Planprogram til stadfesting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram til stadfesting"

Transkript

1 Planprogram til stadfesting K ommuneplanens arealdel Hvaler kommune

2 Innhold 1. Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel Krav om planprogram og konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel for Hvaler Forholdet til kommunal planstrategi Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer Befolkningsvekst og demografi Sentrale tema og utredningsbehov Hvordan skal Hvaler vokse? Boligutvikling og senterstruktur Kommunale bygninger og anlegg Næringsutvikling reiseliv, småbåthavner og annen næring Skjærhalden Friluftsliv og landbruk Fritidsboliger Samferdsel Naturforvaltning og biologisk mangfold Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Universell utforming Smart Energi Hvaler Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) Plankart og bestemmelser Planprosessen kommunikasjon, framdrift og medvirkning Dokumentasjonskrav og konsekvensutredning Dokumentasjonskrav ved innspill Konsekvensutredninger Foto forside: Carl Henrik Jensen, Anna Karin Hellstrøm, Tora Klevås.

3 1. Bakgrunn 1.1 Revisjon av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Kommunestyret vedtok 13. mars 2014 at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel skulle starte i løpet av Kommuneplanens arealdel skal være et godt verktøy for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som planen skal ivareta føringer fra statlige og regionale myndigheter. Arealdelen skal også være et styringsverktøy for detaljplanlegging og byggesaksbehandling. 1.2 Krav om planprogram og konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel er omfattet av krav om konsekvensutredning jf. plan- og bygningsloven 4-2. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Et planprogram er et dokument som beskriver hvordan arbeidet med en ny plan skal gjennomføres. Planprogrammet skal fastsette rammer og premisser, og klargjøre formålet med planarbeidet. Det skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert i planarbeidet, herunder utredninger som skal utarbeides. Opplegg for informasjon og medvirkning skal også beskrives. 1.3 Kommuneplanens arealdel for Hvaler Gjeldende arealplan ble vedtatt 7. april Arbeidet startet i Planarbeidet hadde stort fokus på senterstruktur, hytter og båthavner. Senterstrukturen ble endret i tråd med føringer fra fylkesplanen. Nitti prosent av boligbyggingen styres nå til lokalsenterområdene Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen, samt kommunesenteret Skjærhalden. Regler for tilbygg til eksisterende hytter ble endret slik at gjeldende praksis også ble synlig i bestemmelsene, og bestemmelsene ble i større grad differensiert. Det ble lagt inn en mulighet for fortetting av fem eksisterende hytteområder. Planen hadde stort fokus på småbåthavner etter tydelig politisk ønske om flest mulig båtplasser. Planen hadde lite fokus på næringsarealer, med den følgen at det ble lagt inn få nye næringarealer. 1.4 Forholdet til kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien for Hvaler kommune ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Denne prioriterte rullering av kommuneplanens samfunnsdel, ikke kommuneplanens arealdel. I ettertid har imidlertid planstrategien blitt justert av kommunestyret. Gjennom vedtak 13. mars 2014 er det besluttet å fremskynde starten av arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel til 2014, mens rullering av kommuneplanens samfunnsdel er utsatt til senere i planperioden. Justeringen skyldes at kommunen ønsker økt satsning på næring og kultur. Gjeldende arealdel gir ikke et tilfredsstillende grunnlag for satsing på kultur- og næringsutvikling. Kommunen har over flere år erfart at regulerte næringsarealer i liten grad gjøres tilgjengelig for aktører som ønsker å etablere/videreutvikle sine selskaper. I tillegg opplever kommunen at flere private selskaper etterspør næringsarealer som vi på nåværende tidspunkt ikke kan tilby. Kommunen har dessuten ønske om å tilrettelegge bedre for gjennomføringen av prosjeket Smart Energi Hvaler. Kommuneplanens arealdel er avgjørende for å sikre et godt rammeverk rundt en positiv samfunnsutvikling i kommunen. 1

4 I vedtaket om justert planstrategi ble det er også besluttet å starte arbeid med kommunedelplan for næringsutvikling og kultur i Planen skal bygge på gjeldende samfunnsdel og vil omfatte hovedtemaene opplevelsesbasert reiseliv, kultur og øvrig næring. Kommunen har vurdert at føringene i gjeldende samfunnsdel i hovedsak er i tråd med ønsket utvikling på Hvaler. Gjeldende samfunnsdel i kombinasjon med en kommunedelplan for næringsutvikling og kultur vil gi et godt grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Således har kommunen vurdert at det ikke er behov for rullering av samfunnsdelen før arbeidet med rullering av arealdelen starter. 2. Føringer for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer I Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand framheves bærekraftig bruk av arealressurser som en av seks miljøpolitiske hovedtufordringer. En bærekraftig arealforvaltning skal både bidra til å unngå miljøødeleggelse i form av for eksempel nedbygging, og medvirke til langsiktige løsninger og verdiskaping. Kommunene har et stort ansvar her, på grunn av sin sentrale rolle i planleggingen og håndheving av plan- og bygningsloven. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 12. juni 2015, har også stort fokus bærekraftig arealbruk. Dokumentet er delt i tre hoveddeler. Den første omhandler gode og effektive planprosesser, den andre omhandler bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt og den tredje omhandler attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. I tillegg har regjering og storting forventninger om at planleggingen i større grad ivaretar folkehelsehensyn (ny lov trådte i kraft 1. januar 2012), og bidrar til å jevne ut sosiale ulikheter. I dette ligger vurdering av luftkvalitet, støy, forurensning, drikkevann, tilrettelegging for fysisk aktivitet, mm. Andre viktige nasjonale føringer: Lov om planlegging og byggesaksbehandling av Lov om forvaltning av naturens mangfold av Lov om folkehelsearbeid av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011 Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) samt veileder til denne Veilederen Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Veileder klimatilpasning (klimatilpasning.no) 2.2 Regionale føringer Fylkesplanen for Østfold Østfold mot 2050 legger rammene for utviklingen i fylket i et 40- årsperspektiv. Planen har følgende tre hovetemaer, som sammen utgjør forutsetningene for bærekraftig utvikling: Levekår og folkehelse Verdiskapning Miljø Fylkesplanen inneholder en arealstrategi for Østfold, hvor hensikten er å utnytte arealene slik at målene innenfor de tre hovedtemaene kan nås. En viktig forutsetning er å redusere arealforbruket 2

5 per innbygger, som er relativt høyt i Østfold i forhold til sammenlignbare regioner. Viktige grep i arealstrategien er å avklare de langsiktige fysiske grensene mellom tettstedsområder og omlandet, og se regionalt på arealene slik at kommunene samordner planleggingen. Transporteffektivitet er den sentrale utviklingsmodellen i arealstrategien. Fylkesplanen inneholder videre en regional strategi for hver av regionene i fylket, hvor Hvaler kommune omfattes av Nedre Glomma. Fylkesplanens arealstrategi og regional strategi for Nedre Glomma erstatter den tidligere fylkesdelplanen areal- og transportplan Nedre Glomma. Andre viktige regionale føringer: Regional transportplan for Østfold mot 2050 Regional plan for folkehelse i Østfold Regionalplan Fysisk aktivitet Kulturminneplan for Østfold Fylkesdelplan barn og unge, vedtatt 2009 Regional plan Vindkraft i Østfold, vedtatt 2012 Kystsoneplan for Østfold, vedtatt desember 2014 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften (under utarbeiding) Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen, vedtatt 2012 Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling Regionalplan kultur Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Lokale føringer I kommuneplanens samfunnsdel er følgende fire hovedtemaer vektlagt: Levekår folkehelse og livskvalitet Kommunale tjenester brukerorienterte, effektive og bærekraftige Verdiskaping næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Klima langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Disse målesetningene legger føringer for arbeidet med arealdelen. Samfunnsdelen har tatt opp i seg de nasjonale og regionale føringene. I tillegg viser den til kommunens visjon Flest soldager uansett vær». Denne forteller at kommunen har mange soldager i bokstavelig forstand, men at de også oppleves i overført betydning gjennom innstilling, holdninger og handlinger. Visjonen må være førende for arbeidet med arealdelen. Andre viktige lokale føringer: Planstrategi for Hvaler kommune vedtatt i 2013 og vedtak om justert planstrategi i 2014 Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Plan for idrett og friluftsliv Plan for folkehelse Boligsosial handlingsplan Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester Plan for integrering og inkludering Skole- og barnehageutredningen 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hvaler kommune Barnetråkkprosjektet gjennomført i 2014 Sjumilssteget Vedtekter til bygningsloven for Hvaler kommune Kommunestyrevedtak Smart Energi 3

6 Antall personer Klima- og energiplan (under utarbeiding) Kulturminneplan (under utarbeiding) Næringsplan (under utarbeiding) VA-plan (under utarbeiding) Arbeid med reguleringsplan for kombinert føringsvei for strømforsyning og gang-/sykkelvei 2.4 Befolkningsvekst og demografi Hvaler kommune er en relativt liten kystkommune beliggende i randsonen av Østfold. Større bysentra som Fredrikstad, Sarpsborg og Moss er likevel innen rekkevidde for daglig pendling til arbeid, og firefelts E6 har de senere årene kortet ned reisetiden til Oslo. Det er underskudd av arbeidsplasser i kommunen, og mange arbeidspendler til andre kommuner. I 2013 var netto arbeidspendling ut av kommunen om lag 40 prosent. Folkemengden i Hvaler gikk markant ned på 1950-tallet, og nådde et bunnivå på ca innbyggere rundt Deretter snudde utviklingen, og Hvaler har siden hatt kontinuerlig vekst. Per 20. august 2014 hadde Hvaler 4410 innbyggere. Statistisk sentralbyrå anslår at folketallet vil være 5250 innbyggere i 2040, ved middels nasjonal vekst. Befolkningsveksten skaper utfordringer knyttet til blant annet å bevare den sårbare Hvaler-naturen, å kunne gi et godt helse- og omsorgstilbud og å sikre en variert boligsammensetning. Et av Hvalers særtrekk er rollen som hyttekommune og yndet feriested. Kommunen har anslagsvis 4700 fritidseiendommer. I ferier og populære utfartshelger, spesielt i sommermånedene, mangedobles folkemengden i kommunen. Dette skaper utfordringer knyttet til blant annet trafikkavvikling og parkering. I likhet med resten av landet, står Hvaler overfor en «eldrebølge». Antall eldre over 70 år forventes å øke nokså markant i kommunen de neste tiårene, som illustrert i befolkningsframskrivningen i figur 1. En stor del av de som flytter til Hvaler er seniorer, for eksempel hyttefolk som ønsker å tilbringe mer tid på Hvaler etter hvert som de får mer fritid og blir pensjonister. Siden framskrivningene tar lite hensyn til flytting blant eldre aldersgrupper, må vi ta høyde for at økningen av eldre på Hvaler kan bli større enn framskrivningene viser Framskrevet folkemengde etter alder 0-9 år år år år år år år år år år 100 år eller eldre Figur 1. Framskrevet folkemengde i Hvaler etter aldersgruppe, fram til Antall eldre over 70 år forventes å øke markant. Det er generelt stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivninger og statistikken må betraktes som en pekepinn. 4

7 3. Sentrale tema og utredningsbehov 3.1 Hvordan skal Hvaler vokse? Hvaler opplever en kraftig befolkningsvekst. Det bygges i snitt ca. 60 nye boliger i året. Folketallet har i snitt økt med 1,9 prosent hvert år de siste fem årene. Hvaler opplever dessuten store sesongsvingninger, med en mangedoblet «befolkning» om sommeren. Spørsmålet som oppstår er: hva og hvem bør kommunen planlegge for? Er det i det hele tatt mulig å legge godt til rette for en opp til tidoblet folkemengde i noen få hektiske sommeruker? Hvor skal kommunen sette inn sine ressurser? Et fokus på barn og unge vil for eksempel være gunstig for kommunen gjennom hele året, mens et fokus på Hvaler som sommerdestinasjon vil kunne løse viktige problemstillinger knyttet til næring, trafikk og parkering. Viktige døftinger/utredninger i planen Hvor høy befolkningsvekst ønsker vi for Hvaler? Er det sommer- eller vintersituasjonen som skal legges til grunn for planleggingen? 3.2 Boligutvikling og senterstruktur Senterstrukturen i gjeldende kommuneplan for Hvaler er angitt i fylkesplanen for Østfold. Fylkesplanen styrer 90 prosent av boligbyggingen til de fem senterområdene Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen. Hvaler kommune ønsker i hovedtrekk å videreføre denne senterstrukturen, og vil vektlegge dette ved vurdering av nye utbyggingsforslag til bolig- og sentrumsformål. Senterområdenes avgrensing er angitt i vedtatt boligbyggeprogram for Hvaler. Boligbyggeprogrammet skal revideres samtidig med rullering av kommuneplanen. Fylkesplanen fokuserer også på fortetting med en anbefalt tetthet på 2 3 boliger per dekar. I gjeldende kommuneplan er det bestemt at de fem reguleringsplanene Del av Bølingshavn, Skjelsbu Vest, Dypedal brygge, Ekeberget og Brente ikke skal regnes som spredt boligbygging i inneværende planperiode, selv om de ligger utenfor senterstrukturen. Det er imidlertid krav om at de oppheves ved neste kommuneplanrullering, dersom de ikke er realisert. De fire førstnevnte anses å være under realisering og bør ikke oppheves. I rulleringen av kommuneplanens arealdel må det imidlertid debatteres hvorvidt de fortsatt skal regnes som en del av 90-prosentandelen tett boligbygging, eller om de nå må gå over til å regnes som spredt boligbygging. På Brente er det ikke utført noen tiltak med hjemmel i reguleringsplanen, og denne bør derfor oppheves. I gjeldende arealdel er det slått fast at det er ønskelig å opprettholde levende lokalsamfunn på Papper, Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkeøy og Edholmen, samt Strandbyen på Herføl og Nedgården på Søndre Sandøy. På Nordre Sandøy, Lauer, Singløya og Kjerringholmen har kommunen slått fast at det ikke er ønskelig å legge til rette for å opprettholde fast bosetting. Statlige planretningslinjer for strandsonen styrer utbygging til områder som ikke er synlige fra sjøen. Det betyr at nye boligtomter ikke har sjøutsikt. Tomter med utsikt som har vært solgt de siste tiårene, har ofte vært priset svært høyt. Det gjør det vanskelig for enkelte befolkningsgrupper å konkurrere om boligene. De senere årene har det hovedsakelig vært bygget og solgt boliger av typen eneboliger og rekkehus på Hvaler. Leilighetsprosjekter har vært vanskeligere å realisere. Samtidig er det nødvendig å sikre variasjon i boligmassen for å ha et tilbud til ulike typer mennesker. For eksempel er det viktig å ha noen rimligere typer boliger som for eksempel unge med begrenset egenkapital, kan ha råd til. Viktige døftinger/utredninger i planen Hvilke boligtyper skal Hvaler legge til rette for, hvor skal de lokaliseres, hvor tett skal de ligge og hvor mange boliger skal det legges til rette for? 5

8 Hva vurderes som attraktive boligområder på Hvaler? Hvor skal nye lekeplasser etableres for å sikre god og riktig dekning, og hvordan sikre etablering og vedlikehold av disse? Trenger vi flere områder for framtidig boligbebyggelse enn de som allerede ligger inne i kommuneplanen? Skal eventuelt noen tas ut, for eksempel de som ligger utenfor de fem senterområdene? Hvor ønsker vi å legge til rette for helårsbosetting? Hvordan kan vi styrke senterfunksjonene i senterområdene? Bør avgrensningen av senterområdene angitt i boligbyggeprogrammet revideres? 3.3 Kommunale bygninger og anlegg De senere årene har det vært utarbeidet en rekke tematiske kommunedelplaner. Føringer og arealbehov fra kommunedelplanene bør innarbeides i kommuneplanens arealdel. Skolestrukturen på Hvaler er for tiden under debatt. Foreløpig viser utredninger at en felles skole for hele kommunen lokalisert på Rød, vil være det mest økonomisk lønnsomme. Kommuneplanrulleringen må drøfte behov for utvidelse av skolearealene på Rød, fremtidig bruk av eventuelt nedlagte skoler, samt konsekvenser for Skjærhalden og Hauge som henholdsvis kommune- og lokalsenter dersom stedene mister sine barneskoler. Med en stor andel eldre i kommunen vil det for øvrig være stort behov for flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilken arealbruk vil en ny skolestruktur kreve? Hvor skal nye omsorgsboliger og sykehjem ligge? Hvilke føringer fra vedtatte kommunedelplaner skal innarbeides i arealdelen? 3.4 Næringsutvikling reiseliv, småbåthavner og annen næring Kommuneplanens samfunnsdel vektlegger kunnskapsbasert næring og stedstypiske næringer som de viktige satsningsområdene i Hvaler kommune. Primærnæring (fiskeri og landbruk) og håndverk trekkes fram som eksempler på stedstypiske og identitetsbærende næringer som særlig skal stimuleres til utvikling. Samfunnsdelen framhever også at kommunen skal ha et sterkt fokus på tilrettelegging av infrastruktur basert på reiseliv og turisme. Hvaler antas å ha et relativt stort uutnyttet potensiale innenfor opplevelsesbasert reise- og næringsliv. Erfaringer har vist at det er vanskelig å sikre at turistanlegg med utleiehytter ikke privatiseres over tid. Samtidig er behovet for overnattingssteder stort på Hvaler. I arbeidet med arealdelen kom det tydlige politiske signaler om økning av tilgjengelige båtplasser i kommunen. I ettertid har dette ønsket imidlertid vært moderert i flere reguleringsplanprosesser. Større bryggeanlegg kan oppleves som store inngrep i landskapsbildet. Mange som ønsker å etablere håndverksbedrifter, båtopplag eller enterprenørvirksomhet uttrykker at det er vanskelig å finne tomter som er egnet. Samtidig finnes det flere ferdig regulerte industriområder på Hvaler. I noen tilfeller er situasjonen rundt området endret, som for eksempel ved Utgårdskilen havn. I andre tilfeller ønsker ikke grunneier å selge. Planarbeidet må drøfte mulige løsninger. Viktige drøftinger/utredninger i planen Skal nye fritidsleiligheter/overnattingstilbud tillates, og i så fall på hvilke vilkår? Hvordan kan vi sikre en fornuftig bruk av kollektive ferieanlegg, kystledhytter og leirsteder? Hvordan kan vi bedre legge til rette for sjøbasert næring, tilleggsnæring og småskala reiselivsnæring? 6

9 Hvordan kan vi løse utfordringene med båtopplag? Har vi nådd en smertegrense for antall bryggeanlegg? Skal alle arealer til småbåthavner i gjeldende arealdel opprettholdes, også de som blir store bryggeanlegg? Hvordan kan planen gi gode vilkår for enkeltmannsforetak? Hvordan kan vi etablere fungerende industriområder? Hvor bør nytt nasjonalparksenter ligge? 3.5 Skjærhalden I bestemmelsene til gjeldende arealdel er det et krav om at det må vedtas egen områdeplan for Skjærhalden sentrum før nye detaljreguleringsplaner kan vedtas i området. Begrunnelsen er et behov for helhetlige og langsiktige løsninger for trafikk og parkering. Skjærhalden-området er generelt dårlig tilrettelagt for myke trafikanter. I vinterhalvåret er ikke dette et stort problem, ettersom det da er lite folk og trafikk. Sommerstid er det derimot betydelig økning av både myke og harde trafikanter, noe som til tider gir Skjærhalden et kaotisk preg, særlig i juli. Våren 2015 har konsulentselskapet Asplan Viak utarbeidet en trafikkanalyse for Skjærhalden. Analysen var i utgangspunktet tenkt som et grunnlagsdokument for en egen arealplan for Skjærhalden. Analysen foreslår en rekke tiltak som er rettet mot å redusere biltrafikken i Storveien og havnesonen, gi fotgjengerne et trygt og hyggelig tilbud og skape et mer hensiktsmessig parkeringssystem. Det viser seg imidlertid at flere av tiltakene kan løses i eksisterende plangrunnlag, og en del tiltak utløser ikke arealplanbehov i det hele tatt. For denne typen tiltak mener kommunen et handlingsprogram som vedlegg til kommuneplanens arealdel kan være et bedre verktøy for å sikre gjennomføring, enn en egen, ny arealplan for Skjærhalden. Handlingsprogrammet må ha tydelig kobling til økonomiplan og årsbudsjett. En del problemstillinger rundt Skjærhalden må likevel drøftes gjennom en overordnet arealplanprosess. Kommunen ønsker imidlertid å gjøre dette gjennom rulleringen av kommuneplanens arealdel, framfor å lage egen plan for Skjærhalden. Tabell 1 viser hovedtrekkene i de foreslåtte tiltakene i trafikkanalysen. Analysen er tilgjengelig på kommunens nettsider under Planer og i servicetorget på rådhuset. Tabell 1 Hovedtrekkene i anbefalte tiltak fra Skjærhalden trafikkanalyse av 17. mars Tiltak Styrke parkeringstilbudet ved rådhuset Skjerpe inn kravene for å anlegge og drifte parkeringsplasser i Skjærhalden sentrum/havneområdet Informasjon og skilting Etablere skyssordning for øyfolket Utbedring av Storveien Knytte Kristinelia sammen med Stenlia via ny vei Utdyping Utvide eksisterende p-plass. I dag tilbys parkering mot avgift på en rekke ubebygde tomter i den sentrale havnesonen, hvorav kun et fåtall er i tråd med reguleringsplan. I sammenheng med de to overnevnte tiltakene bør priser, informasjon og skilting brukes aktivt for å få folk til å parkere ved rådhuset framfor å lete etter plass i sentrum. Etablere tilbud med varesykler, maksidrosje, el.l. i høysesongen for å lette overgangen fra bil til ferje for hytteeiere og fastboende på de bilfrie øyene. Legge opp omgivelsene på myke trafikanters premisser, ved hjelp av fortau, endret dekke, etc. Bør også vurderes for Strandveien. Utbedring av Storveien er ikke noe nytt: det ligger allerede føringer om dette i gjeldende plan for Skjærhalden av Reduserer omveien for dem som i dag må kjøre om Rove. Reduserer kanskje også antall støyutsatte boliger. Vei mellom Kristinelia og Stenlia er allerede regulert i reguleringsplanen Del av Kjølholt av Administrasjonens utgangspunktet er at alle de foreslåtte tiltakene i trafikkanalysen faglig sett er gode, og bør vurderes gjennomført. Dette gjelder spesielt utbedring av Storveien på myke trafikkanters premisser, innskjerping av kravene for å anlegge og drifte parkeringsplasser i 7

10 Skjærhalden sentrum/havneområdet, styrking av parkeringstilbudet ved rådhuset og forbedring av skiltingen i Skjærhalden. Kommuneplanprosessen må brukes til å drøfte nærmere hvilke av tiltakene kommunen faktisk ønsker å gjennomføre. Administrasjonen har også begynt å se på muligheter for oppgradering av torget og rundkjøringen i Skjærhalden. Torget framstår i dag som noe udefinert, og har forbedringspotensial både med tanke på estetikk og funksjonalitet. Griff arkitekter har gjennom sin rammeavtale med kommunen fått i oppdrag å utarbeide en illustrasjonsplan for oppgradering av torget. Illustrasjonsplanen er i tråd med, og hjemlet i, gjeldende reguleringsplan for Skjærhalden av Planen vil ta for seg arealene regulert til torg (T) og gate/torg (GT) i gjeldende reguleringsplan (figur 2). Kommunen oppfordrer allmenneheten til å sende inn innspill om ønsker og behov knyttet til torget. Vi ber også Statens vegvesen avgi uttalelse om hvilke hensyn som er spesielt viktig å ivareta, med tanke på at illustrasjonsplanen berører Fv 108. Illustrasjonsplanen vil sannsynligvis legge til grunn prinsippene om såkalt shared space. Dette innebærer mindre tydelige skiller mellom bilvei og gangareal, mer fleksibel bruk av arealene og bevegelse på myke trafikanters premisser. Figur 2 Det skal utarbeides ilustrasjonsplan for rundkjøringen og torget i tråd med gjeldende reguleringsplan. Skjærhalden er kommunens administrative senter og det stedet med flest innbyggere på Hvaler. De siste 50 årene har det vært betydelig byggeaktivitet her. Flere særpregede bygninger, som for eksempel Skjærhalden badehotell (hotellet på Prinsebakken) og Skjærgårdshotellet Stenheim, har dessuten blitt revet eller ombygget. Føringene om senterstruktur og fortetting (se kapittel 3.2) tilsier at det er viktig å styre utvikling til Skjærhalden også i framtiden. Hvis ikke dette gjøres med omhu kan imidlertid Skjærhaldens egenart forsvinne. Kommunen ønsker gjennom kommuneplanrulleringen å utarbeide en såkalt DIVE-analyse for å forsøke å definere Skjærhaldens identitet. DIVE står for Describe (beskrive), Interpret (fortolke), Valuate (vurdere) og Enable (aktivere). Vi vil så forsøke å bruke resultatene av analysen til å bevare Skjærhaldens egenart, for eksempel ved å utarbeide bestemmelser eller retningslinjer til arealdelen. 8

11 Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke av de anbefalte tiltakene i trafikkanalysen skal gjennomføres, og hvordan kan vi sikre at de faktisk blir utført? Hva definerer Skjærhaldens identitet og på hvilken måte kan vi bevare denne for framtiden? Hvilke behov og ønsker har innbyggere og besøkende når det gjelder torget i Skjærhalden? Hvordan kan hotelltomta «Stenheim II» og andre ubebygde eiendommer rundt denne sikres tilfredsstillende adkomst? 3.6 Friluftsliv og landbruk Hvaler er en attraktiv kommune for friluftsliv og rekreasjon med sin flotte skjærgård og natur. Friluftsområdene på Hvaler er ikke bare viktige for Hvalers egne innbyggere og hytteeiere, men også for innbyggerne i resten av Nedre Glommaregionen og Oslofjordregionen. Hvalers landbruksareal er fragmentert. Arealer med dyrket mark finnes ofte som små jorder mellom granittåsene. De fleste skogsområdene har lav produktivitet. Samtidig bidrar småbrukene sterkt til Hvalers identitet og kulturlandskap. For å bevare dette må jordvernet stå sterkt. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvordan kan kommuneplanen stimulere til opplevelsesbasert reiseliv som tilleggsnæring til landbruk, og eventuelt aktivitet på tidligere småbruk? Hvordan kan vi etablere et bedre tilrettelagt stitilbud, og parkeringsplasser for friluftsliv på land og til sjøss? Hvordan kan vi sikre at den tradisjonelle bebyggelsen på tunet til gamle småbruk bevares? 3.7 Fritidsboliger Hvaler har i dag flere fritidsboliger enn innbyggere. Det har vært byggestopp for nye hytter siden begynnelsen av 1970-tallet, men den eksisterende hyttebebyggelsen endres kontinuerlig i stort og smått. Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det dessuten lagt inn en mulighet for fortetting av fem eksisterende hytteområder. Fire av disse områdene er underlagt krav om felles planlegging. Dette innebærer at det må utarbeides områdeplan for hvert av områdene, før fortetting kan skje. Utarbeiding av områdeplan krever en innsats fra kommunens planavdeling som det ikke er bevilget ressurser til. Det krever dessuten utstrakt samarbeid mellom grunneierne i området for å betale konsulentutgifter til utarbeiding av plandokumentene. Et slikt samarbeid er ikke nødvendigvis lett å få til. Per i dag er derfor ingen av de fire områdeplanene påbegynt. Det har liten hensikt at kommuneplanens arealdel inneholder byggemulighter som ikke lar seg realisere. Det bør derfor diskuteres om fortettingsmulighetene skal opprettholdes eller om de bør fjernes. Den gangen de fleste hyttene ble bygget, på 1950-tallet og 1960-tallet, var sjøen den viktigste transportåren. Hyttefolket kom til Hvaler med egen båt eller med rutebåt fra Fredrikstad og Halden. I dag kommer de aller fleste til hytta med egen bil. En stor andel av hyttene mangler en lovlig etablert parkeringsplass. Bruken av ATV har økt kraftig de siste årene og bidrar ytterligere til ulovlig kjøring i utmark. Kommuneplanen rommer i dag et forbud mot etablering av nye veier. Dette forbudet bør videreføres. Det er ikke ønskelig med veiadkomst til alle hytter da dette samlet sett ville være et meget stort naturinngrep. Enklere adkomst til hyttene vil også kunne medføre økte utgifter for kommunens omsorgstjenester. Det bør isteden legges til rette for flere felles parkeringsplasser på egnede steder. Det bør også vurderes om noen ulovlig etablerte fellesveier som har vært i bruk lenge, kan formaliseres i planen. 9

12 Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvordan og hvor kan vi løse problemene med manglende lovlige parkeringsplasser i tilknytning til hytter? Hvordan kan vi begrense ulovlig kjøring i utmark? Kan byggesaksbehandlingen for tiltak på hytter gjøres enklere, og i så fall hvordan? Kan vi legge til rette for enklere saksbehandling slik at eventuelle nye hytteparkeringsplasser som planen legger opp til, faktisk blir etablert? Kan byggesaksbehandlingen for utbygging av vann- og avløp forenkles? Bør områdene med fortettingsmuligheter for fritidsbebyggelse, som ble tatt inn ved forrige kommuneplanrullering, videreføres? 3.8 Samferdsel Strømnettet fra Kråkerøy til Hvaler er gammelt og skal skiftes ut for å sikre strømforsyningen til Hvalers innbyggere. I den forbindelse har Hvaler kommune et stort ønske om at ny strømledning legges i bakken, framfor luftstrekk. Det vil være et landskapsforskjønnende tiltak. Det vil dessuten muliggjøre kostnadseffektiv etablering av gang-/sykkelvei over ledningstraseen langs Fv 108, fram til Rød på Asmaløy. Prosjektet kalles kombinert føringsvei for strømforsyning og gang-/sykkelvei, og er for tiden det største samferdselsprosjektet på Hvaler. Dersom det realiseres, vil det være et svært positivt tiltak for landskapet, folkehelsen, friluftslivet, reiselivet og tettstedsutviklingen på Hvaler. Kommunen vil starte arbeid med reguleringsplan for føringsveien i Nøyaktig valg av trasé og eventuell konsekvensutredning vil bli gjennomført som del av arbeidet med reguleringsplanen, ikke i forbindelse med kommuneplanrulleringen. Viktige drøftinger/utredninger i planen Kombinert føringsvei fra Stokken til Rød skal ikke utredes som en del av kommuneplanrulleringen. Det er likevel viktig at den kommende reguleringsplanprosessen gjøres kjent i forbindelse med kommuneplanprosessen, og sees i sammenheng med denne. 3.9 Naturforvaltning og biologisk mangfold Hvaler har store naturverdier og et rikt biologisk mangfold. Det er gjort kartlegginger av biologisk mangfold både på land og i sjøen. Hvaler-naturen generelt bør forvaltes slik at bruken står i forhold til hva naturen tåler, enten det er i nasjonalparken eller annet ubebygd areal i LNF. Det må være et overordnet mål å ta vare på Hvalers unike natur. Dette kan blant annet gjøres gjennom å innføre markagrense i større, sammenhengende naturområder, og sørge for at stier og parkeringsplasser etableres på en varsom måte. Med en omfattende og fragmentert utbygging av både VA-nett og strømnett, er det etter hvert blitt mange traséer under vann. Kystverket anbefaler at ledningene samles i felles traséer som stadfestes i kommuneplankartet. Dette vil kunne ha positiv virkning også på biologisk mangfold, da inngrepene samles og flere områder får stå urørt. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvor skal kabler og ledninger i sjø tillates? Bør de samles i angitte traséer? Hvordan skal viktige naturområder sikres i planen? 3.10 Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nasjonale målsettinger peker på at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Foreløpig finnes retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i kommuneplanen. Det arbeides med en kulturminneplan for Hvaler kommune som vil gi en bedre oversikt over kulturminner og -miljøer, og som så vil danne grunnlag for forvaltningen. 10

13 I tillegg til de mindre kulturminnene og -miljøene, er selve Hvaler-landskapet et kulturlandskap med store verdier. Gjeldende kommuneplan har retningslinjer for hensynssone landskap og bestemmelser for estetikk for å forhindre uheldige endringer i kulturlandskapet. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke verktøy i plan- og bygningsloven kan brukes for å sikre at kulturmiljøer og kulturlandskap bevares? 3.11 Universell utforming Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Hvaler kommunes befolkningsstruktur skiller seg ut ved at befolkningen har en større andel mennesker over 60 år, enn landsgjennomsnittet. Vi vil derfor oppleve en betydelig eldrebølge i årene framover. Dette gjør at universell utforming er ekstra viktig her. I gjeldende kommuneplan finnes krav om at minst 50 prosent av alle nye boliger skal være tilgjengelige boliger, og at alle utearealer og bryggeanlegg skal opparbeides etter prinsippene for universell utforming. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke krav til universell utforming skal planen stille og hvorfor? Hvordan skal disse formuleres? 3.12 Smart Energi Hvaler Smart Energi Hvaler er et forsknings- og utviklingsprosjekt som drives i samarbeid mellom Hvaler kommune, Fredrikstad EnergiNett og NCE Smart Energy Markets. En viktig del av prosjektet er at Hvalers innbyggere kan velge å bli såkalte plusskunder. Dette er sluttbrukere av elektrisk energi som også produserer energi, og dermed kan selge kraft til det lokale nettselskapet i perioder hvor deres strømproduksjon overgår eget forbruk. I tiden framover kan prosjektet gjøre det mer attraktivt å produsere egen strøm ved å installere sol-, vind- eller vannkraftanlegg på egen tomt. Prosjektet åpner for løsninger som gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og som på sikt kan gi en klimagevinst. Det er imidlertid viktig å sikre hensynet til kulturmiljøer, estetikk og landskap når for eksempel privatpersoner ønsker å installere solcellepanel eller små vindmøller. Samtidig er det viktig at ikke kommuneplanens bestemmelser bremser en ønsket utvikling unødig. Arbeidet med kommuneplanens arealdel må finne løsninger på disse problemstillingene. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke konsekvenser får lokal, privat strømproduksjon for bebyggelsens estetikk, når for eksempel privatpersoner ønsker solcellepanel på hytta? Hvordan kan nødvendig hensyn til kulturmiljøer, estetikk og landskap sikres, samtidig som kommunen stimulerer til produksjon av grønn energi? Hvordan kan kommuneplanens arealdel lette gjennomføringen av Smart Energi-prosjektet i kommunen? 3.13 Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) Støy I det digitale kommunekartet er det registrert støysoner langs fylkesveiene. Dette vurderes tilfredsstillende for kommuneplannivået. I forbindelse med arbeid med reguleringsplaner vil det være naturlig å kreve støyutredning for enkelte områder Radon På hele Hvaler er det høye verdier av radon i grunnfjellet. Derfor er det i kommuneplanen stilt krav til sikring mot radon i ny bebyggelse. Dette kravet videreføres. 11

14 Klimaendringer Ras/skred I følge løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) finnes det en del områder på Hvaler med tykke marine avsetninger. I marine avsetninger fra siste istid kan det finnes kvikkleire. Ved forslag til nye og utvidede utbyggingsområder på marine avsetninger, bør det vurderes om det er behov for å utrede forekomst av kvikkleire, eller sette rekkefølgekrav til slik utredning i kommuneplanens bestemmelser. Flom og overvann Klimaendringene medfører kraftigere regn, både i intensitet og volum. Det betyr økt fare for flom. Samtidig går utviklingen i senterområdene på Hvaler mot en tettere bebyggelse. Slik bebyggelse medfører som oftest økt andel harde flater, hvor regnvann renner fort mot de laveste punktene framfor å gradvis tas opp i terrenget. Eksisterende overvannsledninger har ofte ikke tilstrekkelig kapasitet for dagens situasjon. Dette fører til problemer med overvann. Det er behov for å drøfte bestemmelser som sikrer rett overvannshåndtering i enkeltsaker. Havnivå Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har estimert at fremtidig 100-årsstormflo i Hvaler kommune kan komme opp i 2,5 m over normalt havnivå. Kommuneplanen innholder allerede i dag krav om at gulvnivå på nye bygg skal ligge på minst kote 2,5 m. Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke krav bør stilles for overvannshåndtering i senterområdene og hvordan sikrer vi at dette følges opp i nye reguleringsplaner? Bør det innføres ytterligere kommuneplanbestemmelser for å unngå skade ved stormflo på 2 2,5 m over normalt havnivå? 3.14 Plankart og bestemmelser Vedtatt arealplan består av planbestemmelser, planbeskrivelse og et plankart. Det bør vurderes om hensynssoner bør vises i egne kart for å gjøre plankartet lettere leselig. I gjeldende arealplan vises alle reguleringsplaner i detalj i plankartet. Det betyr at hvis planen oppheves, vil ikke området ha noen kommuneplanstatus. Det betyr også at enhver endring av en reguleringsplan innebærer et avvik fra kommuneplanen. Dette har medført unødvendig krevende reguleringsprosesser. Mer generelle planformål i kommuneplanen vil gi bedre overordnede føringer og enklere planprosesser. Et eksempel er sentrumsformål, som er et generelt formål som omfatter både boliger og næring. Økt bruk av sentrumsformål i senterområdene bør vurderes. Ny planlov opphever lokale forskrifter hjemlet i plan- og bygningsloven. Lokale forskrifter som ønskes videreført må derfor innarbeides i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Hvaler kommune har i dag lokale forskrifter om blant annet krav til antall parkeringsplasser per boenhet, plassering av campingvogner, refusjon for opparbeidelse av veier, forbud mot nye hytter og bestemmelser om skilting. Fra 1930-tallet har Hvaler kommune hatt lokale vernskogsbestemmelser som skal hindre at flatehogst endrer klimaet for dyrket mark. Videreføring av vernskogsbestemmelsene skal vurderes. En mulig løsning er å innarbeide dem i kommuneplanen. I henhold til plan- og bygningsloven 2008 gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet også i områder satt av til bebyggelse i kommuneplanen. Unntaket er områder der bestemmelser tydelig angir byggegrense. I byggesirkler for boliger i 100-metersbeltet er byggeforbudet opphevet i kommuneplanen fra Det samme gjelder ikke for andre byggeområder. 12

15 Viktige drøftinger/utredninger i planen Hvilke områder bør underlegges et generelt sentrumsformål, og hvor bør man konkretisere formålet til bolig eller næring? Hvilken konsekvens for forvaltningen vil det få dersom vernskogsbestemmelsene innarbeides i kommuneplanens arealdel som retningslinjer? Hvilke deler av lokal forskrift til plan- og bygningsloven bør innarbeides i bestemmelsene? I hvilke byggeområder skal byggeforbudet for 100-metersbeltet oppheves? 4. Planprosessen kommunikasjon, framdrift og medvirkning Arbeidet med kommuneplanens arealdel foregår over et lengre tidsrom med flere muligheter for medvirkning (figur 3). Arbeidet starter med utarbeiding av forslag til planprogram, varsel om oppstart og høring av planprogrammet. Det er denne fasen vi er i nå. I denne fasen kan du: Sende inn innspill til dette planprogrammet. Frist for innsendelse er Sende inn innspill til konkrete eiendommer/arealer som du ønsker vurdert i forbindelse med kommuneplanen. Frist for innsendelse er Alle innspill til planprogrammet vil bli vurdert og eventuelle justeringer i planprogrammet vil bli innarbeidet, før planprogrammet fastsettes av kommunestyret. NB! Innspill som er sendt inn til rulleringen av arealdelen tidligere i 2014/2015 ber vi om at ikke sendes inn om igjen. I forbindelse med første varsel om oppstart mottok kommunen 120 innspill, og alle disse er journalført, lest i gjennom og systematisert. De vil bli vurdert i den videre prosessen. Figur 3. De ulike fasene i planprosessen. Vi befinner oss nå i fasen markert rød. Etter en lengre fase med utredninger, medvirkning og samråd med berørte myndigheter, utarbeides et planforslag. Dette består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Innspill vurderes og planforslaget bearbeides. Hvis bearbeidingen fører til vesentlige endringer i planforslaget må det legges ut til nytt offentlig ettersyn. Planen vedtas endelig av kommunestyret. Oppstart av planarbeid, høring av planforslag og kunngjøring av planvedtak vil bli varslet i lokalavisen og på kommunens hjemmeside, samt på kommunens Facebook-side. I tillegg vil annen viktig informasjon, som invitasjon til åpne folkemøter, varsles gjennom disse mediene. Formannskapet vil fungere som politisk arbeidsgruppe for rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det betyr at formannskapet får i oppdrag å følge arbeidet med kommuneplanen tett, også mellom de 13

16 ordinære politiske behandlingene av planen. Utvalg for samfunnsutvikling vil fortsatt ha en sentral rolle som fast utvalg for plansaker. I tillegg til politisk behandling av planen, legges det opp til å etablere følgende fora for diskusjoner, innspill og tilbakemeldinger: Politisk planverksted Tverrfaglig forum for idémyldring bestående av et begrenset antall inviterte møtedeltakere. Representantene i formannskapet forventes å bidra med innspill til planarbeidet og drøfte planarbeidet i sine partigrupper. Alle andre politikere er også velkomne til å delta. Til de fleste av møtene vil dessuten andre interessenter, som relevante foreninger, bli invitert. Politiske planverksted gjennomføres med ulike temaer. Planprosessens første politiske planverksted ble avholdt i august 2014 under utarbeidelsen av utkast til planprogram. Temaet var næringsutvikling. Arbeidsgruppe samfunnsutvikling Administrativ arbeidsgruppe som består av kommunalsjefene, kommunens eiendomsforvalter, virksomhetsleder for næring og kultur, planavdelingen og virksomhetsleder for areal og byggesak. Arbeidsgruppe teknisk Administrativ arbeidsgruppe som består av representanter for avdeling byggesak, avdeling havn, avdeling for vann, avløp, renovasjon og vei (VARV), avdeling for naturforvaltning, virksomhetsleder for kommunal teknikk og eiendom, planavdelingen og virksomhetsleder for areal og byggesak. Plan- og bygningsloven legger rammene for medvirkning og politisk behandling av en kommuneplan. Lovens krav er å anse som et minimum. Hvaler kommune ønsker en tyngre medvirkning enn lovkravene. Videre i prosessen vil kommunen derfor legge opp til følgende medvirkning og samråd: Tabell 2. Framdriftsplan for rullering av kommuneplanens arealdel. NB! Vi tar forbehold om endringer underveis, siden framdriftsplanen blant annet forutsetter at regionale myndigheter ikke fremmer innsigelse til planen. Hvis det skjer må det legges inn tid til nye høringer og eventuelt meklingsmøter. Fase Tidspunkt Medvirkning og samråd Utarbeide nytt forslag til planprogram for Oktober og o Regionalt planmøte innlemming av Skjærhalden i prosessen november 2015 Politisk førstegangsbehandling av nytt Desember 2015 planprogram Nytt varsel om oppstart og høring av Desember 2015 o Åpent folkemøte tema Skjærhalden planprogram februar 2016 o Politisk planverksted tema Skjærhalden Bearbeide planprogram Februar 2016 Fastsetting av planprogram Mars 2016 Utarbeide utkast til plan Mars juni 2016 o Fire politiske planverksted m/interessenter - Næring, reiseliv, natur, kultur - Boliger og kommunale behov, barn og unges oppvekstvilkår - Hytter - Skjærhalden o Befaring med politikere til områder med endringsforslag o Regionalt planmøte o Møter administrativ arbeidsgruppe teknisk o Møter administrativ arbeidsgruppe samfunnsutvikling Politisk førstegangsbehandling av plan Juni 2016 Høring av plan Juli august 2016 o Åpent folkemøte Bearbeide planen Høst 2016 Vedta planen Vår

17 Kommunen varslet først oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel i desember 2014, og siden da har følgende møter for medvirkning og samråd vært avholdt: Politisk planverksted med tema næring (26. august 2014) Regionalt planmøte hos fylkeskommunen (13. jaunar 2015) Planverksted med foreningslivet, næringsforum, hytteforeningen og velforeninger (26. januar 2015) Åpent folkemøte (4. februar 2015) Politisk planverksted tema næring, boligbygging, hytter og småbåthavner (6. oktober 2015) Nytt varsel om oppstart desember 2015 gjøres kun for å innlemme Skjærhalden i prosessen. Utover dette er det ikke endret på forutsetningene for planarbeidet. Innspillene fra tidligere møter er derfor fortsatt høyst relevante og kommunen ser det ikke som nødvendig å gjennomføre disse på nytt. Etter plan- og bygningsloven 5-1 har kommunen et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. For å sikre at barn og unges interesser blir hørt vil kommunen involvere Barnas talsperson i prosessen. Ett av de politiske planverkstedene og ett av de åpne folkemøtene vil dessuten ha barn og unges oppvekstvilkår som tema (sammen med boliger og kommunale behov). I 2014 ble det gjennomført barnetråkkregistrering i kommunen. Resultatene fra denne er verdifulle som kunnskapsgrunnlag og vil bli tatt i bruk i rulleringen. Kommunen ønsker å bruke Facebook i vid utstrekning til varsling og annonseringer under planprosessen, i tillegg til de mer tradisjonelle mediene (lokalavis og kommunens nettside). Tanken med dette er å forsøke å nå et bredt lag av befolkningen, særlig yngre mennesker. 5. Dokumentasjonskrav og konsekvensutredning 5.1 Dokumentasjonskrav ved innspill Ved innspill om nye utbyggingsområder stiller kommunen følgende krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, størrelse på areal som beslaglegges og avgrensning. Type arealer som blir berørt (for eksempel skog, jordbruk, friområde) og kort vurdering av forventet konflikt med andre interesser (for eksempel friluftsliv, naturmangfold). Adkomstløsninger, forventet trafikkmengde, eventuelle behov for utbedringer av veikryss, fortau, gang-/sykkelvei, etc. Beliggenhet i forhold til senterområder og kollektivholdeplasser. Egen vurdering av utbyggingsområdet i forhold til kommunens senterstruktur angitt i Fylkesplan for Østfold (gjelder bolig- og sentrumsformål). Innspill sendes til Hvaler kommune innen 10. februar 2016 via epostadressen postmottak@hvaler.kommune.no eller til postadressen Hvaler kommune, Storveien 32,1680 Skjærhalden. Vi ber om at innspillet merkes med saksnr. 11/ Konsekvensutredninger Alle nye områder for utbygging og all vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, skal konsekvensutredes i arbeidet med arealdelen. Konsekvensutredningen skal beskrive fordeler og ulemper for miljø og samfunn, og sikre at det blir tatt hensyn til disse interessene. Hvis det finnes relevante og realistiske alternativer, for eksempel til arealformål, skal disse utredes på lik linje med mottatt forslag. Kommunen vil utarbeide konsekvensutredning for de enkelte utbyggingsforslagene ved hjelp av skjemaet nedenfor (tabell 3). Det er administrasjonen som skal utføre utredningen, men dersom forslagsstillere også ønsker å bruke skjemaet ved innsending av innspill, ser vi positivt på dette. I tillegg til konsekvensutredning av de enkelte utbyggingsområdene skal kommunen utrede de samlede arealbruksendringene i kommuneplanen. 15

18 Tabell 3. Forslag om nye og utvidede utbyggingsområder skal konsekvensutredes ved at området vurderes opp mot temaene i venstre kolonne. Utredningen må få fram om, og i så fall hvordan, utbyggingsområdet kommer i konflikt med det enkelte tema. Konfliktnivået spesifiseres med fargekode i midterste kolonne. Stedsnavn Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: Kart som viser områdets avgrensning Beskrivelse: Tema Konsekvens Forklaring, usikkerheter (kunnskapsgrunnlag) Miljø Forurensning Transportbehov, energi og klimagassutslipp Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap og terrenginngrep Sikring av jordressurser Samfunn Befolkningens helse Tilgjengelighet til uteområder og g-/s-vei Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (ROS) Barn og unges oppvekstvilkår Teknisk infrastruktur Næringsutvikling Forholdet til strategi for framtidig arealbruk Temakart Forurenset grunn (miljøstatus.no) Fylkesplanens arealstrategi Avstand til Fv 108 og eksisterende senterområder Temakart kulturlandskap (Miljødirektoratet) Temakart SEFRAK-bygg (Riksantikvaren) Temakart Kulturminner Askeladden (Riksantikvaren) Temakart verneområder (Miljødirektoratet) Naturtyper og arter i Naturbase Temakart natur (Hvaler kommune) Artsdata i Artskart Vurdering etter naturmangfoldloven 8 12 Terreng/koter i kart Temakart kulturlandskap (Miljødirektoratet) Temakart verdiklassifisering dyrket mark (Hvaler kommune) Støysonekart (Hvaler kommune) Radonkart (NGU) Plan for folkehelse Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester Temakart statlig sikra friluftslivsområder (Miljødirektoratet) Temakart friluftsliv (Hvaler kommune) Plan for idrett og friluftsliv Avstand til Fv 108 og trasé for kombinert føringsvei Veileder klimatilpasning (DSB) Løsmassekart (NGU) Rapporten Havnivåstigning Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (DSB) Barnetråkk-prosjektet Skole- og barnehageutredningen Temakart vann og avløp (Hvaler kommune) Kommunedelplan for næring Fylkesplanens arealstrategi Boligbyggeprogram Senterstruktur Samlet vurdering og eventuelle alternativer Skjønnsmessig vurdering og sammenstilling av fordeler og ulemper. Angivelse av eventuelle forutsetninger for utbygging. Vise til eventuelle alternativer (som utredes hver for seg på nytt skjema). Konklusjon Utbyggingsområdet tas inn eller tas ikke inn ny arealdel, eventuelt tas inn med vilkår/rekkefølgebestemmelser. Fargekoder for konsekvenser Ingen konflikt Noe konflikt Stor konflikt 16

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Planprogram til stadfesting

Planprogram til stadfesting Planprogram til stadfesting Kommuneplanens arealdel 2016 2028 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 1 1.1 Revisjon av kommuneplanens arealdel... 1 1.2 Krav om planprogram og konsekvensutredning... 1 1.3

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden Rullering av kommuneplanens arealdel Tema Skjærhalden Agenda 1. Velkommen! 2. Griff Arkitektur presenterer foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget i Skjærhalden diskusjon og innspill 3. Trafikkanalyse

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Revisjon av kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanens arealdel Velkommen til folkemøte 9. mai 2017 Lindesnes Revisjon av planens arealdel 2017-2030 http://www.lindesnes..no/plan Program Presentasjon av planarbeidet og planprosessen ordfører Janne Fardal Kristoffersen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT i Overhalla kommune PLANPROGRAM Overhalla den 30.04.18 For. Jan Lian 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Plan ID: Utarbeidet av : Ingunn og Kjetil Øvereng Reguleringsplan

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget 22.01.2019 Saksbehandler: Jon Erik Vollan Arkivsak: 2018/8293 Dato: 15.01.2019 KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR INDRE FOSEN KOMMUNE ID. 50542018002. HØRING

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/995-34 Arkiv: PLN 000 Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill Forslag til vedtak: 1. Grovsiling av arealbruksinnspill legges til

Detaljer

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram Øvre Grande hyttefelt 2 Planområdets beliggenhet vises med oransje markering. Ortofoto: Norge i bilder. 1 Bakgrunn og hensikt med planen 1.1 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål og avgrensning... 3 3. Kommuneplanens arealdel som styringsverktøy... 3 4. Bakgrunn og behov for retting...

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune fastsetter planprogram for områdeplan for Venn. Oppdatert planprogram er datert

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

HEILHORNET TURISTANLEGG

HEILHORNET TURISTANLEGG Heilhornet Handel og Utleie Forslagsstiller: Heilhornet Handel og Utleie Kommune: Bindal Rådgiver: Trønderplan Dato: 21.12.16 2 Rapportnavn: Planprogram, reguleringsplan «Heilhornet turistanlegg» Prosjektnummer:

Detaljer

Høringsuttalelse. Kommuneplanens arealdel Skiptvet kommune

Høringsuttalelse. Kommuneplanens arealdel Skiptvet kommune Saksnr.: 2016/14623 Løpenr.: 108340/2019 Klassering: 140 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 06.06.2019 Høringsuttalelse. Kommuneplanens

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for Solfjellsjøen 2012 2022 Dato: 06.02.2012 Navn på plan/tiltak: Kommunedelplan for Solfjellsjøen Planid: 2012001 Kommune: Dønna Tiltakshaver: Dønna

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Planprogram Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Innledning: (Forord) Ark. Sara Ezeta, har utarbeidet forslag til planprogram for regulering

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 57/17 Det faste utvalg for plansaker PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 57/17 Det faste utvalg for plansaker PS Saksframlegg Kommuneplanens arealdel 2018-2030 Planforslag til høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ingeborg Langeland Degnes FE - 141, HIST - 12/2073 14/776 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER 21.06.2012 Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre 21.06.2012 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og situasjonen i dag... 2 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre KOMMUNEPLANENS AREALDEL Hitra kommunestyre 07.09.2017 Tidslinje Planoppstart i sak 150/14 (02.12.2014) Planprogram for arealplanen fastsatt i KST i sak 17/15 (18.03.2015) Innspillsperiode annonsert 28.04.2015,

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 10.04.2018 018/18 Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar Områderegulering Unstad - Oppstart av planarbeid - Planprogram - Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSKONFERANSE

REFERAT FRA OPPSTARTSKONFERANSE REFERAT FRA OPPSTARTSKONFERANSE Planens navn Kuholmen Konferansedato 14.11.2019 Møtedeltakere GNR/BNR 48/6 Andreas Ellingsen, Ulf Ellingsen (Ellingsen Seafood AS). Stein Hamre, Åsmund Rajala Strømnes (Stein

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/ Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen. Igangsetting av planprosess.

Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/ Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen. Igangsetting av planprosess. Averøy kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/1349-1 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/2019 13.06.2019 Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen.

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Behandling: 85/17 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Kommunestyret

Behandling: 85/17 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Kommunestyret 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: 141 Arkivsaksnr: 17/1361 Gradering: 85/17 Formannskapet 30.05.2017 61/17 Kommunestyret 01.06.2017 188/17 Formannskapet

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Oppstartsmøte for reguleringsplan

Oppstartsmøte for reguleringsplan Oppstartsmøte for reguleringsplan 1 Innledning og formål med møtet Presentasjon av møtedeltakere Rammer for møtet Referat Krav i pbl. 12-8 Tidlig kontakt og gjensidig informasjon Forslagsstiller / fagkyndig

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Endring av kommuneplanens arealdel 2019-2030 Innhold 1 Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Avgrensning av planen... 2 Dagens situasjon... 2 2 Rammer og premisser for planarbeidet... 3

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging

ROS-analyse i arealplanlegging ROS-analyse i arealplanlegging Donald Campbell Asplan Viak AS Tønsberg 1 ROS-analyse i arealplanlegging, Larvik ROS-analyse i arealplanlegging GIS OG SAMFUNNSSIKKERHET Arealplanlegging, ROS-analyser i

Detaljer

Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foreløpig arbeidsnotat Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kommuneplanens arealdel... 4 3.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLANENS AREALDEL «TRIVSEL OG KVALITET I FRISKE OMGIVELSER» REGIONALT PLANFORUM TROMS 11.05. 2017 Tall og fakta Innbyggere: 3 994 Tettstedet Setermoen 2 474 innbyggere (62 %) Areal: 2 704 Vernet:

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer