SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl. 09:30 i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl. 09:30 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 142/11 11/2450 BYHAGEN EIENDOM AS - KOMMUNAL GARANTI 143/11 10/3978 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2012 Vedlegg: Budsjett 2012 Forslag fra Ungdomsrådet Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 142/11 BYHAGEN EIENDOM AS - KOMMUNAL GARANTI Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G20 Arkivsaksnr.: 11/2450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommune garanterer med selvskyldnergaranti for et lån kr. 11,2 mill.kr. som Byhagen eiendom AS tar opp til kjøp og etablering av Byhagen legesenter. 2. Garantitiden gjelder for lånets hovedstol maks. 11,2 mill.kr. med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 11,2 mill.kr %. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år. 4. Alta kommune forutsetter at kun helsepersonell ved senteret kan eie selskapet. Ved utflytting og evt. salg av eierandeler ønsker kommunen fortrinnsrett til kjøp. 5. Kommunen forutsetter at selskapet primært ikke har et økonomisk motiv, men skal forvalte utleie av lokalene. Vedlegg: Andre saksdok.: Mappe Bakgrunn: I forbindelse med utredningen Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta helsesenter fra 2008 ba formannskapet den (sak 144/08) om at administrasjonen arbeidet videre med etablering av en ny legepraksis i Alta. Blant årsakene til dette var ønske om å dele Sentrum legepraksis, samt økte behov som følge av befolkningsveksten og som følge av Samhandlingsreformen. En gruppe på 4 leger ved Sentrum legepraksis henvendte seg til kommunen i 2009 med ønske om å etablere en ny legepraksis. Kommunen stilte seg positiv til dette, og saken ble lagt fram for kommunestyret i januar 2010 med visse føringer for det videre arbeidet. Kommunestyret gjorde slikt vedtak (sak 2/2010): Alta kommunestyre tar til etterretning at dagens 3 legesentre ikke har kapasitet til å øke legetallet. Både befolkningsveksten, nasjonal utvikling i pasientlistestørrelse og nye sentrale krav til økte kommunale legeoppgaver tilsier at det innen kort tid vil være nødvendig å øke antallet legeårsverk i Alta. Side 2 av 13

3 Sak 142/11 Alta kommunestyre har vurdert driftsform og størrelse på kommunens legesentre og gir følgende føringer i det videre arbeidet: Det bør etableres et nytt legesenter i Alta innen 1-2 år. Kommunen bør tilstrebe en tilnærmet ensartet driftsform ved legesentrene. Kommunen tilbyr alle legesentrene å holde utstyr, bemanning og merkantile tjenester. Når det gjelder arealer/lokaliteter tilbyr kommunen følgende 2 hovedmodeller: - Kommunen eier/leier lokaler jfr. Sentrum og Nordlys. - Legene eier/leier lokaler. Kommunen vil da ikke ha ansvar for arealkostnadene. Kommunen vil likevel i særlige tilfelle vurdere private initiativ med en alternativ driftsform. Kommunens legesentre bør i hovedsak ha en kapasitet på 5-7 legekontor inkl. evt. turnuslege. Kommunen ønsker primært å ha en turnuslege ved hvert legesenter. Kommunestyret ber om at nye avtaler med aktuelle legesenter skal godkjennes av hovedutvalget for helse- og sosial. Kommunestyret ber om at kommunale tilskudd, i den grad det er mulig, må sees i sammenheng med antall pasienter ved det enkelte legesenter. Alta kommunestyre ber administrasjonen ta initiativ til forhandlinger med Elvebakken legesenter om evt. overtakelse av bemanning og drift. Arealkostnader holdes utenom. Alta kommunestyre ber administrasjonen snarest inngå forhandlinger med legegruppen på 4 med sikte på en tilsvarende avtale som Elvebakken legesenter nå tilbys. Det vil si kommunal drift og bemanning, mens legegruppen er ansvarlig for arealkostnader. Evt. arealkostnader for 1-2 reservekontor (turnuslege) vil midlertidig kunne dekkes av kommunen. Kommunens kostnader innarbeides ved de årlige behandlinger av budsjett og økonomiplan. Legegruppen arbeidet videre med etableringen og har hatt jevnlig kontakt med kommuneadministrasjonen. Planleggingen bygde på at legegruppen eier/leier lokaler. Anskaffelse av hensiktsmessige lokaler har vært en sentral del av prosessen. Etter å ha innhentet ulike tilbud kom legegruppen til at man ville inngå et samarbeid med Byhagen (Habil Eiendom) som var under planlegging. Prismessig varierte de ulike tilbudene lite, men det var klart at arealkostnadene ville bli betydelig høyere enn i eksisterende legesentre. Oppstart av Byhagen legesenter vil skje i januar Det siste halve året har det vært tett dialog med kommunen for å få på plass nødvendig utstyr og personell til oppstarten. Driftsavtalene med legene ble godkjent av HUHS den , og kommunestyret behandlet sak om tilleggsbevilgning til inventar/utstyr Byhagen eiendom AS vil kjøpe seksjonen som inneholder legesentret av Habil Eiendom AS. Seksjonen har en kjøpesum på 14 mill.kr. + omkostninger. Egenkapitalen er på 20 %, slik at lånebehovet er på 11,2 mill.kr. Seksjonen omfatter et bruttoareal på 565 kvm, netto 457 kvm eller 76 kvm pr. lege. Dette er noenlunde tilsvarende arealene på Sentrum og Nordlys. Byhagen eiendom AS eies av 4 av de 5 legene som skal drive legepraksisen. Hensikten med selskapet er å administrere eierskapet for lokalene. Det arbeides med å inngå aksjonæravtaler. Viktige element her er hvem som skal kunne eie selskapet (kun fastleger i praksisen?), sikring at arealkostnadene holdes nede av hensyn til behov for nyrekruttering, mv. Side 3 av 13

4 Sak 142/11 Hver enkelt fastlege ved sentret er selvstendig næringsdrivende, og leier lokaler fra Byhagen eiendom AS. Alta kommune dekker arealkostnadene for ledige kontorer (vakans-garanti) slik som for Sentrum og Nordlys. Dette har vært helt avgjørende for at legegruppen i det hele tatt gikk videre med saken. Prisene som legene ved Sentrum og Nordlys betaler er noenlunde like, og utgjør pr. i dag ca. kr i drift og ca. kr i arealkostnader (husleie + drift av bygg) pr. lege pr. måned. Driftskostnadene ved Byhagen legesenter vil ligge på noenlunde samme nivå ca. kr pr. lege pr. måned. Legene har slitt med å få god finansiering til kjøp av arealene, noe som har avgjørende betydning på totalkostnadene. En kommunal garanti vil gi meget gunstige lånebetingelser. I et felles møte mellom legene og kommunen den ble ønsket om kommunal garanti tatt opp. Kommunalbanken vil kunne gi et lån over 30 år med rente 3,15 % på betingelse av kommunal selvskyldnerkausjon. Dette vil gi arealkostnader ned mot kr pr. lege pr. måned dersom man legger til grunn tilsvarende betingelser for egenkapitalandelen. Sentret vil likevel samlet ha årlige utgifter pr. lege som ligger opp mot kr over Sentrum og Nordlys legesenter. Vurdering: Ved etablering av et nytt legesenter hadde kommunen følgende muligheter: 1. Alta kommune kjøper eller bygger nye lokaler og innreder dem (eks. Sentrum). 2. Alta kommune leier lokaler (eks. Nordlys). 3. Legene eier lokaler (eks. Elvebakken). 4. Legene leier lokaler. Dersom ingen leger hadde tatt initiativ til å skaffe egne lokaler, hadde kommunen måttet gjøre dette for å dekke et økende behov. Kommunen hadde da måttet følge de regler som følger for anskaffelse og leie av lokaler. Nå fikk vi et privat initiativ, og kommunen valgte å støtte dette. Kommunal garanti Kommunelovens 51.2 sier at det ikke kan stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. I medhold av lovens 51.3 har departementet gitt nærmere forskrifter for kommunale garantier. Kommunen kan gi garanti ved simpel kausjon (det vanligste) og selvskyldnerkausjon (lovendring fra 2008). Hva menes så med begrepet næringsvirksomhet i 51.2? Forarbeidene inneholder ingen nærmere holdepunkter for å gi en definisjon av innholdet i begrepet. I departementets merknader til garantiforskriften er begrepet nærmere presisert. Merknadene på dette punkt betraktes som en instruks fra departementet om hvilket begrepsinnhold som skal legges til grunn i praksis. Departementet skriver bl.a.: Et særlig spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet er om kommunene har et aktverdig behov for å stille garantier for slik virksomhet. Argumentene for å gi kommunal støtte til næringsvirksomhet enten det er ved garanti eller på annen måte er ikke like sterkt begrunnet som støtte til virksomheter som ligger nærmere kommuners kjernevirksomhet: offentlige tjenester og velferdstilbud til befolkningen De få tilfeller der forbudet i praksis oppleves problematisk, knytter seg som oftest til situasjoner der det kan være vanskelig å avgjøre om det er tale om næringsvirksomhet. Side 4 av 13

5 Sak 142/11 Det knytter seg avgrensningsproblemer til begrepet næringsvirksomhet. Særlig gjelder dette der det er tale om en virksomhet med et visst forretningsmessig preg, men der den ligger i et grenseområde mellom tradisjonell forvaltingsvirksomhet og regulær næringsvirksomhet. Vanskelighetene knytter seg også til tilfeller der en del av virksomheten åpenbart er næringsvirksomhet, mens den øvrige del av virksomheten er tradisjonell forvaltingsvirksomhet eller utelukkende skal dekke kommunens egne behov. Spørsmålet blir om det her foreligger forhold som gjør at Byhagen eiendom AS faller utenfor begrepet næringsvirksomhet i k-lovens 51? I utgangspunktet er Byhagen eiendom AS et privat eid eiendomsselskap som skal drive utleievirksomhet. Byhagen eiendom AS eies av fastlegene ved senteret, og skal administrere utleie av lokaler til fastlegevirksomhet. Selskapet har i utgangspunktet ikke noe økonomisk motiv. Eierne vil riktignok i ettertid kunne sitte med en økonomisk gevinst ved videresalg av lokalene. Imidlertid taler følgende for at selskapet likevel faller utenfor begrepet næringsvirksomhet i k- lovens 51: Legetjenesten er en kjernevirksomhet for kommunen jfr. helsetjenesteloven. Kommunen har ansvar for å skaffe befolkningen fastleger. Kommunen har stilt lokaler til disposisjon for 2 andre legesenter. Kommunen måtte alternativt selv skaffet lokaler til et nytt legesenter. En kommunal garanti vil kunne redusere arealkostnadene, og dermed redusere kommunens kostnader ved vakanser. Reduserte arealkostnader vil lette rekrutteringen til legesenteret. Ut fra dette konkluderer administrasjonen med at Byhagen eiendom AS faller utenfor begrepet næringsvirksomhet i kommunelovens 51, og at det derved kan gis kommunal garanti. Administrasjonen anbefaler at det gis kommunal garanti på visse betingelser som sikrer at arealkostnadene ved sentret minimaliseres jfr. innstillingen. Kommunal fortrinnsrett til kjøp av eierandeler vil kun være aktuelt å vurdere dersom ingen helsepersonell ved senteret er aktuelle. Alta kommune har kun gitt en garanti ved selvskyldnerkausjon. Det var til Finnmark Bompengeselskap AS i forbindelse med finansieringen av E6 vest for Alta. Endelig godkjenning av kommunal garanti skjer av Fylkesmannen. Side 5 av 13

6 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2012 Saksbehandler: Fritz Solhaug Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 10/3978 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/11 Hovedutvalg for helse- og sosial /11 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Alta kommune bosetter inntil 30 flyktninger i 2012, hvorav 5 er enslige barn og unge. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. For å bedre tilgang på boliger ber kommunestyret rådmannen vurdere å opprette en prosjektstilling med oppgave å fremskaffe nye boliger samt kjøp av brukte. Det vurderes om stillingen, eller deler av denne kan søkes finansiert eksternt. 3. Kommunestyret ber rådmannen følge opp inngåtte samarbeidsavtale mellom Alta kommune og IMDI, slik at vedtatte samarbeidsområder blir ivaretatt. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra H/FrP/Kyst: 1. Saken utsettes til vi har en helhetlig plan for integrering og kommunen kan gi flyktningene de nødvendige tjenester. 2. Planen skal ta for seg hovedutfordringene til kommunen i forbindelse med integrering, slik som kapasiteten ved flyktningetjenesten, tilgangen på boliger, kapasiteten i skole/sfo, kapasiteten i barnevernet, kapasiteten i helsetjenesten, kapasiteten i DPS, økonomi, arbeidsmarkedet og hjelpeverger. 3. For at kommunen skal lykkes med integrering og at flyktningene mottas på en verdig måte, er vi avhengig av en helhetlig plan. Når planen er utarbeidet kan kommunen vurdere hvor mange flyktninger det er kapasitet til å motta. Forslaget vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Side 6 av 13

7 Forslag fra AP v/hanne Rosenberg, Hilde Søraa og Bjørn Einar Lyng: Pkt. 4: Hovedutvalget for helse og sosial ber adm. utrede opprettelse av innvandringsråd i Alta kommune innen Forslaget vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Saken utsettes til vi har en helhetlig plan for integrering og kommunen kan gi flyktningene de nødvendige tjenester. 2. Planen skal ta for seg hovedutfordringene til kommunen i forbindelse med integrering, slik som kapasiteten ved flyktningetjenesten, tilgangen på boliger, kapasiteten i skole/sfo, kapasiteten i barnevernet, kapasiteten i helsetjenesten, kapasiteten i DPS, økonomi, arbeidsmarkedet og hjelpeverger. 3. For at kommunen skal lykkes med integrering og at flyktningene mottas på en verdig måte, er vi avhengig av en helhetlig plan. Når planen er utarbeidet kan kommunen vurdere hvor mange flyktninger det er kapasitet til å motta. 4. Hovedutvalget for helse og sosial ber adm. utrede opprettelse av innvandringsråd i Alta kommune innen Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra FrP v/bengt Rune Strifeldt: Saken utsettes til vi har en helhetlig plan for integrering og kommunen kan gi flyktningene de nødvendige tjenester. Planen skal ta for seg hovedutfordringene til kommunen i forbindelse med integrering, slik som kapasiteten ved flyktningetjenesten, tilgangen på boliger, kapasiteten i skole/sfo, kapasiteten i barnevernet, kapasiteten i helsetjenesten, kapasiteten i DPS, økonomi, arbeidsmarkedet og hjelpeverger. For at kommunen skal lykkes med integrering og at flyktningene mottas på en verdig måte, er vi avhengig av en helhetlig plan. Når planen er utarbeidet kan kommunen vurdere hvor mange flyktninger det er kapasitet til å motta. Side 7 av 13

8 Forslaget falt med 2 mot 7 stemmer. Forslag fra V v/trine Noodt: Nytt pkt 1: Alta kommune tar imot inntil 30 flyktninger i 2012, hvorav inntil 5 enslige barn og unge. Familiegjenforening kommer i tillegg. Flyktninger tas imot når administrasjonen har utarbeidet en helhetlig plan for integrering og bosetting av flyktninger. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Felles forslag fra AP og SV: Tilleggsforslag: HOK ønsker å vurdere opprettelse av et innvandrerråd i Alta kommune. Saken fremmes for politisk behandling innen Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen med tilleggsforslag vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Alta kommune bosetter inntil 30 flyktninger i 2012, hvorav 5 er enslige barn og unge. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. For å bedre tilgang på boliger ber kommunestyret rådmannen vurdere å opprette en prosjektstilling med oppgave å fremskaffe nye boliger samt kjøp av brukte. Det vurderes om stillingen, eller deler av denne kan søkes finansiert eksternt. 3. Kommunestyret ber rådmannen følge opp inngåtte samarbeidsavtale mellom Alta kommune og IMDI, slik at vedtatte samarbeidsområder blir ivaretatt. 4. HOK ønsker å vurdere opprettelse av et innvandrerråd i Alta kommune. Saken fremmes for politisk behandling innen Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Side 8 av 13

9 Felles forslag fra V, H, FrP og Kyst: Saken utsettes til kommunestyremøte den , grunnet møte med IMDI den Formannskapet tar et innstillingsmøte den Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Formannskapets vedtak den : Saken utsettes til kommunestyremøte den , grunnet møte med IMDI den Formannskapet tar et innstillingsmøte den Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012, datert Status for anmodning om bosetting 2011 og vedtak for 2012, datert Andre saksdok.: Mappe Bakgrunn: Alta kommune fatter årlige vedtak om bosetting av flyktninger. For 2011 gjelder følgende vedtak: Kommunestyret viser til IMDI s henvendelse om bosetting av 30 personer i 2011, herav 10 enslige mindreårige. Kommunestyret viser til den pågående prosess med å bosette enslige mindreårige, samt de betydelige utfordringer med å fremskaffe tilgjengelige egnede boligløsninger. Kommunestyret fatter derfor følgende vedtak: 1. Alta kommune bosetter inntil 20 personer i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Alta kommune vedtar å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger i perioden Kommunestyret ber rådmannen sørge for at relevante boliger blir fremskaffet slik at bosettingsmålet oppnås. Det foreligger nå anmodning fra IMDI om bosetting for Henvendelsen gjelder 30 flyktninger, hvorav 5 enslige barn og unge. IMDI er opptatt av at det fattes presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Dette for å unngå vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger som kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDI ber om at det ikke fattes vedtak som begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. For å bedre integreringsarbeidet er det inngått en samarbeidsavtale mellom Alta kommune og IMDI, jfr. k-vedtak 49/11. Følgende samarbeidsområder skal partene samarbeide om: Side 9 av 13

10 Raskere bosetting, herunder flerårige fleksible vedtak om bosetting og bosettingsplan. God kvalitet i kvalifiseringsarbeidet, herunder målstyring av arbeidet, prosjektarbeid og metodeutvikling. Bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, herunder utarbeidelse av handlingsplaner for integrering. Effektiv ressursutnyttelse og virkemiddelbruk. Kunnskapsutvikling og god informasjonsflyt. Nevnte samarbeidsområder må vektlegges i det fremtidige integreringsarbeidet. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting. I 2011 får kommunen kr ,- pr. bosatt voksen flyktning over en periode på 5 år. Tilskuddet er størst de 2 første årene. I 2011 utgjør de samlede tilskudd ca 19 mill. kr. Dette inkluderer ulike tilskudd som vertskommunetilskudd og tilskudd for enslige mindreårige. Samlet bor det ca personer i Alta med tidligere flyktningstatus. Vurdering: I følge IMDI vil det være behov å bosette og integrere 6700 flyktninger i Av disse er 400 barn og unge som kommer alene til Norge. Et godt integreringsprogram er viktig for å lykkes, inkludert fokus på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. IMDI ber kommunene om å ta hensyn til følgende viktige momenter i bosettingsarbeidet: Mulighet for å fatte flerårige vedtak om bosetting, noe som vil gi mer forutsigbarhet for bedre og langsiktig planlegging. Jevn bosetting gjennom året, helst kvartalsvis. Vedtak om bosetting må være flere enn 10 plasser. Unntak er plasser for enslige mindreårige. Det er ikke anledning å fatte vedtak som avgrenser bosetting ut i fra nasjonaliteter eller andre kriterier. Vedtak inkluderer også personer med særskilte behov. Vedtak inkluderer ikke familiegjennforening. For å oppnå målsetting om rask og jevn bosetting er det viktig at alle voksne bosettes innen 6 måneder etter vedtak om opphold, og enslige mindreårige innen 3 måneder. Utviklingstrekk bosetting og bemanning i Alta kommune: År Vedtatt bosettingsmål Reell bosetting Utflytting Dir.integr.arbeid Bosatt Familie + sekundær Sum Komm. ansatte Flyktn. GuideFRK Side 10 av 13

11 /0, , lavere 3 0, lavere 3,8 0, ,8 Prosj. 0, , , , , Bosettingen de siste årene til og med 2007 bestod mest av enslige menn. Kvinner og barn ble hovedsaklig bosatt ved familiegjenforening. Tendensen de senere år er en dreining mot bosetting av større familier. Flyktningtjenesten ønsker fortsatt primært å styrke eksisterende nasjonalitetsgrupper i bosettingen. De bosatte flyktningene kommer primært fra Somalia, Afghanistan, Nepal og Eritrea, i tillegg statsløse palestinere. Flyktningtjenesten ønsker også for fremtiden å vurdere hensiktsmessighet mht. sammensetning av flyktningguppa, og det er ønskelig med fortsatt bosetting fra flere nasjonaliteter. Flyktningtjenestens hovedoppgave er bosetting og integreringsarbeid samt å synliggjøre flyktningene i Alta kommune. Bemanningen består i dag av 2,5 stillinger på flyktningkontoret og 1,5 stilling som introduksjonskoordinator, alle tilknyttet NAV Alta. Videre består flyktninghelsetjenesten av 2 hjemler, samt 20 % stilling lege. Det er også opprettet en 30 % stilling for flyktninghelsesøster/ sykepleier med arbeidsoppgaver i forhold til enslige mindreårige. Følgende hovedutfordringer foreligger ved bosetting: 1. Kapasiteten ved flyktningtjenesten. 2. Tilgangen på boliger med akseptabel husleie. 3. Kapasiteten i skole / barnehage / SFO. 4. Kapasiteten i barnevernet. 5. Kapasiteten i helsetjenesten. 6. Kapasiteten i DPS i forhold til både flyktninger og asylanter. 7. Arbeidsmarkedet. 8. Integreringen i lokalsamfunnet. 9. Øvrige tjenester. 10. Er evt. økt bosetting kortsiktig eller permanent. Side 11 av 13

12 Integreringsarbeid i Alta kommune ivaretas primært av flyktninghelsetjenesten, barn- og ungetjenesten, samt flyktningtjenestene i NAV. Flyktningtjenesten har vært presset. På grunn av mangel på boliger gikk bosettingstallet ned i 2010, og måltallet for 2011 vil neppe bli oppfylt. Når det gjelder nevnte hovedutfordringer må det særlig sette fokus på noen områder. Det er bosatt 11 flyktninger så langt i Dette er lavere enn vedtatte måltall. Boligbehovet for flyktninger ivaretas primært av Stiftelsen Utleieboliger, jfr. også Alta kommunes boligsosiale handlingsplan. Med bakgrunn i Alta kommunes utvikling, befolkningsvekst, kapasitet i stiftelsen etc., er det begrenset tilgang på boliger. Det er et problem å skaffe egnede boliger. Dette har medført at flyktningtjenestene ved flere anledninger ikke har kunnet gjennomføre bosetting i henhold til gjeldende vedtak. En annen problemstilling er at bosatte flyktninger kan bli boende i utleieboliger lengre enn det som er ønsket. Det er gjennom husbankenes ordninger utarbeidet en rekke økonomiske virkemidler som er rettet mot flyktninger. Herunder nevnes bostøtte, boligtilskudd og startlån. Enkeltpersoner kan få inntil 80 % finansiering til etablering av ny bolig. Lån gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger. Dette kan gjøre i kombinasjon med tilskudd. Det er svært viktig at man har et prisnivå som gjør beboerne i stand til å klare sin egen økonomi. Flyktningtjenestene ønsker å styrke dette arbeidet og øke kapasiteten på å anskaffe boliger. Det foreslås at det arbeides for å få etablert et prosjekt med hovedoppgave å fremskaffe boliger til flyktninger, enten nybygg eller brukte boliger. Sektor for barn og unge støtter forslaget med et prosjekt for å ta fatt på boligutfordringene. En slik satsning må oppfattes som et supplement til stiftelsens aktiviteter. En annen utfordring er å få til et effektivt og velfungerende miljøarbeid. Miljøarbeid i denne sammenheng består av mange ulike, og til dels tidskrevende oppgaver. Disponering av bil er helt avgjørende. Dette kan eksemplifiseres ved at nyankomne flyktninger må hentes på flyplass, kjøres til bolig, kjøres til helsetjenestene, kjøres til ulike offentlige kontorer, kjøring for å ivareta innkjøp av møbler, utstyr og lignende. Det tar tid før nyankomne flyktninger blir kjent med kommunen, og manglende språk- og leseferdigheter nødvendiggjør en aktiv miljøarbeidertjeneste. Det er besluttet å lease bil slik at miljøarbeidet kan styrkes. Den del av integreringsarbeid som går på arbeid, introduksjonsprogram og kvalifisering utvikler seg positivt. I denne sammenheng antar en at flyktningtjenestenes forankring til NAV har hatt god effekt. Det er også en utfordring å forbedre økonomiske rutiner relatert til flyktningarbeid. Dette er praktiske ordninger som kontantutbetaling, innkjøp og lignende. I henhold til gjeldende vedtak skal barn- og ungetjenesten bosette 10 enslige mindreårige i Dette er mindreårige over 15 år. Mindreårige under 15 år bosettes av BUF-etat. Iverksettelsestidspunktet har trukket noe ut som skyldes mangel på egnede boligløsninger. Alta kommune har ovenfor denne gruppen valgt en variant av bofellesskap. Bolig er nå anskaffet og 5 enslige mindreårige vil bli bosatt i løpet av oktober Barn- og ungetjenesten har bygd opp en organisasjon som handterer bosetting av denne brukergruppen. Denne bemannes i henhold til behov bosettingen medfører. De økonomiske rammer vurderes å være tilfredsstillende når det gjelder bosetting av mindreårige. Tilskuddsordningene dekker en vesentlig del av de samlede kostnader. Tidspunkt for bosetting har trukket ut samtidig som det er gunstige tilskudds- og finansieringsordninger for kjøp av boliger. Barn- og ungetjenesten ønsker en mer aktiv boligpolitikk som kan muliggjøre oppbygging av en egnet boligmasse, både på kort og lang sikt. Side 12 av 13

13 Flyktningtjenesten savner et forum/arena for en samlet flyktningpolitikk i kommunen. Det vises for øvrig til det pågående arbeid med kommunedelplanen for helse og sosial som vil synliggjøre forslag på tiltak som tar sikte på å forbedre integreringspolitikken i Alta kommune. Det vises også til partnerskapsavtalen med Husbanken som er under behandling. Denne kan også hjelpe i forhold til boligproblematikken. Side 13 av 13