Tilsynsutvalget for byens utseende. Forslag til revisjon av utvalgets navn og mandat.

Transkript

1 Dato: Byrådssak /10 Byrådet Tilsynsutvalget for byens utseende. Forslag til revisjon av utvalgets navn og mandat. KJNO SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her fram sak vedrørende TFBU, med forslag til revidert mandat, samt forslag til nytt navn. Vedlagt saken følger også et forslag til vedtekter, som anbefales vedtatt. Bakgrunnen er at bystyret i møtet (Byst.sak ) behandlet saken Tilsynsutvalget for byens utseende - vurdering av utvalgets rolle og framtid, og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret mener Bergen kommune også i fremtiden skal ha et rådgivende utvalg som kan gi uttalelser til plan- og byggesaker. 2. Byrådet bes fremme en sak som tar opp forslag til mandat, sammensetning, kompetanse og oppnevning for et slikt rådgivende utvalg. 3. TFBU videreføres inntil videre med gjeldende mandat og sammensetning. 4. Referatene fra KMBYs arbeidsgruppe om TFBU oversendes byrådet. Bystyrets vedtak var i samsvar med KMBY s innstilling, sak , og med arbeidsgruppens forslag til innstilling, jfr. pkt. 4. I saksutredningen nedenfor redegjøres det for byrådets vurderinger og anbefalinger. Hovedtrekkene i foreliggende sak er at: ordningen med et konsultativt høringsorgan i plan- og byggesaker videreføres. rådets mandat videreutvikles, bla. ved at et utvidet arkitekturbegrep legges til grunn. nytt navn anbefales: Rådet for byforming og arkitektur (RBA). rådet skal sammensettes 3 fagpersoner, samt 2 politikere med relevant erfarings-/ kunnskapsbakgrunn. medlemmene skal velges av Byrådet. Byrådet har nylig behandlet en egen sak med forslag til arkitekturpolitikk for Bergen. Foreliggende sak kan ferdigbehandles uavhengig av saken om arkitekturpolitikk. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken har bakgrunn i bystyresak , behandlet , hvor bystyret ba byrådet fremme en sak som tar opp forslag til mandat, sammensetning, kompetanse og oppnevning for et rådgivende utvalg i plan- og byggesaker. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Tilsynsutvalget for byens utseende endrer navn til Rådet for byforming og arkitektur (RBA). 2. Rådet skal fungere som et konsultativ organ for byrådet og kommunens plan- og byggesaksadministrasjon. 3. Rådets mandat videreutvikles ved at et utvidet arkitekturbegrep skal legges til grunn for utvalgets arbeidsfelt. 4. Ordningen med politisk representasjon i utvalget videreføres med to medlemmer. Disse skal ha relevant erfarings-/kunnskapsbakgrunn, og kan ikke sitte i Bergen bystyre. 5. Forslag til vedtekter for rådet, datert , godkjennes. 6. Rådet videreføres ut gjeldende valgperiode med samme bemanning og ledelse som i dagens TFBU. 7. Endringene iverksettes for øvrig f.o.m. rådets første møte i Endringene skal evalueres ved utgangen av Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, næring og klima Bilag: - forslag til vedtekter datert byrådssak protokoll fra Byst.sak

3 Saksutredning: I april 2009, jfr. byrådssak , satte byrådet spørsmålstegn ved TFBU's rolle og oppgaver i forhold til kommuneloven og Bergen kommunes parlamentariske system. Medlemmene i TFBU, og utvalgets sekretariat, har etterlyst et tydeligere mandat for sitt virke. Regjeringen la høsten 2009 fram rapporten Arkitektur.nå, hvor regjeringens arkitekturpolitikk presenteres. I rapporten legges det til grunn en bred definisjon av arkitekturbegrepet, hvor alle våre menneskeskapte omgivelser omfattes. Begrepet favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Rapporten skisserer tre hovedutfordringer innenfor dette brede arkitekturfeltet: Bærekraft- og klimautfordringen Endrings- og transformasjonsutfordringen Kunnskaps- og innovasjonsutfordringen På bakgrunn av disse hovedutfordringene er det avledet følgende seks innsatsområder for regjeringens arkitekturpolitikk. 1) Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2) Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3) Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv 4) Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen 5) Staten skal være et forbilde 6) Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt På denne bakgrunn har byrådet i en egen sak vedtatt å legge ut på høring dokumentet Forslag til arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, med høringsfrist 1. desember Når det her fremmes en sak som tar opp forslag til revisjon av dagens TFBU, så må man spørre hvilke hovedoppgaver dette organet bør ha. Er det primært råd i forhold til et tiltaks visuelle egenskaper som etterspørres, eller skal det også gis råd tilpasset innholdet i det utvidete arkitekturbegrepet, hvor eksempelvis miljø- og energiløsninger inngår? Spørsmålet er relevant fordi konklusjonen har betydning for utforming av organets mandat og for den kompetansebredde organets medlemmer skal dekke. Eksempelvis kan det være behov for ingeniørkompetanse for å håndtere miljø- og energispørsmål på best mulig måte. Funksjonelle og tekniske krav til et tiltak reguleres langt på vei gjennom forskrifter og regelverk, og krever i mindre grad subjektivt skjønn. Oftest er det de visuelle og estetiske sidene ved et tiltak, herunder byggeskikk, form, arkitektonisk uttrykk og tiltakets betydning i forhold til byrom og landskap, som skaper diskusjon. Ved å legge det utvidete arkitekturbegrepet til grunn, kan det være en risiko for at det brede kompetansekravet medfører involvering fra så mange fagområder at fokuset på de visuelle og formmessige sidene svekkes. Byrådet mener likevel at det er mulig, og riktig, å legge det 3

4 utvidete arkitekturbegrepet til grunn. Hvis det nye organet kan bli en møteplass for ulike fagområder, så kan dette være et godt utgangspunkt for å frambringe de beste helhetsløsningene. I det etterfølgende redegjøres det for byrådets anbefalinger knyttet til revisjon og videreutvikling av dagens TFBU. Det er utarbeidet et forslag til vedtekter, som følger som vedlegg. Disse anbefales vedtatt. Mandat: En del av innvendingene mot dagens praksis har vært at mandatet har vært for uklart. Tilsynsutvalget selv, og dets sekretariat, ønsker seg et tydeligere mandat, særlig mht. til hvilke saker som skal behandles. Årlig behandler etat for byggesak og private planer ca byggesaker og ca. 40 private reguleringsforslag. I tillegg kommer offentlige planforslag som utarbeides i regi av Etat for plan- og geodata. Samlet sett er dette en stor saksportefølje og det er åpenbart at det må foretas en siling av sakene. Alle private reguleringsforslag blir pr. i dag rutinemessig sendt TFBU for innhenting av uttalelse. Plan- og geodata har selv gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke offentlige plansaker som kan være aktuelle for behandling i TFBU. Valg av byggesaker som skal behandles i TFBU har vært gjort av byggesaksadministrasjonen og utvalgets sekretariat, i felleskap. Det er ikke lett, på generelt grunnlag, å forhåndsdefinere hvilke saker som er mest aktuelle. Det er eksempelvis ingen automatikk i at det er de "største" sakene det er knyttet størst utfordringer til. KMBY's nedsatte arbeidsgruppe, jfr. byrådssak , har uttalt at det nye organet må få et tydelig mandatet med hensyn på hva det skal uttale seg om, samt at det bør uttale seg i flere typer saker enn dagens TFBU gjør. Arbeidsgruppen mener også at det er viktig at rådet uttaler seg tidlig i saksbehandlingsprosessen. Etter byrådets oppfatning blir det vanskelig å komme bort fra en ordning hvor det utøves skjønn ved utvelgelse av de saker som skal behandles. Hvis man for eksempel skulle legge opp til en ordning hvor man, av rasjonelle hensyn, kun forelegger de sakene som skal sendes på høring også til andre høringsinstanser, så vil en del aktuelle og viktige saker falle utenfor. Likeledes vil en rekke saker som det ikke er naturlig å forelegge rådet vil bli sendt dit unødvendig. Hvis rådet på den annen side selv skulle foreta utvelgelsen av saker så måtte det trolig opprette et "forretningsutvalg" som stod for utvelgelsen. Med 3000 byggesaker og ca plansaker i året ville oppgaven bli svært krevende. Som det framgår av vedtektsforslaget legges myndigheten til å velge ut sakene til byrådet. Vedtektsforslaget gir imidlertid byrådet adgang til å videredelegere denne myndigheten til plan- og bygningsadministrasjonen. Vedtektsforslaget slår videre fast at rådet skal behandle saker i hele kommunen, m.a.o. også i de ytre bydelene. Ved utvelgelse av enkeltsaker bør det vektlegges om sakene har "prinsipiell betydning" og / eller om sakene "berører det offentlige rom". Det er vanskelig å gi noen entydig definisjon av hva som skal legges i disse begrepene. Byggesøknader som antas å 4

5 kunne være i strid med alminnelige skjønnhetshensyn, jfr. pbl 29-2 skal for øvrig sendes rådet for innhenting av uttalelse. Byrådet mener at rådet skal kunne uttale seg til følgende sakstyper: kommunal planstrategi, planprogrammer, kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, områdereguleringsplaner, offentlige og private detaljreguleringsplaner, mindre reguleringsendringer, søknad om rammetillatelser og ett-trinns byggesøknader, utforming av arkitektkonkurranser (i kommunal regi) og utpeking av kandidater til arkitekturpriser som utdeles av kommunen. Rådets sammensetning og kompetanse: Dagens TFBU har 5 medlemmer, hver med varamedlemmer. Pr. febr hadde TFBU følgende faste medlemmer: Knut H. Opheim (H) - leder Ruth Sølvi Brudvik (A) Eirik Glambæk Bøe (Hordaland fylkeskommune, arkitekturpsykolog) Gunn Nordal (Bergen museum - kunsthistoriker) Tor Helge Valen (Bergen arkitektforening - siv.ark.) KMBY's arbeidsgruppe mener at det framtidige rådet fortsatt bør begrenses til 5 medlemmer, siden det må diskutere seg fram til uttalelser i sakene. Arbeidsgruppen er delt i synet på om det bør sitte politikere i rådet, og om det i tilfelle bør sitte én eller to politikere. Arbeidsgruppens medlemmer er enig om at eventuelle politikere i rådet ikke bør sitte i bystyret, for å unngå det uheldige i at representantene da vil gi råd til seg selv, hvis bystyret skal avgjøre sakene. Begrepet arkitektonisk kvalitet rommer både funksjonelle, tekniske og formale aspekter. Ved bedømming av arkitektonisk kvalitet bør derfor flere elementer enn det tradisjonelle estetiske aspektet ivaretas. For tiden vil det eksempelvis være aktuelt å forvente at rådet har kompetanse på temaene universell utforming og miljøvennlig bygningsteknologi. Slike satsingsområder kan over tid bli endret og erstattet av andre, nyere fokusområder. Ettersom kompetansen kan finnes innenfor flere faggrupper, og siden behovene (satsingsområdene) kan variere over tid, vil det være uheldig å forhåndsutpeke særskilte yrkesgrupper / institusjoner til å foreslå kandidater for rådet, - eller som skal bekle posisjonene i rådet. Det viktigste er etter byrådets oppfatning at det fastslås i vedtektene at medlemmene skal velges ut fra krav om god faglig kompetanse på relevante områder. Byrådet mener at det bør rekrutteres fra et variert fagmiljø, for å sikre bredde og balanse i de faglige diskusjonene. Det vil være en fordel om fagfolk fra både høyskole-/ universitetsmiljø, det private næringsliv og offentlig sektor er representert i rådet. Et råd som i hovedsak sammensettes av personer fra byens konsulentbransje, som i stor grad baserer sine inntekter på oppdrag fra byens eiendomsbransje, vil kunne avstedkomme diskusjoner om rådets uavhengighet. Dette er også et argument for å rekruttere fra flere miljø. En forutsetning for at rådet skal kunne utvikle sin rolle som et kompetent organ med gjennomslagskraft er at det gir råd på et høyt faglig nivå, og at det er i stand til å underbygge sine anbefalinger med faglige begrunnelser. Byrådet har vurdert å øke antallet medlemmer i 5

6 rådet fra 5 til 7 for å styrke den faglige kompetansen, men velger å opprettholde dagens ordning med 5 medlemmer, bla. med bakgrunn i arbeidsgruppens anbefaling. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø skal bistå det nye rådet med sekretariatsfunksjonen. Oppnevning av rådets medlemmer: En av innvendingene mot TFBU har vært at utvalget oppnevnes av bystyret, mens det i praksis rapporterer til byrådet med underliggende fagetat. I 2007 ble ansvaret for å velge ut medlemmer til TFBU delegert fra bystyret til byrådet (BEBY sak ). Byrådet anbefaler at denne delegasjonen videreføres og har lagt dette inn i vedtektsforslaget. Myndigheten til å fastsette rådets vedtekter, herunder bl.a. rådets mandat, legges til bystyret. Selv om det ikke framgår av vedtektene så er det naturlig at byrådet i forkant innhenter råd med hensyn til hvilke personer som bør velges inn i rådet. Nytt råd anbefales oppnevnt hvert 4. år, med virketid ut bystyreperioden. Nytt navn på utvalget: Tilsynsutvalgets for byens utseende er et navn som ikke reflekterer det samlede arkitekturbegrepet. Det framtidige rådet bør derfor gis et navn som favner bredere. Et navnebytte vil dessuten markere skillet mellom det eksisterende og det framtidige rådet. KMBY's arbeidsgruppe har ikke diskutert et eventuelt navnebytte. Byrådet foreslår at TFBU skifter navn til "Rådet for byforming og arkitektur", forkortet RBA. Når ordet "byforming" er valgt framfor "byutvikling", så er det for å markere at rådets oppgaver primært er knyttet til fysisk form, og ikke eksempelvis til næringsutvikling. 6