Revidert samarbeidsavtale mellom kommunene og HNT

Transkript

1 Administrerende direktør Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: Telefon: Org.nr: Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2017/ / Innkalling til møte i styret for Helse Nord-Trøndelag 8. mai 2017 Styret for Helse Nord-Trøndelag kalles med dette inn til møte mandag 8. mai 2017, kl Møtet finner sted i møterom Bråholmen, Sykehuset Namsos. AGENDA Sak 31/2017 Sak 32/2017 Orienteringer fra adm. direktør Medisinstudium NTNU/Helse Nord-Trøndelag Strategisk utviklingsplan Pasientorientert organisering Åpning Kombinasjonsbygget Levanger Eventuelt andre aktuelle saker Revidert samarbeidsavtale mellom kommunene og HNT Sak 33/2017 Driftsrapport mars 2017 Sak 34/2017 Langtidsplan og budsjett Sak 35/2017 Sak 36/2017 Sak 37/2017 Sak 38/2017 Tilstandsrapport Helse Nord-Trøndelags bygninger Kjøp av naboeiendom Sykehuset Levanger Andre orienteringssaker 1. Protokoll fra møte i Brukerutvalget Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Eventuelt SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegata 2, Levanger Telefon: SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos Telefon:

2 Sak 39/2017 Godkjenning av protokoll Alf Daniel Moen Styreleder sign. Torbjørn Aas Adm. direktør sign. Kopi: Styrets varamedlemmer Administrativt samarbeidsutvalg v/leder Brukerutvalget

3 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 31/2017 Orienteringer fra adm. direktør Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Torbjørn Aas Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar informasjonen til orientering.

4 SAKSUTREDNING: Sak 31/2017 Orienteringssaker VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Ingen Bakgrunn for saken Adm. direktør informerer sitt styre om aktuelle saker. Dette er et fast punkt på styrets agenda. Saken legges fram uten saksutredning. Adm. direktør vil orientere om følgende saker: Medisinstudium NTNU/Helse Nord-Trøndelag Strategisk utviklingsplan Pasientorientert organisering Åpning Kombinasjonsbygget Levanger Eventuelt andre aktuelle saker Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret tar informasjonen til orientering.

5 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 32/2017 Revidert samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Olav Bremnes Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Revidert samarbeidsavtale mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommune i Nord-Trøndelag, Bindal, Osen, Selbu og Tydal godkjennes.

6 SAKSUTREDNING: Sak 32/2017 Revidert samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Oversendelsesbrev fra leder i administrativt samarbeidsutvalg dat Revidert samarbeidsavtale, gjeldende fra Viser til vedlagte oversendelsesbrev fra leder i administrativt samarbeidsutvalg, Torunn Austheim. ASU satte ned en arbeidsgruppe på møte Det ble lagt følgende premisser til grunn for revisjonsarbeidet, jfr. ASU sak 32/2014: Det nedsettes en arbeidsgruppe med 2 representanter for kommunene og 2 fra HNT som legger fram forslag til endringer/revisjon av avtalene til møte i ASU Det skal gjennomføres en revisjon/tilpasning av avtalene hvor følgende momenter skal vurderes: a) Innarbeide endringer som er vedtatt i ASU i perioden fra avtalene ble inngått b) Vurdere språkmessige rettinger c) Tilpasse avtalene i forhold til praksisendringer som har skjedd, f. eks. innføring av elektroniske meldinger d) Vurdere å innarbeide innspill fra evalueringsrapporten for tjenesteavtalene e) Innarbeide avtalene mellom kommunene og rusforetaket i eksisterende avtaler mellom kommunene og HNT Det er ikke gjennomført store endringer i Samarbeidsavtalen og den er oppdatert i forhold til gjeldende praksis og de presiseringene som administrativt samarbeidsutvalg har vedtatt etter avtalene ble inngått i I arbeidet med revisjon av avtalene har det vært en bred involvering av kommunene og Helse Nord-Trøndelag, som har sikret en god prosess for den Samarbeidsavtalen som nå foreligger. Avtalen trer i kraft fra under forutsetning av godkjenning fra avtalepartene.

7 Til Kommunene i Nord-Trøndelag, Bindal, Roan, Osen, Tydal og Selbu Helse Nord-Trøndelag HF Steinkjer Oversendelse av revidert Samarbeidsavtale mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) oversender ferdig revidert Samarbeidsavtale for godkjenning og underskrift. Avtalene ble behandlet på møte i ASU Det er ikke gjennomført store endringer i Samarbeidsavtalen og den er oppdatert i forhold til gjeldende praksis og de presiseringene som administrativt samarbeidsutvalg har vedtatt etter avtalene ble inngått i De viktigste endringene er: - Tjenesteavtalene er nå vedlegg til denne Samarbeidsavtalen. Det betyr at det kun er samarbeidsavtalen som skal underskrives. - Elektroniske meldinger ble innført i 2014, og tjenesteavtale 3-5 er tilpasset disse endringene - Det er utarbeidet en del konkrete rutiner knyttet til de ulike tjenesteavtalene, og disse henvises det til elektronisk i avtalene. - Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, er fjernet da denne avtalen nå er ivaretatt gjennom særavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag og den enket kommune eller kommuneregion I arbeidet med revisjon av avtalene har det vært en bred involvering av kommunene og HNT, som har sikret en god prosess for den Samarbeidsavtalen som nå foreligger. Avtalen trer i kraft fra fra under forutsetning av godkjenning fra avtalepartene. Signert avtale sendes Helse Nord-Trøndelag postmottak@hnt.no for signering, så vil signert avtale returneres og legges ut på samhandlingssidene. Med hilsen Torun Austheim Leder i ASU Vedlegg: Revidert Samarbeidsavtale Side 1 av 1

8 Samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag (Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1) Revidert avtale Gjeldende fra

9 Innhold 1 Parter Bakgrunn Formål Virkeområdet Tjenesteavtaler for faglig samarbeid og særavtaler Minimumskrav Samarbeid ut over minimumskravet Særavtaler Samarbeidsformer Politisk samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Fagråd / fagnettverk/ ad-hoc utvalg Rutiner for oppnevning av representanter fra partene i forbindelse med samarbeid om prosjekt, arrangement eller arbeidsutvalg m.m Plikt til gjennomføring og forankring Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Avvik og forbedringsarbeid Håndtering av uenighet - tvisteløsning Mislighold Varighet, revisjon og oppsigelse Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 2

10 Vedlegg - Tjenesteavtaler Tjenesteavtale nr. Tema Side 1 Ansvarsavklaring mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag 11 2 Samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester 13 3 og Samarbeid om pasienter som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. Samarbeid om kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud er ivaretatt gjennom særavtaler med den enkelte kommune / kommuneregion Samarbeid om kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 24 8 Samarbeid innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg 25 9 Samarbeid om IKT løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid Samarbeid om beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Samarbeid om pasientsikkerhet, avvikshåndtering og forbedringsarbeid 35 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 3

11 Samarbeidsavtalen 1 Parter Avtalen er inngått mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt kommunen og HNT. 2 Bakgrunn Partene er etter lov nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 følgende og lov nr. 61 om spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e) pålagt å inngå samarbeidsavtale. Øvrig helselovgivning ligger også til grunn for avtalene. Ved inngåelse av samarbeidsavtale og tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler som omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2. Særavtaler er avtaler mellom enkeltkommuner eller grupper av kommuner og helseforetak, som kommer i tillegg til avtalene og tjenesteavtalene i minimumskravene. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene. I tilfelle motstrid mellom Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene, skal denne Samarbeidsavtalen ha forrang. 3 Formål Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og HNT, samt å etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalen skal angi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder, samt fastsette en prosess for vedtak av tjenesteavtaler mellom partene. Partene skal i tjenesteavtalene gi mer detaljerte bestemmelser. Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Det er partenes intensjon at pasientene/ brukerne som følge av partenes etterlevelse av avtalen skal kunne forvente at tjenestene: Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 4

12 a) er faglig forsvarlige b) er samordnet og helhetlige c) preges av kontinuitet d) blir utført på en god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene e) ivaretar pasientenes og brukernes rett til informasjon og medvirkning f) tjenestene er utformet slik at samiske pasienters språklige og kulturelle behov blir ivaretatt Samarbeidet og avtalene skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandlingen. 4 Virkeområdet Kommunen og HNT er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det er behov for samordning mellom partene. 5 Tjenesteavtaler for faglig samarbeid og særavtaler 5.1 Minimumskrav Partene er enig om at minimumskravet fastsettes i egne tjenesteavtaler som vedlegg til samarbeidsavtalen. Partene har selv fastsatt form, arbeidsmåte, innhold og organisering av samarbeidet i tjenesteavtalene ut fra de krav loven til enhver tid stiller. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet fremgår. Første gangs tjenesteavtaler 1-11 er vedtatt av kommunestyrene og styret for Helse Nord-Trøndelag og videreføres. Nye tjenesteavtaler vedtas av kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Utfyllende rutiner/prosedyrer knyttet til tjenesteavtalene kan vedtas i Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) og gjøres tilgjengelig på felles samhandlingsside 1 på HNT sine nettsider. 5.2 Samarbeid ut over minimumskravet I tillegg til områdene som følger av minimumskravene i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 er partene enige om en tjenesteavtale 12, Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid. Partene er pliktig å gjøre sine ansatte kjent med avtale- og avvikssystemet slik at avvik blir registrert. Partene har en intensjon om at det skal utvikles et felles elektronisk avvikssystem, primært bør dette skje på nasjonalt nivå. 1 Samhandlingssidene Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 5

13 Politisk samarbeidsutvalg (PSU) og Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) skal holdes løpende orientert om avvik og forbedringsarbeid. 5.3 Særavtaler Særavtaler kommer i tillegg til tjenesteavtalene i minimumskravene. Særavtaler kan for eksempel gjelde mer detaljerte bestemmelser for avgrensede tjenesteområder, blant annet om konkrete pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, partenes informasjons- og veiledningsansvar, finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av arbeidsgiveransvar. Særavtalene skal ha referanse til øvrig avtaleverk. ASU skal være orientert om særavtaler. 6 Samarbeidsformer Det er inngått intensjonsavtale mellom Helse Midt-Norge RHF og KS Midt- Norge. Dagens regionale samarbeidsutvalg mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag videreføres med faste møter. Partene er enige om at følgende samarbeidsformer skal etableres: 6.1 Politisk samarbeidsutvalg (PSU) Det er etablert samarbeidsutvalg på politisk nivå, der partene gis mulighet til å drøfte strategiske og politiske spørsmål av betydning for implementering av samhandlingsreformen Oppgaver Politisk samarbeidsutvalg skal være en arena for å sikre og utvikle samhandlingsklimaet mellom partene slik at kommunene og helseforetaket ivaretar sitt felles ansvar for helhetlige behandlingsforløp, og sikre tilbud om og kvalitet på nødvendige helsetjenester Sammensetning Utvalget består av 4 representanter fra kommunene (fortrinnsvis ordførere) oppnevnt av fylkesstyret i KS, og 4 representanter oppnevnt fra styret i HNT. Representantene oppnevnes for 4 år av gangen Arbeidsform Utvalget konstituerer seg selv og fastsetter sin egen møteplan. Administrasjonen ved helseforetaket og KS deltar i møtene og skifter på å være tilretteleggere og sekretariat for møtene i dette utvalget. Leder og nestleder i ASU har møterett i det politiske samarbeidsutvalget. 6.2 Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom HNT og de kommunene i Nord-Trøndelag som har inngått samarbeidsavtale med HNT. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 6

14 6.2.1 Oppgaver ASU har ansvar for: a) følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtalen og de inngåtte tjenesteavtaler b) drøfte saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/ brukere c) opprette fagråd/ fagnettverk/ad-hoc utvalg for ulike områder d) drøfte uenighetssaker som ikke kan løses på annet nivå e) drøfte rutiner og prosedyrer vedrørende samhandling om felles pasienter etter forslag fra fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg eller en eller flere av partene f) arrangere årlig samhandlingskonferanse g) fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser h) bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling i) ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekter i Nord-Trøndelag j) utarbeide forslag til tiltak basert på politisk samarbeidsutvalgs strategier k) for en felles overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi i forhold til avtalene l) utfyllende rutiner/prosedyrer knyttet til tjenesteavtalene kan vedtas i Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) jfr Sammensetning a) Utvalget består av 6 representanter fra kommunene og 6 representanter fra HNT. b) Det oppnevnes vararepresentanter. c) Utvalgets representanter oppnevnes av KS Nord-Trøndelag og HNT v/direktøren og representerer kommunenes administrative ledelse og administrerende direktør i HNT. Representantene som er oppnevnt av KS Nord-Trøndelag er selv ansvarlig for kontakten med den kommuneregionen de representerer. Kommunene vil sikre at kommuneregionene er representert. Kommuneregionene er Indre Namdal, Ytre Namdal, Midtre Namdal Samkommune, Inn-Trøndelag og Innherred Samkommune med Frosta samt Værnesregionen. Medisinskfaglig kompetanse bør tilstrebes å være representert fra begge parter. d) Brukerrepresentant har møte og talerett e) Ansatterepresentanter, to fra kommunesektoren og to fra spesialisthelsetjenesten med møte og talerett. f) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har møte- og talerett. g) KS i Nord-Trøndelag har møte- og talerett h) Leksvik kommune har møte og talerett Arbeidsform a) Utvalget konstituerer seg selv b) Leder ivaretas av kommunene, og HNT har sekretærfunksjon c) Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/saker til saksutredning og drøfting d) Vedtak om opprettelse av fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg forutsetter kvalifisert flertall e) Utvalget møtes minimum 5 ganger pr. år og møteplan for funksjonsperioden avtales f) Utvalget legger frem årsrapport i 1. kvartal g) Partene bærer selv sine egne kostnader h) Partsrepresentantene oppnevnes for 4 år. For å sikre kontinuitet skal halvparten av partsrepresentantene skiftes ut hvert annet år Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 7

15 6.2.4 Arbeidsutvalg (AU) for ASU Sammensetning: AU skal bestå av minst 2 representanter for partene, samt sekretær for ASU. Leder av ASU kan delta på møtene. Partene utnevner representanter til AU for minimum 2 år av gangen. AU konstituerer seg selv og velger leder. Ledelse går på omgang mellom partene. Mandat for arbeidsutvalget (AU): a) Følge opp vedtak fra ASU b) Motta og forberede saker til ASU c) Sette opp saksliste til ASU i samarbeid med ASU`s leder og sekretær d) Sørge for at ASU får en tema-sak til hvert møte e) Være bindeledd mellom ASU og PSU (politisk samarbeidsutvalg) f) AU har ansvar for oppfølging/koordinering av saker PSU ønsker tatt opp i ASU og vice versa. g) Forberede evt. uenighetssaker som skal behandles av ASU h) Følge opp tjenesteavtalene ved å utvikle forslag til implementering av disse ved hjelp av arbeidsgrupper, fagråd og nettverk, samt utarbeide mandat for disse. i) Bidra til iverksetting og utvikling av felles rutiner og prosedyrer i tråd med samarbeidsavtalene. j) Utarbeide, vedlikeholde og publisere årshjul for ASU, PSU, dialogmøter etc. 6.3 Fagråd / fagnettverk/ ad-hoc utvalg a) Det kan opprettes fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg etter behov på ulike tjenesteområder b) Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU c) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg rapporterer til ASU d) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg er partssammensatte og følger som hovedregel de samme prinsippene for representasjon og arbeidsform som ASU e) Oppnevning skjer etter forslag fra partene, og det skal være brukerrepresentasjon f) Partene bærer selv sine egne kostnader 6.4 Rutiner for oppnevning av representanter fra partene i forbindelse med samarbeid om prosjekt, arrangement eller arbeidsutvalg m.m. Representanter fra kommuneregionene skal alltid gå via KS / kommunegruppenettverket og fra HNT via samhandlingssjefen. Det er viktig å være tydelig på oppgaven det forespørres om. 7 Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte, private tjenesteytere med avtale, og brukere. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid. Partene forplikter seg til å holde hverandre informert og sørge for gjensidig veiledning innenfor det enkelte ansvarsområdet. Partene skal også bidra til forpliktende samhandling mellom helsepersonell, for å ivareta forpliktelsene i avtalen. Prosedyre for dette skal beskrives nærmere i tjenesteavtaler innenfor det enkelte ansvarsområde. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 8

16 Partene forplikter seg til å: a) gjøre avtalen kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde og for private tjenesteytere med avtale b) orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen omfatter. c) gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører den annen part d) involvere den annen part før det treffes vedtak om tiltak som berører den annen part e) opprette én klar adressat i egen virksomhet, som har et ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne 8 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Etter helse og omsorgstjenesteloven 6-1 tredje ledd skal pasient- og brukererfaringer inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av avtalen. Pasient og brukerorganisasjoner skal også medvirke i forbindelse med utarbeidelse, praktisering, oppfølging og endring av avtalen. Partene er enige i at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved HNT, eldrerådet og rådet for mennesker med funksjonshemming i kommunen skal tas med i vurderingen. Det er utarbeidet egen rutine 2 for oppnevning av brukerrepresentanter. 9 Avvik og forbedringsarbeid Det er utarbeidet egen tjenesteavtale for håndtering av avviksmeldinger, og skjema 3 for avvik og forbedringsforslag, jfr tjenesteavtale Håndtering av uenighet - tvisteløsning Uenighet mellom partene etter denne avtalen gir ingen av partene rett til å holde igjen ytelser som er pålagt partene etter lov og/eller forskrift, jf. punkt 3. Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til denne avtalen: a) Uenighet mellom partene om tolkingen eller rettsvirkningen av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger. b) Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger innen 2 måneder, kan partene bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. Ved innsending av sak til tvisteløsningsnemnda skal partene bli enige om hvorvidt nemndas avgjørelse skal være endelig. c) Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være bindende mellom partene, kan tvist reises for de ordinære domstoler. d) Inntrøndelag tingrett er verneting for tvist etter denne avtalen. 2 Rutine for oppnevning av brukerrepresentanter 3 Skjema for avviksmelding Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 9

17 e) Dersom partene er enige om det kan tvist løses ved voldgift etter bestemmelsene i lov nr. 25 om voldgift. f) Partenes kontaktpersoner ved spørsmål omkring samarbeidet og avtalens bestemmelser er rådmann fra kommunen og direktør fra HNT 11 Mislighold Alminnelige erstatningsrettslige og kontraktsrettslige regler gjelder. Avtalen kan ikke sies opp på grunn av mislighold. 12 Varighet, revisjon og oppsigelse Denne reviderte avtalen trer i kraft fra , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Forslag til endringer i Samarbeidsavtalen skal behandles i ASU i eget saksframlegg. ASU avklarer om endringene er vesentlige eller ikke. Når det er vesentlige endringer i Samarbeidsavtalen eller tjenesteavtalene, må endringene godkjennes av avtalepartene. 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter avtale er signert av begge parter, skal HNT sende kopi av samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-4 til Helsedirektoratet, med kopi til Helse Midt-Norge RHF. Dette skal skje innen en måned etter at avtalen er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i samme lov 6-3. Dato Dato kommune Helse Nord-Trøndelag HF Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 10

18 Vedlegg Tjenesteavtale 1 Enighet mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre er hjemlet i lov nr. 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr. 1og lov nr. 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Kommunen og HNT har som mål å utvikle en effektiv samhandling for å bidra til at den enkelte pasient får et helhetlig tjenestetilbud. Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, habilitering/ rehabilitering, pleie og omsorg skal skje slik at enkelttiltak forberedes og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, nærmeste pårørende, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i en sammenhengende tiltakskjede. Avtalen omfatter alle omsorgsnivå og tjenesteområder. 2 Generelt om lovgrunnlaget Ansvaret mellom tjenestenivåene må fortolkes på bakgrunn av de lovbestemmelser og tilhørende forskrifter som er gitt. Partene kan ikke ved denne eller andre avtaler, innskrenke ansvar eller plikter som partene er tillagt etter lov og forskrifter. 3 Oppgavefordeling Oppgavefordelingen slik den praktiseres ved avtaleinngåelsen, skal legges til grunn i denne avtale og eventuelt være retningsgivende for tvistebehandling. 3.1 Endring i oppgavefordelingen Dersom kommunen og HNT skal avtale å endre oppgavefordelingen skal følgende oppfylles i henhold til faglig forsvarlighet: a) Partene skal være likeverdige. b) Dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid. c) Helhetlige pasientforløp skal være utviklet mellom partene på forhånd for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen. d) Oppgavedelingen skal avspeile likhet i tjenestetilbudet til hele befolkningen. e) Ressurser skal følge endringer i oppgavefordelingen i form av kompetanse, utstyr og økonomi. f) Det skal være enighet mellom partene. 4 Områder for samarbeid Helhetlige pasientforløp skal være en metode for å beskrive forløp og oppgavefordeling mellom de involverte samarbeidsparter. Pasientforløp skal bidra til felles forståelse av hvordan behandlingen gis, hva som er gjeldende ansvars- og rollefordeling, og ulike samarbeidsformer. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 11

19 Enkelte pasientgrupper kan profitere på en annen oppgavefordeling mellom HNT og kommunen; disse gruppene har jevnlig behandling i HNT og kommunen. Partene tar initiativ til å få beskrevet helhetlige forløp til pasientgrupper som krever stor grad av samarbeid og koordinering, for å kunne gi et helhetlig og fleksibelt tilbud til pasientene. Partene skal også legge til rette for samarbeid med andre instanser som yter tjenester til bruken av helse- og omsorgstjenesten, bl.a. NAV (Norsk arbeids- og velferdsetat), Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) og Kriminalomsorgen. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 12

20 Tjenesteavtale 2 Samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene c) tjenestene stimulerer til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom HNT og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder alle pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse med behov for koordinerte tjenester som strekker seg ut over ordinære rutiner for inn- og utskrivninger, jfr tjenesteavtale 3 og 5. Tjenesteavtalen omfatter også informasjonsutveksling i forbindelse med: a) mindreårige barn som pårørende b) pasient/bruker som ivaretar bistands- og omsorgsbehov hos pårørende, og ikke er i stand til å ivareta behovene 3 Samhandlingsverktøy og informasjonsutveksling 3.1 Forsvarlig beslutningsprosess Partene er enig om å sette fokus på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven om informasjon, medvirkning, samtykke, samtykkekompetanse og vedtak om helsehjelp, dette på system- og individnivå. 4 4 Felles begrepsavklaringer Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 13

21 3.2 Individuell plan Tjenesteyterne skal samarbeide med hverandre om individuell plan (IP) 5 for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte pasient/bruker, jf pasientrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og forskrift om habilitering og rehabilitering. Partene arbeider videre med å utvikle gode samhandlingsverktøy gjennom arbeidet med konkretisering av helhetlige pasientforløp. Kommunen og HNT skal avklare bruk av felles elektronisk verktøy, for å sikre at IP benyttes, jfr Tjenesteavtale Samarbeid om komplekse pasientsaker HNT og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker 6, jfr Tjenesteavtale System for informasjonsutveksling om pasienter som er til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner i sykehus Når pasienter som er til dagbehandling / poliklinisk konsultasjon får endrede behov for kommunale tjenester, skal kommunen informeres. 3.5 Informasjonsutveksling når mindreårige barn er pårørende HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har mindreårige barn som pårørende, og om barnets situasjon er vurdert og ivaretatt. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som mindreårige barn har, dette dokumenteres i journal. 3.6 Informasjonsutveksling når pasients/brukers pårørende trenger bistand HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. 7 Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte til pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som pårørende har, dette dokumenteres i journal. 3.7 Ambulant virksomhet Partene er enige om følgende definisjon av ambulant virksomhet: Ambulant virksomhet er tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nært hjemmet. 5 Retningslinjer for informasjon og utarbeidelse av individuell plan 6 Skriftlig avtale mellom kommunen og HNT i komplekse pasientsaker 7 Rutine for ledsagerbehov under innleggelse Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 14

22 Ambulant virksomhet kan gis pasienter med langvarige behov for spesialisert behandling når det av faglige grunner bør skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og ved nødvendig kompetanseoverføring. Ambulant virksomhet gis i nært samarbeid med kommunen. Etter avklaring med pasienten skal kommunen informeres om tilbudet som gis, og motta poliklinisk notat fra relevante konsultasjoner. 4 Ansvarsavklaringer 4.1 Felles ansvar a) Partene er enig om å avholde samarbeidsmøter for å planlegge nødvendige tiltak etter utskriving b) Partene har ansvar for at nødvendige hjelpemidler installeres og tilpasses før utskriving 8 c) Partene er enige om å utarbeide felles tjenesteavtaler for IP, og for koordinator på systemnivå. Koordinatoransvaret og samarbeidet mellom koordinator i kommunen og HNT skal avklares. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen har ansvar for å initiere dette arbeidet. Det skal tilstrebes at partene koordinerer sine tjenester. Pasienten skal ha et kontaktpunkt både i HNT og i kommunen. d) Partene er enig om å legge rapport IS fra Helsedirektoratet til grunn i arbeidet med å utvikle felles forståelse av habilitering og rehabilitering på individ og systemnivå. Det vises også til Tjenesteavtale 1. e) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen skal ha oversikt over pasientforløp i egen organisasjon for å oppnå samhandling på system- og individnivå. f) Partene har etablert fagråd 9 for samarbeid og kompetanseutvikling jfr.tjenesteavtale 6 og HNTs ansvar: a) Utrede, undersøke og gi habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert habilitering og rehabilitering b) Starte habiliterings- og rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold c) Melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og/eller kommunal koordinator d) Innkalle til samarbeidsmøter før utskriving når pasient/bruker har behov for omfattende kommunale tjenester e) Kartlegge pasienten/brukerens behov for nødvendige hjelpemidler etter utskrivning i samarbeid med kommunen f) Kartlegge pasienten behov for behandlingshjelpemidler, eventuelt behov for opplæring og iverksette bestilling g) Delta i ansvarsgrupper både før, under og etter pasient/brukers sykehusopphold når det er faglig behov for det h) I samsvar med helsepersonelloven, gi relevant informasjon til helsepersonell i kommunen i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester i) I komplekse saker skal HNT sikre at det opprettes kontakt mellom pasient, fastlege og eventuelt andre kommunale tjenester før utskrivning fra sykehuset 4.3 Kommunens ansvar: a) Etablere koordinerende enhet, og gi kontaktinformasjon om denne til HNTs koordinerende enhet b) Sørge for å utarbeide individuell plan, tilby koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper ved behov 8 Rutine for samarbeid ved behov for tekniske hjelpemidler 9 Fagråd for tjenesteavtale 2 - Koordinerende enheter Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 15

23 c) Tilby habiliterings- og rehabiliteringstilbud d) I samsvar med helsepersonelloven, gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i HNT i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester e) Følge opp bestilling av nødvendige hjelpemidler i samarbeid med HNT, og sikre nødvendig opplæring 4.4 Lærings- og mestringstilbud Partene skal samarbeide om: a) lærings- og mestringstilbud der dette er hensiktsmessig b) å etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon 4.5 Bruk av tvang og makt Følgende lover regulerer bruk av tvang og makt: - Lov om psykisk helsevern - Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og 10 - Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A Kommunene og HNT erkjenner at det er behov for kompetanseheving når det gjelder dette regelverket. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 16

24 Tjenesteavtale 3 og 5 Samarbeid om pasienter som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. og forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter Formål Avtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom helse og omsorgstjenesten i kommunen og HNT. Kommunen og HNT skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og har tilstrekkelig opplæring i, og er kjent med disse. 2 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT 2.1 Henvisning til HNT ved øyeblikkelig hjelp Kommunens ansvar: a) Vurdering av hastegrad ved henvisning til HNT, skal skje på grunnlag av vurdering gjort av helsepersonell med henvisningsrett. b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Med dette forstås opplysninger om funksjonsnivå, nåværende kommunale tjenester og opplysninger om medikamenter i tillegg til henvisnings-skrivet fra lege. Dette skal sikre riktig vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Opplysninger om pasientens funksjonsnivå og nåværende kommunale tjenester, kan i en øyeblikkelig hjelp situasjon ettersendes. c) Pasienten skal sikres forsvarlig transport til HNT ut fra en helhetsvurdering gjort av henvisende instans. Behov for ambulansetransport meldes til AMK. d) Ved livstruende situasjoner kan ambulansepersonell i samarbeid med henvisende instans og AMK, transportere pasienten direkte til HNT. Melding til HNT for klargjøring av mottak med relevant personell, skal gjøres uten ugrunnet opphold. e) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes, blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. 10 Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter 11 Forskrift om endring forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 17

25 2.1.2 HNTs ansvar: a) Bistå når henvisende instans ringer for råd og veiledning om behandling b) Pasienten er definert innlagt fra det tidspunkt avgjørelsen om innleggelse er journalført i pasientens journal c) Innhente supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende, og kommunal helse- og omsorgstjeneste, når dette er nødvendig d) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes, blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, og hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende instans. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. e) Når pasientforløpet krever avtale om åpen innleggelse til HNT, kan pasienten selv eller helse- og omsorgstjenesten avtale innleggelse direkte med oppfølgende klinikk. Kommunens kontaktperson skal informeres. 2.2 Henvisning til HNT ved planlagte innleggelser Kommunens ansvar: a) Henvisning til aktuell klinikk i HNT skal skje på grunnlag av vurdering gjort av helsepersonell med henvisningsrett. b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Dette sikrer riktig vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Fagspesifikke henvisningsmaler eller innhold tilsvarende disse, bør benyttes der slike finnes. c) Opplysninger om pasientens funksjonsnivå, gjennomførte utredninger, nåværende kommunale tjenester og spesiell tilrettelegging, skal fremgå av henvisningen eller ettersendes i god tid før innleggelse. d) Henvisende instans avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport HNT`s ansvar: a) Når pasienten får behandlingsdato, skal HNT ved behov kontakte kommunen for videre samarbeid. b) Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende og kommunal helse- og omsorgstjeneste. 3 Behandling i HNT a) HNT foretar utredning og behandling med utgangspunkt i problemstillingene i henvisningen b) Planlegging av utskriving starter så snart som mulig når den kliniske situasjonen er avklart c) Begge parter kan ta initiativ til dialog og deltar i møter ved behov. Ansvarlige representanter for kommunen og HNT avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og nærmeste pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig av geografiske avstander. d) Ved behandling skal HNT ta initiativ til og være i dialog med den kommunale helse- og omsorgstjenesten når den er involvert i behandlingen e) Dersom pasienten viderehenvises i spesialisthelsetjenesten skal dette fremgå av epikrisen. Dette gjelder også kontrollpasienter. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 18

26 4 Samarbeid om pasientforløp ved utskriving fra HNT 4.1 Vurdering av pasient som legges inn på sykehus For å sikre faglig forsvarlige pasientforløp mellom HNT og helse- og omsorgstjenesten i kommunen, er det viktig med tidlig varsling og samarbeid mellom nivåene. Når en pasient legges inn på sykehus, skal spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving fra sykehuset. Vurderingen skal gjøres innen 24 timer etter innleggelsen. Gjennomført vurdering dokumenteres i pasientens journal. 4.2 Varsling til kommunen om innlagt pasient med antatt kommunalt hjelpebehov etter utskriving HNTs ansvar: Dersom det antas behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving, skal følgende prosedyrer følges av HNT: a) Ved innleggelse varsles kommunene om innlagt pasient. Jfr. rutiner for elektronisk meldingsutveksling. 12 b) Dersom det antas en langvarig behandling i HNT, eller det på grunn av pasientens tilstand ikke er mulig å foreta en vurdering innen 24 timer etter innleggelse, skal kommunen varsles så snart det foreligger en avklaring. Gjennomført varsling til kommunen dokumenters i pasientens journal. c) Pasientens antatte hjelpebehov etter utskriving varsles til kommunen så snart dette er avklart. Dette omfatter også antatt behov for tekniske hjelpemidler. Gjennomført varsling til kommunen dokumenteres i pasientens journal. d) HNT skal sørge for at kommunen informeres så raskt som mulig om behov for hjelpemidler som er nødvendige ved utskriving. e) HNT bistår pasienten ved søknad om hjelpemidler. HNTs rolle er å vurdere, beskrive pasientens funksjonsnivå og forventet hjelpebehov. f) HNT skal ikke gi løfter eller tilsagn om tjenester på kommunens vegne. Det er kommunens ansvar å beslutte hvilke tjenestetilbud pasienten skal ha. g) Dersom hjelpebehovet endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, vil 24 timers fristen for varsling av endret hjelpebehov starte fra det tidspunkt det blir klart at et slikt endret behov foreligger. Endring i utskrivningsklar dato registreres i pasientens journal. h) Ved dødsfall informeres kommunen umiddelbart i de tilfellene pasienten mottar kommunale tjenester Kommunens ansvar a) Kommunen skal rapportere til spesialisthelsetjenesten om hvem som er kommunens kontaktperson til enhver tid. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som ikke gjør det mulig å avgi svar. 12 Rutiner for elektronisk meldingsutveksling Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 19

27 b) Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten skal overføres til kommunen til avtalt utskrivingstidspunkt. 4.3 Når pasienten er utskrivningsklar Definisjon av utskrivningsklar pasient: En pasient er utskrivningsklar når lege i HNT vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. En individuell helsefaglig vurdering skal ligge til grunn, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert i henvisningen, skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet, skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares, skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert f) HNTs syn på hva som kan forventes oppfulgt av helse og omsorgstjenesten i kommunen skal fremgå tydelig. Dette skal gjøres individuelt og ta høyde for eventuelle forandringer som kan oppstå HNTs ansvar a) Utskriving av pasient med behov for kommunale tjenester skal planlegges sammen med pasienten og kommunen, og pasienten skal til enhver tid være informert og kunne medvirke til planen for utskriving b) Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal HNT varsle kommunen så tidlig som mulig. Jfr. rutiner for elektronisk meldingsutveksling. Varsling skal tilstrebes på dagtid mellom og (mandag fredag) c) HNT kan ikke skrive ut en pasient med behov for hjelp av kommunen, før HNT har fått tilbakemelding fra kommunen om at det foreligger et kommunalt tilbud til pasienten d) For utskrivningsklare pasienter som får behov for spesialisert behandling i ventetiden før utskrivning, informeres kommunen uten ugrunnet opphold. Beregningen av antall utskrivningsklare døgn stoppes inntil pasienten er utskrivningsklar igjen. Dette dokumenteres i pasientens journal e) Transport: Pasienten skal sikres forsvarlig transport ut fra en helhetsvurdering gjort av behandler Kommunens ansvar a) Når HNT har varslet om at pasienten har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, skal kommunen forberede og iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten b) Kommunen beslutter hvilke tjenester pasienten skal ha c) Når kommunen har mottatt melding fra HNT om utskrivningsklar pasient, skal kommunen straks gi tilbakemelding ( e-melding) om kommunen kan ta imot pasienten Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 20

28 4.4 Utskriving av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunens helse- og omsorgstjeneste HNTs ansvar - Rutiner ved utskrivning a) Informasjon: - Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jfr forskrift om pasientjournal 9 - Informasjon fra lege eller klinisk farmasøyt med medikamentopplysninger, og det skal spesifiseres hvilke medisiner som er endret/seponert med begrunnelse. - Ved utskriving til hjemmet skal melding til pasient inkludere medikamentopplysninger - Informasjon med anbefalinger om videre forløp b) Utstyr / medikamenter - Utstede resept og eventuelt få sendt med medikamenter - Utstyr slik at pasienten har nødvendig medikamenter og utstyr inn til dette kan skaffes, eller der annen avtale er inngått med helsepersonell i kommunen c) Transport: HNT skal sørge for forsvarlig transport ved utreise Kommunens ansvar: Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan overføres til kommunen når pasienten er utskrivningsklar 5 Kommunens betalingsplikt Det vises til Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når helseforetaket ikke velger å skrive ut pasient når denne er definert som utskrivningsklar, og kommunen har varslet om at den kan ta imot pasienten. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 21

29 Tjenesteavtale 6 Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Hensikten med denne tjenesteavtalen er å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlige. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder gjensidig kunnskapsoverføring, kompetanseheving, dialog og informasjonsutveksling mellom partene for eksempel gjennom avtalte rutiner, faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser, bruk av ambulante team og praksiskonsulentordningen. 3 Tiltak for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering 3.1 Gjensidig kunnskapsoverføring a) Partene skal utvikle handlingsstrategier for kompetanseoverføring som en følge av oppgave og ansvarsforskyvning. b) Det er utarbeidet en felles forståelse av hva veiledning skal innebære 13, med avgrensninger mot: - Den enkelte pasient - Grupper av pasienter - Behov for overføring av ny kunnskap, metoder og prosedyrer 14 c) Systematisk vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell d) Partene plikter å gjøre kjent for hverandre ulike kurs og fagdager som avholdes e) Partene er enige om å bruke et lett tilgjengelig og forståelig språk i alle former for dokumenter og informasjonsmateriell som har betydning for pasienter, pårørende og helsepersonell HNT har veiledningsplikt overfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6.3. Form, innhold, omfang og vilkår for veiledningen avtales mellom partene. 13 Informasjon om veiledningsplikten 14 Mal for veiledningskontrakt Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 22

30 3.2 Informasjonsutveksling Partene er enig om å bruke det avtalte avvikssystemet som grunnlag for kvalitetsforbedring av informasjonsutveksling, slik at forsvarlig informasjonsutveksling sikres i alle helhetlige pasientforløp Jfr Tjenesteavtale Partssammensatte fagråd og fagnettverk Det er etablert fagråd for tjenesteavtalene 2 15, 6 og 7 16, 8 17, 9 18, og Partene er enige om: a) å videreføre fagråd og fagnettverk som er i samsvar med Samarbeidsavtalen b) å vurdere om det er behov for å supplere med nye fagråd og fagnettverk c) at alle fagråd og fagnettverk skal ha et avklart mandat i samsvar med Samarbeidsavtalen 3.4 Hospitering Det er utarbeidet felles rutiner for hospitering 21 med målsetting om å: a) Styrke kompetansen blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten for å gi pasienten/brukeren tjenester på laveste effektive omsorgsnivå b) Bedre samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ved at medarbeiderne får økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse c) Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer og mellom ulike fagprofesjoner 3.5 Andre tiltak Partene utarbeider konkrete handlingsstrategier for arbeid med kompetanseheving og kunnskapsoverføring på ulike områder: a) Rekrutteringsbehov - Muligheter for kombinerte stillinger - Behov og muligheter for samarbeid mellom flere arbeidsgivere b) Praksiskonsulentordningen er en ordning som er nasjonalt forankret, og som har sitt virkeområde i samhandlingsrommet mellom kommunen og HNT. c) Partene skal utvikle en mer omforent forståelse av funksjonsvurdering for å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlige 15 Fagråd for koordinerende enheter 16 Samarbeidsorgan mellom kommunen, HNT og Nord Universitet 17 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselstilbud 18 Fagråd for kommunikasjon og informasjonsteknologi 19 Fagråd for samarbeid om forebygging 20 Fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet 21 Informasjon om felles hospiteringsordning Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 23

31 Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 7 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å legge til rette for å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseheving hos helse- og omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 2. Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder helse- og omsorgspersonell og annet personell ansatt hos partene. Tjenesteavtalen gjelder partenes deltakelse i forskernettverk / samarbeidsfora for forskning og innovasjon, oppgave- og ansvarsfordeling, rapporteringssystemer, utdanningsbehov, praksis og utdanningstilbud. 3. Tiltak for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 3.1 Forskning Partene er enige om: a) å etablere samarbeidsfora for forskning b) å bidra til innovasjon mellom aktuelle aktører c) å beskrive hvordan samarbeide om FOU tiltak skal foregå d) å utarbeide system for anvendelse av forskningsresultater og ny kunnskap e) å utvikle og samarbeide om aktuelle forskningsprosjekter f) å definere felles utviklings- og forskningsprosjekt g) å evaluere utviklings- og forskningsprosjekter h) å arrangere felles informasjon- og forskningsdager mv 3.2 Utdanning, praksis og læretid Partene er enig om: a) å se utdanningsbehovet i kommunene og HNT i sammenheng b) å sikre at samhandling vektlegges i utdanning c) å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske virkemidler for å sikre tilgang til framtidige utdanningstilbud i regionen d) å samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger e) å utveksle kunnskap om hverandres kompetanseplaner, for å samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 24

32 Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 8 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Formålet med tjenesteavtalen er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf En gledelig begivenhet, St.meld. 12, Virkeområde Avtalen gjelder samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. 3 Kvalitetskrav i fødselsomsorgen Ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunen og HNT skal videreføres på samme måte som i dag, jfr tjenesteavtale Prioriteringer Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i helhetlig plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: a) systematisk oppfølging av gravide med risiko for psykiske, rus og sosialmedisinske problemstillinger b) tverrfaglig samarbeid om å gi en behovsbasert og helhetlig oppfølging c) felles plan for utvikling av kompetanse 3.2 Samarbeid Partene er enige om å videreføre det partssammensatte samarbeidet gjennom etableringen av Fagråd for tjenesteavtale Tidligere kalt «Klinisk samarbeidsutvalg for svangerskap-,fødsel- og barselomsorg» i Nord-Trøndelag, jfr tjenesteavtale 6. Partene er enig om at følgende mandat gjelder for fagrådet a) hvordan anbefalingene i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfris b) hvordan tverrfaglig samarbeid og utveksling av informasjon mellom tjenestene og nivåene skal ivaretas, herunder tilgang og bruk av felles prosedyrer c) hvordan utviklingen av en desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal gjennomføres, herunder obligatorisk hospiteringstjeneste 22 Fagråd for tjenesteavtale 8 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 25

33 d) følgetjenesten, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste og utvikling av standarder e) samarbeidsarenaer, herunder faglig samarbeidsarenaer for utveksling av kompetanse og prosedyrer 3.3 Oppgave og ansvarsfordeling HNTs oppgaver: a) bidra til kompetanseutvikling for kommunalt helsepersonell, herunder å legge til rette for hospitering av kommunale jordmødre ved fødeavdelingene b) sørge for følge- og beredskapstjenesten for kommuner som har krav på det, jf. St.Prop. nr Kommunens oppgaver: a) organisere systemet for svangerskaps- og barselomsorg b) sørge for nødvendig opplæring av eget personell Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 26

34 Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr.9 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Bakgrunn Samarbeid om informasjons-, kommunikasjons- og teknologiløsninger (IKT-løsninger) lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Partene skal legge til rette for å følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. All samhandling skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven, helseregisterloven, personopplysningsloven, kvalitets- og sikkerhetskrav i «Norm for informasjonssikkerhet» 23 i helsevesenet. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og sikkerhetsstandarder på flere kommunikasjons- og samhandlingsområder. Disse retningslinjene legges til grunn for lokale samhandlingsrutiner. 2 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å oppnå økt bruk av lokale elektroniske systemløsninger for å sikre helhetlige pasientforløp, slik at elektronisk kommunikasjon over Norsk Helsenett blir den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere. Elektronisk kommunikasjon mellom tjenesteytere skal ha følgende effekter: a) Økt sikkerhet på forsendelse og oppbevaring av pasientdata b) Økt hastighet på informasjonsutvekslingen c) Økt kvalitet i arbeid som utføres d) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser e) Bedre funksjonalitet og kompatibilitet basert på pasients/brukers behov f) Utveksling av kunnskap og kompetanseutvikling g) Sikre kostnadseffektiv drift i HNT og kommunen 23 Nasjonal norm for informasjonssikkerhet Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 27

35 3 Virkeområde Denne tjenesteavtalen gjelder: a) forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling b) organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling c) mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø d) fremdrift for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett e) elektronisk melding og håndtering av avvik f) rutiner for drift, overvåking og oppgradering av en felles plattform for elektronisk samhandling herunder krav til responstid for feilretting 4 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i forhold til lov HNT og kommunen skal i fellesskap sørge for at det legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene, herunder plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger, rekvisisjoner og utveksling av meldinger Forløp og videreføring av elektronisk samhandling Partene er enige om videreføring av elektronisk samhandling som omfatter 3 faser: a) et forberedende arbeid b) iverksetting av ordningen c) et oppfølgende arbeid 6 Oppgaver og ansvar 6.1 Felles ansvar I forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene skal det avtales egne rutiner/prosedyrer for: a) akseptert responstid på meldinger og feilretting b) felles kontaktpunkt for avvikshåndtering c) driftsavtaler d) felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet e) felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (videokonferansesystem, Mowi / Lync eller annet) f) videreutvikling av elektronisk velferdsteknologi g) felles meldingstjener lagt til Norsk Helsenett 6.2 HNTs ansvar Fagsystemene skal være tilrettelagt for: a) Elektroniske meldinger 24 Fagråd for tjenesteavtale 9 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 28

36 b) epikriser, brev og notat c) rekvisisjoner d) røntgensvar e) laboratoriesvar f) generelle forespørsel og da spesielt Melding om utskrivningsklar pasient HNT skal ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser 6.3 Kommunens ansvar Fagsystemene skal være tilrettelagt for: a) elektroniske meldinger b) henvisninger med vedlegg c) rekvisisjoner d) generelle forespørsler Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser Norsk Helsenett er oppdragsgiver for Værnesregionen IT gjennom prosjekt KomUT for utvikling av elektronisk samhandling. KomUT har et nasjonalt oppdrag å sikre at alle kommunene i Nord- Trøndelag iverksetter utbredelse av nye elektroniske meldinger. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 29

37 Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging. er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Tjenesteavtalens hensikt er å fremme forebygging for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen forebygging, hvor både kommunen og HNT har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, og at partene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis til grunn for egen forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlaget for helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder samarbeid om forebyggende aktiviteter/tiltak på definerte områder for alle befolkningsgrupper. Tjenesteavtalen omfatter forebyggende aktivitet som skjer i regi av partene, og hvor samarbeid mellom partene vil styrke tiltakets forebyggende effekt, og mulighet for å lykkes med tiltaket Ansvars og oppgavefordeling 3.1 Samarbeidsområder Partene skal i samarbeid forebygge sykdom, og begrense følgetilstander av sosial-, psykososialog medisinske årsaker. 3.2 Lærings- og mestringstilbud Kommunen og HNT skal utvikle lokale lærings- og mestringstilbud. Kommunene og HNT skal samarbeide om lærings- og mestringstilbud på individ- og gruppenivå der dette er hensiktsmessig. Konkrete samarbeidstiltak er: 25 Fagråd for tjenesteavtale 10 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 30

38 a) Bruker- og pårørende-erfaring skal trekkes inn i forbindelse med lærings- og mestringstilbud på individ- og systemnivå b) Samarbeide om opplæringstiltak i forhold til pasient og pårørende 3.3 Helseovervåking Kommunene er pålagt å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Oversikten er grunnlaget for folkehelsearbeid og forebyggende virksomhet. I oversikten inngår også data om forbruk av helsetjenester. Oversikten skal baseres på innhenting av informasjon fra en rekke kilder, inklusive fra spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende trenger HNT informasjon og data fra kommunene for å kunne dimensjonere, utvikle og tilpasse tjenestene til befolkningens behov. 3.4 Råd og bistand HNT har et særlig ansvar for å gi kommunene råd og bistand når det oppstår behov for miljø- og grupperettede tiltak som har helsemessige konsekvenser. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 31

39 Tjenesteavtale 11 Samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for den akuttmedisinske kjede er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 11 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Formålet med avtalen er å verne befolkningens liv og helse og bidra til nødvendig helsehjelp og at helse og omsorgstjenesten og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og kriser og katastrofer i fredstid. (Lov om helsemessig og sosial beredskap, Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Sivilbeskyttelsesloven) Avtalen forplikter partene til i å utvikle samarbeidet innenfor omforente beredskapsplaner og planer for utvikling av den akuttmedisinske kjede. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt ansvaret for å legge til rette for samordning og koordinering. 3. Virkeområde Avtalen omfatter partenes ansvar, oppgaver og samhandling i krise- og katastrofeberedskap herunder i den akuttmedisinske kjeden. Beredskapsplaner skal sikre nødvendige tjenesteytelser ved: 1. Interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester 2. Eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevakt og ambulansetjenester. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 32

40 4. Samarbeid om omforente beredskapsplaner 1. Beredskapsplanarbeidet skal baseres på samarbeid og samhandling mellom kommunene og HNT. 2. Aktuelle oppgaver for fagrådet: a. Beredskapsplanene gås gjennom i fellesskap, og gjøres tilgjengelig for alle berørte parter. Vurdere hendelser der det har vært uklarheter mht roller og ansvar. b. Sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. i. Utarbeide omforente planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. ii. Planlegge å gjennomføre beredskapsøvelser i fellesskap mellom partene. Hver av partene bærer egne kostnader til øvelsen. iii. Utarbeide en oversikt over felles beredskapsøvelser som skal gjennomføres i en fireårs periode. iv. Kompetanseoverføring skal skje gjennom at øvelsene gjennomføres i fellesskap i forhold til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigerende tiltak. Punktene 4.2.b.ii-iv gjennomføres i regi av LRS øvingsforum så lenge de består i dagens form. Fagrådet har kommunikasjonskontakt med LRS øvingsforum to ganger i året. 3. Begge parter skal informere hverandre så tidlig som mulig om situasjoner som endrer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester, samt situasjoner som gjør det nødvendig for omstilling av ordinær drift for å kunne øke kapasiteten. 5. Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede 1. Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet blir helhetlig, tilgjengelig og av god kvalitet, uavhengig av bosted. 2. Partene skal drøfte strukturelle endringer som angår den akuttmedisinske kjede før endringer besluttes. 3. Viktige rolle/oppgaveavklaringer som skal være kjent hos begge parter: a) kommunen plikter å opprette pårørendesenter på anmodning fra politiet, b) kommunen oppretter evakueringssenter der det er nødvendig c) HNT oppretter pårørendemottak for pårørende til innlagte pasienter, d) kommunene kan ved behov be om bistand fra HNT. Dette kan gjelde skadested og i det psykososiale arbeid. 4. Kommunen og HNT må ha god kommunikasjon også i det videre forløpet av krisen/katastrofen, etter at nødetatene avslutter sin deltakelse 5. Fagrådet skal utarbeide rutiner for samarbeid der det er nødvendig. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 33

41 6. Fagråd Fagrådet skal: a) Bistå fylkesmannen på forespørsel med å koordinere beredskapsplanene og sørge for at alle parter som er berørt av en ROS-analyse og tilhørende beredskapsplan, er kjent med denne. b) Bistå ved behov for utvikling av planer som berører forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. c) Rapportere årlig til ASU om arbeidet i fagrådet. d) ASU utarbeider mandat for fagrådet. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 34

42 Tjenesteavtale 12 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid (Helse- og omsorgstjenesteloven 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven 3-4a og 3-11) 1 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å sikre kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i overgangene mellom kommunen og HNT, gjennom å etablere rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid mellom partene. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder avvikshåndtering og forbedringsarbeid i forhold til etterlevelsen av de øvrige avtaler som partene har inngått med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 jf spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e). 3 Rutiner for arbeid med kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet, avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid 3.1 Opprette fagråd Det er opprettet fagråd 26 for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, hvor også brukerne er representert, jfr tjenesteavtale 6 punkt Møteplasser for arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet a) Fagråd b) ASU c) Regelmessige møter mellom kommunen og HNT d) Årlig samhandlingskonferanse 3.3 Rutiner for kvalitetsforbedring- og sikkerhetsarbeid Rutine for avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid: a) uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag skal meldes etter rutinebeskrivelse (vedlegg 1) og på eget meldingsskjema (vedlegg 2) b) fagrådet skal sikre en systematisk gjennomgang av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag, og legge dette frem i ASU for videre oppfølging c) medlemmene i ASU skal spre kunnskapen i egne organisasjoner gjennom referat fra ASU-møtene og annen virksomhet d) meldingsordningen skal evalueres i forbindelse med revisjon av denne tjenesteavtalen Læring og spredning av kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid skal foregå som: a) tema internt hos partene b) tema i faste møter mellom kommunen og HNT c) meldingsstatistikk som legges ut på Samhandlingssidene 26 Fagråd for tjenesteavtale 12 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 35

43 Vedlegg til tjenesteavtale 12 Rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlings-hendelser og forbedringsforslag mellom kommunen og HNT 1 Uønskede samhandlingshendelser Det vises til tjenesteavtale 12, og punkt 9 i Samarbeidsavtalen mellom HNT og kommunen. Hendelser som avviker fra bestemmelsene i tjenesteavtalene, skal meldes skriftlig og sendes til kvalitetsutvalget i HNT. Kvalitetsutvalget i HNT videresender dette til det aktuelle tjenestested (kommune / HNT). Deretter behandles meldingen av leder ved det aktuelle tjenestested, og gir tilbakemelding til mottaker via HNTs kvalitetsutvalg. Hensikten er å sikre at uønskede hendelser blir behandlet, at sårbare områder kartlegges, at gjentakelser forebygges og at antall avvik reduseres. Innsendte avvik og forbedringsforslag skal brukes i kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid. 2 Hva skal meldes Hendelser som avviker fra bestemmelsene i Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene skal meldes som avvik. 3 Rutiner for melding Melding om uønsket samhandlingshendelse eller forebyggende tiltak meldes på følgende måte: 1. Medarbeideren fyller ut skjema Meldingsskjema uønskede samhandlingshendelser mellom kommunen og HNT finnes på Samhandlingssidene. 27 Utfylt skjema sendes nærmeste overordnede. 2. Leder gjennomgår meldingen og sender skjema videre til kvalitetsutvalget i HNT. - merk sendingen uønsket samhandlingshendelse 3. Kvalitetsutvalget i HNT registrerer den uønskede samhandlingshendelsen / forbedringsforslag og sender skjemaet videre til påklaget instans for behandling. Meldingene skal behandles av partene fortløpende, og skal være ferdigbehandlet i løpet av 4 uker. 4. Berørte avdelinger/enheter må sørge for å involvere ansatte i egen organisasjon slik at årsaksforhold blir klarlagt og informasjon gitt for å forebygge gjentakelse. 5. Oversikt over samhandlingsavvik og forbedringsforslag presenteres regelmessig for Administrativt samarbeidsutvalg (ASU). 27 Samhandlingsavvik og forbedringsforslag Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 36

44 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 37

45 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 33/2017 Driftsrapport mars 2017 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Tormod Gilberg Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar driftsrapporten for mars 2017 til etterretning.

46 SAKSUTREDNING: Sak 33/2017 Driftsrapport mars 2017 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Utrykte vedlegg i saksmappen 1. SAMMENDRAG / GENERELL VURDERING Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 lagt opp til en aktivitetsvekst noenlunde i samsvar med bestilling fra eier. Etter tre måneders drift viser det seg at gjennomført aktivitet er på nivå med planlagt aktivitet. Ventetider for behandlede pasienter er noenlunde i samsvar med fastsatte måltall, og har stort sett utviklet seg positivt siste måned. Med unntak for psykisk helsevern (særlig BUP) var ventetidene i mars bedre enn fastsatte måltall. Andel fristbrudd ligger stabilt på et svært lavt nivå. Det økonomiske resultatet viser siste måned et avvik på 3,1 mill kroner (korrigert for reduserte pensjonskostnader). Akkumulert pr. mars er avviket 0,3 mill kroner bedre enn budsjettert. P.g.a. mangelfulle systemløsninger er det noe usikkerhet knyttet til aktivitetsbaserte inntekter innen psykisk helsevern og også noe usikkerhet knyttet til størrelse på mva-refusjonsbeløp. Internt i foretaket er det betydelige forskjeller i resultatoppnåelse for de enkelte klinikkene. Lønnskostnadene er i mars litt høyere enn budsjettert, og brutto månedsverk ligger over planlagt nivå. Det siste skyldes bl.a. større sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Samtidig er sykepengerefusjonene en god del høyere enn budsjettert. Ny aktuarberegning i januar innebærer en reduksjon i foretakets pensjonskostnader på 12,3 mill kroner i forhold til budsjetterte pensjonskostnader for 2017, tilsvarende vel 1 mill kroner pr. måned. Eier har ennå ikke vedtatt om og på hvilken måte dette vil påvirke foretakets styringsmål. Så langt har vi lagt opp til at resultatmålet for 2017 for foretaket økes tilsvarende, dvs. til 72,3 mill kroner. På dette grunnlag prognostiseres et årsresultat for HNT på 72,3 mill kroner. 2

47 HR Finans Aktivitet Utvikling * KPI matrise 2017 Helse Nord-Trøndelag HF Hittil i år Resultat Mål Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik DRG-poeng somatikk Poliklinske konsultasjoner psykisk helsevern Poliklinske konsultasjoner TSB Ventetid pasienter behandlet somatikk Ventetid pasienter behandlet VOP Ventetid pasienter behandlet BUP Ventetid pasienter behandlet TSB Andel fristbrudd pasienter behandlet 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,4 % - Økonomisk resultat (mill kr) 19,39 19,13 0,27-2,80 ### - Lønnskostnader (mill kr) -524,27-523,11-1,16-3,04 ### - Bemanning (brutto mnd.verk) 8 142, ,00 164,82 67,99 - Antall enheter med sykefravær > 10 % 0 #DIV/0! 0 - Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 0,0 % #DIV/0! - - * For alle KPI'er for aktivitet og HR er utvikling målt mot samme periode i fjor. For finans er utvikling målt mot forrige periode. 2. Helsefag 2.1 DRG-aktivitet Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 lagt opp til en aktivitetsvekst innen somatikk noenlunde i samsvar med bestilling fra eier (om lag 1,5 % økning). Det er denne aktiviteten som er lagt inn i oversikten ovenfor. Samlet aktivitet i foretakets somatiske avdelinger har i mars og hittil i år vært noenlunde i samsvar med fastsatte planer. Ortopedisk avdeling Levanger mangler ortopeder og har både siste måned og hittil i år en betydelig svikt i forhold til planlagt aktivitet. Foretakets DRGaktivitet prognostiseres å bli om lag på nivå med planlagt aktivitet for

48 2.2 PH-aktivitet Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 lagt opp til en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern noenlunde i samsvar med bestilling fra eier(om lag 8,5 % økning innen poliklinisk drift). Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner er et sentralt aktivitetsmål innen psykiske helsevern. Det er den aktiviteten som er lagt inn i oversikten ovenfor. Aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne har t.o.m. mars vært noe høyere enn planlagt, mens den innen psykisk helsevern for barn og unge har vært noe lavere enn planlagt. DRGpoeng for poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern er ennå ikke tilgjengelig p.g.a. mangelfulle beregningsverktøy. Foretakets aktivitet innen psykisk helsevern prognostiseres å bli om lag på nivå med planlagt aktivitet for TSB-aktivitet 4

49 Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 lagt opp til en aktivitetsvekst innen rusbehandling noenlunde i samsvar med bestilling fra eier (om lag 8,5 % økning innen poliklinisk drift). Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner er et sentralt aktivitetsmål innen rusbehandling. Det er den aktiviteten som er lagt inn i oversikten ovenfor. Aktiviteten innen rusbehandling har t.o.m. mars vært en god del høyere enn planlagt. DRGpoeng for poliklinisk aktivitet innen rusbehandling er ennå ikke tilgjengelig p.g.a. mangelfulle beregningsverktøy. Foretakets aktivitet innen dette fagområdet prognostiseres å bli om lag på nivå med planlagt aktivitet for Ventetider Ventetider pr. mars Forrige Denne Ventetider 2017 Mål periode periode Endring Hittil i år Datakilde Ventetid pasienter avviklet somatikk NPR Ventetid pasienter avviklet VOP NPR Ventetid pasienter avviklet BUP NPR Ventetid pasienter avviklet TSB NPR Andel fristbrudd pasienter avviklet 0 % 0,2 % 0,4 % 0,2 % 0,3 % NPR Styringsmål 2017 SOM maks. 57 dager BUP maks. 40 dager VOP maks. 45 dager RUS maks. 30 dager Totalt alle fagområder: Maks. 57 dager Helseforetaket hadde i 2016 et styringsmål fra eier om at gjennomsnittlig ventetid ikke skulle være over 65 dager i noen fagområder/sektorer. For 2017 er dette styringsmålet fra eier splittet opp i egne ventetider for hvert fagområde/hver sektor med maks. 57 dager innen somatikk, maks. 45 dager innen VOP, maks. 40 dager innen BUP, maks. 30 dager innen rusbehandling (TSB) og maks. 57 dager for foretaket samlet. Det har vært en positiv utvikling i de fleste ventetidene den siste måneden med unntak for TSB. Innen TSB har det vært en økning i ventetid på 5 dager, men ventetiden her er likevel en 5

50 god del lavere enn fastsatt måltall. For de øvrige fagområdene er ventetiden uendret eller redusert siste måned og ligger omtrent på fastsatte måltall innen somatikk og VOP. Innen BUP er ventetiden redusert med 5 dager siste måned, men ligger likevel noe over fastsatt måltall. Med mulige utfordringer knyttet til sesongmessige svingninger (influensaepidemier og ferieavvikling), er det forventet at driften utover året skal tilpasse seg fastsatte måltall. 2.5 Fristbrudd Det er gjort betydelig innsats for å fjerne fristbrudd innen alle fagområder. Fristbrudd er tilnærmet fraværende og på et jevnt lavt nivå. Styringsmålet fra eier er «ingen fristbrudd». Driften legges opp slik at fristbrudd skal være fraværende, men vi erfarer at det er vanskelig å unngå at det inntreffer noen få brudd. 2.6 Liggedøgn utskrivningsklare pasienter 6

51 Kommunene betaler kroner pr. liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Fakturerte liggedøgn kan variere litt fra registrerte liggedøgn p.g.a. forskjellige rapporteringsfrister, men dette blir korrigert i framtidige regninger. Akkumulert pr. mars 2017 var det i alt 100 pasienter og 598 liggedøgn knyttet til utskrivningsklare pasienter. Tilsvarende periode i fjor var det 72 pasienter og 401 ligggedøgn. Økningen fra 2016 til 2017 er størst for kommunene Levanger og Verdal, mens Namsos har hatt en betydelig reduksjon. 3. ØKONOMI OG RESSURSSTYRING 3.1 Resultat Mars 2017 Denne periode Hittil i år Resultat Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Resultatmål Endring aktuarberegning pensjon Justert resultatmål Det økonomiske resultatet viser siste måned et avvik mot budsjett på 3,1 mill kroner (korrigert for reduserte pensjonskostnader). Akkumulert pr. mars er avviket 0,3 mill kroner bedre enn budsjettert. Ny aktuarberegning i januar innebærer en reduksjon i foretakets pensjonskostnader på 12,3 mill kroner i forhold til budsjetterte pensjonskostnader for 2017, tilsvarende vel 1 mill kroner pr. måned. Eier har ennå ikke vedtatt om og på hvilken måte dette vil påvirke foretakets 7

52 styringsmål. Så langt har vi lagt opp til at resultatmålet for 2017 for foretaket økes tilsvarende, dvs. til 72,3 mill kroner. Inntekter Foretakets inntekter er siste måned 5,2 mill kroner bedre enn budsjettert og akkumulert 9,4 mill kroner bedre enn budsjettert. Inntektsøkningen er bl.a. knyttet til høy aktivitet og høye gjestepasientinntekter. Det er noe usikkerhet knyttet til mangelfulle data for ny ISFinntektsordning innen psykisk helsevern og rus. Varekostnader Varekostnadene er siste måned 2,7 mill kroner høyere enn budsjettert og akkumulert 5,2 mill kroner høyere enn budsjettert. Merforbruket er bl.a. knyttet til høye legemiddelkostnader. Lønnskostnader Lønnskostnadene er siste måned 3,0 mill kroner høyere enn budsjettert og akkumulert 1,2 mill kroner høyere enn budsjettert. Ny aktuarberegning i januar innebærer en reduksjon i foretakets pensjonskostnader på 12,3 mill kroner i forhold til budsjetterte pensjonskostnader for 2017, tilsvarende vel 1 mill kroner pr. måned. Korrigert for reduserte pensjonskostnader er akkumulerte lønnskostnader 4,2 mill kroner høyere enn budsjettert. Brutto månedsverk ligger noe over planlagt nivå. Det skyldes bl.a. større sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Samtidig er sykepengerefusjonene en god del høyere enn budsjettert. Noe av merforbruket i mars er knyttet til etterbetaling av lønnsoppgjør til medlemmer av Akademikerne der oppgjøret ble fastsatt gjennom tvungen lønnsnemnd. Samtidig er det grunn til fokus på merforbruk av overtid og ekstrahjelp. Andre driftskostnader Andre driftskostnader viser siste måned et negativt avvik på 1,1 mill kroner og akkumulert et positivt avvik på 0,8 mill kroner. Det positive avviket er i hovedsak knyttet til pasienttransport. Finansposter Foretakets finansposter er siste måned 0,1 mill kroner dårligere enn budsjettert og akkumulert 0,5 mill kroner dårligere enn budsjettert. 8

53 3.2 Prognose Januar 2017 Hele året Resultat Budsjett 2017 Prognose 2017 Avvik budsjett - prognose Driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostn (6) Andre driftskostn (7) Driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Resultatmål Endring aktur beregning pensjon Justert resultatmål HNT prognostiserer et årsresultat på 72,3 mill kroner. Det er 12,3 mill kroner høyere enn budsjettert og skyldes reduksjon i foretakets pensjonskostnader med samme beløp. 4. MEDARBEIDER / HR 4.1 Bemanning 9

54 Brutto månedsverk endte i mars på 2 726,0. Det er en økning i forhold til forrige måned på om lag 21 månedsverk, og en økning fra mars 2016 på 40 månedsverk. Avviket mellom budsjett og faktisk er siste måned hele 68 månedsverk og skyldes bl.a. høyere sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Selv om sykepengerefusjonene er en god del høyere enn budsjettert, er det grunn til fokus på merforbruk av overtid og ekstrahjelp. Helseforetaket hadde i mars i år et forbruk på innleie av helsepersonell fra eksterne byrå (post 468) på 1,2 mill kroner. Det er et merforbruk i forhold til budsjett på om lag 0,3 mill kroner, men om lag 0,7 mill kroner lavere enn samme måned i fjor. Innleie av helsepersonell fra eksterne byrå er i all hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser. Det jobbes aktivt med rekruttering av faste ansatte, for å redusere bruk av vikarinnleie. 4.2 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Antall arbeidstidsavvik var i mars Det er en økning på om lag 350 fra forrige måned og er i hovedsak knyttet til brudd på hviletidsbestemmelsene. Dette er også samlet det området der det er flest brudd. I forhold til alvorlighetsgrad på brudd har sengepost Med H på Levanger gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering omkring alvorlige brudd. Samtidig som det gjennom denne prosessen er gjort vesentlige funn, har prosessen vært lærerik og skapt bevissthet omkring problemstillingen. Det anbefales at tilsvarende prosesser gjennomføres for øvrige medisinske avdelinger. 10

55 4.3 Andel sykefravær Sykefraværet var i mars 8,6 % mot 7,9 % i samme måned i fjor. Akkumulert er sykefraværet 9,0 % hittil i år mot 8,3 % i samme periode i fjor. Langtidsfraværet er relativt stabilt, og lå på 6,2 % siste måned. Korttidsfraværet varierer noe mer etter årstid og influensabølger og gikk ned med 0,2 %-poeng til 2,4 % siste måned. Sykefraværet varierer betydelig mellom avdelinger og stillingskategorier. Det er et særlig fokus på årsaker og tiltak i de enhetene som har størst sykefravær. 11

56 4.4 Andel deltid HNTs måltall for andel deltid for faste ansatte for 2017 er satt til 31 %. Klinikkene har fastsatt egne mål for 2017 tilpasset eget nivå og utvikling. Andel deltid for faste ansatte var i mars 30,8 %, en økning på 0,2 %-poeng fra forrige måned. I mars 2016 var andel deltid for faste ansatte 31,6 %. HNTs måltall for 2017 for gjennomsnittlig stillingsstørrelse for faste ansatte er satt til 90 %. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for faste ansatte var i mars 89,6 %, uendret fra forrige måned. I mars 2016 var gjennomsnittlig stillingsstørrelse for faste ansatte 89,0 %. Ved ledighet i stillinger er det et jevnt fokus på reduksjon i ufrivillig deltid og økning i gjennomsnittlig stillingsandel i foretaket. 12

57 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 34/2017 Langtidsplan og -budsjett Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Tormod Gilberg Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF støtter foreslåtte prinsipper og forutsetninger for LTB Det er viktig at regionale fellesprosjekt og inntrekk av likviditet til slike fellesprosjekt gjennomføres slik at den økonomiske utfordringen for helseforetaket blir håndterbar. 2. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF støtter foreslåtte forslag til prioritering av investeringer i foretaket i perioden Det er viktig at investeringsrammen for HNT i årene framover minimum holdes på foreslått nivå for å dekke nødvendige behov på kort og lang sikt. 3. Styret ber Helse Midt-Norge RHF sørge for at HNTs basisramme korrigeres f.o.m knyttet til ferdigstilling av «Psykiatriløftet Levanger». Korrigeringen knyttes til planlagt økt/ny aktivitet i HNT med tilsvarende reduksjon i kjøp av gjesteplasser fra samme år.

58 SAKSUTREDNING: Sak 34/2017 Langtidsplan og -budsjett VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Sak 21/17, Langtidsplan og -budsjett Prinsipper og forutsetninger, behandlet i styret for HMN GRUNNLAG Foretaksgruppen i Helse Midt-Norge gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og - budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier, konsekvenser i langtidsperioden av vedtak som styret gjør gjennom året, og planer for investeringer og satsingsområder i langtidsperioden. Prosessen skjer i to trinn hvor det regionale styret først vedtar hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Deretter utarbeider helseforetakene egne langtidsbudsjetter som legges frem for eget styre. Styret for HMN vedtok i sak 21/17 følgende prinsipper og forutsetninger for utarbeidelse av langtidsplan og -budsjett : 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden , skal inngå i helseforetakets langtidsplan og budsjett. 2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelig likviditet og økonomiske rammer. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet. 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og -budsjett. 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB , komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. Basert på fastsatte frister ble foretakets innspill til langtidsplan og langtidsbudsjett oversendt administrativt til regionforetaket med brev av med forbehold om styrets behandling av saken i møte Styrets vedtak i denne saken vil bli ettersendt. På grunn av liten tid til intern behandling av LTB i eget foretak, kan det være aktuelt med fornyet styrebehandling 12. juni. HMN vil i så fall bli holdt løpende orientert. Styret for HMN behandler sak om LTB og foreløpige inntektsrammer for 2018 i sitt møte 21./22. juni.

59 2. DRØFTING AV PROBLEMSTILLINGER Foretaksgruppen står foran store investerings- og utviklingsprosjekter som krever en helhetlig langtidsplanlegging både i helseforetakene og for foretaksgruppen samlet. Prosessen for utarbeidelse av langtidsplan og -budsjett er derfor lagt opp for å understøtte behovet og utfordringene i det enkelte helseforetak. Dette tilsier at den regionale langtidsplanen i større grad vil bygge på helseforetakenes egne langtidsplaner utarbeidet innenfor de prinsipper og føringer det regionale styret har vedtatt. Det er utarbeidet eget malverk til bruk i langtidsbudsjettarbeidet. Sammen med dette malverket er det også utsendt foreløpig inntektsfordeling for langtidsbudsjettperioden. Foreløpig inntektsfordeling vil bli oppdatert etter hvert som grunnlagsdata knyttet til befolkningsutvikling, pasientstrømmer og bruk av private m.v. blir avklart. En hovedproblemstilling i langtidsbudsjettarbeidet er fordeling av ressurser mellom investeringer og drift, herunder forventninger om ytterligere effektivisering av foretakenes drift i årene framover for bl.a. å gi rom for framtidige satsingsområder og investeringsbehov. Foretakene er i den forbindelse invitert til å komme med innspill til prioritering av investeringer med tilhørende konsekvenser for driftsresultat og likviditet. Forutsetninger om aktivitet og økonomiske ressurser Sammen med inntektsrammer har HMN også fastsatt krav om inntrekk av likviditet fra hvert helseforetak som bidrag til finansiering av felles regionale investeringsprosjekt. For HNT er det lagt opp til et krav om inntrekk av likviditet med om lag 30 mill kroner årlig til slike regionale prosjekt. På den annen side er det ikke fastsatt entydige krav til årsresultat i langtidsbudsjettperioden. Et positivt årsresultat bidrar til likviditet til forestående investeringer. Slik sett blir kravet til likviditet et like sterkt styringsinstrument som krav til årsresultat (for å styrke egenkapitalen). HMN vektlegger behovet for økonomisk kontroll som en viktig forutsetning for stabil og forutsigbar drift, for utvikling av pasientbehandlingen og for å skape handlingsrom for nye investeringer. HMN forventer en årlig aktivitetsvekst på 1,2 %, mens befolkningsveksten forventes å bli 0,8 % pr. år. Aktivitetsveksten skal være større i psykiatri og rus enn i somatikk. Planlagt økt aktivitet er forutsatt finansiert med en kostnadsdekning på 80 %. HMN har ved årets rullering av langtidsbudsjettet ikke fastsatt konkret nivå for foretakenes årlige effektivisering, men forutsetter at helseforetakene planlegger drift og investeringer innenfor tilgjengelig likviditet og økonomiske rammer. I regionale føringer knyttet til arbeidet med langtidsbudsjettet er det presisert foretakenes ansvar for å forvalte og vedlikeholde egen bygningsmasse og utstyr.

60 3. FORETAKETS PRIORITERTE INVESTERINGER HNT støtter HMNs prioritering av økte ressurser til MTU og bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer. Investeringer knyttet til medisinsk teknisk og teknisk utstyr og bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer er nødvendige for foretakets løpende basisvirksomhet og er derfor ikke egnet til justering ved saldering av budsjettet. Basert på nasjonal veileder har HNT utarbeidet egen utviklingsplan (jf. egen styresak) for å få et bedre grunnlag for framtidig disponering og utvikling av arealer. I planen har en søkt å ta hensyn til endringer i befolkningsgrunnlag, sykdomsbilde, nasjonale helse- og sykehusplaner og gjeldende strategiplaner. Utviklingsplanen er en plan for bygningsmessig utvikling av sykehusbyggene i Levanger og Namsos fram til En god del av tiltakene vil innebære ombygging av eksisterende bygningsmasse, men det er også behov for noe nybygg der dette ut fra et helhetshensyn vil være mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Planen beskriver et behov for nesten 850 mill kroner til ombygging og nybygg fram til 2030 i tillegg til et behov for om lag 650 mill kroner til oppgradering av eksisterende sykehusbygg i samme periode, dvs. til sammen om lag 1,5 mrd kroner. Utviklingsplanen vil være grunnlag for prioritering av bygningsmessige tiltak i budsjettene i årene framover. På dette grunnlag har HNT gruppert sine investeringer i følgende prioriterte grupper: 1. Obligatoriske finansinvesteringer (som økt EK-innskudd i KLP). 2. Nødvendige (re-)investeringer i medisinsk teknisk og teknisk utstyr (for å opprettholde kvalitet og kapasitet i løpende drift). 3. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse for å opprettholde kvalitet i og hensiktsmessige sykehusbygg (herunder forebygge/utbedre pålegg i forhold til HMS, brannsikring m.v.) 4. Utviklingsplan for sykehusene i HNT, herunder ombygging og mindre nybygg/tilbygg for å effektivisere løpende drift, prioritert slik at investeringer med høyest internrente blir prioritert først. Med utgangspunkt i disse prioriteringene legges det opp til følgende føringer for foretakets investeringsbudsjett i årene framover: Investeringer i MTU foreslås økt til 45 mill kroner pr. år fra 2018 og ytterligere økt til 50 mill kroner pr. år fra Diverse bygningsmessig ombygging/rehabilitering er økt til 20 mill kroner pr. år i perioden fram t.o.m F.o.m er det lagt inn 25 mill kroner pr. år, og f.o.m er det lagt inn 30 mill kroner pr. år. Dette er også i samsvar med gjeldende langtidsbudsjett. Psykiatriløftet Levanger er lagt inn med til sammen 225 mill kroner i perioden Framdrift og beløp bygger på styregodkjent forprosjekt og med tilsagn om kortsiktig lån på 50 mill kroner fra HMN i 2018.

61 Diverse bygningsmessige investeringer, knyttet til utviklingsplan HNT, er videreført med 100 mill kroner årlig f.o.m Dette er i samsvar med tidligere beregnet årlig behov i sykehusets utviklingsplan for perioden fram til Innen disse rammene er det bl.a. utredet behov for et kombinasjonsbygg somatikk i Namsos med samlokalisering av operasjonslokaler og mulig ny landingsplass for helikopter. Det forutsettes arbeidet videre med planlegging og prioritering av tiltak for å dekke behov påpekt i gjeldende utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag, statlige helse- og sykehusplaner og helseregionens arbeid med Strategisk Utviklingsplan Sammenfattet fremmes følgende innspill til investeringsbudsjett for HNT i langtidsbudsjettperioden (tall for 2015 er vedtatt årsbudsjett for inneværende år): Prioritet Investeringer (i 1000 kroner) Finansielle anleggsmidler 1 Egenkapitalinnskudd KLP Utstyr m.v. 2.1 Medisinsk-teknisk og teknisk utstyr, ordinært IKT-investeringer Prosjekter og bygningsmessige investeringer 3 Div. ombygging/rehabilitering, inkl. HMS Utviklingsplan HNT (ombygging og nybygg) 4.1 Psykiatriløftet Levanger; rus, RKSF og alderspsykiatri Videre tiltak basert på Utviklingsplan HNT, herunder komb.bygg og helikopterl.pl. Namsos HNT Sum totale investeringer FORETAKETS PRIORITERINGER INNEN DRIFT HMN-styrets vedtak gir generelle retningslinjer for strategiske prioriteringer i årene framover. Vedtaket bygger på regionens gjeldende langtidsbudsjett og strategiplan og understreker behovet for nødvendig løpende effektivisering av driften og prioritering av økonomiske ressurser mellom drift og investering. HNT har på dette grunnlag og innenfor tilgjengelige rammer satt av midler til følgende satsingsområder/kostnadselement i langtidsbudsjettet: Driftsmessig vedlikehold er i gjeldende LTB styrket med 2,5 mill kroner i 2017 for deretter å flate ut på dette nivået i resten av LTB-perioden. Det legges nå inn en ytterligere økning på 2,5 mill kroner pr. år f.o.m Det legges også opp til økt ivaretaking av eksisterende bygningsmasse gjennom en økning i rammene til bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer og til ombygging/rehabilitering finansiert gjennom investeringsbudsjettet. IKT-kostnader er økt i samsvar med innspill fra HEMIT, dvs. med 2,7 mill kroner i 2018, og videre endring/økning i årene framover.

62 Driftssenter LØ (regional enhet for drift av SAP) og kostnader knyttet til videre innfasing av SAP i nye forsyningskjeder er lagt inn med en økt årlig kostnad for HNT på om lag 1 mill kroner f.o.m Arbeidet med «Helseplattformen» er i startfasen og vil berøre helseforetaket i betydelig grad i årene framover, de første årene i en utviklingsfase og senere i en implementeringsfase. HNT vil måtte avgi personellressurser i et betydelig omfang i utviklingsfasen. Det vil kunne innvirke på foretakets produksjonskapasitet i denne perioden. Det er så langt ikke lagt inn økonomiske effekter av dette prosjektet i langtidsbudsjettet. Dette innebærer en usikkerhet og risiko som det i tiden framover vil det være viktig å søke å avdekke og redusere. Psykiatriløftet Levanger innebærer nybygg og ombygging som skal være ferdig i begynnelsen av Basert på godkjente planer og vedtak (jf. styresak 09/16 i HMN, Forprosjekt og utbyggingsvedtak Psykiatriløftet Levanger) vil årlige drifts- og kapitalkostnader som følge av dette øke med om lag 17 mill kroner, mens økte driftskostnader for flere døgnplasser og økt poliklinisk aktivitet i klinikken er anslått til 28 mill kroner pr. år. Finansieringen av løpende driftskostnader er knyttet til redusert kjøp av gjesteplasser TSB (20 mill kroner), opptrapping av aktivitet innen TSB (20 mill kroner) og effektivisering ved samling av RKSF-poster (6 mill kroner). Endring i inntekter knyttet til redusert kjøp av gjesteplasser og økte kostnader til drift er lagt inn i langtidsbudsjettet f.o.m I dagens finansieringsordning korrigeres foretakene rammer basert på kjøp/salg av gjesteplasser to år i forveien. Det er nødvendig at dette endres ved fastsetting av basisramme for 2019 slik at HNT får en økonomisk ramme som setter foretaket i stand til å drifte ny aktivitet fra dag 1 ved ferdigstillelse av nytt bygg. Det vil si at rammen må økes med 20 mill kroner f.o.m knyttet til en tilsvarende reduksjon i kjøp av gjesteplasser fra samme år. Effektivisering I dette innspillet til LTB er det lagt inn en forutsetning om netto effektivisering av driften tilsvarende om lag 2 % eller 60 mill kroner pr. år i perioden F.o.m er det lagt inn en forutsetning om ytterligere effektivisering av driften på om lag 1 % eller 30 mill kroner pr. år. Vi er ennå i en tidlig fase der det konkrete innholdet i mulige effektiviseringstiltak ikke er klart. Det forutsettes at dette arbeidet vil bygge på foretakets arbeid med tiltak knyttet til «bærekraft 22». Analyser knyttet til LTB-arbeidet viser at det er svært viktig å få tidlig effekt av tiltakene for å framskaffe tilstrekkelig likviditet og handlingsrom. Mulige områder for forbedring og effektivisering av driften (Hvordan effektivisere med om lag 60 mill kroner pr. år for å dekke økte kostnader og behov for økt overskudd til investeringer?) Arbeidet med å effektivisere driften forutsettes å bygge på foretakets arbeid knyttet til «bærekraft 22». I dette arbeidet (jf. styresak HNT 18/17) legges det opp til utredninger og mulige tiltak innen følgende områder:

63 1. Funksjons- og oppgavefordeling mellom lokasjoner og klinikker i HNT 2. Funksjonsgjennomgang av stab- og støttefunksjoner 3. Standardisering av støttefunksjoner i klinikkene 4. Vurdere pasientnytte for aktivitet som ikke er lov- eller oppdragspålagt 5. Ett Trøndelag framtidig posisjonering 6. Prehospitale tjenester, struktur og beredskap 7. Egenproduksjon eller kjøp av tjenester i lys av mva-refusjonsordning 8. Helseplattformen, organisasjonsutvikling og effektivisering 9. Økt avtalelojalitet ved bestillinger fra HNT 10. Desentraliserte tjenester Satsingsområder til vurdering (som vil kunne påvirke inntekter og/eller kostnader) Mulighet til å snu strømmer av egne lokalsykehuspasienter fra St. Olav til HNT. Dette vil kunne innebære noen investeringer og økt basisramme knyttet til disse pasientene. Prioriterte områder innen pasientbehandling (jf. styringsdokument). Prioriterte områder innen rekruttering/bemanning (i samsvar med prioriterte aktiviteter). Nivå på vedlikehold og investering i bygg og utstyr. IKT; utvikling og idriftsetting av nye system. 5. FINANSIERING, LIKVIDITET OG RESULTAT Vedlagte innspill til LTB er basert på mottatte inntektsrammer og forutsetninger fra HMN. LTB-oppsettet viser at det er mulig å finansiere foreslåtte investeringer og drift innen tildelte rammer, men at det i årene fram t.o.m er begrensede likviditetsmessige reserver. Basert på tildelte inntektsrammer og øvrige forutsetninger indikerer foretakets innspill til LTB at resultatet vil øke fra 60,0 mill kroner i årets budsjett til om lag 84 mill kroner i 2018 og ytterligere økning i påfølgende år.

64 Driftskreditt Basert på innspill ved forrige rullering av langtidsbudsjettet, er HNT nå tildelt en driftskreditt på 50 mill kroner for å kunne håndtere kortsiktige likviditetsmessige svingninger i driften. Det er viktig at driftskredittrammen opprettholdes på minimum dette nivået. 6. OPPSUMMERING/AVSLUTNING Helse Nord-Trøndelag har i flere år drevet effektiviserings- og forbedringsarbeid for å yte et best mulig tilbud til pasientene i foretakets opptaksområde innen tildelte økonomiske rammer. De siste årene har imidlertid foretaket hatt en negativ trend med økt kostnadsnivå i behandlingen av somatiske pasienter. Foretaket hadde i 2016 et økonomisk resultat som var betydelig lavere enn fastsatt resultatkrav. Det innebærer tilsvarende reduksjon i foretakets likviditet til nødvendige investeringer i MTU og bygninger. Foretaket har derfor en betydelig utfordring i å fastsette et driftsopplegg for årene framover innen tilgjengelige rammer og som både gir rom til prioriterte driftsoppgaver og nødvendige investeringer i nytt utstyr og nye bygg. Administrerende direktør finner det riktig å understreke at det blir stadig vanskeligere å finne gode tiltak for ytterligere effektivisering av den interne driften uten å vurdere strukturelle tiltak. Styret har oppfordret direktøren til å vurdere mulige strukturelle tiltak for å effektivisere driften og for å sikre et kvalitetsmessig best mulig tilbud til pasientene. I vedtatt budsjett for 2017 er det derfor også vurdert og tatt inn noen slike tiltak. Vedtatte omorganisering av foretakets klinikker fra gjennomføres for å bidra til videre effektivisering og forbedring av pasienttilbudet. For HNT er det viktig at vi i tiden framover har et tilbud, en kompetanse og en kvalitet på våre tjenester som gjør oss attraktive når pasientene skal velge behandlingssted. Gjennom dette innspillet til langtidsbudsjett for perioden vil vi søke å ivareta disse overordnede målsettingene. Basert på fastsatte frister ble foretakets innspill til langtidsplan og langtidsbudsjett oversendt administrativt til regionforetaket med brev av med forbehold om styrets behandling av saken i møte Styrets vedtak i denne saken vil bli ettersendt. På grunn av liten tid til intern behandling av LTB i eget foretak, kan det være aktuelt med fornyet styrebehandling 12. juni. HMN vil i så fall bli holdt løpende orientert. Forslag til LTB for HMN for perioden forutsettes behandlet i regionstyret 21./22. juni. Vedtatt langtidsbudsjett vil gi retningslinjer for prioriteringer knyttet til framtidige investeringer i helseregionen. Videre legges det opp til at styret vil fastsette foreløpige inntektsrammer for foretakene for 2018 i samme sak.

65 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 35/2017 Tilstandsrapport Helse Nord-Trøndelags bygninger Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai / 2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Svein H. Karlsen Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar tilstandsrapporten til etterretning.

66 SAKSUTREDNING: Sak 35/2017 Tilstandsrapport Helse Nord-Trøndelags bygninger VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Rapport fra Multiconsult, teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HFs bygningsmasse Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Styringskrav og ramme 2016 for Helse Nord-Trøndelag HF Bakgrunn for saken I oppdragsdokumentet for 2016 (Styringskrav og ramme 2016 for Helse Nord-Trøndelag HF) pkt. 5.8, fikk helseforetaket følgende oppdrag: Tilstandsgrad for sykehusbygg Det vises til tidligere krav om at det skal være etablert verktøy som viser tilstandsgrad ved norske sykehus. Det settes nå krav om at tilstandsgraden for sykehusbygg kartlegges i 2016 og at denne kartleggingen deretter oppdateres minst hvert fjerde år for eksempel gjennom årlig kartlegging av ¼ av bygningsmassen. Sykehusbygg HF har fått oppdrag om og blant annet sikre gjenbruk av løsninger og erfaringsoverføringer. Dette fordrer at helseforetakene evaluerer sine sykehusprosjekter etter at byggene er tatt i bruk, og bidrar til standardisering og erfaringsutveksling. Helse Nord-Trøndelag HF skal: Kartlegge tilstandsgraden for sykehusbygg i 2016 og sørge for at denne kartleggingen oppdateres minst hvert fjerde år. Evaluere sine sykehusprosjekter etter at byggene er tatt i bruk. Med bakgrunn i dette engasjerte helseforetaket det byggetekniske rådgivingsselskapet Multiconsult. Selskapet har forholdt seg til Norsk Standard (NS) 3424 «Tilstandsanalyse byggverk», og har kartlagt totalt kvadratmeter bygningsmasse. I NS 3424 opereres det med fire tilstandsgrader, fra 0 til 3. TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik Multiconsults rapport konkluderer med at Helse Nord-Trøndelags bygningsmasse har en teknisk tilstandsgrad vektet til 1,3. I rapporten innebærer dette at bygningene har en «god» tilstand. Rapporten beskriver et samlet oppgraderingsbehov estimert til 667 mill.kr. (inkl. mva) fordelt over 10 år. Det anbefales at oppgraderinger tilsvarende 100 mill.kr. utføres innen fem år.

67 Det stipulerte anslaget tilsvarer oppgradering for at den samlete bygningsmasse skal framstå som god og med tilfredsstillende tilstand. Kartlegging av det tekniske oppgraderingsbehovet omfatter ikke behov for utvidelser eller tilpasning av areal for nye formål. Helse Nord-Trøndelag gjennomførte i 2016 vedlikehold og oppgradering for til sammen 24 mill.kr. (inkl. mva). Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret tar tilstandsrapporten til etterretning.

68 RAPPORT Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord- Trøndelag HF OPPDRAGSGIVER Helse Nord-Trøndelag HF EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 9.desember 2016 / 00 DOKUMENTKODE: TVF-RAP-001

69 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 2 av 23

70 RAPPORT OPPDRAG EMNE Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord- Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand og vedlikeholdsplanlegging DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET TVF-RAP-001 OPPDRAGSGIVER Helse Nord-Trøndelag HF OPPDRAGSLEDER Jill Kristina Nordhus KONTAKTPERSON Odd Salberg KVALITETSSIKRING Christian Listerud ANSVARLIG ENHET Åpen 1064 Oslo Eiendomsledelse SAMMENDRAG I dette prosjektet er ca kvadratmeter av Helse Nord-Trøndelag HFs bygningsmasse kartlagt med hensyn til teknisk tilstand. Det er ikke kartlagt felles infrastruktur og områdeforhold, det vil si teknisk tilstand for komponenter knyttet til logistikk ved sykehusene og områdeforhold mellom bygningene. Den kartlagte bygningsmassen har et teknisk oppgraderingsbehov med estimert prosjektkostnad ca. 667 MNOK inkl mva. Omkring 15 % av oppgraderingsbehovet er relatert til bygninger og bygningsdeler med så dårlig tilstand at tiltak for oppgradering bør skje i løpet av de nærmeste fem år. Resten av oppgraderingsbehovet bør tas i løpet av den neste tiårsperioden. Kartleggingen av det tekniske oppgraderingsbehovet omfatter ikke behov for utvidelser eller ombygging av arealer som ikke er hensiktsmessige for brukerne. Det omfatter heller ikke nybygg, riving eller totalrehabilitering av bygninger. Generelt er den tekniske tilstanden ved Helse Nord-Trøndelag HF god, med en samlet vektet tilstandsgrad 1,3. Omtrent 78 % av bygningsmassen har god eller svært god tilstand. Kun 2 % av porteføljen har alvorlige feil og mangler. Resultatene presentert i denne rapporten anbefales aktivt brukt i videre vedlikeholdsplanlegging av porteføljen. Vedlikeholdsplanlegging bør sees i sammenheng med bygningsmassens egnethet for dagens bruk, fremtidig befolkningsvekst og fremtidig medisinsk metode Kartlagt teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Jill Kristina Nordhus Christian Listerud Jill Kristina Nordhus REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

71 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF multiconsult.no Kartlegging av teknisk tilstand INNHOLDSFORTEGNELSE FIGURER... 4 TABELLER Innledning Formål Omfang... 5 Avgrensing Prosess og metode Om verktøyet... 6 Arbeids- og kartleggingsprinsipper Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet teknisk tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold Teknisk tilstand Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Endring av tilstand siden forrige kartlegging Teknisk oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Utdypende resultater på bygningsnivå Kolvereid Stjørdal Namsos Levanger FIGURER Figur 1 Muligheter med multimap (Multiconsult)....6 Figur 2 Typisk kartlegging i multimap (Multiconsult)...7 Figur 3 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå (Multiconsult)...11 Figur 4 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad (Multiconsult)...12 Figur 5 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode (Multiconsult)...14 Figur 6 Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) (Multiconsult) TABELLER Tabell 1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand...8 Tabell 2 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner...10 Tabell 3 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon...13 Tabell 4 Vektet tilstandsgrad 2008, 2012 og 2016 på lokasjonsnivå...15 Tabell 5 Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse (priser i kr/m2 inkl mva) Tabell 6 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Kolvereid...19 Tabell 7 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Stjørdal...19 Tabell 8 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos - sykehusfunksjoner...20 Tabell 9 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos - Boligbygninger...21 Tabell 10 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos utleide bygninger...21 Tabell 11 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Levanger sykehusfunksjoner...22 Tabell 12 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Levanger Boligbygninger TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 4 av 23

72 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, Helse Nord-Trøndelag HF er det gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av Helse Nord-Trøndelag HFs eksisterende bygningsmasse. 1.1 Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå som underlag for vedlikeholdsplanlegging. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Forrige kartlegging ble rapportert i 2012, i multimap registrert som periode , og denne rapporten vil kommentere endringer i bygningsmassens tilstand. 1.2 Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for å beskrive teknisk tilstand. Det er også gjort en vurdering teknisk tilstand av lokasjonenes fellesområder og infrastruktur. Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Bygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering 1.3 Avgrensing Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad 1 TG 1). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke Felles infrastruktur og områdeforhold. Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte bygningsmassen til Helse Nord-Trøndelag HF. Det er en bygning i Namsos som ikke er kartlagt i denne perioden, bygg T-Bjørum. I forhold til forrige kartlegging, er det omtrent kvm mindre kartlagt areal. Forskjellen antas å være ubetydelig i videre kommentering og sammenligner med tidligere kartlegginger. Underlaget for denne rapporten baserer seg på kartlegging , som var ferdigstilt november Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige komponenter, der dette er mulig), utvidelser, riving og nybygg. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet blir identifisert i en utviklingsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og liknende TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 5 av 23

73 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av Helse Nord-Trøndelag HF sin bygningsmasse og analysering av registrerte data. 2.1 Om verktøyet multimap er et verktøy, utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap, og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartlegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funksjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av kartlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur 1 Muligheter med multimap (Multiconsult). Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. 2.2 Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen som er gjort i denne forbindelse er gjennomført i samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Multiconsult. Ved bruk av det web-baserte verktøyet multimap, og gjennomføring av opplæringsmøte, har det blitt gjennomført en prosess der Helse Nord-Trøndelag HF selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har bidratt med faglig support der dette har vært et behov, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold. En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 6 av 23

74 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 2 Prosess og metode 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand Figur 2 Typisk kartlegging i multimap (Multiconsult) Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. I Tabell 1 er de ulike bygningskomponentene presentert TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 7 av 23

75 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 2 Prosess og metode Tabell 1 Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 12. Generelle anlegg/fordeling 13. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 15. Heiser installasjoner 16. Avfall Utendørs 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser, som er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet teknisk tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som: «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG 1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 8 av 23

76 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 2 Prosess og metode Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med TG 2 og TG 3. Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (TG 3) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år (TG 2) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», altså alle kostnader, inklusiv MVA. Prisnivået er pr okt Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet. 2.4 Kartlegging av felles infrastruktur og områdeforhold Det er ikke kartlagt felles infrastruktur og områdeforhold for lokasjonene i Helse Nord-Trøndelag HF TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 9 av 23

77 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 3 Teknisk tilstand 3 Teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3 Kartlegging av teknisk tilstand. Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til Helse Nord-Trøndelag HF sin bygningsmasse. 3.1 Samlet tilstandsgrad I Tabell 2 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner. Tabell 2 Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på lokasjoner Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Bruttoareal [m2] kartlagt Kolvereid 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Levanger 5 % 72 % 23 % 0 % 1, Namsos 3 % 73 % 18 % 5 % 1, Stjørdal 100 % 0 % 0 % 0 % 0, Samlet 8 % 70 % 20 % 2 % 1, Det fremkommer av Tabell 2 at det er noe variasjoner blant de kartlagte lokasjonene. Generelt har porteføljen en god samlet vektet tilstand, 1,3. Likevel har i overkant av 20 % av bygningsmassen et teknisk oppgraderingsbehov de neste 10 årene, og spesielt ved Namsos er det deler av bygningsmassen som fremstår med et stort vedlikeholdsetterslep, der 5 % av bygningsmassen har en samlet vektet tilstand TG 3. Innenfor de vektede TG 0 og TG 1 kan det forekomme enkeltkomponenter med teknisk oppgraderingsbehov. Lokasjonene Kolvereid og Stjørdal er mindre lokasjoner med DPS. Disse to bygningene er vurdert å ha god tilstand. Bygningene er oppført hhv 2003 og 2005, og fremstår som nye til mindre slitasje. Det er ikke gitt noen dårlige tilstandsgrader for disse bygningene, og det er tilstrekkelig med normalt vedlikehold. Levanger er den største lokasjonen. Ved denne lokasjonen finnes det 40 bygninger/fløyer, hvorav 9 er for boligformål. Samlet vektet tilstandsgrad er 1,3, noe som indikerer at det er et vedlikeholdsetterslep, men at det også er en stor andel av bygningsmassen som er ved god tilstand. Omtrent en fjerdedel av bygningsmassen har et vedlikeholdsetterslep, med et oppgraderingsbehov de nærmeste 10 årene. Samtidig er det ikke registrert en stor andel komponenter i TG 3. Namsos er også en stor lokasjon i helseforetaket. Samlet vektet tilstandsgrad er 1,4, og dermed utgjør Namsos den delen av porteføljen som har dårligst samlet vektet tilstandsgrad. Ved denne lokasjonen er ca 5 % av bygningsmassen vektet til en svært dårlig tilstandsgrad, og det vil være behov for å gjøre tiltak omgående og i løpet av de neste 10 årene. Totalt har omtrent en fjerdedel av bygningsmassen et teknisk oppgraderingsbehov. Generelt er ofte boliger i dårligere stand enn behandlingsbygninger og kontor. Dette kommenteres nærmere i kapitlene for Namsos og Levanger TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 10 av 23

78 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 3 Teknisk tilstand Figur 3 Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå (Multiconsult) Figur 3 viser andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå. 78 % av bygningsmassen har samlet vektet tilstandsgrad 0 eller 1, som indikerer god tilstand og kun behov for mindre og løpende vedlikehold. 20 % av porteføljen har TG 2 og vil ha behov for teknisk oppgradering de neste 10 årene. Kun 2 % har en samlet vektet tilstandsgrad 3. TG 3 tilsier at bygningskomponentene er ved kritisk tilstand med behov for snarlig teknisk oppgradering. Totalt sett gir dette et bilde av en relativt godt vedlikeholdt portefølje med noen dårligere bygninger. Bildet av teknisk tilstand for porteføljen må sees imot investering- og utviklingsplan. Der bygninger med TG 2 skal avhendes, kan det være riktig med den fordelingen som er vist over. Sammenlignet med kartleggingen i 2012, har både Levanger og Namsos en mindre andel med samlet vektet tilstandsgrad i TG 2 eller TG 3, men en større andel i TG TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 11 av 23

79 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 3 Teknisk tilstand I Figur 4 er dette framstilt etter hvor i intervallene (TG 0- TG 3) bygningsdelene ligger. Hovedvekten av bygningsmassen ligger i intervallet for TG 1. Fremstillingen viser hvordan de kartlagte dataene er plassert innenfor en samlet vektet tilstandsgrad. Ved høye stolper nær en overgang til neste tilstandsgrad, viser det at disse komponentene beveger seg mot en dårligere tilstandsgrad. For Helse Nord-Trøndelag HF er en stor del av arealet konsentrert rundt linjen mellom TG1 og TG2, og samsvarer dermed godt med den samlet vektede tilstandsgraden for porteføljen, 1,3. Noen arealer er på vei over i TG 2, og det forventes derfor et behov for en økt vedlikeholdsinnsats de neste 10 årene for å opprettholde dagens samlet vektede tilstandsgrad. Figur 4 Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad (Multiconsult) TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 12 av 23

80 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 3 Teknisk tilstand 3.2 Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I Tabell 3 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes 6 hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 3 Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per lokasjon Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Kolvereid 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Levanger 1,3 1,2 1,5 1,3 1,9 1,4 1,2 Namsos 1,4 1,2 1,8 1,8 1,2 1,4 1,5 Stjørdal 0,5 0,5 0,8 0,0 1,0 0,8 0,0 Samlet 1,3 1,2 1,5 1,4 1,6 1,3 1,2 Resultatene i Tabell 3 viser vektet tilstandsgrad på komponentnivå. Samlet vektet tilstand for porteføljen er 1,3. Porteføljen settes preg på av lokasjonene Levanger og Namsos. Dette er lokasjonene med størst bygningsmassen, men også lokasjonene som innehar somatiske sykehusfunksjoner og derfor av mange kan regnes som mest kritiske innen et HF. Lokasjonene Kolvereid og Stjørdal består av to relativt nye bygninger med god teknisk tilstand. For bygningsmassen i Levanger viser det seg at spesielt tekniske anlegg og utomhus peker seg ut med dårligere teknisk tilstand enn bygningen for øvrig. Spesielt fremstår tele og auto med dårlig teknisk tilstand. Under denne kategorien finner man SD-anlegg, brannalarmanlegg etc. Generelt er alle lokasjonene gitt en TG 2 eller i noen tilfeller TG 3. I Namsos er det VVS-tekniske og elkraftanlegg som peker seg ut med dårligst teknisk tilstand. Dette er en trend man finner igjen i mange porteføljer, da disse anleggene har kortere levetid en flere andre bygningskomponenter, er kostbare å skifte ut og, er i mindre grad en del av det estetiske inntrykket av bygningen og har færre lover og forskrifter knyttet til sin pålitelighet enn øvrige tekniske anlegg. Det påpekes at det er få vannbårne varme- og kjøleanlegg ved sykehuset, og at det dermed er sanitærforhold som trekker opp tilstandsgraden. Brannslokkingsanlegg ligger også innunder VVS, men alle disse anleggene er gitt TG 1, noe som kan begrunnes i krav til årlige kontroller av sprinkleranlegg. Samlet sett kommer porteføljen ut tilfredsstillende, men med noe vedlikeholdsetterslep. Generelt er det da tekniske anlegg som har det største vedlikeholdsetterslepet TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 13 av 23

81 BRUTTOAREAL VEKTET TILSTANDSGRAD Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 3 Teknisk tilstand 3.3 Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 5 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for bygningsmassen. Byggeperiode Tilstandsgrad , ,6 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 1,4 1,3 1,6 1,4 1, ,8 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,1 0,0 BYGGEPERIODE Figur 5 Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode (Multiconsult) Figur 5 viser normal utvikling av tilstandsgrader etter bygge år ved Helse Nord-Trøndelag HF. Kurven vitner om et godt arbeid med verdibevarende vedlikehold, da det er lite forskjeller i tilstandsgrad avhengig av alder. Det er et jevnt tilsig av ny bygningsmasse, og tilstanden opprettholdes omtrent lik for de eldre bygningene. Generelt er det jevnt over et vedlikeholdsbehov for all bygningsmasse oppført før Bygninger oppført etter 2000 skiller seg ut med en bedre tilstandsgrad enn øvrig bygningsmasse. Dette kan begrunnes i at disse arealene ikke har nådd sin tekniske levetid, som gjerne inntreffer etter år TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 14 av 23

82 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF multiconsult.no Kartlegging av teknisk tilstand Endring av tilstand siden forrige kartlegging Helse Nor-Trøndelag HF har gjort to tidligere kartlegginger etter multimap-metodikken. Utviklingen er sammenstilt i Tabell 4. Tabell 4 Vektet tilstandsgrad 2008, 2012 og 2016 på lokasjonsnivå Lokasjon Vektet tilstandsgrad 2016 Vektet tilstandsgrad 2012 Vektet tilstandsgrad 2008 Kolvereid 1,0 1,0 n/a Levanger 1,3 1,3 1,1 Namsos 1,4 1,3 1,2 Stjørdal 0,5 0,0 n/a Samlet 1,3 1,3 1,1 Trenden for bygningsmassen er at vedlikeholdsetterslepet for bygningsmassen er økende. DPSlokasjonene Kolvereid og Stjørdal var ikke med i kartleggingen i Namsos har en jevn nedgang i porteføljens tilstand, og det peker mot at det er behov for mer ressurser for å opprettholde en god bygningsmassen. Sett på byggnivå, ser det ut til at det har vært lite av større oppgraderingsprosjekter ved denne lokasjonen siden forrige kartlegging. Utslaget i dårligere samlet vektet tilstandsgrad er en blanding av at nye bygninger i TG 0 går over i TG 1 og at enkeltbygninger er betydelig forverret siden forrige kartlegging, bygg R og bygg J ved Namsos, dette antas å være delvis grunnet for mild kartlegging fra forrige periode. Levanger viser ikke overordnet tegn til forverring mellom forrige kartlegging til denne kartleggingen. Ser man på byggnivå, er det enkelte bygg som er blitt betydelig forbedret siden forrige kartlegging og andre som har en normal forverring i teknisk tilstand fra forrige kartlegging. Dette viser at det gjøres mye innen vedlikehold ved lokasjonen TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 15 av 23

83 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 4 Teknisk oppgraderingsbehov 4 Teknisk oppgraderingsbehov For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk oppgraderingsbehov er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt Estimering av teknisk oppgraderingsbehov. Tabell 5 illustrerer samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov i kr og i kr/ kvm inkludert mva. fordelt på de to prioriterte tidsperiodene, og fordelt mellom lokasjoner, virksomhetstype og eieforhold. Tabell 5 Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse (priser i kr/m2 inkl mva). Lokasjon Areal Tiltak 0-5 års sikt Tiltak 6-10 års sikt Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingbehov Kr/kvm Kolvereid Levanger Namsos Stjørdal Total Prisnivå okt 2016 i NOK inkl mva. Usikkerhet +/- 15 %. Av Tabell 5 fremkommer det at samlet teknisk oppgraderingsbehov for hele porteføljen er på ca 667 MNOK eller kr/kvm i gjennomsnitt for alle arealer. Da bygningene ved Kolvereid og Stjørdal er ved godt teknisk tilstand, er det ikke beregnet et oppgraderingsbehov for disse lokasjonene. Det må likevel påregnes normalt løpende vedlikehold for å opprettholde en god teknisk tilstand. Det er beregnet et teknisk oppgraderingsbehov på ca 50 MNOK for både Levanger og Namsos. Dette er et etterslep som spesielt relaterer seg til komponenter som er gitt TG 3 i kartleggingen, og sees dermed på som akutte behov. Manglende vedlikehold på disse komponentene kan føre til følgeskader og forringelse av øvrige bygningsdeler i samme område. Det totale vedlikeholdsetterslepet har økt fra 2009, da dette var estimert til kr/m2 i 2009-kr ( kr/m2 omgjort til sammenlignbart prisnivå). I 2012 var imidlertid det tekniske oppgraderingsbehovet estimert til kr/m2 prisnivå mars 2012 (ca kr/m2 omgjort til sammenlignbart prisnivå). Man ser altså at vedlikeholdsetterslepet er noe forminsket siden forrige kartlegging. Det er Levanger som utgjør forskjellen i teknisk oppgraderingsbehov, og forbedringer ved denne lokasjonen er synlig i sammenligningen med tidligere kartlegginger. For Namsos er situasjonen tilnærmet uendret sett fra et kostnadsperspektiv. Oppgraderingsbehovet er her beregnet på komponentnivå. Det vil si at totalrehabilitering ikke beregnes med mindre alle komponenter har dårlig tilstand. Det er ikke beregnet et oppgraderingsbehov for komponenter gitt tilstandsgrad 0 eller 1. Innhenting av det tekniske oppgraderingsbehovet over tid forutsetter at dagens tilstand opprettholdes tilnærmet likt i perioden og ikke forringes ytterligere. Dersom bygningene ikke er gjenstand for tilstrekkelig vedlikehold, vil dette over tid gi et større oppgraderingsbehov enn hva som er estimert her, og det vil øke eksponentielt med dårlig vedlikehold TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 16 av 23

84 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 4 Teknisk oppgraderingsbehov 4.1 Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Videre følger kommentarer til det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for Helse Nord- Trøndelag HF sin bygningsmasse. Grunn, fundamenter og bæresystem Presentert teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke eventuell oppgradering/utbedring av dårlig tilstand på grunn, fundamenter og bæresystem. Årsaken er knyttet til stor variasjon/kompleksitet i utbedring av slike forhold og det er dermed vanskelig (umulig) å generalisere nødvendige tiltak for utbedring og dermed å angi en forventet erfaringskostnad. Overlapp med vedlikehold Det tekniske oppgraderingsbehovet må ses i sammenheng med det normale vedlikeholdet i samme periode. Årsaken er at de komponenter som pr i dag har dårligst tilstand, normalt også vil være prioriterte og planlagte oppgaver i kommende års vedlikeholdsplaner. Det vil si at deler av oppgraderingsbehovet normalt vil dekkes under det løpende vedlikeholdet, mens store deler må dekkes av investeringer. Bevisst unnlatelse av vedlikehold og oppgradering I større bygningsporteføljer vil det kunne være naturlig at enkeltbygninger bevisst ikke vedlikeholdes eller oppgraderes og således fremstår med utilfredsstillende teknisk tilstand. Typiske årsaker kan være at bygningene pr i dag står tomme og fremtidig bruk er usikker, det kan være beslutninger om utfasing, kondemnering eller annen avhending på kort sikt eller ønske om å gjennomføre oppgraderinger samtidig med annen forestående funksjonell tilpasning og/eller utbygging (for eksempel nye brukere eller endret funksjon). Dette betyr at hele oppgraderingsbehovet nødvendigvis ikke kan tilskrives mangel på ressurser eller annen forsømmelse, men kan være en konsekvens av bevisste valg. Ambisjonsnivå Valg av ambisjonsnivå for teknisk tilstand i porteføljen er avgjørende for estimert oppgraderingsbehov. Ambisjonsnivå vil kunne variere ut fra type virksomhet og bygningsmassens formål. For å gi gode rammebetingelser for virksomheten, samt en målsetning om en verdibevarende, effektiv og riktig bygningsmessig drift, er Multiconsult av den oppfatning at ambisjonsnivå (TG 1) vil være riktig. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen fremstår med generelt god tilstand TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 17 av 23

85 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 4 Teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Metodikken og måten kostnadene er estimer på, er av overordnet art og fører følgelig til en viss usikkerhet i presenterte tallstørrelser. Det er stor sannsynlighet for at eventuelle over /undervurderinger vil ha motvirkende effekt og virke eliminerende på hverandre ( store talls lov ), noe som innebærer at usikkerheten er større jo mindre arealmengde som er vurdert. Figur 6 viser resultater av en simulering, som viser at usikkerheten reduseres og flates ut desto flere prosjekter/tiltak som gjennomføres. Figur 6 Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) (Multiconsult). Basert på bygningsmassens størrelse vil treffsikkerhetsmarginen være på +/- 10 % for hele porteføljen iht som vist i Figur 6. For porteføljen til Helse Nord-Trøndelag HF vil det gi et forventet intervall for samlet teknisk oppgraderingsbehov på ca MNOK når hele bygningsmassen utbedres TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 18 av 23

86 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 5 Utdypende resultater på bygningsnivå 5 Utdypende resultater på bygningsnivå I dette avsnittet er det gitt en mer detaljert presentasjon av resultatene knyttet til teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet på bygningsnivå. 5.1 Kolvereid Ved Kolvereid er ca kvm kartlagt mht. teknisk tilstand. Lokasjonen består av en bygning. I Tabell 6 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad ved Kolvereid. Tabell 6 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Kolvereid Kolvereid Vektet tilstand pr hovedkomponent Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Andre installasjone r Tele og Bygg auto DPS Kolvereid 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samlet 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Utomhus DPS Kolvereid er en bygning med god teknisk tilstand. Hele bygningen er gitt TG 1, og det er ikke avdekket noen komponenter med et vedlikeholdsetterslep under kartleggingen. Bygningen fremstår som god, og kun med behov for løpende vedlikehold. Ved godt vedlikehold i de første leveårene, kan levetiden på bygget forlenges, og større utskiftninger utsettes. 5.2 Stjørdal Ved Stjørdal er kvm kartlagt mht. teknisk tilstand. Lokasjonen består av én bygning. I Tabell 7 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad. Tabell 7 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Stjørdal Stjørdal Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus DPS Stjørdal 0,5 0,5 0,8 0,0 1,0 0,8 0,0 Samlet 0,5 0,5 0,8 0,0 1,0 0,8 0,0 DPS Stjørdal har en svært god tilstand, og fremstår som et nytt bygg. Flere av komponentene er gitt TG 0 nybyggstandard. Det er kun behov for løpende vedlikehold ved bygningen. Ved godt vedlikehold i de første leveårene, kan levetiden på bygget forlenges, og større utskiftninger utsettes TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 19 av 23

87 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 5 Utdypende resultater på bygningsnivå 5.3 Namsos Ved Namsos er ca kvm kartlagt mht. teknisk tilstand, hvorav ca kvm er bolig. Lokasjonen består av 24 bygninger (inkl 9 boligbygninger), og har et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 272 millioner kroner eller kr/m2. I Tabell 8 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad for alle bygninger med unntak av boliger. Tabell 8 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos - sykehusfunksjoner Namsos sykehus Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhu s A Administrasjon 1,3 1,0 1,9 2,0 1,0 1,0 2,0 B Teknisk sentral 1,6 1,4 1,9 2,3 1,0 3,0 2,5 C - Pasientbehandling 1,4 1,1 1,9 2,0 1,0 1,0 0,5 D - Pasientbehandling 1,4 1,2 1,9 1,9 1,0 1,0 1,5 E Kjøkken 1,6 1,6 1,9 2,0 1,0 1,0 0,5 F - Pasientbehandling 1,7 1,6 1,9 2,0 1,0 1,0 1,5 G - Psykiatri 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 1,5 G-2011 Psykiatri 0,1 0,0 0,0 0,0 1,0 0,3 0,0 H Pasientbehandling 1,5 1,1 1,9 2,0 1,0 1,8 1,5 I Teknisk-gass 1,4 1,3 2,0 2,0 1,0-0,5 J Garasje/gartner 1,7 1,7 1,0 2,0 1,0-1,5 L - Psykiatri 1,4 1,4 1,9 1,0 1,0 1,0 1,0 M Miljøhall 1,3 1,0 1,9 2,0 1,0 1,0 1,0 Q Adm /Familieenhet 1,3 1,0 1,8 2,0 2,0 1,0 2,0 Z Adm /Legevakt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,5 Samlet 1,3 1,0 1,6 1,7 1,0 1,3 1,3 Samlet vektet tilstand for Namsos sykehus, når man ser bort ifra boliger og utleiet areal, er 1,3, altså hakket bedre enn hele lokasjonen sett under ett. Det vil si at arealer for behandling trolig prioriteres med tanke på vedlikehold. Adm/legevakt, J -Garasje/gartner, F-pasientbehandling og B- Teknisk sentral skiller seg ut som byggene med dårligst teknisk tilstand. For bygning F, er det spesielt utvendig kledning som er gitt svært dårlig teknisk tilstand. Generelt skiller tekniske anlegg, spesielt sanitær, varme og kjøling og elkraftanlegg seg ut med moderate avvik og behov for oppgradering. Klimaskjerm, branntekniske anlegg og heis blir gitt bedre tilstandsgrader. For bygg B er det markert svært dårlig tilstand mtp drenering, heis og det generelle elkraftsystemet TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 20 av 23

88 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 5 Utdypende resultater på bygningsnivå Tabell 9 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos - Boligbygninger Namsos boliger Bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Bjørums Alle 3 2,2 2,2 2,0 2,0 2,0-2,5 Bjørums Alle 5 1,7 1,6 2,0 2,0 2,0-2,5 Bjørums Alle 7 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0-1,5 Havikvegen 4 1,6 1,5 2,0 2,0 2,0-1,5 Overhallsvegen 29 2,4 2,5 3,0 2, ,5 Overhallsvegen 31 2,1 2,2 3,0 2, ,5 P Læring/mestring 1,4 1,3 1,8 2,0 2,0 1,0 1,5 Q Adm /Familieenhet 1,3 1,0 1,9 2,0 2,0 1,0 2,0 R - Rødkløverhuset 2,5 2,7 1,8 2,0 2,0 1,0 2,5 Samlet 1,8 1,7 2,0 2,0 1,8 0,5 2,0 Bygningene kategorisert som «Boligbygninger» i objektregisteret er skilt ut og fremstilt i Tabell 9, over. Generelt er teknisk tilstand i disse bygningene noe dårligere enn for lokasjonen som helhet, og det er et vesentlig oppgraderingsbehov for disse bygningene, både for det bygningstekniske og for tekniske anlegg. For Bjørums allé 3 er spesielt klimaskjerm og drenering som er gitt svært dårlig tilstandsgrad. Også Bjørums allé 5 er gitt svært dårlig tilstandsgrad for drenering. Bygningene i Overhallsvegen 29 og 31 har fått svært dårlig tilstandsgrad på bygningstekniske forhold klimaskjerm, inkl yttertak, og innvendige overflater og inventar. Også sanitæranlegget er svært dårlig ved disse to bygningene. Bygg R- Rødkløverhuset har svært dårlig tilstand på bæresystem og klimaskjerm, samt drenering. Bygningene, som etter navngivningen, ser ut til å ha flere funksjoner enn boligformål, har en vesentlig bedre teknisk tilstand enn de øvrige bygningene i Tabell 9. Tabell 10 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Namsos utleide bygninger Namsos utleid bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus K - Utleid 2,4 2,1 2,8 3,0 3,0 3,0 3,0 Samlet 2,4 2,1 2,8 3,0 3,0 3,0 3,0 Tabell 10 viser teknisk tilstand for bygninger som er utleid. Teknisk tilstand for bygning K er svært dårlig, der alle forhold bortsett fra bæresystem og brannslokking er gitt TG 3. Bygningen bør vurderes om den skal stå høyt opp på oppgraderingslisten eller vurderes avhendet TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 21 av 23

89 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 5 Utdypende resultater på bygningsnivå 5.4 Levanger Ved Levanger ca kvm, hvorav kvm bolig, kartlagt mht. teknisk tilstand. Lokasjonen består av 40 bygninger (inkl 9 boligbygninger) og har et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 395 millioner kroner eller kr/m2. I Tabell 11 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad for lokasjonen, eksklusiv boliger. Tabell 11 Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Levanger sykehusfunksjoner Levanger - sykehus Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygning VVS Elkraft Tele og Andre auto installa -sjoner Utomhus A Pasientbehandling 1,4 1,0 1,7 1,4 2,0 1,8 1,0 B Pasientbehandling 1,1 1,0 1,0 1,0 2,0 1,0 1,0 C Pasientbehandling 1,4 1,2 1,5 1,5 2,0 1,8 1,0 D Pasientbehandling 1,4 1,0 1,9 1,0 2,0 2,6 0,5 E Kjøkken / tekn.rom 1,7 1,6 1,9 1,4 2,0 2,0 0,5 F Tekniske rom 1,4 1,4 1,9 1,0 2,0 1,0 1,0 G Adm/ behandling 1,6 1,3 2,2 1,4 2,0 1,0 1,5 H Adm/tekn.rom 1,4 1,4 1,9 1,0 2,0 1,0 0,5 I Pasientbehandling 1,4 1,1 1,9 1,4 2,0 1,8 1,0 J Psykiatri 0,4 0,4 0,6 0,0 2,0 0,0 1,0 K Adm/tekn.rom 1,3 1,1 1,9 1,3 2,0 1,0 0,5 L Psykiatri 1,6 1,7 1,1 1,3 2,0 2,0 1,5 M Pasientbehandling 1,1 1,0 1,0 1,4 2,0 1,0 0,5 O Adm/tekn.rom 1,2 1,0 1,5 1,0 2,0 1,0 1,5 PA Adm/tekn.rom 1,1 1,1 0,6 1,0 2,0 1,8 1,5 PB Adm/garasje 1,2 1,3 0,5 1,4 2,0 1,0 1,5 PC Adm 1,2 1,4 0,6 1,4 2,0 1,0 1,5 R Øvrig 1,5 1,6 1,0 1,0 2,0 1,0 2,0 S Psykiatri 1,7 1,6 2,5 1,3 2,0 1,3 2,0 T Psykiatri 1,2 1,0 2,0 1,0 2,0 1,3 0,5 V Psykiatri 1,7 2,0 0,9 1,4 1,0 2,0 2,0 W Psykiatri 1,5 1,6 0,5 1,3 2,0 2,0 2,0 Æ1 Kulvert bygg a-s 1,0 1,0 1,0 1, ,0 Æ2 Kulvert bygg f-g 1,0 1,0 1,0 1, ,0 Æ3 Kulvert bygg e-f 1,0 1,0 1,0 1, ,0 Æ4 Kulvert bygg f-a 1,0 1,0 1,0 1, ,0 Æ5 Kulvert bygg g-o 1,0 1,0 1,0 1, Ø Hekstadhuset 1,2 1,1 1,2 1,0 2,0 1,0 2,0 Ø Statsgården 2,0 1,6 2,8 3,0 2,0 1,0 3,0 Ø Øyenhuset 1,3 1,0 2,5 1,0 2,0 1,0 1,0 Samlet 1,3 1,2 1,6 1,3 1,2 1,2 1,1 De somatiske funksjonene har jevnere tilstandsgrad enn psykiatri, som har både gode og dårlige bygninger. Spesielt bygning Ø Statsgården, bygning S og bygning V skiller seg ut med svært dårlig teknisk tilstand når man ser på bygninger med behandlingsfunksjoner. Luftbehandling er særlig dårlig for Ø Statsgården og S, men nyoppusset i V. Ellers er yttertaket svært dårlig i V og S. For Ø Statsgården er det flere av de tekniske anleggene, samt utomhus som er gitt svært dårlig teknisk tilstandsgrad TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 22 av 23

90 Kartlegging av teknisk tilstand Helse Nord-Trøndelag HF Kartlegging av teknisk tilstand 2016 multiconsult.no 5 Utdypende resultater på bygningsnivå Sett under ett, er det spesielt komponenten VVS som får dårlig tilstandsgrad, men det er ingen gjennomgående trend som peker seg ut med tanke på hvilken komponent som kommer ut som særlig dårlig. Det er byggavhengig. Generelt er utomhus, drenering og utendørs teknisk anlegg, ved god tilstand. Også brannslokking og elektriske anlegg som lys og varme fremstår som godt vedlikeholdt i denne kartleggingen. Tabell 12 - Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene på lokasjonen Levanger Boligbygninger Levanger boliger Bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Joplassveien 1 1,8 1,6 3,0 2,0 3,0-1,5 Joplassveien 3 1,6 1,5 3,0 2,0 3,0-1,5 Joplassveien 5 1,6 1,5 3,0 2,0 3,0-1,5 Kvilstadveien 8 D 1,5 1,4 2,0 1,0 3,0-2,0 Kvilstadveien 8 E 1,5 1,4 2,0 1,0 3,0-2,0 Kvilstadveien 8 F 1,5 1,4 2,0 1,0 3,0-2,0 Kvilstadveien 8 Garasje 2,1 2,2 0,0 2, ,0 Ø Plikten 1,2 1,1 1,0 1,0 3,0 1,0 2,5 Ø Renbjørhuset, Sykehusmuseum 1,2 1,2 2,0 1,0 2,0 1,0 1,0 Ø Rødkløverhuset 1,3 1,2 1,8 2,0 2,0 1,0 2,0 Samlet 1,4 1,3 1,7 1,3 2,6 0,5 2,0 Boligene, presentert i Tabell 12, er gitt en noe dårligere samlet teknisk tilstand enn bygningsmassen for øvrig. Spesielt «tele og auto», samt «utomhus» er gitt svært dårlig tilstandsgrader. For bygningene i Joplassveien er sanitær og fast inventar svært dårlig, i tillegg til tele og auto. Joplassveien 1 får også svært dårlig tilstandsgrad for klimaskjermen. Det antas at disse boligene ikke er i tidsmessig stand. Bæresystem, yttertak og drenering er gitt god teknisk tilstand. Bygningene i Kvilstadveien begynner å få en litt sliten klimaskjerm, samt innvendig kledning og sanitæranlegg. Utomhus drenering og tekniske anlegg er også gitt en dårlig teknisk tilstand, som kan indikere at det er manglende eller tett sluk nær disse bygningene, som fører til problemer ved mye nedbør. Tele og auto er gitt svært dårlig tilstand for disse bygningene. Garasjen har svært dårlig teknisk tilstand på utvendig kledning og dører/porter/vinduer. Ø Plikten har svært dårlig tilstand for utendørs tekniske anlegg og tele og auto. Bortsett fra det, er Ø Plikten stort sett ved tilfredsstillende tilstand. Ø Renbjørhuset, Sykehusmuseum og Ø Rødkløverhuset har begge tilfredsstillende tilstand. Klimaskjerm, sanitæranlegg og utomhus drenering og tekniske anlegg - peker seg ut med noe oppgraderingsbehov. Ellers er det litt varierende hvilke komponenter som har et delvis oppgraderingsbehov TVF-RAP desember 2016 / 00 Side 23 av 23

91 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 36/2017 Kjøp av naboeiendom Sykehuset Levanger Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 8. mai / 2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Svein H. Karlsen Saksmappe: 2017/1298 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret gir adm. direktør fullmakt til å gjennomføre kjøp av naboeiendommen Halsanvegen 17, samt gjennomføre prosess med Levanger kommune med tanke på endret bruk av eiendommen.

92 SAKSUTREDNING: Sak 36/2017 Kjøp av naboeiendom Sykehuset Levanger VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Kjøpstilbud fra Heimdal Eiendomsmegling AS 2. Tilstandsrapport eiendommen Halsanvegen 17, Levanger Bakgrunn for saken Styret er kjent med at begge våre sykehus har knapphet på parkeringsplasser. Dette gjelder både for pasienter og andre besøkende, men også i forhold til ansatte. I 2016 ble Parkeringsutvalget re-etablert og det er gjennomført arbeidsmøter med begge vertskommuner og med tillitsvalgte. Parkeringsutfordringene er belyst i Brukerutvalget som etterlyser flere parkeringsplasser til pasienter og pårørende ved begge sykehus. Parallelt har Helse Nord-Trøndelag valgt å investere i fasiliteter for å oppmuntre til økt bruk av sykkel, samt sammen med flere aktører i Levanger, deltatt i kampanjer for å øke bruken av offentlig transport. Til tross for dette, vil utviklingen av begge sykehus i årene som kommer ha behov for å jakte løsninger som bedrer den totale parkeringssituasjonen. Ved Sykehuset Levanger er utfordringene ekstra store. I perioder er det vanskelig både for pasienter, pårørende og ansatte å finne plass for ønsket parkering. Helse Nord-Trøndelag har nylig mottatt et kjøpstilbud formidlet via Heimdal Eiendomsmegling AS. Eier av naboeiendom til Sykehuset Levanger, Halsanvegen 17, ønsker å selge boligen som er lokalisert inntil opparbeidet parkeringsplass for ansatte. Helseforetakets Eiendomsavdeling vurderer tilbudet som interessant, og anbefaler å gjennomføre kjøp, starte prosess for å endre bruk fra bolig til parkeringsareal. Formålet er å redusere presset på dagens parkeringsplasser. Helse Nord-Trøndelag har god dialog med Levanger kommune, som gjennom arbeidet med Parkeringsutvalget er godt kjent med våre utfordringer knyttet til mangel på parkeringsplasser. Eiendommen er i dag regulert til blandet formål - bolig/tjenesteyting. Helseforetaket legger til grunn at kommunen vil håndtere saken på en positiv måte. Eiendomsavdelingen har vurdert mottatt tilbud, beregnet rivningskostnader og analysert prosessarbeidet med bruksendring. Samlet anbefaler avdelingen å gjennomføre kjøp, riving og opparbeidelse av parkeringsareal. Prosjektet er tenkt finansiert gjennom salg av personalboliger Helse Nord-Trøndelag besitter. Dette gjelder boliger som i dag har lav utnyttelse. Adm.direktør mener eiendommen ligger strategisk plassert innenfor sykehusområdet. Ikke egnet til sykehusformål, men velegnet som parkeringsareal. Samlet ber administrasjonen om at det gis fullmakt til å gjennomføre salg av personalboliger, kjøp av eiendom og klarsignal til å

93 gjennomføre nødvendig prosess med Levanger kommune der målet er å øke antall parkeringsplasser ved Sykehuset Levanger. Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret gir nødvendig fullmakt for å gjennomføre kjøp av naboeiendommen Halsanvegen 17, samt gjennomføre prosess med Levanger kommune med tanke på endret bruk av eiendommen.

94

95 TILSTANDSRAPPORT BOLIG Bygningsteknisk gjennomgang med - verditakst Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Gnr 315: Bnr LEVANGER KOMMUNE Enebolig SERTIFISERT TAKSTMANN Takst-Forum, Trøndelag AS ved Eirik Tetlie Telefon: E-post: eirik.tetlie@tft.no Rolle: Uavhengig takstmann AUTORISERT FORETAK Takst-Forum Nord-Trøndelag AS At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Telefon: Organisasjonsnr: Dato befaring: Utskriftsdato: Oppdrag nr:

96 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Forutsetninger TILSTANDSRAPPORT BOLIG OG DENS AVGRENSNINGER Dette er en tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Tilstandsrapport bolig er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges TakseringsForbund og er utført i henhold til NTFs regler. Eventuelt angitt låneverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Tilstandsrapporter bolig. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. Når en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til å benytte NTFs sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING Det er opprettet en felles klagenemnd for takstbransjen som også omfatter Tilstandsrapport bolig med tilhørende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en nøytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerrådet på den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Tilstandsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsundersøkelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 av 1995 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også i tråd med NS3424 på følgende måte: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: - Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. - Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 2 av 15

97 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. TILLEGGSUNDERSØKELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. Takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. - Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. - Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se 'Tilstandsgrader' under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Arealberegning Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2014'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Alle bygningsdeler er under vedvarende aldring og forventet levealder er oppgitt under levetidsbetraktninger. I mange tilfeller kan levetiden i praksis være både kortere og lengre. Graden TG 2 er i enkelte tilfeller benyttet på forhold og bygningsdeler som ikke har synlig svekkelse, men der normal levetid er marginal eller har usikker restlevetid. Boligen er ikke isolasjonsvurdert da dette krever avansert teknologi. Rapporten legger til grunn boligens tilstand på befaringsdagen. For å opprettholde boligens standard må det forutsettes normalt vedlikehold utover det som nevnes i rapporten. Denne rapporten har ikke tatt mål av seg til å kommentere kosmetiske feil eller mangler. Utøvende takstmann er selvstendig ansvarlig for utførelsen av takstrapporten. Takstmannen har også en selvstendig forsikringsordning som vil kunne aktiveres dersom det skulle bli rettskraftig avgjort at hans arbeid er utført på en klanderverdig måte. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 3 av 15

98 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Konklusjon tilstand Boligen bærer preg av alder og slitasje, med et oppdemmet vedlikehold- og oppgraderingsbehov. Bygget må anses å være et restaureringsobjekt og det må påregnes betydelige kostnader ved eventuelt restaurering for å tilfredsstille dagens forventning til standard og funksjonalitet. Det ble registrert flere bygningsdeler med svikt og skader. Det gjøres oppmerksom på at det ikke ble foretatt åpninger på befaringsdagen og omfanget av påviste skader er ikke vurdert. For full visshet om tilstand og omfang må åpninger og ytterligere undersøkelser foretas. Før eventuelle større påkostninger tilføres, bør alternative løsninger vurderes. Skjulte følgeskader er påregnelig. For videre omtale og anbefalinger henvises det til rapportens enkelte punkter. Markedsverdi Tilleggsdel til Tilstandsrapport bolig Markedsverdien nedenfor er fastsatt ved en analyse av kjente salg av tilnærmet sammenlignbare objekter, og gir uttrykk for hva som kan forventes i dagens marked, eiendommens størrelse, standard og beliggenhet tatt i betraktning. Eiendommen er vurdert slik den fremstår på befaringsdagen og med utgangspunkt i at det ikke foreligger tinglyste forhold eller andre juridisk bindende dokument som kan ha innvirkning på verdien. Undertegnede har ikke foretatt annen dokumentkontroll, søk i kommunale arkiver eller grunnboksblad utover opplysninger gitt i dette dokumentet. På bakgrunn av forannevnte, beskaffenhet og dagens boligmarked er det etter beste overbevisning og skjønn, antatt at denne boligen har en markedsverdi på Markedsverdi (normal salgsverdi) kr LEVANGER, Takst-Forum, Trøndelag AS ved Eirik Tetlie Takstmann / tømrermester Telefon: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 4 av 15

99 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Øystein Carlsen Eirik Tetlie Befaring/tilstede: Befaringsdato: Øystein Carlsen. - Eirik Tetlie. Takstmann / tømrermester. Tlf Eiendomsopplysninger Eiend.betegnelse: Byggemåte/standard: Enebolig Enebolig er oppført i tre etasjer. Grunnmur er oppført i støpt betong. Veggkonstruksjon er oppført i tre, og er kledd med liggende panel og eternittplater. Taket er et saltak og er tekket med skifereternitt. Etasjeskille er et betongdekke og trebjelkelag. Vindu med koblet glass. Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1719 LEVANGER Gnr: 315 Bnr: 17 Eiet/festet: Areal: Hjemmelshaver: Adresse: Eiet Kommentar egenerklæring 623,3 m² Arealkilde: Web/atlas Eiendomsdata Øystein Carlsen Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Takstmannens kommentar til opplysninger som fremkommer i oppdragsgivers egenerklæring. Egenerklæringen følger vedlagt og utgjør en del av rapporten. Takstmannen skal kommentere avvik i forhold til egne observasjoner og vurderinger. Egenerklæringen er ikke overlevert takstmannen og er derfor ikke vurdert. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 5 av 15

100 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Bygninger på eiendommen Enebolig Bygningsdata Byggeår: Kilde: Ukjent Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje etasje Loft Krypekjeller Sum bygning: Regler for arealberegning, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Planskissen er ikke kontrollert opp i mot tegninger fra kommunen. Rombenevnelsen er iht dagens bruk, og uten hensyn til byggeforskriftens krav. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Kjøkken, vaskerom/ bad, stue, gang 1, gang 2, vindfang, wc, soverom 2. etasje Kjøkken, bad, stue, gang 1, gang 2, 2 soverom Loft Gang 1, gang 2, wc, 3 soverom 3 Kott Krypekjeller Garasje uisolert Bod 1, bod 2, kott Kryperom Bygningsdata Byggeår: Kilde: Ukjent Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 6 av 15

101 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Konstruksjoner Enebolig Bygning generelt - Enebolig Bygning, generelt - Krypekjeller Beskrivelse: Boligen er oppført over krypkjeller med lufting via ventiler i ringmur. Bjelkelaget er kledd med stubbloftsbord. Adkomst er via luke i gulv på vaskerom. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Krypkjelleren er avdelt med en betongvegg med åpning. På det ene rommet med trebjelkelag er etablert dampsperre på bakken som er et godt forebyggende tiltak mot fuktavdunsting fra grunnen. Selv om det ikke ble registrert tegn til skader på befaringsdagen anbefales jevnlig tilsyn av kryprommet da kryprom er å betrakte som en risikokonstruksjon. På det andre rommet var grunnen var fuktig på befaringsdagen og det anbefales å etablere fuktsperre i form av plast (0,2mm)direkte på grunn i hele krypkjelleren for å begrense luftfuktigheten som oppstår pga. tilsig av jordfuktighet. Dette vil bedre klimaet i rommet og det anbefales jevnlige observasjoner av krypkjeller som et forebyggende tiltak, da slike kryprom er å betegne som en risikokonstruksjon med erfaringsmessig høy skadefrekvens. Det gjøres oppmerksom på at ventilering av et slikt areal er nødvendig for at det ikke skal oppstå negativ utvikling / fuktbelastning. Det anbefales å tilse at ventileringen av arealet opprettholdes. Som et forebyggende tiltak anbefales det jevnlig inspeksjon av arealet, da det erfaringsmessig er høy skadefrekvens på krypareal. Flere luftespalter eller lyrer anbefales. Grunn og fundamenter - Enebolig Vurdering av byggegrunn og fundamentering. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Grunn og fundamenter, generelt Beskrivelse: Tilstandsvurdering: Grunnforholdene er ukjente. Fundamentering er skjult under bakkenivå og ikke vurdert. På befaringsdagen ble det ikke registrert noen tegn til setninger i bygningen og på bakgrunn av dette vurderes grunnforholdene å være stabile. Det understrekes at det ikke er foretatt geotekniske undersøkelser av tomta. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 7 av 15

102 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Grunnmur - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Vegger mot grunn Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Grunnmuren er oppført i betong. Normal tid før utbedring av betongvegg eller murt vegg av blokker er år. Etter en visuell besiktigelse i krypkjeller ble det ikke registrert tegn til skader eller sprekker av vesentlig betydning på befaringsdagen. Grunnmuren vurderes på bakgrunn av dette å være i funksjonell beskaffenhet. Det bemerkes grunnmurens alder. TG:2 Drenering - Enebolig Vurderingene gjelder fuktsikring av grunnmur og aldringssvekkelse av drensrør. Observasjonene er visuelle. Drenering Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Det foreligger ingen opplysninger om at drenering og utvendig fuktsikring er oppgradert etter opprinnelig byggeår. Vurderingen er foretatt med utgangspunkt i boligens byggeår. En skal være oppmerksom på at drenering også er en bygningsdel som har en naturlig aldringsmessig slitasje med en gjennomsnittlig levealder på 40 år. Selve dreneringen ligger under bakkenivå og er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Normal tid før utskifting av drenssystem med drensledninger er år. Normal tid før vedlikehold av drenssystem med drensledninger er 1-5 år. På dette huset er det vanskelig å bestemme hvilken type eller om det er utvendig fuktsikring. Utvendig fuktsikring skal hindre fuktgjennomgang. Ved befaring ble det ikke registrert at det var benyttet utvendig fuktsikring. Gjør spesielt oppmerksom på den generelle aldersmessige slitasjegraden som er tilstede på alle hus. Ved inspeksjon i krypkjeller ble det ikke registrert vesentlige avvik. Veggkonstruksjon og utvendige fasader - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Yttervegger Beskrivelse: Veggkonstruksjonen er oppført i en trekonstruksjon. Utvendige fasader er tekket med liggendepanel og eternittplater. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 8 av 15

103 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Ved utvendig besiktigelse registreres det malingsflass og generell slitasje av utvendige fasader. Fasder tekket med liggende panel framstår i bruksmessig stand. Utskifting av enkelte bord må påregnes, samt overflatebehandling. Fasaden tekket med eternitt plater vurderes å være av en slik beskaffenhet at en utskifting må påregnes. Det anbefales samtidig en kontroll av bakenforliggende konstruksjoner med tanke på eventuelle skjulte følgeskader, noe som ikke kan utelukkes. TG:3 på fasade tekket med eternittplater. Selger opplyser at fasade tekket med eternittplater har liggende panel under eternittplatene. Normal intervall for utskifting av trekledning er år Normal intervall for overflatebehandling av trekledning, malt er 6-12 år Vinduer og dører - Enebolig Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. Vinduer Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Vindu fra byggeår med koblet glass. Normal tid før kontroll og justering av vinduer, hengslede er 2-8 år. Normal tid før utskifting av trevindu er år. Det ble registrert stedvis misfarging på vindusramme/karm, trolig pga kondens. Ved utvendig besiktigelse ble det registrertes råteskader i flere karmer. En generel utskifting av vinduer må påregnes. TG:2 TG:3 på råteskadet vinduer Innvendige dører Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Innvendige dører i hovedsak eldre tredører i malt utførelse. Skiftet/ innsatt ny formpresset dør mellom gang og stue i 1.etasje. Normal tid før utskifting av tredør er år. Innvendige dører har normal slitasjegrad uten påviste vesentlige skader utover påregnelig slitasje på bakgrunn av etableringsår. Flere dører tar i karm og må justeres / utbedres for å gå friksjonsfritt. TG:2 Nyere dør gis TG:1 Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 9 av 15

104 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Takkonstruksjon - Enebolig Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. Takkonstruksjoner Beskrivelse: Takkonstruksjonen er en lukket konstruksjon og lar seg ikke inspisere uten destruktive åpninger. Det forutsettes at konstruksjonen er riktig oppbygd med tanke på utførelse og materialvalg. tenker da spesielt på dampsperre i himling og ventilering av konstruksjonen. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Det er foretatt en visuell inspeksjon av innvendige himlinger samt på kott og ingen tegn til aktive lekkasjer eller kondensproblemer blir registrert. Ved fremtidig skifte av taktekkingen anbefales det å utføre en inspeksjon av underliggende konstruksjon. Skjulte følgeskader grunnet utett taktekking kan ikke utelukkes. Taktekking - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Taktekking og membraner Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Taktekking med eternittskifer fra byggeår. Normal tid før omlegging av asbestsementplater (eternitplater) er år. Det registreres mosegroing på taket. Med tanke på alder er imidlertid tekkingen aldringsslitt og det er spesielt underlagspapp som erfaringsmessig blir uttørket slik at taket blir utsatt for lekkasjer ved eventuell brekkasje av takstein og eventuell inndriv av nedbør. En planlegging med utskifting av tekkingen med underlagspapp og lekter anbefales og før dette finner sted bør jevnlig tilsyn av loft og himlinger foretas. Det gjøres oppmerksom på at gjennomsnittlig levealder på slike eternittskifertekkede tak er mellom 30 og 60 år, avhengig av klimatiske forhold. Eternitt inneholder asbest og må ved fjerning behandles deretter. Overlys, takluker - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell vurdering. Overlys og takluker Beskrivelse: Tilstandsvurdering: Eldre takvindu på loftet. Vinduet er av slik beskaffenhet at utskifting bør planlegges. TG:3 Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 10 av 15

105 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Renner, nedløp og beslag - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Utvendige beslag Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Renner, nedløp og beslag er oppført i metall fra opprinnelig byggeår. Normal tid før maling av takrenner/nedløp i metall, malt er 5-15 år. Det registreres rust i renner og rennekroker. Utskifting bør løpende vurderes. Terrasse, balkonger, trapper ol - Enebolig Undersøkelsen omfatter visuell vurdering med hensyn til skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk kontrolleres. Trapper og ramper Beskrivelse: Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Innvendig trapp er oppført i tre i tett utførelse. Normal tid før utskifting av trapper i tre er år. Dagens krav til åpninger i trapper og rekkverk er maks. lysåpning 10 cm. Krav til rekkverkshøyde er minimum 90 cm. Disse kravene ble gjeldende i 1987, og var ikke gjeldende ved byggeår, slik at dette ikke er en feil eller mangel. Forholdet anbefales likevel utbedret på generelt grunnlag med tanke på sikkerhet. Ingen vesentlige avvik ble registrert og trappa fremstår i bruksmessig stand. TG:2 grunnet alder Balkonger, terrasser ol. Beskrivelse: Balkong med utgang fra stue i 2.etg. Utskifting/vedlikehold: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Normal tid før reparasjon av balkonger i betong er år. Det ble ikke observert synlig vesentlige svekkelser annet enn det som kan forventes og omfattes av normalt vedlikehold. Balkong av denne type og alder er likevel bygningsteknisk og erfaringsmessig å betrakte som en risiko. Piper og ildsteder - Enebolig Her vurderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og funksjon er ikke kontrollert. For ildsteder vurderes avstand til brennbart materiale. Piper, plassbygde ildsteder m.v. Beskrivelse: Pipa er en teglsteinspipe fra opprinnelig byggeår. Utskifting/vedlikehold: Normal tid før ompussing av murte skorsteiner, pusset utvendig er år. Normal tid før utskifting av murte skorsteiner over tak, uten puss er år. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 11 av 15

106 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Undertegnede ikke spesiell kompetanse vedr. Vurdering av piper og ildsteders forskriftsmessige tilstand. For detaljert informasjon og krav, anbefales kontakt med lokalt feievesen. TG:2 grunnet alder. Etasjeskillere - Enebolig Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha konstruksjonsmessige negative avvik. Frittbærende dekker Beskrivelse: Etasjeskille er et trebjelkelag. 1.etasje er oppført med betongdekke og trebjelkelag.. Utskifting/vedlikehold: Normal tid før reparasjon av etasjeskiller av betong og lettbetong er år. Normal tid før reparasjon av etasjeskiller med bjelkelag av heltre eller I-bjelker er år. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Selger opplyser at trebjelkelaget i 1 etasje ble skiftet i TG:1 Det opplyses at etasjeskillere og vegger ikke ble målt med instrument for å finne eventuelt avvik og retning på overflate. På visuelt grunnlag er vegger og etasjeskillere i tilfredsstillende stand. Det bemerkes at vegger og bjelkelag er originalt fra byggeår og at et avvik utover dagens normer således må påregnes. Det er likevel ikke tegn til skader eller problemer av praktisk betydning. Bad - Enebolig Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Innredning og garnityr for våtrom - 2. etasje / Bad Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Rommet har belegg på gulv, flis på vegg i dusjsonen og malt overflate på øvrige vegger. Rommet er utstyrt med badekar og servant. Kun naturlig avtrekk. Badet er fra opprinnelig byggeår og er følgelig slitt. Vannsikkerheten, spesielt ved en kraftigere bruk vurderes å være høyst usikker. Ved fuktsøk på gulv ble det registrert forhøyede verdier på store deler av gulvet. Ved inspeksjon ved sluk ble det registrert at sluket er et soilsluk fra opprinnelig byggeår. Disse slukene mangler klemring og er ofte utsatt for lekkasjer. Det registreres at belegget ikke er innfestet, men ligger løst ved sluken. Dette er trolig årsaken til fuktindikasjonene på gulvet da vann har kommet under belegget grunnet manglende klemring. Rommet må oppgraderes å i den forbindelse bør skifte av sluk prioriteres. Skulte følgeskader grunnet utettheter ved sluk må påregnes. Tilstandsgrad 3 er gitt på bakgrunn av badets alder og registrerte forhold. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 12 av 15

107 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Vaskerom - Enebolig Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under vaskerom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Innredning og garnityr for våtrom - 1. etasje / Vaskerom/ bad Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Rommet har støpt gulv og malte plater på vegg. Av utstyr finnes det dusjkabinett, servant og bereder. Rommet er vurdert med bruk av dusjkabinett slik at belastningen med fritt vann på gulv og vegger har vært begrenset. Rommet vurderes som aldringsslitt, oppgradering på sikt må påregnes. Vurderes med dagensbruk med tett dusjkabinett å fungere som tiltenkt. TG:2 grunnet alder Mekanisk avtrekk bør etableres. Toalettrom - Enebolig Visuell observasjon spesielt med hensyn til ventilering av rommet. Innredning og garnityr for våtrom - Loft / Wc Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Kjøkken - Enebolig Rommet bærer preg av alder og oppgradering må påregnes. Visuell observasjoner spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fuktmålerutstyr i erfaringsmessige utsatte områder som for eksempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Kjøkkeninnredning - 1. etasje / Kjøkken Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Kjøkkeninnredning - 2. etasje / Kjøkken Beskrivelse: Rommet har belegg på gulv, malt overflate på vegg. Kjøkkenfronter i glatt utførelse og laminert benkelpte med utslagsvask. Kjøkkeninnredningen har aldringsmessig slitasje. Det vil være behov for oppgradering av kjøkkenet for å tilfredstille dagens forventning til kjøkken. Ingen fukt eller vesentlige skader registreres. Belegg på gulv og malt overflate på vegg. Kjøkkenet er utstyrt med eldre innreding og utslagsvask. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Kjøkkenet bærer preg av alder og slitasje. Det må påregnes at det vil være behov for oppgradering / utskifting for å tilfredstille dagens forventning til standard og funksjonalitet. TG:2 Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 13 av 15

108 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: VVS (ventilasjon, varme og sanitær) - Enebolig Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstank. Vurderingene gjelder kun alder og materialvalg ut fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. VVS-installasjoner, generelt Beskrivelse: Synlige vannrør er av kobber og avløpsrør av plast og støpejern. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Varmtvannsbereder: Bereder plassert på vaskerommet i 1.etg. Selger opplyser at berederen er av eldre alder, men fungerer som tiltenkt. TG:2 Forventet levetid til en installasjon er ca år, men kan variere avhengig av rørmateriale, egenskapene til avløpvannet og vedlikeholdet. Teknisk utstyr som armaturer, berede, toalett etc. har noe kortere levetid enn ledningsanleggene. Hovedtyngden skiftes ut innen år. Jevnlig rengjøring av sluk og vannlåser anbefales for å sikre god avrenning. Det bemerkes at det ikke ble utført test av vann og avløp på toalettrom på loftet. På badet i 2 etasje registreres det lekkasje fra servantens avløp. TG:3 Slik det fremstår på befaringsdagen vil det være behov for generell oppgradering av vann og avløpssystemet pågrunn av manglende vedlikehold. Dette anbefales utført samtidig med oppgradering av rom med vann installasjoner. Luftbehandling, generelt Beskrivelse: Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Boligen har naturlig avtrekk via vinduer og ventiler. Ved fremtidig oppgradering og renovering av rom som bad og kjøkken må det prioriteres å etablere mekanisk avtrekk over stekesonen på kjøkkene og mekanisk avtrekk på baderom. Dagens ventilering gis TG:3 da dette ikke er ihht anbefalingene. Elektriske anlegg - Enebolig Det elektriske anlegget er ikke vurdert i denne rapporten da dette krever spesiell kompetanse og autorisasjon. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en el.fagmann. Heller ikke visuelle feil kommenteres hvis ikke dette fremgår særskilt nedenfor. Elkraft, generelt Beskrivelse: Eldre sikringsskap utstyrt med skrusikringer. Tilstandsvurdering/ tilstandsgrad: Undertegnede har ikke elektrokompetanse, og det elektriske anlegget er derfor ikke faglig vurdert. Det anbefales på generelt grunnlag å rekvirere en eltakstmann dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. På bakgrunn av ovennevnte begrensning er det ikke vurdert tilstandsgrad. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 14 av 15

109 Matrikkel: Gnr 315: Bnr 17 Takst-Forum Nord-Trøndelag AS Kommune: 1719 LEVANGER KOMMUNE At-Vegen 105, 7608 LEVANGER Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Telefon: Terrengforhold - Enebolig Vurdering av fallforhold ved grunnmur. Videre vurderes støttemurer og levegger som er forbundet med bygget. Vurderingene er basert på visuelle observasjoner. Bearbeidet terreng, generelt Beskrivelse: Tilstandsvurdering: Eiendommen ligger i relativt plant terreng. Boligen vurderes å ikke være spesielt utsatt for tilsig av overflatevann. På generelt grunnlag er det viktig at terrenget heller bort fra grunnmuren. Overflatevann skal hurtigst mulig vekk for å unngå unødvendige fuktbelastninger på utvendig fuktsikring og drenering. Ideelt bør det i en avstand på ca. 3 meter være god helning vekk fra husets grunnmur. Dette kun til orientering. Garasje uisolert Bygning generelt - Garasje uisolert Bygning, generelt Beskrivelse: Frittstående garasje oppført med støpt gulv. Vegger oppført i tre med utvendig liggende panel. Taket er et pulttak tekket med eternittplater. Det er montert dobbel tredør. Tilstandsvurdering: Bygningen er en relativ enkel bygning som bærer preg av alder. Enkelte oppgraderinger må påregnes. Beregninger Teknisk verdi bygninger Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) kr Sum teknisk verdi Enebolig kr Garasje uisolert Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) kr Sum teknisk verdi Garasje uisolert kr Sum teknisk verdi bygninger kr Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 15 av 15

110

111

112

113 21/03/17 13:33 LEVANGER* (1719, Nord-Trøndelag) /315/17// Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER WE Hjemmelsinformasjon Aktiv Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Hjemmelsinformasjon: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Matrikkelenheten er utskilt fra: REGISTRERING AV GRUNN 1719 / 315 / 4 / / EIENDOMEN HAR TIDLIGERE HATT FESTENUMMER Hjemmelshavere: HJEMMEL TIL GRUNN Kjøpesum: Omsetningstype: Skifteoppgjør CARLSEN ØYSTEIN FØDT: WE Pengeheftelser Aktiv Søket returnerte ingen treff. Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Pengeheftelser: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Ingen pengeheftelser registrert. WE Leieavtaler Aktiv Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Leieavtaler: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Ingen leieavtaler registrert. WE Festeavtaler Aktiv Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Festeavtaler: Ambita AS - Henrik Ibsensgate 100, PB2923 Solli, 0230 Oslo - T: E-post: info@ambita.com Side 1 av 2

114 21/03/17 13:33 Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Ingen festeavtaler på festenummer registrert. WE Servitutter Aktiv Søket returnerte ingen treff. Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Servitutter: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: FOR SERVITUTTER ELDRE ENN FRADELINGSDATO OG EVENTUELLE AREALOVERFØRINGER SOM KAN HA BETYDNING FOR DENNE MATRIKKELENHET HENVISES TIL HOVEDBRUKET / AVGIVEREIENDOMMEN. FOR FESTENUMMER GJELDER HENVISNINGEN SERVITUTTER ELDRE ENN FESTEKONTRAKTEN. Ingen servitutter registrert. WE Grunndata Aktiv Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Grunndata: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: REGISTRERING AV GRUNN Denne matrikkelenhet utskilt fra: 1719 / 315 / 4 / / EIENDOMEN HAR TIDLIGERE HATT FESTENUMMER WE Eiendommens rettigheter Aktiv Du har søkt på: Knr.: 1719 Gnr.: 315 Bnr.: 17 Fnr.: Snr.: Matrikkelenhetens rettigheter: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.: Ingen rettigheter registrert. Ambita AS - Henrik Ibsensgate 100, PB2923 Solli, 0230 Oslo - T: E-post: info@ambita.com Side 2 av 2

115 = Kartverket HEIMDAL EIENDOMSMEGLING AS VESTRE ROSTEN HEIMDAL Bestiller: Deres referanse: /17 Vår referanse: / Bestilling: Bl Dato Kopi av dokument fra vårt arkiv Dere har bedt om en bekreftet kopi av følgende dokument fra arkivet: Dok.qr.: 3553 i Registrert: Rettsstiftelse: REGISTRERINGA V GRUNN Dokumentet er registrert på blant annet følgende eiendom: Knr LEVANGER Gnr. 315 Bnr. 17 Fnr. 0 Snr. 0 [V Dokumentet følger vedlagt. [ ] Dokumentet følger ikke vedlagt. Det finnes mye nyttig informasjon på våre nettsider På wwww.seeiendom.no er det mulig å se hva som er tinglyst i grunnboken. Ta også gjeme kontakt med vårt kundesenter på telefon Kundesenteret er åpent alle hverdager fra klokken til Med hilsen Statens kartverk Tinglysing Statens kartverk Tinglysing, Tinglysing - fast eiendom Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss, Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: tinglysing@kartverket.no Organisasjonsnummer:

116 Henvisning: ( J.nr. Kart Tekst Kart- og oppmålings- samt skylddeltngaforretnlng." f4.a:... dag den~9.,.. :~.P?'il...19~:?L. ble i henhold til skylddelingslovens 11 holdt en kombinert kart- og oppmålingsforretning og skylddelingsforretning over gården ~V.Y.J,'.lgØ~.. ll.. gr.nr,3.+p. hr.nr. 4 Forretningen er forlangt av... ~.~v~s.,~.. :1-t.9.~~:r.t~... ~y~µg~~.. av skyld mark 1.. herred. som har grunnbokshjemmel til den eiendom: som er for langt delt. 2) ( Forretningen administrertes av oppmålingssjefen i overvær av vitnene Av vitnene - som begge er oppført i utvalget for skjønnsmenn - har følgende gitt for- sikring som skjønnsmenn: 3 ) ~&.;$.~!. Ved forretningen møtte: 4 ) Av.partene:..... ~~6.f;l.:E.1-,.~2~t~e;J.;~~~~~~. ~.:t.'... ~'.~f:lt;~~:1;1i.... ~t.4..l.~ø..r.~.,'. Av naboer: n. Over de... :... del av gårdensom er fraskilt meddeles her følgende opplysninger. i,1 'I :'\, 1 ) Dette skjema blir alene å benytte når oppmålings forretningen er obligatorisk, ikke når avholdelse av sådan forretning er en frivillig sak, jfr. L. 22 / nr. 2 57, 7de ledd. 2 ) Hvis rekvirenten ikke har grunnbokshjemmel blir forretningen ikke å anta til tinglysing med mindre rekvirenten ved dom er kjent eiendomsberettiget til den del av eiendommen som forlanges fraskilt. (Skylddelingslovens I ). 3 ) Har noen av mennene ikke gitt sådan forsikring som nevnt i lov nr. 1 av 1 / skal vedk. før forretningen holdes, underskrive følgende erklæring som blir å sende inn til sorenskriveren sammen med skylddelingsforretningen: «Jeg forsikrer at jeg i alle saker.vil utføre mitt verv som skjønnsmann samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. den 19 N.N.» 4 ) Hvis noen av de i forretningen interesserte parter eller naboer ikke møter, må det i forretningen opplyses, om det er godtgjort at varsel er gitt dem. Nr. 147 a Lager: Sem & Stenersen A.s. Oslo Finansdepartementets formular

117 \ 1. AREAL Dyrket jord dekar, naturlig eng og kulturbeite, dekar, pro- duktiv skog dekar, annet areal, dekar. I alt..9..,..?~.dekar. 2. Grensebeskrivelse 1 ) ~Om.t:a... gr..e..p..s.e.r i.no:r.dve.st... m.o..t....s.t... :ol.a.vs gt.... nr 'l, i nordøst.mot Halsanveien ~~. 15, i.sydøst mot Halsanveien og i sydv'est mot Halsanveien r;tr~ 19~ Grensene måler i meter: I.nordøst 24,28" i sydøst 20.' o... i sydvest 25.;og og i nordve$t i4,sl ~ \ \ ( I.~ Parsellen skal anvendes til: 2 ) ~9..+..~ei~~~. Skylden for de+!. fraskilte del ble bestemt til {!...?!...?.. ( ). Hovedbølets gjenværende skyld utgjør Hovedbelets gjenværende areal utgjør: Dyrket jord dekar, naturlig eng og kuhu~beite dekar, produktiv skog. dekar, annet areal dekar. I alt dekar.. De l:1- fraskilte del er gitt bruksnavn: 3 ) Halsanveien nr. l?. I Partene ble gjort kjent med at forretningen kan påankes til overskjønn, for så vidt ~ngår skyldansettelsen, og at krav herom må være -fremsatt til sorenskriveren (herredskriveren) mnen 3 måneder fra denne forretnings tinglysing. Vi erklærer at vi har utført forretningen etter beste skjønn og overbevisning, for kartvitnenes vedkommende i henhold til gitt forsikring. Vi har bestemt at +1~!.~P.:g.~::t:1. J~?.~~Ø... skal besørge forretningen levert (sendt) sorenskriveren. (herredskriveren ) til tinglysing.. _ Forretningen sluttet. /J ~ ~2:..... a::~.~~~ Levan~~ d;n 2~uni 1963 cs-:./4' ~ ri A ~~ At ovenstående er overensstemmende med oppmålingsprotokollen bekreftes herved. 1) Se skylddelingslovens 3. I tilfelle av tvist om beliggenheten av en grenselinje er partene berettiget til å få sine påstander i beskrivelsen og de påståtte grenser avmerket på kartet. Hvis partene er enige, kan administrator avsi kjennelse for hvor grensen skal gå. 2 ) Utfylles med: byggetomt, vei, industrielt anlegg, oppdyrking eller annet øyemed. 3 ) Som bruksnavn må ikke i noe tilfelle velges et navn som allerede er i bruk som slektsnavn og som ikke hører - 1,.,., ,,: \

118 N \ \ \ \ \ \ / / / / / / X ,354 y 28.37?, I 4o. Koordin... _. ;~: : Pkt. X y l. 6,39.825,o ,19 tt ,?4 " 412, o5 3. " 838,61 "415,25,, ,56 " 4o2,9? 5. " 84G,92 "381,62 Koordinatene refererer seg til NoG,O.s landsnett. K a r t over Ha Laanvo Ler. Nr. 17. LEVANGER MålNtolr.lr. ls 5()0 Erslalnlng for: _T~"El/ ' -- -,. '' Tre. Kfr, Kommuneingeniøren )7 ~evanger Æ,~ ~.-L-- Erstatte!., :

119 i \ Kart over parsell D:f:, : i, : av gr.nr ~.+.-? : : : br.nr.. '±.L ~lsanieien nr Le\l'.tn er. ; ' 1, 5.. (eiendommens navn) ( Er delingen godkjent av bygningsrådet?

120 Går til :.. jordstyre. Jordstyrets uttalelse:... den 19.,. formann. sekretær. Går til landbruksselskap. Fylkeslandbruksstyrets uttalelse:..... (... den 19. forman~. fylkeslandbrukssjef... 'i i I I! De t1 fraskilte del

121 Grunnkart Levanger kommune Eiendom: 315/17 Adresse: Halsanvegen 17 Dato: Målestokk: 1:1000 UTM-33 Eiendomsgr. nøyaktig Eiendomsgr. lite nøyaktig Hjelpelinje veikant Hjelpelinje fiktiv Eiendomsgr. middels nøyaktig Eiendomsgr. uviss nøyaktighet Hjelpelinje punktfeste Godkjent bygningstiltak Eiendomsgr. mindre nøyaktig Eiendomsgr. omtvistet Hjelpelinje vannkant Norkart 2017 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser. Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

122 Matrikkelrapport (Datakilde: Kartverket) Levanger kommune: Grunneiendom /17 Eiendomsdata Utskri sdato: _13:56 Bruksnavn HALSANVEIEN NR 17 Beregnet areal Etablert dato Historisk oppgi areal Oppdatert dato Historisk arealkilde Areal hentet fra Skyld 0.02 Antall teiger 1 Arealmerknader Tinglyst Del i samla fast eiendom Grunnforurensing Avtale/Vedtak om gr.erverv Bestående Under sammenslåing Kulturminne Seksjonert Har fester Klage er anmerket Jordski e er krevd Ikke fullført oppmålingsforr. Mangel ved matrikkelføringskrav Frist fullføring: Frist re ng: Forretninger Forretningstype Forr.dato Nymatrikulering av grunneiendom (NM) M.før.dato Involverte Teiger Koordinatsystem X Y H H.teig Ber. areal Arealmerknad EUREF89 UTM Sone Ja Tinglyste eiere Navn ID CARLSEN ØYSTEIN F200559***** Adresse Rolle Adresse Andel Poststed Hjemmelshaver (H) 1/1 HALSANVEGEN LEVANGER Status Kategori Bosa i Norge (B) Vegadresse: Halsanvegen 17 Adresse lleggsnavn: Poststed Grunnkrets Valgkrets Kirkesogn Te sted 7600 LEVANGER 701 LEVANGER SEN 13 LEVANGER Levanger 7051 Levanger Bygg Nr Bygningsnr Lnr Type Bygningsstatus Dato Enebolig (111) Ta i bruk (TB) Garasjeuthus anneks l bolig Ta i bruk (TB) (181) Garasjeuthus anneks l bolig (181) Ta i bruk (TB) Matrikkelrapport fra Norkart AS, Postboks 145, 1301 Sandvika (Org.nr ) Side 1 av 3

123 Matrikkelrapport (Datakilde: Kartverket) Levanger kommune: Grunneiendom /17 1: Bygning : Enebolig (111), Ta i bruk Bygningsdata Utskri sdato: _13:56 Næringsgruppe Bolig (X) BRA Bolig 227 Sefrakminne Nei BRA Annet 0 Kulturminne Nei BRA Totalt 227 Opprinnelseskode Massivregistrering BTA Bolig 0 Har heis Nei BTA Annet 0 Vannforsyning BTA Totalt 0 Avløp Bebygd areal 0 Energikilder Ufullstendig areal Nei Oppvarmingstyper Antall boenheter 1 Bygningsstatushistorikk Bygningsstatus Dato Reg.dato Ta i bruk Bruksenheter Type Adresse Br.enhet Eiendom BRA Rom Bad WC Kjøkken Bolig Halsanvegen 17 H / Etasjer Etasje Ant.Boenh BRA Bolig BRA Annet Sum BRA BTA Bolig BTA Annet Sum BTA L H H Matrikkelrapport fra Norkart AS, Postboks 145, 1301 Sandvika (Org.nr ) Side 2 av 3

124 Matrikkelrapport (Datakilde: Kartverket) Levanger kommune: Grunneiendom /17 Utskri sdato: _13:56 2: Bygning : Garasjeuthus anneks l bolig (181), Ta i bruk Bygningsdata Næringsgruppe ( ) BRA Bolig 0 Sefrakminne Nei BRA Annet 0 Kulturminne Nei BRA Totalt 0 Opprinnelseskode Massivregistrering BTA Bolig 0 Har heis Nei BTA Annet 0 Vannforsyning BTA Totalt 0 Avløp Bebygd areal 0 Energikilder Ufullstendig areal Ja Oppvarmingstyper Antall boenheter 0 Bygningsstatushistorikk Bygningsstatus Dato Reg.dato Ta i bruk Bruksenheter Type Adresse Br.enhet Eiendom BRA Rom Bad WC Kjøkken Unummerert 315/ : Bygning : Garasjeuthus anneks l bolig (181), Ta i bruk Bygningsdata Næringsgruppe ( ) BRA Bolig 0 Sefrakminne Nei BRA Annet 18 Kulturminne Nei BRA Totalt 18 Opprinnelseskode Massivregistrering BTA Bolig 0 Har heis Nei BTA Annet 0 Vannforsyning BTA Totalt 0 Avløp Bebygd areal 0 Energikilder Ufullstendig areal Ja Oppvarmingstyper Antall boenheter 0 Bygningsstatushistorikk Bygningsstatus Dato Reg.dato Ta i bruk Bruksenheter Type Adresse Br.enhet Eiendom BRA Rom Bad WC Kjøkken Unummerert 315/ Etasjer Etasje Ant.Boenh BRA Bolig BRA Annet Sum BRA BTA Bolig BTA Annet Sum BTA H Matrikkelrapport fra Norkart AS, Postboks 145, 1301 Sandvika (Org.nr ) Side 3 av 3

125 Reguleringsplankart Levanger kommune Eiendom: 315/17 Adresse: Halsanvegen 17 Dato: Målestokk: 1:1000 UTM-33 Norkart 2017 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring. Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard. Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard. Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147 Levanger kommune Adresse: Rådhuset, Pb 130, 7601 LEVANGER Telefon: Utskriftsdato: Opplysninger til eiendomsmegler EM 6-7 Tilknytning til vei, vann og avløp Kilde: Levanger kommune Gjelder eiendom: Kommunenr.: 1719 Gårdsnr.: 315 Bruksnr.: 17 Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Referanse: Vann Avløp Vei Pålegg Eiendommen er tilknyttet offentlig nett. Eiendommen har vannmåler. Eiendommen er tilknyttet offentlig nett. Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Det foreligger ikke pålegg om endring av tilknytningsforhold. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER. Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre/kart/arkiv i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Utskrifter fra det digitale kartverket i form av papirkart, kan inneholde linjer som lett kan føre til misforståelser. Dette gjelder ofte karttemaer som ledninger og eiendomsgrenser som i mange tilfelle kan være unøyaktige. For eksempel må derfor ikke gravearbeider på ledninger foretas uten påvisning av ledningen i marka. Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

148 Levanger kommune Adresse: Rådhuset, Pb 130, 7601 LEVANGER Telefon: Utskriftsdato: Opplysninger til eiendomsmegler EM 6-7 Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse Kilde: Levanger kommune Gjelder eiendom: Kommunenr.: 1719 Gårdsnr.: 315 Bruksnr.: 17 Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Referanse: Det finnes ingen ferdigattest/midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiver. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER. Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre/kart/arkiv i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Utskrifter fra det digitale kartverket i form av papirkart, kan inneholde linjer som lett kan føre til misforståelser. Dette gjelder ofte karttemaer som ledninger og eiendomsgrenser som i mange tilfelle kan være unøyaktige. For eksempel må derfor ikke gravearbeider på ledninger foretas uten påvisning av ledningen i marka. Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

149 Levanger kommune Adresse: Rådhuset, Pb 130, 7601 LEVANGER Telefon: Utskriftsdato: Opplysninger til eiendomsmegler EM 6-7 Kommunale avgifter og eiendomsskatt Kilde: Levanger kommune Gjelder eiendom: Kommunenr.: 1719 Gårdsnr.: 315 Bruksnr.: 17 Adresse: Halsanvegen 17, 7600 LEVANGER Referanse: Kommunalt standardgebyr for bebygde eiendommer som er tilknyttet kommunalt/interkommunalt tjenestetilbud: Avgift Grunnlag Årlig avgift Vann Avløp Vannmåler - totalpris inkl. fastgebyr med gjennsomsnittlig familieforbruk ca. 150 m³. Vannmåler - totalpris inkl. fastgebyr med gjennsomsnittlig familieforbruk ca. 150 m³ , ,- Renovasjon Ekstern leverandør Innherred renovasjon Brannsyn, feiing Feiing 1 pipe 500,- Eiendomsskatt 5943 Vannmåler: Ja Dato Målestand m 3 Sist avlest FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER. Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre/kart/arkiv i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Utskrifter fra det digitale kartverket i form av papirkart, kan inneholde linjer som lett kan føre til misforståelser. Dette gjelder ofte karttemaer som ledninger og eiendomsgrenser som i mange tilfelle kan være unøyaktige. For eksempel må derfor ikke gravearbeider på ledninger foretas uten påvisning av ledningen i marka. Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

150 Kommune nr. Gnr. Bnr. Feste nr. Seksjonsnr Adresse Halsanvegen 17, 7600 Levanger Eier Øystein Carlsen Type renovasjonsordning Standard Rabatter Tilleggstjenester Terminer pr. år Hush. renovasjon 2 Slamanlegg Samarbeid Redusert restbeh. Hjemmekompostering Alternativ behandling Fritak Fakt. via borettslag Ekstraservice Kjøring privat vei Hytterenovasjon 1 Fritak (midl.) Fakt. via borettslag/sameie Bunntømte containere Nedgravde containere Årsgebyr renovasjon: kr. 3321,42,- Restanser renovasjon pr : 0,00,- Kommentar: Dato: Med Vennlig Hilsen Innherred Renovasjon

151