Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon. Årsmelding for 2001

Transkript

1 Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Årsmelding for 2001

2 2 Innhold Om Norges Blindeforbund Registrering, rehabilitering, og voksenopplæring Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård Sysselsetting og hjelpemiddelformidling Barne- og ungdomsarbeid Opptrenings-, kurs- og feriesentra Førerhundarbeid Blindeskrifttrykking og lydproduksjon Lokalt arbeid Internasjonalt samarbeid Bistandsarbeid Intern og ekstern informasjon Forbruker- og miljøarbeid Interessepolitikk Helse og rehabilitering Inntektsarbeid Økonomi Administrasjon Arbeidsmiljø Landsmøte, landsstyret og sentralstyret

3 3 Norges Blindeforbund, Synshemmedes Organisasjon (NBF), er blindes og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Organisasjonens overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper funksjonshemmede. Norges Blindeforbund tilbyr omfattende service- og hjelpeordninger for blinde og svaksynte. Dette arbeidet drives både på landsomfattende basis av sentralorganisasjonen og på lokalplanet av fylkeslagene. Forbundets service- og hjelpetiltak er åpne for alle blinde og svaksynte, uavhengig av medlemskap. Forbundet hadde ved årsskiftet (5.031) medlemmer, 19 (19) fylkeslag og 45 (46) lokallag. Medlemskontingenten var i 2001 kr. 200, går over i historien som et svært aktivt år i Norges Blindeforbund. Service og støtteordninger til medlemmene er opprettholdt og videreutviklet. Interessepolitisk var året preget av forventninger til innholdet i den offentlige utredningen om funksjonshemmedes situasjon i Norge (Manneråk-utvalgets innstilling). Det ble også lagt fram innstilling fra Sosial- og Helsedepartementets utvalg til vurdering av ordningen med driftstilskudd og likemannstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (Korsæth-utvalget). Forbundet gjennomførte en rekke møter med politikere og tjenestemenn. Høydepunktene ble utgjort av sosialminister Guri Ingebrigtsens besøk på Hurdalsenteret 24. juli og statssekretær Tore Hagebakkens besøk på forbundets arbeidssenter, Hønen gård, 7. august. Den oppmerksomheten Norges Blindeforbund oppnådde i 2000 i forbindelse med markeringen av 100-årsjubileet for organisert blindesaksarbeid i Norge, ga et utmerket utgangspunkt for videreføring av arbeidet i 2001 og var en avgjørende årsak til at året må kunne karakteriseres som et av de bedre i Blindeforbundets historie. Norges Blindeforbunds virksomhet drives med delvis offentlig dekning, men forbundets egen innsamlingsvirksomhet blir stadig viktigere for å opprettholde og videreutvikle forbundets servicetilbud. Mens offentlige bevilgninger og refusjoner på midten av 70-tallet dekket 2/3 av Blindeforbundets kostnader, dekker de i dag bare 1/3. I mellomtiden er Norge blitt et grunnrikt land. Det er et paradoks at bestemmelsene i Lotteriloven med tilhørende forskrifter er viktigere for Norges Blindeforbunds totaløkonomi enn reglene for Sosialdepartementets driftstilskuddsordning. Til tross for at offentlige tilskudd og refusjoner med ett unntak ikke ble vesentlig endret, ble det økonomiske resultatet betydelig bedre enn budsjettert.

4 4 Registrering, rehabilitering, og voksenopplæring Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling har som målsetting å bidra til at blinde og svaksynte får optimal rehabilitering gjennom hjelp til selvhjelp. Registrering som synshemmet skal sikre praktisk og psykisk støtte som starten på en individuell rehabilitering, basert på den enkeltes ønsker og behov. Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling har ansvar for administrasjon, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av organisert rehabiliteringsvirksomhet gjennom rehabiliteringskurs (tilpasningskurs), rettet mot ulike grupper (eldre synshemmede, synshemmede i yrkesaktiv alder og synshemmede med tilleggshandikapp) og voksenopplæring. Avdelingen yter også sosionomtjeneste med brukerbistand gjennom kontorbesøk /hjemmebesøk, telefonisk kontakt eller saksbehandling pr. brev. Brukerne motiveres til deltakelse på kurs og får bistand og praktisk hjelp i sin kontakt med offentlige instanser. Rehabiliteringsavdelingen er videre ansvarlig for administrering, koordinering og oppfølging av likemannsarbeidet, dvs. sosial- og besøkskontakter og assistenter ved rehabiliteringskurs. Det har vært avholdt ett landsdekkende seminar for hver av de to likemannsgruppene. I tillegg er det avholdt ett landsdekkende opplæringskurs for nye sosial- og besøkskontakter. Avdelingen har dessuten hatt opplæring av ungdomskontakter. Rehabiliteringsavdelingen har utstrakt kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Avdelingen har deltatt på samarbeidsmøter med fem hjelpemiddelsentraler, og den har deltatt på kurs vedrørende opplæring av synskontakter i regi av hjelpemiddelsentraler i flere fylker. Oppfølging av Norges Blindeforbunds handlingsplan har vært gitt høy prioritet. Prosjektet Rehabilitering i kommunen har omfattet utstrakt informasjonsvirksomhet, kontakt med kommunehelsetjenester, veiledning til helsepersonell og brukere, samarbeid med flere fylkeslag (spesielt Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Telemark og Akershus), samt samarbeidsmøter med faglige samarbeidspartnere. Avdelingen er ansvarlig for legatadministrasjon og har i 2001 arbeidet mye med reorganisering av dette arbeidskrevende ansvaret. Norges Blindeforbund er medlem av Funksjonshemmedes Studieforbund. rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen har sittet i Studieforbundets styre i hele Voksenopplæring har også dette året vært et prioritert arbeidsområde, og det har

5 5 vært prøvd ut nye strategier og ny teknologi for å effektivisere denne virksomheten. Dette arbeidet vil fortsette. Rehabiliteringsavdelingens faste bemanning utgjorde 25,4 (24,9) årsverk i I tillegg har det i deler av året vært ansatt to prosjektkoordinatorer i 50% stilling. Avdelingen hadde dessuten knyttet til seg 78 (84) likemenn (41 (44) sosial- og besøkskontakter, 27 (29) tilpasningsassistenter og 10 (11) mobilityassistenter). Ni assistenter fungerer både som tilpasningsassistenter og mobilityassistenter. Det er registrert 691 (713) nye personer med synshemming i Av disse er 14 (20) under 20 år og 533, eller 77%, 70 år eller mer. 148 (21,5%) oppga å ha funksjonshemming(er) i tillegg til synstapet. Norges Blindeforbunds sosialregister omfattet ved utgangen av ) personer. Norges Blindeforbunds sosial- og besøkskontakter gjennomførte 890 (939) hjemmebesøk. Det er gjennomført 40 (43) tilpasningskurs (inkl. samkurs) på Hurdalsenteret og Evenessenteret med 626 (626) deltakere. På tilpasningskursene får personer som har mistet synet som voksne, opplæring i teknikker og ferdigheter som setter dem i stand til å løse hverdagens mange gjøremål på en ny måte. Det legges også stor vekt på det psykososiale aspektet gjennom forbundets likemannskorps. Assistenter, instruktører og lærere ved tilpasningskursene er i stor grad selv synshemmede. Det er registrert 513 (499) voksenopplæringskurs av mer enn 12 timers varighet med (4.171) deltakere. Kursene utgjorde (11.531) studietimer. Norges Blindeforbund tok i 2001 opp flere spørsmål med Rikstrygdeverket og Sosial- og Helsedepartementet vedrørende finansieringen av forbundets rehabiliteringstilbud til personer som mister synet som voksne/eldre. Etter invitasjon fra Norges Blindeforbund, besøkte sosialminister Guri Ingebrigtsen Hurdalsenteret 24. juli 2001 for å sette seg nærmere inn i innholdet i det rehabiliteringsopplegget synshemmede tilbys ved Norges Blindeforbunds kurssentra.

6 6 Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård, på Hønefoss er en integrert del av Norges Blindeforbunds totale rehabiliteringstilbud. Hønen gård utgjør det eneste tilbudet i landet med kombinert bo-, rehabiliterings- og sysselsettingstilbud til blinde og svaksynte med tilleggshandikapp. Hønen gård hadde i faste beboere. I tillegg hadde 3 personer kortere eller lengre opphold ved institusjonen. Blindes Produkter AS gir variert sysselsetting til beboerne ved institusjonen. Det er utarbeidet ny turnusplan som ble iverksatt i november Institusjonens bemanning i 2001 utgjorde 12,75 årsverk. Etter initiativ fra Norges Blindeforbund, besøkte statssekretær i Sosial- og Helsedepartementet, Tore Hagebakken, Hønen gård 7. august Etter besøket er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Sosial- og Helsedepartementet og Norges Blindeforbund for å utrede og fremme forslag om framtidig rolle for og finansiering av Hønen gård. Arbeidet i gruppa kom ikke i gang i Sysselsetting og hjelpemiddelformidling Blindes Produkter AS eies av Norges Blindeforbund (56%) og Arbeids- og Administrasjonsdepartementet (44%). Selskapets hovedformål har, siden danningen i 1971, vært å skaffe arbeid til blinde og svaksynte håndverkere og omsette deres produkter. Siden 1973 har selskapet også formidlet og solgt tekniske hjelpemidler til synshemmede. I 1982 åpnet Blindes Produkter en filial i Hønefoss med nær tilknytning til Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård. I oktober 2001 åpnet bedriften sin nye arbeidsavdeling i Oslo. Avdelingen hadde 12 synshemmede ansatte i åpningsfasen, men har potensiale til ca. 25. Avdelingen for hjemmearbeid, som sysselsatte 21 (19) håndverkere, hadde en omsetning på kr ,- ( ,-). Nedgangen (11,7%) skyldes at Blindes Produkter ikke lenger produserer og selger egne møbler. Antall aktive håndverkere har også gått kraftig tilbake de seneste årene, blant annet som følge av nye regler fra Aetat om aldersgrense på 67 år og bestemmelse om at alle

7 7 håndverkere må knytte seg til Blindes Produkter gjennom skriftlig arbeidsavtale og registrere seg på sitt lokale arbeidskontor. Etter at utdanningstilbudet i håndverksfag ved Huseby Kompetansesenter ble lagt ned i 1999, er nyrekruttering av håndverkere med nødvendig kompetanse dessuten blitt svært vanskelig. Avdelingen i Hønefoss omsatte for kr ,- ( ,-). Ved årets utgang var det tilsatt 26 yrkeshemmede arbeidstakere ved avdelingen. Arbeidsoppgavene omfatter pakke- og monteringsoppgaver. Det nystartede arbeidssamvirket i Oslo oppnådde med tre måneders drift i 2001 en omsetning på kr ,-. Sysselsettingen omfatter foreløpig områder som fruktpakking, kopi/utsendelser og monteringsoppdrag. Hjelpemiddelavdelingen omsatte for kr ,- ( ,-), dvs. en økning på 17,5%. Samarbeidet med de offentlige hjelpemiddelsentralene fungerer fortsatt bra. Det er et overordnet mål stadig å bedre disse relasjonene. Barne- og ungdomsarbeid Norges Blindeforbunds barne- og ungdomsavdeling står for planlegging og gjennomføring av kurs, konferanser, leirer og turer, samt produksjon og utgivelse av lydaviser og punktskriftsblader. Avdelingen, som i 2001 bestod av to heltidsstillinger, bistår også klubbledere i fylkeslagene med informasjon og veiledning. Avdelingen har utstrakt kontakt med synshemmede barn og unge, både skriftlig, telefonisk, elektronisk og ved besøk i avdelingen. Det kommer også mange eksterne henvendelser fra skoler, lærere, elever, studenter, foreldre, organisasjoner, kompetansesentra og media som ønsker informasjon om synshemmede barn og unge og deres situasjon. I 2001 utga barne- og ungdomsavdelingen småbarnslydavisen Minimix, beregnet på barn fra 3-8 år, og barnelydavisen Ultramix til barn/ungdom i aldersgruppen 7-16 år. Lydavisene hadde hhv. 105 (98) og 198 (178) abonnenter. Barnebladet Hei og ungdomsbladet Punktum, som utgis i punktskrift, hadde hhv. 21 (23) og 30 (33) abonnenter. Barne- og ungdomsavdelingen planla og gjennomførte 3 (4) sommerleirer.

8 8 Minileiren for de aller yngste varte i fem dager. Barneleiren for de litt større barna og ungdomsleiren hadde en ukes varighet. Alle leirene ble holdt ved/på Hurdalsenteret. Leirene samlet i alt 115 (120) synshemmede barn/unge og 94 (82) ledere/ledsagere/hjelpere. Blindeforbundets sommerleirer har god kvalitet og høyt aktivitetsnivå. Deltakerne på leirene var en sammensatt gruppe barn og unge fra hele landet. Flere hadde ulike typer tilleggshandikapp, og enkelte hadde hjelpebehov 24 timer i døgnet. Dette reflekteres i det høye antallet ledere/ledsagere/hjelpere. For gruppen unge voksne (aldersgruppen år) ble det arrangert tur til Lisboa med 20 (20) synshemmede deltakere og 10 (10) ledsagere. Ni mini- og juniorklubber har vært i hel eller delvis drift i året som gikk. I noen fylker er det i tillegg egne Tenklubber. Klubbene drives i regi av Norges Blindeforbunds fylkeslag og utgjør et fast tilbud til brukere i alderen 4-19 år. Goalball er et ballspill som er tilrettelagt for synshemmede. i 2001 ble det gjennomført en rekke goalballkurs og -samlinger rundt i landet, og i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bodø er det Goalballklubber med til dels stor aktivitet. Ungdomsorganisasjonen Norges Blindeforbunds Ungdom drives med betydelig støtte fra Norges Blindeforbund. Ungdomsorganisasjonen avgir egen årsmelding for sin virksomhet. Opptrenings-, kurs- og feriesentra Norges Blindeforbund eier og driver to opptrenings-, kurs- og feriesentra: Hurdalsenteret i Akershus og Evenessenteret i Nordland. Ved sentrene gjennomføres voksenopplæringskurs, konferanser, organisasjonsmøter, rekreasjons- og ferieopphold, samt tilpasningskurs for voksne og eldre som er i ferd med å få - eller nettopp har fått - en synshemming. Belegget ved Evenessenteret utgjorde (4.947) gjestedøgn, og ved Hurdalsenteret (13.024) gjestedøgn, tilsammen (17.971) gjestedøgn. Ved Hurdalsenteret ble 20-årsjubileet for oppføring av senteret markert med en tilstelning under landsstyrets møte i november.

9 9 Førerhundarbeid Norges Blindeforbunds førerhundskole har til oppgave å trene og levere førerhunder av ypperste kvalitet. Skolen driver egen avl, hovedsakelig av labrador retrievere. Valpene settes ut til forvertfamilier når de er ca. 8 uker og blir der til de er ca. 18 måneder. På denne måten unngås oppstalling i kennel, samtidig som forvertfamiliene kan drive miljøtrening og sosialisering av valpene. Skolen har til enhver tid behov for ca. 150 forvertfamilier. Førerhundskolen holdt 5 (5) samtreningskurs i 2001 og leverte 24 (23) førerhunder, hvorav 3 (4) var retrente, dvs. at de ble utlevert for annen gang. Det ble dessuten gjennomført 4 (4) forkurs med tilsammen 19 (23) deltakere som ønsket å få tildelt førerhund. Førerhundskolens trenere deltok 8 ganger på arrangementer i lokale førerhundklubber og gjennomførte 73 (69) hjemmebesøk hos brukere som har mottatt førerhund de siste årene. Slike hjemmebesøk betales av Rikstrygdeverket og er en del av oppfølgingsarbeidet for å sikre at førerhundene beholder høy bruksstandard. Rikstrygdeverkets refusjonspris økte fra ca. kr ,- pr. levert førerhund i 2000, til kr ,- i Refusjonssatsen utgjør likevel bare ca. 80% av de faktiske kostnadene. Norges Blindeforbund er derfor avhengig av gaveinntekter, dels for å dekke mellomlaget mellom Rikstrygdeverkets refusjonssats og de faktiske kostnadene, dels for å kunne drive oppfølgingsarbeid som ikke dekkes av det offentlige. Førerhundskolen igangsatte i 2001 et prøveprosjekt med trening av servicehunder for ulike grupper funksjonshemmede. Prosjektet, som skal gå over tre år, er finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering. Blindeskrifttrykking og lydproduksjon Norges Blindeforbunds blindeskrifttrykkeri i Bergen framstiller blader og tidsskrifter i punktskrift. Tilbudet, som er det eneste i sitt slag, er variert og spenner fra ukebladstoff til stoff fra fagtidsskrifter, religiøst stoff m.m. Produksjonen har forløpt normalt i 2001, selv om virksomheten, som omfatter 8,1 årsverk, har hatt problemer med bemanningen. Det er produsert tilsammen ( ) sider punktskrift i Det ble utgitt 13 faste pub-

10 10 likasjoner med et samlet abonnenttall på (1.771). Produksjonen av bøker, tidsskrifter og annet materiell på lyd er i en omstillingsfase. Framtidas lydprodukter vil bli digitale med helt nye muligheter for søking og manøvrering i stoffet. Overgangen vil tvinge seg fram, i og med at det blir stadig vanskeligere å skaffe reservedeler til produksjons- og kopieringsutstyr for analoge lydproduksjoner. Norges Blindeforbund savner offentlig engasjement i denne omstillingsprosessen. Norges Blindeforbunds lydproduksjonsavdeling i Trondheim sysselsetter tre medarbeidere. Produksjonen omfatter lydbøker etter bestilling fra Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek, lærebøker til skoleverket, tidsskrifter og brosjyrer for andre organisasjoner, fire fylkeslagslydaviser, lydutgave av Forbrukerrapporten, lydutgave av Norges Blindeforbunds medlemsblad, samt kurs- og organisasjonsmateriell og rapporter. Lokalt arbeid Norges Blindeforbunds fylkeslag har i 2001 arbeidet videre med organisatoriske, interessepolitiske og inntektsskapende arbeid. Det ser ut til at jubileumsåret 2000 har gitt ringvirkninger for utadrettet virksomhet inn i Flere av fylkeslagene har arbeidet målbevisst for å bedre TT-ordningen. Nord-Trøndelag fylkeslag er ett av de fylkeslagene som fikk gjennomslag for sine krav, med økte fylkeskommunale bevilgninger til TT med 2,3 mill. Organisering av brukermedvirkningsarbeidet har vært gitt høy prioritet. Norges Blindeforbund gjennomførte blant annet en samling for fylkeslagenes brukerrepresentanter i Fylkestrygdeetatens brukerutvalg. Arbeidet med å etablere et enhetlig og moderne medlemsregister er videreført. Norges Blindeforbund hadde fylkessekretærer i alle 19 fylkene, bortsett fra Sogn og Fjordane, som fortsatte med prosjektmedarbeider på heltid. Totalt bestod Norges Blindeforbunds fylkesadministrasjon (fylkessekretærer og kontorbemanning) av 31,8 stillinger.

11 Internasjonalt samarbeid 11 Tid og penger kan spares og raske framskritt oppnås ved å dele kunnskaper og gode og dårlige erfaringer. Derfor har Norges Blindeforbund vært en aktiv medspiller i det internasjonale blindesaksarbeidet i mer enn 30 år. Norges Blindeforbund er medlem av Verdens Blindeunion (World Blind Union) og den Europeiske Blindeunionen (European Blind Union). Leder for Norges Blindeforbunds internasjonale arbeid, Arne Husveg, er 1. visepresident i World Blind Union og medlem av en rekke av Unionens underkomitéer. Arne Husveg er også medlem av styret for European Blind Union. Norges Blindeforbund er representert i flere av Europaunionens kommisjoner: Einar Fiskvik er leder for Ungdomskommisjonen, Helen Aareskjold medlem av kommisjonen for Sosiale rettigheter, Gunnar Haugsveen medlem av Mobility- og Førerhundkommisjonen, og Arne Husveg representerer Unionens styre i Bistandskommisjonen. Norges Blindeforbund deltar også aktivt i De Nordiske Blindeorganisasjonenes Samarbeidskomité og i komitéens underkomitéer. I Samarbeidskomitéen er forbundet representert ved styreleder, generalsekretær og (fra 2002) leder for det internasjonale arbeidet. Nordisk Samarbeidskomité tok i august initiativ til å få utarbeidet en felles nordisk rapport om synshemmede og IKT. Rapporten vil bli et viktig bidrag i det videre arbeidet med å påvirke utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Norges Blindeforbund var representert med åtte deltakere på utvidet nordisk konferanse som ble holdt i Finland, august. Neste utvidede nordiske konferanse vil bli holdt i Norge i Bistandsarbeid Norges Blindeforbund har drevet organisert virksomhet for blinde og svaksynte i utviklingsland siden Det begynte med to prosjekter i Sør-Sudan. I 2001 var Norges Blindeforbund engasjert i 15 nasjonale prosjekter i Afrika og Asia. Dessuten støttet Blindeforbundet de regionale blindeunionene for Afrika og Asia finansielt, med rådgivning og med innsats av personalressurser. Bistandsarbeidet finansieres dels gjennom bevilgninger fra Norad. Nødvendige egenandeler finansieres med midler fra NRK s innsamlingsaksjon i 1991, Et Nytt

12 12 Liv II. Disse midlene forvaltes og stilles til rådighet av stiftelsen Bistand til Blinde i Utviklingsland. I sin bistandsvirksomhet konsentrerer Norges Blindeforbund seg om tre hovedsatsningsområder: - øyehelse (forebygging og behandling av blindhet), - Etablering og styrking av organisasjoner av blinde og svaksynte, - rehabilitering og rehabiliteringsrelaterte prosjekter. Hvert år gir Norges Blindeforbund synet tilbake til flere tusen personer ved forbundets tre øyeklinikker i Eritrea, Mosambik og Nepal. Et mangedobbelt antall får beholde synet gjennom rådgivning og forebyggende behandling. De to øyehelseprosjektene i Eritrea og Mosambik registrerte f.eks. tilsammen pasientbesøk i 2001 og operasjoner, hvorav over halvparten var grå stær-operasjoner. Øyesykehuset i Dang, Nepal, økte sine Eye Camps fra 7 i 2000 til 13 i Mottoet for Norges Blindeforbunds bistandsarbeid er: hjelp til selvhjelp. Den beste måten å støtte skjebnefeller i utviklingsland, er å sette dem i stand til å føre sin egen kamp for likestilling og full deltakelse i samfunnet. Til dette trenger de egne sterke og effektive organisasjoner. Norges Blindeforbund gir derfor høyeste prioritet til oppstarting og styrking av organisasjoner av blinde og svaksynte i utviklingsland. Rehabilitering i utviklingsland vil si opplæring og trening i å greie seg best mulig og å fungere mest mulig uavhengig ut fra situasjonen og mulighetene i de enkelte land. Det innebærer opplæring i blindeskrift, mobility, mestring av dagliglivets gjøremål og helst også en beskjeftigelse (et håndverk, jordbruk, husdyrhold etc.) som kan gi et bidrag til familieøkonomien. For at rehabiliteringen skal gi fullt utbytte, må det være et tilbud av lesestoff i blindeskrift og tilgang til nødvendige hjelpemidler som blindeskriftstavler, mobilitystokker, osv. Samarbeidet med myndighetene i Zimbabwe er blitt stadig vanskeligere. Myndighetene innfrir ikke løfter som er gitt om ulike former for innsats. De gir uforpliktende eller ingen svar på skriftlige henvendelser og har unnlatt å skrive under avtalen som skulle ligge til grunn for Norges Blindeforbunds virksomhet i landet. Under disse forholdene har Norges Blindeforbund ikke sett annen mulighet enn å vedta nedtrapping og avvikling av et meget vellykket rehabiliteringsprosjekt for blinde kvinner.

13 Intern og ekstern informasjon 13 Norges Blindeforbunds informasjonsavdeling er ansvarlig for forbundets eksterne og interne informasjonsvirksomhet. Avdelingen redigerer det eksterne bladet Blindesaken, Blindeforbundets medlemsblad, Norges Blinde, som utgis i storskrift, punktskrift og på lyd, samt Spor 2, et ukentlig 35 minutters program som distribueres via fylkeslagenes lydaviser. Avdelingen har videre det faglige ansvaret for ca. 50 informatører, synshemmede som gjennom særskilt skolering, er blitt trenet til å informere om Norges Blindeforbund og blindes og svaksyntes situasjon overfor skoleklasser, klubber og foreninger osv. Avdelingen gjorde i året som gikk, en rekke fremstøt mot media, både gjennom direkte kontakt og pressemeldinger. Særlig god var responsen på sosialminister Guri Ingebrigtsens besøk på Norges Blindeforbunds senter i Hurdal, der mer enn 10 medier fulgte statsråden i flere timer. I forkant av stortingsvalget ble det gjennomført utspørring av representanter for de politiske partiene. Utspørringene ble sendt på Spor 2. Informasjonsavdelingen avsluttet i 2001 arbeidet med utvikling av ny grafisk profil for Norges Blindeforbund. Den grafiske profilen skal ligge i bunnen for alle utgivelser fra Blindeforbundet og gi organisasjonen et enhetlig grafisk ansikt. Blindeforbundets hjemmeside, har hatt en meget positiv utvikling i Her gis det informasjon om deler av Blindeforbundets virksomhet, og det er linker til andre aktuelle web-sider. Det legges også fortløpende ut aktuelle artikler på hjemmesiden, der det dessuten er mulig å klikke seg inn på elektroniske utgaver av viktige informasjonshefter/brosjyrer. Samtidig er det mulig å høre på Blindeforbundets informasjonsprogram, Spor 2. Under Norges Blindeforbunds landsmøte, september, ble hjemmesiden brukt aktivt for å gi fortløpende informasjon fra møtet. Forsøket ble vellykket, og både daglige lydreportasjer og mange artikler med bilder ble lagt ut.

14 14 Forbruker- og miljøarbeid Norges Blindeforbund har som målsetting at blinde og svaksynte skal ha mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. For at vi skal nå dette målet, er det en forutsetning at samfunnet tilrettelegges, slik at det blir enklere å tryggere å ferdes i for synshemmede. Norges Blindeforbunds forbruker- og miljøavdeling arbeider med tilrettelegging av fysisk miljø og tilrettelegging av tjenester, slik at synshemmede kan fungere mest mulig uavhengig av hjelp fra andre. Store deler av avdelingens kostnader dekkes gjennom offentlige bevilgninger. Utdanningsprosjektet universell utforming, som retter seg mot studentene ved interiørarkitektur-, møbel-, produkt- og industridesign-utdanningene, er videreført med flere prosjektoppgaver til studentene, der fokus er satt på hva som må til for at behovene til alle brukergrupper skal bli ivaretatt. For studentene ved fire høyskoler i Oslo har det vært arrangert en tverrfaglig dag med tema lysets virkninger og konsekvenser på våre omgivelser og menneskers funksjonsevne. Prosjektet finansieres og ledes av Husbanken. Miljøverndepartementets prosjekt samfunnsplanlegging for alle er i sluttfasen. Opplæringspakke er utarbeidet og tatt i bruk i flere kommuner. Avdelingen er representert i Luftfartsverkets flygruppe, som arbeider for bedrede og likeverdige forhold for funksjonshemmede på norske fly og flyplasser. Gruppa har blant annet utarbeidet et kontrollskjema som skal brukes ved kartlegging av tilgjengeligheten for funksjonshemmede på norske flyplasser. En egen arbeidsgruppe som avdelingen er representert i, arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Avdelingen har hatt nært samarbeid med SAS om utvikling av en opplæringspakke og en undervisningsvideo. Materiellet er i første rekke beregnet på opplæring av flyselskapenes kabin- og bakkepersonell. Som første sted her i landet, har det ved hovedbillettutsalget på Oslo Sentralstasjon blitt installert en informasjonsmonitor beregnet på blinde og svaksynte. Skjermen er slik plassert at man kan gå helt inntil den, og den har ekstra god lesbarhet. Informasjonen kan også fås på lyd. For å lette synshemmedes orienteringsmuligheter, er det dessuten ved tre hovedinnganger plassert taktile kart med punktskrift, klare symboler og farger og god lesbarhet. Fra disse kartene er det lagt ned ledelinjer i gulvet, som f.eks. kan følges til billettutsalget med informasjonsmonitoren.

15 15 I forbindelse med planene og arbeidet rundt det nye operabygget i Oslo har SIN- TEF, på vegne av Statsbygg, ledet en samarbeidsgruppe som Norges Blindeforbund har vært representert i. Gruppens oppgave har vært å ivareta funksjonshemmedes behov for full tilgjengelighet og likestilling. Arbeidet med tilrettelagt forbrukerinformasjon er videreført. Forbrukerrapporten leses inn på kassett, og det er laget en revidert utgave av en tidligere utgitt oppskriftsamling i blindeskrift. Interessepolitikk Norges Blindeforbund avga i 2001 flere høringsuttalelser, blant annet vedrørende utkast til forskrifter med hjemmel i Åndsverkloven og utkast til læreplan for blinde og svaksynte i grunnskolen. Påvirkningsarbeidet med sikte på å få etablert en landsdekkende transportordning for funksjonshemmede ble videreført i Representanter for Norges Blindeforbund hadde møte med statssekretærene Eirin Sund i Samferdselsdepartementet og Tore Hagebakken i Sosial- og Helsedepartementet 13. mars, og med den nye formannen i Stortingets samferdselskomité, Petter Løvik, 14. desember. Forbundet var dessuten godt representert på samferdselsminister Terje Moe Gustavsens samråd 27. april om transport og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det interessepolitiske arbeidet Norges Blindeforbund sentralt og forbundets fylkeslag har utført, må tilskrives noe av æren for at Samferdselsdepartementet og Sosial- og Helsedepartementet fra 1. august 2001 innførte en landsdekkende forsøksordning med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. Vesentlige forbedringer av den generelle transportordningen for funksjonshemmede er imidlertid ikke oppnådd i I 1999 ble det etablert et samarbeid mellom åtte organisasjoner av funksjonshemmede for å belyse rettighets- og likestillingssituasjonen for funksjonshemmede og utvikle organisasjonenes politikk på området. Prosjektet har vært finansiert gjennom støtte fra Helse og Rehabilitering, og antall organisasjoner som deltar i samarbeidet, er gradvis utvidet. Arbeidet i 2001 har særlig vært konsentrert omkring framleggingen av NOU 2001: 22 fra bruker til borger (Manneråk-utvalgets innstilling). Organisasjonenes høringsfrist er satt til 1. mars Norges Blindeforbund protesterte kraftig mot at utredningen, som blant annet

16 16 omhandler tiltak for å motvirke diskriminering av funksjonshemmede, bare delvis er gjort tilgjengelig for synshemmede. Sosial- og Helsedepartementet prioriterte ikke produksjon av fullversjonen av utredningen som lydbok. Departementet revurderte imidlertid sitt standpunkt tidlig på nyåret 2002, og innstillingen vil nå i sin helhet bli produsert som lydbok. I 2001 var det Norges Blindeforbunds tur til å inneha ledervervet i Samarbeidsforum for Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO). SAFO-samarbeidet omfatter følgende organisasjoner: Foreningen Norges Døvblinde, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Norges Blindeforbund er representert i SAFO s styre med leder og generalsekretær. Styret holder månedlige møter for å utveksle informasjon og samordne standpunkter og utspill i interessepolitiske spørsmål. Samtalene mellom ledelsen i SAFO og ledelsen i FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) som ble påbegynt i 2000 med sikte på å klargjøre om grunnlaget er til stede for å danne en ny, felles paraplyorganisasjon for alle funksjonshemmedes organisasjoner, ble videreført i 2001, og det ble utarbeidet et høringsdokument som høsten 2001 ble sendt til behandling i organisasjonene. Norges Blindeforbund gjennomførte høsten 2001 en intern evaluering av lokale og sentrale erfaringer med samarbeidet innen SAFO. Den årlige SAFO-konferansen ble avholdt på Hurdalsenteret november med rettighetsspørsmål, samarbeidsdrøftinger med FFO og driftstilskudd til organisasjonene som tema. Norges Blindeforbund har gjennom SAFO vært representert i det statlige utvalget som har hatt til oppgave å utrede tilskuddsordningen til drift av funksjonshemmedes organisasjoner og tilskuddsordningen til likemannsarbeid i regi av funksjonshemmedes organisasjoner. Korsæth-Utvalget la fram sin innstilling sommeren 2001, og organisasjonenes høringsfrist er 15. mars Gjennom SAFO er Norges Blindeforbund representert i en rekke offentlige fora, blant annet: - IT-Funk: Tidligere leder i Norges Blindeforbunds IT-utvalg, Lars Bjørndal, - Nasjonalt forum for integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet: Fung. informasjonsleder Sverre Fuglerud (varamedlem), - Rikstrygdeverkets brukerutvalg: Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen, - Rikstrygdeverkets områdeutvalg for hjelpemiddelspørsmål: Medlem av Norges

17 17 Blindeforbunds forbruker- og miljøutvalg, Anne-Berit Gransjøen, - Referansegruppe vedrørende prosjektet individuelle habiliterings- og rehabiliteringsplaner som en rød tråd i formidlingsprosessen : Rehabiliteringskonsulent Christina Karlsen, - Referansegruppe for evaluering av virksomheten til kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede: Tidligere styremedlem i Norges Blindeforbund, Anita Lindgren, - Styringsgruppen for DELTA-senteret: Generalsekretær Gunnar Haugsveen (varamedlem), - Utredningsgruppe vedrørende driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner: Fhv. leder i Norges Blindeforbund, Helen Aareskjold, - Styret for Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter for helhetlig Rehabilitering (SKUR): Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen. I 2001 ble det for første gang på nesten 30 år gjennomført flere møter mellom ledelsen i Norges Blindeforbund og ledelsen i Vestlandske Blindeforbund. Møtene, som kom i stand etter initiativ fra Norges Blindeforbunds sentralstyre, drøftet muligheter for nærmere kontakt og samarbeid mellom de to organisasjonene. Norges Blindeforbund er glad for at kontakten er etablert og har store forventninger til de muligheter som kan ligge i et nærmere samarbeid. Norges Blindeforbunds tilpasningskurser utgjør så godt som det eneste tilbudet om rehabilitering og opplæring for voksne/eldre mennesker som mister synet helt eller delvis. I 2001 reiste Blindeforbundet spørsmålet overfor Rikstrygdeverket og Sosial- og Helsedepartementet om finansiering av de reelle kostnadene ved denne virksomheten. Norges Blindeforbund tok også opp spørsmål omkring refusjon for rekreasjonsopphold på Evenessenteret og Hurdalsenteret (refusjonssatsene har vært uendret siden 1992) og finansiering og status for bo- og sysselsettingstilbudet ved Hønen gård. Dette resulterte i at sosialminister Guri Ingebrigtsen besøkte Hurdalsenteret 24. juli, og at statssekretær i Sosial- og Helsedepartementet, Tore Hagebakken, besøkte forbundets arbeidssenter, Hønen gård, 7. august. Til tross for iherdig oppfølging fra forbundets side, kan det ikke meldes om videre utvikling i saken. Moms-reformen som ble iverksatt 1. juli 2001, førte til store merkostnader for

18 18 frivillige organisasjoner, blant annet ved at porto og konsulenttjenester ble moms-pliktige. For Norges Blindeforbund og markedsavdelingen AS utgjør merkostnadene ca. kr. 2 mill. pr. år. Gjennom samarbeid mellom en rekke humanitære og andre frivillige organisasjoner, lyktes det å få Stortinget til å vedta at frivillige organisasjoner skal få kompensasjon for merkostnader som følge av reformen. Det er satt av kr. 200 mill. på statsbudsjettet for 2002 til å dekke kostnadene for 2. halvår 2001 og for Statens Lotteritilsyn ble opprettet i Førde fra 1. januar Som følge av nye bestemmelser, måtte alle organisasjoner som har vært lotteriverdige i henhold til Lotteriloven, søke Lotteritilsynet om ny godkjenning innen 31. desember Norges Blindeforbund søkte og ble godkjent som som lotteriverdig formål for alle typer lotterier. Samtidig fastsatte Lotteritilsynet et øvre tak for antall oppstillingstillatelser for spilleautomater på 251 (det antall vi hadde på søknadstidspunktet). Norges Blindeforbund anket avgjørelsen om tak inn for Lotterinemnda. Etter møte med adm. dir. Atle Hamar og jurister i Lotteritilsynet, ble anken tatt til følge, og taket ble løftet til 325 oppstillingstillatelser. Norges Blindeforbund har også tatt opp med Lotteritilsynet det urettferdige i utelukkende å legge organisasjoners medlemstall til grunn ved fastsetting av rammer for organisasjonenes utplassering av spilleautomater. Helse og rehabilitering Helse og Rehabilitering ble etablert av Den Norske Kreftforening, nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norges Blindeforbund for å få etablert et eget spill til inntekt for det frivillige helse- og rehabiliteringsarbeidet i Norge. Helse og Rehabilitering administrerer og fordeler overskuddet av EXTRA-spillet, som drives av Norsk Tipping og trekkes i ukentlige sendinger på NRK1. I november 2000 bevilget Helse og Rehabilitering kr ,- til 26 prosjekter i regi av Norges Blindeforbund med oppstart i I november 2001 fikk vi melding om bevilgning av ytterligere kr ,- fra Helse og Rehabilitering til 33 ulike prosjekter som vil bli igangsatt i Generalsekretær Gunnar Haugsveen var leder av Helse og Rehabiliterings styre også i 2001.

19 Inntektsarbeid 19 Inntekter fra spilleautomater gjennom samarbeid med landsdekkende og lokale entreprenører økte med mer enn 40% fra ca. kr. 9,5 mill. i 2000 til ca. kr. 13,5 mill. i I desember 2000 fikk Norges Blindeforbund sammen med ni andre organisasjoner konsesjon for drift av pengespill på Internett. De ti organisasjonene organiserte seg i to aksjeselskap: De 10 Humanitære AS, som skal regulere forholdet mellom organisasjonene, og Norske Spill AS, spillselskapet hvor organisasjonene eier 51% av aksjene. Overskuddet skal fordeles likt mellom de ti organisasjonene. Det ble inngått samarbeidsavtale med selskapet Cee-TV, som har ansvaret for driften av internettspillet. Cee-TV, som eier 49% av aksjene i Norske Spill AS, har investert mange millioner kroner i dette samarbeidet. De humanitære organisasjonene har verdsatt konsesjonen høyt og dermed investert minimalt med penger. Norges Blindeforbunds markedssjef sitter i styret for begge aksjeselskapene. Prøvespill startet i desember 2001, og forventningene er betydelige til dette nye og spennende inntektstiltaket. Kortaksjoner (jule- og påskekort) er et nytt satsningsområde på inntektssiden for Norges Blindeforbund. Påskekortaksjonen ble sendt ut til nærmere adresserte givere, og Julekortaksjonen gikk til adresserte givere adresserte utsendelser ble sendt til personer i vår målgruppe, men som tidligere ikke har støttet Norges Blindeforbund. Kortaksjonene hadde en brutto innbetaling på kr ,- og en netto overføring til forbundet på kr ,- ( ,-). I tillegg er det skaffet 7500 nye kunder/givere fra julekortutsendelsen Frie testamentariske gaver utgjorde i 2001 kr ,- ( ,-). Øremerkede testamentariske gaver utgjorde kr ,-. Blindes Lotteri hadde en omsetning på kr. 10,2 mill., den laveste omsetningen på mange år og drøyt kr. 3 mill. mindre enn forrige lotteriomgang. Fylkeslagene solgte for kr ,- ( ,-). Den store omsetningssvikten finner vi på nysalg og porteføljesalg pr. telefon, som hadde en reduksjon på ca. kr ,-. Overskuddet til Norges Blindeforbund, inkl. fylkeslagene, ble kr ,- ( ,-). For Markedsavdelingen AS ble 2001 det beste året siden Norges Blindeforbund

20 20 startet med database-basert markedsføring. Det ble gjennomført ( ) telefonsamtaler og utsendt ( ) brev med anmodning om støtte. Dette resulterte i ( ) innbetalinger og et overskudd til Norges Blindeforbund på kr ( ). Givertjenesten Lokal Synsvenn er Norges Blindeforbunds største med (5.649) faste givere som bidrar til organisasjonens lokale arbeid. En viktig forklaring på den sterke økningen i resultatene er at 2001 var første året hvor alle Norges Blindeforbunds giverregistre var samordnet i én database. Dette har gjort det mulig å få mer oversikt i forholdet til hver enkelt giver og hindre ukontrollerte dobbeltutsendelser. Det gjennomføres analyser og etterkontroll av alle tiltak med sikte på å finne ut hvilke grupper som bør motta og hvem som ikke bør motta ulike typer henvendelser. Dette har spart store kostnader til porto og telefon til personer som ikke er interessert, noe som både øker lønnsomheten og bedrer forholdet til publikum. Analysene har også gjort det mulig å finne fram til nye givere på en lønnsom måte. Det er lagt mye arbeid i å bedre kvaliteten på databasen og å etablere rutiner rundt oppdatering av adresseopplysningene. Det er bl.a. laget rutiner for månedlig vask mot det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Databasen, og kunnskapen om hvordan den kan benyttes, gir et solid grunnlag for å opprettholde og øke Norges Blindeforbunds inntekter i årene fremover. Økonomi Norges Blindeforbunds regnskap for 2001 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Resultatet framkommer etter div. avsetninger, blant annet kr ,- til vedlikeholdsoppgaver som har vært forsømt i flere år på grunn av forbundets svake økonomiske stilling. Resultatet er langt bedre enn budsjettert. Etter div. årsoppgjørsdisposisjoner, viser Norges Blindeforbunds regnskap for 2001 en positiv egenkapital på kr ,-. Forbundet har også merverdier i fast eiendom som ikke framgår av balansen. Styret ser positivt på den økonomiske utviklingen og mener grunnlaget for fortsatt drift er til stede.

21 21 I 2001 ble det innhentet tilbud på banktjenester fra tre ledende banker. I januar 2002 vedtok sentralstyret etter grundig vurdering å gå over til å bruke Gjensidige Nor Sparebank som bankforbindelse for Norges Blindeforbund. Vedtaket, som omfatter hele organisasjonen, inkl. fylkeslagene og Markedsavdelingen AS, vil bli iverksatt i løpet av første halvår I forbindelse med overgangen til ny bankforbindelse vil det også bli innført felleskontosystem som omfatter alle fylkeslagene. Administrasjon Norges Blindeforbunds sentraladministrasjon består av generalsekretær Gunnar Haugsveen, organisasjonsleder Ida Holter og 2,5 sekretærstillinger, samt en produksjonsassistent på deltid. Fellesfunksjoner som økonomi/regnskap, lønn/personal og EDB, er organisert i egne avdelinger. Norges Blindeforbund har bemannede kontorer i alle landets 19 fylker. Forbundet sentralt finansierer inntil en hel fylkessekretærstilling i hvert fylke. Norges Blindeforbund hadde ved utgangen av (190) ansatte, tilsvarende ca. 155 (158,5) årsverk. Forbundet er medlem i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Arbeidsmiljø Bedriftens arbeidsmiljøutvalg holdt 3 (3) møter. Arbeidsmiljøet i bedriften er godt. Sykefraværet gikk noe ned også i i 2001 og utgjorde 6,72% (7,32%). Det er ikke rapportert om alvorlige skader eller ulykker i Norges Blindeforbund driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet.

22 22 Landsmøte, landsstyret og sentralstyret Norges Blindeforbunds 55. ordinære landsmøte ble holdt på Hurdalsenteret, september. Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Gunnar Buvik, presenterte Manneråkutvalgets innstilling, og trygdedirektør Dagfinn Høybraaten innledet om Folketrygden, sett i et rettighetsperspektiv. Landsmøtet foretok en omfattende redaksjonell revisjon av forbundets vedtekter. Norges Blindeforbunds landsstyre, som består av en representant fra hvert av forbundets 19 fylkeslag, er organisasjonens høyeste myndighet mellom landsmøtene. Landsstyret holdt 3 (3) møter og behandlet 29 (57) saker. Nedgangen i antall behandlede saker skyldes blant annet endrede rutiner for protokollering. Alle møtene ble holdt på Hurdalsenteret. Norges Blindeforbunds sentralstyre hadde fram til landsmøtet følgende sammensetning: - Helen Aareskjold, Bergen, leder, - Åge Nigardsøy, Trondheim, nestleder, - Per Evald Nilsen, Mosjøen, styremedlem, - Eva Bøhn, Eidsvoll, styremedlem, - Birgit Garsjømoen, Hurdal, styremedlem (personalrepresentant) med Kari Britt Ruud, Hurdal, som personlig stedfortreder, - Karsten Aak, Åndalsnes, 1. varamedlem, - Elisabeth Israelsen, Ballangen, 2. varamedlem, - Atle Lunde, Stavanger, 3. varamedlem. Etter landsmøtet hadde sentralstyret følgende sammensetning: - Åge Nigardsøy, Trondheim, leder,

23 23 - Eva Bøhn, Eidsvoll, nestleder, - Ernly Eriksen, Grubhei, styremedlem, - Torleif A. Sørtveit, Kristiansand, styremedlem, - Kari Britt Ruud, Hurdal, styremedlem (personalrepresentant) med Oddvar Skoland, Kristiansand, som personlig stedfortreder, - Ingvild Gregersen Myhre, Verdal, 1. varamedlem, - Sven Terje Garmo, Lom, 2. varamedlem, - Nina Risan Frisnes, Malvik, 3. varamedlem. Sentralstyret holdt 25 (23) møter, inkl. 9 (10) telefonmøter, og behandlet 286 (328) saker. Nærmere detaljer om forbundets drift i 2001 finnes i årsmeldinger for de ulike virksomhetene, tiltakene og institusjonene. Oslo, 21. mars 2001 I Norges Blindeforbunds styre Åge Nigardsøy (sign.), leder Eva Bøhn (sign.), nestleder Ernly Eriksen (sign.), styremedlem Torleif A. Sørtveit (sign.), styremedlem Kari Britt Ruud (sign.), styremedlem Gunnar Haugsveen, generalsekretær

24 Hovedkontoret: Norges Blindeforbund Sporveisgt. 10 Postboks 5900 Majorstuen 0308 OSLO Tlf Faks E-post: Opptrenings-, kurs- og feriesentra: Evenes kurs- og treningssenter Tlf Hurdalsenteret for blinde og svaksynte Tlf Norges Blindeforbund (NBF) har kontorer i hvert fylke: NBF, Akershus: tlf NBF, Aust-Agder: tlf NBF, Buskerud: tlf NBF, Finnmark: tlf NBF, Hedmark: tlf NBF, Hordaland: tlf NBF, Møre og Romsdal: tlf NBF, Nordland: tlf NBF, Nord-Trøndelag: tlf NBF, Oppland: tlf NBF, Oslo: tlf NBF, Rogaland: tlf NBF, Sogn og Fjordane: tlf NBF, Sør-Trøndelag: tlf NBF, Telemark: tlf NBF, Troms: tlf NBF, Vest-Agder: tlf NBF, Vestfold: tlf NBF, Østfold: tlf Førerhundskolen Tlf Hønen gård Tlf