Pressepakke Etatsforslag Nasjonal transportplan. Statens vegvesen Region midt

Transkript

1 Pressepakke Etatsforslag Nasjonal transportplan Statens vegvesen Region midt Region midt Dato:

2 Statens vegvesen Pressemelding Telefon: Vår dato: Forslag til Nasjonal transportplan : - Historisk løft for oppgradering og fornyelse Driften og vedlikeholdet av riksvegnettet må styrkes samtidig som vegnettet i regionene og mellom byene må bygges ut. Vi må også bruke betydelige midler for å ta igjen for manglende vedlikehold, sier regionvegsjef Berit Brendskag Lied. I etatsforslaget til Nasjonal transportplan forslår Statens vegvesen en vesentlig økning til drift og løpende vedlikehold, i tillegg legges det opp til økte bevilgninger til oppgradering og fornyelse av eksisterende infrastruktur. Mer til drift og vedlikehold Økende trafikk, høyere krav fra brukerne og mer teknisk kompliserte veganlegg gjør at drifta krever mer, og gir høyere vedlikeholdskostnader. Samtidig viser nye beregninger at de løpende vedlikeholdskostnadene er høyere enn tidligere beregnet. Vi ønsker å ta vare på kapitalen som ligger i riksvegnettet. Behovet øker i takt med trafikkveksten og økte krav fra samfunnet, men også fordi vedlikeholdet koster mer når infrastrukturen blir mer teknisk komplisert. Deler av dagens infrastruktur er heller ikke robust nok til å motstå påkjenningene fra et kraftigere og hyppigere ekstremvær. Vi foreslår derfor en stor økning av midler til drift, vedlikehold og fornyelse for å ruste opp en slitt infrastruktur. - Etatsforslaget som legges fram i dag representerer et historisk løft for oppgradering og fornyelse av riksvegnettet, sier regionvegsjef Berit Brendskag Lied. Veksten i byene Det er ventet en dramatisk befolkningsvekst i Norge de neste åra, og hovedtyngden av denne veksten vil komme i byene. Veksten i byene vil skape et økende transportbehov. Dette krever betydelige investeringer i utbygging av kollektivtrafikk i byene, samtidig som vi satser på å tilrettelegge for syklende og gående. I etatsforslaget foreslår vi derfor at staten går inn med øremerka tilskudd til bypakker for å møte behovet for styrket kollektivtransport samtidig som byene og de omkringliggende kommunene må bidra med en arealpolitikk som bygger opp under kollektivtrafikk, sykling og gåing. Nye utbyggingsprosjekter på riksvegnettet Oppdraget fra samferdselsdepartementet har vært å foreslå tiltak innen ulike økonomiske rammer som spenner fra 20 prosent under til 45 prosent over dagens bevilgningsnivå. Mulighetene for utbygging vil være avhengig av midlene som stilles til disposisjon. I tabellene som ligger ved viser vi hvilke muligheter de ulike rammenivåene gir for riksvegene i Region midt.

3 Trafikksikkerhet - Trafikksikkerhet er og vil fortsatt bli jobb nummer en. Fysiske tiltak for myke trafikanter, investeringer i vegbygging og midtrekkverk, skal sammen med trafikkopplæring, håndheving av regler og sikrere biler bidra til videre nedgang i trafikkdøden. Videre utbygging av møtefrie veger er nødvendig for at tallet på drepte og hardt skadde fortsatt skal reduseres. På en del strekninger kan vegens sideterreng utformes for å dempe virkningene av utforkjøringer, påpeker Berit Brendskag Lied. Statens vegvesen legger også opp en forsterket satsing innen trafikant- og kjøretøyområdet. Økte og bedre kontroller og mer omfattende tilsyn vil bidra til bedre trafikksikkerhet sammen med bruk av ITS (intelligente transportsystemer), førerstøttesystemer og bedre føreropplæring. Flere selvbetjeningsløsninger vil også bedre servicen til publikum. Ferje I nye riksvegferjekontrakter legges det opp til å stille utslippskrav framfor krav til en spesifikk framdriftsteknologi. På denne måten videreføres miljøstrategien som gassferjene er en del av, og det gis rom for utvikling og anvendelse av ny teknologi. Transportetatene anbefaler at AutoPASS innføres som betalingssystem i riksvegferjedrifta. Riksregulativet for ferjetakster må revideres ved innføring av AutoPASS. Det vil bli vurdert om AutoPASS skal innføres ved nye anbud, eller i løpende kontrakter dersom ferjeselskapene ønsker det. Skredsikring på riksveg Posten skredsikring på riksvegnettet blir opprettholdt og videreført på samme nivå som i Nasjonal transportplan *** Kontaktpersoner (treffes på telefon etter pressekonferansen kl 1430): Regionvegsjef Berit Brendskag Lied, telefon Seksjonssjef Leif Magne Lillebakk, telefon Forslaget til Nasjonal transportplan og etatenes pressemateriell ligger på: og på etatenes nettsider.

4 E39 Sogn og Fjordane grense - Trondheim Riksveginvesteringer I den første fireårsperioden prioriteres omlegging av E39 på strekningen fra Harangen til Høgkjølen på fv. 714 i Orkdal i Sør-Trøndelag. Dersom rammen økes med 20 prosent, legges det opp til å bygge et ekstra tunnelløp i Blindheimstunnelen. Dette for å følge opp tunnelforskriftene. Det er foreløpig lagt opp til at utbyggingen av Blindheimstunnelen delfinansieres med bompenger. Innenfor denne rammen blir også krabbefelt over Ørskogfjelllet prioritert i siste seksårsperiode. Det er også funnet plass til utbedring av delstrekninger på E39 mellom Betna i Møre og Romsdal og Stormyra i Sør-Trøndelag. Økes rammen med 45 prosent, går transportetatene inn for å forsere byggingen av krabbefelt over Ørskogfjellet. Utbedringen av delstrekningene på E39 Betna Valsøya Stormyra vil også kunne forseres og det er foreslått ytterligere midler i siste seksårsperiode. Under forutsetning av delvis bompengefinansiering foreslås det statlige midler i siste seksårsperiode til bygging av ny veg Lønset Hjelset. Innenfor programområdene prioriteres blant annet tilrettelegging for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak som bygging av midtrekkverk og etablering av forsterket midtoppmerking. I tillegg prioriteres midler til utbedring av forfall i vegnettet og oppgradering av tunneler. Dersom rammene økes, prioriteres mer midler til disse tiltakene. E39 Sogn og Fjordane grense Trondheim Prosjekter Planteknisk ramme Ramme + 20 % Ramme + 45 % E39 Kvivsvegen E39 Kvivsvegen, refusjon E39 Hjartåberga E39 Blindheimstunnelen 400/400* 400/400* E39 Astad Knutset, refusjon E39 Harangen Høgkjølen 400/100* E 39 Harangen Høgkjølen, refusjon E39 Betna Valsøya Stormyra E39 Ørskogfjellet, krabbefelt E39 Lønset -Hjelset 300/300* *) Beløp til høyre for skråstrek er annen finansiering som kommer i tillegg til det statlige beløpet.

5 E6 Oppland grense Nordland grense med tilknytninger Riksveginvesteringer I første fireårsperiode fullføres E6-prosjektene Sentervegen-Tonstad og Nidelv bru-grillstad i Sør-Trøndelag og E6 Harran-Nes bru i Nord-Trøndelag. I tillegg prioriteres omlegging av E6 i Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging av E6 til tofelts veg med midtrekkverk på strekningen Vindalsliene-Korporals bru i Sør-Trøndelag. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av prosjektet. Videre foreslås statlige midler til utbygging av rv. 706 på strekningen Sluppen-Stavne i Trondheim. Prioriteringen er betinget av tilslutning til delfinansiering med bompenger fra Miljøpakke i Trondheim. I siste seksårsperiode prioriteres også skredsikring av E6 ved Langnesberga i Nord-Trøndelag. Dersom rammen økes med 20 prosent, foreslås statlige midler til utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Jaktøya-Klett-Sentervegen, forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens krav legges det dessuten opp til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i Være-, Stavsjø- og Helltunnelen på E6 øst for Trondheim i første fireårsperiode. Foreslåtte statlige midler kan være bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelene, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en slik utbygging. Dersom rammen økes med 45 prosent, prioriteres forsering av prosjektet E6 Jaktøya-Klett-Sentervegen i første fireårsperiode. I siste seksårsperiode foreslås statlige midler til å starte ombygging av E6 på strekningen Ulsberg-Berkåk- Løklia og til å bygge om E6 på strekningen Støren-Skjerdingstad. Prioriteringene er betinget av at det blir tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektene. Videre foreslås utbygging av E6 nord for Steinkjer på strekningen Selli-Asp-Sem. I tillegg foreslås statlige midler til å starte utbyggingen av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithamar-Åsen i Nord-Trøndelag. Innenfor programområdene prioriteres tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak som bygging av midtrekkverk og forsterket midtmarkering, miljøtiltak og kollektivtrafikktiltak. Videre foreslås en stor satsing på utbedring av forfall i vegnettet og oppgradering av tunneler. Dersom rammene økes, prioriteres mer midler til disse tiltakene. E6 Oppland grense Nordland grense Prosjekter Planteknisk ramme Ramme + 20 % Ramme + 45 % E6 Sentervegen Tonstad 0/80* 0/80* 0/80* Rv. 706 Nordre avlastningsveg, refusjon E6 Nidelv bru Grillstad 80/230* 80/230* 80/230* E6 Oppdal sentrum E6 Vindalsliene Korporals bru 450/220* 450/220* 350/220* 100 Rv. 706 Sluppen Stavne 300/400* 300/400* 300/400* E6 Jaktøya Klett Sentervegen 840/1260* 840/1260* E6 Ulsberg Berkåk-Løklia (start) 1000/500* E6 Støren Skjeringstad 600/2100* E6 Værnes Kvithamar E6 Harran Nes bru E6 Være-, Stavsjø- og Helltunnelen E6 Selli Asp Sem 250 E6 Kvithamar Åsen (start) 500/500* E6 Langnesberga, skredsikring *) Beløp til høyre for skråstrek er annen finansiering som kommer i tillegg til det statlige beløpet.

6 Rv. 3 Hedmark grense Ulsberg Riksveginvesteringer Det er ikke funnet plass til større investeringsprosjekt innenfor planteknisk ramme, men dersom rammen økes med 20 prosent, prioriteres ombygging og delvis omlegging av rv. 3 på strekningen Korsan-Gullikstad i Sør-Trøndelag i siste seksårsperiode. På programområdene prioriteres trafikksikkerhetstiltak. Ved høyere ramme kan det også bli aktuelt med utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Rv. 3 Hedmark grense Ulsberg Planteknisk ramme Ramme + 20 % Ramme + 45 % Prosjekter Rv. 3 Korsan - Gullikstad

7 E136 Dombås Ålesund med tilknytninger Riksveginvesteringer Det legges til grunn at byggingen av Tresfjordbrua og skredsikringsprosjektet Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal startes før 2014 og fullføres i første fireårsperiode. I siste seksårsperiode prioriteres skredsikring av E136 ved Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og Romsdal. Dersom rammen økes med 20 prosent, prioriteres bygging av forbikjøringsfelt på E136 på strekningen Oppland grense-rødstøl i Møre og Romsdal i siste seksårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til å bygge ut E136 til firefelts veg på strekningen Breivika-Lerstad i Møre og Romsdal. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dersom rammen økes med 45 prosent, foreslår transportetatene å forsere prosjektet E136 Oppland grense- Rødstøl. I siste seksårsperiode prioriteres ombygging av E136 på strekningen Flatmark-Monge-Marstein i Møre og Romsdal. Innenfor programområdene prioriteres utbedringstiltak som breddeutvidelse av strekninger som ikke har gul midtlinje, tilrettelegging for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres midler til utbedring av forfall i vegnettet og oppgradering av tunneler. Dersom rammene økes, prioriteres mer midler til disse tiltakene og universell utforming av holdeplasser. E136 Oppland grense Ålesund med tilknytninger Prosjekter Planteknisk ramme Ramme + 20 % Ramme + 45 % E136 Tresfjordbrua 230/230* 290/170* 290/170* E136 Vågstrandstunnelen **) 85/90* 85/90* 85/90* E136 Oppland grense Rødstøl E136 Breivika Lerstad 350/1450* 350/1450* E136 Flatmark Monge - Marstein 600 E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta **) *) Beløp til høyre for skråstrek er annen finansiering som kommer i tillegg til det statlige beløpet. **) Skredsikringsprosjekt

8 Rv. 70 Oppdal Kristiansund Riksvegprosjekter I første fireårsperiode fullføres skredsikringsprosjektet rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal. Dersom rammen økes med 45 prosent, prioriteres utbedring og delvis omlegging av rv. 70 på strekningen Tingvoll Meisingset i Møre og Romsdal i første fireårsperiode. Innenfor programområdene prioriteres blant annet tilrettelegging for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak mot utforkjøringsulykker. I tillegg prioriteres midler til utbedring av forfall i vegnettet og oppgradering av tunneler. Dersom rammene økes, prioriteres mer midler til disse tiltakene. Rv. 70 Oppdal - Kristiansund Prosjekter Planteknisk ramme Ramme + 20 % Ramme + 45 % Tingvoll - Meisingset 300

9 Miljøpakken i Trondheim Miljøpakken i Trondheim ble vedtatt i bystyret våren Samme år fikk Trondheim sammenhengende kollektivfelt i de sentrale delene av byen. Stortinget vedtok trinn 1 i Miljøpakken sommeren 2009, og innkrevingssystemet med tidsdifferensierte satser ble satt i gang i mars Kollektivtilbudet er utvidet og billettprisene er redusert. Ifølge trafikktellinger har dette gitt mindre biltrafikk (-10prosent etter at bompengene ble innført på nytt i 2010) og en betydelig vekst i kollektivtrafikken (30 prosent fra 2008). Det er imidlertid stort forbedringspotensial for gående, syklende og kollektivtrafikkens framkommelighet. Det er også behov for bedre drift. De senere års sterke kostnadsvekst for veganlegg har avdekket at investeringsbehovet overstiger de opprinnelige rammene i Miljøpakken. Trinn 1 av miljøpakken har en samlet ramme på 5,8 mrd. kr hvorav 4,5 mrd. kr er forutsatt finansiert av bompenger. I trinn 2 av Miljøpakken vil helheten i pakken bli omtalt. Dette innebærer også at den endelige prioriteringen av prosjekter og tiltak legges fram. I denne forbindelse vil det bli lagt fram en tilleggsutredning som skal kvalitetssikres. Det er lagt til grunn at samferdselsdepartementet vil komme tilbake til trinn 2 av Miljøpakken når nødvendige avklaringer foreligger. Det foreslås statlige midler til andre etappe av rv. 706 på strekningen Sluppen Stavne. Dersom rammen økes med 20 prosent prioriteres statlige midler til E6 på strekningen Jaktøyen Klett Sentervegen. Prosjekter Planteknisk ramme Ramme + 20% Rv 706 Sluppen - Stavne 300 / 400 * 300 / 400 * E6 Jaktøyen Klett - Sentervegen 840 / 1260 * *) Beløpet til høyre for skråstreken er annen finansiering som kommer i tillegg til det statlige beløpet Programområdemidler til Miljøpakken vil bli avklart gjennom arbeidet med Handlingsprogram for Handlingsprogrammet vil fordele midler geografisk og på ulike typer programområder for de fire første årene. For å bidra til en miljøvennlig utvikling av byene gjennom samordnede bypakker foreslår transportetatene å avsette om lag 13 mrd. kr programområdemidler i vegsektoren til å styrke satsingen på miljøvennlige transportløsninger innenfor byområdene hvis rammen økes med 45 prosent.

10 Anbefalinger for vegsektoren i Region midt Berit Brendskag Lied regionvegsjef

11 Hovedutfordringer for Region midt Økt trafikkvekst i byene Behov for et godt vegnett som styrker regionen Behov for styrking av drift og vedlikehold på vegnettet Mer teknisk komplisert infrastruktur Klimaendringer - mer ekstremvær Kostnadsøkninger Vedlikeholdsetterslep Redusere klimautslippene og ivareta krava til miljø og universell utforming

12 Millioner 2012-kr Stor økning i drift og løpende vedlikehold Vedlikehold Drift NTP Ramme -20 % Planteknisk ramme Ramme +20 % Ramme +45 %

13 Utbedre forfallet Beregnet forfall: mrd. kr 50 % tunneler, 25 % vegdekker, vegkropp og drenering, 15 % bruer og ferjekaier og 10 % vegutstyr og miljøtiltak Foreslåtte midler 13 mrd. kr i planteknisk ramme 18 mrd. kr i høyere rammenivåer Prioritering Vegkropp og drenering for mer robuste veger Tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriften Bruer og konstruksjoner

14 Veksten i byene Dramatisk befolkningsvekst i de nærmeste årene Hovedtyngden i denne veksten vil komme i byene Økende transportbehov både for trafikanter og næringstransport Behov for styrket kollektivtransport og tilrettelegging for gående og syklende I etatsforslaget foreslår vi øremerkede tilskudd til «bypakker» for å møte dette behovet

15 Rammenivåene gir ulike muligheter Planteknisk ramme: Prosjekter i NTP , men langt i fra alle +20 %: Mange prosjekter i NTP pluss noe mer +45 %: Oppfølging av NTP , og mer sammenhengende utbygging langs E6, E16, E18 og E39

16 Halvering av antall trafikkdrepte Etatsforslaget har ambisiøse mål for trafikksikkerheten I vegtrafikken skal antallet drepte halveres og være høyst 100 i 2024 Antall drepte og hardt skadde skal ikke overstige 500 Tiltakene er møtefri veg, flerfeltsveg eller veger med fysisk midtrekkverk Tiltak mot utforkjøring og tiltak for å unngå påkjørsler av fotgjengere og syklister Økte og bedre kontroller og mer omfattende tilsyn vil bidra til bedre trafikksikkerhet sammen med bruk av ITS, førerstøttesystemer og bedre føreropplæring

17 Andre anbefalinger I nye riksvegferjekontrakter legges det opp til å stille utslippskrav. På denne måten videreføres miljøstrategien som gassferjene er en del av, og det gis rom for utvikling og anvendelse av ny teknologi. Transportetatene anbefaler at AutoPASS innføres som betalingssystem i riksvegferjedrifta. Riksregulativet for ferjetakster må revideres ved innføring av AutoPASS. Det vil bli vurdert om AutoPASS skal innføres ved nye anbud, eller i løpende kontrakter dersom ferjeselskapene ønsker det. Posten skredsikring på riksvegnettet blir opprettholdt og videreført på samme nivå som i Nasjonal transportplan

18 Større satsing utover rammenivåene Vi har også synliggjort mulighetene for større satsninger utover rammenivåene. Utbygging av vegnettet innen 20 år, eksempler her er: - Sammenhengende firefelts veg Trondheim- Støren og møtefri veg videre til Ulsberg - Sammenhengende utbygging Øydegard-Stormyra E39 - Oppstart for noen av ferjeavløsningsprosjektene på E39 - Firefelts veg Trondheim-Åsen - Volda-Festøy omlegging, innkorting og utbedring