 (132/109) Framdrift: Prosjektstart var juni 2007 og skal være ferdig april 2010 Prosjektleder GK: Per Steinar Nilsen Kontraktssum: Ca. 22 mill. eks. mva. Total luftmengde: ca m 3 /h GKs leveranse: Romregulering Webbasert SD anlegg Helsfyr Atrium ligger nord for Oslo sentrum, ikke langt fra GKs hovedkontor. Prosjektet ligger inntil hovedveikrysset Ring 3 og Strømsveien/E6, sentralt plassert i et ekspansivt område for nye kontorer på Helsfyr. Eiendommen blir portalen til Oslo by og bygningen markerer seg som et landemerke med sin unike profil og synlige beliggenhet. I prosjektet er moderne arkitektur kombinert med praktiske og fleksible kontorløsninger i et inspirerende og framtidsrettet miljø. Helsfyr Atrium vil bestå av ca m 2 kontor og parkering. Bygningen vil være delt i to, bundet sammen med en lysgård. Den ene delen vil ha 14 etasjer over terreng, den andre 8. I tillegg vil det være 3 etasjer kjeller med parkering og tekniske rom.

6 forskning: PROSJEKTLEDELSE OG KOSTNADSEFEKTIVITET Foto: Christian Aarhus/Byggeindustrien. Prosjektledelse og kostnadseffektivitet Av sivilingeniør Thorbjørn Ingvaldsen, SINTEF Byggforsk At ledelsen av et byggeprosjekt har stor betydning for kostnadseffektiviteten, er en sentral del av funnene i forskningsprosjektet Produktivitet i norsk bygge- og anleggsvirksomhet, der målet har vært å utvikle en metode for sammenligning av byggeprosjekters effektivitet. Det overordnete målet for forskningsprosjektet har vært å tilrettelegge for bedre erfaringslæring i byggenæringen. Før den statistiske undersøkelsen som ga fakta på bordet, ble det derfor utviklet et verktøy for måling og sammenligning av prosjekter. Hva avgjør det gode prosjektet? Et byggeprosjekt sies å være godt når det faktiske resultatet, avregningen er likt eller bedre enn det budsjetterte (kalkylen). Men hva er det som gjør at noen byggeprosjekter går godt og andre dårlig? Et klart svar på dette spørsmålet er noe hele byggbransjen alltid har ønsket seg. For å skaffe seg denne innsikten må man lære av de gjennomførte prosjekter. Firmaer som, gjerne sammen med andre, finner ut hva de mest vellykkete prosjektene gjør i forhold til de mindre vellykkete, m.a.o. finne Beste praksis, og som bruker denne innsikten i nye oppdrag, vil etter hvert oppdage betydningen av begrepet, Den lærende organisasjon. Den vanlige metoden for å finne ut Resultatene i undersøkelsen baserer seg på et utvalg av 122 boligblokkprosjekter hvilket prosjekt som er best har vært å sammenligne prosjekters kvadratmeterkostnader. Ofte tolkes prosjektet med lavest m²-kostnad som det beste fordi det har levert mest gulvareal til lavest kostnad. Dette er ikke alltid riktig. Feil sammenligningsgrunnlag Problemet med å sammenligne byggeprosjekters kostnadseffektivitet på denne måten er at det ikke er en nøyaktig sammenligning. Byggeprosjekter har for eksempel forskjellig standard ( kvalitet ). Dette gir kostnadsforskjeller på ellers identiske bygg. Det er også slik at noen byggeprosjekter har en gunstig planløsning og geometri, mens andre ikke er like godt prosjektert. Slike forhold gjør det vanskelig å sammenligne entreprenørorganisasjonenes evne til å produsere effektivt. Riktig prosjektsammenligning Ved bruk av statistiske metoder, har vi utviklet et opplegg (verktøy) som gir en mer korrekt sammenligning av produksjonseffektiviteten til byggeprosjekter, og der de nevnte eksempler og annet som byggeplassorganisasjonen ikke har hatt innflytelse på, blir nøytralisert. Forskningsprosjektet har gitt som resultat at vi har klart å sammenligne prosjekter mer nøyaktig enn tidligere og finne ut hva som er de viktigste årsakene til effektivitetsforskjellene, dvs. hva som er Beste praksis. Undersøkelsen Resultatene i undersøkelsen baserer seg på et utvalg av 122 boligblokkprosjekter fra 38 forskjellige, norske entreprenørfirmaer gjennomført i perioden Prosjektet fokuserte spesielt på hovedentreprenøren. Sentrale funn Hva er avgjørende i kostnadseffektive prosjekter? Prosjektledelse er avgjørende Hva er nå disse funnene? Jo, etter å ha rangert boligblokkprosjektene etter effektivitet, og testet 407 forskjellige faktorer mot effektivitetstallene, fant vi 14 faktorer som påvirket effektivitetstallene tydelig. Av disse 14 faktorene har hele åtte med prosjektledelse å gjøre. Den gode prosjektleder Ut fra funnene er et tydelig kjennetegn på Den gode prosjektleder at han/hun: kan planlegging, og legger vekt på å

7 Thorbjørn Ingvaldsen, Sivilingeniør, SINTEF Byggforsk lage en god framdriftsplan tar initiativ til produksjonstilpassing av løsninger har oppmerksomhet på at folk fungerer godt sammen ikke bruker mye tid på framdrift og bemanningsproblematikk først og fremst aksjonerer med alle midler når eller hvis framdriften ikke følger oppsatt plan. Tilbakeholden med overtid. Et annet kjennetegn på Den gode prosjektleder er at han/hun er svært tilbakeholden med å be noen jobbe overtid. Dette kan virke motstridende til det som står i siste punkt foran, men de to funnene sier åpenbart noe om grunnholdning kontra situasjonsbestemte handlinger: I prinsippet bør overtid unngås, men hvis fremdriftsplanen sprekker, benyttes alle virkemidler for å hente inn avviket! Økonomioppfølging. Nok et tydelig kjennetegn er at Den gjennomførte undersøkelsen er et pilotprosjekt faktisk også i internasjonal sammenheng Den gode prosjektleder bruker mye tid på oppfølging av økonomien. Dette konkretiseres bl.a. gjennom suppleringsfunnene som viser at disse prosjektlederne tydelig oftere sier at de også vurderte timeverksforbruket på hver aktivitet eller produksjonskode ukentlig, og oftere enn ukentlig i startfasen av nye akkorder og oppgaver. Personskader, utbedringskostnader og effektivitet. I tillegg til funnene over, har vi også to andre funn som forteller om prosjektlederens evne til å lede: Prosjekter med de høyeste antall personskader per BTA har lavere effektivitet enn de med færre antall personskader. Prosjekter med høyeste utbedringskostnadsandel (har lavere effektivitet enn den andre gruppen). Dermed har vi fått bekreftet at kvalitet lønner seg, dvs. det er kostnadseffektivt å gjøre tingene riktig første gang og videre informasjon om at personskader på byggeplasser går ut over kostnadseffektiviteten. Bekreftelse på magefølelsen Ingen bombe, vil mange si. Nettopp, funnene stemmer godt med den alminnelig oppfatning i bransjen. At den statistiske undersøkelsen bekrefter bransjefolks magafølelse, er det beste utgangspunktet for videre fordypning i problemstillingene rundt effektiv prosjektledelse! Vi har så vidt skrapet i overflaten på dette utfordrende temaet, og vi vet at det er mange spørsmål som fremdeles henger i luften: Hva med påvirkningen fra andre i prosjektorganisasjonen, hjelpen fra HK og firmaets styringssystem, osv. Mye forskning gjenstår før vi kan si at vi vet hvilken hårfarge og skonummer som kjennetegner Super-posjektlederen. Sannsynligvis vil vi aldri kunne si med sikkerhet hvordan han/hun er. Men vi ser noen konturer som allerede i dag kan gi støtte for utvikling av gode ledere gjennom jevn rekruttering, systematisk skolering og løpende erfaringslæring. Videre forskning Den gjennomførte undersøkelsen er et pilotprosjekt faktisk også i internasjonal sammenheng - og ennå gjenstår det mye forskning før vi kan si at vi har fått etablert en kunnskapsbase for erfaringslæring i byggebransjen. Gjennom liknende og supplerende studier på andre fagområder ikke minst de tekniske fag - kan det bygges innsikt som støtter og utvider innsikten som denne undersøkelsen gir. Effektivitet og samarbeid mellom entreprenører Vi har indikasjoner på at formen på samarbeidet mellom hovedentreprenør og side- og underentreprenører også har betydning for effektiviteten. Dessverre ble denne problemstillingen ikke godt nok behandlet i undersøkelsen til at funnene kan brukes denne gangen. Men kanskje vil en lignende undersøkelse med f.eks. tekniske entreprenører involvert bli det som skal til for å belyse denne sentrale problemstillingen? Tenk på dét! Prosjektrapporten Prosjektrapporten, SINTEF Byggforskrapport 1/2007 redegjør for hele arbeidet da denne artikkelen kun tar for seg ett av de sentrale funnene i den delen som dreier seg om Best Praksis. Rapporten kan kjøpes på: 7

8 prosjektledelse VIP forvent mer! Av Jan Kinserdal, regionsdirektør GK Region Sør Hva inneholder VIP-begrepet? Spør hvem du måtte ønske i GK og vær forberedt på et foredrag om hvordan GK tenker kvalitetssikring av prosjekter for å unngå feil og levere et sluttprodukt som forventet eller bedre, - uansett størrelse. Jan Kinserdal Hvordan kan man sikre høy kvalitet i en leveranse uansett om prosjektlederen er erfaren eller uerfaren, ung eller gammel? Hvordan kan VIP, Verdivridning, Innkjøpsplan og Prosjektgranskning, på en usedvanlig måte, favne elementer som er vesentlig for vår suksess, overlevelse og evne til vekst, slik som engasjement, lagånd, erfaringsutveksling, markedsorientering, økonomi m.m.? Å lykkes; en vesentlig motivasjonsfaktor for prosjektlederen er opplevelsen av å lykkes. Som i lagidrett er det imidlertid ikke prosjektlederen alene som skal lykkes, men teamet Teamarbeidet Teamarbeidet i planleggingsfasen skaper trygghet for prosjektlederen. En trygg prosjektleder er en fornøyd prosjektleder, som da blir en god prosjektleder og en positiv bidragsyter til verdiskaping i byggesaken generelt, - til glede for øvrige medaktører. Med denne arbeidsmetodikken er ønsket at vi inviteres tidlig inn i neste prosjekt, - noe som igjen gir bedre resultater, både på gjennomføring og sluttprodukt. Resultatet et at vi får en prosjektleder med overskudd og inspirasjon til å løse andre/ flere oppgaver Smart? VIP er GK s kinderegg! Nye tekniske forskrifter Våre fagområder, bedriften GK og bransjen er i stadig endring. Endrete rammebetingelser og forutsetninger for dimensjonering, bl.a. gjennom nye tekniske forskrifter med tilhørende veiledning og et økende fokus på kvalitetssikring, underbygger berettigelsen av vårt VIP-konsept. Prosjektorganisering Nøkkelen ligger i smart organisering og bruk av vår erfaringsbank i entrepriseprosjekter. En bedrift med over 40 års stabilt virke og vekst, og med over 1000 medarbeidere, representerer en fagkompetanse uten sidestykke. Kombinerer man faktorer som riktig erfaring og kompetanse i sammensettingen av prosjektteam tidlig i planleggingsfasen, belyses alle muligheter og utfordringer ved leveransen. Målet er alltid det samme; GK skal levere feilfritt, godkjent og til rett tid. Å lykkes! En vesentlig motivasjonsfaktor for prosjektlederen er opplevelsen av å lykkes. Som i lagidrett er det imidlertid ikke prosjektlederen alene som skal lykkes, men teamet. I VIP-konseptet settes hovedressursene inn i planleggingsfasen. En storsatsing i tidlig fase gir mer effektiv og smartere ressursutnyttelse i senere faser slik at man totalt sparer ressurser. Smart? Prosjektlederen sparer også tid ved å unngå forstyrrende overraskelser og får da bedre resultater, null feil og full kontroll. Smart? Forvent mer Er du nysgjerrig på hvordan GK arbeider for å ivareta dine ønsker og krav som kunde? Lurer du på hvordan vi kvalitetssikrer, tilfredsstiller myndighetskrav, HMSkrav og tenker optimal energiøkonomi i et livsløpsperspektiv? Kanskje du lurer på hvordan vi gjennom logistikkplanlegging oppnår montasjevennlighet og effektiv produksjon i byggefasen slik at vi når målet om et klagefritt innemiljø til lavest mulig driftskostnad, til glede for byggets brukere? - Ja! Da bør du ta kontakt og forhandle kontrakt. Du skal forvente mer!

9 KRAV OM DEKNING AV MERUTGIFTER Av advokat Arne Sørsdahl, Advokatfirma DLA Piper Norway DA entreprisejuss Et entrepriseoppdrag vil normalt forandres i løpet av gjennomføringsfasen. En slik forandring kan skje ved såkalte endringer initiert av byggherren, eller ved at det inntrer uforutsette forhold som forandrer entreprenørens prosjektgjennomføring. Dersom byggherren i henhold til kontrakten har risikoen for disse uforutsette forholdene, vil entreprenøren ha krav på dekning av merutgifter. Arne Sørsdahl I de fleste prosjekter vil til dels store krav om dekning av merutgifter gå tapt som følge av manglende eller ufullstendig varsling og/eller dokumentering av slike krav. Krav om dekning av merutgifter er i realiteten erstatningskrav hvor entreprenøren som kravstiller har bevisbyrden for at tre grunnvilkår er oppfylt. Disse vilkårene vil bli omtalt nedenfor. Ansvarsgrunnlaget I NS 8405 er entreprenørens rettslige grunnlag, eller ansvarsgrunnlaget, nedfelt i punkt 21.1: Hvis byggherrens leveranser eller medvirkning er forsinket eller mangelfulle, og dette påfører entreprenøren økte kostnader eller hindrer hans fremdrift, har entreprenøren krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse. Det samme gjelder hvis det inntrer andre forhold som byggherren bærer risikoen for Sett med entreprenørens øyne er alle bidrag til prosjektet som ikke er beskrevet som entreprenørens arbeidsomfang, oppdragsgiverens leveranse til prosjektet. Det være seg sideentreprenører, oppdragsgivers egne forpliktelser herunder samordning, arkitekt, rådgiver, brukere osv. Svikter disse leveransene fra oppdragsgiver, gir misligholdet grunnlag for krav om dekning av merutgifter. Også utenfor misligholdstilfellene vil byggherren kunne bli ansvarlig for entreprenørens merutgifter dersom det følger av funksjonsfordelingen i kontrakten at han har risikoen for den aktuelle begivenhet. Det økonomiske tapet Etter NS 3430 kunne man bare kreve dekning for merutgifter uten påslag for fortjeneste. Dette er endret i NS 8405, som gir entreprenøren rett på vederlagsjustering og tilleggsvederlag. Det er en administrasjonskrevende oppgave å løpende fange opp alle merutgifter som blir påført i prosjektene, og mange av utgiftene er vanskelige å kvantifisere. Dette blir heller ikke enklere dersom prosjektleder ved reestimering av prosjektet oppdager at kalkulert antall arbeidstimer er overskredet lenge før fysisk ferdigstillelse. Da er oppgaven tilnærmet umulig og kontraktens varslingsregler ikke oppfylt. Til tross for at det er kostnadsdrivende å sette på mer administrative ressurser i prosjektene, vil det i mange tilfeller være store dekningsbidrag å hente på dette. Årsakssammenheng Det tredje vilkåret er at det må foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng mellom det byggherremislighold/byggherreforhold en påberoper som grunnlag for kravet og de merutgiftene en krever erstattet. Det er ikke tilstrekkelig å påvise at en arbeidsoperasjon har kostet mer enn kalkulert, en må helt konkret påvise på hvilken måte arbeidsoperasjonen ble fordyret, når veggen for eksempel ikke var på plass da entreprenøren skulle montere sitt utstyr. Bevisbyrde Som nevnt er det entreprenøren som har bevisbyrden for at kravene er berettigede. I entreprisesaker er det tilstrekkelig å dokumentere en sannsynlighetsovervekt, det er altså tilstrekkelig med 50,1 % sannsynlighet. Utmåling hva kan kreves Utgangspunktet er at byggherren skal holde entreprenøren skadesløs ved å dekke alle kostnader entreprenøren blir påført. etter NS 8405 kan entreprenøren også kreve dekket fortjeneste dersom han eksempelvis må gjøre om allerede utførte arbeider som følge av svikt i byggherrens leveranser. Entreprenøren skal ha dekket forskjellen mellom de faktisk påløpte utgifter som følge av forhold byggherren svarer for, og de beregnede utgifter uten slike forhold. Dersom entreprenøren til tross for et byggherreforhold klarer å levere i.h.t. egen fremdriftsplan, men kunne ha spart utgifter ved å avslutte arbeidene tidligere dersom byggherreforholdet ikke hadde forsinket ham, vil også slike utgifter kunne kreves dekket. En raskere fullføring enn opprinnelig forutsatt er altså en gevinst som entreprenøren, avhengig av omstendighetene, kan forvente å oppnå. Varsling Entreprenøren må varsle sine krav i to trinn. Først nøytralt uten ugrunnet opphold etter at han har blitt klar over at forholdet vil kunne medføre merutgifter. Deretter skal kravet spesifiseres uten ugrunnet opphold etter at det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet. Dersom entreprenøren oversitter fristen for det nøytrale varslet, går hele kravet tapt. Fristoversittelse relatert til det senere spesifiserte kravet har imidlertid ingen slik virkning. Det er derfor helt avgjørende at man ikke venter med å varsle krav om merutgifter fordi man enda ikke fullt ut ser konsekvensene av det byggherreforholdet som har inntruffet. Dette er viktige og kompliserte regler som ikke lar seg presentere i sin fulle bredde i INNEklima. Har du behov for å drøfte konkrete forhold eller eventuelle kommentarer til ovennevnte, kan disse rettes til Arne Sørsdahl på tlf eller e-post arne.sorsdahl@dlapiper.com.

10 gkflex Lønnsomhet Revolusjonerende Individuelle muligheter Effektiv logistikk Verdensnyheten GKflex er lansert! Presentasjonen av GKflex var pedagogisk riktig lagt opp. Tre svært aktuelle foredrag om byggenæringens utfordringer bygget opp til et klimaks: Lanseringen av verdensnyheten GKflex, en prefabrikkert enhet som kan bidra til å løse noen av dagens og framtidens utfordringer. GKs konsernsjef Jon Valen-Sendstad kunne ønske omkring 130 deltakere velkommen til presentasjonen av GKflex på Felix konferansesenter på Aker Brygge 29. august. Han innledet med å nevne de mange utfordringene som er knyttet til inneklima, og mente bransjen måtte dra mer nytte av innovasjon. En rekke forhold tilsier dette, f.eks.: Kundenes forventninger, reelle helseplager, myndighetenes krav og de stadig økende byggekostnadene. Her i dag håper vi å kunne overbevise dere om at vi i GK sammen med våre partnere er innovative, avsluttet Jon Valen-Sendstad. Utfordringer og endringer Bjørn Omreng, konserndirektør Innkjøp Skanska, tok for seg byggenæringens utfordringer og nødvendige endringer framover sett med Skanska Norges øyne. Han fokuserte spesielt på relasjonene til underentreprenørene, som står for nærmere 50 prosent av Skanskas omsetning. Omreng fortalte at Skanska er i gang med et forbedringsarbeid som skal sikre bedre kvalitet og forutsigbarhet både for Skanska og underleverandørene og ikke minst: Gi betydelige kostnadsreduksjoner. Norsk byggenæring har som kjent det høyeste kostnadsnivået i Europa. Forpliktende samarbeidsavtaler Skanska har via dybdeintervjuer og webundersøkelser avdekket hvordan Skanska ser på seg selv og hvordan underentreprenørene ser på Skanska. Man har ut fra dette definert forbedringsområdene i forhold til underentreprenørene, og vil etter en omfattende samarbeidsprosess inngå forpliktende rammeavtaler med utvalgte underentreprenører. Endring av holdninger og arbeidsmetoder er nøkkelen til suksess, hevdet Bjørn Omreng i Skanska. Velg en offensiv holdning Teknisk direktør i GK, Bjørn S. Johansen, snakket om Energidirektivets konsekvenser for byggeindustrien. Han mente man burde velge en offensiv holdning til ønskene om prosent redusert energiforbruk i bygg. Med dagens teknologi er det store muligheter til å redusere energiforbruket, men det er ikke nok bare å tenke på veggtykkelse. Samhandling i alle faser av byggeprosjektet er avgjørende. Johansen nevnte en rekke viktige punkter, som å unngå lokal kjøling, å utnytte bygningskroppen, solavskjerming, utnyttelse av at bygninger bygges tettere, Her i dag håper vi å kunne overbevise dere om at vi i GK sammen med våre partnere er innovative behovstilpasset ventilasjon og belysning, prefabrikasjon osv. Framtiden setter krav til oss, konkluderte Bjørn S. Johansen, og forespeilet at GKflex ville kunne bidra til å løse noen av problemene. Partnerskap med åpne bøker Sistemann ut før selve presentasjonen av GKflex var Geir Skoglund, distriktssjef i NCC. Temaet for hans innlegg var byggenæringens utfordringer framover sett med NCC Norges øyne. Skoglund mente det ville kunne komme en bråstopp hvis man ikke gjorde noe med det økende kostnadsnivået i bransjen, og minnet om at alt er billigere så fort man krysser svenskegrensen. Han var også bekymret for alle leddene i verdikjeden før produktene kommer fram til byggeplassen. NCC er i gang med å bygge et kompetansesenter og vil ellers bl.a. satse på prefabrikasjon i store telt og en samarbeidsmodell med underentreprenører som bygger på partnerskap etter prinsippet åpne bøker. Presentasjonen av GKflex Etter en pause startet selve presentasjonen av nyheten GKflex. Se egen artikkel om denne svært visuelle presentasjonen. GKs konserndirektør Marked, Anne Dahl Øiseth, ledet programmet på en utmerket måte, og stemningen i salen var god både blant samarbeidspartnere, kunder og egne medarbeidere. 10

11 løsning Energieffektivitet Rasjonell montasje Verdensnyhet Overbevisende GKflex-presentasjon Distriktssjef Jan Bergstrøm i GK, Region Oslo, la an en humoristisk tone da han startet presentasjonen av verdensnyheten GKflex på Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo. Dere synes kanskje at verdensnyhet er friskt funnet på, spøkte han. Det var ikke vi i GK som fant på dette, men noen vi leide inn! Dermed var tonen slått an: Spøkefull, men ikke mindre seriøs av den grunn. Dagens situasjon Først ble dagens situasjon vist med opptil flere glimt i øyet. Latteren i salen satt løst da GKs montør- og teatergruppe demonstrerte hvor ille det kan gå når ventilasjonsentreprenør, rørlegger og elektriker skal fikse et cellekontor på samme tid. Dårlig timing kan jo inntreffe... Kommentarene på scenen kom tett som hagl: Dæven, var e strøm i den a? Ha kke lagt fram alle deler, heller! Den der er i vater og vel så det. Har u vernesandaler på deg? Dette går aldri! Hvor er byggeleder n a? Men så gikk det bedre... Byggelederen kom omsider, og han var slett ikke fornøyd. Her måtte det en annen og bedre løsning til. Og løsningen var naturligvis: Verdensnyheten GKflex. Det startet med en kjapp film fra produksjonen hos TROX Auranor på Brandbu, og en enda kjappere sekvens med en bil uten fartsbegrensning på vei til Aker Brygge. Leveransen var underveis. Få sekunder senere kom GKflex-nyheten inn fysisk på scenen, og montasjen kunne starte. Montert på få minutter Plutselig var de tre håndverkerne overflødige. I GKflex er absolutt alt innebygget, og montasjen er utrolig rask. Ingen installasjon i veggene, ingen hull skal sages, minimal emballasje bare plastbeskyttelse på takdekslene skal fjernes. Jobben tok bare ti minutter før i dag, kommenterte en av montørene, og siktet til at å montere med 130 tilskuere i salen naturlig nok skaper litt stress. Men fort gikk det likevel. Jeg tror på dette! var den første umiddelbare kommentaren fra salen, da Jan Bergstrøm fra GK ba om tilbakemeldinger og spørsmål etter at han hadde gitt teknisk info om systemet. Vi tror mange både tror på og venter seg mye av GKflex etter denne utpreget visuelle presentasjonen. Dette er GKflex En prefabrikkert enhet som tilfredsstiller kjøle-, varme- og belysningsbehov for et cellekontor. Bygger på luft som energibærer. Sensor for behovsstyring av ventilasjon og lys. Utviklet i samarbeid mellom GK og TROX Auranor, med bidrag fra Hydro, Innovasjon Norge, Honeywell og Glamox. Anslagsvise besparelser: Investering 25-30%, energi 25-30% og mye arbeidstid! Sintef har gjennomført analyser og simuleringer av systemet. Oppsummering av Sintef-testene: Oppvarming med ventilasjonsluft Simuleringene viser at det er mulig å holde kravene til termisk komfort selv ved ekstremt kalde perioder med luftoppvarming. I simuleringene er det brukt en kald uke etterfulgt av tre døgn med en konstant temperatur på -20 C. I praksis vil dette oppstå ytterst sjelden. For kontorer som står tomme kan det bli for kaldt på slike dager, men dette kan kompenseres ved å la lysene stå på for å avhjelpe situasjonen noe, eller kjøre anlegget på omluft med kun oppvarmingsfunksjon. Termisk komfort sommer Simuleringene indikerer at lokal kjøling er høyst overflødig dersom kravene til solavskjerming blir fulgt. Selv ved minste tillatte tilluftsmengde dagtid (7 l/s per person + 0,7 l/s per m 2 ) ved tilluftstemperatur på 16 C, vil romtemperaturen være godt innenfor det anbefalte forutsatt, tilstrekkelig kjøling av kontoret nattestid. Simuleringene viser at 100 m 3 /h ~ 3,5 luftskifter per time nattestid er nok for å holde god termisk komfort gjennom hele kjølesesongen. 11

12 renrom Hilmar Kjos Sikkerhetsbenk klasse III Streng adgangskontroll til renrom hos Nils Øverland, SUS Hilmar Kjos GKs første sertifiserte renromstekniker Både det å teste renromsfilter samt å skifte dem, krever helt spesielle kunnskaper. Dette er filter som ikke må berøres med fingrene, og hvor et hull på størrelse med et nålestikk regnes som en stor lekkasje. Det er en egen utdannelse for å bli sertifisert som renromstekniker. Hilmar Kjos i GK Stavanger er førstemann ut i konsernet. Det skjedde ved University of Glasgow i juni. Fakta om renroms-sertifisering: R3 Nordic er en idealistisk forening og et etablert nettverk for forskning, kursing, produktutvikling og produksjon innen R 3 -teknikk (Renhetsteknikk og Rene Rom). R 3 arrangerer kurs og eksamener i samarbeid med CTCB (Cleanroom Testing and Certification Board) som utsteder selve CTCB-sertifiseringen. Kursene holder et høyt kunnskapsnivå, og alt kursmateriell samt ISO-standarder er på engelsk. For å kunne melde seg på, kreves det minimum to års praktisk erfaring fra filterskift i renrom. Kurset er todelt i en teoretisk og en praktisk del med to separate eksamener. Eksamen kan avlegges bl.a. i Glasgow og i Stockholm. Sertifiseringen er inndelt i to nivåer. Associate ; for den som bør ha kjennskap til området, og Professional ; for den som også skal utføre praktisk arbeid innen renromsteknikk. Mer på: Renrom i mange bransjer Renrom er en nødvendighet i flere bransjer, bl.a. i laboratorier, sykehus, medisinproduksjon, apotek og i microchipindustrien. Disse rommene har ekstreme krav til renhet, og et eneste støvkorn med noen bakterier kan få fatale konsekvenser. Ennå er ikke krav til sertifisering innført fra myndighetene, men det er på vei, og GK er som vanlig tidlig ute. Fra bakterier til støv I sykehusmiljø og operasjonssaler er det bakterier og virus det handler om. I microchipindustrien er truslene støvkorn. Mye av jobben til Kjos er nettopp testing av effektiviteten av slike HEPA-filtre, at de er gode nok på partikkelfiltrering, luftmengder, hastigheter osv. - Filtrene som vi tester, skal rense lufta for partikler. Bakteriene setter seg på overflaten av disse, forklarer Kjos, og presiserer at det handler om ørsmå partikler. - Et hårstrå har gjerne en diameter på ca 100 mikrometer. Et synlig støvkorn har kanskje 50. Partiklene vi er ute etter å stoppe, er på bare 0,5 (en halv tusendels millimeter)! 12 Nøyaktighet er viktig - Som renromstekniker må man ta spesielle hensyn, sier Kjos. - Er jeg på et isolat med smittefare eller i en operasjonssal, må jeg skifte til renromstøy med bl.a. hansker og munnbind. Både for å beskytte meg selv, og for å forhindre at jeg forurenser området. I tillegg til selve filterskiftet, bruker vi måleinstrumenter som teller partikler både før og etter filtrene. Det er strenge krav til hvor mange partikler Som renromstekniker må man ta spesielle hensyn som får passere. Eksempelvis hadde vi en gang en stor lekkasje, som skyldtes en ørliten tape-bit som lå over en pakning, forteller han. Avtrekksbenker I laboratorier brukes tre kategorier sikkerhetsbenker (ventilerte glasskasser med HEPA-filtrering og Her er det mange detaljer å holde rede på, og sertifiseringen må fornyes hvert femte år avtrekk, tidl. kalt LAFbenker). Klasse III er en lukket benk hvor man stikker hendene inn gjennom plastlommer og jobber med medisiner eller kanskje forskning på bakterier. Benken skal beskytte både personen utenfor og mediet inni. Det er en selvfølge at disse benkene krever filterskift med høyeste beredskap og full forsegling. Sikkerhet for kundene - Arbeidsdagen min er blitt litt annerledes etter at vi begynte med renromsteknikk, sier Kjos.- Man skal alltid være nøyaktig og grundig ved filterskift, men i renrom stilles det helt spesielle krav. I tillegg til å skifte filter skal vi også teste, godkjenne og dokumentere ytelsene til hvert enkelt filter eller hele sikkerhetsbenken. Alt skal oppfylle spesifikke krav i ISO-standarder. Det at vi i GK kan dokumentere at vi er sertifisert for dette, er en sikkerhet for våre kunder. Kunnskapene må også holdes vedlike, for her er det mange detaljer å holde rede på, og sertifiseringen må fornyes hvert femte år, avslutter Kjos. Interessert i renrom? Ta kontakt. Har du spørsmål om renrom eller har behov for bistand og ekspertise, ta gjerne kontakt med prosjektleder Bjørn Inge Haaland i GK Stavanger på tlf eller mail til bjorn-inge.haaland@gk.no

13 Stavanger Universitetssjukehus stoler på GK Etter mange år med filterskift for egenhånd og fra tilfeldig innleide, har Stavanger Universitetssjukehus (SUS) inngått en serviceavtale med GK. - Dette at GK nå har sertifisert seg for kontroll og skifting av filter i renrom, synes vi er betryggende og veldig positivt, sier Nils Øverland, seksjonsleder VVS ved SUS. Prosjektleder Bjørn Inge Haaland, GK og Nils Øverland, SUS - Tidligere ble det nok syndet litt her og der, sier Øverland. - Vi har ikke vært klar over at man må være så utrolig nøyaktig når man skifter filter, det må jeg bare innrømme. Jo mer vi lærer, desto mer ser vi hvor vi har syndet. Spesielt nå som nye krav er på vei inn. Må renromsfilter skiftes oftere enn andre? - Nei. Det er trykkfølere oppå filteret som bestemmer hyppigheten. Men en sikkerhetsregel hos oss sier årlig filterskift, uansett om filteret er tett eller ikke. Blir det tett tidligere, sier trykkføleren fra. Hva synes du om GKs innsats? - Jeg er veldig fornøyd med GK, og synes det er en stor fordel at vi har dem her i byen. De kontrollerer bl.a. alle våre sikkerhetsbenker på mikrobiologisk avdeling. Vi har mange forskere som er avhengige av at benkene fungerer. Tidligere måtte vi hente hit eksperter fra Oslo for å kontrollere dem. Vi har 16 slike benker som i utgangspunktet trenger kontroll en gang i året, men hvis noen ansatte har mistanke om feil, er det betryggende å ha folk i distriktet som kan komme på kort varsel. Hva forskes det på i mikrobiologisk avdeling? - Alt mulig av smitte, det dyrkes ulike bakterier. Vi har også slike benker på andre avdelinger, rene avtrekksbenker for å suge vekk gasser når det produseres cytostatika (kreftmedisin). Det er GK som har bygget renrom vi bruker til dette. Bruker dere GK på andre felter enn på renrom? - Ja, vi bruker GK på alt som har med ventilasjon og inneklima å gjøre. De har gjort en formidabel jobb med å rehabilitere vår aller eldste bygning, som er blitt veldig bra! De er også involvert i nybyggene vi er i ferd med å oppføre, både på ventilasjon og på isolater. De gjør en veldig god jobb! GK satser på renrom Renrom er helt klart et ekstra ben å stå på for GK, sier distriktssjef i GK Stavanger, Gudrid Dahl. Jeg tror vi er alene i distriktet om å ha disse kvalifiseringene. Distriktssjef Gudrid Dahl Styrke i nærområdet Markedsmessig her i området, er det bra for GK å ha denne kvalifikasjonen, sier Dahl. - Dette er noe vi kommer til å satse på videre. Sertifiseringen sikrer oss forhåpentligvis en videre kontakt med de kundene som har behov for dette. Det er helt klart andre bransjer enn bare sykehusbransjen som har behov for renrom, og det representerer et nytt og spennende kundepotensiale for oss. Dette er noe vi vil se nærmere på hvordan vi skal markedsføre utover høsten. Foreløpig ligger vi i startgropa. Styrke på landsbasis Gudrid Dahl synes det er ekstra moro at GK Stavanger er først ute med renromssertifisering. - Fordelen å være i et stort konsern som GK, er nettopp at vi kan nyttiggjøre oss hverandres kompetanse og ekspertise, presiserer hun. Initiativ fra SUS Prosjektleder Bjørn Inge Haaland i GK forteller at deres største renromskunde er Stavanger Universitetssjukehus (SUS). - Vi ble spurt om vi kunne påta oss jobben med å teste og skifte HEPA-filtre for dem, og dermed var vi i gang, sier han. En viktig jobb GK har påtatt seg med alvor og grundighet. Store konsekvenser Gudrid Dahl er opptatt av kvalitet i arbeidet. Det kan få kjempestore konsekvenser hvis man ikke er nøyaktig i jobben sin m.h.t. smittespredning. Se bare på utbruddet av munn- og klovsyke i England i sommer. Den kom fra et laboratorium som skulle lage vaksiner mot sykdommen. Her har en eller annen fått med seg smitten ut. Slikt skal bare ikke kunne skje, avslutter hun. 13

14 varme Tom Buin, GK, Ragnar Andreassen, Vålerenga skole, Halvor Molander Ott, GK. Undervisningsbygg ønsket en tilstandsrapport på varmepumper i åtte osloskoler, og spurte bl.a. GK om hjelp. Resultatet lot ikke vente på seg, og besto av omfattende forslagslister til forbedringer og videreutvikling, samt et eget brukerkurs for vaktmestere. Energikonsulent Brita Grønhaug i Undervisningsbygg og vaktmester Ragnar Andreassen på Vålerenga skole er begge imponert over GKs engasjement og fagkunnskap innen dette komplekse fagområdet. Thomas H. Ulvestad og Tor Arne Grimlid, GK, i full sving Åtte osloskoler trengte varmepumpehjelp! Brita Grønhaug, Undervisningsbygg Utdrag fra agenda for GKs vaktmesterkurs: 1. Flyttskjema varmeanlegget. 2. Innreguleringsprotokoller varmeanlegget, borehull, luft, rent bygg overtakelse. 3. Milepæler: bygg, ventilasjon, rør, elektro og automatikk. 4. Luftproblematikk i væsker. 5. Tekniske data ventilasjon, rør, automatikk, konsulenter. 6. Energioppfølging 3RWEB. Grundig opplæring - Vi er ennå ikke i mål, men har fått svart på hvitt hva som er galt med våre varmepumper og fått klarhet i hva som må gjøres, sier Grønhaug. Vi har også lært å være mer påpasselige ved oppstart av nye anlegg, og vi har fått mange flere verktøy til å finne kritiske punkt ved nye varmepumpeprosesser. Sist men ikke minst har våre vaktmestere fått grundig opplæring. Skreddersydd team Når GK får slike forespørsler, jobbes det først grundig med å håndplukke et faglig team. I dette tilfellet ble det enøkfaglige ivaretatt av prosjektleder Halvor Molander Ott, det rørfaglige av Tom Buin og det kjølefaglige av Thomas Hauff Ulvestad. Automatikk inkl. SD-anlegget ble ivaretatt av alle tre. GKs detektiver Det første teamet gjorde, var å samle inn underlag til rapporten. Mange feil ble avdekket på de ulike skolene. Et sted var det bl.a. kommunikasjonssvikt mellom 14 Jeg har aldri møtt maken til engasjement! Ragnar Andreassen, Vålerenga skole SD-anlegg og varmepumpe, et annet mellom oljefyrkjel og varmepumpe. Et sted var det feil kjølevæske, og liter vann/glykol ble erstattet med et miljøvennlig alternativ. GKs detektiver gikk grundig til verks, og listene ble etter hvert omfattende. - Alle varmepumpeinstallasjoner er komplekse, forklarer Molander Ott. Et samspill mellom mye forskjellig skal klaffe for å få suksess, både på det tekniske og på det tverrfaglige samarbeidet. Fra liter til 0 Vaktmester Andreassen forteller at Vålerenga skole hadde et forbruk på liter fyringsolje i Med varmepumpeanlegget i full drift, blir vi en miljøvennlig skole uten forurensning og utslipp. Fyrkjelen vil kun være backup, dersom noe skulle klikke. Fra et energibudsjett på 1,7 millioner i året, er Vålerenga skole i ferd med å gjøre store GK har ryddet opp og gitt oss verdifull kunnskap! besparelser, hvor varmepumpa alene står for 80% av innsparingen. - Uansett hvilket problem det gjelder, er det hyggelig å ringe til GK. Jeg blir alltid tatt på alvor og får raskt hjelp, sier vaktmester Andreassen. Vaktmesterkurs - Jeg er imponert over GKs initiativ til og gjennomføring av vaktmesterkursene, sier Grønhaug. Det har vært veldig positivt å samle både de vaktmesterne som drifter varmepumper i dag, og de som skal i gang. GK har virkelig skreddersydd undervisningen, og vi har fått bare positiv tilbakemelding fra deltakerne. De har lært mye på kurset, og har i etterkant fått god nytte av hverandres kompetanse. Brita Grønhaug, Undervisningsbygg Glødende engasjement Andreassen er helt enig. Det jeg nå kan om varmepumper, kan jeg takke GK for. Halvor Molander Ott har et ekte engasjement for varmepumper som smitter over på andre. Med engasjement kommer

15 GK aktuelt Seks minusgrader holder Vålerenga skole varm Borehull: Dybde: 16 stk. 300 meter Det er væsketemperaturen nedi disse hullene, eller rettere sagt forskjellen mellom inn- og utadgående frostvæske som sørger for at elevene på Vålerenga skole har en komfortabel innetemperatur skoleåret rundt. Vålerenga skole har seks ventilasjonsanlegg, hvorav GK har installert fire. Disse har kjøling fra borehullene på alle systemene, i tillegg til at to av dem besørger lading av borehullene (lading = heving av temperaturen). Når det er mildt om vinteren, lader man borehullene med avtrekksluft. Hvis avtrekksluft etter gjenvinning holder seks grader, kan man hente ut fire av disse, og isteden blåse ut luft på to grader. De fire gradene kanaliseres i borehullene, og varmer opp væsken ut fra varmepumpa som gjerne holder -6 ºC en kald vinterdag. Målet er en besparelse på min. 1 3 (dvs. at man bruker 100 kw på å drive varmepumpa, og får min. 300 kw tilbake. Det handler om relativt mye penger spart, spesielt i et langsiktig perspektiv. - Varmepumper er et samfunnsnyttig instrument, det er hevet over enhver tvil, konkluderer vaktmester Andreassen. Videre samarbeid med Norges Røde Kors Endelig er det offisielt! GK fortsetter samarbeidet med Røde Kors og vil over de neste to årene støtte et vannprosjekt for irrigasjon (vanningskanaler) til matproduksjon i Barnelandet Lesotho. GK har allerede bidratt til at en førskole er bygget i Thaba Bosiu, Lesotho. Denne ble innviet i januar 2007 og er nå i bruk både på dagtid og om ettermiddagen. og er planlagt gjennomført fra høsten av. Neste fase innebærer kompetanseoverføring innen vann og sanitær til Lesotho Røde Kors slik at kunnskapen beholdes der det er behov for den. kunnskapene nesten av seg selv. Jeg ser effekten av pumpene og den store miljøfordelen. Jeg ser også hva varmepumpa bidrar med av besparelser. Det er ikke lite, uttaler han begeistret. Energisparing i stor skala Buin, Hauff Ulvestad og Molander Ott er blitt et sterkt og solid trekløver. Vi spiller hverandre gode, og tilrettelegger for hverandre, sier Buin. - Det er fint og utfordrende å samarbeide på tvers i organisasjonen, og det blir ekstra lystbetont med felles mål energiøkonomisering, sier Molander Ott. Ulvestad synes det er spennende å være med på et av GKs satsingsområder, spesielt når man ser at jobben man gjør fører til så store og helt konkrete besparelser. Vi sparer massevis av energi for Undervisningsbygg. Det er veldig givende! Siden førskolen sto ferdig har GK hele tiden hatt en intensjon om å fortsette samarbeidet. Det har allikevel vært viktig å finne et prosjekt som er riktig og gjennomførbart innenfor Barnelandet Lesotho og Lesotho Røde Kors` rammer. Etter en utredning gjennomført av Røde Kors og ekspertpersonell på vann og irrigasjon er prosjektet nå klarlagt og GK går inn og støtter vannprosjektet over en periode på to år. Den nye avtalen ble undertegnet 1. juli 2007 og det økonomiske bidraget er på totalt kroner. Dette er et flott bidrag som gjør en forskjell for lokalbefolkningen og barna i prosjektet Barnelandet Lesotho, sier Røde Kors` regionskoordinator for Sørlige Afrika, Anne Kirsti Vartdal. Dette er et flott bidrag som gjør en forskjell for lokalbefolkningen og barna Thaba Bosiu har 8000 innbyggere og består av 10 landsbyer der en gjennomsnittsfamilie består av seks personer som livnærer seg av gårdsdrift og husdyrhold. Mange av disse familiene er rammet av hiv/aids-pandemien, samtidig som de tar seg av foreldreløse barn. - Anne Kirsti Vartdal, Røde Kors For å klare seg er befolkningen totalt avhengig av vannkilder til eget forbruk, for å drive dyrehold og til vann/irrigasjon for å klare matproduksjon. Noen få bønder bruker drypp-irrigasjonssystem i dag, men med økonomisk tilskudd fra GK vil flere familier få dette installert og dermed sikre sin egen matproduksjon. Disse åtte skolene har fått hjelp fra GK-teamet: Ammerud skole Apalløkka skole Bjøråsen skole Kastellet skole N. Bekkelaget skole Rødtvet skole Ulsrud vid. skole Vålerenga skole Vannprosjektet i Lesotho vil ha flere faser for å sikre kvalitet og bærekraft. Første fase er installasjon av irrigasjonssystem for å bedre avlinger 15

16 aktuelt Internt engasjement for salg og kundefokus Som et ledd i strategien om å bedre GKs kunde- og markedsorientering, arrangerte markedsavdelingen i juni første del av en rekke fagsamlinger innen salg. Første samling, som gikk over to dager i Oslo, var en suksess. - Vi var veldig spente på interessen og ble svært glade da 45 kollegaer meldte seg på, sier Anne Dahl Øiseth, konserndirektør Marked og arrangør for samlingen. Tilbakemeldingene i etterkant har vært veldig positive. Tema for dagene var, konkurransekraft i markeds- og salgsarbeidet, kundeplattform og dets betydning for resultatskaping og målstyring. Hva må gjøres annerledes? Å gjøre det vi alltid har gjort vil bringe oss dit vi alltid har vært!. Dette er ikke et mål for GK. Målet med samlingen var å finne hva vi må gjøre annerledes for å få mer fornøyde kunder. Handelens elementære lov forbyr deg å betale for lite og få for meget det lar seg ikke gjøre. Hvis du velger laveste anbud, er det best å legge til en viss andel for den risiko du løper, og hvis du så gjør, vil du ha nok til å betale for noe bedre. John Ruskin, engelsk forfatter, kunstkritiker og sosialreformator i det 19.århundre. Etter to dager med undervisning, oppgaver, diskusjoner og erfaringsutveksling ble samlingen avsluttet av Ståle Rooth fra MarkUp Consulting og et spennende foredrag om Hvordan få enda flere fornøyde og lønnsomme kunder?. Budskapet? Ja!, det er en sammenheng mellom kundetilfredshet og en bedrifts lønnsomhet og vekst. For GK, som har en sterk lønnsomhets- og vekststrategi, er denne sammenhengen viktig i vårt videre markedsarbeid. For å få dette til må vi ha et godt arbeidsmiljø, alltid holde det vi lover, vise omsorg for kunden, spørre om kundens tilfredshet og hva vi kan forbedre, håndtere klager profesjonelt og være proaktive. Anne Dahl Øiseth Ståle Rooth Engasjerte deltakere Det var en engasjert og lærenem forsamling som ønsket å bygge bedre relasjoner og å sikre at kunder får optimal kundenytte hos GK, og det skal de få. Arbeidet med GKs kunde- og markedsorientering fortsetter med en ny samling i september, men før dette skal deltakerne bl.a. lage en analyse for å finne nytteverdien våre ulike kunder kan få med GK som leverandør. Kundeundersøkelse Som et ledd i kunde- og markedsorienteringsprosessen, gjennomfører GK en kundeundersøkelse i løpet av høsten. Denne vil svare på om vi gjør de riktige endringene. Ny og utvidet rammeavtale med Forsvarsbygg GK og Forsvarsbygg fornyet og utvidet den 24. august rammeavtalen om drift og vedlikhold av ventilasjons-, kjøle- og byggautomasjonsanlegg for Forsvarsbyggs eiendommer i tidligere markedsdistrikt Øst (MO Oslo, MO Østlandet og MO Oslofjord). Etter en lang prosess, der bl.a. anbudskonkurransen for drift og vedlikehold i hele Norge ble avlyst, er GK glad for å fortsette sitt arbeid i det tidligere markedsdistriktet. Samlet forvaltningsvolum for disse markedsområdene er ca 1,5 mill. m². Avtalen gir også mulighet for at øvrige markedsområder i Sør-Norge kan benytte rammeavtalen. Den nye rammeavtalen avløser den eksisterende som ble inngått våren GK hadde i 2006 en samlet omsetning på nærmere 20 mill. kr. til Forsvarsbyggs ulike enheter. Anne Dahl Øiseth, GK Åke Appelqvist, Forsvarsbygg 16

17 portrettet Ny IT-direktør Øyvind Monrad-Krohn (39), startet som GKs nye IT-direktør 6. august. Han er allerede godt i gang med å tenke bedriftens langsiktige strategi for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, prosesser og forretningsutvikling i årene framover, men synes det er litt rart å ha eget kontor. Etter ni år som konsulent var det et lite sjokk for meg å få eget kontor, men jeg gleder meg til å jobbe i en organisasjon der man både kan tenke og arbeide langsiktig, sier Øyvind Monrad-Krohn. Før han startet i GK jobbet, han ni år i PA Consulting Group med prosjektarbeid innen IT-drevet forretningsutvikling, prosessforbedringer, GK har kommet lengre enn de fleste i sin bransje i å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi prosjekt- og endringsledelse. Han har også lang fartstid hos Kongsberg Automotive ASA med flere stillinger, blant annet kvalitetssjef med ansvar for kvalitets-, miljøstyrings, prosjektstyringsog kontrollsystemer. Utdanningsmessig har vår nye IT-direktør en mangfoldig bakgrunn. Han er siv.ing fra NTH, bedriftsøkonom fra Høyskolen i Buskerud i tillegg til å ha en MBA fra BI. Om GK og IT Om rollen som IT-direktør har Monrad- Krohn mange tanker. GK har kommet lengre enn de fleste i sin bransje i å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og de fleste i GK har nok merket at IT, eller IKT som er et mer dekkende begrep, får større og større innflytelse på hvordan vi jobber, sier han. GK ville måttet ha en langt større stab om vi ikke hadde effektive system for å håndtere regnskap, ordre, faktura og i senere tid støtte for kundenære prosesser som serviceordre, avvik og salgsmuligheter. I fremtiden vil vi se et økende behov for å registrere og behandle data både for å styre forretningen, men også for å tilby verdiøkende tjenester til sluttkunder. Stordriftsfordeler er også et nøkkelord. I følge vår nye IT-direktør kan GK som et stort selskap levere mer kosteffektive løsninger til sine ansatte enn mindre enkeltstående selskaper kan. Dette kommer også våre kunder og samarbeidspartnere til gode i form av effektivitet og bedre tjenester/løsninger. GK har også fordelen av å ha en intern IT-avdeling som har full kontroll med både drift og utvikling av løsningene. I motsetning til mange andre som har outsourcet IT-driften, vil GK kunne reagere raskere og være mer fleksible for å tilpasse IKT-verktøyene til en stadig voksende organisasjon. Slik vi nå ruller ut standardløsninger i Sverige og Danmark. Suksesskriterier Om jeg skal trekke frem noen faktorer som må til for at GK skal kunne utnytte tilgjengelig teknologi optimalt for å utvikle sin forretning må det for det første være tverrfaglig samarbeid, for det andre vilje til endring, og for det tredje disiplin for å sikre god datakvalitet, sier Monrad-Krohn. Dialog og samarbeid Å levere optimale IKT løsninger krever tverrfaglig kommunikasjon, sier han. Dialog og samarbeid mellom IT-avdelingen og resten av bedriften er viktig for å realisere gevinster Øyvind Monrad-Krohn Dialog og samarbeid mellom IT-avdelingen og resten av bedriften er derfor viktig for å realisere gevinster. Det er de der ute i nærkontakt med kunder, leverandører og tjenestene som må bidra til å velge løsninger og måter å jobbe på som er smartere og enklere totalt sett. Samtidig har vi som IKT-eksperter i oppgave å sikre at løsningene er i henhold til IKT-strategien, og er kosteffektive på tvers av GK, sier han. IT-avdelingen skal være en intern konsulentavdeling og samtidig være vakthund og premissgiver innen IKT-området. Datahygiene Det er viktig med ryddighet, også i datasystemer. Det er et stort potensiale i å bruke all den informasjon som samles inn og gjøre den om til kunnskap og innsikt, men skal det fungere må dataene ikke være forurenset av feil og dobbeltregistrering. Alle i GK vil måtte bidra til at vi opprettholder god datakvalitet! Det hjelper ikke å ha et kundesystem om vi ikke kan stole på at informasjonen som er lagret er oppdatert og riktig, sier Monrad-Krohn. Fritid Uten at han kanskje vet det selv, har vår nye IT-direktør mye til felles med mange i bedriften når det gjelder fritidsaktiviteter. Jeg har altfor mange hobbyer, sier han og nevner friluftsliv, ski, brettseiling, husbygging, båtliv, bilmekking med mer. Det meste i tråd med god GK tradisjon. 17

18 sverige GK Kristianstad och Ystad på frammarsch GK i Kristianstad och Ystad har visat en mycket positiv trend under år 2007 efter ett antal svåra år. Samtliga medarbetare har genomfört ett hårt arbete och visat stort engagemang säger ansvarige serviceledare Roland Larsson. Filialen består idag av ca 15 st medarbetare och är i behov av nyanställning av projektledare samt servicetekniker. Roland Larsson berättar stolt om att idag arbetar vi inom GK s 3 olika områden d.v.s: Installation Service Byggautomation Inom installation har vi kompetens och resurser att genomföra installationer från idé och projektering till leverans samt montering. Ett av de senaste arbeten som GK i Kristianstad har fått och som pågår är ventilationsinstallation till Scan AB. Scan AB är ett livsmedelföretag och den nya ventilationsinstallationen skall betjäna styckning samt packningslinjen. Värdet av ventilationsinstallationen är ett antal miljoner och var konkurrensutsatt. Kunden valde GK med anledning av tidigare goda referenser. Ventilationsinstallationen skall vara klar i oktober Våra servicetekniker besitter en stor och bred kompetens vilket känns mycket naturligt att arbeta med service. Ett av de senaste uppdragen är att genomföra en energiinventering av 20 st fastigheter till Svensk Bilprovning. Arbetet påbörjas i september 2007 och beräknas vara klart i början av Fastigheterna är belägna från Kiruna i norr till Malmö söder. Vid energi-inventeringen skall vi kartlägga hur energiåtgången i respektive fastighet är samt vilka besparingsmöjligheter det finns. Uppdraget omfattar även att lämna förslag på energiförbättringar. I Ystad har GK ett stort serviceåtagande till ett antal fastigheter på fd regementet LV 4. En av våra kunder är filmbolaget som har producerat Wallander filmerna. GKs kontor i Ystad är mycket känt i filmvärlden eftersom det är polisstationen i Wallander filmerna. Det känns väldigt naturligt att i samband med energioptimering att vi utför ett antal installationer av byggautomation och verktyget för kontroll av energi GK, Argus. Fler och fler kunder vänder sig med önskemål om anbud och beställningar. Roland Larsson avslutar med glimten i ögat att vi ser fram emot augusti resultatet. GK förvärvar Saltsjö Ventilations AB Installationskontrakt i Stockholm AB har överlåtit samtliga aktier i dotterbolaget Saltsjö Ventilations AB, Bromma till GK i Oslo. Saltsjö Ventilations AB, som grundades 1967, är ett väl etablerat företag i stockholmsregionen och som erbjuder marknaden heltäckande tjänster inom inneklimat. Genom förvärvet förstärker GK sin ställning i stockholmsregionen. Saltsjö Ventilations AB kommer att tillsvidare fortsätta att arbete under samma namn och utgöra ett dotterbolag till GK. Saltsjö Ventilations AB är ett välrenommerat bolag med långa kundrelationer och skickliga medarbetare. Genom förvärvet breddas och förstärks vårt utbud och verksamhet i stockholmsregionen. Detta är ett viktigt steg för GK:s fortsatta utveckling att vara ett av landets ledande företag inom inneklimat. säger Anders Thomasson, VD för GK Sverige. GK ger oss tillgång till samlade resurser för fortsatt utveckling inom bl.a. områdena teknik, kvalitet och miljö. Vi räknar med en positiv effekt av samgåendet med GK redan på kort sikt säger tidigare ägaren och nuvarande VD för Saltsjö Ventilations AB Bengt Hammarstedt. 18

19 NORGE Nytt rekrut terings system GK har satt rekruttering på dagsorden og innfører i høst et webbasert rekrutteringssystem. Vi kan nå ta farvel med tungvinte annonse- og søknadsprosesser. Systemet, som leveres av HR Manager, vil effektivisere og profesjonalisere rekrutteringsprosessen. Alt fra annonsepublisering, innholdsmaler til stillingsbeskrivelser, søknadsadministrering og første dialogfase med kandidatene, gjøres via det elektroniske systemet. Den nye løsningen har også en elektronisk søkerdatabase, der man enkelt finner informasjon om tidligere kandidater, søkerstatistikker og korrespondanser mm. Andre fordeler er mindre tidsbruk til søknadsadministrasjon. Med implementeringen av det elektroniske verktøyet er målet å bli mer profesjonell i vår rekruttering eksternt, og forenkle rekrutteringsprosessen internt. Rekrutteringssystemet, som tilrettelegges av avdelingene Personalutvikling og Marked, lanseres først i Norge og vil på et senere tidspunkt videreføres til Sverige og Danmark. GK tar egenandelen Alle ansatte i GK Norge får dekket kr. 150,- for inntil fem legehenviste timer/år hos kiropraktor eller fysioterapeut. Refusjonen gjelder egenandeler som i dag ikke refunderes via trygdekontor og forsikringsselskap, dvs egenandelen av behandlingen ved fritidsulykker, samt egenandeler generelt ved behandlinger forårsaket av sykdom inkl. slitasjeskader. I følge Skatteloven betraktes ovennevnte tilskudd/refusjon ikke som velferdstiltak, men som fordel for den enkelte og må av den grunn fordelsbeskattes. Mer detaljer og informasjon om rutiner og regelverk innarbeides i vår personhåndbok høsten 07. GK sponser trening med 50 % Feriepenger den sjette ferieuke for ansatte over 60 år Da Ferieloven begrenser utbetaling av feriepenger den sjette ferieuken, har GK Norge bestemt å oppheve begrensningene og betale feriepenger av hele feriepengegrunnlaget. Som tiltak for å redusere sykefraværet og til stimulering av god fysisk og mental form, har ledelsen i GK Norge vedtatt at alle ansatte, som selv ønsker det, får et tilskudd til treningsabonnement, organisert gjennom avdelingen, med inntil 50 % og maks. 150,-/mnd. GK refunderer betalt avgift etterskuddsvis to ganger i året. Treningen må dokumenteres ved framvising av dokumentasjon for regelmessig bruk til avdelingsleder, som sørger for utbetaling av refusjonsbeløp for den enkelte i juni/desember. Det er viktig at dette også øker antallet aktive medarbeidere, ikke bare blir et tilskudd til de som allerede trener. Mer informasjon vil foreligge på intranett i løpet av høsten. Ordningen gjelder fra 2. halvår

20 RETURADRESSE Gunnar Karlsen a.s. Postboks 70 Bryn 0611 Oslo B-Economique Spar tid Spar penger Spar energi...og ikke minst: Spar bekymringer! Et presset arbeidsmarked, økende byggepriser og krav om energisparing har gjort tiden moden for å tenke nytt. GK og TROX Auranor har tenkt nytt, i samarbeid med Hydro, Innovasjon Norge, Honeywell og Glamox. Resultatet er GKflex en prefabrikkert enhet som tilfredsstiller kjøle-, varmeog belysningsbehov for et cellekontor. Bygger på luft som energibærer. GKflex Et produkt i rett tid!