Kartlegging av miljøutfordringer og kompetansebehov i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av miljøutfordringer og kompetansebehov i Oslo"

Transkript

1 [Bilde og layout : ENDRES) Forslag til samarbeid om m mellom Oslo kommune og Kartlegging av miljøutfordringer og kompetansebehov i Oslo Sluttrapport Sluttrapport fra prosjektarbeidet Side 1 av 39

2

3 Forord Med dette legger Oslo kommune og CIENS - Forskningssenter for miljø og samfunn frem resultatet av prosjektet Hvordan kan vi sammen bidra til et bedre Oslomiljø?. Oslo kommune har som en av sine miljøvisjoner at Oslo skal være en av verdens mest bærekraftige og miljøvennlige hovedsteder. Oslo ble kåret til Europas Bærekraftige By i 2003, men kom bare på 6. plass i konkurransen om å bli Europas Grønne Hovedstad. Selv om Oslo i 2009 ble rangert som nr. 3 på European Green City Index, har Oslo et klart forbedringspotensial. Oslo kommune har i sin miljøpolitikk Byøkologisk program ; som delmål 5.2. å: Stimulere til nytenking og innsats i miljøarbeidet. Delmålet er videreført som strategi/tiltak 5.2.4: Videreføre samarbeidet med Universitetet i Oslo, Miljøinstituttene og andre forskningsmiljøer i Osloregionen om bruk av Oslo som arena og pilot by for miljøforskning. I kommuneplanen har Oslo som mål å bli en av Europas mest konkurransedyktige storbyer. Dette forutsetter en styrking av Oslo som et ledende europeisk kompetansesenter på viktige områder. Miljø er et av disse områdene der Oslo tradisjonelt har en sterk internasjonal posisjon, som bør vedlikeholdes og viderutvikles. CIENS - Forskningssenter for Miljø og samfunn er et organisert faglig samarbeid mellom Norges ledende miljø- og samfunnsforskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. CIENSinstituttene har flere oppgaver i og for Oslo kommune, men det er et betydelig potensial for å utvide kontakten og evt.samarbeidet til nytte for begge parter. En forutsetning for dette er bedre innsikt i hverandres kompetanse, resultater, erfaringer og utfordringer. Miljøvernleder Guttorm Grundt Oslo kommune, og forskningsleder Haakon Thaulow i CIENS har hatt hovedansvaret for prosjektet. Disse to har inngått i en prosjektgruppe sammen med Tore Leite og Kjersti Helgeland Bolin fra Oslo kommune samt Arvid Strand, Hege Westskog og Hege Hofstad fra CIENS. CIENS Lederforum behandlet rapporten i møte 23. august 2010 og uttrykte forventninger om at rapporten vil legge grunnlaget for faglige aktiviteter som gjør at Oslo s utfordringer på miljøområdet kan møtes med mer kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av tiltak. Oslo, 20. september 2010 Guttorm Grundt Miljøvernleder Oslo Haakon Thaulow Forskningsleder CIENS Side 1 av 39

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 SAMMENDRAG... 3 BAKGRUNN - PROSESS- ARBEIDSFORM... 6 PROSJEKTFORSLAGENE... 9 VEDLEGG A. PROGRAM 20.OKTOBER VEDLEGG B. DELTAKERLISTE 20.OKTOBER Side 2 av 39

6

7 Sammendrag Hovedformålet med prosjektet har vært fra CIENS side å bli bedre kjent med Oslos miljøutfordringer og kunnskapsbehov på miljøområdet. Fra Oslo kommunes side har hovedformålet vært å stimulere til at det blir forsket mer på Oslo-relevante forskningsoppgaver, samt bli bedre kjent med de deler av CIENS miljøforskning som er eller kan være relevante for Oslo. Resultatene fra prosjektet vil forhåpentlig også bidra til økte forskningsmidler fra Norges forskningsråd, Regionale Forskningsfond, EU o.a. til finansiering av Oslo-relevante miljøforskningsprosjekter. Kort sagt; formålet har vært å bidra til en mer relevant forskning om, og kunnskapsbasert forvaltning av, Oslo-miljøet. Prosjektets utgangspunkt var et seminar i CIENS den 20. oktober 2009 med 80 deltakere fra Oslo kommune og CIENS. En sentral del av seminaret var gruppearbeider rettet mot å diskutere miljøutfordringer og kunnskapsbehov for en storby som Oslo. Gruppearbeidet på seminaret utgjorde utgangspunktet for en senere bearbeiding og videreutvikling av kunnskapsbehov og forskningsmuligheter i form av fremtidige prosjektutkast. Rapporten skisserer 11 relevante prosjektutkast som anbefales bearbeidet videre med sikte på å utvikle forskningsprosjekter som kan finansieres av nasjonale og europeiske forskningsmidler og realiseres. Listen over rapportens prosjektutkast er ikke uttømmende, og det vil kunne være andre miljøforskningstemaer som er like relevante som de som er skissert i denne rapporten. For å kunne fange opp slike muligheter anbefaler prosjektgruppen at rapporten ajourføres minst hvert 4. år. Prosjektomtalene har forskjelling detaljeringsgrad; de fleste er på idè/skissestadiet mens enkelte fremstår som mer konkrete og bearbeidete prosjektforslag. Vi har prioritert å presentere arbeidet som er gjort fremfor en uniform fremstilling. I omtalen av hvert prosjektforslag er det oppført aktuelle kontaktpersoner i hhv. CIENS og Oslo kommune Rapporten vil bli lagt til grunn for Oslo kommune og CIENS arbeid med å utvikle ønsket og nødvendig kunnskap for en bærekraftig og miljøeffektiv utvikling av Oslo som miljøhovedstad. Side 3 av 39

8 Tabell 1: Samlet oversikt over prosjektforlagene Tema Prosjektnavn Stikkord om prosjektforslaget A. Oslo som økoby/kretsløpsby 1. Byøkologi: Praktisk og teoretisk gjennomgang/oppdatering av byøkologiske prinsipper B. Blågrønn struktur, - biologisk mangfold og friluftsliv 1.1. Godt fungerende kretsløp 1.2. Urbant biologisk mangfold 1.3. God habitat for Homo Osloensis 2. Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen 3. Skjøtselsregimer for kulturbetinget vegetasjon 4. Kartlegging av brukergrupperpreferanse for ulike arealtyper Studier av kretsløp energi) på tvers av sektorer som Oslo kan håndtere (luft, vann materialer, energi). Innhold og utvikling av biomangfold i urbane områder. Samspill med innbyggere, bebyggelse og infrastruktur Scenariestudier for samlete effekter av utviklingstrekk: f.eks klimaendringer., energi og strømpriser, økt segregering, ulike baner for økonomisk utvikling. Gjenskape gode økosystemer og aktiv bruk i blågrønn struktur. Tverrfaglig FoU s.m. lokal forvaltning i CIENS nærområde: Tema: Vann; Land; Luft- Klima; Samfunn-Bruk Forvaltning av gamle kulturlandskap i urbane områder Stikkord: Slått/beite, blomsterenger, slåtttidspunkt, svartelistearter. Tilbakeføring av uønsket kulturvegetasjon. Tilrettelegging og opparbeiding av bynære og urbane uteområder øker trivsel og helse. FoU om utforming, hvilke mekanismer og praksis fører til segregert bruk?; forebygging. C. Samfunnsutvikling for gode nærmiljøer 5. Bærekraftig bomiljø Hvordan sikre god og kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av boligområder, særlig i multietniske slike? FoU om innvandrergruppers motiver for deltakelse, virkemidler for økt deltakelse, forebygge fysisk forfall m.m. D. Miljø- og klimavennlig mobilitet 6. Innfasing av grønn teknologi i bilparken Redusert lokal forurensning, støy og klimagassutslipp fra bilparken krever både teknologi og redusert biltransport. FoU om nye virkemidler og insitamenter for storskala innfasing av miljøbiler samt avgiftssystemer om sikrer bruk av best tilgjengelig teknologi. Side 4 av 39

9 E. Mobilisering av befolkning og næringsliv for reduksjon av klimagassutslipp F. Miljøeffektivisering/ styring og forvaltning 7. Integrerte indikatoranalyser for miljøvennlig storbytransport 8. Effekten av Grønn hverdag 9. Miljøledelse i bykommuner 10. Internasjonal konferanse i Oslo: Forum on Urban Sustainability 11. Makt og avmakt i miljøpolitikken i Hovedstaden Utvikling av integrerte indikatorer for bærekraftig transport som viser sammenheng mellom transport og miljøfaktorer, drivkrefter i samfunnet og velferds- og næringsmessige konsekvenser (helse, velferd, byliv, handel). Metoder for bedre datakopling fra ulike sektorer ved bla. koordinatfesting /kartbruk. Spørreundersøkelse blant Grønn hverdags deltakere om effekter, tiltaksvilje og holdninger av frivillige tiltak. Analyse av Grønn hverdags tiltak og forslag til nye løsninger og nye former for informasjon. Kartlegging av miljøengasjement, endrings- og tiltaksvilje. Utgangspunktet er Oslo som prosjektførende i FoU prosjektet Miljøledelse i bykommuner Systematisere kunnskap om systemer for effekter av miljøledelse i norske bykommuner og gi disse kunnskaper og verktøy for å kunne oppnå best mulig miljøledelse og praktiske resultater. Arrangement av årlig/toårlig prestisjetung internasjonalt profilerende konferanse over 2-3 dager. Det fokuseres på samspill mellom teori og praksis: kunnskapsbaserte beslutninger. I tillegg til CIENS og Oslo kommune bør Forskningsrådet og MD bli sentrale aktører. Er Norge et miljøfyrtårn eller en miljøsinke? Studie av maktstrukturer i miljøpolitikken; hva er det som har størst innflytelse - internasjonale forpliktelser/eu, den norske stat, kommunene, næringsliv og markedet, forskningsmiljøene eller miljøorganisasjonene? Er Grønn stat forbilde for Grønn hovedstad? Hvordan slår maktstrukturer inn i det som skjer i Oslo? Antologi som grunnlag for forskning. Side 5 av 39

10 Bakgrunn - prosess- arbeidsform Idèen til prosjektet Hvordan kan vi sammen bidra til et bedre Oslo-miljø? tok utgangspunkt i nære kontakter mellom Oslo kommune og CIENS i forbindelse med etableringen av CIENS i et eget hus ved Forskningsparken i Oslo i november Det er flere forhold som bidro til å etablere prosjektet: Oslos miljøutfordringer og arbeidet med gjennomføring av Oslo kommunes miljøpolitikk; Byøkologisk program, viste behov for en mer kunnskapsbasert miljøforvaltning. De forskjellige instituttene i CIENS har hver for seg mange pågående FoU-aktiviteter relatert til Oslo kommune og kommunens etater. Det var ønskelig å få en oversikt over disse og samordne potensialet for oppgaver fremover. Miljøforvaltning i Oslo trekker på et bredt spekter av fagdisipliner for en god kunnskapsbasert gjennomføring: Forskjellige naturfag, teknologi og samfunnsfag bidrar til det helhetlige kunnskapsgrunnlaget for praktisk miljø og ressursforvaltning. Betydningen av kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser er sterkt poengtert i Norges miljøpolitikk og -forvaltning. Det er et økende behov for såkalt radikal tverrfaglig FoU, hvor naturfag og samfunnsfag arbeider sammen og gjensidig påvirker hverandre. Radikal tverrfaglighet vil i økende grad erstatte flerfaglighet hvor fagområder hver for seg fremskaffer avgrensede kunnskapsgrunnlag. CIENS har påtatt seg et ansvar for å utvikle tverrfaglig FoU. Det fremgår av prosjektforslagene at det forutsettes tverrfaglig tilnærminger. Arbeidet startet høsten 2009 med seminaret som ble arrangert i CIENS 20. oktober Program og deltakerliste: se vedlegg 1. Av programmet fremgår at det foruten presentasjoner og gjensidig informasjon om miljøaktiviteter i hhv Oslo kommune og CIENS, var det vesentlige av seminaret viet gruppearbeid om samarbeidsutfordringer med sikte på å identifisere nye samarbeidsformer og prosjekter. Gruppearbeidet ble arrangert rundt følgende 6 hovedutfordringer/temaer: A. Oslo som økoby/kretsløpsby B. Blågrønn struktur, - biologisk mangfold og friluftsliv C. Samfunnsutvikling for gode nærmiljøer D. Miljø- og klimavennlig mobilitet E. Mobilisering av befolkning og næringsliv for reduksjon av klimagassutslipp F. Miljøeffektivisering, styring og forvaltning Side 6 av 39

11 Resultatet av gruppearbeidene på temaene A-F ble rapportert i seminaret og det ble laget referater. Den videre prosessen i prosjektarbeidet var som følger: Det ble laget et notat Faktasamling fra seminaret datert 9. november 2009 som innholdt program, deltakerliste og uredigerte referater fra gruppearbeidene. To ansvarlige fra hver gruppe, én fra Oslo kommune og én fra CIENS, fikk i oppdrag ut fra dette råmateriale å formulere 3 samarbeidsprosjekter innen hvert av de 6 temaene. Det ble anmodet om at disse prosjektene ble prioritert innbyrdes. Planleggingsgruppa hadde møte 26. januar 2010 hvor de innkomne forslag ble drøftet og prioritert videre. Det var enighet om å begrense antall prosjektforslag til ett eller høyden to innen hvert at de 6 temaene. Noen av nye tema kom også til. Mulighetene for finansiering og gjennomføring ble diskutert De prioriterte prosjektforslagene ble bearbeidet videre av forslagsstillerne som grunnlag for prosjektbeskrivelsen i denne rapporten. Prosjektbeskrivelsene er samordnet i denne rapporten og tilleggsopplysninger om mulig finansiering er lagt inn. I etterkant av seminaret ble det utviklet ytterligere prosjektforslag som alle er lagt inn i prosjektporteføljen: Makt og avmakt i miljøpolitikken og forslag om et internasjonalt seminar: Oslo International Forum on Urban Sustainability/Environment. Dessuten ett prosjekt fremkommet i annen sammenheng; CIENS prosjektet Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen som er lagt inn i rapporten som del av restaureringsprosjektet under temaet Blågrønn struktur biologisk mangfold og friluftsliv. Ciens vil søke å realisere de foreslåtte forskningsprosjektene med finansiering fra aktuelle kilder som Regionale Forskningsfornd, Norsk forskningsråd, EU og andre aktuelle forskningsfinansiører. Side 7 av 39

12 Side 8 av 39

13 Prosjektforslagene Tema A: Prosjektforslag: Oslo som økoby/kretsløpsby 1. Byøkologi Deltema 1.1. Godt fungerende kretsløp Deltema 1.2. Urbant biologisk mangfold. Deltema 1.3. God habitat for Homo Osloensis Bakgrunn Problemstilling Oslo kommunes miljøpolitikk er kalt Byøkologisk program, og tar sitt utgangspunkt i følgende utsagn/definisjon: En by er en kulturelt skapt biotop. Programmet bygger videre på følgende byøkologiske prinsipper: Godt fungerende kretsløp Urbant biologisk mangfold Godt habitat for Osloborgerne ( Homo Osloensis ) Det er behov for en kritisk teoretisk og praktisk gjennomgang og oppdatering av de byøkologiske prinsippene som bør legges til grunn for utviklingen av Oslos miljøpolitikk i Byøkologiske program for årene fremover. Holdbarheten i utgangspunktet En by er en kulturelt skapt biotop bør undersøkes nærmere og underkastes en kritisk analyse. Definisjonen har sitt utgangspunkt fra Universitetet i Stockholm. En slik analyse, og evt. begrepsutvikling bør søkes utført i samarbeid med Universitetet i Stockholm. Det bør også søkes definert hvilke føringer en slik (revidert) definisjon gir for hvilke byøkologiske mål/prinsipper som bør legges til grunn for en fremtidig miljøpolitikk for en storby og/eller eller storbyregion som Oslo. Deltema 1.1. Godt fungerende kretsløp De viktigste økologiske kretsløpene(for eks. luft, vann, materialer og energi) bør kartlegges/beskrives, og prinsippene for et godt økologisk kretsløp bør defineres. En nøkkelutfordring her er en praktisk og relevant geografisk begrensing av kretsløpsrommet. Selv om alt henger sammen med alt bør det foretaes et håndterlig lokalt/regionalt perspektiv på dette. Den største utfordringen i vår globaliserte verden vil sannsynligvis være å definere/begrense omfanget/utstrekningen av materialkretsløpet sett i sammenheng med bruken/forbruket av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Oslo har startet opp arbeidet med å integrere en kretsløpstilnærming, men denne tilnærmingen trengs å utvikles både innenfor forvaltningen og innenfor forskningen. Det er begrenset med forskningsmessige tilnærminger til dette. Kretsløpstilnærmingen blir særlig kompleks når man tar høyde for de mange ulike kretsløp som møtes i urbane områder. Det vil være for vidløftig ut fra en Oslo-problemstilling å se nærmere på Oslos rolle i et verdensomspennende Side 9 av 39

14 kretsløp. Det er imidlertid aktuelt å se på Kretsløp (eller deler av dette) som byen kan håndtere. Mens det er stor enighet om at kretsløp skal være lukkede, har det vært en diskusjon om på hvilket skalanivå disse kretsløpene skal være lukket. Er det en fordel om disse er knyttet til den enkelte eiendom/bygningen eller er byovergipende løsninger bedre? Det er en mulig antagelse at byen har prioritert sentraliserte systemer. Hva medfører dette av avhengighet ifth investering i infrastruktur? Er eksisterende kretsløpsløsninger på kollisjonskurs med fremtidens ressursitusjon? Er de lokale og de byovergripende kretsløp skrudd godt sammen? Greier vi å få til integrert kretsløpshåndtering der problemer i et kretsløp blir ressurs i et annet? F.eks, biogass fra avfallshåndtering. Er det andre muligheter vi i dag ikke utnytter? Hva er barrierer og hindringer? Hvordan avveier vi arealbehovet? Eksempelvis: fortetting og lokal overvannshåndtering, grønne tak versus solfanger tak? Det har vært utviklet eksperimentbygg/eksperiment områder der man i størst mulig grad prøver å få til lokale kretsløp, inkludert lokal avfallshåndtering, lokal matproduksjon, lokal energiproduksjon, lokal overvann/gråvannshåndtering. Slike løsninger er i mindre grad prøvet i byområder. Det er behov for systematisert kunnskap om andre eksperimentområder (f.eks. Svartlamoen i Trondheim). Men kanskje også eksperimentområder i Oslo med systematisk forskningsmessig etterprøving? Hva er effekten av de lukkede systemene her? Kretsløpstenkningen har influert deler av byens forvaltning og denne tenkningen kan overføres til andre deler. Hvordan er for eksempel matkretsløpet i byen? Hvordan kan denne effektiviseres? Avfallssektoren er langt kommet i kretsløpstenkningen og vil ha konkrete forskningsbehov knyttet til effektivisering i dette kretsløpet. Regulative virkemidler som forbudet mot deponering av nedbrytbar avfall driver frem nye og noen ganger ikke forventede kretsløpsløsninger. Særlig interessant blir det når sorteringsgraden skal økes. Kan ny kunnskap om transformasjon av kretsløp i avfallssektoren overføres til andre sektorer? Mens det kan være lettere for forvaltningen å forholde seg til (og dermed også bestille forskning) tekniske undersøkelser, er det større usikkerhet knyttet til forbruksmønster, livsstiler, holdninger og interesser. Det er derfor særlig forskningsbehov innenfor dette feltet, spesielt i lys av ny kunnskap om hvor mye forbrukervalg utløser miljø- og klimabelastninger. Kontaktpersoner CIENS Kontaktpersoner Oslo kommune Jon Naustdalslid,og Eva Falleth, NIBR, og Dag O. Hessen, UiO Oslo kommune: Miljøvernleder/Guttorm Grundt, Tore Leite, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Signe Nyhuus; Friluftsetaten Deltema 1.2. Urbant biologisk mangfold Side 10 av 39

15 Biologisk mangfold er en grunnleggende del av byøkologien. Men det biologiske mangfoldet i en storby skiller seg i betydelig grad fra det biologiske mangfoldet som er naturlig for regionen. Dette har bare i beskjeden grad vært gjenstand for forskning. Det er behov for økt kunnskap om innholdet og utviklingen i det urbane biologisk mangfoldet i Oslos byggesone, og hvordan dette fungerer/samspiller i forhold til innbyggernes ønsker og behov, og v.v. Aktuelle temaer i denne forbindelse vil for eksempel være: Det biologiske mangfoldet i Oslo er i kontinuerlig utvikling. Det er mange årsaker til dette: Urbanisering/fortetting gir reduserte leveområder/levekår for ev rekke naturlig forekommende arter. Klimaendringer kan gi gunstigere levekår for mer varmekjære arter som utkonkurrerer opprinnelige arter. Økende urbaniseringsgrad kan gi gunstige levekår for rotter og mus, og invaderende arter som klippedue og tårnfalk. Det er for eksempel like mange rotter i Oslo som mennesker, og Vann og avløpsetaten bruker betydelige midler for å holde antallet nede ved bruk av rottegift i avløpsnettet. Importerte/invaderende hageplanter kan utkonkurrere opprinnelige arter som for eksempel kanadisk kjempebjørnekjeks, gullris og rynkerose. Det store antallet kjeledyr som hest, hund og katt påvirker byens opprinnelige biologiske mangfold på ulike måter. Enkelte arter som rev og grevling m.fl. er blitt urbanisert og ser ut til å trives godt i byen. Returen av opprinnelige arter vil kunne gjenopprette deler av regionens opprinnelige biomangfold. Det foreligger interessante studier av urbant biomangfold og urban wildlife som vil kunne gi interessante bidrag til en økt forståelse av det urbane biomangfoldet også i Oslo. Biologisk mangfold-temaet står også sentralt i hovedtema 2. Blågrønn stukturbiomangfold og friluftsliv. Gjennomføring finansiering: Utfra deltemaene må det velges ut noen for videre utvikling til forprosjekter. Temaet er bredt og dels teoretisk og det anbefales at FoU arbeidet skjer i nær dialog med kommunen og at men går skrittvis frem ved bruk av forprosjektmekanismen. Kontaktperson i CIENS: Kontaktpersoner Oslo kommunene: NINA: Egil Bendiksen UiO: Jonathan Colman UMB: Eva Falleth Miljøleder /Guttorm Grundt, Signe Nyhuus; Side 11 av 39

16 Deltema 1.3. God habitat for Homo Osloensis Et godt habitat, dvs.en god by for Oslo-mennesket krever arealer, bygninger og infrastruktur til boliger, arbeidsplasser, offentlig og privat service, kulturopplevelser og rekreasjon, inklusive vannforsyning, avløp, renovasjon, kollektivtransport, gater og veier m.v. Det er behov for å definere/redefinere innholdet i et godt habitat i et økologisk perspektiv. Måten vi organiserer, bygget og drifter vårt habitat i dag er neppe særlig ressurseffektivt eller bærekraftig, og det bør vurderes nærmere hvordan godt fungerende kretsløp og biologisk mangfold kan bidra til å skape et godt habitat for mennesket, og omvendt. Det har vært spredte forsøk på boligsiden, som jo er den mest fokuserte delen av vært habitat, og hvor de fleste mennesker tilbringer mesteparten av sin tid. Klosterenga, bygget av SBBL for ca 15 år siden, er sannsynligvis fremdeles det mest kjente og gjennomførte biligprosjektet i denne sammenheng. Pilestredet park er et nyere og interessant prosjekt, men det finnes få gode urbane eksempler i Oslo, og landet for øvrig. Derimot finnes det en rekke gode nyere eksempler på boligområder og hele bydeler basert på økologiske prinsipper. Det bør undersøkes nærmere om disse eksemplene faktisk fungerer etter intensjonene, og om innbyggerne virkelig trives. Det foreligger sannsynligvis allerede en del utenlandsk forskningsmateriale om dette. En annen innfallsvinkel kan være bruk av scenariemetodikk for å vurdere effekten av alternative utviklingsscenarier for fremtidige levekår og hverdagslivet i Oslo og evt andre byer. Utviklingsscenariene bør ta opp i seg mulige/sannsynlige utviklingstrekk som for eksempel: Beregnete klimaendringer En dobling av energiprisene på strøm og til transport En økt segregering av grupper av innbyggere med ulike etnisk, kulturell og religiøs tilhørighet Redusert økonomisk vekst/stagnasjon Temaet vil kreve en bred tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming med deltagelse fra de fleste instituttene i CIENS inkludert Universitetet i Oslo, og evt andre aktuelle forskningsmiljøer. Kontaktpersoner CIENS: Kontaktpersoner Oslo kommune: Jens Naustdalslid, Lene Smidt, NIBR, Haakon Thaulow, NIVA Miljøvernleder/Guttorm Grundt, Tore Leite, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel,ivar Alnæs, Byrådsavdeling for finans, Rune Raknes,Byrådsavdeling for byutvikling Side 12 av 39

17 Tema B Prosjektforslag: Blågrønn struktur, -biologisk mangfold og friluftsliv 2. Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen Bakgrunn - Problemstilling Fagfeltet Restaureringsbiologi i urbane vassdrag er fagfelt som fortsatt er på pilotprosjektstadiet. Oslo kommune er imidlertid på dette feltet allerede i fronten med gjenåpning av elva Alna over Hølaløkka, der første trinn var ferdig i 2004, og anleggsarbeid fortsatt pågår med gjenåpning av foss. NINA har vært deltaker på disse prosjektene. Knyttet til denne type problemstillinger er restaureringsbehov av elvenatur (skog, sump-, elvekantvegetasjon og vannvegetasjon i dammer knyttet til ulike flom-/reguleringsregimer). I tilknytning til kommunedelplan for Alna foreligger forslag om en rekke bekkeåpningsprosjekter med hensyn til rørlagte sidebekker. Denne type prosjekter har mange interessante problemstillinger hvor samarbeid er aktuelt, både på overordnet nivå og for de enkelte delprosjekter. Dette er et stort tema i Mellom-Europa, der så mye natur har gått tapt (deltemaer: både terrestrisk og akvatisk biologi samt sosiologiske problemstillinger knyttet til bruks-/opplevelsesverdier). Temaet er særlig aktuelt i forbindelse med gjennomføring av EUs vanndirektiv i urbane områder. Å oppnå godt økologisk potensiale (GØP) i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i urbane områder vil måtte trekke på kunnskap på dette fagfeltet. Oppbygging av fagområdet i Mellom-Europa har sammenheng med gjennomføringen av vanndirektivet. Som en videreføring av bla prosjektet gjenåpning av Alna over Hølaløkka, arbeider CIENS med et bredt anlagt FoU prosjekt : Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen gjenskape gode økosystemer i blågrønn strukur. Arbeidet skjer i regi av Miljøforum Gaustadbekkdalen. Gaustadbekkdalen er under sterk utvikling mot et moderne urbant område. Gaustadbekkdalen ble på 60 tallet fylt igjen. Gaustadbekken ble lagt i stor betongkulverts og bekken kommer i dagen igjen først ved Blinderns stasjon. Dalen ble fylt igjen med jord og sprengstein. I de senere år har både allmennheten representert ved interessergrupper som Oslo Elveforum, Oslo kommune, Staten ved Statsbygg og UiO arbeidet for å få Gaustadbekken opp i dagen. Oslo kommune har gjennom vedtak av Plan for idrett og friluftsliv planlagt å opprette en tverretatlig samarbeidsgruppe for gjenåpning av vassdrag. Det foreligger konkrete planer for utvikling av bebyggelse og landskap i Gaustadbekkdalen. Et spesielt opprettet Miljøforum med deltakere fra de viktigste aktørene (Oslo kommune, Statsbygg, Forskningsparken, Oslo Elveforum og Blindern vel ) drøfter og foreslår miljøttiltak og har initiert og er samtaleparnter for Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen. CIENS med sine fagmiljøer, som flyttet inn i CIENS bygget i november 2006, er invitert til å utvikle et tverrfaglig FoU prosjekt som både skal påvirke utforming og forske på natur og landskapselementer og bruk i området etterhvert som området utvikles. Arbeidet med utvikling av området er godt i gang. Åpningen av bekken planlegges gjennomført av Oslo VAV tidligst i 2011; mest sannsynlig i Side 13 av 39

18 Aktuelle FoU aktiviteter Det er både naturfaglig og samfunnsfaglige elementer i prosjektet: Vannressurser; Hydrologi og vannkvalitet, Overvåking av vannkvalitet. Restaurering av vannøkosystemer. Vannplanters renseeffekt. Gaustadbekkdalen som prøvprosjekt i Vanndirektivet Landressurser: Utvikle og bevare området; naturlig vegetasjon og parkområde i god blanding. Etablere transsekter (tversnitt) for å følge økosystemets utvikling over tid. Luft og meteorologi: målestasjoner for lokalklima og lokal luftforurensing, modelltesting Planlegging: Kartlegging av opplevelseverdier nå og i fremtiden. Analysere planprosessen historisk og følgeforskning. Hvordan gjøre området attraktivt for folk?; imagebygging av dalen (kafe, butikk, plasser m.m. ). Uteområder, planlegging bruk og betydning. (Innendørs luftkvalitet i CIENS-bygget). Prosjektlederinstitutt og kontaktperson: Kontakpersoner Oslo kommune: Aktuell finansiering: For restaureringsbiologi i urbane vassdrag generelt: NIVA v / Karl J.Aanes, CIENS NIVA Haakon Thaulow Terje Nordeide, Oslo VAV/Signe Nyhuus, FRI. Miljøforum for Gaustadbekkdalen. Sekretariatet pt. Statsbygg. Prosjektlederinstitutt og kontaktperson: Kontaktpersoner Oslo kommune: NINA: Egil Bendiksen Kjetil Lønborg-Jensen, Friluftsetaten Terje Nordeide, Oslo VAV Side 14 av 39

19 Tema B Prosjektforslag: Blågrønn struktur, -biologisk mangfold og friluftsliv 3. Skjøtselsregimer for kulturbetinget vegetasjon Bakgrunn Problemstilling Stikkord for begrepet Skjøtselsregimer for kulturbetinget vegetasjon : Slått, evt beite, blomsterenger, slått-tidspunkt, svartelistearter. Oslo kommune, daværende Park- og idrettsvesenet, hadde allerede på 1980-tallet noen forsøksarealer der plener ble omgjort til blomstereng (Ola Narr, Torshovdalen). Blomsterenger finnes også i form av restfragmenter etter uforstyrret tidligere innmark til Akergårdene, der de større arealene i dagens byggesone (unntatt Gjersrud Stensrudområdet) gradvis ble tatt til utbygging fra etter annen verdenskrig og fram til inntil for bare noen få tiår siden. Disse arealene er fortsatt vakre i blomstringstida, men kan ha et redusert artsutvalg som følge av at de ikke beites eller slås. De mest konkurransesterke artene tar lett overhånd. Gamle, brakklagte kulturlandskaper er tatt i bruk igjen bl.a. på Hestejordene, Rødtvet, ved ridesenteret på Furuset og i Østmarka (beite). Et pågående blomsterengprosjekt er knyttet til restaureringen av Hølaløkka (Alna, Grorud) (slått), og flere er aktuelle både i forbindelse med planlagte prosjekter langs Alna og andre steder, bl.a. Gaustadbekkdalen. Et annet tema som sorterer inn under kulturbetinget vegetasjon, er svartelistearter - innkomne arter som både kan innta ugrasarealer, gamle kulturlandskaper og naturlige vegetasjonsutforminger. Aktuelle FoU aktiviteter I Norge har forskning på naturtyper knyttet til gamle kulturlandskap vært særlig konsentrert til gamle driftsformer og landskaper på Vestlandet. I andre landsdeler har aktiviteten vært varierende og mange steder begrenset, mens i Sverige har dette temaet generelt hatt høy fokus. I byområder vil slike naturtyper være sterkt koplet til opplevelsesverdier. I en by som Oslo er det mange utfordringer knyttet til hvordan slike områder skal skjøttes, både med hensyn til å kunne holde i hevd en ønsket type vegetasjonsdekke og hvordan dette kan kombineres med andre verdifulle elementer, som det å bringe inn dyr på beite i deler av vegetasjonssesongen. Oslo kommune har ved flere anledninger gitt uttrykk for ambisjoner i denne retning, blant annet i Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen (2003). Selv om det finnes mye basalkunnskap på tema som tidspunkt for slått og valg av beitedyr samt beitetrykk, synes det å være begrenset kunnskap om regionale og lokale forhold på dette fagfeltet i Oslo-området, i byggesonen kjennetegnet ved marin leire og ikke minst stor nitrogenforurensning fra stor biltrafikk. Det siste er et spesielt problem, siden rike blomsterenger nettopp kjennetegnes ved å være nitrogenfattige. De biologiske forhold må dessuten koples til å utrede de praktiske forhold i en by blant annet hvor man bør satse på slått og hvor det kan være mulig å slippe husdyr gjerne også kombinert med den vedtatte Side 15 av 39

20 satsning på bevaring av et utvalgt antall verdifulle kulturlandskap knyttet til gamle gårdsbygninger. Foruten byggesonen vil det også kunne være aktuelt med beite og revitalisering av flere plasser i marka. Begrepet Skjøtselsregimer for kulturbetinget vegetasjon kan også utvides til det å bringe uønsket kulturbetinget vegetasjon mest mulig tilbake mot en tilnærmet naturtilstand (eks. naturreservater der det er med noen delarealer av hogstflater/plantefelt). Mellom disse to ytterpunktene kan det være prosjekter hvor man f. eks. ønsker å holde et spesielt treslag som dominant, dvs. å holde ved like et suksesjonsstadium som forsvinner om det ikke skjøttes. (eks. hvitstammete bjørkelunder, jf Brekke ved Maridalsvannet og Nylandsskogen, Alna). Artsrike veikanter/slått er et annet stikkord, og ikke minst forskning på hvordan bli kvitt svartelistearter inkl. mer langsiktig, oppfølgende behandling (jf kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, kanadagullris, rynkerose etc.). Det er mange problemstillinger her hvor det er behov for forskning/utredning. Prosjektlederinstitutt og kontaktperson: NINA: Egil Bendiksen Kontaktperson Oslo kommune: Friluftsetaten: Signe Nyhus Side 16 av 39

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Indikatorer for miljøvennlig bytransport

Indikatorer for miljøvennlig bytransport Vibeke Nenseth Transportøkonomisk institutt Norsk senter for samferdselsforskning Indikatorer for miljøvennlig bytransport - for norske storbyer og byområder Side 1 Et robust og politikkrelevant indikatorsett

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer i konkurransen om EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring MILJØSTYRINGSSYSTEM STATEN/

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har. Som koordineringsdepartement er det godt å vite at Groruddalssatsingen er på vei i retning av målet om å få til en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Klimatilpasning i praksis:

Klimatilpasning i praksis: Oslo kommune Friluftsetaten Klimatilpasning i praksis: Blågrønn planlegging som virkemiddel. Eksempler fra Oslo Avdelingssjef Signe Nyhuus, Miljø- og planavdelingen, Friluftsetaten 1 Oslo kommune Friluftsetaten

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Ravnkollen tilhører Marka og må fortsatt tilhøre Marka

Ravnkollen tilhører Marka og må fortsatt tilhøre Marka Ravnkollen tilhører Marka og må fortsatt tilhøre Marka Ravnkollen er et av Oslomarkas flotteste og viktigste nærområder for friluftsliv og rekreasjon Omvisning på Ravnkollen april / mai 2014 Arr: Lillomarkas

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 TØI notat 1028/1996 Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 Beboernes opplevelse av visuelle forhold i gatemiljøet - et pilotprosjekt Ola Omenås Marika Kolbenstvedt Ronny Klæboe ISSN 0806-9999 Oslo,

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Aud Gundersen (SV) Erlend Sølvberg (F)

Aud Gundersen (SV) Erlend Sølvberg (F) Oslo kommune Protokoll 3/08 Møte: Miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: Onsdag 23. april 2008 kl. 19.00 Sekretariat: 23 47 56 52 Møteleder: Tilstede: Forfall: Aud Gundersen (SV)

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø 02.12.15 Litteraturstudie Påvirker bolig og boligområder individuell helse og folkehelse? NIBR-rapport 2014:16 kan lastes

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer