Søknad om tillatelse til dumping av løsmasser i Trondheimsfjorden

Transkript

1 Vedlegg 2a Vedlegg 1. Statens vegvesen, Region Midt prosjekt E6 Øst, Trondheim - Stjørdal Søknad om tillatelse til dumping av løsmasser i Trondheimsfjorden til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Trondheim Havns splittlekter (volum 150 m 3 ) under slep for dumping av mudringsmasser (foto: GeoSubSea AS) Utarbeidet av Oppdrag nr.: B side 1 av 13

2 INNHOLD Side 1. Sammendrag 3 2. Opplysninger om søker / tiltakshaver 4 3. Bakgrunn for søknad 4 4. Miljømål 5 5. Beskrivelse av dumpingsmassene 5 6. Transport av dumpingsmassene 6 7. Vurdering av mulige dumpingsområder 6 8. Forundersøkelser i anbefalt dumpingsområde 7 9. Avbøtende tiltak Etterkontroll Litteratur Figurer 10 side 2 av 13

3 1. Sammendrag I forbindelse med bygging av nye E6 Øst må Statens vegvesen fjerne inntil m 3 løsmasser fra området for tunnelinnslag ved Nedre Elvehavn i Trondheim. Ca. 90 % av løsmassene består av naturlige, rene sedimenter og ca. 10 % består av fyllmasser. Fyllmassene inneholder i hovedsak Ren jord / Byjord med enkelte partier av Moderat til Sterk forurensing. Det søkes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen, om tillatelse til å dumpe de rene løsmassene og den andelen av fyllmassene som tilfredsstiller gjeldende miljøkrav til dumping i et område i Trondheimsfjorden hvor det tidligere har vært dumpet jernslagg. Søknaden, som er utformet i h.t. SFT TA / 2003, sammenfatter hva en i dag vet om de fysiske forholdene i dumpingsområdet samt forslag til forundersøkelser, avbøtende tiltak og etterkontroll i forbindelse med tiltaket. Det er fastlagt miljømål som gir grunnlag for kontroll med gjennomføring av tiltaket. Tiltaket er beregnet til å bli utført i perioden Statens vegvesen oppfatter denne søknaden som et første trinn i en godkjenningsprosess, idet en ønsker tilbakemelding fra forurensningsmyndigheten på de forslag og vurderinger som framlegges før en eventuelt går videre i prosessen. Trondheim, Statens vegvesen, Region Midt Prosjekt E6 Øst, Trondheim Stjørdal Harald I. Johnsen Prosjektleder side 3 av 13

4 2. Opplysninger om søker / tiltakshaver Søker / tiltakshaver: Statens vegvesen, Region Midt. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 MOLDE Prosjekt: E6 Øst, Trondheim Stjørdal. Prosjektnr: / ansv Prosjektleder: Harald I. Johnsen. Besøksadresse: Nedre Ila 39, Trondheim Telefon: Mobil: E-post: harald.johnsen@vegvesen.no Søknaden er utarbeidet av GeoSubSea AS, Trondheim: 3. Bakgrunn for søknad I forbindelse med klargjøring av innslaget til tunnel under Kuhaugen, E6 Øst, ved Nedre Elvehavn i Trondheim har tiltakshaver behov for å fjerne m 3 løsmasser. Etter en samlet vurdering, hvor de miljømessige forholdene i særlig grad er vektlagt, søker tiltakshaver om tillatelse til å dumpe de utgravde løsmassene i Trondheimsfjorden. Denne søknaden er basert på den informasjonen som foreligger i dag om: - løsmassene som skal fjernes, - egnethet av lokalitet for dumping, samt forslag til: - kartlegging av miljøtilstanden i dumpingsområdet før den omsøkte dumpingen foretas, - overvåking av dumpingsprosessen, - etterkontroll i dumpingsområdet. Høsten 2006 ble det avholdt to møter mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Miljøvernavdelingen, Trondheim kommune og tiltakshaver hvor bl.a. ulike aspekter ved flytting og disponering av løsmassene ble diskutert. Ut fra gitte signaler valgte tiltakshaver å arbeide videre med planene for dumping av massene i sjø. I januar 2007 drøftet GeoSubSea AS i møte med Miljøvernavdelingen en del prinsippielle spørsmål vedrørende utforming av den foreliggende søknaden. I søknaden er begrepet dumping benyttet som synonym for deponering i sjø, krf. Miljøverndepartementets forskrift Regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. side 4 av 13

5 4. Miljømål Det er fastlagt følgende miljømål for prosjektet: 1. Transport over land av løsmassene skal ikke medføre miljømessig, teknisk eller praktisk belastning av offentlig vegnett. 2. Sjøtransport og dumping av løsmassene skal utføres og overvåkes slik at forslamming av vannmasser ikke medfører ulemper for friluftliv og rekreasjon eller vesentlig biologisk aktivitet (f. eks. vandring av smolt). 3. Miljøtilstanden i bunnsedimentene i dumpingsområdet skal generelt ikke være dårligere etter dumping enn den var før denne dumpingen startet (SFT TA- 1979/2003, side 26). 5. Beskrivelse av dumpingsmassene De opprinnelige grunnforholdene i området fra Nyhavna til innslaget for tunnelen under Kuhaugen er bygget opp av hav- og fjordavsetninger (leire) over fjell. Fjellet kan stedvis være dekket av morene under leira. Etter endel landhevning og drenering av Selbusjøen via Nidelva ble det avsatt deltasedimenter (elveansetninger, - i vesentlig grad silt/sand) i ei pute over hav- og fjordavsetningene ved elveutløpet i Trondheim (Reite m.fl., 1999), se Fig. 1A. I ytterkantene av Nidelvas delta kommer leire i dagen. Den kan stedvis være svært ustabil ( kvikk ) på grunn av utvasking av opprinnelig saltinnhold. Senere ble området i Nyhavna gravet ut til havneformål og omliggende landarealer oppfylt av ulike typer fyllmasser, se Fig. 1B. Sjøbunnen i havneområdet ble etter hvert dekket med til dels meget sterkt forurensete havnesedimenter (opp til tilstandsklasse V, kfr. SFT 97:03). Havnesedimentene er i stor grad preget av en annen miljøhistorie enn fyllmassene på land. Det søkes om dumping av inntil m 3 løsmasser hvorav ca. 90 % er naturlige, rene sedimenter og ca. 10 % er fyllmasser. De naturlige, rene sedimentene er identiske med de sedimentene som Trondheim Havn har tillatelse til å dumpe nord-øst for Munkholmen. Miljøtilstanden i fyllmassene er under utredning av Multiconsult, Trondheim. Foreløpig rapportering av analyseresultater fra 34 borprøver viser at det er ren jord/byjord i 18 borprøver, moderat forurensing av enkelte lag i 12 borprøver og sterk forurensing av enkelte lag i 4 borpøver (klassifisering kfr. SFT 99:01A). Hvor stor del av fyllmassene som det blir tillatt å dumpe vil imidlertid avhenge av både miljøtilstanden i bunnsedimentene i dumpingsområdet (se pkt. 4, miljømål 3) og mulighet for kontrollert tildekking i etterkant med rene sedimenter. side 5 av 13

6 Spørsmål knyttet til deponering eller spesialbehandling av fyllmasser med større grad av forurensning enn det som vil bli tillatt å dumpe i sjøen omfattes ikke av denne søknaden. 6. Transport av dumpingsmassene Transport av de utgravete massene til egnet deponeringsplass på land ville medføre betydelig miljømessig og trafikkmessig belastning på offentlig vegnett i Trondheimsområdet over lang tid. En har derfor valgt i første rekke å utrede muligheten for dumping av massene i sjøen. Transport av massene som skal dumpes er planlagt utført på en egen anleggsvei fra graveområdet til utskipingsstedet (se pkt. 4, miljømål 1). Det kan bli nødvendig å krysse offentlig vei i plan. Overføring av massene fra lastebiler / dumpere til splittlektere er planlagt i et eget anlegg på østsiden av Nidelva like nord for den nåværende Nidelv bru. Splittlekterne slepes ut fra Trondheim havn til et godkjent dumpingsområde i fjorden. I Trøndelagsområdet er det i dag tilgang på splittlektere som kan frakte inntil ca. 300 m 3 masse. Basert på slike lektere vil transport av det omsøkte massevolumet utgjøre i størrelsesorden slep. Anleggsaktiviteten for utgraving på land og dumping i sjø vil foregå i perioden Vurdering av mulige dumpingsområder Et vesentlig kriterium ved valg av dumpingsområder er å finne fram til områder der sjøbunnen allerede er påvirket av betydelig dumping. Av hensyn til bl.a. kostnader knyttet til sleping av lektere har en søkt etter slike områder inne i Trondheimsfjorden og ikke utenfor. Ved nærmere vurdering av mulige dumpingsområder vil strømforholdene i fjorden, vanndyp og korngraderingen av løsmassene som skal deponeres være av vesentlig betydning. Strømforholdene i overflatelaget av vannmassene i sydlig del av Trondheimsfjorden ved fløende og fallende sjø er vist i Fig. 2 (Jacobson, 1983). Strømforholdene i de dypere lagene av fjordvannet er i dag lite dokumentert slik at transportog sedimentasjonsforholdene lengre ned i vannmassene og mot sjøbunnen er usikre. Det er vurdert følgende 3 mulige dumpingsområder: Område 1: Dumpingsfelt for ammunisjon og kondemnerte fartøyer like syd for fjordterskelen ytterst i Trondheimsfjorden ved Agdenes, Fig 3 ( sjøkart nr. 39). Vanndypet i dette området er ca. 600 meter. Området er preget av til dels sterke overflatestrømmer i fjordens lengderetning, både innover og utover. side 6 av 13

7 Kombinert med stort vanndyp medfører dette at sedimentering etter deponering av relativt finkornete masser blir svært lite forutsigbar. Eventuelle marginale hvilvelstrømmer er ikke kartlagt. Fare for forslamming av vannmasser som når inn til land kan være stor. Området ansees derfor som uegnet for deponering av de aktuelle massene. Område 2: Trondheim Havn har et godkjent dumpingsfelt for naturlige, rene sedimenter nord-øst for Munkholmen, se Fig. 4 (sjøkart nr. 130). Vanndypet i dette området er ca. 340 m. Under visse strømforhold kan suspendert finstoff i overflatelaget bringes inn mot land i rekreasjonsområder på Lade og Munkholmen, se Fig. 2 (Jacobson, 1983). Ved dumping i dette området kan det påregnes restriksjoner og krav om spesiell overvåking i sommerhalvåret. Området kan benyttes, men ansees ikke som optimalt for deponering av de aktuelle massene. Område 3: Dumpingsfelt for jernslagg i Strindfjorden nord for Ranheim / Være. Området grenser mot nord til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag og vanndypet er ca. 250 meter, se Fig. 4 (sjøkart nr. 130). I dette området går overflatestrømmen i en sirkelbevegelse ( bakevje ) både på fløende og fallende sjø, se Fig. 3 (Jacobson, 1983). I sentrale deler av sirkelbevegelsen er det rimelig å anta at strømmen i området er svakest. Dette skulle tilsi at suspendert finstoff i overflatevannet både holdes vekk fra nærliggende strandområder og gis best mulige betingelser for sedimentering. Suspenderte sedimenter i overflatelaget kan bli transportert over fylkesgrensa og dette alternativet bør derfor forelegges Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Område 3 ansees å være det best egnete alternativet for dumping av de aktuelle løsmassene. 8. Forundersøkelser i anbefalt dumpingsområde For å sikre best mulig miljømessig kontroll med dumpingen skal det utføres en rekke forundersøkelser i dumpingsområdet (se SFT 1979/2003). Det må framskaffes tilstrekkelig detaljerte, digitale vanndypsdata. De data som er presentert i sjøkart nr. 130 vil ikke være tilstrekkelig detaljerte. Detaljert vanndypskart (ekvidistanse 5 m eller bedre) benyttes som underlag for tolkning og presentasjon av kjemiske, biologiske og fysiske måledata (se nedenfor). Miljøtilstanden i overflatesedimentene skal kartlegges. Slik kartlegging skjer ved innsamling av uforstyrrete kjerneprøver tatt med multicorer eller lignende prøvetakingsutstyr. Etter preanalysebehandling av innsamlete prøver (sedimentologisk kjernelogging og uttak av analyseprøver) sendes prøver til analyselaboratorier for organisk-/ uorgansk kjemiske analyser og sedimentologiske analyser i h.t. spesifikasjoner gitt i SFT 97:03. side 7 av 13

8 Det stilles krav til at analyselaboratoriene skal være akkreditert for sine respektive analyser (se SFT TA-1979/2003), noe som i praksis innebærer godkjenning i h.t. NS- EN ISO/IEC standarden. Miljøtilstanden i resipienten vil avgjøre hvilken maksimal forurensninggrad i dumpingsmassene som tillates (se pkt. 4, miljømål 3). Hovedtrekkene i strømforholdene i overflaten er dokumentert av Jacobson (1983). Strømforholdene i dypere lag i fjordvannet er i dag lite dokumentert slik at transportog sedimentasjonsforholdene lengre nede i vannmassene og mot sjøbunnen er usikre. Det bør derfor utføres måling av strømforholdene i hele vannsøylen innen dumpingsområdet. Dette gjøres ved utplassering av et akustisk doppler-instrument (ADCP) som måler strøm m.m i opptil 128 nivåer på vanndyp inntil 300 m. Målingene bør foregå kontinuerlig i en periode på 30 dager for å dekke en komplett tidevanns- og månefasesyklus. Det kan stilles krav til undersøkelse av bløtbunnsfauna i resipienten både før og etter dumpingsaktiviteten. Feltarbeidet for en slik undersøkelse kan kombineres med undersøkelsen av miljøtilstanden i overflatesedimentene. I h.t. Kulturminneloven skal NTNU - Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, vurdere alternativt undersøke dumpingsområdet m.h.p. mulige arkeologiske funn (vesentlig skipsvrak). Ved Norges geologiske undersøkelse kartlegges bl.a. skredaktivitet i nærliggende sjøbunnsområder til område 3 nord for Ranheim / Være (Hansen, L. m.fl., 2005). Resultater fra disse undersøkelsene vil være av stor interesse for tilrettelegging og etterkontroll av dumpingsaktiviteten. 9. Avbøtende tiltak Detaljerte vanndypsdata, måling av strømforholdene i hele vannsøylen og korngraderingen i løsmassene som skal dumpes kan legges inn i tilgjengelig dataprogram som modellerer hvordan massene i et utslipp vil forholde seg i vannmassene. En vil derved ha et verktøy til å forutsi i hvilken posisjon under ulike stadier i tidevannssyklusen splittlekteren bør dumpe sin last for at mesteparten av massene skal sedimenteres innenfor et angitt sjøbunnsområde. Dette vil også bidra til å kunne styre best mulig tildekking av dumpete fyllmasser med rene, naturlige sedimenter. Det vil bli etablert et tilstrekkelig opplegg for overvåking av turbiditetsforholdene i vannmassene under dumping. Det vil ikke være behov for kontinuerlige målinger over lang tid, men noen korte måleperioder for å verifisere prognosene fra sedimentasjonsmodelleringen. Målingene kan utføres ved utsetting av strømmålere med turbiditetssensor (eks. Aanderaa RCM9) i 3-4 nivåer i vannsøylen. side 8 av 13

9 Under visse forhold, f. eks. i forbindelse med vandring av smolt, kan det være aktuelt å kontrollere turbiditeten i de øverste vannlagene i utkanten av dumpingsområdet. Dette kan gjøres ved å benytte profilerende, håndholdt turbiditetsmåler som kan opereres fra en lettbåt. Dette utstyret kan også være aktuelt å benytte til kontroll under opplasting og sleping av splittlekterne. 10. Etterkontroll Etter avslutning av dumpingsaktiviteten bør det utføres etterkontroll basert på følgende punkter: Kartlegging av ny miljøtilstand i sjøbunnsoverflaten basert på innsamling og analyser av uforstyrrete kjerneprøver. Prøvene tas i de samme posisjonene som ble benyttet i forundersøkelsen. Dersom det stilles krav til forundersøkelse av bløtbunnsfauna vil det bli utført ny slik undersøkelse i resipienten. Resultater fra forundersøkelsen, avbøtende tiltak og etterkontroll vil bli dokumentert og rapportert til forurensningsmyndigheten i det omfang som tiltakshaver blir pålagt. 11. Litteratur Hansen, L., Eilertsen, R. og Longva, O., 2005: Skredkartlegging langs kystsonen i Trondheimsområdet, - datagrunnlag og morfologi. Norges geologiske undersøkelse, rapport nr sider og 5 kart. Jacobson, P., 1983: Physical Oceanography of the Trondheimsfjord. Geophys. Astrophys. Fluid Dynamics, Vol. 26, pp Miljøverndepartementet, 1997: Regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Forskrift fastsatt 4. desember Norsk Standard NS-EN ISO/IEC 17025:2000: Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Reite, A.J., Sveian, H. og Erichsen, E., 1999: Trondheim fra istid til nåtid landskapshistorie og løsmasser. Norges geologiske undersøkelse, Gråsteinen 5, 40 sider SFT 2003: Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. TA SFT veileder 99:01A: Veiledning i risikovurdering av forurenset grunn. TA SFT - veileder 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA side 9 av 13

10 12. Figurer side 10 av 13

11 side 11 av 13

12 Fig. 3 Dumpefelt for ammunisjon og kondemnerte fartøyer område 1 (ca. 600 m) i Trondheimsfjorden syd for Agdenes. side 12 av 13

13 Fig. 4 Dumpefelt for rene sedimenter område 2 (ca m) og jernslagg område 3 (ca. 250 m) nord og nordøst for Trondheim. side 13 av 13