SIGNO KOMPETANSESENTER 2011

Transkript

1 Årsrapport 2011

2

3 SIGNO KOMPETANSESENTER 2011 Signo kompetansesenter har lagt bak seg et år preget av mye og grundig arbeid med målgruppene, men også av den pågående omorganiseringsprosessen iverksatt etter stortingsmelding nr 18 med påfølgende stortingsvedtak. For vårt senters del ble resultatet at vi fra 1. januar 2013 ikke lenger skal være en del av Statped-nettverket. Men det skal inngås ny driftsavtale med myndighetene og vi skal fortsatt ha et tett samarbeid med Statped. Statped vil få en helt annen struktur enn i dag, en regionalisert modell med fire regionsentre med dekning tilsvarende den vi finner på helseområdet. Stortinget har også sluttet seg til meldingens forslag om å omdanne skoletilbudet ved Signo kompetansesenter til en provatskole. Dette er et krevende arbeid på flere måter, men vi har god tro på at alle viktige brikker er på plass til oppstart 1. august Også utfordringene omkring finansiering av opplæringstilbudet til voksne, ser ut til å ha fått en løsning. Vertskommunen fikk over statsbudsjettet øremerkede midler til voksenopplæring til beboere i Stiftelsen Signos virksomheter i Andebu.

4 Innhold 1 VISJON, VERDIGRUNNLAG, OPPDRAG OG MÅL Resultatmål for Visjon Verdigrunnlag Virksomhetsidé Føringer fra Utdanningsdirektoratet knyttet til tjenesteutøvelse Flerfaglig Statped Tidlig innsats Bedre gjennomføring i videregående opplæring Kompetanseutvikling i PP-tjenesten Bedre læringsmiljø Læremidler Forskningsbasert kunnskap Internasjonalt arbeid Føringer fra Utdanningsdirektoratet knyttet til intern forvaltning Brukermedvirkning Informasjons og kommunikasjonsområdet Signo kompetansesenters egne mål, senterets strategiske kart/satsningsområder PRESENTASJON AV VIRKSOMHETEN OG KORT OM Kort presentasjon av Signo kompetansesenter Signo kompetansesenters organisasjon og tjenesteprofil Organisasjonskart Samlet årsverkforbruk fordelt på tjenestekodene (kap 230) Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m Spesielle forhold i STRATEGISKE FØRINGER KNYTTET TIL TJENESTEUTØVELSE Flerfaglig Statped Tidlig innsats Bedre gjennomføring i videregående opplæring Kompetanseutvikling i PP-tjenesten Bedre læringsmiljø Læremidler Vurdering i grunnopplæringen LP-modellen og PALS Forskningsbasert kunnskap Internasjonalt arbeid FØRINGER KNYTTET TIL INTERN FORVALTNING Brukermedvirkning Informasjons- og kommunikasjonsområdet Kommunikasjon RAPPORTERING PÅ SENTERSPESIFIKKE OPPGAVER Spesifikke oppgaver i.h.t tildelingsbrevet Internt prioriterte oppgaver RESULTATRAPPORTERING - INDIVIDBASERTE TJENESTER Utredning (11) Utredninger fordelt på kjønn, i % Rådgiving / Veiledning (12) Opplæring (13 og 14) Helårsopplæring uten delt tilbud (13) Helårselever uten delt tilbud fordelt på kjønn, i % pr Helårselever med delt opplæringstilbud (13) Helårselever med delt opplæringstilbud fordelt på kjønn, i %, pr Deltidsopplæring (14) Botilbud (15 og 16) Botilbud - helårsbasis (15)... 26

5 6.4.2 Botilbud helårsbasis fordelt på kjønn, i % (15), telledato Botilbud deltidsbasis fordelt på kjønn, i % (16), telledato Kurs for brukere (17) Kurs for foreldre og foresatte (del av 18) Tegnspråkopplæring for foreldre (del av 18) RESULTATRAPPORTERING - EKSTERN KOMPETANSEUTVIKLING OG KUNNSKAPSFORMIDLING Ekstern kompetanseutvikling Oversikt over senterets deltakelse i forskningsprosjekter (21) Individuavhengig rådgivning / veiledning (23) Kunnskapsformidling (24) Kurs og konferanser Undervisning ved universitet/høgskole, studie- og praksisveiledning m.v Fagbibliotek Faglige publikasjoner Film, DVD Faglig informasjonsarbeid Læremiddelarbeid (25) Internasjonalt samarbeid (26) Arbeid i nettverksgrupper (29) Annen kompetanseutvikling og kunnskapsformidling (29) INTERN KOMPETANSEUTVIKLING Interne opplæringstiltak (31) Etterutdanning (32) Videreutdanning (33) Studiereiser (34) Antall fagansatte som er i gang med (ikke fullført) master- og doktorgrad pr Antall ansatte med fullført master- og doktorgradsutdanning per 31. desember SØKNADSBEHANDLING Søknader registrert mottatt (91-94) Klage på avslag om inntak (enkeltvedtak) Innvilgelse og avslag om opplæringsplass ANDRE FORHOLD Sykefravær Kommentar: ØKONOMI Samlet tildeling Virksomhetens regnskap OPPSUMMERING 40 VEDLEGG 1: RAPPORTERING OPPLL

6

7 1 Visjon, verdigrunnlag, oppdrag og mål 1.1 Resultatmål for 2011 I henhold til tildelingsbrev for 2011 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet skal Statped arbeide etter følgende resultatmål: å yte spesialpedagogiske tjenester av god kvalitet til rett tid på individ- og systemnivå, særlig på områder der det ikke kan forventes at kommunene har kompetanse. å sikre barnehage-, skole- og miljøtilbud for hørselshemmede barn i barnehage, hørselshemmede elever i grunnskole og videregående opplæring, og etter avtale med oppdragsgiver. å sørge for mest mulig lik tilgang på tjenester i alle landsdeler. Å utvikle høy spesialpedagogisk kompetanse og formidle dokumentert kunnskap. 1.2 Visjon Statpeds visjon er: Likeverd og mestring for alle. 1.3 Verdigrunnlag Statpeds verdigrunnlag er: Tilgjengelighet God tilgjengelighet til informasjon, tjenester og til faglig samarbeid. Respekt Respekt for brukere, samarbeidsparter og medarbeidere gjennom likeverd, tillit, dialog, åpenhet og forutsigbarhet. Kvalitet Høy kvalitet på faglig kompetanse, kommunikasjons- og beslutningsprosesser og tjenester. 1.4 Virksomhetsidé Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) er et nasjonalt nettverk av spesialpedagogiske kompetansesentre styrt av Utdanningsdirektoratet. Kompetansesentrene gir tjenester til kommunene i deres arbeid med å realisere opplæringslovens mål om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring i forhold til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Kompetansesentrene er aktører i feltet mellom praksis og forskning, og samarbeider med nasjonale og internasjonale fagmiljø. Sentrene utvikler kompetanse og dokumenterer, formidler og implementerer praksis- og forskningsbasert kunnskap. 1

8 1.5 Føringer fra Utdanningsdirektoratet knyttet til tjenesteutøvelse I tildelingsbrevet for 2011 har direktoratet gitt følgende strategiske føringer: Flerfaglig Statped Barn, unge og voksne som bruker Statpeds tjenester, har ofte komplekse vansker som det trengs sammensatt kompetanse for å møte. Brukerne trenger koordinerte tjenester med bredt sammensatt kompetanse. Prop. 1 S ( ) påpeker at flerfaglige regionsentra vil gjøre det mulig for ledelsen ved de framtidige regionsentrene å styrke helheten i kompetansen og tjenestetilbudet. Slik kan sentrene utvikles og gi best mulige tjenester til brukerne. Det er viktig at kompetansen og behovene i en region blir sett under ett, slik at kompetansen i Statped blir utnyttet så godt som mulig. Statped skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å organisere flerfaglige regionsentra Signo kompetansesenter har som målgruppe, hørselshemmede mennesker med ulike funksjonshemninger og døvblinde. En slik målgruppe krever helt naturlig en fler- og tverrfaglig arbeidsform. Den forståelsen har alltid preget senterets tilnærming til oppgavene, gjennom rekruttering av personale og selve innretningen av tjenestene. Signo kompetansesenter ser at ideen for nye Statped om flerfaglig tilnærming til oppgavene, er i tråd med vår arbeidsform Tidlig innsats Statped skal prioritere tidlig innsats i tjenesteytingen og innenfor arbeidet med kompetanseutvikling og kunnskapsformidling. Tidlig innsats er et satsingsområde i alle faser av opplæringa, fra førskolealder til voksne. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes Signo kompetansesenter inngår i dette arbeidet ved å gi tjenester til sin målgruppe ut fra tenkningen som ligger i føringen. Det ble blant annet opprettet en straks - funksjon som beskrevet i enhetlig og helhetlig habiliteringsplan for barn 0-6 år Bedre gjennomføring i videregående opplæring Arbeidet med å motvirke frafall i videregående opplæring handler om tidlig innsats gjennom hele oppveksten, med et særlig fokus på grunnleggende språkferdigheter, leseferdigheter og motivasjon og mestring. I individrettede saker skal Statped bidra til at langsiktige mål og tiltak nedfelles i de individuelle opplæringsplanene og at disse planene er en del av individuell plan der hvor det er aktuelt Føringen er aktuell også for Signo kompetansesenter. Forutsetningene i målgruppa, for det meste elever på et tidlig utviklingsnivå, fører til at ordinær frafallsproblematikk ikke er så framtredende. Vi er likevel bevisste på de utfordringene som finnes, spesielt for brukerne av våre eksterne tjenester, der kan mønsteret være mer komplekst enn i vår egen skole. 2

9 1.5.4 Kompetanseutvikling i PP-tjenesten Kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling til ansatte i PP-tjenesten skal inngå i arbeidet med alle saker knyttet til navngitte personer søkt inn til sentrene fra PPtjenesten. For å bidra til at de opplæringsansvarlige instansene lokalt får bedre faglige forutsetninger til selv å ta hånd om de som har behov for spesialpedagogiske tiltak, skal Statped også bistå kommunene i deres arbeid med kompetanseutviklingstiltak for ansatte i PP-tjenesten. Dette bør søkes løst gjennom et planmessig og systematisk arbeid med utgangspunkt i problemstillinger knyttet til anonymiserte individsaker ved det enkelte PP-kontor Signo kompetansesenter søker å bidra til økt kompetanse i PP-tjenesten. Den største utfordringen ligger i at vi arbeider med en marginal gruppe. Kombinasjonen av mer enn 400 kommuner og en lavfrekvent gruppe, fører til at det kan gå lang tid mellom hver gang et PP-kontor møter de samme problemstillingene. Følgelig er kunnskapen om multifunksjonshemninger og hørselstap ikke lenger til stede når den trengs neste gang. PP-tjenesten er involvert i alle våre eksterne oppdrag. Her søkes et så tett faglig samarbeid som mulig. De største utfordringene i forhold til å overføre kunnskap til PP-tjenesten, ligger i deres arbeidsmengde, deres forkunnskaper og ikke minst er den knyttet til stor utskifting av personale. Det er forståelig, men allikevel synd at de relativt sjeldent forekommende problemstillingene hos våre målgrupper gjerne blir nedprioritert i PP-tjenestenes hverdag Bedre læringsmiljø Forskning viser at enkelte faktorer er forutsetninger for å utvikle og opprettholde læringsmiljøer som bidrar til personlig, sosial og faglig læring hos elevene1. Følgende faktorer har Utdanningsdirektoratet lagt til grunn i sitt arbeid med å utvikle sektoren: 1. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen 2. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 3. Positive relasjoner mellom elev og lærer 4. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 5. Godt samarbeid mellom skole og hjem Sentrene skal i sin ordinære tjenesteproduksjon og skoledrift legge de samme faktorer og forutsetninger til grunn Signo kompetansesenter har bidratt til å oppfylle de nevnte forventningene, både i egen skole og i våre eksterne tjenester. Gjennom eksternt arbeid med enkeltelevers nettverk, søker vi å styrke forståelsen for de spesielle behovene eleven kan ha og for økt aksept for annerledesheten. Vi ser dessverre for ofte at vår elev i store deler av undervisningstiden er henvist til spesialopplegg som fører til redusert mulighet for samspill med andre elever Læremidler Med utgangspunkt i direktoratets langtidsplan på læremiddelområdet skal i Statped være i gjensidig dialog med direktoratet om læremiddelarbeidet og delta i direktoratets faggrupper for læremidler. Sentrene skal utvikle, produsere og distribuere særskilt tilrettelagte læremidler og ved behov støtte andre læremiddelutvikleres arbeid med å utvikle slike læremidler. 3

10 Signo kompetansesenter har ikke drevet utvikling av læremidler utover det som skjer i forhold til den enkelte elev. Det lages materiell og tilpasses eksisterende læremidler ut fra elevenes individuelle behov. Senteret benytter seg i stor grad av læremidler utviklet ved Møller-Trøndelag kompetansesenter, spesielt innenfor tegnspråkområdet Forskningsbasert kunnskap For å øke kvaliteten på tjenestene og styrke anvendelsen av forskningsbasert kunnskap, skal Statped bistå Utdanningsdirektoratet i å utvikle en samlet og felles strategi for framtidig FoU- arbeid i Statped. Skådalen kompetansesenter har fått særskilt oppdrag knyttet til dette og en egen omtale i tildelingsbrevet Signo kompetansesenter er representert i FoU-samarbeidet i Statped som Skådalen kompetansesenter har fått et særskilt ansvar for. Internt i senteret har det vært drevet prosjektarbeid, delvis eksternt støttet, i Satsningsområder i 2011 har vært CI og flerfunksjonshemmede og autisme og hørselshemning. Et prosjekt på sistnevnte område ble avsluttet, mens CI-prosjektet fortsetter i Høsten 2011 ble de første skrittene mot oppstart av et doktorgradsarbeid i senteret, tatt. Kandidaten ble høsten 2011, tatt opp som student ved Institutt for Spesialpedagogikk, universitetet i Oslo. Full finansiering er ikke på plass, så det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til om prosjektet kan fullføres. Overordnet tema for arbeidet er lydforståelse og språkutvikling hos ulike grupper med hørselshemning. Uansett utfall i spørsmålet om finansiering og fullføring, vil det pågående arbeidet frambringe vesentlig kunnskap om temaet Internasjonalt arbeid Sentrene kan etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet delta i internasjonalt bistands og utviklingsarbeid. Deltakelse i og initiering av internasjonalt faglig samarbeid vurderes og besluttes av ledelsen ved det enkelte senter. Signo kompetansesenter har i 2011 fortsatt samarbeidet med fagmiljøer og beslektede virksomheter i de andre nordiske landene. Stiftelsen Pro Communicatio Nordica (PCN) er sentral i den sammenheng. Her er Signo kompetansesenter representert både i hovedstyret og i driftsstyret. Gjennom Stiftelsen PCN arrangeres jevnlig ulike faglige aktiviteter, fagseminarer, samarbeid om prosjekter, utveksling av personale o.a. 1.6 Føringer fra Utdanningsdirektoratet knyttet til intern forvaltning Signo kompetansesenter eies av Stiftelsen Signo og vår deltakelse i nettverket Statped og driften for øvrig er regulert gjennom avtale med Utdanningsdirektoratet. Det private eierskapet tilsier at senteret har en annen rapporteringsplikt enn de statlig eide kompetansesentrene i Statped. Vi vil allikevel gi korte kommentarer til de følgende punktene Brukermedvirkning Sentrene har ansvar for å sikre brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av de tjenestene som gis overfor brukere, grupper av brukere og andre. 4

11 Sentrene skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å kartlegge og evaluere brukermedvirkning og brukertilfredshet på individ- og systemnivå Signo kompetansesenter har rutiner for evaluering av tjenestene som gis. Individbasert tjenesteyting i kommuner, tegnspråkopplæring til foreldre og de ulike fagkursene evalueres fortløpende av deltakere og samarbeidspartnere Informasjons og kommunikasjonsområdet Felles kommunikasjonstiltak er et sentralt virkemiddel for at Statped skal oppfattes som ett støttesystem, som et nasjonalt nettverk av spesialpedagogiske kompetansesentre, og som en tydelig og synlig aktør innenfor opplæringssektoren. Kommunikasjonsarbeidet i Statped skal bidra til å utvikle hensiktsmessige strukturer og arbeidsmåter ved og mellom kompetansesentrene. I 2011 vil styring og koordinering særlig bli konsentrert rundt statped.no, intranettet SiNT og tidsskriftet Rom for læring. En direktør (Møller-Trøndelag kompetansesenter) følger koordineringen av arbeidet. Andre fellessatsinger i 2011 er en revidert visuell profil, en språkprofil og en publiseringspolicy. IKT Statped Nord har ansvar for utvikling og drift av felles løsninger innenfor IKT-området (Statped IKT/SIKT). IKT strategiplan for Statped gir retning og bidrar til koordinering og samhandling mellom sentrene. Rådgivende utvalg uttaler seg om tiltaksdelen som oppdateres i tilknytning til Statped Nords årsplan. Prioriterte tiltak i 2011 blir: å videreføre arbeidet med felles arkivsystem (Ephorte) og saksbehandlerverktøy (Fabris) å videreutvikle SiNT teknologisk som felles plattform for kommunikasjon og integrerte verktøy Signo kompetansesenter har de siste årene lagt stadig mer vekt på informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Senteret har i dag frigitt ressurser til å drive dette arbeidet. Det samhandles med Statped spesielt i forhold til Rom for læring og SiNT. Senteret har ikke adgang til saksbehandlerverktøyet Fabris som de statlig eide sentrene bruker. Spesielt i forhold til rapportering på tjenester er dette uheldig, da det i den sammenheng henvises til kodeverket i Fabris. 5

12 1.7 Signo kompetansesenters egne mål, senterets strategiske kart/satsningsområder 2011 Signo kompetansesenter har også i 2011 anvendt styringsverktøyet Balansert målstyring (BMS) i forhold til spesielle satsningsområder. Det må presiseres at BMS som strategisk verktøy er endrings- og utviklingsorientert. Det betyr at all aktivitet på senteret som kan kalles rutinemessig drift ikke er rapportert i BMS. Nytt for 2011 er at det strategiske kartet beskrev treårsperioden Erfaringene etter et år av perioden, er at det er lettere å se enkeltavgjørelser underveis i et mer langsiktig perspektiv og dermed oppnå bedre sammenheng i driften. 6

13 2 Presentasjon av virksomheten og kort om Kort presentasjon av Signo kompetansesenter Signo kompetansesenter eies av stiftelsen Signo og er en del av nettverket Statped. Senteret ble etablert og utviklet på tuftene av Hjemmet for Døve, Spesialskolen som ble opprettet i 1948 og har hørselshemmede med ulike funksjonshemninger og døvblinde som målgrupper. Stiftelsen Signo har inngått avtale om drift av Signo kompetansesenter med Utdanningsdirektoratet (2006). Senterets formål: Signo kompetansesenter er et kompetansesenter med skolevirksomhet og skal i samsvar med stiftelsens 2 første avsnitt i stiftelsens statutter medvirke til at barn, unge og voksne som er: Hørselshemmede med ulike funksjonshemninger Hørselshemmede med særlige behov Døvblinde får Tilpasset opplæring Verdige oppvekst- og levekår Språklig-kulturelle tilbud Signo kompetansesenter har et landsdekkende virkeområde, og gir tjenester både ved senteret og eksternt, samt utfører forsknings og utviklingsarbeid. Senteret gir også voksenopplæring til personer med de samme utfordringene som våre øvrige brukere. Stiftelsen Signo er en diakonal stiftelse. Skolevirksomheten ved Signo kompetansesenter har ikke utvidet kristen formålsparagraf. Den faglige virksomheten ved Signo kompetansesenter er organisert i tre avdelinger: Grunn- og videregående skole som gir både heltids- og deltidstilbud. Skolen tilbyr internat til heltidselever og deltidselever utenfor Vestfold. Avdeling for voksenopplæring som tilbyr regulær voksenopplæring, primært til beboere og brukere ved andre av Signos virksomheter i Andebu, samt deltidsopplæring til voksne bosatt i andre deler av landet. Utadrettet avdeling som tilbyr konsultasjon, rådgivning, pedagogisk støtte og utredninger over hele landet, samt interne og eksterne kurs. I tillegg til de tre fagenhetene har Signo kompetansesenter en administrasjonsavdeling med en tung IT-komponent som selger tjenester til andre virksomheter i Signo og Statped. 2.2 Signo kompetansesenters organisasjon og tjenesteprofil Signo kompetansesenter hadde i 2011 cirka 74 årsverk med statlig finansiering og 8 årsverk med oppdragsfinansiering. Tallene uttrykker gjennomsnittet for året. Brutto omsetning i 2011 var på cirka 54 millioner kroner. 7

14 2.2.1 Organisasjonskart 8

15 2.2.2 Samlet årsverkforbruk fordelt på tjenestekodene (kap 230) 1 Dette årsverksregnskapet viser gjennomsnittet av forbrukte årsverk gjennom hele ordinære midler 2011 oppdragsmidler Tjenesteområde m.m. Årsverk %-andel Årsverk %-andel 11 Utredning 1,5 2,0 12 Rådgivning / veiledning 4,0 5,4 13 Helårsopplæring 20,5 27,7 1,5 14 Deltidsopplæring 10,0 13,5 2,5 15 Bo- og fritidstilbud helårsbasis 16,0 21,6 16 Bo- og fritidstilbud deltidsbasis 1,6 2,2 17 Kurs for brukere 18 Kurs for foreldre / foresatte 1,2 1,6 19 Andre individbaserte tjenester Sum [1] individbaserte tjenester 54,8 74,1 4,0 50,0 21 Ekstern kompetanseutvikling 0,5 0,7 2,0 25,0 22 Skole-/barnehageutvikling 23 Individuavhengig rådgivning / veiledning 24 Kunnskapsformidling 1,4 1,9 25 Læremiddelarbeid - 26 Internasjonalt samarbeid 0,1 0,1 29 Annen kompetanseutvikling og kunnskapsformidling 0,1 0,1 Sum [2] kompetanseutvikling og Kunnskapsformidling 2,1 2,8 2,0 25,0 31 Interne kompetanseutviklingstiltak 0,4 0,5 32 Etterutdanning 33 Videreutdanning 0,1 0,1 34 Studiereiser 0,1 0,1 Sum [3] intern kompetanseutvikling eget personale 2 0,6 0,8 1 Signo kompetansesenter har ikke tilgang til Fabris. Alle tall i årsrapporten er derfor framkommet etter telling i interne manuelle/elektroniske registre. 9

16 2011 ordinære midler 2011 oppdragsmidler Tjenesteområde m.m. Årsverk %-andel Årsverk %-andel 41 Lederstillinger 411 direktør 1,0 1,4 412 avdelingsledere og rektor 4,0 5,4 413 undervisningsinspektør 1,8 2,4 414 elevhjemsleder 1,0 1,4 42 Stabs- og støttefunksjoner 421 arkiv 0,5 0,7 422 kontor, sentralbord m.m. 1,7 2,3 423 økonomi 1,0 1,4 424 personal 1,3 1,7 425 IT 0,9 1,2 2,0 25,0 426 Arbeidslivstolking m.m. 429 Andre stabsfunksjoner 0,8 1,1 43 Servicefunksjoner 431 Kjøkken- / kantinedrift 0,4 0,5 432 Renhold 1,4 1,9 433 Innkvartering 0,5 0,7 434 Transport 0,2 0,3 439 Andre servicefunksjoner Sum [4] ledelses-, støtte- og servicefunksjoner (NB! Ikke FABRIS) 16,5 22,3 2,0 25,0 SUM TOTALT Sjarm og smil Det er mye smil og glede når Sindre Askerud har kommunikasjonsøvelser sammen med Ida Narvesen! Sindre er også med på dramaøktene på skolen, noe han trives godt med. Da han for første gang var med i hele prosessen med å sette ut rekvisitter, ta på kostymer, ha statistrolle og rydde opp til slutt, var det naturlig nok stor stas! il Det er mye smil og glede når Sindre Askerud har kommunikasjonsøvelser sammen med Ida Narvesen! Sindre er også med på dramaøktene på skolen, noe han trives godt med. Da han 10 for første gang var med i hele prosessen med å sette ut rekvisitter, ta på kostymer, ha statistrolle og rydde opp til slutt, var det naturlig nok stor stas!

17 2.3 Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m. Signo kompetansesenter løser med utgangspunkt i Statpeds generelle profil og føringer i det årlige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, et relativt bredt spekter av oppgaver. For å stå best mulig rustet til oppgavene, er senteret i dag organisert i fire avdelinger, tre primærfaglige avdelinger og en avdeling for fellestjenester (administrative og merkantile oppgaver). Avdeling for grunn- og videregående skole, Avdeling for voksenopplæring og Avdeling for utadrettede tjenester er de tre fagavdelingene. Grunn- og videregående skole er som alle norske skoler underlagt Opplæringsloven og opplæringen skal skje i henhold til Kunnskapsløftet. Elevene i skolen har alle individuell opplæringsplan og måloppnåelse i forhold til Kunnskapsløftet og innholdet i opplæringen, tilpasses derfor den enkelte elev. Det er viktig å påpeke at alle individuelle tilpasninger skjer innenfor de rammer Opplæringsloven setter. I 2011 hadde skolen 17 helårselever og 33 deltidselever. Vetle Paus-Knudsen (foran), Mucahit Tuzkaya, Maria Henriksen og miljøterapeut Petter Pettersen som drage er blant aktørene. Filming, kreativitet og samhold Vikinger, cowboyer og fantasifulle dyr gjorde sitt inntog på Signo kompetansesenter høsten Et filmprosjekt har samlet elever fra alle internatene, og de har selv vært med på å skrive historien i tillegg til å inneha de ulike rollene. -Første mål med filmprosjektet var at elevene skulle bli bedre kjent med hverandre. Flere deltidselever har også vært involvert, og alle som hadde lyst fikk være med på prosessen. Det forteller assistent i Midtstua, Benjamin Soeur, som har hatt hovedansvar for å lede filmprosjektet. -Det er elevene selv som har bestemt historien, og det er blitt en flott fortelling om vikinger, cowboyer og kjærlighet. Tor, Frøya og Loke er med, det dukker opp soldater og en sjaman Vi skal ikke røpe for mye ennå, for filmen blir ikke vist for elevene og foreldrene før til våren Men det blir en spennende historie - og kjærligheten vinner til slutt! To ansatte er også med som skuespillere. Benjamin sier at innspillingsperioden, som ble avsluttet i desember, var en god og morsom opplevelse for alle involverte. -Elevene fikk en arena for å være sammen, både når vi filmet og etterpå. Da kunne de ansatte trekke seg tilbake og la elevene være sammen som en gruppe, uten fagfolk. Redigeringsarbeidet startet over nyttår. -Det er en temmelig stor jobb. I tillegg til selve redigeringen av filmen, skal det også skrives undertekster for dem som kan lese. Det skal integreres tolk i tillegg, så det er en tidkrevende jobb. Men først og fremst er det veldig morsomt og inkluderende for alle involverte! 11

18 Voksenopplæringen bygger på Opplæringsloven og er opplæring på grunnskolens nivå. Til og med 2011 har denne opplæringen vært finansiert dels av hjemkommunene og dels med statlige midler. I 2011 ble det gitt opplæring til cirka 50 personer. Avdeling for utadrettede tjenester gir tjenester til kommuner over hele landet. Søknadene kommer primært direkte fra kommunene, men et antall saker blir også henvist videre fra andre kompetansesenter innenfor Statped. Tjenestene gis med basis i samarbeidsavtale som inngås med kommunen i det enkelte tilfelle. Senteret legger stor vekt på samhandling med den lokale PP-tjenesten. Arbeidet er individbasert, men retter seg mot brukerens nettverk. Kartlegging, observasjon og utredning, veiledning og rådgivning og tilpassede kurs er hovedmomentene i en typisk sak. Hovedmålet med arbeidet er å overføre kunnskap til nettverket på flere plan, men også gjennom det å endre syn på og holdninger til barn og unge som tradisjonelt ikke var en del av hverdagen i den såkalte normalskolen tidligere. Signo kompetansesenter er en del av stiftelsen Signo som er en diakonal stiftelse. Stiftelsens visjon er: Signo sikrer tilbud til døvblinde og døve som ønsker det, på deres premisser, ut fra en diakonal basis. Vi tilstreber at alt vårt arbeid skal preges av vår visjon og spesielt vårt menneskesyn og vår etikk. Signo ser mennesket som en udelelig enhet av ånd, sjel og legeme. Det fremhever menneskets absolutte verdi og likeverdighet uavhengig av kjønn, hudfarge, personlig utrustning, funksjonsdyktighet, kulturell bakgrunn eller alder. Det gir oss en grunnleggende respekt for forskjelligheter. Ethvert menneske får dermed en unik ukrenkelig verdi, det gis rettigheter, muligheter, ansvar, makt, myndighet og funksjon. Vi forventer at våre medarbeidere har respekt for forskjellighet og har evne til å kombinere faglig kunnskap med ydmykhet og undring i møtet med den enkelte bruker. Begrepet kommunikasjon står sentralt i alt vårt arbeid. Felles for alle våre brukere er at de opplever kommunikasjonshindringer i møte med omverdenen - mange har også kommunikasjonshemninger i tegnspråklige miljøer. Kommunikasjon er vårt hovedfag. Det innebærer at våre medarbeidere i tillegg til å kunne tegnspråk også må ha bred kunnskap om andre kommunikasjonsformer og fremfor alt ha vilje til å forstå. Signo kompetansesenter har tilgang til et bredt sammensatt kompetansemiljø innen både stiftelsen Signo og i det Statlige Spesialpedagogiske Støttesystemet. Arbeid i team internt i Signo kompetansesenter, på tvers av virksomhetene i stiftelsen Signo og sentrene i det statlig spesialpedagogiske støttesystemet er viktig for å kunne dra nytte av denne kompetansen. 12

19 2.4 Spesielle forhold i 2011 Stortingsmelding nr. 18 læring og fellesskap kom i april Ett av kapitlene handler om Statped. I stortingsmeldingen ligger det forslag til ny organisering og styring av Statped, ny faglig profil og tjenesteprofil, tiltak for å bedre kompetanseutvikling og -spredning, endringer innen hørselsfeltet og samarbeid mellom og avgrensning mellom Statped og statlige helsetjenester. Stortingsmeldingen sier videre at Statped skal bli en virksomhet som regionaliseres i fire flerfaglige regionsentre. På bakgrunn av nedgang i antall elever ved de statlig eide grunnskolene for hørselshemmede foreslås det at grunnskolene ved Nedre Gausen kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter og Statped Vest avvikles. Grunnskolen ved Møller kompetansesenter opprettholdes for å sikre et robust fagligmiljø for utvikling av tegnspråkkompetanse. Stortingsmeldingen påvirker Signo kompetansesenter. Signo kompetansesenter skal ikke være en del av Statped, men fortsatt ha et tett faglig samarbeid. Det legges videre opp til en femårig samarbeidsavtale mellom Staten og Signo som vil omhandle virksomhet knyttet til opplæring for foreldre, deltidsopplæring, støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner, kompetanseutvikling og ulike kurs for elever og fagpersoner. Grunn- og videregående skole skal søkes godkjent som privatskole. Voksenopplæring skal finansieres av elevens bostedskommune. Da statsbudsjettet kom, så vi at departementet hadde sikret voksenopplæring til alle voksne hørselshemmede med ulike funksjonshemninger som er bosatt i Andebu kommune. Dette ved å overføre 4,5 millioner kroner til kommunen for at den skal kunne kjøpe voksenopplæring av Signo kompetansesenter. Innstilling 405 S opprettholder og styrker forslagene i Stortingsmelding 18. Når det gjelder videre drift, oppfatter vi stortingsmeldingen som positiv og tydelig for Signo kompetansesenter. Arbeidet med å søke godkjenning som privatskole har vært omfattende. Hovedstyret i Signo har vedtatt at skolen skal opprettes som et aksjeselskap under Stiftelsen Signo. Arbeidet med forhandling om ny avtale er ikke igangsatt inneværende år, men har vært tema på flere møter. Arbeidet med å endre voksenopplæringens finansiering fra hovedsakelig statsfinansiering til salg av tjenester til kommuner, har vært omfattende. Stiftelsen Signo er også i endring. Høsten 2011 ble all drift av IT flyttet fra Signo kompetansesenter og Signo Conrad Svendsen senter til et nyopprettet servicesenter som er knyttet til Stiftelsen Signos hovedkontor. Målsettingen med dette var en mer hensiktsmessig organisering. For Signo kompetansesenter innebar dette en ganske stor omveltning, men vi var stolte av å kunne overlate et velorganisert og veldrevet tilbud til servicesenteret. 13

20 2011 var tegnspråkets år i Signo. Det er holdt konferanser og tegnspråk er satt på dagsordenen i mange sammenhenger. Stiftelsen har hatt fokus på språkmiljøet for elever og brukere, men også på Signos virksomheter som tospråklige arbeidsplasser. Nordisk samarbeid: Signo kompetansesenter har også i 2011 vært aktivt i både hovedstyret og driftsstyret i Stiftelsen Pro Communicatio Nordica, som er et nordisk samarbeid om tilbud til hørselshemmede med ulike funksjonshemninger. Signo kompetansesenter arrangerte en nordisk konferanse i juni med tema hørselshemning og alternativ og supplerende kommunikasjon. Når det gjelder mer interne saker kan det nevnes at Signo kompetansesenter hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet. HMS, sykefraværsoppfølging og arbeidstid var hovedtema. Arbeidstilsynet var meget godt fornøyd med vårt arbeid på disse områdene. Mathias T. Knudsen viser noe av kunnskapen sin til avdelingsdirektør Kari Brustad (t.h.) i Kunnskapsdepartementet, lærer Rut Fjørtoft og assistent Johan Lillemo. Imponerer med datalæringen Tredjeklassingen Mathias T. Knudsen er blitt en kløpper til å bruke datamaskin når han lærer seg å lese. Mathias har hørselsvansken auditiv nevropati. Det gjør at han hører lyd, men har problemer med å forstå tale fordi det oppfattes som bråk og skurr på linjen. Da han var fem år fikk han hørehjelpemiddelet cochleaimplantat (CI), og har som skoleelev på Signo kompetansesenter hatt en flott utvikling. Den læreivrige gutten bruker data med talesyntese (simulerer menneskelig tale), og skriveprogrammene viser ord og setninger med symboler. - Mathias er veldig glad i å lære og finner ut mye på egen hånd, forteller pedagog Rut Fjørtoft. De jobbet først med å lære alfabetet og uttalen av bokstaver. Nå mestrer Mathias en stor mengde ord og repertoaret blir stadig utvidet. Mathias får tett oppfølging av Rut, i tillegg til at han altså lærer seg nye ord selv. - Vi startet med å ta utgangspunkt i interessene hans, som blant annet er båter og lekebiler. Mathias liker å lære, og dataen gjør at han stadig oppdager nye ord. I leselæringen brukes SymWriter, et program fra Widgit Software som gir bilde- og talestøtte når man skriver. Programmet har også stavekontroll med bildestøtte og inneholder over basissymboler samt bøyningsformer. -Stavekontrollen gjør at Mathias straks ser om han har skrevet et ord riktig eller feil. Ordene blir dessuten uttalt av en datastemme. I tillegg blir symbolet vist, forteller Rut som bruker tegnspråk og tale når hun kommuniserer med Mathias. - Mathias skriver bokstaver og ord både på maskin og for hånd. Jo mer han lærer, jo ivrigere blir han. 14

21 3 Strategiske føringer knyttet til tjenesteutøvelse Jf tildelingsbrevet 2011 sidene 5 og Flerfaglig Statped Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse 3 Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Signo kompetansesenter står, til tross for at vi fortsatt er en del av nettverket Statped, i en annen situasjon enn de statlig eide sentrene som skal inn i regionmodellen i nye Statped. Stortingets vedtak fastslår at Signo kompetansesenter fortsatt skal ha en rolle både som grunn- og videregående skole og som kompetansesenter. Senteret skal allikevel ikke være en del av Statped, men skal sørge for tett samarbeid med den nye organisasjonen. Hva som ligger i denne formuleringen, må avklares nærmere i løpet av Signo kompetansesenter har alltid, som en konsekvens av målgruppas behov, hatt en faglig sett bredt sammensatt faggruppe. Tverr- og flerfaglig innsats er derfor en vel etablert arbeidsform i Signo kompetansesenter. Våre arbeidsformer vurderes kontinuerlig. Vi forsøker til enhver tid å yte tjenester som både imøtekommer opplevde behov hos oppdragsgiverne og samtidig tilfredsstiller føringer av politisk og faglig art. 3.2 Tidlig innsats Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Signo kompetansesenters målsettinger knyttet til tidlig innsats, tar i hovedsak utgangspunkt i Enhetlig og helhetlig habiliteringsplan for barn 0-6 år. Det såkalte strakstiltaket er sentralt i arbeidet. Vi har som ambisjon å yte hjelp raskt i forbindelse med nyoppdagede tilfeller av hørselstap kombinert med ulike funksjonshemninger. Senteret i løpet av året fått henvendelser som er kategorisert som et straks-behov. Som habiliteringsplanen legger opp til, ytes da tjenester uten forutgående søknadsprosess. Det sørges deretter for at formelle søknader og kontakter med andre relevante faginstanser kommer i orden så raskt som mulig. Signo kompetansesenter får også overført saker fra de andre hørselssentrene i Statped. I mange tilfeller er eventuelle andre funksjonshemninger ikke så tydelige i den aller første fasen. De kan vises etter noe tid og det henvises da i noen tilfeller til Signo kompetansesenter. Det har vist seg at i enkelte tilfeller kan ikke strakstilbudet begrenses til å gjelde alderen 0 til 6 år. Spesielt i gruppen av innvandrere/flyktninger ser vi at det befinner seg eldre personer med akutte behov for bistand. Det er viktig at vi kan hjelpe også denne gruppen til en tidlig start på nødvendige tiltak. 15

22 3.3 Bedre gjennomføring i videregående opplæring Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Videregående skole ved Signo kompetansesenter opplever av naturlige grunner ikke det samme frafallet som ordinære videregående skoler gjør. Skolens hørselshemmede, flerfunksjonshemmede elever har i hovedsak en helt annen type utfordringer enn det vi vanligvis forbinder med ungdom. Utfordringene i vårt senters skole er mer knyttet opp mot valg av retning og tilpasning av læreplaner og føringer i Kunnskapsløftet. Det tilstrebes en best mulig tilpasset opplæring, uttrykt i individuelle opplæringsplaner for alle elevene. 3.4 Kompetanseutvikling i PP-tjenesten Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Signo kompetansesenters største utfordring når det gjelder kunnskapsoverføring til PP-tjenesten, ligger i at vi arbeider med en marginal gruppe. Kombinasjonen av mer enn 400 kommuner og en lavfrekvent gruppe, fører til at det kan gå lang tid mellom hver gang et PP-kontor møter en tilsvarende problemstilling. Følgelig er kunnskapen om multifunksjonshemninger og hørselstap ikke lenger til stede når den trengs neste gang. Vårt mål er allikevel at PP-tjenesten skal vær aktivt med i alle våre individsaker. Vi inviterer rutinemessig alle PP-tjenestene i landet til å delta på våre fagkurs. Vurdering av måloppnåelse Vår viktigste kontakt med PP-tjenesten etableres gjennom enkeltsaker. Vi krever at PP-tjenesten skal være sentrale i alle søknader til senteret og at de følger opp samarbeidet når arbeidet er igangsatt. Deltakelse i oppsummeringsmøter og også andre treffpunkter, kreves rutinemessig. Men som et landsdekkende senter som dermed yter tjenester i store og små kommuner over hele landet, har vi erfaring med at viljen ofte er større enn evnen og kapasiteten i PP-tjenesten. Graden av involvering fra deres side oppleves derfor varierende fra sak til sak. Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Spill med tradisjoner I rundt 40 år har elever og lærere vist julespill for inviterte gjester. Dette er en kjempeflott tradisjon, og 15. desember var det klart for versjonen. 16

23 3.5 Bedre læringsmiljø Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Signo kompetansesenter legger Utdanningsdirektoratets faktorer til grunn i sitt arbeid: -God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen -Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp -Positive relasjoner mellom elev og lærer -Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene -Godt samarbeid mellom skole og hjem Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført 3.6 Læremidler Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Signo kompetansesenter har bidratt til å oppfylle de nevnte forventningene, både i egen skole og i våre eksterne tjenester. Føringene fra Udir ligger til grunn for styring og drift av egen skole. Gjennom eksternt arbeid med enkeltelevers nettverk, søker vi å styrke forståelsen for de spesielle behovene eleven kan ha og for økt aksept for annerledesheten. Vi mener at vår tilstedeværelse og vårt bidrag, ofte fører til at våre elever i større grad blir deltakere i det ordinære livet i sin skole. Den kanskje største utfordringen for den elevgruppa vi betjener og som har sin skolegang ved bostedsskolen, er knyttet til inkluderingsproblematikken. Vi ser at vårt viktigste bidrag ofte dreier seg om å finne løsninger som kan føre eleven tettere på de øvrige elevenes aktiviteter og i sosial sammenheng. Som tidligere år, har Signo kompetansesenter på dette området primært drevet tilpasning og tilrettelegging av eksisterende, innkjøpt materiell til bruk for elever i senterets skoleavdelinger. I noen grad utvikles etter behov også materiell til bruk for egne elever. Materiellet er gjennomgående individ- og gruppebasert og er ikke beregnet brukt i andre sammenhenger. 3.7 Vurdering i grunnopplæringen Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført 3.8 LP-modellen og PALS Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og 17

24 beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført 3.9 Forskningsbasert kunnskap Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført 3.10 Internasjonalt arbeid Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført Signo kompetansesenter hadde som mål for 2011 å igangsette et doktorgradsstudie. En av seniorrådgiverne ved Signo kompetansesenter ble høsten 2011 tatt inn ved doktorgradsprogrammet ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP), Universitetet i Oslo. Ambisjonen er gjennomføring i løpet av to og et halvt år. Arbeidet baseres i hovedsak på ekstern finansiering. Signo kompetansesenters målgruppe er relativt sett en marginal gruppe. Et varig mål er derfor å pleie det faglige samarbeidet med nordiske og andre miljøer som står overfor mange av de samme utfordringene. Signo kompetansesenter har i 2011 fortsatt samarbeidet med fagmiljøer og beslektede virksomheter i de andre nordiske landene. Stiftelsen Pro Communicatio Nordica (PCN) er sentral i den sammenheng. Signo kompetansesenter arrangerte i juni et fagtreff for nordiske kolleger i samband med vårt fagkurs om hørselshemning og Down syndrom. I desember var senteret representert på et tilsvarende arrangement i Danmark. Signo kompetansesenter er også representert i styret for stiftelsen PCN. Kommentar til kapittel 3 Fortløpende evalueringer og tilbakemeldinger fra brukernes nettverk styrker inntrykket av at vi treffer godt med tjenesteprofilen og måten å løse de ulike oppgavene på. Søknadene om individbaserte tjenester på hjemstedet, er ofte i utgangspunktet uklare i forhold til hva det søkes om. Vi arbeider derfor tett med PP-tjeneste og eventuelt skole eller barnehage og foresatte før søknaden innvilges og i starten av tjenesteperioden. Våre brukere har svært ofte kombinasjoner av vansker som forsterker hverandre og dermed gjør kartleggingen vanskelig. I utformingen av samarbeidsavtalen er derfor dialog med nettverket absolutt nødvendig. Vi opplever at veiledningen til nettverket begynner allerede med dette arbeidet. Som tidligere nevnt, vil det normalt gå mange år mellom hver gang spesielt de mindre kommunene får en innbygger med så sammensatte vansker som vi snakker om her. Kombinasjonen av sansetap og andre funksjonshemninger og også kombinasjonen av sansetap (syn og hørsel) sammen med andre funksjonshemninger er svært utfordrende oppgaver. Det kan ikke forventes at den nødvendige kompetansen finnes i den aktuelle kommunen den dagen den trengs. Senterets fagstab opplever som en naturlig følge av dette, at de er svært velkomne og at vi utgjør en viktig faktor i skolers og barnehagers arbeid med tilrettelegging og spesialpedagogisk arbeid. 18

25 4 Føringer knyttet til intern forvaltning 4.1 Brukermedvirkning Brukermedvirkning; mål, gjennomføring og resultater beskrives i rapporten kap Informasjons- og kommunikasjonsområdet Kommunikasjon Beskrivelse av egne målsettinger knyttet til satsningsområdet Vurdering av måloppnåelse Kommenter avvik og beskriv korrigerende tiltak, evt. begrunnelse for ikke gjennomført To overordnede, strategiske mål for informasjonsarbeidet i 2011 har vært 1) Å gjøre våre tjenester bedre kjent, og 2) Forbedre vår interne kommunikasjon. Våre elektroniske formidlingskanaler er forbedret. Signo kompetansesenter har på nye statped.no utviklet ny presentasjon av våre tjenester. Det er større aktivitet/publisering av flere nyheter på vår hjemmeside signokompetansesenter.no. Vi etablerte høsten 2011 egen Facebook-side. Den blir jevnlig oppdatert med informasjon og nyheter fra senteret vårt, og siden får stadig flere tilhengere/brukere. Vi har holdt forelesninger på ulike fagsamlinger. Bruken av ny grafisk profil (innført 2010) er blitt stadig mer konsekvent. Eldre brosjyrer har fått korrekte logoer/farger, og det er blitt laget flere nye brosjyrer. Satsing på mediekontakt har resultert i flere publiserte leserbrev og redaksjonelle artikler/innslag, særlig i lokalmedier som aviser og NRK. Høsten 2011 ble det utarbeidet og styrevedtatt en overordnet kommunikasjonsplan for Utviklingen av Signonett, vårt nye intranett, ble iverksatt høsten Det er også blitt større aktivitet på skjermene for interninformasjon på skolen og Tunet. Vi har publisert/vært nevnt i Rom for læring, Signofolk og fagtidsskrifter, men ikke så ofte som ønsket ift. målkortet i Balansert målstyring (BMS). Dette vil bli tatt tak i i Ambisjonen om at prioritert innhold på signo.no skal presenteres både skriftlig og på tegnspråk, er ikke blitt oppfylt godt nok for tegnspråkets del. Dette blir en prioritert oppgave i

26 5 Rapportering på senterspesifikke oppgaver 5.1 Spesifikke oppgaver i.h.t tildelingsbrevet Senteret er i tildelingsbrevet tildelt følgende spesifikke oppgaver (punktvis): 4 Vurdering av måloppnåelse Signo kompetansesenter har et spesielt ansvar for hørselshemmede med autisme. Signo kompetansesenter har i alle år som kompetansesenter og før det, som ren spesialskole, hatt autisme og autismespekterforstyrrelser i fokus. Fram til ordningen ble opphevet, var Signo kompetansesenter et av knutepunktene for den nasjonale enheten for autisme og autismespekterforstyrrelser. Innsatsen på autismefeltet holdes fortsatt oppe. Gjennom praktisk arbeid med elever i egen skole og gjennom flere individbaserte oppdrag eksternt, holdes nær kontakt med praksisfeltet. I avdeling for utadrettede tjenester har en gruppe rådgivere et spesielt ansvar for å følge den faglige utviklingen i Norge og ellers i verden. Kontakten og samarbeidet med Nasjonal enhet for autismespekterforstyrrelser er opprettholdt. I 2011 avsluttet Signo kompetansesenter prosjektet Hørselshemning og autismespekterforstyrrelser med å publisere en artikkel. Prosjektet var det andre som ble avsluttet på to år. I 2010 leverte senteret en sluttrapport fra et prosjekt drevet på oppdrag fra den nasjonale enheten. 5.2 Internt prioriterte oppgaver Signo kompetansesenter har fra år til år ulike områder som krever en spesiell innsats eller som vi ønsker å løfte fram og gjøre mer synlig enn de ordinært er. Disse områdene har de siste årene vært behandlet gjennom Balansert målstyring (BMS) som Statped innførte. De spesielle satsningsområdene for 2011 finner en følgelig igjen i det strategiske kartet som er gjengitt tidligere i denne rapporten. Bygger lekeapparat Elever og lærere jobber sammen om det som skal bli et stort lekeapparat til utebruk. - Det skal være et motorikkapparat med klatreskråvegg, nett og løype, forteller lærer Cato Bergvik - på bildet sammen med Aleksander Dahl Hegdahl og Vetle Paus-Knudsen. Lekeapparatet bygges helt fra grunnen av. Høsten 2011 startet arbeidsgjengen med å barke tømmer. Prosjektet fortsetter utover våren Jf senteret skal -oppgaver, tildelingsbrevet sidene

27 6 Resultatrapportering - individbaserte tjenester 6.1 Utredning (11) Fylke FS GS VG VO SUM Østfold Akershus Oslo Hedmark 2 2 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 1 Sør-Trøndelag 2 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 2 2 Sum Sum Sum Utredninger fordelt på kjønn, i % Kjønn FS GS VG VO SUM % Jenter / kvinner % Gutter / menn Rådgiving / Veiledning (12) Fylke FS GS VG VO Østfold Akershus Oslo Hedmark 2 2 Oppland Buskerud Vestfold SUM Dersom senteret ikke har tall for kjønn for 2009, settes det kun inn (strek) i tabellen. Dette gjelder denne tabellen og de påfølgende tabeller knyttet til fordeling på kjønn (2009-tall) der disse ikke finnes. 21

28 Telemark Aust-Agder 1 1 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 2 2 Nord-Trøndelag 2 2 Nordland Troms Finnmark Sum Sum 2010 Sum 2009 Kommentar: Da beregning av tjenestene har vært gjort på annen måte tidligere år. For å kunne sammenligne med de foregående år, vises også tabellen med notering av antall tjenester: Fylke FS GS VG VO SUM Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 6 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sum Sum Kursarrangøren Signo kompetansesenter er en respektert kursarrangør. Dette bildet er fra november 2011, da 40 deltakere var samlet til kurset "Hørselshemning og autisme. Muligheter, mangfold og inkludering". Rektor Torill Bakke Andersen (midten) ved voksenopplæringen på Signo kompetansesenter var en av foredragsholderne, mens Jorunn Viker, Siv Orskaug, Tine Dalvang, Sissel Kaupang Jacobsen, Unni Sondrup og Karoline S. Brathagen var blant kursdeltakerne. 22

29 6.3 Opplæring (13 og 14) Helårsopplæring uten delt tilbud (13) Tabellene omfatter elever som har fått helårsopplæring, (= opplæring i skolene / barnehagene i mer enn 12 uker i året og som medfører rammetrekk eller direkte betaling for kommunene). Det er to telledatoer, 1.3. og Det telles antall personer. Elever som slutter før eller begynner etter den aktuelle dato telles ikke. I tillegg oppgis det samlede antallet dager disse elevene har fått opplæring ved senterskolen. Tabellen for skoletilbudet omfatter både internat- og eksternatelever. Fylke Antall elever pr Antall elever pr Totalt antall dager FS GS VG VO FS GS VG VO FS GS VG VO Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1 Sum Sum Sum Helårselever uten delt tilbud fordelt på kjønn, i % pr Kjønn FS GS VG VO SUM % Jenter / kvinner , % Gutter / menn ,

30 6.3.3 Helårselever med delt opplæringstilbud (13) Enkelte helårselever (dvs. de som har et tilbud på mer enn 12 uker ved senterskolen) har et delt skoletilbud; dvs. at de har et fast planlagt opplegg hvor skoletilbudet er delt mellom virksomhetens skole /barnehage og bosteds- skolen/ hjemmebarnehagen. Slike elever føres i tabellen under (de inngår IKKE i tabell 6.3.1). Vårhalvåret (telledato: ) Høsthalvåret (telledato: ) Fylke VG GS Antall elever Antall dager i senterets skole, vår Antall elever Antall dager i senterets skole, høst Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sum 2010 Sum Helårselever med delt opplæringstilbud fordelt på kjønn, i %, pr Kjønn FS GS VG VO SUM % Jenter / kvinner % Gutter / menn

31 6.3.5 Deltidsopplæring (14) Tabellene omfatter elever som får deltidsopplæring, dvs. elever som får et ordinært opplæringstilbud i skole/barnehage (ikke elevkurs!) i opp til 12 uker av året. Dette er opplæring gitt av skole / barnehage, men på deltidsbasis begrenset oppad til 12 uker pr. skoleår. Tabellen for skoletilbudet omfatter både internat- og eksternatelever. Fylke Antall deltidselever som har fått opplæring Totalt antall dager med deltidsopplæring 2011 SUM 2011 SUM FS GS VG VO FS GS VG VO Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uspes. 10 Sum Sum Sum

32 6.4 Botilbud (15 og 16) Botilbud - helårsbasis (15) Tabellen over botilbud omfatter kun elever som har bodd i elevhjem (internat). Fylke Antall elever pr Antall elever pr Totalt antall overnattingsdøgn FS GS VG VO FS GS VG VO FS GS VG VO Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 1 33 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sum Sum Botilbud helårsbasis fordelt på kjønn, i % (15), telledato Kjønn FS GS VG VO SUM % Jenter / kvinner % Gutter / menn

33 Botilbud - deltidsbasis(16) Fylke Antall deltidselever som har fått botilbud Totalt antall overnattingsdøgn i forbindelse med deltidsopplæring 2011 SUM 2011 SUM FS GS VG VO FS GS VG VO Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sum Sum Botilbud deltidsbasis fordelt på kjønn, i % (16), telledato Kjønn FS GS VG VO SUM % Jenter / kvinner % Gutter / menn

34 6.5 Kurs for brukere (17) Fylke Antall brukere Totalt antall kursdager som har fått kurs i 2011 FS GS VG VO SUM FS GS VG VO SUM Østfold Akershus Oslo 1 1 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sum Sum Kommentar: Tabellen viser kun kurs der utvidet nettverk har deltatt. Opplæring til nettverket for øvrig, inkluderes i veiledningsarbeidet og er ikke registrert som separate kurs. Omfanget av kurs/opplæring til brukernes nettverk har følgelig atskillig større omfang enn tabellen gir inntrykk av. Tjenesten har før 2010 ikke vært registrert i en form som passer inn i foreliggende tabell. 28

35 6.6 Kurs for foreldre og foresatte (del av 18) Vårt samlede kurstilbud er organisert slik at foreldre og foresatte får dekket sin etterspørsel ut over tegnspråkopplæring, gjennom kurs arrangert med utgangspunkt i individbaserte tjenester og gjennom deltakelse på kurs og fagdager på senteret. I forbindelse med etablering av tilbudet Hør mitt språk som en samlet hørselsektor står bak, vurderes behovet for egne kurs i lytte/taletrening/språkutviklig, NMT (norsk med tegnstøtte) og ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) fortløpende og vil bli arrangert når behovet er tilstede. 6.7 Tegnspråkopplæring for foreldre (del av 18) Fylke Antall foreldre som har Antall kursdager deltatt Østfold Akershus Oslo 2 10 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 4 44 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM

36 7 Resultatrapportering - Ekstern kompetanseutvikling og kunnskapsformidling 7.1 Ekstern kompetanseutvikling Tiltaksområder, punktvis Prosjekt Fremmed fugl Et samarbeid med NTNU, finansiert av Helsedirektoratet. Mål: kartlegge behovet for tilpasset opplæring til hørselshemmede flykninger. Prosjekt Noen som oss Toårig prosjekt om CHARGE syndrom. Finansiert av Ekstrastiftelsen. Mål: gi ut et veiledningshefte og brukerhistorier, samt familiesamling med opplæring og informasjon. Prosjekt Ta meg med Toårig prosjekt om søskenproblematikk. Hvordan er det å være søster eller bror til en sterkt funksjonshemmet person. Finansiert av Ekstrastiftelsen. Mål: samlinger for søsken og intervjuer med et antall søsken i ulike aldere. Utgi en samlerapport. Prosjektet CI og flerfunksjonshemning Et toårig prosjekt. Kartlegging av utvikling over år for en gruppe barn som var informanter i prosjektet Lyden av kommunikasjon (Signo kompetansesenter 2007). Finansiert av Ekstrastiftelsen. Avsluttet i Rapport foreligger. Vurdering med tanke på oppfølging pågår. Avsluttet i Rapport foreligger. Avsluttet i Rapport foreligger. Prosjektet startet i 2011 og beregnes avsluttet i Oversikt over senterets deltakelse i forskningsprosjekter (21) Signo kompetansesenter startet i 2011 forberedelser og tilrettelegging for oppstart av et doktorgradsarbeid. ut over dette, er senteret for tiden, ikke involvert i forskningsaktivitet. Skoleutvikling og kompetanseformidling (22) Noen særlige tiltak (ikke uttømmende) Varighet Relevante tiltak på dette området inngår i øvrige tabeller. 7.2 Individuavhengig rådgivning / veiledning (23) Tiltaksområder Den alt overveiende del av vår rådgivning og veiledning tar utgangspunkt i enkeltpersoner etter søknad fra kommuner. Men i løpet av året gis det også bistand til barnehager, skoler, fagpersoner og studenter uten at tjenesten er knyttet opp mot søknad på enkeltindivider. Dette dreier seg oftest om problemstillinger knyttet til elever med funksjonshemninger / multifunksjonshemninger der det er tvil om vedkommende faller inn i målgruppen til Signo kompetansesenter. Henvendelser som gjelder barn med Down syndrom med uklar hørselsstatus er en gruppe som øker i omfang. Det er vanskelig å angi omfanget av dette arbeidet, men et forsiktig anslag tilsier at et sted mellom et halvt og et årsverk går til ulike individuavhengige veilednings- og rådgivningsoppdrag. 30

37 7.3 Kunnskapsformidling (24) Kurs og konferanser Kurs- og konferanser, punktvis Antall kursdager Antall deltakere Tegnspråkkurs, nivå: grunnkurs til videregående kurs 6, samt spesielle temakurs. ( Se mitt språk og internopplæring ikke medregnet!) Samspill og kommunikasjon i et dialogisk perspektiv Glenne senter (autisme) 2 5 Hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 3 15 Alternativ og supplerende kommunikasjon og hørselshemning 1 12 Alternativ og supplerende kommunikasjon og hørselshemning 1 10 Alternativ og supplerende kommunikasjon og hørselshemning 1 6 Hørselshemning og flerfunksjonshemmede Muligheter i sosialt fellesskap 1 25 Det er jeg som skal leve min framtid 1 8 Søskenprosjektet en tilbakemelding 1 6 Individuell plan 1 8 Storfamilien og det hørselshemmede barnet 1 13 CI og flerfunksjonshemning Undervisning ved universitet/høgskole, studie- og praksisveiledning m.v. Tiltak, punktvis Forelesning, Inkludering - ISP, UiO Fagbibliotek Omtale Eksterne henvendelser: Ca 10 Interne henvendelser: Ca 100 Utlån 400 Fjernlån (til andre bibliotek)

38 Oppdragsbaserte web-søk Faglige publikasjoner Oversikt over faglige publikasjoner (forfatter og tittel) Ikke medregnet film, DVD (se tabell 7.5.5) Noen som oss veiledningshefte og brukerhistorier Sigrun Eggøy Prosjekt Ta meg med prosjektrapport Hørselshemning og autismespekterforstyrrelser Publikasjonssted Egne nettsider Egne nettsider Spesialpedagogikk Egne nettsider Film, DVD Signo kompetansesenter har i 2011 ikke produsert film/dvd til annet enn internt bruk Faglig informasjonsarbeid Omtale Senteret har deltatt i Statpeds kommunikasjonsorganer, Rom for læring og SiNT, i tillegg til å delta i kommunikasjonsgruppa som arbeider med disse organene. Dette oppleves som svært nyttig for Signo kompetansesenter, spesielt i et år da omorganiseringsarbeidet i Statped tok til. Signo kompetansesenter skal etter omorganiseringen ha et fortsatt tett samarbeid med Statped og i lys av det, er deltakelse i informasjonsarbeidet viktig. Senteret har i 2011 lagt stor vekt på kommunikasjonsarbeid. Det har medført at senteret nå er mer synlig enn kanskje noen gang tidligere. På alle web-plattformene (signo.no, statped.no og SiNT) er vi presentert på en bedre måte enn tidligere. Signo kompetansesenter fikk i 2011 også sin egen side på såkalte sosiale medier. 7.4 Læremiddelarbeid (25) Nærmere omtale: Signo kompetansesenter har ingen egen produksjon av læremidler. 7.5 Internasjonalt samarbeid (26) Beskrivelse (bl.a. spesifisering av andre): Signo kompetansesenter har som en del av Stiftelsen Signo, i 2011 fortsatt samarbeidet med beslektede organisasjoner og virksomheter i de øvrige nordiske landene. Stiftelsen PCN (Pro Communicatio Nordica) er sentral i dette samarbeidet. PCN arrangerer hvert år to fagkonferanser for fagpersoner med hørselshemmede med ulike funksjonshemninger som interesse- og arbeidsfelt. I 2011 sto Signo kompetansesenter for en av konferansene. Tema var Alternativ og supplerende kommunikasjon. Signo kompetansesenter er representert både i styret og i arbeidsgruppen i PCN og møter gjennom det jevnlig fagpersoner fra de øvrige nordiske landene. 32

39 7.6 Arbeid i nettverksgrupper (29) Omtale Faglige: NMT-samarbeidet i Statped; redaksjonsgruppen for Basiskunnskap, hørsel ; avdelingsledergruppa, Statped, hørsel; Lokale/regionale: Faggrupper i Stiftelsen Signo; Nasjonale: Andre: Styret og driftsstyret, PCN (nordisk); 7.7 Annen kompetanseutvikling og kunnskapsformidling (29) Omtale I løpet av et år får senteret mange henvendelser om bistand fra fagpersoner i barnehager og skoler uten at det ender i ordinær søknad. Mange av henvendelsene dreier seg om barn som ikke følger en normal språkutvikling og der personale og foreldre ønsker enten informasjon om alternative språkformer eller mer bevisst har et ønske om hjelp i forhold til NMT og/eller alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette gjelder svært ofte barn uten en diagnose som peker på hørselsnedsettelse i tillegg til de oppdagede funksjonshemningene. Bistandsbehovet dreier seg om kurs og konsultasjoner og da spesielt i forbindelse med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og om NMT og andre former for tilpasset tegnspråk. Men det blir også spurt etter veiledning og kurs av mer generell art. Senterets svar på slike henvendelser består gjerne i kortere veiledninger, men noen av henvendelsene fører til at det blir gitt betalte kurs til faggrupper i barnehager, skoler, avlastningsboliger o.a. 33

40 8 Intern kompetanseutvikling Interne opplæringstiltak (31) De viktigste tiltakene, punktvis Antall dager Tegnspråkopplæring 323 Fagkurs 112 Opplæring, nyansatte 35 Vergekurs 5 Om tvang og makt 5 Lese- og skriveopplæring av hørselshemmede 5 Pedagogisk programvare Etterutdanning (32) De viktigste tiltakene, punktvis Antall dager Diverse relevante fagkurs 97 Admin-/merkantile temaer Videreutdanning (33) De viktigste tiltakene, punktvis Antall dager 4 mastergrader (delvis privat finansiert) 40 IKT i undervisningen Studiereiser (34) Punktvis Ledergruppa, studietur til Center for høretab, Fredericia-skolen, Danmark Tema: hvilke endringer har kommet som følge av CI Senterleder, studietur til Mo Gård, Sverige Tema: Kvalitetssikring, Arbeid med hørselshemmede med ulike funksjonshemninger Antall dager 5 X Av minimum 1 dags varighet 34

41 8.5 Antall fagansatte som er i gang med (ikke fullført) master- og doktorgrad pr Utdanningsnivå Antall personer Antall fagansatte som er i gang med mastergrad, men ikke fullført ved utgangen av året 1 Antall fagansatte som er i gang med doktorgrad, men ikke fullført ved utgangen av året 1 35

42 8.6 Antall ansatte med fullført master- og doktorgradsutdanning per 31. desember Med masterutdanning menes alle ansatte som har minimum slikt utdanningsnivå, inkl. ansatte med doktorgrad, uavhengig av fagområde utdanningen er innenfor (NB! Ikke omregnet til årsverk). Ansatte med masterutdanning og doktorgrad Totalt antall innenfor ansattegruppen Oppgaver knyttet til eksterne tjenester Oppgaver knyttet til skolevirks.het Oppgaver knyttet til internat-/ bovirks.het I lederstilling (Tkode 41) i stab-, støtte- og servicefunksjoner Sum Antall innenfor gruppen med mastergrad 7 Antall innenfor gruppen med doktorgrad Kommentar: Gjennomsnitt for hele året: 104 ansatte fordelt på 74 årsverk 7 Ikke medregnet ansatte med doktorgrad 36

43 9 Søknadsbehandling 9.1 Søknader registrert mottatt (91-94) Antall søknader om individbaserte tjenester Antall søknader om kompetansetiltak Antall søknader (av kode 91) overført til annet senter Antall søknader (av kode 92) overført til annet senter Antall søknader (av kode 91) avslått Antall søknader (av kode 92) avslått Klage på avslag om inntak (enkeltvedtak) Antall klagesaker Avgjort til gunst for klager uten behandling i overordnet organ Avgjort til gunst for klager av overordnet organ Overordnet organ har gitt senteret medhold i avslaget Innvilgelse og avslag om opplæringsplass Helår Deltidsopplæring Innvilgelse av opplæringsplass; antall i løpet av 2011 (antall) Avslag på søknad om opplæringsplass; antall i løpet av 2011 (antall) Avslag omgjort etter klagebehandling Avslag opprettholdt etter klagebehandling Kommentar: Søknader om helårsopplæring gjelder grunn- og videregående skole. Søknader om deltidsopplæring omfatter grunn- videregående og voksenopplæring- 37

44 10 Andre forhold 10.1 Sykefravær (oppgis i % med fordeling på kjønn. Ansatte i permisjon tas ikke med) SUM År 1-3 dager 4-16 dager > 16 dager (= % sykefravær av total årsverk) Kvinner Menn Samlet Kvinner Menn Samlet Kvinner Menn Samlet Kvinner Menn Samlet ,56 0,22 0,78 0,51 0,06 0,57 4,28 0,52 4,8 5,35 0,8 6, , , , , ,15 0,70 5,45 7,30 Kommentar: Etter en mindre oppgang i sykefraværet fra 2009 til 2010, ser vi en gledelig nedgang for I et år med mye usikkerhet om videre eksistensform, må dette sies å være ekstra tilfredsstillende. 38

45 11 Økonomi Alle tall i hele 1000 kroner Samlet tildeling Statens tildeling Ekstra tildeling i fm flere elever Totalt overført fra Utdanningsdirektoratet Virksomhetens regnskap Kommentar: Regnskapsrapportene i årsrapporten samsvarer ikke med Signo kompetansesenters rapportform. Vi har derfor tillatt oss å bytte ut rapportene med gammel mal. Kolonnen for statlig regnskap viser et underskudd på kr ,- (tall uten avskrivninger). Vi tar imidlertid med inntekter fra salg av tjenester (til kommuner, salg av tjenester i Signo m.v.), og da viser det totale regnskapet et mindre overskudd på kr ,- for Signo kompetansesenter. Ovennevnte regnskapstall fremkommer som mest mulig sammenliknbare med staten (dvs inneholder ikke avskrivninger). 39