FORORD. Drammen 9. desember er Ry er esord er. fylkesrådmann

Transkript

1 FORORD Handlingsprogrammet for Buskerud fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget i møte desember 21 som ft-sak 62/1. Handlingsprogrammet består av fylkestingets vedtak og fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram. Det vises til egen saksprotokoll for de ulike partiforslag og avstemminger. I henhold til kommuneloven 44 om økonomiplan og 45, 46 og 47 om årsbudsjett gis her en bindende plan for neste års inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Buskerud fylkeskommune har som tidligere valgt å integrere langtidsbudsjettet i samme bok. Fylkestingets vedtak består av en talldel (hovedoversikter) og en verbaldel. Utdypning av sektorenes planer finnes i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram og er retningsgivende så fremt ikke fylkestingets vedtak sier noe annet. Obligatoriske oversikter 1 a, b og 2 a, b finnes i bokens del 3. Budsjettprosessen i Buskerud fylkeskommune er omfattende og nært forankret i alle sektorer gjennom fylkesrådmannens ledergruppe og tillitsvalgte. Den politiske prosessen har bl.a. bestått av fylkesutvalgets budsjettmøte november samt fylkestingets behandling desember 21. Fylkestingets vedtak er på et overordnet nivå og er trykket slik det er vedtatt (gule sider). For detaljert tallspesifikasjon henvises til tabeller bakerst i handlingsprogrammet. Drammen 9. desember 21 er Ry er esord er fylkesrådmann

2 INNHOLD DEL 1 FYLKESTINGETS VEDTAK I SAK 62/1, HANDLINGSPROGRAMMET FOR (TRYKT PÅ GULE ARK, INTERN SIDENUMMERERING ) DEL 2 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR (BLÅTT SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING) 14 DEL 3 HOVEDOVERSIKTER (VEDTATT BUDSJETT) (ROSA SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING) DEL 4 SAMMENDRAGSTABELLER (GRØNT SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING) PR. ANSVAR (VEDTATT BUDSJETT)

3 Handlingsprogram )Ikestingets vedtak DEL FYLKESTINGETS VEDTAK I SAK 62/1, HANDLINGSPROGRAMMET FOR (TRYKT PÅ GULE ARK, INTERN SIDENUMMERERING )

4 Handlingsprogram fidkestingets vedtak Vedtak i fylkestinget HOVEDOVERSIKT - DRIFT F Ikestin ets vedtak Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 211-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for 1

5 Handlingsprogram filkestingets vedtak Det vises til obligatoriske oversikter 1 a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2

6 Handlingsprogram ffikestingets vedtak 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Hovedutvalgene for utdanning og samferdsel fordeler sine respektive investeringsrammer på enkeltprosjekter i henhold til vedtatt investeringsstrategi skolebygg og fylkesvegplan. 4. Fylkestinget vedtar hovedutvalget for utdannings anbefaling om ny investeringsstrategi for skoleanlegg, jfr hovedutvalgets sak 5/1. 1 Hønefoss vgs Utbygging/ombygging delt løsning ekskl. parkering. Inneklima. 2 Ringerike vgs Inneklima midtfløy og sydfløy 3 Kongsberg vgs Kongsgårdmoen, kantine/toalett/lokaler AI Kongsberg 4 Utskifting/oppgrad. Årlig avsetning 1 mill r til å opprettholde teknisk standard/verdi 5 Inneklima Årlig avsetning 8 mill. kr. Som ikke tas i øvrige navngitte prosjekter 6 Strukturendringer Bygningsmessige endringer/tilpasninger som følge av endringer i skoletilbud, ombygging ift funksjonshemmede, 5 mill kr. Årlig 7 Utstyr Utskifting av særlig kostnadskrevende utstyr i vgs 3 mill årlig 8 Naturbruk Naturbruk x 2 9 Kongsberg vgs Konvertering til vannbåren varme 1 Åssiden vgs Varmesentral 11 Kongsberg vgs Flåtaløkka, inneklima, teknisk standard, fasade 12 Kongsberg vgs Påbygg Maurits Hansen (Musikktilbud og grupperom) 13 Åssiden vgs Ombygging, kapasitetsutvidelse, inneklima 14 St. Hallvard vgs Arealer til musikk og dans 15 Åssiden vgs Innrede råbyggetasjen på F blokka. Kapasitetsutvidelse 16 Åssiden vgs Inneklima. Teknisk standard. B blokka 3

7 Handlingsprogram fylkestingets vedtak 5. Fylkestinget skal godkjenne alle investeringsprosjekter over 5 mill kr. Sak fremmes før byggeanbud sendes ut. 6. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 7. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 211-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 8. Revidert finansreglement godkjennes i vedleggsdelen) 9. Trekklimiten i DnB NOR på 1 mill kr videreføres i 211 i hht. bankavtalen. 1. Ansvarlig lån til Vardar AS renteberegnes med 6 mnd N1BOR + 2,5 %-poeng og avdragsfri periode Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 3,6 mill kr 211. Fylkestinget ber styret forholde seg til de økonomiske rammer. 12. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 13. Hovedutvalgene må behandle konkrete forslag om hvordan de enkelte sektorer skal prioritere tjenesteproduksjonen i årene for å komme innenfor rammene i dette handlingsprogrammet. Vedtakene i hovedutvalgene legges fram til samlet behandling fylkestinget april Som en del av punkt 13 reduseres fylkeskommunens administrasjon med 5 %. Halvparten av effekten kommer i 211, og resten i 212. Besparelsen i 211 blir 4 mill kr. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre reduksjonen. Alle ledige stillinger må godkjennes av fylkesrådmannen før de eventuelt blir utlyst. 15. I tråd med budsjettreglementet fatter fylkestinget endelig vedtak i saker som krever ressurser utover årlige vedtatte sektorrammer. Det innebærer at hovedutvalget for utdannings behandling av dimensjoneringen av skoletilbudet må tas opp i fylkestinget hvis endringene gir merutgifter, for eksempel ved konvertering fra billigere til dyrere tilbud og ved oppretting av nye klasser. Tilsvarende gjelder for vedtak i alle hovedutvalg som vil øke ressursbehovet utover vedtatt budsjettramme. 4

8 Handlingsprogram ftlkestingets vedtak mill kr av forventet ubrukt aktivitetsendringspost i utdanningsavdelingens regnskap for 21 forutsettes overført til 211 for å dekke tilsvarende negativ aktivitetsendringspost i sektorens budsjett for 211. Dette innarbeides i disposisjonssaken fylkestinget behandler i sitt møte i april Eventuelt ytterligere overskudd i utdanningsavdelingens regnskap for 21 avsettes til videre satsing på tiltak for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i videregående opplæring i perioden Det gjøres følgende budsjettendringer for 21: 19. Fylkesutvalget får fullmakt til å godkj enne salgssum og salgskontrakt vedr. salg av Strømsø vgs. 2. Fylkestinget øker garantisummen for lån opptatt av Hallingporten Vegfinans AS for Rv 7 Sokna Ørgenvika fra 15 til 1592 mill kr. Garantisummen økes hvert år i perioden tilsvarende kommunal deflator, inntil anlegget står ferdig i Utviklingsmidler til komrnuneregionene disponeres av fylkesutvalget. Andre utviklingsmidler disponeres av hovedutvalget for regionalutvikling. Dette presiseres i Reglementet for fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalg og likestillingsutvalg ved neste oppdatering. 22. Fylkesrådmannen bes utrede muligheter for å finansiere bygging av teatersal ved Ringerike folkehøyskole basert på hovedfinansiering over statlige midler og innenfor fylkeskommunens budsjettramme. Forslag til prosjekt legges evt. fram i forbindelse med revidert handlingsprogram. 5

9 Handlingsprogram ffikestingets vedtak 23. Hovedutvalget for utdanning får i oppgave å se på bruken av fylkeskommunens utstyr og maskiner. De skal utrede muligheter for bedre registrering, samordning, bruk og innkjøp, slik at behovet kan reduseres. 24. Kontrollutvalgt bes vurdere organiseringen av kontrollutvalgssekretariatet og revisjon, med sikte på å redusere kostnadene. 25. Fylkesrådmannen bes om å gå kritisk gjennom alle vedtatte prosjekter med sikte på å dra inn midlene på ikke igangsatte prosjekter. 26. For å styrke satsningen innen reiselivet, gjennom Østlandssamarbeidet, settes av 25. kr til utgifter vedrørende reiselivsmesse i Hamburg (Hafengeburtstag). 27. Fylkesutvalgets disposisjonskonto styrkes med 1. kr. 28. Kulturkort for ungdom videreføres innen Hovedutvalget for Kultur, idrett og folkehelses budsj ettramme. 29. Godtgjøringen til folkevalgte reduseres med 5 prosent. 3. Godtgjøringen for fylkesutvalget reduseres fra 25 til 2 prosent. 31 Støtten til studieforbundene opprettholdes. Utvikling tilføres 6. kr fra driftsfondet i Fylkestinget ber om at det tas kontakt med alle kommunene for å komme frem forpliktende avtale om minst 1 løpende lærekontrakt pr 1 innbygger. til en 33. Fylkesutvalgets og hovedutvalgenes disposisjonskontoer styrkes med 1 million kr hver i 211. Driftsfondet reduseres med tilsvarende 5 millioner kr. 34. Det settes av ytterligere 3 millioner kr fra driftsfondet til oppfølging av regional delplan for reiseliv i Det settes av 1 million fra driftsfondet i 211 til opprydding i strandsonen jf sak 78/1 i hovedutvalget for regionalutvikling. 6

10 Handlingsprogram filkestingets vedtak 36. Det settes av 2 millioner fra driftsfondet i 211 for å styrke samferdsel million kr overføres fra driftsfondet i 211 til Buskerud kollektivselskap AS. 38. Det fremlegges en sak mht pensjon for politikere hvor det spesielt belyses grunnlaget for opptjeningstid. Dette ses i sammenheng med tilsvarende innstramming i Stortinget. 39. Alternative eie- og driftsforrner for bygge- og eiendomsseksjonen i fylkeskommunen utredes. Egen sak legges fram for politisk behandling. 4. Utviklingsmidler bevilges ikke til tiltak/prosjekter utover 3 år. 41. Det legges fram en sak for Fylkestinget om trygge skoleveier knyttet til fylkesveiene. 7

11 Handlingsprogram ffikestingets vedtak DEL 2 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR (BLÅTT SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING)

12 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr kommunelovens 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). Revidert finansreglement ihht nye forskrifter ligger også vedlagt. Av mange grunner, se kapittel 2 Hovedlinjer og profil i handlingsprogrammet, vil 211 bli et viktig år for avklaring av framtidige satsinger i Buskerud fylkeskommune. Gjennom 21 har driftsutgiftene blitt større enn driftsinntektene, og det er behov for å avklare både drifts- og investeringsmessige prioriteringer i årene framover. For å redusere uheldige konsekvenser av økonomiske innstramning på driftssiden foreslås det å ta innstramninger over to eller flere år slik at den blir grundig gjennomarbeidet og gjenstand for politisk prioritering. Når det gjelder investeringene foreslås, det i 211 i det vesentlige fullføring av påbegynte investeringer og andre høyst nødvendige investeringer. Dette innebærer at 211 også må brukes til å vurdere framtidige investeringsramrner, investeringsprosjekter og rekkefølge på prosjektene. Alt tyder nå på at vi ikke klarer å gjennomføre et så ambisiøst program som tidligere antatt. Samferdselsområdet har blitt et betydelig større ansvarsområde for fylkeskommunen. Fylkeskommunene har blitt den største vegeieren i Norge og Buskerud overtok ansvaret for 61 km nye fylkesveger samt en ferje. Med vegene følger et betydelig ufinansiert vedlikeholdsetterslep. Med utflating av elevvekst er det full fokus på elevenes fullføring og på kvalitet/resultater i skolen. Det blir også flere særlig ressurskrevende elever. Denne utviklingen gir ikke økte inntekter fra staten og legger følgelig press på økonomien. På området regional utvikling vil hovedfokus være kulturnæringer, klima og miljø, reiseliv, forskning- og utviklingsarbeid. I tillegg kommer noen nye ansvarsområder ifm forvaltningsreformen. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember 21. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF fremmer eget budsjett. Drammen 26. oktober 21 Runar Hannevold fylkesrådmann

13 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK 3 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS-PROGRAMMET 7 VISJON OG PROFIL 7 HOVEDLINJER 8 3. RA1VIMEBETINGELSER 13 ØKONOMISK STATUS I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 13 DEMOGRAFI 13 STATSBUDSJETTET DRIFTSBUDSJETTET 17 HOVEDOVERSIKT 17 DRIFTSINNTEKTER 19 Fylkesskatt 19 Sektorinntekter 2 Finansinntekter 2 Momsrefusjon for investeringskostnader 2 DRIFTSFOND INVESTERINGSPROGRAMMET 23 PROSJEKTOMTALE FINANSIELL UTVIKLING 31 STATUS 31 LÅNEGJELD 31 RENTER OG AVDRAG 32 PENSJON 34 AVKASTNING OG EIERSKAP I VARDAR AS SEKTORPLANER 37 UTDANNING 39 Kort omtale av tilbudet 39 Situasj onsbeskrivelse 39 Strategiske mål 4 Mål for Tiltak og indikatorer 41 Ressursinnsats 45 UTVIKLING 49 Kort omtale av tilbudet 49 Situasj onsbeskrivelse 49 Strategiske mål 49 Mål for Tiltak og indikatorer 52 Ressursinnsats 54 SAMFERDSEL 59 Kort omtale av tilbudet 59 Situasj onsbeskrivelse 59 Strategiske mål for samferdselsområdet 6 Hovedmål 61 Operative mål for Ressursinnsats 62 SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER 69 Kort omtale av tilbudet 69 Situasj onsbeskrivelse 69 Strategiske mål 7 Mål for Tiltak og indikatorer 7

14 Ressursinnsats 71 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF 73 Drifts- og investeringsrammer 73 VEDLEGG 75 BUDSJETTREGLEMENT 77 FINANSREGLEMENT 83 KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR 99

15 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 211-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 191,9 1145,2 1184,5 119,4 1196,4 122,4 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 44,9 7,4 46,5 44,4 65,7 Rammetilskudd 75,3 1,1 115,4 12,5 125,6 13,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 1887,1 2215,8 2246,4 2255,3 2 87,6 2233,1 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 142,2 117,9 119,2 115,6 115,3 115,3 Utdanning 1167,7 1216,6 1225,5 121,9 121,9 121,9 Tannhelseforetak 85,5 89,7 92,5 91,2 91,2 91,2 Utviklingsavdelingen 149,3 129,2 114,8 114, 114,8 115,3 Samferdsel Avdeling 26, 6,4 6,3 6,3 6,3 Kollektivtransport 229,7 244,9 274,8 266,5 266,5 266,5 Fylkesveger 15,3 253,6 248,5 246,2 243,9 241,6 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1879,8 277,8 281,7 25,6 248,9 247, Renteutgifter 47,6 49,2 59,6 7,1 84,8 115,1 Renteinntekter 8,6 6,6 11,3 11,3 12,5 12,5 Renterefusjon skoleanlegg 7,1 4,5 7,8 1,2 11, 13,7 Renterefusjon fylkesveger, 1,3 4,2 7, 9,8 12,6 Aksjeutbytte Vardar AS 6,8 4, 32,1 4,1 4,4 86,2 Salg av kraft 5,9 2, 2, 2, 2, 2, Renter Vardar AS 15,1 16,3 17,4 18,8 2,6 21,6 Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,8 7,7 8,2 8,9 9,7 1,1 Avdrag 39,2 45,8 52,1 58, 65,4 75,9 Avdrag elevpc'er 11,6 8,9 6,7 6,4 6,6 6,6 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1873,7 213,3 2117,2 286,8 299,7 286, Motpost avskrivninger 99,2 NETTO DRIFTSRESULTAT 112,5 112,5 129,3 168,4 87,9 147, Avsetning drifisfond 41,9 28,7 1,8,,, Bruk av driftsfond 46,6 3,3 41,8 6, 18,9 5,2 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 4,8 1,7 4, 6, 18,9 5,2 Avsatt realvekst 11, 22,1 33,2 Interne finansieringstransaksjoner -2,5,,,, Overført fra året før 17,7 77,2,,,, RESULTAT FØR INVESTERING 222,5 191,3 169,3 163,4 184,7 119,1 Mva av investeringer - overført inv.regn 145,3 191,3 46,5 44,4 65,7, Del av rarnmetilskudd - tiltenkt veginvest. 122,8 119,1 119,1 119,1 IKKE DISPONERT 77,2,,,,, *) Egenkapitalandel i investering, %, %, %, % Korrigert nto driftsresultat i % av frie inntekter (ex investeringsmidler nye vegt,3 % 2, %,8 % 1,1 % Andel invest.mva overført til investeringsbudsjett 1 % 1 % 1 % Driftsfond ,7 72,3 32,3 26,3 7,4 2,2 1) 29-tall er inkl avskrivninger på sektorene. 3

16 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag Investeringsprogrammet Beløp i 1 kr VIRKSOMHET FELLESPROSJEKTER FORMÅL KOST.- TOTALT INVEST- TIDL. KAP. DATO ERINGS BELØP BUDSJ BEH. AV IKT felles infrastruktur Alle bygg Ombygging 5 1 FRÅD FRAD Sum UTDANNINGSSEKTOREN, 5 7 FRAD FRÅD Huu FRÅD FRÅD U3 FRÅD I 4 FT FT FU FT FT FT FT HUU HUU HUU FRÅD FT SOM:;,mtdannin aektoren 1) Skal dekke arealeffektivisering, fleksibilitet i lokaler, Brann-, helse- og miljøsikkerhet og annet : TANNHELSEFORETAKET Til styrets disposisjon Sum tannhelse 4 4 Styret SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger Investeringer m/renterefusjonsordning Øvre Sund Bru - bidra fra Kjellstadbommen Sum andre sektorer : HUS HUS FRAD ' TOTALSUM.' FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Salg av eiendommer - Strømsø vgs - Ringerike vgs Bruk av vegpakkemidler Avdrag fra Vardar AS Bruk av investeringsfond Overført fra driften Mva-refusjon Låneo tak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag

17 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag Det vises til obligatoriske oversikter I a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 211-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Revidert finansreglement godkjennes i vedleggsdelen) 6. Trekklimiten i DnB NOR på 1 mill kr videreføres i 211 i hht. bankavtalen. 7. Ansvarlig lån til Vardar AS renteberegnes med 6 mnd N1BOR + 2,5 %-poeng og avdragsfri periode Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 3,6 mill kr 211. Fylkestinget ber styret forholde seg til de økonomiske rammer. 9. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 1.Hovedutvalgene må innen juni 211, behandle konkrete forslag om hvordan de enkelte sektorer skal prioritere tjenesteproduksjonen i årene for å komme innenfor rammene i dette handlingsprogrammet. Vedtakene i hovedutvalgene legges fram til behandling i fylkestingets sak om rammer for handlingsprogrammet (kommuneøkonomiproposisjonen) 11.1tråd med budsjettreglementet fatter fylkestinget endelig vedtak i saker som krever ressurser utover årlige vedtatte sektorrammer. Det innebærer at hovedutvalget for utdannings behandling av dimensjoneringen av skoletilbudet må tas opp i fylkestinget hvis endringene gir merutgifter, for eksempel ved konvertering fra billigere til dyrere tilbud og ved oppretting av nye klasser. Tilsvarende gjelder for vedtak i alle hovedutvalg som vil øke ressursbehovet utover vedtatt budsjettramme mill kr av forventet ubrukt aktivitetsendringspost i utdanningsavdelingens regnskap for 21 forutsettes overført til 211 for å dekke tilsvarende negativ aktivitetsendringspost i sektorens budsj ett for 211. Dette innarbeides i disposisjonssaken fylkestinget behandler i sitt møte i april Eventuelt ytterligere overskudd i utdanningsavdelingens regnskap for 21 avsettes til videre satsing på tiltak for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i videregående opplæring i perioden

18 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag 14.Det gjøres følgende budsjettendringer for 21: 15.Fylkesutvalget får fullmakt til å Strømsø vgs. 16.Det vil ikke bli opprettet et internt leasingfond. godkjenne salgssum og salgskontrakt vedr. salg av 17.Fylkestinget øker garantisummen for lån opptatt av Hallingporten Vegfinans AS for Rv 7 Sokna Ørgenvika fra 15 til 1592 mill kr. Garantisummen økes hvert år i perioden tilsvarende kommunal deflator, inntil anlegget står ferdig i Utviklingsmidler til kommuneregionene disponeres av fylkesutvalget. Andre utviklingsmidler disponeres av hovedutvalget for regionalutvikling Dette presiseres Reglementet for fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalg og likestillingsutvalg ved neste oppdatering. 19.Fylkesrådmannen bes utrede videre muligheter for å finansiere bygging av teatersal ved Ringerike folkehøyskole basert på hovedfinansiering over statlige midler og innenfor fylkeskommunens budsjettramme. Forslag til prosjekt legges evt. fram i forbindelse med revidert handlngsprogram. 6

19 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS- PROGRAMMET VISJON OG PROFIL Fylkestinget vedtok i sak 29/3 følgende visjon for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner Det er mange grunner til å etablere en visjon og arbeide henimot den, bl.a: En visjon skal gi enkeltmenneskene i organisasjonen et felles fokus, slik at det felles strevet mot forbedret kvalitet, produktivitet, delaktighet og læring konvergerer i samme retning. Visjonen skal angi retningen virksomheten skal bevege seg i! Visjonen kan også betraktes som en drøm vi er villige til å strekke oss etter, oppnå. Visjonen skal tiltrekke seg menneskers engasjement og stimulere til energirik og kreativ arbeidsinnsats. Arbeidsinnsatsen skal oppleves som meningsfylt. Vi må få fram at vi skal ha en kvalitet og et omfang på vårt tjenestetilbud som er blant det beste som tilbys av fylkeskommuner. Samtidig skal vi ivareta den demokratiske funksjon, som en politisk styrt organisasjon, på best mulig måte. Vi skal sette brukerne i sentrum: De avgjør om vi lykkes eller ikke. Det skal angi retning i organisasjonen. Verdier: Respekt, omsorg og medmenneskelighet For å raen organisasjon som er selvgående, der den ansatte av eget ønske og egen motivasjon arbeider mot organisasjonens mål, er det av stor betydning å ha sentrale verdier for organisasjonen. For å få eierskap til verdiene må de ansatte være med på å etablere dem. Verdiene må oppleves som sanne og gode for både organisasjonen og den enkelte og være noe som preger våre handlinger i dagliglivet. Det må også etableres spilleregler knyttet til den enkelte verdi. Ellers blir verdiene bare tomme ord. Fylkesrådmannen vil bruke 211 til å arbeide med verdier. De eksisterende verdiene ligger svært tett på hverandre, og det er behov for å etablere verdier som også skal gi organisasjonen kraft, kreativitet og mot. Ansatte må involveres i dette arbeidet. 7

20 - Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag I tillegg jobber administrasjonen etter følgende prinsipper: Ledetråd: Framstå som nyttig og nødvendig Profil: Tilgjengelig, troverdig og tilpasningsdyktig Forholdet til de ansatte: Sett, hørt og forstått HOVEDLINJER Stort investeringsbehov Det er et stort investeringsbehov i Buskerud, særlig i skoler og veger. Skal behovet dekkes, krever dette tilstrekkelig økonomisk bærekraft. Norge er som kjent et av industrilandene som hittil har blitt minst rammet av den internasjonale konjunkturnedgangen. Buskerud fylkeskommunes økonomi og tjenesteproduksjon har i begrenset grad vært påvirket. Buskerud fylkeskommune har så langt hatt god kontroll på driftsøkonomien. Norge er imidlertid et land med en liten, åpen økonomi. Det betyr at vi er helt avhengig av utviklingen i andre land for å eksportere vår produksjon til gode priser og importere andre lands produksjon til tilsvarende gode priser. I Europa, hos våre nærmeste samarbeidsland, kuttes det flere steder tosifrede prosentsatser i statsbudsjettene, arbeidsledigheten ligger mellom 1-2 %, og enkelte steder kuttes lønn til statsansatte. Hovedgrunnen til at Norge har vært en "øy av velstand i et hav av statsgjeld" er eksporten av olje og gass. Den eksporten er i ferd med å reduseres år for år. Samtidig øker kostnadene til særlig pensj oner betydelig i årene framover. I Buskerud fylkeskommune er vi i løpet av 21 kommet i den situasjon at driftsutgiftene er i ferd med å bli større enn driftsinntektene. Sett hen til dette økonomiske bakteppe tyder det meste på stor usikkerhet om vår økonomiske bæreevne framover og at vi må husholdere våre økonomiske ressurser godt. Midlene må brukes med større forsiktighet enn vi kunne for få år siden. Å påta oss nye, store, ikkereversible kostnader kan få betydelige negative konsekvenser i årene framover. Dersom fylkesrådmannen skulle foreslå å: viderefører all aktivitet i 21 øke aktiviteten i utdanningsavdelingen basert på økt klassetall (vedtak i HITU) og økt antall elever med særskilt behov videreføre alle aktiviteter som er igangsatt etter egne, politiske vedtak legge inn konsekvenser av alle nye lover, forskrifter og statlige forordninger 8

21 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag så ville budsjettet for 211 vist en underdekning på ca 6 mill kr, økende til nær 85 mill kr i 213. Fylkesrådmannen foreslår å løse dette ved å anbefale at ca. halvparten av dette dekkes inn ved kutt i sektorene i 211 og at det resterende løses i løpet av 211 ved å inndra forventet overskudd 21 (unfitak: virksomhetene) samt bruk av disposisjonsfond. Dette handlingsprogrammet er tuftet på et slikt opplegg. Denne løsningen er mulig fordi Buskerud fylkeskommune har "midler på bok" og har den fordelen at året 211 kan brukes til en grundig gjennomgang av hva som ønskes prioritert innenfor de rammene som nå er til disposisjon. Videre foreslår fylkesrådmannen følgende hovedsatsningsområder i 211: Flere elever skal bestå Den viktigste jobben i videregående opplæring er å øke andelen elever, lærlinger og lærekandidater som fullfører og består opplæringen. Fylkeskommunen viderefører arbeidet med å øke gjennomføring og redusere frafall i den videregående opplæringen med bl a 3,3 mill kr årlig i perioden. I tillegg viderefører Arbeidsinstituttet sitt styrkebaserte metodearbeid for å bidra til at flere ungdommer gjennomfører opplæringen. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever skal bidra til høyere gjennomføring. Karrieresentrene gir karriereveiledning til ungdom og voksne. Bedre læring Fylkeskommunen fortsetter å styrke og utvikle kompetansen til lærere og instruktører i bedrift gjennom egne etterutdanningstiltak rettet mot skolene i regi av strategisk kompetanseutviklingsplan, og egen kompetanseutviklingsplan rettet spesielt mot fag- og yrkesopplæringen. Investeringer i skolebygg Fylkeskommunen legger opp til et betydelig investeringsnivå for utdanningssektoren i handlingsprogramperioden, med totalt 867,7 mill kr. Eksisterende skoleanlegg med de mest kritiske behovene for bygningsmessig oppgradering/rehabilitering og utbygging prioriteres i handlingsprogramperioden. Kollektivtransport Eksisterende rutetilbud opprettholdes og takstene holdes på dagens nivå i 211. Kollektivtrafikkplanen for Buskerud ferdigstilles medio 211 og vil fastlegge strategier for utvikling av kollektivtransporten i fylket. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TTtjenesten) opprettholdes på samme nivå som i 21. Fylkesveger Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet i Buskerud er på 2,5 mrd. kr. Innsatsen fylkesvegnettet vil føre til at den negative utviklingen i vedlikeholdsforfallet stoppes på de nye fylkesvegene og bremses på de gamle fylkesvegene. Det satses på å forsterke vegnettet for å ta igjen vedlikeholdsforfall på mange strekninger. Øvre Sund bru åpner i 211. Det gjør at sentrumsringen i Drammen blir fullført og at trafikk i større grad kan flyttes ut av sentrum. 9

22 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag Det bygges gang- og sykkelveger som trygger og sikrer skoleveger, og det satses videre på sykkelbyen Kongsberg. Fylkeskommunen vil delta aktivt i Buskerudbyprosjektet og være aktiv i arbeidet med oppstart av Ringerikspakke. Ku ltu rn ærin ger Basert på strategi og handlingsplan for kulturnæringer i Buskerud vil fylkeskommunen forsette satsingen med å bruke 3 mill kr til dette formålet. Reiseliv Som oppfølging av den nye regionale delplan for reiselivet avsettes 5 mill kr til reiselivet i Buskerud i det brede partnerskapet med reiselivsnæringen og andre reiselivsaktører. Klima og miljø Partnerskapet for klima og energi i Buskerud samt økt satsing på fornybar energi prioriteres i fylkeskommunens arbeid med klima og miljø. Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling, kompetanse og innovasjon innen næringslivet og offentlig virksomhet er viktige satsingsområder for fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår å bruke 1 mill kr til dette. Økonomiske forutsetninger Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Det legges til grunn kapitaluttak fra Vardar AS i henhold til fylkestingssak 34/1. Fylkestinget har akseptert avdragsfrihet frem til og med 214, slik at det bare betales renter og avdrag. Fylkeskommunen får reelt en reduksjon i frie inntekter i 211. Pris- og lønnsjusteringene i statsbudsjettet reduseres i stor grad av trekk for flere elever til private skoler og økt utgiftsutjevning siden Buskerud fylkeskommune nå er landets "rimeligste" fylke etter Oslo å drive tjenesteyting i. Buskerud fylkeskommune har derfor en stor fremtidig utfordring i å tilpasse seg disse forutsetninger. I følge statsbudsjettet går antall åringer i Buskerud fylke ned. Andelen ungdom som tar videregående opplæring øker, så fylkeskommunen ser allikevel en økning i antall elever. Samtidig ser vi også vekst i antall elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning. Dette gir stort press på ressurssituasjonen innen utdanning. Det stilles stadig større krav til kvalitet i fylkeskommunens tjenester, innen bl.a. utdanning. Fylkeskommunen har derfor som mål å fremme kvalitet i sin tjenesteutførelse. Dette krever også ressurser. Samferdselsavdelingen opplever stor kostnadsvekst, spesielt vedrørende driftskontrakter for fylkesveger. Allerede inngåtte kontrakter i 21 medfører en årlig kostnadsvekst på 13 mill kr. Kostnadsøkningen fører til en reell reduksjon i innsatsen med å stoppe vedlikeholdsforfallet på våre fylkesveger. 1

23 - Handlingsprlogram ftlkesrådmannens forslag Tannhelseavdelingen opplever stort press på lønnskostnader for å rekruttere og beholde sine ansatte. Alle avdelinger har høy aktivitet basert på fylkeskommunens visjon "livskraftig og initiativrik utviklingspartner" Investeringsbudsjettet er lagt opp etter forslag til ny investeringsstrategi, men det er valgt minimumsløsninger i henhold til alternativ A i forslaget. Selv med dette minimumsnivået vil fylkeskommunens finanskostnader øke vesentlig i perioden. Fylkesrådmannen mener derfor at fylkeskommunen må gjennomføre en innstramning På grunn av tidligere oppsparte reserver kan fylkeskommunen bruke året 211 til å planlegge og tilrettelegge for denne innstramningen. Fylkesting og hovedutvalg inviteres til å foreta prioriteringsvedtak 1. halvår 211 som grunnlag for budsjettprosessen Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen må gjennomføre en innstramning på minimum 1,5 % fra og med budsjettåret 212, og muligens også ytterligere,5 1 % i årene for å gjennomføre de mest prioriterte tiltakene, spesielt innenfor investeringer i skolebygg og fylkesveger. Tidligere har fylkeskommunen hatt mål om Netto driftsresultat bedre enn anbefaling fra KS (3 % korrigert netto driftsresultat) Et driftsfond for å takle fremtidig usikkerhet Egenfinansiering av investeringsprosjekter utover overføring av mva-refusjon for investeringer samt økt statstilskudd grunnet overført ansvar for investeringer i nye fylkesveger. I dette handlingsprogrammet er kun det siste strekpunktet så vidt oppfylt. Korrigert netto driftsresultat er på,3 % for 211 og 1,5 % i snitt for handlingsprogramperioden. For å få bedre tid til å gjennomføre innstramninger foreslår fylkesrådmannen å bruke nesten hele driftsfondet i løpet av perioden. Så selv med 1,5 % innstramning i perioden vil fylkeskommunen ikke oppnå tidligere oppsatte mål for tilfredsstillende økonomi for å opprettholde verdiene i fylkeskommunen samt å ha nok reserver til å takle usikkerhet. Vedtatte satsinger og ulike tjenestebehov er finansiert i 211-budsjettet. Følgende forhold knytter det seg fortsatt vesentlig økonomisk usikkerhet til: Investeringsprogrammet, spesielt prosjektkalkyler Utviklingen i energimarkedet. Utbyttet fra Vardar AS er knyttet til selskapets resultatutvikling. Kostnadsutvikling i vegsektoren Fremtidige pensjonskostnader Usikkerhet rundt fremtidig realvekst og utslag av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Konjunkturutvikling i norsk økonomi Utvikling i finansmarkedene 11

24 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag 3. RAMMEBETINGELSER ØKONOMISK STATUS I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE I 2. tertialrapport 21 varslet sektorene om en samlet besparelse på 36 mill kr. Skatteinntektene forventes som budsjettert med mulig oppside. I statsbudsjettet oppjusterer Kommunal- og regionaldepartementet anslaget for skatteinntekter for Buskerud fylkeskommune i 21 med 7-8 mill kr. Forventet mindreforbruk/merinntekt i 21 (utenfor virksomhetene) foreslås inndratt i 21 for å flnansiere handlingsprogrammet for DEMOGRAFI Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet at fylkeskommunene kan ramerkostnader knyttet til demografiske endringer på ca 17 mill kr i 211. Antall innbyggere, bosettingsmønster, areal, fylkesveglengde med mer er faktorer som påvirker inntektsgrunnlaget til fylkeskommunen. Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbudet, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har i løpet av de siste 2 årene hatt en befolkningsvekst på 14,7 %, dette er på linje med landet som også har hatt en vekst på 14,7 %. Befolkningsutvikling i Buskerud ,6 % ,8 %,6 %,4 %,2 %, % ' (1, rb q::> ' cb N Endring i Befolkning 1.1 Prognosene viser utflating for aldersgruppen åringer. I følge oppdatert befolkningsfremskrivning fra Statistisk sentralbyrå (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med ca 1,% årlig de neste 1 årene, mens tilsvarende vekst for åringer kun er,2%. Dette påvirker inntektsrammene. Utflating av elevveksten er kostnadsmessig i ferd med å erstattes av særskilt ressurskrevende elever. 13

25 Handlingsprogram ftlkesrådmannensforslag Relativ befolkningsutvikling i Buskerud \ 1/4) % c) \ \ \ '\ Or\' r1 (l STATSBUDSJETTET 211 Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 211 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Det planlegges med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,7 mrd kr (1,7%) i forhold til inntektsnivå i 21 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nivået på de frie inntektene øker med 2,75 mrd kr (1, %), herav,2 mrd kr for fylkeskommunene. Sistnevnte 2 mill kr skal dekke både kostnadsøkning ved demografiendringer, 17 mill kr som nevnt over, samt økte pensjonskostnader i 211. Økte pensjonskostnader er beregnet til ca 6 mill kr for kommunesektoren, men det er ikke beregnet hvor stor andel som tilfaller fylkeskommunene. Fylkesrådmannen er uansett ikke i tvil om at statsbudsjettet inneholder en reell nedgang i fylkeskommunens frie inntekter. I tillegg far Buskerud fylkeskommune økt trekk i rammetilskuddet (21-211) fordi flere elever begynner i private skoler (-6,1 mill kr), samt at Buskerud fylkeskommune er forutsatt å yte tjenester vesentlig billigere (12%) enn landsgjennomsnittet. Lønns- o risvekst Lønns- og prisveksten fra 21 til 211 er anslått til 2,8%, herav lønn 3,25% og pris 2,%. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret; 2,65% i 211. Re ional utviklin På post er det avsatt 34,39 mill kr til Buskerud til regional utvikling Av dette overføres 2,5 mill kr direkte til Østfold fylkeskommune til deltakelse i Interregionale prosjekter. Øvrig øremerking er 2, mill kr til Rollag kommune og 4,1 mill kr til kommunale næringsfond. Øvrige midler skal fortrinnsvis benyttes i distriktskommunene. 14

26 Handlingsprogram firlkesrådmannens forslag Økte kostnader for driftskontrakter f lkesve er Drift og vedlikehold av vegnettet gjennomføres ved langsiktige driftskontrakter (tidligere benevnt funksjonskontrakter) med entreprenører. Driftskontraktene er geografisk inndelt og omfatter både riks- og fylkesveger. Slike kontrakter ble først innført i 23. Ved revisjon/ inngåelse av nye kontrakter viser det seg at kostnadene øker. Kostnadsøkningen ligger på 8 % på landsbasis. I 21 ble det inngått ny kontrakt for Drammensområdet. Økte kostnader medfører en årlig kostnadsøkning på 13 mill kr på det gamle fylkesvegnettet. I statsbudsjettet økte regjeringen bevilgningen til de statlige riksvegene betydelig for å dekke disse økte kostnadene. Statsbudsjettet inneholdt ingen slik økning for de fylkeskommunale vegene. 15

27 Handlingsprogram fidkesrådmannens forslag 4, DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmarmens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 21 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen 211 Oversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 211 i forhold til justerte rammer vedtatt av fylkestinget i juni Driftsfond ,7 72,3 62,5 32,3 1) 29-tall er inkl avskrivninger på sektorene. 17

28 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Kommentarer til hovedoversikten Endringer 211 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 7. Statsbuds'ett - endrin er Kolonnen korrigerer for endringer i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringene er nærmere beskrevet foran i eget kapittel om inntektssystemet. Lønns- ris- o andre buds'ettforutsetnin er Alle sektorer er gitt lønns- og priskompensasjon med en deflator på 2,8%. Øvrige forutsetninger for 211: *) Eksklusiv reguleringspremie for 211, inklusiv økt premie for K25 (økt levealderkostnad). Forsla til rammer for 211 Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 211 gir et resultat før investeringer på 168,9 mill kr. Korrigert netto driftsresultat er,3 % som er sammenliknbart med tidligere år. En korrigert resultatgrad på 3 % eller bedre er ett av kjennetegnene på en sunn og robust økonomi. Den svake resultatgraden skyldes i hovedsak at veksten i kostnader og aktiviteter har økt mer enn veksten i inntekter. Fylkesrådmannen foreslår at hele driftsfondet brukes i perioden. Fylkesrådmannen foreslår også å redusere aktiviteten med ca 1,5 % fra og med 212. Uten bruk av driftsfondet måtte aktiviteten bli redusert allerede fra starten av

29 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Utvikling i fylkesskatten Mill. kr Justert Prognose budsjett Basert på Regjeringens vekstforutsetninger anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 211 til ca 1184,5 mill kr. Det er lagt inn en realvekst på de frie inntekter fom 212 på,5%. Skatteveksten i 211 er beregnet fra nivå i Revidert nasjonalbudsjett 21. Skattøret holdes uendret på 2,65% i 211. Hvis skatteveksten for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 12 mill kr på de frie inntekter for Buskerud fylkeskommune. 19

30 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag SEKTORINNTEKTER Av fylkeskommunens totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 2,7 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. (mill. kr. Sentraladministras'onen Utdannin Tannhelseforetak 1) Utviklin savdelin en Samferdsel - kollektivtrans ort F lkesve er 2) Totalt Forslag til budsjett ,2 217,, 99,5 1,1 22,7 356,5 1) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. 2) Vegvesenet disponerer mva-refusjoner FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i 211. Det er benyttet en budsjettrente på 2,75% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 5,45% for 211 (fastsettes ). (mill. kr.) Inntektstype Renteinntekter Statli renterefus.on for inv. i skoleanlegg Statli renterefusjon for inv. i veg Sal av kraft (Ramfoss) Renteinntekter å ansvarlig lån hos Vardar AS Aks'eutb te Vardar AS Utviklin smidler fra Vardar AS Totalt Forslag til budsjett ,3 7,8 4,2 2, 17,4 32,1 8,2 83, MOMSREFUSJON FOR INVESTERINGSKOSTNADER Ihht regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til 213 og med økende grad (2%, 4%, 6%, 8%) overføres til investeringsregnskapet. Fom 214 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I perioden vil den overførte momsen (minimumskravet) være unntatt fra strykningsbestemmelsene ved 2

31 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag regnskapsunderskudd. Fylkesrådmannen foreslår at all investeringsmoms overføres til investeringsbudsjettet i 211. DRIFTSFOND Fylkesrådmannen budsjetterer med bruk av store deler av driftsfondet i perioden. gjenstå ca 2,2 mill kr i 214. Det vil 21

32 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag 5. INVESTERINGSPROGRAMMET Generelt Dette investeringsprogrammet er blant annet basert på,med noen unntak, forslag til ny investeringsstrategi for skolebygg, som er planlagt behandlet i fylkestinget desember 21 og handlingsprogrammene for fylkesveger som ble vedtatt i fylkestinget i desember 29. Forslaget til investeringsstrategi medfører en investering i fylkeskommunens skolebygg på ca 8 mill kr neste 4 år, ca 18 mill kr under fylkestingets forutsetning i handlingsprogrammet for Selv med dette reduserte nivået medfører investeringsplanen en stor økonomisk belastning for fylkeskommunen. Veksten i fylkeskommunens finanskostnader vil øke med over 5 % i løpet av perioden. Det er kun prioritert prosjekter innenfor prioriteringsgruppa A i investeringsstratien i dette handlingsprogrammet. Den største innsatsen er planlagt i Hønefoss med en større utbygging av Hønefoss videregående skole. De andre prosjektene er stort sett prioritert i forhold til akutte behov, inkl utbedringer av arbeidsmiljø og inneklima. For 211 er veginvesteringer opprettholdt reelt på samme nivå som i 21. Det største tiltaket her er fullføring av Øvre Sund bru. Det vises til forslag til investeringsstrategi for fullstendig oversikt og beskrivelse av de enkelte behov. Vedlikehold/ombygginger Fylkesrådmannen foreslår at avsetninger til bygningsvedlikehold holdes på samme nivå som i 21. De fleste større investeringsprosjekter omfatter også oppgraderinger og utskiftinger. Bevilgningene til ombygginger og inneklima holdes derfor på samme nominelle nivå som 21. Diverse omb in er Beløpet på 1 mill kr brukes i hovedsak til oppgradering av brannvern (brannvarslingsanlegg, sikre rømningsveier, branntetting av bygg), innbruddssikring (i hovedsak alarmsystemer), tetting av vinduer og tak, samt utskifting av tekniske anlegg (i hovedsak ventilasjon). Fra og med 211 foreslår fylkesrådmannen at sentraladministrasjonens bygninger (i hovedsak fylkeshuset) også omfattes av posten. Posten er derfor foreslått økt med 1 mill kr i 21. Energiøkonomisering og klimatiltak Fylkestinget vedtok ny energi- og klimahandlingsplan 23 i desember 29. Energiplanen legges til grunn for egne investeringer innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Nytt fjernvarmeanlegg på Stoppen/Høvik, som er et samarbeidsprosjekt med Lier kommune, kom i gang i slutten av januar 21. Anlegget vil føre til en total reduksjon av CO2-utslipp med ca 15 tonn/året, hvorav fylkeskommunens andel er ca 5 tonn/året. 23

33 - Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag Det arbeides videre med nye varmeplaner, inkl installering av fiernvarme, for Kongsberg vgs, Åssiden vgs, fylkeshuset og Røyken vgs. Det er foreslått bevilgning for tilkobling av Åssiden vgs til flernvarmeanlegg i handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen deltar i prosjektene så langt det er mulig, og stiller krav til utbyggerne om miljøvennlige løsninger før de får lov til å levere varme til fylkeskommunale bygg. 1. juli 21 kom det krav om energimerking av yrkesbygg over 1 m2, dvs alle våre undervisnings- og administrative bygg, skal ha gyldig energiattest. Intensjonen med ordningen er å øke bevisstheten om energieffektivisering, og å stimulere til økt bruk av andre energikilder enn olje og elektrisitet. Fylkesrådmannen har startet gjennomføringen av dette med ressurser fra egen bygge- og eiendomsseksjon Eventuell ekstern bistand til dette arbeidet vil bli dekket av de sentrale postene til vedlikehold/ombygging. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 211. PROSJEKTOMTALE (jfr. hovedoversikt for investeringsprogrammet side 4) Fellesprosjekter IKT felles infrastruktur Midlene innenfor investeringsposten «IKT felles infrastruktur» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Teknisk infrastruktur og sikkerhet Ny webløsning for våre nettsteder. Starte arbeidet med ny ansattportal (intranett) Integrasjonstiltak mellom systemer Tiltak i sentraladministrasjonen (nettverk og kabling) Eventuell ny løsning for bedre tilgjengelig for fylkeskommunens økonomi og produksjonsdata Andre nødvendige tiltak som oppstår i perioden. Utdanningssektoren Utdannin ssektoren - Utst IKT Midlene innenfor investeringsposten «Utdanningssektoren Utstyr 1KT» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Felles identitetspålogging og portal for elever Bedre system for håndtering av elev-pc-er Teknisk infrastruktur, økt kapasitet og stabilitet i nettverk (både kablet og trådløst) Bærbare pc-er til pedagogisk personell S esielt kostnadskrevende utst Det vises til FT sak 34/1, punkt 9 hvor fylkestinget ber om at det i handlingsprogrammet sikres budsjettrutiner for bevilgning til særlig kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen 24

34 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag foreslår at det bevilges 3 mill kr til dette hvert år. Hovedutvalget for utdanning fordeler midlene etter behovsvurdering ved den enkelte skole. Fylkestinget ber også om at det utredes en eventuell opprettelse av et internt fylkeskommunalt leasingselskap som kan stå for investering i kostnadskrevende utstyr slik at skolene/virksomhetene kan leie utstyr.fylkesrådmannen tolker det slik at det her menes et internt leasingfond. Det ble i år 1998 opprettet et slikt leasingfond. Formålet med fondet var at det kunne benyttes i tilfeller hvor virksomhetens budsjettsituasjon var eneste incentiv for å velge leasing fremfor kjøp av utstyret. Kriteriene var max lånebeløp,2 mill kr max løpetid 5 år, samt at det var rentefritt. Leasingfondet ble lite benyttet, og det krevde ekstra administrasjon. Å gjenopplive et slikt fond skaffer oss ikke ekstra midler. Fylkesrådmannen fraråder derfor opprettelse av et internt leasingfond. Elev-pc-er Det er satt av midler til å videreføre ordningen med bærbar pc for alle elever i videregående skoler. Siden pris pr pc gikk opp fra 29 til 21, er budsj ettet økt basert på fontentet pris i 211. Inneklima 1211 prioriteres ferdigstillelse av ventilasjonsanlegg i B- og C-blokk på Røyken vgs. Drammen v s - Samlokaliserin Byggearbeidene er godt i gang, og prosjektet forventes ferdigstilt innenfor vedtatte rammer. Budsjettet er nominelt redusert med 3,5 mill kr for å finansiere en midlertidig undervisningspaviljong i byggeperioden. Fylkesutvalget har kun godkjent bruk av 262 mill kr til prosjektet, så det er fortsatt en reserve i prosjektet på 9,5 mill kr. Nye prosjekter Forslag til nye prosjekter følger fylkesrådmannens forslag til ny investeringsstrategi for skolesektoren. Der det i investeringsstrategien er gitt flere mulige investeringsvalg, er det nå i hovedsak foreslått minimumsløsninger. Det vises til fullstendig oversikt over alle behov i forslaget til investeringsstrategi. Hønefoss v s Utb in Det legges opp til en utbygging av Hønefoss vgs, inkl flytting av hoveddelene av Risesletta, ned til hovedskolen, med oppstart av planarbeidene i 212 og ferdigstillelse av byggearbeidene sent i 214. Rin efike v s - inneklima Selv om det i investeringsstrategien for skolebygg er anslått en større utbygging av Ringerike vgs i perioden , mener fylkesrådmannen det bør gjøres noe med inneklimaet på Ringerike vgs, spesielt midtfløy, øyeblikkelig. St. Hallvard v s Musikk dans o drama Skolen har til dels et akutt behov for nye lokaler til dans og musikkundervisning. Danseundervisningen foregår i hovedsak i flere leide lokaler i Lier og i Dramme4, noe som er uholdbart pedagogisk og praktisk. Skolen får i tillegg stadig klager fra lærere og elever fordi musikkundervisningen forstyrrer annen undervisning på skolen. Undervisningen foregår også 25

35 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag delvis i lokaler som ikke er tiltenkt undervisning, og som ikke har tilfredsstillende arbeidsmiljø. Det er utarbeidet et forprosjekt for et eget bygg for musikk- og danseundervisning. Bygget er foreslått lokalisert på naboeiendommen Lier vgs. Gangavstand til St Hallvard vgs vil være mindre enn 4 m. Åssiden v s hus A En del lokaler i bygningen står ledig etter at Berskaughallen ble åpnet på nyåret 21. Bygningen har mangelfullt ventilasjonsanlegg. En ombygging kan frigjøre arealer til nye klasserom, kantine, bibliotek m.v., samt føre til vesentlig bedre inneklima. Det er utarbeidet skisseprosjekt som viser en prosjektkostnad på ca 65 mill kr. Estimert tidsramme er 18-2 måneder. Åssiden v s hus B Hus B har behov for omfattende renovering ift inneklima, tekniske anlegg og andre bygningsmessige forhold, samt alternativ anvendelse av arealer som frigjøres ved tilknytning til ny varmesentral. Åssiden v s hus F Etter ombyggingen, utbygging av ny avdeling for matfag, står et areal på ca 25 m2 tomt. Det er ønskelig å innrede dette som klasserom, både for å øke kapasiteten ved skolen for en forventet elevtallsøkning frem mot 215, samt å lette gjennomføringen av ombyggingen av hus A og B. Åssiden v s f ernvarme Drammen Fjernvarme AS har fått konsesjon for fiernvarmeanlegg på Åssiden i Drammen. Selskapet vil stå for kostnadene for utbyggingen av anlegget, men fylkeskommunen må bekoste noen endringer i interne varmesystemer samt noen tilkoblingskostnader. Kostnadene er ikke helt klarlagt ennå. Fylkesrådmannen har undertegnet intensjonsavtale med Drammen fiernvarme AS Kon sber v s utb in Kon s årdsmoen Det er behov for nye klasserom for landslinjen ur- og instrumentmaker, ny garderobe/dusjanlegg, ny kantine og utvidet parkeringskapasitet. Det er ikke funnet plass til å samlokalisere Arbeidsinstituttet Kongsberg i skolen Kon sber v s - Flåtaløkka Bygget trenger oppgradering av inneklimaanlegg og generell teknisk standard (tekniske anlegg) for å kunne fungere godt som skolebygg i årene fremover. Tegl på store deler av Flåtaløkkas fasade mot nord og vest har behov for rehabilitering. Den smuldrer opp grunnet frostspreng, og sannsynligvis må den rives og mures opp med ny tegl. Fylkesrådmannen foreslår at vi foretar en minimumsløsning på Flåtaløkka. I forslag til investeringsstrategi er en større utbygging/konsolidering av Kongsberg vgs foreslått i prioriteringsgruppe C tiltak etter 219. En minimumsløsning vil forlenge levetiden frem til en slik konsolidering kan finne sted, hvis konsolideringen vil finne sted forholdsvis raskt etter 26

36 Handlingsprogram fylkesrådmann ns forslag 219. Hvis en konsolidering utsettes i lengre tid etter dette, bør fylkestinget vurdere en større innsats i Flåtaløkkabygget nå. Kon sber v s Mauritz Hansen åb Det er behov for å utvide arealene ved avdelingen for studieforberedende klasser, primært som følge av etablering av utdanningsprogrammet musikk, dans og drama. Skolen løser i dag dette behovet ved leie fra Kongsberg kommune og anskaffelse av "musikkcontainere". Behovet vil øke ytterligere i 211 når det 3. året settes i drift. Det er ikke funnet plass til ca 5 mill kr for konvertering av bygningen til vannbåren varme. Rin erike folkehø skole investerin i teatersal. Skolen fremhever at behovet for teatersal er stort, og behovet er der allerede nå som følge av skolens tilbud til elevene. Foreliggende investeringsforslag på 27,8 mill kr dekker nybygg med 22,3 mill kr og oppgradering av eksisterende bygningsmasse som følge av sammenkobling nybygg og eksisterende bygg, med 5,5 mill kr. Folkehøgskolen har tilgang til en spesiell statlig finansieringsordning for folkehøgskoler som betyr at renter på lån kan dekkes av statlig husleietilskudd. Årlig avdrag på 1,12 mill kr må da dekkes av folkehøyskolens løpende driftsbudsjett som er 1 % finansiert av brukerbetaling og statstilskudd. Prosj ektet er i forslag til investeringsstrategi i gruppe B, men løftes nå fram grunnet sin spesielle finansieringsmulighet. For å få til nybygg som skissert, må fylkeskommunen i tillegg dekke investering i inneklima samt noe ombygging i tilknytning til ny teatersal. Fylkeskommunen kan således få til en utbygging med relativt små investeringsmidler. Fylkesrådmannen anbefaler derfor å gå videre med planene, herunder undersøke grunnforholdene og kvalitetssikre andre forutsetninger. Tannhelse Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde bevilgningene for utstyr/it/investeringer for tannhelseforetaket. Styret i tannhelseforetaket rar fullmakt til å disponere disse midlene til de nevnte behov selv. Fylkesveger Fylkeskommunen vedtok i desember 29 handlingsprogram for fylkesveger for perioden I dette handlingsprogrammet er prioriterte investeringstiltak og prosjekter omtalt. Investeringer på fylkesvegnettet i 211 er omtalt under sektorkapittelet for samferdsel. Store investeringsprosjekter i perioden er fullføring av Øvre Sund bru og oppstart av fv 282 Bjørnstjeme Bjørnsonsgate og fv 4 Bogstrandhøgda. Øvre Sund bru åpnes i 211. Fv 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate er innfartsveg til Drammen fra sør og inngår også i en indre sentrumsring i Drammen sammen med blant annet Øvre Sund bru og Kreftingsgate. Vegen har i dag kapasitetsproblemer og skal utvides til 4 felt. Fv 4 Bogstrandhøgda i Rollag er et parti med svært smal og svingete veg som skal rettes ut. Både Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og Bogstrandhøgda er under planlegging, og det er derfor pr. i dag noe usikkert hva totalkostnadene blir. Prosjektene er forutsatt startet opp i 213, med fullføring i

37 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag Det er prioritert å gjennomføre mindre utberinger på mange fylkesvegstrekninger og bruer i handlingsprogramperioden. Hensikten er å ta igjen vedlikeholdsforfallet på disse strekningene. Fylkeskommunen vil bidra med midler til sykkelbyen Kongsberg og bygge gang- og sykkelveg på flere strekninger for å bidra til tryggere og sikrere skoleveg. Det satses på mindre trafikksikkerhetstiltak på vegstrekninger med mye trafikk og der det har vært mange alvorlige ulykker. Fylkeskommunen har startet arbeid med en mulighetsstudie for fv 319, Svelvikvegen i 21. Det blir en utfordring for fylkeskommunen å få en langsiktig god løsning på denne vegstrekningen. Det er også i oppstartfasen å etablere en Ringerikspakke i samarbeid med Ringerike, Hole-,og Jevnaker kommune samt Statens vegvesen. Hensikten er å løse de traflkkmessige utfordringene i Hønefoss-området. Salg av eiendommer Fylkestinget har tidligere forutsatt salg av tidl. Strømsø vgs som delfinansieringen av utbyggingen av Drammen vgs samlokalisering, og forventer at salget er ferdigstilt sommeren 211. Fylkesrådmannen har som mål en løsning sommeren 211. Fylkeskommunen har også noen tomter som kan selges, men omstendighetene rundt salgsmuligheten er såpass usikre at fylkesrådmannen ikke vil sette opp noe budsjett. Tomter som kan være aktuelt å selge i perioden er bl.a.: Konnerudkollen i Drammen Lirmesvollen i Lier Damåsen I Lier Konnerudkollen Kommuneplanen setter sterke begrensninger på utbygging og salg av tomter på Konnerud i Drammen inntil ny Konnerudnedføring er bygd. Fylkesrådmannen har nå sendt søknad til kommunen om å frigi en mindre parsell (8-1 boligenheter) for salg da kommunen nå legger ny vann og kloakk langs tomtegrensen og oppgraderer veien. Kommunen har forskuttert anleggsarbeidene med 1, mill kr og har, if1g. avtale med oss, muligheter til å få det tilbake når tomten utbygges. Anslått verdi ca 4, mill kr. Damåsen. Tomten er nært knyttet til tomten for Lier sykehus. Det blir ingen avklaring om omregulering og eventuelt salg før valg av nytt sykehus er gjort, Linnesvollen. Tomten er nå annonsert i markedet med prisantydning 2, mill kr eller opsjon ved eventuelt seinere kjøp som oppfølging av fylkestingsvedtak i tilknytning til handlingsprogrammet 25 8 (sak 63/4) Tomten er i kommuneplanen regulert til landbruk, natur og fritid. Den vil bli sterkt berørt av kryssløsningen E18/rv23. 28

38 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag VKT Refusjon av innskutt aksjekapital Fylkeskommunen har vedtatt å selge seg ut av Vestviken Kollektivtrafikk AS. VKT har sluttet å være vår leverandør av kollektivtrafikktjenester. I henhold til aksjonæravtalen skal fylkeskommunen ha tilbake innskutt kapital. I tillegg forhandles det om refusjon av verdier i selskapet som er opparbeidet mens fylkeskommunen har vært deleier. Det er ikke budsjettert med noen inntekt for dette i handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette når beløpene er mer klare. Risiko/usikkerhet Utdanningsbygg Kostnader i investeringsprogrammet er i hovedsak 211-kroner. For prosjekter innen utdanning er det brukt samme anslag som i forslag til ny investeringsstrategi skoleanlegg. Beløpene her vil bli justert etter hhv forprosjekt og anbudsutlysning. Ut fra ønsket om å sikre kalkyler burde alle kostnader baseres på detaljprosjekt og anbud. Konsulenthonorarer for å gjennomføre dette utgjør imidlertid ca 1 % av investeringen. Det er ønskelig med en mer smidig behandling, hvor det på grunnlag av en grov kostnadsantakelse vurderes om det er økonomisk mulig og politisk interesse for å gjennomføre prosjektet. Når forprosjektet er utarbeidet og kalkylene er mer sikre, kan det tas endelig stilling til prosjektet. Størst usikkerhet er forbundet med om- og tilbygg. Mange av fylkeskommunens bygninger er bygd på 6-7 tallet. Selv om bygningene er i en relativ god forfatning, så kan de ha en del svakheter i forhold til nyere byggeforskrifter, spesielt innen brannvern, ventilasjon og tilgjengelighet for handikappede. Ved større ombygginger kan brannvesen, arbeidstilsyn og andre vedta pålegg om at bygningen skal oppgraderes til dagens byggeforskrifter. Slike pålegg kan lett medføre ekstrakostnader på flere titalls millioner kroner. Eldre bygg har også ofte en annen funksjonalitet enn det vi krever av nyere bygg, noe som kan føre til at ombyggingskostnader blir uforholdsmessig høye når byggene skal tilpasses ny pedagogikk og nye læremetoder. Hovedprinsipper for kalkylemetoder og usikkerhet i et byggeprosjekt kan beskrives på følgende måte: Programmering Denne fasen koster ca 2% av totalbudsj ett Prosjektering Forprosjekt Virksomhetens rombehov og spesielle krav avklares. Det utarbeides enkle skisser og tekniske krav spesifiseres Ved ombygging vil det for mange bygg kunne komme store pålegg om ekstra arbeider som skaper unormal høy usikkerhet ved kostnadsberegningen. Det utarbeides plantegninger og systembeskrivelser Kostnader antas utfra kvadratmeterpriser for tilsvarende typer bygg. Usikkerhet nybygg ± 3% Usikkerhet ombygg ± 5% Kostnadsoverslag basert på kvadratmeterpriser pr fag. Usikkerhet ± 15% Detaljprosjekt Det utarbeides detaljtegninger og anbudsdokumenter Anbud fra entreprenør. Usikkerhet ± 5% 29

39 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag Samferdsel Handlingsprogram for fylkesveger er et overordnet dokument der usikkerhet i kostnader varierer opp til +/- 4 %. Først når det foreligger reguleringsplan er det grunnlag for å beregne kostnader med usikkerhet på +/- 1 %. Kostnadstallene i handlingsprogram for fylkesveger er derfor usikre, og fylkeskommunen vil sette krav om at det må foreligge vedtatt reguleringsplan med oppdatert kostnadsoverslag innen 1.juli året før et investeringsprosjekt med kostnad over 5 mill.kr skal startes. Kravet stilles for å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser på fylkesveginvesteringer. 3

40 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag 6. FINANSIELL UTVIKLING Vedlagt følger revidert finansreglement etter ny forskrift av 9. juni 29. Det ble i resultatrapporten for 1. tertial foretatt en endring. Maksimal ramme for gjennomsnittlig rentebindning for plasseringer ble økt fra 12 til 18 måneder. Revidert versjon av finansreglementet følger vedlagt. STATUS Tabellen nedenfor viser noen KOSTRA nøkkeltall for Buskerud fylkeskommunø sammenlignet med Vestfold og Telemark fylkeskommuner samt landet u/oslo. Buskerud Vestfold Telemark Landet KOSTRA -tall Budsjett u/oslo Rente- og avdragsutg. i % av bto. dr.innt. 5,3 % 4,3 % 4,2 % 4,9 % 4,6 % 5,8 % 4,8 % 4,3 % Avdragsprofil (avdrag/gjeld) 3,8 % 3,7 % 4, % 4,3 % 4, % 3, % 3,2 % 4, % Langsiktig gjeld i % av bto. dr.inntekter 68,9 % 56,9 % 54,7 % 51,9 % 51,8 % 81,5 % 72,9 % 56,4 % Bto. langsiktig gjeld per kr 6 6 kr kr kr kr 4 16 kr kr kr innbygger Vi ser av tabellen ovenfor at Buskerud fylkeskommunes rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter ligger omtrent på landsgjennomsnittet i 29 og budsjett 21. Brutto langsiktig gjeld per innbygger har økt fra 29 til 21 og fortsetter å øke i 211. Årsaken er at investeringene er høyere, og dette påvirker igjen renter og avdrag. LÅNEGJELD Pr har Buskerud fylkeskommune 1 617,7 mill kr.i gjeld. Se tabellen nedenfor. * I gjelden er det 6 mill kr. til forskuttering, denne er ikke rentebærende. Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg. 31

41 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag RENTER OG AVDRAG Rente- og avdragsutgifter Renteutgiften i 211 er beregnet til 59,6 mill kr og forventes å stige til ca 115,1 mill kr frem mot 214, som følge av økt gjeldsbelastning. Avdragene vil også øke, men i noe saktere tempo. Rente- og avdragsutgifter * Renteutgifter it Avdragsutgifter Ar I handlingsprogrammet er det på nye lån lagt til grunn 3,25 % rente i 211, økende til 5,5 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca 57 % av låneporteføljen er rentebundet ved inngangen til 211, men to av disse avtalene opphører i løpet av handlingsplanperioden. For å oppfylle kravet i finansreglementet vil det bli inngått nye rentesikringsavtaler i perioden. Utviklingen i rentemarkedet vil avhenge spesielt av utvikling i den generelle økonomien. Jo større økning det blir i den økonomiske aktiviteten, jo høyere rentenivå forventer fylkesrådmannen. Norges Bank har varslet at det vil komme flere renteøkninger utover i 211. Dette virker sannsynlig også ut fra dagens meget lave nivå.styringsrenten var på 2, % pr. 2 tertial 21. Som vi ser av figuren ovenfor, vil avdragskostnadene øke fra ca 58,8 mill kr i 211 til over 82,5 mill kr i 214. Årsaken til denne økningen er den økte investeringstakten i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag. Inkludert i disse avdragskostnadene er avdrag av elev-pc ordningen. 32

42 Handlingsprogram ftlkesrådmann ns forslag Renteinntekter Det forutsettes renteinntekter av i gjennomsnitt 175 mill kr innestående på fylkeskommunens konsernkonto til en rente på 2,75 % i 211, økende til 4 % i 214. Fylkeskommunen har i tillegg ca 154 mill kr i pengemarkedsfond. Av dette er 52 mill kr investert i pengemarkedsfondet DnB Nor Likviditet 2, ca 52 mill kr i pengemarkedsfondet Pluss likviditet 11 fra Fondsforvaltning AS, samt ca 5 mill kr i Danske Invest Norsk likviditet institusjon. I tillegg har fylkeskommunen investert ca 26 mill kr i obligasjonsfondet DnbNor Obligasjon 2 ( 1V). Det er budsjettert med en tilsvarende rente på plasseringene i pengemarkedsfond. Når det gjelder obligasjonsfondet, er det budsjettert med en høyere rente på bakgrunn av historisk avkastning. Endringer i markedsrenten får umiddelbar virkning på renteinntektene. Budsjetterte renteinntekter i 211 beløper seg til 11,3 mill kr, økende til 12,5 mill kr i 214. Renteinntekter -*-Renteinntekter År Renterefusjon skoleanlegg Anslaget på renterefusjon i 211 er basert på et investeringsnivå på 164 mill kr for den gamle ordningen samt at fylkesrådmannen innen utgangen av 211 vil ha søkt om totalt 121 mill kr på ny ordning. Det er lagt til grunn en rente på 3, i 211 økende til 5, % i 214. Dette gir 7,8 mill kr i refusjon i 211, økende til 13,7 mill kr i slutten av perioden. Renterefusjon trafikktiltak Staten gir renterefusjon på fylkesveier basert på et investeringsnivå på 92 mill kr. Det er lagt til grunn en rente på 3, % i 211 økende til 5, % i 214. Kompensasjonen utgjør ca 4,2 mill kr i 211 økende til 12,6 mill kr i

43 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag PENSJON Siste forsikringstekniske beregning for Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse (BFP) ble gjennomført pr Dekningsgraden for de påløpte forpliktelser var 1 %. I juni 21 behandlet fylkestinget sak om vurdering av fremtidig pensjonsordning og vedtok å beholde BFP som fylkeskommunens pensjonsleverandør. Samtidig styrket fylkestinget BFPs egenkapital med 2 mill kr. Fylkesrådmaimen mener nå at BFP har fått en egenkapital som gir BFP mulighet til å drive en effektiv pensjonskasse med god avkastning, noe som isolert sett bør ha positiv effekt på premiekrav som fylkeskommunen vil møte. Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse har, rett før handlingsprogrammet ble sendt til trykking, sendt varsel om økning i premien for 211 til 15 % for arbeidsgivers andel. I tillegg kommer arbeidstakers andel med 2 % samt betaling for AFP ordningen, ca 1,4%. Økningen medfører en økt utbetaling av pensjonspremie til BFP med ca 2,8 mill kr. Da endelig bokført pensjonskostnad avhenger av flere elementer enn innbetalt premie gjør fylkesrådmannen ingen endringer i budsjettet, men vil komme tilbake til saken i revidert handlingsprogram hvis nødvendig. For Statens pensjonskasse er premien fastsatt til 12,48 %. I tillegg betaler de ansatte 2 %. Grunnlaget er utbetalt pensjonsgivende lønn. Regjeringen har varslet iimstramninger i beregningsreglene for pensjon for kommunesektoren fra og med 211. Effekten er beregnet til ca 6 mill kr for hele sektoren, men det er ikke beregnet effekt for den enkelte kommune. I tillegg har Finanstilsynet gjennom forskrift endret på renteforutsetningene for pensjonsberegninger,med virkning fra 212. Dette kan øke pensjonskostnaden ytterligere. Fylkesrådmannen varsler derfor stor usikkerhet om fremtidige pensjonskostnader. AVKASTNING OG EIERSKAP I VARDAR AS Fylkestinget har lagt til grunn følgende avkastningsforventninger til Vardar AS (ft-sak 34/1): Egenkapitalrentabilitet på 6,5%-8% etter lfrs regnskapsstandard Utbytte på 4%-5% av kontantstrømsresultat fra drift Fylkestinget har akseptert avdragsfrihet frem til og med 214. Frem til da består kapitaloverføringene fra Vardar av utbytte og renter på ansvarlig lån. Fylkestinget ga sin tilslutning til en prosjektbasert utviklingsstrategi i ft-sak 43/1, men med forutsetning om et årlig forutsigbart utbytte. I budsjettet er det lagt opp til at eier og selskap deler resultatet 5/5. Fylkestinget vil senere få seg forelagt en revidert eierskapspolitikk for kraftengasjementet med fokus på tydelig, forutsigbart og aktivt eierskap. 34

44 Handlingspriogram fidkesrådmannens forslag I budsjettforslaget har fylkesrådmannen lagt til grunn selskapets prognoser for resultatutvikling, kontantstrøm fra drift, som grunnlag for utbytteforventninger.iutbetalt utbytte vil dog avhenge av det reelle resultatet de enkelte år samt styrets og generalforsamlingens behandling. Skulle selskapet få svake resultatår, vil dette påvirke avkastningen, og budsjettet må derfor ha tilstrekkelige reserver (bufferfond) for å håndtere svingninger. Utbytteforventninger målt mot kontantstrøm gir større forutsigbarhet enn målt mot IFRS. Forsla til ka italuttak Basert på selskapets resultatprognoser, fylkestingets forventninger og renteutvikling, er fremtidig avkastning budsjettert slik: I henhold til låneavtale fastsettes renten for ett år om gangen den første bankdagen i året. Renten skal da være 6 mnd. NIBOR med et påslag på 2,5 prosentpoeng risikopremie. For 21 er renten 5,15 %. I budsjettet er det planlagt med en rente på 5,45 % i 211. Lånesaldo er ca 319 mill kr i perioden. I tillegg kommer lån knyttet til utviklingsmidlene på 15 mill kr. 35

45 Handlingsprogram ftlkesrådrnannens forslag 7. SEKTORPLANER 37

46 - Utdanning frlkesrådmannens forslag UTDANNING Visjon: Sammen om læring og utvikling KORT OMTALE AV TILBUDET 13 videregående skoler med 9 21 elevplasser og 8 53 elever per arbeidsinstitutt m/fire avdelinger til 144 elever/kursdeltakere. 1 teknisk fagskole med 231 elevplasser, 169 heltids-, 26 deltids- og 36 nettstudenter. 1 folkehøgskole med 11 elevplasser og 113 elever. 2 løpende lærekontrakter og 15 opplæringskontrakter i 6 lærebedrifter og 27 opplæringskontor med tilsammen 7 medlemsbedrifter. 78 tverrfaglig sentralgitte prøver for praksiskandidater, 25 fag- og svenneprøver for praksiskandidater og privatister med eksamener (eksamenskontoret). Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste (PPOT). Landslinje for yrkessjåfører og for ur- og instrumentmaker. Opplæring innenfor kriminalomsorgen. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner. Opplæring for studiekompetanse eller fagbrev til voksne ved fire OPUS. SITUASJONSBESKRIVELSE Resultater Buskerud er et gjennomsnittsfylke målt i KOSTRA etter andelen som består videregående opplæring i skole og i bedrift hvert år, og når det gjelder andelen som fullfører og består innen fem år. Andelen som slutter i Buskerud er lavere enn landssnittet. Buskerud er blant de tre fylkene på Østlandet med lavest andel som slutter i videregående opplæring. Prosesser Den årlige nasjonale elevundersøkelsen viser at den videregående skolen i Buskerud beveger seg i riktig retning for å forbedre elevens muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen. Skolene kjennetegnes av et godt miljø preget av likeverd og gjensidig respekt hvor mobbing forekommer sjelden. Stadig flere elever sier de kjenner målene og kravene i fagene, og at vurderingskriteriene er kjente, noe som har stor betydning for elevens motivasjon. Mange ulike løsninger for vurdering og dokumentasjon benyttes i bedriftene. Flere opplæringskontor har økt fokus på egne kurs og opplæringstiltak for lærlinger gjennom samlinger organisert av opplæringskontoret. Strukturer Tabell 1: Utvikling for aldersgruppen år 3 årskull. 21 ro n 21 faktisk Buskerud , , , ni %-vis endr,4 % 1,1 % 1,4 % 1,3 '% -2, % % end fra 21,4 % 1,5 % 2,9 %,2 % 3 1,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 21 (MMMM), SSB faktisk folketall Buskerud har et bredt og godt skoletilbud i hele fylket med en god samlet kapasitet på elevplasser. I Buskerud er det læreplasser i 1 lærefag. Skoletilbudet er rimelig godt dimensjonert i forhold til tilgangen på læreplasser. De fleste lærefag far søkere. 39

47 Handlingsprogram fylkesrådinannens forslag STRATEGISKE MÅL 1. Resultatmål Det viktigste målet for den videregående opplæringen i Buskerud er at alle elever og lærlinger skal ta ut sitt optimale læringspotensial. Nasjonalt er det et mål at alle elever og lærlinger/lærekandidater skal bestå videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. For de tre siste skoleårene var det mellom 1-11% av elevene som strøk i ett eller flere fag. Mellom 7-8% av elevene fikk ikke vurdering i fag, og det årlige avbruddet fra opplæring i skole var mellom 3,8-5,3%. Den samme eleven kan ha både stryk i fag, ikke vurdering i fag og ha avbrudd, mens en annen kan ha stryk i bare ett fag. 27% av elevmassen ved de videregående skolene i Buskerud trives godt på skolen, men uten at de er tilstrekkelig motivert for å prestere faglig. Denne gruppen av elever har potensial for høyere yteevne dersom de motiveres på riktig måte. Mål 1 - høy gjennomføringsgrad, fiere skal fullføre og bestå opplæringen med forbedrede faglige prestasjoner. Videregående opplæring skal legge et godt grunnlag for videre studier og/eller arbeidslivet. Opplæringen skal både møte samfunnets framtidige behov for arbeidskraft og bidra til økt verdiskaping lokalt og regionalt. Det forutsetter samspill mellom skolene og lokale aktører i arbeids- og samfunnslivet, inkludert høyere utdanning. Mål 2 tilføre arbeids- og samfunnsliv riktig og kvalifisert arbeidskraft 2. Prosessmål For å nå resultatmålene, må det arbeides med å videreutvikle god kvalitet i læringsprosessene, slik at elevene, lærlingene og lærekandidatene får et opplæringstilbud som motiverer til innsats og gir gode faglige resultater. De årlige elevundersøkelsene viser at tilpassing av opplæringen, med tydelige mål og krav, og med gode relasjoner mellom elever og lærere, øker elevenes motivasjon. Dette styrker elevenes innsats, og god innsats øker elevenes læringsutbytte. Det er en positiv sammenheng mellom tilpasset opplæring og elevenes kunnskap om mål og krav. Det er viktig at elever, lærlinger og lærekandidater får god faglig støtte og hjelp fra lærer/instruktør. Mål 3 et læringsfremmende og inkluderende miljø der alle skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering Alle elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring i Buskerud skal utvikle kompetansen de trenger for å mestre livet i samfunnet, herunder kompetanse for videre læring i framtida. 4

48 Utdanning fylkesrånannens forslag Det må være gode overganger mellom grunnskolen, den videregående opplæring n og høyere utdanning. Særlig viktig er det å se utdanningsløpet innen fag- og yrkesopplærin en i skole og bedrift som en helhet. Det forutsetter et forpliktende samarbeid med opplæringskontor og lærebedriftene, kommunene, lokalt arbeids- og næringsliv og kompetansemiljøer. Videre er det viktig at skolene har et system for foreldresamarbeid. Det langsiktige målet i denne sammenheng vil være: Mål 4 opplæring kjennetegnet ved helhet og sammenheng, forpliktende samarbeid med foreldre og lokale samarbeidspartnere. 3. Strukturmål Skoletilbudet som tilbys ved de videregående skolene må ta tilstrekkelig hensyn til elevenes valg. Samtidig må skoletilbudet gjenspeile arbeidslivets behov for arbeidskraft og tilgangen på læreplasser for lærlinger og lærekandidater. Vedtatt helhetlig og langsiktig skolestruktur, samt Yrkesopplæringsnenmdas kartlegging av tilgang på læreplasser, legges til grunn. Mål 5 - kvalitet i tilbudet og godt samsvar mellom søkning, tilbud og læreplasser. Kompetanseutvikling støtter fellesskapets læring like mye som individets og er en viktig del av strategien for å utvikle en mer lærende organisasjon. Organisasjonen framstår som lærende med høy profesjonell kompetanse når den har balanse mellom læringstrykk (kollegenes forventninger til hverandre), arbeidsfellesskap og opplevelsen av individuelt handlingsrom. Lærernes og instruktørenes kompetanse er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring og prestasjoner. Det innebærer å lede læringsprosesser (læringsledelse) og ha et bredt metodisk repertoar. I tillegg til formell videreutdanning og kortere kurs, er den mer uformelle læringen viktig. Samarbeid, utprøving, deling og spredning av erfaringer og kunnskap øker både læringen til den enkelte lærer/instruktør og læringstrykket i organisasjonen. Strategisk kompetanseutviklingsplan for sektoren sikrer deling og spredning mellom skolene og aktørene i bedriftsopplæringen ved videreføring av fagnettverkene. Mål 6 Høy profesjonell kompetanse i organisasjonen med balanse mellom læringstrykk, arbeidsfellesskap og individuelt handlingsrom MAL FOR TILTAK OG INDIKATORER 1. Resultatmål Andel elever i Buskerud som årlig består opplæringen,skal være minst 82%. 41

49 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve,skal være minst 93%. Andel lærekandidater som består kompetanseprøve,skal være 99%. Kvalitetskjennetegn: Rutiner og tiltak sikrer tidlig oppfølging av elever som er i fare for ikke å bestå ett eller flere fag. Rutiner og tiltak for å planlegge opplæring mot grunnkompetanse for elever som trenger det. Rutiner og tiltak sikrer oppfølging av lærlinger som ikke har bestått eller ikke har vurdering i ett eller flere fag fra videregående skole. Indikatorer: Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) KOSTRA Tabell 3: Resultattall videre ående skole Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene etter skoleårets slutt. Tallene kan være beheftet med noe usikkerhet. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. De videregående skolene definerer sine tiltak og setter lokale måltall for indikatorer. 2. Prosessmål Alle elever, lærlinger/lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering. Forpliktende regionale og lokale samarbeid setter videregående opplæring i et helhetlig perspektiv. Kvalitetskjennetegn: - Elever, lærlinger og lærekandidater møtes med høye forventninger som står i forhold til deres mulighet for mestring. - Opplæringssituasjonen er preget av struktur og målrettet ledelse, og gir gode læringsbetingelser. 42

50 - Utdanning fylkesrådrnannens forslag Opplæringen bygger på kunnskap om eleven, lærlingen/lærekandidatens forutsetninger. Ulike læringsarenaer benyttes hensiktsmessig og variert. Læringsstøttende vurdering er kriteriebasert. Eleven, lærlingen og lærekandidaten vurderer eget arbeid og egen utvikling. Samarbeidet mellom skolen, eleven, lærlingen og lærekandidaten og de foresatte støtter utviklingen til den som skal lære. Samarbeidet rundt eleven/lærlingen/lærekandidaten bidrar til økt relevans i opplæringen, og til å tilrettelegge for overgang til arbeidsliv eller videre studier. Indikatorer: Tabell 4: hovedtall Elevundersøkelsen Kilde: Læringslaben. Nytt spørreskjema fra og med 21 medfører at direkte sammenligning med tidligere år ikke kan gjøres uten videre. Tabell 5: Elevtilfredshet målt 'ennom den nas'onale elevundersøkelsen. Kilde: lokal klageoversikt. 1) Klagene for 21 ikke ferdigbehandlet pr De videregående skolene definerer sine tiltak og setter lokale måltall for indikatorer. 3. Strukturmål Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et fiertall av søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det. Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. Utdanningssektoren skal ha høyt læringstrykk på alle nivåer. 43

51 -- Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag Kvalitetskjennetegn: - Skoledagen og arbeidsøktene er organisert slik at det gis rom for tilpasset og differensiert opplæring, herunder omdisponering av inntil 25% av timetallet i det enkelte fag for den enkelte elev. Skolenes samarbeid med kommunene støtter eleven i overgangen til videregående opplæring. Samarbeid mellom skolene og lærebedriftene støtter lærlingen og lærekandidaten i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Fellesfagene tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Aktiviteten baseres på forsknings-, bruker- og erfaringsbasert kunnskap. Nettverk og fellesarenaer brukes bevisst til læring og kompetanseutvikling. Det kollegiale fellesskapet har høye forventninger til kvaliteten på aktiviteten som utføres i organisasjonen. Indikatorer: Tabell 7: Nøkkeltall videre ående skole. Resultat Resultat Resultat Resultat Måltall Elever r klasse 'ennomsnitt 18,4 18,5 18,8 19,1 > 18,5 Andel elever inntatt å rimært kursønske 9,7% 91,1% 89,2% 89,6 > 88% Ledi e lasser r 1.1, < 7 Ledi ka asitet i % 9,7% 1% 8,4% 7,6 < 8% Rettsvoksne med ventetid mer enn 12 mnd < 2 Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) samt innhentet OPUS-statistikk (voksne). Omfanget ventetid for voksne 21 er pr 2. tertial. Tabell 8: Nøkkeltall fa o lærin. Kilde: Lokal V1GO. 1) Antall kurs fra 28. Resultat Resultat Resultat Styringstall Styringstall Tabell 9: Personalundersøkelsen Utvalgte indikator fra Personalundersøkelsen Resultat Resultat Måltall (tilfredshetsskala 1-4 der 4 er best resultat) Buskerud 'ennomsnitt På vår skole har vi en kultur for å dele kompetanse på 2,49 2,61 2,8 tvers av en.heter/avdelin er Mine kollegaer forventer at jeg beskriver og analyserer 2,23 2,22 2,6 min e en raksis sammen med dem Mine kollegaer forventer at jeg vurderer kvaliteten på 2,76 2,69 2,8 det vi gjør i samarbeid med dem Mine kollegaer forventer at jeg gjør jobben min best 3,46 3,43 3,6 muli Kilde: Læringslaben De videregående skolene definerer sine tiltak og setter lokale måltall for indikatorer. 44

52 Utdanning fylkesrådmannens forslag RESSURSINNSATS Økonomiske rammer Forslag til ramme for utdanningssektoren i 211: Tabell 1: Økonomisk oversikt (beløp i mill kr). Sum driftsutgifter og -inntekter for regnskap 29 og justert budsjett 21 er ekskl hhv hovedpost 5 og 9. Budsjettrammen Utviklingen av budsjettrammen for utdanningssektoren i handlingsprogramperioden er beskrevet i tabellen under. Budsjettrammen er styrket med 1 mill kr for å dekke elevvekst med 8 nye klasser fra skoleåret 21/11. Videre er budsjettrammen styrket med 2,5 mill kr til spesialundervisning etter vedtak i fylkestinget, og 2, mill kr til videre arbeid med å øke gjennomføringen og hindre frafall i videregående opplæring. Budsjettrammen er også styrket med 8,976 mill kr til ekstraordinære tilskudd for å stimulere til opprettelse lærlingplasser, som følge av 45

53 - Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag videreføring av statlig satsing lagt inn i fylkeskommunens rammetilskudd. Budsjettrammen er svekket med 6,1 mill kr som følge av økning i omfang elever i private og statlige skoler. Voksenopplæringsbudsjettet er foreslått styrket innenfor rammen ved omdisponeringer med 2, mill kr som følge av økt omfang voksne elever med rett til videregående opplæring. Det er foretatt betydelige budsjettilpasninger gjennom å redusere eller kutte ut flere utgiftsposter, og øke enkelte inntektsposter i utdanningsavdelingens budsjett. Tilsvarende er det som tidligere år lagt inn i de videregående skolenes budsjetter et effektiviseringsfradrag tilsvarende mill kr. I tillegg gir reell underdekning ift lønnsvekst over flere år også en effektivisering. 1,5 mill kr i regionale utviklingsmidler er foreslått anvendt til å styrke budsj ettet for Fagskolen Tinius Olsen med 1, mill kr, og avsette,5 mill kr til oppfølging av fylkestingets vedtak om livslang læring. For å bringe budsjettforslaget for 211 innenfor budsjettrammen er det i tillegg foreslått følgende tiltak: Tiltak Aktivitetsendringspost for 211 settes i minus 1, mill kr som dekkes inn ved overførin av tilsvarende ubrukt belø å aktivitetsendrin s ost i 21 Generell til asning av de videre ående skolenes budsjetter Vakant lederstillin i utdannin savdelin en inndras Utvikling av kvalitetsutviklings- og skolebasert vurderingssystem for de videre ående skolene (dekkes innenfor skolenes buds'etter) Midler til 'ennomførin av tiltak i eda ogisk IKT- lan halveres Midler til videreutdanning av lærere etter nasjonalt program reduseres fra 1,5 mill kr til,9, dvs in en n e lærere tilb s videreutdannin fra høsten 211. Newton-rom i Drammen og støtte til Devotek bank Kongsberg legges inn i budsjettforslaget, mens øvrige tiltak i realfagssatsingen er det ikke funnet rom for å videreføre. Sum foreslåtte tiltak Mill kr -1, - 1,7 -,88 -,3 -,4 -,6 -,6-23,48 Det er ikke funnet rom til å prioritere inn i budsjettforslaget følgende forslag: En pp-rådgiverstilling og en OT-rådgiverstilling for PPOT Nedre Buskerud (Drammensregionen), dvs 1,16 mill kr. Ytterligere styrking med,5-1, mill kr til Fagskole Tinius Olsen. PPOT Kongsberg/Numedal har levert budsjettforslag der Buskeruds andel er,7 mill kr utover vedtatt budsjettramme. Dette er ikke tatt til følge i budsjettforslaget, og heller ikke prioritert fra fylkesrådmannen. Arbeidet med bedre gjennomføring og redusert frafall fra videregående opplæring foreslås styrket ytterligere for 211 ved å disponere 1,3 mill kr av utdanningsavdelingens forventede overskudd i 21 til formålet. Lan tids erioden : 1 mill kr i negativ aktivitetsendringspost videreføres. Sektorens budsjettramme for er ytterligere redusert med 18,2 mill kr årlig. Avsetning av 1,3 mill kr hvert år i samme 46

54 Utdanning fylkesrådmannens forslag periode til arbeidet med bedre gjennomføring og redusert frafall i videregående opplæring, gjør at aktivitetsendringsposten er budsjettert med minus 29,5 mill kr i 212. I 213 og 214 øker beregnede merutgifter til pensjon med hhv 3,6 mill kr og 7,3 mill kr. For di$se årene blir dermed aktivitetsendring negativ med hhv 33,2 og 36,9 mill kr. Utfordringen denne ubalansen representerer må løses med konkrete aktivitetsreduksjoner, aktivitetskutt og eller aktivitetsendringer som gjør tjenesteproduksjonen rimeligere. Disse må vedtas i første halvdel av 211 for å få delvis effekt fra

55 Utvikling ffikesrådmannens forslag UTVIKLING KORT OMTALE AV TILBUDET Denne sektoren omfatter, regional planlegging, forskning og innovasjon, kompetanse- og næringsutvikling, stedsutvikling, kulturminnevern, kulturformidling, Den kulturelle skolesekken, miljø og klima, vannregionmyndighet, kulturnæringer, reiseliv, folkehelse, idrett og friluftsliv, likestilling og internasjonalt samarbeid. Arbeidet knyttet til disse virkefeltene innebærer både forvaltnings- og driftsoppgaver og utviklingsarbeid i samarbeid med en rekke ulike aktører og partnere. Her er rådgivning og koordinering viktige stikkord for å beskrive fylkeskommunens arbeid. Videre står oppfølgingen av Regional planstrategi for Buskerud sentralt, med mål om å bidra til en bærekraftig og innovativ utvikling i Buskerud, tuftet på samarbeid og engasjement. Buskerud fylkeskommune skal bidra til å utvikle strategier for samfunnsutvikling, og forankre disse strategiene i formelle samarbeidsallianser. Samarbeidsalliansene vil kunne ta form av partnerskapsavtaler, medlemskap i organisasjoner, felles planverk og prosjekter. Buskerud fylkeskommune vil gjennom samarbeid bidra til å sikre vekst i Buskerud på lang sikt. Fylkesbiblioteket utgjør det regionale nivået i folkebibliotekvesenet i Buskerud og inngår i Drammensbiblioteket. Fylkesbiblioteket kjører bokbuss i flere kommuner i Buskerud. SITUASJONSBESKRIVELSE Buskerud fylkeskommune er en attraktiv samarbeidspartner, og mange, både kommuner, organisasjoner og institusjoner, har partnerskapsavtaler med fylkeskommunen. Det er partnerskap på flere områder, bl.a. folkehelse, kultur og klima og miljø. Via partnerskapsavtalene gis det mulighet til å benytte seg av fylkeskommunens kompetanse, nettverk og økonomiske ressurser. Det er stadig ønske om å få med fylkeskommunen på nye områder og i nye prosjekt. I den økonomiske situasjonen fylkeskommunen nå går inn i, blir det enda viktigere med en sterk prioritering. Vi må være tydelig på at prosjekter og tiltak som støttes av fylkeskommunen, må ha en regional betydning og være forankret i vedtatte politiske strategier/ planer. STRATEGISKE MÅL Buskerud fylkeskommune er en helhetlig, samordnet og bærekraftig regionalutvikler. Fylkeskommunens visjon - Livskraftig og initiativrik utviklingspartner er ledetråd for arbeidet. Med bakgrunn i Regional planstrategi for Buskerud vil oppmerksomheten rettes mot følgende strategiske satsingsområder for perioden : Buskerud som attraktivt sted for bosetting og arbeid. Kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon. 49

56 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Buskerud som bærekraftig og attraktivt sted for bosetting og arbeid Buskerud fylkeskommune skal ha en helhetlig tilnærming til å skape attraktive steder og regioner. Gjennom veiledning og samarbeid skal Buskerud fylkeskommune bidra til gode planprosesser og planer som sikrer en god samfiumsutvikling i fylket og fylkets kommuner. Bærekraft skal være et sentralt begrep i utviklingen, og klima settes i fokus. Planlegging skal bidra til et miljøvennlig utbyggingsmønster. Folkehelseaspektet og universell utforming skal ha økt fokus, samtidig som kunst og kultur settes i sammenheng med steders attraktivitet. Nasjonale verneområder ses som en ressurs, der profilering av fylket og tilpasset næringsutvikling er sentrale elementer. Vannmiljøet i Buskeruds vann og vassdrag skal ivaretas. Mål for Buskerud fylkeskommune skal medvirke til en styrket næringsutvikling i fylket, med særlig fokus på å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Buskerud fylkeskommune skal aktivt bidra til at målene i Klimahandlingsplan 23 for Osloregionen nås. Buskerud fylkeskommune skal bidra til godt vannmiljø gjennom vannregion Vest-Viken som gir positive effekter på naturmangfold, bosettings- og næringsutvikling, folkehelse og friluftsliv. Buskerud fylkeskommune skal medvirke til utvikling i våre kommuneregioner. Buskerud fylkeskommune skal medvirke til utvikling av nasjonale verneområder. Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for et rikt kulturliv både regionalt og lokalt, gjennom målrettet satsing med fokus på profesjonalitet og mangfold. Buskerud fylkeskommune skal bidra til å styrke nettverkene innenfor kulturfeltet i fylket, gjennom å initiere og stimulere til strategisk samarbeid med og mellom relevante aktører. Buskerud fylkeskommune skal gjennom målrettet samarbeid om folkehelse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller i befolkningen, og til at innbyggerne i fylket far flere leveår med god helse. Buskerud fylkeskommune skal stimulere til et aktivt og miljøvennlig frfluftsliv for alle i nærmiljøet. Buskerud fylkeskommune skal jobbe for å realisere mål og tiltak i regional delplan for universell utforming. Buskerud fylkeskommune skal gjennom sitt arbeid medvirke til at tapet av kulturminner og kulturmiljøer og forfallet av fredete bygninger minimeres/stanser. Buskerud fylkeskommune skal bidra til å etablere samarbeidsavtaler med statlige aktører og kommuner om en bedre samordning og planmessighet innenfor bibliotekområdet. 5

57 Utvikling frlkesrådmannens forslag Buskerud fylkeskommune skal medvirke til en videreutvikling av folkebibliotek som lokal møteplass, kulturarena og samfunnsaktør. Kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon Kompetanseheving, forskning, utvikling og innovasjon vil være avgjørende for utviklingen av næringsliv og bosetting i Buskerud. Buskerud skal i framtida være et attraktivt fylke for arbeid og bosetting, derfor må vi møte utfordringene som ligger i kunnskapssamfunnet. Veiledning, opplæring og videreutdanning for alle lag av befolkingen skal bidra til dette. Fylkeskommunen ønsker å skape økt forståelse for regional forskning, regionale forskningsfond, utviklingsarbeid og innovasjon gjennom videreutvikling av samarbeidet med næringsliv, høgskole og det offentlige. Utviklingen av høgskoletilbud/samarbeid og etablering av forskningsinstitutt vil være sentrale elementer i et slikt arbeid. Videreføring og oppfølging av FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud og etablering av Oslofjordfondet er viktige elementer for samhandling og initiering av nye prosjekter. Mål for Buskerud fylkeskommune skal bidra til økt satsing på kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon i samarbeid med kommuner, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Buskerud fylkeskommune skal medvirke til mer og bedre geografisk spredt forskning, utvikling og innovasjon i offentlig og privat sektor i Buskerud, i tråd med satsingsområdene i FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for økt verdiskaping innenfor kulturnæringene. Med verdiskaping menes i første rekke økonomisk verdiskaping. Buskerud fylkeskommune skal bidra til bærekraftig reiselivsutvikling gjennom gode allianser og målrettet virkemiddelbruk innenfor rammen av Regional delplan for reiseliv Buskerud fylkeskommune skal bidra til at offentlig, privat og frivillig sektor samarbeider mer effektivt for å kunne møte kunnskapssamfunnets krav. Buskerud fylkeskommune skal bidra til et bedre samsvar mellom samfunnets og enkeltmenneskets behov for utdanning, og det tilbudet som gis. Buskerud fylkeskommune skal gjennom internasjonalt samarbeid og deltakelse i internasjonale prosjekter og organisasjoner bidra til en bedret regional utvikling i fylket. Buskerud fylkeskommune skal bidra til videreutvikling av folkebibliotekene SOIT1 læringsressurs og arena for leselyst. 51

58 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag MÅL FOR TILTAK OG INDIKATORER I 211 settes fokus særlig på følgende områder : kulturnæringer reiseliv klima og miljø forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for økt verdiskaping innenfor kulturnæringene. Med verdiskaping menes i første rekke økonomisk verdiskaping. Satsingen på kulturnæringer innebærer å bidra til å øke lønnsomheten innen kulturnæringsvirksomheter, og å bidra til økt produktutvikling og markedsorientering irmenfor kulturbasert virksomhet. Videre skal fylkeskommunen bidra til å skape nye forbindelser og samarbeid mellom kultur og næring. Buskerud fylkeskommune skal følge opp vedtatt Regional delplan for reiseliv , med tilhørende handlingsprogram for de første to årene av planperioden. Viktige temaer for delplanen er verdiskaping og arealbruk i et bærekraftig reiseliv. Arbeidet skjer i tett dialog med reiselivsnæringen i fylket og andre relevante partnere. Buskerud fylkeskommune skal bidra til å styrke samarbeid og nettverk innenfor klima- og miljøområdet. Gjennom økt satsing på klima og fornybar energi skal fylkeskommunen bidra til å redusere klimagassutslippene i Buskerud. Partnerskap for klima og energi skal styrkes som et kraftsenter for gjennomføring av klimatiltak i Buskerud. Buskerud fylkeskommune skal ha en pådriverrolle i iverksettingen av FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud , og gjennom dette særlig bidra til arenaer for samarbeid og samhandling. Fylkeskommunen skal bidra til å iverksette konkrete innovasjonstiltak gjennom samarbeid og støtte til innovasjonsselskap og næringshager, med mål om å oppnå god næringsutvikling og attraktivitet, samt økonomisk og demografisk utvikling i Buskerud. Videre skal fylkeskommunen følge opp etablering og forvaltningen av Oslofjordfondet. Buskerud som bærekraftig og attraktivt sted for bosetting og arbeid Starte arbeidet med regional planstrategi for perioden Veilede kommunene i deres arbeid med kommunal planstrategi. Prioritere og gjennomføre tiltak i Klimahandlingsplan 23 for Osloregionen. Initiere utarbeidelse av en regional delplan for miljø og klima i Buskerud. Utarbeide og vedta planprogram for forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken. Videreutvikle og samarbeide med Innovasjon Norge for å styrke næringsutvikling i Buskerud. Være en aktiv partner i arbeidet med interkommunal plan for kommuner med nedgang i folketallet. Implementere tiltak med bakgrunn i ny strategiplan for kunst og kultur i Buskerud. 52

59 Utvikling fylkesrådmannens forslag Utrede mulighetene for å innføre Den kulturelle skolesekken i videregående skole i samarbeid med utdanningsavdelingen. Vedta handlingsplan og iverksette tiltak i henhold til Strategi for folkehelse i Buskerud Utarbeide strategiplan for idrett og fysisk aktivitet Veilede kommuner og organisasjoner slik at Buskeruds andel av spillemidler er minst 4 millioner kroner Stimulere til å etablere gode friluftslivsarealer. Vedta og følge opp regional delplan for universell utforming. Iverksette arbeidet med kommunedelplan for kulturminner i én ny kommune. Videreføre kompetansesenteret for bygningsvern i Buskerud. Styrke arbeidet med fellesløsinger for biblioteket. Etablere flere modellbibliotek i fylket. Bidra til å videreutvikle museene i Buskerud i tråd med ny museumsstrategi Kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon Gjennomføre FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud gjennom handlingsplan. Følge opp regionalt forskningsfond og forvaltningen av dette. Følge opp VRI i henhold til godkjente prosjektplaner. Gjennomføre kompetanse og innovasjonstiltak sammen med Innovasjon Norge, Høgskolen i Buskerud, næringshagene og andre. Iverksette tiltak i henhold til Strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Buskerud. Gjennomføre Regional delplan for reiseliv og satsingsområdene gjennom handlingsplanen for Igangsette tiltak for å stimulere til at reiselivet utvikles som en kompetansenæring, og utrede muligheten for å utvikle et nasjonalt kompetansesenter for reiseliv i Buskerud. Etablere et regionalt filmsenter i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner samt aktuelle kommuner i Buskerud. 53

60 Handlingsprogram ftlicesrådmannens forslag Gjennomføre prioriterte tiltak i prosj ektet Livslang Læring. Utarbeide strategiplan for fylkeskommunens rolle i landbruket. Utvikle forsknings- og kompetansesamarbeid med andre aktører i Norge og internasjonalt på miljø-, vann- og klimaområdet. Bidra til økt kunnskap om miljø, klima og energi blant private og offentlige aktører. Iverksette tiltak i henhold til strategi for internasjonalt engasjement Styrke bibliotekene som arena for livslang læring gjennom kompetanseheving, tjenesteutvikling og tilrettelegging. RE S SURSINNSAT S Utviklingsavdelingen har en ramme på millioner kroner. Det er bevilget 5 millioner kroner som disponeres av hovedutvalget for regionalutvikling til regionoverskridende tiltak hvorav 3 millioner kroner er øremerket kulturnæringer. Betydelige statlige midler, nesten 91 millioner kroner tilkommer Buskerud, som øremerkede midler (spillemidler til idrettsanlegg utgjør ca 4 millioner kroner). Det er ikke automatikk at alle disse midlene tilkommer Buskerud, en stor del av midlene er resultat av god og systematisk jobbing fra ansatte i utviklingsavdelingen. Som følge av forvaltningsreformen, er nye områder tillagt utviklingsavdelingen. Det fremkommer derfor nye budsjettposter i budsj ettet. 12,7 millioner kroner foreslås fordelt til kommuneregionene. Fylkesrådmannen forutsetter at disse midlene også støtter opp om fylkeskommunale satsinger i tillegg til lokale satsinger, og at det satses på raog kraftfulle prosjekter. Gjeldende næringshageprogram som SIVA ( Selskapet for industrivekst SF) forvalter, går ut i løpet av 21. I nytt programforslag legges det opp til en økt medfinansiering fra fylkeskommunene. Fylkesrådmannen foreslår derfor en økning i tilskuddet til de tre næringshagene som er i Buskerud. Det er politisk vedtatte strategier/ planer innen områdene reiseliv, forskning- utvikling og innovasjon, kulturnæringer og miljø og klima. Det forventes at en strategi for internasjonalt arbeid vedtas i løpet av 21. Fylkesrådmannen legger til grunn at tilskudd og prosjekt er forankret i de vedtatte strategier. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for økt satsing innenfor området reiseliv. Tilskudd til de konsoliderte museene i Buskerud er den største posten innenfor kulturområdet. Det er pr i dag 6 konsoliderte museer. Bergverksmuseet søker for første gang om driftstilskudd fra fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å øke posten driftstilskudd til museene i vesentlig grad og evt støtte til Bergverksmuseet må gå på bekostning av de øvrige konsoliderte museene. Museene mottar statlig, fylkeskommunalt og 54

61 Utvikling fylkesrådmannens forslag kommunale tilskudd med en ønsket fordelingsnøkkel på 6/4 mellom statlig oglegiona1t/ kommunalt nivå. Det pågår et arbeid med å harmonisere denne fordelingen. Kulturkort for ungdom foreslås avviklet i løpet av juni / juli 211. Det er ca 15 5 ungdommer i aldersgruppen 16 til og med 2 år i fylket. Drøyt 12 benytter seg av ordningen. Dette er stort sett ungdom i Drammensregionen som, og kino er det tilbudet som benyttes mest. Målsettingen om å få ungdom til å benytte seg oftere av et bredt kulturtilbud og oppdage nye kulturuttrykk, kan ikke sies å være nådd. Buskerud er det eneste fylket i landet som ikke har tilbud om Den Kultureile Skolesekken (DKS) i videregående skole. Det stilles betydelige statlige midler til disposisjon, og fylkesrådmannen foreslår å se på hvordan DKS kan innføres i videregående skoler i Buskerud. I Norge er det pr bosatt over 552. personer med innvandrerbakgrunn. Det utgjør 11,4 % av befolkningen. I Buskerud fylke er tallene henholdsvis personer som utgjør 12,6 % av befolkningen. Det er spesielt i forhold til innvandrere med ikke vestlig bakgrunn det oppstår utfordringer når det gjelder integrering og inkludering. Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen bør utvikle en helhetlig politikk for det flerkulturelle Buskerud. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det avsettes midler til å lage en helhetlig strategiplan for det flerkulturelle Buskerud. Etablering av et regionalt filmsenter i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus vil på sikt gå på bekostning av ulike kulturtiltak som tidligere har mottatt fylkeskommunal støtte. For 211 kan øremerkede midler avsatt i 28 til film, benyttes. I regional planstrategi legges det opp til at det skal utarbeides en regional delplan for livslang læring i Buskerud. Det er gjennomført et forprosjekt. Hovedprosjektet Livslang Læring foreslås med en ramme på 1,5 mill kr (1, mill kr fra utviklingsavdelingen og,5 millioner kroner fra utdanningsavdelingen). Voksenopplæringsforbundet i Buskerud og studieorganisasjonene vil være viktige aktører i prosjektet, og det foreslås at tilskudd som tidligere gikk til å subsidiere ulike "hobbykurs" nå målrettes mer mot målsettingen i prosj ektet Livslang Læring. Fylkesrådmannen foreslår at tilskuddet til studieorganisasjoner reduseres og overføres til prosjektet Livslang Læring. 1,5 millioner kroner er betydelig mindre enn det som i hovedprosjektet er skissert som ønskelig, men ut fra den totale økonomiske situasjonen ser ikke fylkesrådmannen det mulig å prioritere mer midler til Livslang Læring. Fylkesbibliotekets ramme er redusert på bakgrunn av at flere kommuner ikke lenger ønsker bokbusstilbud. Det kjøres nå en bokbuss mot tidligere to. 55

62 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Netto budsjett for utviklingsavdelingen i 211 utgjør 114,8 mill kr. (belø i tusen kr) Sum driftsutgifter og -inntekter for regnskap 29 og justert budsjett 21 er ekskl hhv hovedpost 5 og 9. Rammeendringer Tabellen viser endringer i budsjettrammen fra fylkestingets behandling i juni 21. I tabellen under som omhandler kultur-og utviklingsmidler er det noen poster som har blitt korrigert. Grunnen til dette er at KRD oppdaget feil i sitt tildelingsbrev. For Buskerud fylkeskommuen utgjør dette en reduksjon på 41 kr. 56

63 Utvikling ftlkesrådmannens forslag KULTUR- OG UTVIKLINGSMIDLER 211 Kultur/Utvik1in smidler/inntekter Avkastnin fra Vardar Nærin smidler Satsin reiseliv HP 29. kt. 14 Statli e overførin er, Statli e overførin er, Søkbare midler re.overskr. HP 29, kt. Kulturnærin strate i, HP 29, kt. 14 Friluftsliv Viltformål Studieor anisas'oner Idrett/kulturb /s illemidler Kulturarv Barn o un e Scenekunst Visuell kunst Festivaler Utviklin kunst- o kulturstrate Folkehelse Innvandrere IMDI Sti ender/ riser F Ikeskunstner Internas'onaliserin Sum inntekter Dis onert E et buds'ett P2 2 3) Statlige midler 8211 Sum Disponeringer/ut ifter Satsin sområder - re ionale artnerska savtaler, re ionoverskridende tiltak

64 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag disponeres av FU 58

65 Samferdsel fylkesrådmannens forslag SAMFERDSEL KORT OMTALE AV TILBUDET Fylkeskommunen har ansvaret for følgende samferdselsoppgaver : Løyveforvaltning (drosje og gods) Kollektivtransport, herunder skoleskyss og transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Fylkesveger Samordningsansvar for trafikksikkerhet Buskerud fylkeskommune kjøpte i 21 kollektivtransport og skoleskyss fra ruteselskap og taxinæringen for ca 24 mill kr. Produksjonen dette utgjør er ca.12,5 mill. rutekilometer pr. år. Fylkeskommunen har ansvaret for 1785 km fylkesveger. Statens vegvesen har ansvaret for å gjennomføre investeringer, drifte og vedlikeholde fylkesvegnettet på bakgrunn av rammebetingelser fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen forvalter også løyveordningene etter Lov om Yrkestransport og tildeler løyver for godstransport, persontransport med motorvogn utenfor rute (drosjer og turvogner) og ruteløyver. Fylkeskommunen forvalter ca 14 mill kr til kjøp av TT-tjenesten og har også et ansvar knyttet til transportberedskap. I henhold til veglovens 4 har fylkeskommunen et særskilt ansvar for samordning av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Det er opprettet et fylkets trafikksikkerhetsutvalg for å ivareta disse oppgavene. SITUASJONSBESKRIVELSE Fylkesvegnettet i Buskerud er 1785 km langt, hvorav 61 km ble overført fra Staten pr som ledd i forvaltningsreformen. Trafikkmengdene på fylkesvegnettet varierer fra under 1 kjøretøyer pr.døgn til ca. 29 kjøretøyer pr.døgn, og representerer således et stort spenn både i funksjon og standard. Det er betydelige utfordringer knyttet til dette vegnettet. Fylkesvegene hadde et vedlikeholdsetterslep/forfall beregnet til ca. 2,5 mrd.kr. ved inngangen til 21. Etterslepet skyldes i det vesentlige forfall på selve vegkroppen med tilhørende drenssystem, men er også knyttet til bruer og skiltpark med mer. Vedtatt handlingsprogram for fylkesvegene for perioden synliggjør en betydelig satsing både innenfor drift og vedlikehold samt investering i den hensikt å stoppe/redusere forfallet. I tillegg er trafikksikkerhetssituasjonen på fylkesvegnettet utilfredsstillende. Hvert år har mellom 2 og 4 personer blitt drept eller hardt skadd på dette vegnettet. En målrettet trafikksikkerhetsinnsats er derfor påkrevet. 59

66 Handlingsprogram filkesrådmannens forslag Det er store utfordringer knyttet til framkommelighet og miljø i byene. Igangsatt planarbeid i Buskerudbyen og i Ringerike/Hønefoss har til hensikt å finne langsiktige, bærekraftige løsninger for transportsystemet i disse byområdene, og det stilles relativt store ressurser til rådighet for dette planarbeidet. Fylkeskommunen har ansvar for å gi tilskudd til lokal kollektivtransport og til å gi skoleelever i grunnskole og videregående skole skyss. Kollektivtransport kan begrunnes både med at det er et velferdsgode og at det er mer miljøvemilig å reise kollektivt. Fylkeskommunen deltar i flere prosesser for å fremme kollektivtrafikken, spesielt i byområdene. I distriktene er ikke kundebehovet stort nok til å forsvare sterk satsing på ordinær kollektivtrafikk. Skoleskyssen er derfor stammen i og ofte det eneste kollektivilbudet. Derfor planlegges alternative løsninger med bestillingsruter med drosje eller minibusser i bl.a. Gol og Modum. Erfaringene derfra vil være viktige for utviklingen andre steder i fylket. Utfordringene for kollektivtrafikken er forskjellige i byene og distriktene. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide strategisk kollektivtrafikkplan for Buskerud. Buskerud Kollektivtrafikk AS (BK) overtok ansvaret for kjøp av kollektivtransport og skoleskyss fra Vestviken Kollektivtrafikk AS den 1.juli 21. Selskapet eies av Buskerud fylkeskommune og 18 av kommunene i Buskerud. Fylkeskommunens styring av selskapet skjer gjennom en løpende rammeavtale og årlige leveranseavtaler. Arbeidet med budsjett for 211 og leveranseavtale går derfor parallelt. STRATEGISKE MÅL FOR SAMFERDSELSOMRÅDET Strategiske mål for samferdselsområdet er hentet fra St.meld. om Nasjonal Transportplan og yrkestransportloven. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges intemasjonale forpliktelser på miljøområdet Transportsystemet skal være universelt utformet Fremme et transporttilbud til ulike trafikantgrupper i ulike deler av landet 6

67 Samferdsel ffikesrådmannens forslag HOVEDMÅL Fylkesveger Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet skal bremses. Tilrettelegges for sykling i byområdene Sikre skoleveger Ivareta nasjonale krav mht. støy, luft, vann og biologisk mangfold Gjennomføre tiltak på fylkesvegnettet med fokus på trafikksikkerhet Kollektivtransport; inkl. skoleskyss, transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) og taxi Kollektivtransporttilbudet for reiser innen arbeid, skole og fritid skal styrkesder behovet er størst. Det skal tas særlig hensyn til kravene om universell utforming. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) skal medvirke til at funksjonshemmede som ikke kan eller har store problemer med å benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet gis mobilitet for å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv Transportløyver Rask og kvalitativt god løyveforvaltning hvor fokuset er fornøyde kunder og brukere Riktig antall drosjeløyver i forhold til etterspørselen etter drosjetjenester og drivegrunnlag for drosjeeiere Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsplan : Reduksjon i antall hardt skadde og drepte med 33 % innen 22 (utg.pkt 29). Planlegging og samarbeid innen virksomhetsområdet Veg og kollektivtrafikk skal ses i en helhetlig sammenheng Pådriver i arbeidet med bærekraftig transportutvikling i byområdene i Buskerud OPERATIVE MÅL FOR 211 Fylkesveg 9 km fylkesveg skal asfalteres i km fylkesveg skal forsterkes i 211 Fylkeskommunen skal bidra med ressurser og delta aktivt i videreføring av sykkelbyprosjektet i Kongsberg Det skal gjennomføres trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger med mange ulykker og stor ulykkesrisiko Kollektivtransport; inkl. skoleskyss, transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) og taxi Utarbeide og få vedtak på strategisk kollektivtrafikkplan. Produksjonen med tilskudd fra fylkeskommunen opprettholdes på 21 nivå med 12,5 mill rutekilometer 61

68 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Følge opp fastsatte mål i avtalen for belønningsordningen i Buskerudbyen om overføring av biltrafikk til kollektivtransport og sykling Opprettholde kollektivtilbudet på 21- nivå i distriktene og etablere nye bestillingsruter, i første omgang i Gol og Modum. Ingen endringer i kollektivtakstene ut over indeksregulering Videreføre 21-nivået på TT-tjenesten Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Ett-årig tiltaksplan for trafikksikkerhet 211 skal vedtas i hovedutvalg for samferdselssektoren og gjennomføres Planlegging og samarbeid innen virksomhetsområdet Arbeid med fylkesvegstrategi startes opp i 211 Fylkeskommunen skal delta aktivt i arbeidet i Buskerudbyen KVU for Ringerikspakke skal gjennomføres i 211 RESSURSINNSATS Kollektivtransport, skoleskyss og andre transporttiltak Total ramme for kollektivtransport, skoleskyss, TT-tjenesten og andre transporttiltak er på 274,8 mill kr i 211. Av dette utgjør kostnader til TT-tjenesten (transport for funksjonshemmede) 14,7 mill kr. Rammen til kjøp og utvikling av kollektivtransport, skoleskyss og andre transporttiltak utgjør 26,1 mill kr, og dette tilsvarer rammen til Buskerud Kollektivtrafikk AS (BK) I rammen er det tatt hensyn til følgende momenter/tillegg i forhold til rammen i 21: Kjøp av transporttjenester på Hallingbussen. Overføring av personell fra utviklingsavdelingen. Høyere administrasjonskostnader i BK enn i VKT. Økte rammer til kjøp av transporttjenester. Buskerud Kollektivtrafikk AS overtok ansvaret for kollektivtrafikk og skoleskyss fra Vestviken Kollektivtrafikk AS den I tråd med vedtak i fylkestinget i juni 21, har selskapet nå startet arbeidet med å forberede overtakelse av markeds- og inntektsansvaret fra ruteselskapene. De har også startet arbeidet med å utarbeide anbudsdokumenter med sikte på å innføre anbud/konkurranse i rutedriften i henhold til vedtak i fylkestinget Selskapet har i sitt innspill til budsjett lagt opp til betydelig styrking av personellet og sterk satsing på markedsføring og profilering allerede fra 21/211. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å imøtekomme selskapets ønsker fullt ut, men foreslår en økning i rammen på 2, mill kr pr år for å kompensere for at administrasjonskostnadene blir høyere enn da man hadde felles administrasjon med Vestfold og Telemark i Vestviken Kollektivtrafikk AS. 62

69 Samferd$el fylkesrådmannens forslag Det bør utarbeides en framdrifts- og milepælsplan for hvordan Buskerud Kollektivtrafikk AS skal trappe opp sin virksomhet samtidig som busselskapene trapper ned sin som en følge av overgang til bruttokontrakter og konkurranse i kollektivtrafikken. Dersom selskapet har behov for økt bemanning, må man heretter primært søke å finne hmdekning ved redusere kostnadene til kjøp av transporttjenester (inkl administrasjon) fra ruteselskapene. Løsninger for å opprettholde eksisterende rutetilbud (produksjon) og takstene på dagens nivå er prioritert. Det er derfor lagt inn en økning i rammen på 5 mill kr til å dekke årlig inntektstap etter endringer i takst- og sonesystemet fra 29, korrigeringer etter feilbudsjetteringen fra VKT i 21, økte kostnader knyttet til ordningen "Trygt hjem for en 5-lapp" i Hallingdal, Ringerike og Kongsberg samt økt skyss til skolefritidsordningen (funksjonshemmede). Økte rammer fra staten til dette nye ansvar er lavere enn behovet, og fylkesrådmannen vil ta opp dette med berørte departementer særskilt. Med den økte rammen vil det neppe bli behov for takstøkning i 211 utover ordinær indeksregulering. Produksjonen (rutetilbudet) kan videreføres på 21-nivå med 12,5 mill rutekilometer i Buskerud fylke totalt sett. Buskerudb en/belønnin sordnin en for kollektivtrafikk Det inngås egne avtaler om utviklingen av kollektivtilbudene i "Buskerudbyen", og kostnadene til dette finansieres gjennom Belønningsordningen. Trans ortf enesten for funks'onshemmede TT-f enesten Målet med TT-tjenesten er å bidra til at funksjonshemmede som ikke kan bruke ordinære rutetilbud, likevel skal ha mobilitet til å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-tjenesten videreføres på samme nivå som tidligere. Budsj ettet er på 14,7 mill kr i 211. Endrin er i erioden Økningen på totalt 7,2 mill kr i rammen til økte transportkostnader og økte kostnader til administrasjon i 211 vil også videreføres i Nytt billetteringssystem for bussrutene i Buskerud er gitt 2, mill kr i tilskudd pr år i perioden Systemet vil være fullfinansiert i 211 og rammen kan derfor reduseres med 2, mil kr fra 212. Hallingbussen ble etablert i 25 som erstatning for togtilbudet Vøgne. Ruten var finansiert med øremerkede tilskudd fra Samferdse1sdepartementet i 5 år. Tilbudet er redusert noe s1ik at finansiering er sikret til I Handlingsprogrammet for ble det lagt opp til at Buskerud fylkeskommune skulle dekke kostnadene med denne ruten i 211, og at den deretter skulle konkurranseutsettes med sikte på selvfinansierende drift fra 212. Dette er fulgt opp i fylkesrådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram

70 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Fylkesveger Med bakgrunn i forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene ansvaret for deler av "øvrige riksvegnett" fra For Buskeruds vedkommende medførte dette overføring av i overkant av 6 lan veg som tidligere var riksveg. Dagens fylkesvegnett i Buskerud utgjør en samlet lengde på ca km. Statens vegvesen har på oppdrag fra fylkeskommunen utarbeidet handlingsprogram for nye fylkesveger og gamle fylkesveger for perioden Handlingsprogram for fylkesveger, som omfatter både Drift & vedlikehold og Investeringer, ble behandlet i fylkestinget som sak 75/9 og 76/9 samtidig med budsjettet for 21. Budsjettforslaget for 211 bygger på vedtatte handlingsprogram for fylkesvegene. Hovedutvalget for samferdsel foretar videre disponering av midler til fylkesveger i tråd med budsjettreglementet. Drift og vedlikehold av fylkesvegene Statens vegvesen har som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet for fylkesvegene i perioden beregnet behovet for å drifte og vedlikeholde fylkesvegnettet. Beregningene tar utgangspunkt i kostnadene for å opprettholde vedlikeholds- og driftsstandard på vegnettet i en gitt, god standard. I samsvar med vedtatte handlingsprogrammer for fylkesvegene for perioden , foreslås det å sette av samlet 248,5 mill kr. ekskl. momsrefusjon til drift og vedlikehold av det samlede fylkesvegnettet i 211. Beregningsmessig fordeler de foreslåtte samlede midlene til drift og vedlikehold seg slik mellom nytt fylkesvegnett fra 21 og det "gamle" fylkesvegnettet fra før 21: Nytt fylkesvegnett inkl. fergedrift 138,2 mill.kr Gammelt fylkesvegnett 11,3 mill.kr Ved utlysning av nye funksjonskontrakter for drift- og vedlikehold viser det seg at kostnadene øker mer enn forutsatt. Dette er en generell trend i hele landet. Ved reutlysning av funksjonskontrakten for Drammensområdet opplevde en dette. Oppfylling av kontrakten er nødvendig for å kunne ha en forsvarlig drift av vegnettet i området. Oppfyllelse av den nye kontrakten innebærer at det på det gamle fylkesvegvegnettet i Drammensområdet trengs ca.13 mill.kr mer pr.år enn det som er lagt til grunn i handlingsprogrammet for Når 64

71 Samferdsel fylkesrådmannens forslag handlingsprogrammets ramme skal ligge til grunn for 211-budsjettet,som redegjort for ovenfor, innebærer dette at dekkeleggingsprogrammet må reduseres tilsvarende med 13 mill.kr pr.år. Rammene til drift og vedlikehold gjør at man vil kunne bremse og i noen grad være i stand til å stoppe forfallet på fylkesvegnettet. For gamle fylkesvegers vedkommende ikke i like stor grad som forutsatt ved utarbeidelsen av handlingsprogram for fylkesvegene, grunnet økte kostnader for funksjonskontrakter. Med de økonomiske rammene som er lagt til grunn i fylkeskommunens handlingsprogram, vil denne situasjonen gjelde for hele perioden. Med bakgrunn i avtale mellom Trygg Trafikk og Buskerud fylkeskommune har fylkeskommunen forpliktet seg til å dekke kontorhold og reiseutgifter til Trygg Trafikksekretær i Buskerud. Kostnadene beløper seg til kr 16 i 211 og belastes driftsbudsjettet for fylkesveger. Spesifisering av rammeendringer (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,813 Endringer: Lønns- og priskompensasjon 6,765 6,765 6,765 6,765 Fergedrift Som en del av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått ansvaret for fergeforbindelsen Svelvik - Verket. Vestfold og Buskerud fylkeskommuner har henholdsvis 16.juli og 5.juli 21 undertegnet avtale om løyvemyndighet og tilskuddsansvar for drift av fergeforbindelsen. Ansvaret er lagt til Buskerud fylkeskommune. Samferdselsdepartementet har overført 13,6 mill.kr til drift av ferja i 211. Midlene er fordelt mellom Buskerud og Vestfold fylkeskommune. Buskerud andel på 6,8 mill.kr er innarbeidet i den økonomiske rammen. In vesteringer fylkesveger Budsjettforslaget for 211 for investeringer i fylkesvegnettet er utarbeidet i samsvar med vedtatte handlingsprogrammer for fylkesveger for perioden De vedtatte handlingsprogrammene er delt inn i ulike programområder (jfr. nedenfor). I budsjettforslaget for 211 legges det til grunn en total investeringsramme og fordeling mellom programområdene som er i samsvar med de vedtatte handlingsprogrammene for fylkesvegene. Totale investeringer i 211 beløper seg til 297,9 mill.kr for det samlede fylkesvegnettet. De samlede midlene til investering fordeler seg slik mellom nytt fylkesvegnett fra 21 og det "gamle" fylkesvegnettet fra før 21: Nytt fylkesvegnett Gammelt fylkesvegnett 252,7 mill.kr 45,2 mill.kr 65

72 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Bevilgningen skal dekke investeringer innenfor følgende programområder: o o o o o o o o Strekningsvise investeringer (større investeringsprosjekter) Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikk og universell utforming Grunnerverv Planlegging. Midlene til strekningsvise investeringer i 211, 59, mill.kr, går i sin helhet til rv. 283 Øvre Sund bru da dette er det eneste større investeringsprosjektet på fylkesvegene i 211. Til programområdet "Mindre utbedringer" er det foreslått i alt 137,4 mill.kr i 211. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å ta igjen vedlikeholdsforfall på vegnettet, og da i det alt vesentlige på det nye fylkesvegnettet, men også til forsterkning av lavtrafikkerte strekninger på de gamle fylkesvegene. I tillegg benyttes midler fra denne posten til bl.a. forsterkning/rehabilitering av bruer. Tre bruer vil bli forsterket/rehabilitert på det nye fylkesvegnettet, og én på det gamle vegnettet. I tillegg vil den smale Øya bru på Fv.287 bli utbedret. Innenfor programområdet gang- og sykkelveger er det satt av i alt 26, mill.kr. I dette inngår bl.a midler til fortsatt utbygging i prosjektet "Sykkelbyen Kongsberg" i 211. Det legges også opp til å bygge gang- og sykkelveg langs Fv.241 i Ringerike og langs fv.62 i Skotselv. Trafikksikkerhetsmidler er tilgodesett med totalt 26,7 mill.kr, og vil i det alt vesentlige bli benyttet til mindre og effektfulle tiltak som tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Dette søkes samordnet bl.a med forsterkningstiltak. Rundkjøring ved Herstrøm på fylkesveg 283 forutsettes bygget i 211. Innenfor dette programområdet dekkes også tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak. På programområdet Miljø- og servicetiltak settes det av 1,8 mill.kr som benyttes til prosjekt for å bedre vannkvaliteten ved fv.283 ved Herstrøm. Tiltaket samordnes med bygging av rundkjøring i samme område. Til Kollektivtrafikktiltak er det satt av i alt 4,1 mill.kr som i det vesentlig vil bli benyttet til opprustning og universell utforming av eksisterende holdeplasser. Til grunnerverv og planlegging er det for 211 satt av 33,9 mill.kr. Midlene er i hovedsak forutsatt å gå til fortsatt planlegging av trafikksystemet i Hønefoss, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen og Helle Lofthus (Bogstrandhøgda) på Fv.4, mulighetsstudie fv.319 samt til planlegging av tiltak innenfor programområdene. Evt. aksjekapital til etablering av bomselskap for E16 Bjørum Skaret dekkes fra investeringsbudsjettet på fylkesveg. 66

73 Samferdsel ftlkesrådmannens forslag Rentekompensasjonsordning for transporttiltak. I statsbudsjettet for 21 ble det innført rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen er forutsatt å gjelde i ti år med årlig låneramme for Buskerud på 92 mill kr. Fylkestinget vedtok ved budsjettbehandlingen for 21 å benytte denne ordningen fullt ut i handlingsprogramperioden. Disse midlene iimgår derfor i budsjettforslaget for fylkesvegene for 211. Tiltak som det er søkt om finansiering for innenfor ordningen er vist tabell nedenfor: På bakgrunn i fylkestingets vedtak om å benytte ordningen fullt ut, er det sendt ny søknad for 211 i henhold til tabellen ovenfor. Samferdselsavdeling Samferdselsavdelingen ble opprettet og har ved utgangen av 21 6 ansatte. Budsjettet omfatter drift av avdelingen og løyvevirksomheten. 67

74 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag Spesifisering av rammeendringer (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 21 22,9 22,9 22,9 22,9 68

75 Sentraladministrasjonen ftlkesrådmannens forslag SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER KORT OMTALE AV TILBUDET Sentraladministrasjonen har det overordnede ansvaret for den fylkeskommunale forvaltningen. Den koordinerer fylkeskommunens sektorer, har administrativt ansvar for fylkesplanlegging og sektorovergripende planlegging. Sentraladministrasjonen består av økonomi- og administrasjonsstaben og fagavdelingene samferdsel, utdanning, og utvikling. Fagavdelingene er primært omtalt under sektorkapitlene og finansieres over respektive sektorbudsjett. Budsjettområdet som omtales her, består av politisk virksomhet, fylkesrådmann, økonomi- og administrasjonsstaben, juridiske tjenester, revisjon og andre fellesposter. Målbeskrivelsene nedenfor tar utgangspunkt i administrative fagområder iimenfor staben; økonomi, innkjøp, arbeidsgiverpolitikk, helse/miljø/sikkerhet, bygg- og eiendom, dokumentasjon, IKT og informasjon. SITUASJONSBESKRIVELSE Sentraladministrasjonen har i dag 197 fast ansatte som yter nær 178 årsverk, 91 arbeider i økonomi- og administrasjonsstaben. Det har også i 21 vært en økning i brutto bemanning i sentraladministrasjonen, blant annet som følge av forvaltningsreformen. Nye dataverktøy og systemer bidrar til effektivisering av arbeidsinnsatsen, og mange oppgaver knyttet til registrering er desentralisert. Nyrekrutteringen økte i 29, noe som har fortsatt i 21. Mange av våre arbeidstakere nærmer seg pensjonsalder. Ved nyansettelser etterspørres kompetanse på morgendagens oppgaver. IKT-systemenes betydning for undervisningen på skolene og for behandlingen av pasientene i tannhelsetjenesten, har i de seinere årene økt dramatisk. Store deler av nettverket er felles med Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Systemene er daglig utsatt for sikkerhetsmessige trusler av forskjellig art, og arbeidet med sikkerhet er høyt prioritert. Obligatorisk PC til alle elever i videregående skoler krever stor innsats fra stabens IKT-ansatte i tillegg til innsats fra kontor- og IKT-personale på skolene. Aktiviteten i bygg- og eiendomsseksjonen er høy med utbygging av Drammen videregående skole som det største pågående prosj ekt. Flere store prosjekter er under planlegging. Generelt foregår en løpende vurdering av hvilke oppgaver som må og bør håndteres sentralt og hvilke som bør håndteres lokalt på skolene. 69

76 Handlingsprogram ffikesrådmannens forslag STRATEGISKE MÅL Stabens virke og mål økonomi- og administrasjonsstabens hovedoppgave er å legge til rette for og gjennomføre konsernstyring og støtte overfor avdelinger og virksomheter slik at de kan fungere godt og yte best mulig tjenester. Staben har konstant fokus på effektivisering og kvalitetssikring av oppgaver og har kontinuerlig noen prosjekt på gang innen dette. Stabens virke kan karakteriseres med ordene s rin støtte o utviklin. Staben skal kjennetegnes ved å: ha god kompetanse på egne fagområder ha klare spilleregler for samhandling, beslutninger, fullmakter være tilgjengelig for virksomheter og avdelinger ha rom for faglige diskusjoner og respekt for konklusjoner som trekkes ledes gjennom fokus både på strategiske mål og på driftsoppgaver være proaktiv, fleksibel og endringsvillig MÅL FOR TILTAK OG INDIKATORER Strategiske mål for staben I løpet av perioden skal staben utvikle seg til å være en tydeligere støttespiller for resten av organisasjonen samtidig som den også stiller sterkere krav om tilpasning til konsernkrav på områder det er hensiktsmessig med ens måte å utføre oppgaver på. Hovedmål for staben i perioden er: Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som utvikler dagens ansatte og rekrutterer de beste fagfolk Fylkeskommunen skal ha forsvarlig økonomistyring og ivareta økonomisk handlefrihet Fylkeskommunen skal synliggjøres med alle dens ansvarsområder og oppgaver Arbeidsdelingen mellom lokalt og sentralt nivå skal gås systematisk gjennom med hensikt å finne beste balanse ut fra effektivitet, kvalitet og beste praksis Kvalitetssikre rutiner innen økonomi, innkjøp, lønn, arkiv, bygg og eiendom, 1KT og bedriftshelsetjeneste/intern kontroll gjennom controllerfunksjonen. Utvikle funksjonen Planlegge for og realisere økonomisk og/eller kvalitetsmessig gevinst ved innføring av og fornyelse av IKT-systemer og arbeidsrutiner Fylkeskommunens 1KT-løsning skal fungere som et hele med integrert datastrøm mellom systemene Samhandling mellom politisk og administrativt nivå skal være god og effektiv Disse strategiske målene danner basis for detaljerte, operative delmål og tiltak nedfelt i stabens virksomhetsplan. Gjennom virksomhetsplanen vil det rapporteres på hovedmål. 7

77 - Sentraladministrasjonen fylkesrådff4winens forslag RESSURSINNSATS Økonomiske rammer Forslag til ramme for sentraladministrasjonen i 211: (belø i mill kr). Sum driftsutgifter og -inntekter for regnskap 29 og justert budsjett 21 er ekskl hhv hovedpost 5 og 9. Høyt netto driftsregnskap i 29 skyldes i hovedsak ekstraordinært vedlikehold på fylkeskommunale bygg (statlig tiltakspakke med mer). I 21 ble samferdselsstaben samt hovedutvalget for samferdsel flyttet ut av sentraladministrasjonens budsjettområde til nyopprettet samferdselsavdeling. Tallene for justert budsj ett 21 inneholder overføringen av mindreforbruk fra 29. Kommentarer til budsjettet for : Til fylkestingsvalg 211 er det lagt inn,5 mill kr. Budsjettrammen for fylkesutvalg/fylkesting er lagt på samme nivå som i handlingsprogrammet for 21 Budsjettet til bedriftshelsetjenesten er økt som følge av ny bransjeforskrift med høyere krav til tjenesten. Tjenesten vil i fremtiden bli dekket ved eksternt tjenestekjøp. Medlemskontingent KS har vært underbudsjettert de senere år. Denne posten er i budsjettet styrket med 2,5 mill kr til 7 mill kr for å dekke varslet netto kontingent. Budsjettet for omstilling og seniorpolitikk er redusert med 1,5 mill kr til 4 mill kr i 211. Fra 212 og videre i handlingsprogramperioden er en ytterligere reduksjon på 1,5 mill kr foretatt. Interkommunalt arkiv Kongsberg (IKA Kongsberg der fylkeskommunen er medeier, står overfor plassproblemer samtidig som strengere forskriftskrav til håndtering av arkivmateriale gjelder fra 212. For å imøtekomme kravene har selskapet fått utarbeidet skisse til nytt bygg, jf fylkesutvalgssak 41/1. Finansiering og eierbetaling er ikke avklart, men det er lagt inn i budsjettet 1 mill kr fra 213 til driftsstøtte basert på at utbygger eier bygget og leier til IKA Kongsberg IKS. Generelt er dette et så stramt budsjett at det må vurderes nøye om for eksempel ønskede utviklingstiltak innen IKT-systemer kan gjennomføres. 71

78 Handlingsprogram filkesrådmannensforslag Spesifisering av rammeendringer (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 21 19,364 19,9 19,9 19,9 72

79 Tannhelgetjenesten ftlkesrådt,nannens forslag TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF I Buskerud fylkeskommune er tannhelsetjenesten organisert i et fylkeskommunalt foretak. Fylkestinget stiller økonomiske rammer til disposisjon, mens fylkesutvalget foretar bestilling av tjenester, jfr egen sak i november. DRIFTS- OG INVESTERINGSRAMMER Styret for tannhelseforetaket har utarbeidet et selvstendig budsjett som fremlegges som egen sak for fylkestinget. I fylkesrådmannens forslag til budsjettrammer stilles en drifts- og investeringsramme til disposisjon. Fylkesrådmannens forslag er basert på de rammer fylkestinget la til grunn i juni 21. Rammen er lønns- og prisjustert samt tillagt en realvekst på 1 mill kr for å henynta økte kostnader til bla. lønninger. Det ble i fjorårets budsjettbehandling også tillagt en realvekst på 2 mill kr hvert år for å henynta økte utgifter til lønn, narkose, spesialistbehandling, bortfall av momsrefusjon på voksenbehandling med mer. Tannhelsetjenestens netto driftsramme for 211 er 92,5 mill kr inkl lønns- og priskompensasjon. Investerin srammer Fylkesrådmannen foreslår prisjustering av investeringsrammen fra tidligere år. Beløp i 1 kr Til styrets disposisjon 21J ,4 opc?, Styret Sumlannhelse`, '4''.', 4,, ' ' 4D, 4,%. Investeringsmidlene skal bl.a brukes til utstyr og rehabilitering/ombygging av tannklinikker. 73

80 Vedlegg fylkesrådmannens forslag VEDLEGG 75

81 Budsjettreglement ftlkesrådrnannensforslag BUDSJETTREGLEMENT 77

82 Budsjettreglement fylkesrådinannens forslag BUSKERUD FYLKESKOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett av , gjeldende fom Fellesbetegnelser og definisjoner I følgende fellesbetegnelser og definisjoner gjelder: Ansvar Hvem bruker ressurser (kostnadssted) Art Hvilke typer ressurser brukes Tjeneste : Hva produseres med ressursene Ansvarsområde : To eller flere ansvar innen en sektor. Kontorbudsjett : Driftsbudsjettene i sentraladministrasjonen som skal dekke den daglige drift. Sentraladministrasjonen : Fylkesrådmannens stab og avdelinger 1. Formål Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Buskerud fylkeskommune. Reglementet tar utgangspunkt i fylkeskommunens vedtak om å legge målstyring og resultatrettet ledelse til grunn som overordnet styringsprinsipp. Med målstyring menes en ledelsesprosess som legger vekt på at fylkeskommunen totalt og den enkelte ansatte arbeider mot på forhånd avtalte mål, og at tiltak systematisk treffes for at en skal nå de mål som er satt. Budsjettreglementet skal bidra til å gjennomføre slik ledelsesform, ved å: Klarlegge ansvarsområder. Ubehagelige, men nødvendige tiltak skal ikke hindres av uklare spilleregler eller unødvendige rutiner. hmføre personlig ansvar, myndighet og forpliktelse til å gjennomføre nødvendige tiltak for å nå fastlagte mål. Delegere ansvar og myndighet ut til den enkelte virksomhet og leder. 79

83 Handlingsprogram fidicesrådmannens forslag 2. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre planer Avdelinger og virksomheter forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i handlingsprogjammet, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer, som f.eks. sektorplaner, bemanningsplaner, elevtall o.l. 3. Fylkestingets budsjettmyndighet Fylkestinget vedtar fylkeskommunens årsbudsjett (drifts- og investeringsbudsjett) og handlingsprogram. Sektorrammene (drift) bevilges netto (utgifter minus inntekter). Justering av rammer vedtatt av fylkestinget, kan kun foretas av fylkestinget. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Budsjettering av inntekter og utgifter i investeringsbudsjettet kan ikke delegeres utover de vedtatte rammer. Dog kan fylkesrådmannen/hovedutvalget innenfor sine ansvarsområder foreta ytterligere økninger i investeringsbudsjettet når slike er inndekket ved driftsfinansiering og/eller mindre salgsinntekter i investeringsregnskapet. Kun fylkestinget kan vedta låneopptak til formål som nevnt i Kommuneloven 5. Fylkestinget vedtar rammer for garantiforpliktelser og pantsetting. 4. Budsjettfullmakter Fullmakter gitt i dette reglementet, kan ikke brukes til å endre budsjettet i strid med prioriteringer eller sentrale forutsetninger fra fylkestingets side. F lkesutval et hovedutval ene o andre olitiske or aner Fylkesutvalget, hovedutvalgene og andre politiske organ har følgende fullmakter innenfor sine ansvarsområder: Å fordele fylkestingets rammer på underordnede ansvar etter nettometoden Å omdisponere driftsutgifter Å disponere økte driftsinntekter til å styrke poster i driftsbudsjettet Å disponere tidligere års resultat som fylkestinget har vedtatt overført. Fylkesutvalg og hovedutvalg har myndighet til på investeringsbudsjettets utgiftsside å foreta en endring med -sum virkning innen sine ansvarsområder for inneværende budsjettår. Det forutsettes at finansieringsplanen og vesentlige forutsetninger for prosjektene sett under ett ikke endres. 8

84 Budsjettreglement fylkesrådmannens forslag Fylkesutvalget skal godkjenne anbud på investeringer med beløp over 25 mill kr (filkesrådmannen har fullmakt inntil 25 mill kr). Administras'onens virksomhetslederes o eventuelle driftsst ers m di het Fylkesrådmannen kan orndisponere driftsutgifter innenfor de enkelte avdelings- g stabsbudsjetter. Stabs- og avdelingssjefer kan endre sine respektive kontorbudsjetter med nullsum virkning (videredelegering av fylkesrådmannens fullmakt). Driftsbudsjettet for hver enkelt virksomhet vedtas med et nettobeløp. Innenfor sine ansvarsområder har virksomhetsledere og eventuelle driftsstyrer fullmakt til: Å fordele og omdisponere bevilgede beløp på artsgrupper. jfr. tabell nedenfor. Å styrke driftsutgifter i budsjettet ved tilsvarende forventet økning av driftsinntekter i forhold til budsjettet (art 6-89). Budsjetteringene må ikke medføre binding av utgifter i senere års budsjetter. Å avsette ubrukte bevilgninger til prosj ekter til bruk senere. Den enkelte virksomhetsleder (driftsstyre) fordeler sitt driftsbudsjett på artsgrupper etter følgende detaljeringsgrad: Arts e Art UTGIFTER 9 Lønn og sosiale utgifter 1 29 Kjøp av varer og tjenester (egenproduksjon) 3 39 Kjøp av tjenester (erstatter egenproduksjon) 4 48 Overføringsutgifter INNTEKTER 6 69 Salgs- og leieinntekter 7 79 Refusjoner 8 89 Overføringsinntekter Av hensyn til den løpende økonomistyringen bør den enkelte virksomhet også fordele sitt budsjett på underposter (lokalbudsjettet). Fylkesrådmannen kan godkjenne anbud på investeringsprosjekter med inntil 25 mill kr forutsatt at anbudene ligger innenfor vedtatt byggebudsjett. Beløp over dette skal godkjennes av filkesutvalget. 5. Avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt Dersom regnskapet viser avvik i forhold til budsjettrammene (netto), skal dette så langt som mulig godskrives eller belastes ansvarlig sektor og virksomhet så raskt som mulig. 81

85 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag Dette skjer slik: Alle bevilgninger gjøres overførbare. Besparelser skal godskrives og overskridelser skal belastes og dekkes inn på det samme ansvarsområdet det påfølgende år. Når årsaken til en overskridelse eller besparelse gjør det rimelig, eller andre forhold tilsier det, kan politiske organer og fylkesrådmannen, jfr. fullmakter i pkt. 4, foreta omdisponeringer innenfor sine ansvarsområder. Begrensninger Besparelser bør ikke overføres når klare forutsetninger for bevilgninger ikke er oppfylt. Regnskapssjefen må stryke avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å unngå eller redusere et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen (jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning 9). Behandlingsmåte Det beløp som skal overføres på det enkelte ansvarsområde vedtas av fylkestinget i forbindelse med regnskapsavslutningen. 6. Strykninger for å redusere evt. regnskapsmessig merforbruk Regnskapssjefen er gitt fullmakt til å foreta strykninger ved et evt. regnskapsmessig underskudd. Strykningene gjennomføres i hht. forskrift om årsregnskap og årsberetning Særskilt rapportering Avdelinger og virksomheter pålegges å rapportere til respektive politiske utvalg om særskilte forhold, f.eks. prognose om betydelige budsjettoverskridelser i den løpende drift, utenom de ordinære tertialrapportene. Kopi av slike rapporter skal sendes økonomi- og administrasjonsstaben og fylkesrevisor. 82

86 Finansreglement fylkesrådmannens forslag FINANSREGLEMENT 83

87 Finansreglement fylkesrådinannens forslag Finansreglement for Buskerud fylkeskommune Plasserings- og lånestrategi Vedtatt av fylkestinget , med endring vedtatt i fylkestinget , , og (forslag) Gjennomgått av fylkesrevisjon , samt av BKR , og

88 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag STYRINGSARKET 87 GENERELT 87 RAMMER FOR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJE OG LÅNEOPPTAK 87 RAMMER FOR PLASSERING AV LIKVIDITET BEREGNET TIL DRIFTSFORMÅL 87 INNLEDNING 89 DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER MÅLSETTING RAMMER FOR FORVALTNINGEN Kontantstrømmer Risikoformer og -profil 9 3. KRAV TIL AVKASTNING 9 4. FULLMAKTER OG ANSVARSFORHOLD 9 5. RAPPORTERING OG KONTROLL AVVIK FRA REGLEMENTET 91 DEL 2. RAMMER FOR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJE OG LÅNEOPPTAK RAMMER FOR LÅNEOPPTAK FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØIJEN Tidspunkt for låneopptak, valg av låneinstrumenter, anbud Avdragsprofil Rentesikringsinstrumenter og rentebinding Kjøp av egne sertifikater og obligasjoner RAPPORTERING 93 DEL 3. RAMMER FOR PLASSERING AV LIKVIDITET BEREGNET TIL DRIFTSFORMÅL PLASSERINGSRAMME OG -INSTRUMENTER Plasseringsramme Plasseringsinstrumenter Rentesikringsinstrumenter Etiske retningslinjer for plasseringer Aktiv forvaltning RENTEBINDING PÅ PLASSERINGENE RAPPORTERING 94 DEL 4. RAMMER FOR FORVALTNING AV FINANSIELLE AKTIVA ADSKILT FRA MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL INNLEDNING MÅLSETTING PLASSERING FULLMAKTER OG ANSVARSFORHOLD RAPPORTERING OG KONTROLL 95 DEFINISJONER 95 86

89 Finansmlement fylkesrådmannens forslag STYRINGSARKET Generelt Mål: Lave og forutsigbare netto finansutgifter, lav risiko og høy likviditet. Lav risiko er viktigere enn høy avkastning (del 1-1, og 1-3). Fullmakt: Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltning av plasseringer og innlån (1-4). Plasseringer kan gjøres av to fullmaktshavere. Rapportering: Det rapporteres til fylkestinget i års- og tertialrapportene. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Buskerud kommunerevisjon IKS vurderer forvaltningen. Vurderingen vedlegges finansrapporten til FT (1-5). Rammer for forvaltning av låneportefølje og låneopptak Låneopptak og låneforvaltning må gjøres med bakgrunn i fylkestingets vedtak om låneopptak (2-1). Ved låneopptak skal anbud benyttes. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes (2-2.1). Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). (2-2.3) Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1-4 år (2-2.3). Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 3 % av låneporteføljen, men det kan likevel være på inntil 4 mill. kr. (2-2.3) Rammer for plassering av likviditet beregnet til driftsformål Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at forventet minimumssaldo på konsernkontoen ikke skal være lavere enn 4 mill. kr i plasseringsperioden, etter at plasseringen er foretatt. I tillegg er øvre grense for plassering 2 mill. kr (3-1.1). Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelige på konsernkontoen innen tre virkedager (3-1.2). Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder. (3-2). Fondsplasseringer kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond. Fond kan inneholde inntil 2 % andel ansvarlige lån og inntil 2 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse (3-1.2). Plasseringer i enkeltpapirer kan kun foretas i bankinnskudd og norske rentebærende papirer, men ikke ansvarlige lån og grunnfondsbevis (3-1,2). For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %-grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren. Maksimalrammer Sektorer a) Stat b) Bank c) Kommune/- aranti d Statsselska er e) Industri r. sektor: Maks. % for sektoren 1 % 1 % 5 % 4 % 25 % Maks. beløp r. a ir 5 mill. kr 5 mill. kr 4 mill. kr 4 mill. kr 3 mill. kr 87

90 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag a) Stat o stats aranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd o verdi a irer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5 milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %. c) Kommune/- aranti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune. d) Statsselskaper: Selskaper som er 1 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer. 88

91 Finansreglement ftlkesrådmannens forslag INNLEDNING Reglementet er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift fra Kommunal- og regionaldepartementet om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 17 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 5 og 52. Reglementet omfatter også virksomhet i filkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 1 I og interffikeskommunalt samarbeid etter kommuneloven $ 27. Del 1 i dokumentet inneholder målsettingen med finansforvaltningen, generelle rammer for forvaltningen herunder omtale av risiko, fullmakter og rutiner for rapportering. Del 2 omhandler låneopptak og forvaltning av låneporteføljen. Del 3 tar for seg rammer for plasseringer av likviditet beregnet for driftsformål (driftslikviditet), inkludert diverse fond og ubrukte lånemidler. Del 4 omhandler forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1. Målsetting Målsettingen med finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune er lave og forutsigbare netto finansutgifter. Finansforvaltningen skal legge vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. For å oppnå dette skal forvaltningen baseres på følgende prinsipper: Innenfor overordnede rammer for forsvarlig risiko og likviditet, tilstrebe en forutsigbar og tilfredsstillende avkastning av de forvaltede midler. Tilsvarende tilstrebe en best mulig sammensetning av låneporteføljen. Porteføljen skal både ivareta krav til lavest mulig netto renteutgifter og krav til forutsigbarhet i renteutgiftene. Forvaltning av driftslikviditet, låneportefølje og gjennomføring av låneopptak skal sees i sammenheng. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, skal skje etter de samme overordnede prinsippene som øvrig likviditet, men tilpasset midlenes tidsperspektiv. 2. Rammer for forvaltningen 2.1 Kontantstrømmer Ved forvaltning av driftslikviditet skal det tas hensyn til den forventede likviditetsutviklingen for fylkeskommunen. Ved opptak av nye lån og refinansiering av eksisterende lån skal det tas hensyn til utviklingen i likviditeten det nærmeste året, samt de langsiktige rammene i det vedtatte handlingsprogrammet. Ved forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, bør man ta utgangspunkt i de langsiktige rammene i vedtatt handlingsprogam. 89

92 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag 2.2 Risikoformer og -profil Risikoprofilen for finansiell risiko skal være moderat med fokus på å minimere virkningen av endringer i finansmarkedene på fylkeskommunens finansielle stilling. Ved håndtering av de ulike formene for finansiell risiko skal følgende prinsipper legges til grunn (se definisjoner bakerst): Kredittrisiko skal i størst mulig grad reduseres ved at kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. Dette oppnås ved å plassere i papirer av høy kvalitet som er utstedt av kjente og velrenommerte aktører i finansmarkedet. Likviditetsrisikoen skal være lav da fylkeskommunen på kort varsel må kunne benytte midlene til ordinær drift eller investeringer. Dette oppnås ved utarbeidelse av likviditetsbudsjett som følges opp ukentlig. Ved plasseringer i verdipapirer skal plasseringene kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. Buskerud fylkeskommune kan eksponere seg for noe renterisiko, men innenfor finansreglementets grenser. Buskerud fylkeskommune skal ikke ta valutarisiko. S stematisk risiko skal være lav ved å binde rente på lån, bruke rentesikring, spre plasseringer og lån på ulik løpetid og, i den grad finansreglementets rammer tillater dette, i ulike markeder. Us stematisk risiko skal i størst mulig grad elimineres ved plassering i papirer av høy kvalitet og ved å spre plasseringene i forhold til de begrensningene som fremgår av dette reglementet. Ekstern o intern administrativ risiko skal være lav ved at Buskerud fylkeskommune kun benytter seg av solide, seriøse og velrenommerte forvaltere og informanter i finansmarkedet. 3. Krav til avkastning Kravet til avkastning må avveies mot den risiko som er akseptabel jfr. finansiell risiko i pkt. 2.2 ovenfor. Buskerud fylkeskommune lar kravet til lav risiko være viktigere enn ønsket om høy avkastning Avkastningen på plasseringer måles mot renten i det korte pengemarkedet en måneds NIBOR. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Fylkestinget skal vedta: Endringer i finansreglementet. Ramme for årets låneopptak. Rammer og fullmakter for forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra midler beregnet til driftsformål. Fylkestinget selv skal påse at det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko. Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av plasseringer og innlån. Ansvaret omfatter: Myndighet til oppta lån, i henhold til vedtak i fylkestinget, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter. 9

93 FinansmIement ftlkesrådinannens forslag Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet. Fylkeskommunens forvaltning må samsvare med fylkeskommunens egen kunnskap om finans. 5. Rapportering og kontroll Rapportering skal gjøres til fylkestinget tre ganger i året i forbindelse med års- og tertialrapportene. Rapporteringen skal inneholde: Aktiva Oversikt over plasseringer i rentebærende papirer, herunder portefølje under aktiv forvaltning og andeler i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Markedsverdi samlet og fordelt på de ulike typer aktiva. Vesentlige markedsendringer, endring i risikoeksponering. Markedsrenter og egne rentebetingelser. Avkastning, løpetid, rentefølsomhet og rentebindingstid. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Passiva Oversikt over fylkeskommunens låneportefølje med gjennomsnittlig effektiv rente inkludert eventuelle kontrakter for rente- og valutasikring, fordeling mellom fast og flytende rente og løpetid i låneporteføljen. Verdi samlet og fordelt på de ulike typer passiva. Vesentlige markedsendringer. Det vil bli lagt stor vekt på å omtale endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. En vurdering av resultatene av finansforvaltningen i perioden. Fylkesrådmannen har ansvaret for å stille krav til den løpende rapportering fra forvaltere, bankforbindelse og lånegivere. Rapporter fra eksterne forvaltere skal minimum innhentes månedlig. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet skal det utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Rapporten skal i prinsippet omfatte alle deler av fylkeskommunens finansforvaltning, herunder resultater, vurdering av instrumenter og forslag til endringer i reglementet. I tillegg skal det innhentes en uavhengig vurdering av finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune. Denne vurderingen skal gjøres av Buskerud Kommunerevisjon IIKS eller annen uavhengig instans med tilstrekkelig faglig kompetanse. Vurderingen skal omfatte alle sider av finansforvaltningen som omfattes av dette reglementet. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til fylkestinget. 6. Avvik fra reglementet Dersom det skjer vesentlige endringer i finansmarkedene, eller i fylkeskommunens økonomi, som gjør det nødvendig å foreta tilpasninger av fylkeskommunens eksponering i plasseringer 91

94 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag og låneportefølje, kan fylkesrådmannen avvike fra dette reglementet. Fylkesrådmannen avgjør om avvik skal rapporteres utenom ordinær rapportering i tertial- og årsrapport. DEL 2. RAMMER FOR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJE OG LÅNEOPPTAK 1. Rammer for låneopptak Låneopptak gjennomføres i henhold til fylkestingets vedtak. Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 2. Forvaltning av låneporteføljen Forvaltningen av låneporteføljen skal sees i sammenheng med forvaltningen av Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. 2.1 Tidspunkt for låneopptak, valg av låneinstrumenter, anbud Tidspunktet for låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og forventninger om renteutviklingen. Det må vurderes hvilke låneinstrumenter som skal benyttes. Råd innhentes fra fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet. Markedets gunstigste betingelser søkes oppnådd gjennom en begrenset innhenting av konkurrerende lånetilbud fra ulike aktører i markedet. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes. (Eksempel på et slikt tilfelle kan være forskuttering av statlige tilskudd, ved egenfinansiering av spesielle prosjekter eller i spesielle konkurransesituasjoner.) 2.2 Avdragsprofil Lån kan tas opp som serielån, annuitetslån eller bulletlån (lån uten avdrag). Størrelsen på årlige avdrag skal minimum være slik at gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstiger den veide levetiden for anleggsmidlene ved siste årsskifte, jfr. kommunelovens 5 nr. 7. Fylkesrådmannen må hvert år betale avdrag med et belop minst tilsvarende vektingsreglene, slik at den samlede lånegjelden hvert år i realiteten minst reduseres i samsvar med kravet til minimumsavdrag. 2.3 Rentesikringsinstrumenter og rentebinding For å styre renterisiko kan det benyttes rentesikringsinstrumenter. Disse kan kun benyttes i kombinasjon med en underliggende låneavtale eller planlagt låneopptak som er vedtatt av fylkestinget. Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1 4 år. Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 3 % av fylkeskommunens samlede låneportefølje, men det kan likevel være på inntil 4 mill. kr. 2.4 Kjøp av egne sertifikater og obligasjoner 92

95 FinansntgIement fiilkesrådmannens forslag Buskerud fylkeskommune kan kjøpe egne utstedte sertifikater og obligasjoner som et ledd i styring av renterisiko. Dette må sees i sammenheng med forventet likviditetsutvikling. 3. Rapportering Rapportering gjennomføres i henhold til del 1, pkt. 5. DEL 3. RAMMER FOR PLASSERING AV LIKVIDITET BEREGNET TIL DRIFTSFORMÅL 1. Plasseringsramme og -instrumenter 1.1 Plasseringsramme Prognose for forventet likviditetsutvikling i budsjettåret er utgangspunktet for rammene for plassering av fylkeskommunens driftslikviditet. Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at kontoens forventede minimumssaldo ikke skal være lavere enn 4 mill, kr i plasseringsperioden, etter at plasseringer er foretatt. I tillegg settes en øvre grense for totale plasseringer på 2 mill kr. Eventuelle kjøp av egne sertifikater og obligasjoner er ikke inkludert i grensen for plasseringer. 1.2 Plasseringsinstrumenter Plasseringer kan ikke gjøres i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. Plasserin er i fond Plassering kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond som forvaltes av et velrenommert forvaltningsselskap, og som tilfredsstiller Kredittilsynets regelverk. Fond kan inneholde inntil 2 % andel ansvarlige lån. Fond kan ha inntil 2 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse. Buskerud fylkeskommunes andel i fondet skal ikke overstige 1 %. Det skal ikke være begrensninger på uttak i fondet. Plasserin er i enkelt a irer Buskerud fylkeskommune skal ikke plassere likviditet beregnet til driftsformål i andre instrumenter enn bankinnskudd og norske rentebærende papirer. Plassering kan gjøres som tidsinnskudd i norske spare- og forretningsbanker og utenlandske bankers avdelingskontorer i Norge. Plasseringer kan ikke gjøres i ansvarlige lån og grunnfondsbevis. For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %-grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren. Maksimalrammer r. sektor: Sektorer Maks. % for Maks. beløp sektoren r. a ir a) Stat 1 % 5 mill. kr b) Bank 1 % 5 mill. kr c) Kommune/- 5 % 4 mill. kr 93

96 Handlingsprogram ftlkesrådinannensforslag aranti d) Statsselskaper e) Industri 4 % 25 % 4 mill. kr 3 mill. kr a) Stat o stats aranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd o verdi a irer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5 milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %. c) Kommune/- aranti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune. d) Statsselskaper: Selskaper som er 1 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer. 1.3 Rentesikringsinstrumenter Det kan ikke brukes rentesikringsinstrumenter i forvaltningen av likviditet beregnet til driftsformål. 1.4 Etiske retningslinjer for plasseringer Buskerud fylkeskommune skal tilstrebe å holde en høy etisk standard i sine plasseringer. Det forutsettes at alle forvaltere fylkeskommunen samarbeider med, investerer i selskaper som opererer innenfor nasjonale og internasjonale lover og regler. Videre legges det til grunn at vurderingene fra folkerettsrådet i Statens Petroleumsfond følges. 1.5 Aktiv forvaltning Buskerud fylkeskommune kan inngå avtale om aktiv forvaltning for deler av driftslikviditeten. For avtale om dette gjelder de samme begrensninger med hensyn til bruk av finansielle instrumenter som fremgår av pkt Avtale om aktiv forvaltning inngås med bakgrunn i et begrenset anbud blant forvaltere. Forvalteren som velges må tilfredsstille Kredittilsynets regelverk og vurderes i henhold til kriteriene i del 1, pkt Når avtale om aktiv forvaltning inngås, skal det utarbeides en egen forvaltningsinstruks. Avtale om aktiv forvaltning skal revurderes minimum hvert tredje år ved at det gjennomføres en begrenset anbudsrunde i markedet. Avtalen kan revurderes hyppigere hvis forvalteren(e) ikke oppnår forventede resultater. 2. Rentebinding på plasseringene Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder. 3. Rapportering 94

97 Finansreglement ffikesrådmannens forslag Rapportering skjer i henhold til dette dokumentets del 1, pkt. 5. DEL 4. RAMMER FOR FORVALTNING AV FINANSIELLE FRA MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL AKTIVA ADSKILT 1. Innledning Kontanter som genereres ved salg av eierandeler i selskaper og/eller tilbakebetaling av innskutt kapital/ansvarlig lån fra selskaper, som Buskerud fylkeskommune har eierandeler i, er midler som er adskilt fra fylkeskommunens driftslikviditet. Når slikt salg eller tilbakebetaling skjer skal fylkestinget vedta tidshorisont, ramme for forvaltningen og eventuell disponering av midlene i handlingsprogrammet. 2. Målsetting Ved forvaltning av midler, som er beskrevet under pkt. 1 ovenfor, skal det legges vekt på at midlene plasseres på en måte som ivaretar hensynet til risiko, avkastning, likviditet, etiske retningslinjer og bevaring av fylkeskommunens formuesverdier. 3. Plassering Fylkestinget skal i en egen sak vedta bruk av plasseringsinstrumenter og tidshorisont for forvaltningen av midlene. I saken til fylkestinget må minst følgende momenter vurderes: Definisjon av beløp og tidshorisont for midlene. Risikoprofil, hvilke aktiva det kan plasseres i og strategisk fordeling mellom disse. Avkastningskrav, hemnder disponering av avkastningen, oppbygging av buffere og bevaring av de formuesverdier som skal forvaltes. Organisering av forvaltningen herunder bruk av aktiv forvaltning, fond osv. Ved valg av forvalter for avtale om aktiv forvaltning gjelder regelene i del 3, pkt.1.5, andre og tredje avsnitt. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Hvis annet ikke vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt Rapportering og kontroll Hvis ikke annet vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt. 5. DEFINISJONER Finansiell risiko: Administrativ risiko: Kan deles inn i en intern og en ekstern risiko: Den eksterne risikoen er faren for at noe går galt på grunn av forhold hos aktørene som det handles med i markedet. Stikkord her er soliditet, eierforhold, kompetanse/bemanning, rutiner og kontroll. Den interne risikoen er at det internt ikke er tilstrekkelig kompetanse, ressurser eller egnede kontrollrutiner for finansforvaltningen. Kredittrisiko: Risikoen for at långiver ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall (konkursrisiko). Likviditetsrisiko: Risikoen for ikke å få omgjort plasseringer til likvider ved behov. I dette risikobegrepet inngår verdipapirets omsettelighet. 95

98 Handlingsprogram frlkesrådmannens forslag Renterisiko: Risikoen for tap eller gevinst hvis renten endrer seg. I begrepet inngår kursrisiko/rentefølsomhet (durasjon/varighet), dvs. endring i det rentebærende papirets verdi ved endring av markedsrenten. S stematisk o us stematisk markedsrisiko er knyttet til generelle verdiendringer i et marked (systematisk) eller verdiendringer knyttet til et enkelt investeringsobjekt (usystematisk). Valutarisiko: Risiko for tap ved kursendringer mellom ulike valutaer i valutamarkedet. Rentesikringsinstrumenter: Finansielle instrumenter hvor låntaker gjør avtale med en finansinstitusjon om å regulere renten på et lån, for å styre renterisikoen. Eksempler på rentesikringsinstrumenter er rentebytteavtale (SWAP), rentetak, rentegulv, rentekorridor (collar), fremtidig renteavtale (FRA) og renteopsjon. 96

99 KOSTRA-nøkkeltall ftlkesrådmannens forslag KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR 97

100 KOST -nøkkeltall ffikesrå mannens forslag KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR Fylkesrådmannen har i samarbeidet med sektorene plukket ut et utvalg av indikatorer som finnes i Kostrasystemet. I kommentarfeltet er det gitt korte kommentarer til nøkkeltallene. Mer informasjon finnes på internett: htt :// * Gj.snittskolonnen viser gj.snitt for alle fylkeskommuner ekskl. Oslo. Punkt A: BFK ligger høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Punkt B og C: Når det gjelder rente og avdragsbelastningen ligger BFK litt under TFK ogvfk, men omtrent på det samme som gjennomsnittet av fylkene. Avdragsprofilen for BFK ligger høyt sammenlignet med referansefylkene. Årsaken er at BFK har over tid foretatt raskere nedbetaling av gjeld enn det krav til minsteavdrag i kommuneloven tilsier. Punkt D: Gjeldsbelastningen ligger lavt i forhold til referansefylkene. Punkt E: Selvfinansieringsgraden vil svinge i forhold til størrelsen på de årlige investeringene. I år med store nominelle investeringer vil selvfinansieringsgraden ofte være svært lav, og motsatt i år med lave nominelle investeringer. BFK har høy selvfinansieringsgrad i forhold til landsgjennomsnittet. Punkt II: Langsiktig gjeld pr innbygger ligger lavt i BFK i forhold til referansefylkene, og i forhold til landsgjennomsnittet. 99

101 Handlingsprogram fylkesrådmannens forslag VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Prioriterin er Netto dr.ut. til v..o., er innb er år Andel netto dr.ut. til v..o.av samlede netto dr.ut. 64, ,9 64,6 Andel netto dr.utg. til spes.u.v. og særsk.tilp. oppl. 56 1,6 1 1,1 1,3 9,7 Andel netto dr.utg. til fagopplæring i arbeidslivet 57 7,7 77 9,4 1,1 8,3 Brutto investerin sut. til v o er innb er « Deknin s rad Andelen av årin ene som er i V..o. Andelen i videregående opplæring som er i o lærin i skole Andelen i videregående opplæring som er i o lærin i bedrift Andelen elever og lærlinger som er i all.f. studieretnin er/stud forbered utd ro ram Andelen elever og lærlinger som er i y.f. st.retnin er/utdannin s ro ram Omval Andel elever Vgl stud forberedende i fjor som går 2 i år Andel elever i vgl studieforberedende ifjor med 86,6 89,7 8,9 89,6 91,1 87, omval å V 1 år 2,9 3,1 4, ,5 2,3 3,1 ilø et av 5 år, Andre roduktivitetsindikatorer Elever er lærerårsverk, lkeskommunale skoler 8,6 1) Tallene for 29 publiseres på et senere tidspunkt. * Landsgjennomsnit inkl. Oslo Buskerud Telemark Vestfold T.snitt* , ,3 84,2 16,7 15,8 48, ,5 Andel elever v 1 rkesfa li i for som år v 2 i år 77 79,7 71,5 74,2 7, ,2 Andel elever i V 1 rkesfa li med omval å V 1 5,9 6,9 7,7 7,1 7,6 7,4 Lærlin er Andel lærlin er med lovfestpt rpft v 73,8 76,1 72,4 76,4 69,1 74,9 Søkere o inntak Andel elever som har fatt opptylt tørsteønske til skole o kurs 82,3 79,5 88,4 79,9 86, ,1 Andel lærlin er som har fått o It førsteønske Andel elever i alternativ vg3 i skole av nye lærlin er o elever i alternativ v 3 i skole,9 1,2 1,1,7 Produktivitet Bnhets o'stnader Korr bto dr.utg v.g.o.(51-56) per elev inkl kjøp fra e et foretak Korr bto driftsutg til fagopplæring i arbeidslivet 57, er lærlin inkl k'ø /overførin rivate Økonomisk belastning pr elev ved å drive videre ående o lærin skole Økonomisk belastning pr lærling ved å drive fa o lærin i arbeidslivet Resuitater Andel elever som har siuttet løpet av året - alle årstrinn, målt i antall kurs Andel beståtte fa - o svenne røver G"ennom rømnin Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i Publ Publ Publ Publ lø et av normert tid 1 55,9 senere 56,9 senere 52,2 senere senere Andel elever og lærlinger som har bestått vgo Publ Publ Publ Publ 9,2 81,5 18,5 41,5 58,5 8,6 9,3 9, ,4 89,2 82,7 17,3 49,9 5,1 69,5 senere 62,3 senere" 69,4 senere senere 9,9 9, ,3 15,7 5 7, , 83,7 16,3 48,3 51,7 91,1 65, ,9 9,8 69,4 71, ,2 3,8 5, ,6 4,5 4,4 92,8 92,4 94,3 94,3 94,1 9,4 92,6 3,1 8,7 1

102 KOSTRA-nøkkeltall ftlkesrådmannens forslag Kommentarer: 29: Økonomidata: Buskerud prioriterer fortsatt lite penger til videregående opplæring målt etter nettb driftsutgifter til vgo pr innbygger år. Snittet for Østlandet er ,- kroner og på landsbasis ,- kroner. Bare Vestfold bruker mindre enn Buskerud på Østlandet, noe som bl a kan ha sammenheng med at Vestfolds areal, skolestruktur og korte reiseavstander mellom skolene. Når det gjelder økonomisk produktivitet er Buskerud et gjennomsnittsfylke målt etter korrigerte brutto driftsutgifter pr elev i vgs, og bruker mer enn gjennomsnittet både på Østlandet og på landsbasis målt etter økonomisk belastning pr elev. Dette kan skyldes skolestruktur inkl Arbeidsinstituttet, tilbudsstruktur, oppfyllingsgrad, andre støttetjenester til elevenle. Dette gjenspeiles også i indikatoren elever pr lærerårsverk der Buskerud er på landsgjennomsnitt, men har færre elever pr lærerårsverk enn gjennomsnittet på Østlandet. Fagopplæringen i arbeidslivet drives billigere i Buskerud enn både gjennomsnittet for Østlandet og for landet som helhet. Tjenestedata: Andel elever som får oppfylt førsteønske til skole og kurs er litt høyere i Buskerud enn landsgjennomsnittet, men akkurat som gjennomsnittet for Østlandet. Andel lærlinger som får oppfylt førsteønske til læreplass er lavere enn både landssnitt og gjennomsnitt på Østlandet. Andel elever som gjør omvalg på vgl er litt bedre enn landsgjennomsnitt og gjennomsnittet for Østlandet enn når det gjelder yrkesfag, og som landsgjennomsnitt for studieforberedende fag. Litt flere elever i studieforberedende utdanningsprogram gjør omvalg på vgl enn for gjennomsnittet på Østlandet. Buskerud fremhever seg med en lav andel elever som slutter i løpet av skoleåret, men er litt under gjennomsnittet hva gjelder andel elever og lærlinger som består opplæringen i løpet normert tid (28) og litt bedre enn gjennomsnittet for elever og lærlinger som består opplæringen etter fem år (28). Lavere andel elever som slutter betyr at det også blir en lavere andel som klarer å bestå opplæringen, bl a pga fravær som resulterer i manglende vurderingsgrunnlag eller styrk i ett eller flere fag. Andel som består fag-/svennprøve er som landsgjennomsnitt, og litt bedre enn snittet på Østlandet. 11

103 Handlingsprogram ftlkesrådmannens forslag Kultur * Gj.snittskolonnen viser gj.snitt for alle fylkeskommuner ekskl Oslo Kommentarer: Det har vært en økning i driftsutgifter til kultursektoren, men fortsatt ligger Buskerud under landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til museene er økt noe, og Buskerud ligger nå akkurat på landsgjennomsnittet. Kostratall viser ellers ingen store endringer fra tidligere år. Samferdsel *Gj.snittskolonnen viser gj.snitt for alle fylkeskommuner ekski Oslo Buskerud ar V.fol' G, Prioriterin '' Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, bilruter Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Netto driftsutg. for bilruter i pst. av samlede netto dr.utg. samf. i alt 65,3 66,6 64,7 62,1 68,7 58, Kommentarer: Kostnadsveksten har de siste årene vært betydelig som følge av sterk økning i drivstoff- og lønnsutgifter Posten skolereiser i pst av alle reiser viser et avvik som følge av at Buskerud "ungdomskort" ikke blir registrert i statistikken som skolereise men som ordinær reise 12

104 KOSTRA-nøkkeltall firlkesrådmannens forslag Fylkesveier Sør- Buskerud T.mark Id Norge Gj.snitt Tannhelsetjenesten Behov rofil Andel innvandrerbefolknin -16 år Prioriterin er netto driftsut iter r innb er Deknin re Prioriterte personer. Andel under offentli tils n i tannh.tenesten Prioriterte personer. Andel undersøkt/ behandlet. Antall timer brukt av tannpleier på forebyggende og helsefremmende arbeid utenom klinikk Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. Andel undersøkt behandlet Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie. Andel undersøkt/behandlet. Produktivitet Personer undersøkt/ behandlet pr off. avtalt årsverk i tannhelsetenesten , 2 29 < 11, Kommentarer 29: Andel innvandrerbefolkning -16 år oppgis ikke på ssb i år Det samme gjelder eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. Andel tilsyn. under offentlig Ny indikator er antall timer brukt av tannpleier på forebyggende og arbeid utenom klinikk. helsefremmende Netto driftsutgifter pr innbygger er oppgitt på konsernnivå i 29 13

105 Hovedversikter fidkestittgets vedtak DEL 3 HOVEDOVERSIKTER (VEDTATT BUDSJETT) (ROSA SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING)

106 HOVEDOVERSIKT - DRIFT Hovedoversikter fidkestingets vedtak F Ikestin ets vedtak Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 211-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 191,9 1145,2 1184,5 119,4 1196,4 122,4 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 44,9 7,4 46,1 44, 65,3 Rammetilskudd 75,3 1,1 115,4 12,5 125,6 13,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 1887,1 2215,8 2246,1 2254,9 2287,3 2233,1 Netto driftsutgifier 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 142,2 117,9 118,1 114,5 114,3 114,3 Utdanning 1167,7 1216,6 1227,6 1213,4 1213,6 1213,8 Tannhelseforetak 85,5 89,7 92,5 91,2 91,2 91,2 Utviklingsavdelingen 149,3 129,2 12,5 114, 114,8 115,3 Samferdsel Avdeling 26, 9, 6,3 6,3 6,3 Kollektivtransport 229,7 244,9 275,8 266,5 266,5 266,5 Fylkesveger 15,3 253,6 248,5 246,2 243,9 241,6 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1879,8 277,8 292, 252,1 25,5 248,9 Renteutgifter 47,6 49,2 59,6 7, 84,6 114,8 Renteinntekter 8,6 6,6 11,3 11,3 12,5 12,5 Renterefusjon skoleanlegg 7,1 4,5 7,8 1,2 11, 13,7 Renterefusjon fylkesveger, 1,3 4,2 7, 9,8 12,6 Aksjeutbytte Vardar AS 6,8 4, 53,1 4,1 4,4 86,2 Salg av kraft 5,9 2, 2, 2, 2, 2, Renter Vardar AS 15,1 16,3 19,7 21,3 23,3 24,4 Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,8 7,7 8,2 8,9 9,7 1,1 Avdrag 39,2 45,8 52,1 58, 65,3 75,8 Avdrag elevpc'er 11,6 8,9 6,7 6,4 6,6 6,6 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1873,7 213,3 214,1 285,7 298,4 284,6 Motpost avskrivninger 99,2 NETTO DRIFTSRESULTAT 112,5 112,5 142, 169,2 188,9 148,5 Avsetning driftsfond 41,9 28,7 25,1 2,5 2,7 2,9 Bruk av driftsfond 46,6 3,3 52, 7,3 2,3 6,6 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 4,8 1,7 26,9 4,8 17,5 3,7 Avsatt realvekst 11, 22,1 33,2 Interne finansieringstransaksjoner -2,5,,,, Overført fra året før 17,7 77,2,,,, RESULTAT FØR INVESTERING 222,5 191,3 168,9 163,1 184,4 119,1 Mva av investeringer - overført inv.regn 145,3 191,3 46,1 44, 65,3, Del av rarnmetilskudd - tiltenkt veginvest. 122,8 119,1 119,1 119,1 IKKE DISPONERT 77,2,,,,, 46,1 46,1 44, 44, 65,3 65,3,, *) Egenkapitalandel i investering, %, %, %, % Nto driftsresultat i % av frie inntekter 6,3 % 7,5 % 8,3 % 6,6 % Korrigert nto driftsresultat i % av frie inntekter (ex investeringsmidler nye vegt,9 % 2,1 % 2,9 % 1,2 % Andel invest.mva overført til investeringsbudsjett 1 % 1 % 1 % Andel investeringstilskudd fylkesveg ovf investeringsbudsjettet 1, % 97, % 97, % 97, % Driftsfond Beregnet realvekst Egenkapital pensjon Vedlikeholdsfond 31.12

107 Hovedoversikter ffikestingets vedtak HOVEDOVERSIKT - INVESTERING Fylkestingets vedtak Belep i 1 kr FELLESPROSJEKTER KOST.- TOTALT INVEST- T1DL. KAP. DATO ERINGS BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSOMHET FORMAL IKT felles infrastruktur 5 FRÅD Alle bygg Ombygging 1 FRÅD Sum UTDANNINGSSEKTOREN Utdamingssektoren Utstyr IKT 5 FRÅD Elevpc'er 19 FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr 3 HUU Alle skolebygg Strukturendringer 5 FRÅD Inneklirna 8 FRÅD Påbegynte prosjekter Drammen vgs Samlokalisering okt FRÅD Nye prosjekter Sum - utdannin sektoren I) Skal dekke arealefftktivisering, fleksibilitet i lokaler, Brann-, helse- og miliesikkerhet og annet TANN HELSEFORETAKET Til styrets disposisjon 4 styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer mirenterefusjonsordning 92 HUS Øvre Sund Bru - bidra. fra Wellstadbornmen FRÅD Sum and re sektorer TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Salg av eiendommer - Strømsø vgs 55 - Ringerike vgs Bruk av vegpakkemidler Avdrag fra Vardar AS Bruk av investeringsfond Overført fra driften Mva-refusjon 6 79 Låneo tak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) I Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag

108 Hovedoversikter fylkestingets vedtak BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL tall i mill. kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett faste 21-priser) Linje Rammeområder (1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter Utgift 25,1 135,8 134,3 13,8 13,5 13,5 (2) Inntekt 62,9 18,1 16,2 16,2 16,2 16,2 (3) Utdanning Utgift 1 572, , , ,3 1447,1 1 45,9 (4) Inntekt 44,6 225,9 217, 232,9 233,5 237,2 (5) Tannhelseforetak Utgift 85,5 89,7 92,5 91,2 91,2 91,2 (6) Inntekt, (7) Utviklingsavdeling Utgift 692,9 283,6 22, 213,6 214,4 214,8 (8) I nntekt 28,6 153,5 99,5 99,5 99,5 99,5 (9) Samferdsel (1) (11) Avdeling Utgift 1) 76, 7,2 67,5 67,5 67,5 (12) Inntekt 5, 61,2 61,2 61,2 61,2 (13) Kollektivtransport Utgift 2) 247, 276,9 267,6 267,6 267,6 (14) Inntekt 2,1 1,1 1,1 1,1 1,1 (15) Fylkesveger Utgift 2) 253,6 271,2 268,9 266,6 264,3 (16) Inntekt, 22,7 22,7 22,7 22,7 (17) Sum rammeområder Utgift 2 555, ,9 2 59, ,8 2484, ,9 (18) Sum rammeområder Inntekt 676, 449,6 417,8 433,7 434,3 438, (19) Sum rammeområder Nettoutgift 1 879,8 2 78,3 2 92, 2 52,1 2 5,5 2 48,9 (2) 1.9 Skatter m.v. Inntekt 1 91,9 1145,2 1184,5 119,4 1196,4 1 22,4 (21) 1.9 Skatter m.v. Utgift (22) Netto skatteinntekt Nettoinnt. 1 91,9 1145,2 1184,5 119,4 1196,4 1 22,4 (23) 1.94 Rammetilskudd Nettoinnt. 75,3 1,1 1 15,4 1 2,5 1 25,6 1 3,7 (24) Andre frie innt. Inntekt 44,9 7,4 46,1 44, 65,3 (25) Inntekterfra rammeområdene (linje 2) Inntekt 676, 449,6 417,8 433,7 434,3 438, (26) Sum driftsinntekter ekskl. renter 2 563,1 2665,4 2663,8 2688,6 2721,6 2671, -Sum driftsutg. ekskl. renter (linje 19) 2 555, ,9 2 59, , , ,9 (27) BRUTTO DRIFTSRESULTAT 7,3 137,5 154,1 22,8 236,7 184,2 (28) 1.87 Renteutgifter Utgift 47,6 49,2 59,6 7, 84,6 114,8 (29) 1.87 Renteinntekter mm Inntekt 14,3 78,3 16,2 1,7 18,7 161,5 (3) = Netto renteutgifter Nettoutgift -56,8-29,1-46,7-3,7-24,1-46,7 (31) 1.87 Avdrag på lån Utbet. 5,8 54,7 58,8 64,3 72, 82,4 (32) 1.86 Motpost avskrivninger Inntekt 99,2 (33) NETTO DRIFTSRESULTAT 112,5 112, 142, 169,2 188,9 148,5 (34) NETTO AVSETNINGER I BRUK AV AVSETNINGER 11, 79,4 26,9-6,2-4,5-29,4 (35) RESULTAT ETTER NETTO AVSETNINGER 222,5 191,3 168,9 163,1 184,4 119,1 1) Samferdselsavdelingen ble opprettet Kostnadene til administrasjon lå på sentreiadm. I 29 2) Kostnader til kollektivtrafikk og fylkesveger lå under utviklingsavdelingen i 29 3

109 Hovedoversikter ffikestingets vedtak ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT Lin'e (33) (tall i 1) NETTO DRIFTSRESULTAT Brukt slik: Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett faste 21- riser (39) 1 88 Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet Vedtatt disponert/inndekket del (4) A = Avsetninger (41) B = Bruk av avsetninger (42) A B SUM NETTO AVSETNINGER Ikke disponert/uinndekket del (43) Ikke disponert netto driftsresultat (regnskapsmessig overskudd) Uindekket negativt netto driftsresultat re nska smessi underskudd NOTE TIL BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (Avsetninger/Bruk av avsetninger) Inndekning av tidligere års uinndekket negativt netto driftsresultat (underskudd) + Avsetning til disposisjonsfond + Avsetning til bundne driftsfond ekskl. gjeldsavdragsfond + Avsetning til likviditetsreserve = A = SUM AVSETNING (= linje 4) Disponering av tidligere års ikke-disponerte netto driftsresultat (overskudd) + Bruk av disposisjonsfond + Bruk av bundnedriftsfond ekskl. gjeldsavdragsfond = B = BRUK AV TIDLIGERE AVSETNINGER (=linje 41) 4

110 Hovedoversikter.5Ikestingets vedtak BUDSJETTOVERSIKT - INVESTERINGSDEL (tall i 1) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett faste 21- riser Lin'e Rammeområde (1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter Utgift (2) Utdanning Utgift (3) Tannhelseforetak Utgift (4) Utviklingsavdeling Utgift 7 2 (5) Samferdsel Utgift (6) Avdeling (7) KollektMransport (8) Fylkesveger - invest m/renterefusjon (9) Fylkesveger - Øvre Sund bru (1) Fylkesveger - gamle Utgift (11) F Ikesveger - n e Utgift (12) BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER (13) + Utlån og kjøp av aksjer og andeler Utbetaling (14) + Diverse utgifter / ex.ord. avdrag Utgift/ Utbetaling 15 + Avsetnin er Int.fin.tr SUM FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING: Fremmedkapital: (17) Bruk av lån Innt.føring Tilskudd m.v.: (18) Tilskudd og refusjoner vedrørende investeringer, mfa-ref Inntekt Egenkapital årets drift: (19) Bidrag fra årets "driftsbudsjett" (Linje 38) Inntekt , (2) Salg av fast eiendom m.v. Inntekt (21) Mottatte avdrag på utlån, renter og utbytte, salg av aksjer og andeler. Innbetaling (22) Bruk av tidligere avsetninger Int.fin.tr (71 31) (23) Bruk av likviditetsreserve Int.fin.tr. (24) Regnskapsmessig merforbruk 25 Fordelte ut SUM FINANSIERING OVERSIKT OVER UTVIKLING I GARANTIANSVAR (tall i 1) Driftsgarantiansvar pr. utgangen av år Lånegarantiansvar pr. utgangen av år Justert Økonomiplan for årene Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett faste 211- riser Regnskap budsjett Budsjett faste 211- riser Person, firma, or anisas'on Oslofjordtunnelen AS Krøderbanen Interkommunalt arkiv BTV IKS Veien Kulturminnepark AS Vikersund Hoppsenter Vikersund Hoppsenter Blaafarveverket

111 Hovedoversikter ffikestingets vedtak Drift- og disposisjonsmidler på politiske konti 211 (mill kr) BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETT p i 1-kri Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre direkte eller indirekte skatter Andre enerelle statstilskudd SUM FR1E DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdra på lån NETt,FINANSI TEKTER/-UTGIFTER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetnin er NETTO AV GER Overført til investerin sbuds.ettet T1L ELING DR1 SUM FORDELT DR1FT fra swerna 18 MERFO INDREFORBRUK BUDSJETT o.211 6

112 Hovedoversikter fidkestingets vedtak BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP (beløp i 14r) 211, 21 2 TIL FORDELING DRIFT fra sk'ema 1A

113 Hovedoversikter ftlkestingets vedtak BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETT (beløp.i.1 -kr). BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer (aksjekjøp) Avdrag på lån Avsetninger ETSFINANS1ERtNGSBEHOV Finansiert Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter M EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetnin er EINANSI LIDEKKETKIDISPQNERT BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETT (beløp i 1-kr) BUDSJETT 21:1 8

114 S ammendragstab eller DEL 4 SAMMENDRAGSTABELLER PR. ANSVAR (VEDTATT BUDSJETT) (GRØNT SKILLEARK, INTERN SIDENUMMERERING) Fylkestinget vedtar ikke denne fordeling, men kun èn ramme pr. sektor jfr. vedtak på gule sider. Tabellene viser sektoradm. forslag til fordeling pr virksomhet/budsjettansvar basert på ffikestingets rammevedtak. Hovedutvalgene står fritt til å foreslå omdisponeringer.

115 Sammendragstabeller Beskrivelse av artsgruppene Lønn og sosiale utgifter Artsgruppe er begrenset til lønnsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Alle posteringer skal foretas i lønnssystemet. 1-2 Kjøp av varer og tjenester (egenproduksjon) Artene omfatter alle utgifter som er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. Artene omfatter også kjøp av støttetjenester eller tilleggsytelser som gis direkte til brukerne. Undervisning i ett fag regnes som støttetjeneste i denne sammenheng. 3 Kjøp av tjenester (erstatter egenproduksjon) Her føres alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Det er et kriterium at tjenesten ytes direkte fra leverandør til bruker uten fylkeskommunal behandling, og at tjenesten som gis er en såkalt hovedtjeneste. For videregående opplæring betyr dette at mesteparten av årstimetallet for undervisningsåret må gis av leverandør, f.eks gjesteelev eller lærlingordning. Leverandøren må stå for alle produksjonsfaktorer i tjenesten: infrastruktur, bygninger, personell og andre driftsutgifter. 4 Overføringsutgifter Artsgruppe 4-48 inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. 6 Salgsinntekter I artsgruppe 6 føres brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Art 69 kan benyttes ved fordeling av utgifter og internsalg. 7 Refusjoner Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen fårbetalt fra andre enn den som har mottatt tjenesten, f.eks at staten betaler for norskundervisning til fremmedspråklige elever. 8 Overføringsinntekter Artsgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen.

116 Sentraladministrasjonen SAMMENDRAGSTABELL FOR SENTRALADMINISTRASJONEN '..:4t$.4 1:3496 Økonomiplan for årene (faste 21-priser) Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsut ifter (A) Sum driftsut ifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overførin sinntekter (B) Sum driftsinntekter SENTRALE POLITISKE ORGANER Regnskap Justert budsjett Budsjett '::: :ffl Økonomiplan for årene (faste 21-priser) o o o o o (A-B) Netto driftsutgifter HPS Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): ART ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN (inkl. sekretariater) Justert Regnskap budsjett Ekki $8 4(kt Økonomiplan for årene (faste 21-priser) :

117 Sentraladministrasjonen Økonomiplan for årene faste 21-priser) o o o HPS Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): ART SUM ANDRE KAPITLER Justert Regnskap budsjett Økonomiplan for årene (faste 21- riser) o o o o o o :;:ffig.7:

118 Utdanningssektoren SAMMENDRAGSTABELL FOR UTDANNINGSSEKTOREN Regnskap Justert budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter :.: (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) :: (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) :11:1, (4) Overføringsut ifter (A) Sum driftsutgifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter :::::' (B) Sum driftsinntekter ' 14.Ø (A-B) Netto driftsutgifter Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod. 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod. 4 (4) Overførin sutgifter (A) Sum driftsutgifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter GOL VGS Justert økonomiplan for årene Regnskap budsjett udsje (faste 211- riser) : (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 6 4 (4) Overføringsut ifter k (A) Sum driftsutgifter : (6) Salgs- og leieinntekter 'V (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter "d (B) Sum driftsinntekter :1: (A-B) Netto driftsutgifter :

119 Utdanningssektoren Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsutgifter HALLINGDAL KARRIERESENTER Justert Regnskap budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsut ifter Økonomiplan for årene (faste 211-priser) '27,6 op*. 6 : i342 Budsjett :.4"; A43765 Økonomiplan for årene faste 211-priser)

120 Utdanningssektoren Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): FAGSKOLEN TINIUS Justert Regnskap budsjett OLSEN... zovr. HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter ': (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter ::212 (A) Sum driftsut ifter '49743 Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter , Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsut ifter (A) Sum driftsutgifter DRAMMEN VGS - AVD LERBERG Regnskap Justert budsjett Budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): RINGERIKEVGS Justert Regnskap budsjett HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsut ifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter BiJdsjeg :p : :153.Q4 Økonorniplan for årene faste 211-priser)

121 Utdanningssektoren Budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) 1 16 /6 6: Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste budsjettkonto i øk.system): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overførin sutgifter (A) Sum driftsut ifter LANDSLINJE FOR YRKESSJAFØRER Justert Regnskap budsjett Budsjett i : 11:';': Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) "4, (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsut ifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner ) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter

122 Utdanningssektoren Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): ROSTHAUG VGS Justert Regnskap budsjett HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 4 (4) Overførin sut ifter (A) Sum driftsut ifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter økonomiplan for årene (faste 211- riser) Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): PAPIRBREDDEN KARRIERESENTER Justert Regnskap budsjett HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsut ifter 237 (A) Sum driftsut ifter Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter 41 7 (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Økonomiplan for årene ;BudSjett:::: (faste 211-priser) :1:99:pQ W$W.7 1T

123 Utdanningssektoren (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsut ifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Økonomiplan for årene (faste 211-priser) q.R Økonomiplan for årene (faste 211-priser) a7.3f,)

124 Utdanningssektoren HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): ASSIDEN VGS Justert Regnskap budsjett Buclsjeft : økonomiplan for årene (faste 211-priser) (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) o o 4 4) Overføringsutgifter ' (A) Sum driftsutgifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter o (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter ::: økonorniplan for årene (faste 211-priser) HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (buds'ettkonto i øk.system): ARBEIDSINSTITUTTET BUSKERUD Justert Regnskap budsjett økonomiplan for årene BglSjett. (fast 211-priser).:2911, ::' , i :.3Oga

125 Utdanningssektoren HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto I øk.system): Tjeneste budsjettkonto i øk.system): PPOT BUSKERUD Justert Regnskap budsjett : : Økonomiplan for årene (faste 211-priser) : ::2:t5: HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE Justert Regnskap budsjett !1:214' Økonomiplan for årene faste 211-priser) ds,jett : Økonomiplan for årene (faste 211-priser)

126 Utdanningssektoren Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): INNTAKSSEKSJONEN HPS (1) 1-2 (1) 3 (3) 4 (4) (A) ART Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester (egenprod. Kjøp av tjenester (erstatter egenprod. Overføringsut ifter Sum driftsutgifter : (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter O17 HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): KOMPETANSE OG PEDAGOGISKSEKSJON Justert Regnskap budsjett ett: Økonamiplan for årene (faste 211- riser) :1 4: Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste budsjettkonto i øk.system): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod. 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod. 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsutgifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overførin sinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter EKSAMENSKONTORET IP:78$ Økonomiplan for årene (faste 211-priser)

127 Utdanningssektoren Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): FAGOPPLÆRINGSSEKSJONEN Justert Regnskap budsjett Budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) (4) Overføringsut ifter (A) Sum driftsutgifter (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner (8) Overføringsinntekter o...6 o o o (B) Sum driftsinntekter :: (A-B) Netto driftsutgifter e Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsutgifter AKTIVITETSENDRINGSPOTT Justert Regnskap budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter :84 4 :: g8.::41 Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overførin sutgifter (A) Sum driftsutgifter AVSETTING LØNNS- OG PRISKOMP, PERS.FORS., PENSJON Justert Regnskap budsjett Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Q. '6691. &ffi..:t 691::

128 Utdanningssektoren o o o o o o o o o o o o

129 Tannhelseforetaket SAMMENDRAGSTABELL FOR TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF 14

130 Utvikling SAMMENDRAGSTABELL FOR UTVIKLINGSAVDELINGEN Justert budsjett : :6 : : Økonomiplan for årene (faste 211- riser) :' :.: Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsutgifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overførin sinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Administrativ ledelse inklusiv Justert Regnskap budsjett stab og HU økonomiplan for årene (faste 211-priser) I :.: :85., Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overførin sutgifter (A) Sum driftsutgifter 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Lønnsutgifter VKT-samferdsel Justert Regnskap budsjett 29 21* Økonomiplan for årene (faste211-priser)

131 Utvikling Vi rksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.system): Team HPS ART :1 2:. 559 HPS ART Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): Tilskudd, oppdragsvirksomhet, kontingenter, andre oppgaver utenfor team Justert Regnskap budsjett Bu " Økonomiplan for årene (faste 211-priser).:1151: A : ::1723 Økonomiplan for årene (faste 211-priser) :Q.7:

132 Utvikling Virksomhet: Prosjekter og eksterne midler Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett (faste 211-priser) HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter :: (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod :: (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod (4) Overføringsut ifter :' (A) Sum driftsutgifter : (6) Salgs- og leieinntekter (7) Refusjoner , (8) Overføringsinntekter , (B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsutgifter Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (budsjettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overføringsutgifter (A) Sum driftsutgifter Utviklingsmidler og kompensasjonsmidler for økt arb.giveravgift Justert Regnskap budsjett : t3.45. Økonomiplan for årene (faste 211-priser) (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter B) Sum driftsinntekter (A-B) Netto driftsut ifter I75 Tallene er ekskl endring fonds på hps 5 og 9 * Justert budsjett 21 er redusert med TT og løyver - overført til samferdselsavdelingen * Budsjett 211 er redusert med budsjett for VKT-samferdsel som er overført til kollektivtrafikk, sarnferdselsavdelingen 17

133 Samferdselsavdelingen SAMMENDRAGSTABELL FOR SAMFERDSELSAVDELINGEN HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 4) Overføringsut ifter (A) Sum driftsutgifter Justert Regnskap budsjett Økonomiplan for årene faste 211- riser) 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 8) Overføringsinntekter B) Sum driftsinntekter : (A-B Netto driftsutgifter : :. Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste buds'ettkonto i øk.s stem HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) (4) Overføringsutgifter A Sum driftsut ifter * Administrasjon inkl. belønningsordning, løyver og HU Justert Regnskap budsjett Budsj 29* Økonomiplan for årene faste 211- riser (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner ) Overførin sinntekter 2 35 B Sum driftsinntekter A-B Netto driftsut ifter Virksomhet: Ansvar (budsjettkonto i øk.system): Tjeneste (buds'ettkonto i øk.s stem): HPS ART (1) Lønn og sosiale utgifter 1-2 (1) Kjøp av varer og tjenester (egenprod.) 3 (3) Kjøp av tjenester (erstatter egenprod.) 4 (4) Overførin sut ifter (A Sum driftsut ifter * 6 (6) Salgs- og leieinntekter 7 (7) Refusjoner 8 (8) Overføringsinntekter (B Sum driftsinntekter (A-B Netto driftsut ifter Kollektivtrafikk/TT Regnskap 29* Justert budsjett Budsjett.: 21/' Økonomiplan for årene faste 211- riser) t