ålesund kommune Arsplan august august 2015 Storhaugen barnehage Storhauggata Ålesund Tlf:

Transkript

1 ålesund kommune Arsplan august august 2015 Storhaugen barnehage Storhauggata Ålesund Tlf:

2 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 Barnehageloven Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet og på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Det skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 formål) 1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s Kommuneplanen Alle barn i førskolealder skal sikres et trygt og stimulerende miljø i våre barnehager, som bidrar til barnas vekst og utvikling. Det skal være tilbud til alle som ønsker det, i kommunal eller private barnehager. (Kommuneplan for Ålesund, s. 36)

3 1.4 Barnehagens verdigrunnlag Vi vil at barna skal få utvikle gode relasjoner seg i mellom Vi vil være med å utvikle et godt og inkluderende miljø Vi vil at barnas eget uttrykk og egen kreativitet skal bli tatt vare på Vi vil at barna skal få mulighet til medvirkning Trygghet og anerkjennelse Et barn som opplever trygghet og omsorg vil gå videre og utvikle seg. Vi vil at barnet møter trygge rammer og forutsigbarhet. Personalet skal møte barnet med gode ord, med anerkjennelse og på en positiv måte. En god dialog med barnet skal være med å skape tillit i forholdet mellom personalet og det enkelte barn. Barnesynet vårt Barnet kan og vil. Vi vil at barna skal få være delaktige i lek og aktiviteter på avdelingene. De skal bli sett og lyttet til og deres meninger skal bli tatt på alvor. Vi vil ha delaktige barn som er aktive i prosjekter og i hverdagen i barnehagen. De skal få oppleve at det å være nysgjerrig, kreativ og oppfinnsom blir sett av de voksne. Barna skal få oppmuntring og bekreftelse på egen utvikling. Personalet skal støtte barnet i de sosiale prosessene. Vennskap Alle barn skal ha en venn, vi vil støtte barna slik at de alle opplever å ha venner på barnehagen.

4 2. Omsorg og lek, læring og danning 2.1 Barnehageloven om omsorg og lek, læring og danning. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning. Barnehagens egenart (Barnehageloven 1, første ledd) På Storhaugen barnehage leter vi etter magiske muligheter og spennende prosjekt Barnehagen er en kulturbarnehage inspirert av Reggio Emilia filosofien. Et deltagende barn med mange muligheter til utvikling preger vårt barnesyn. Det er derfor viktig for oss å møte barnet med anerkjennelse og med en positiv dialog. De tre pedagoger Barnet, den voksne og det fysiske miljøet er en viktig del av den pedagogiske filosofien som vi arbeider med. Dokumentasjon, refleksjon og faglig arbeid i nettverk med andre barnehager er vår måte å utvikle oss på. Vi har vært inspirert av Reggio Emilia filosofien siden år 2000 og vårt arbeid har langsiktige mål, samtidig som vi arbeider prosessorientert, dvs vi reflekterer og evaluerer underveis i prosessene.

5 Vi er en flerkulturell barnehage og er opptatt av barns møte med kunsten, med språket og med kulturarven. Synet på barn som kompetent og ressursrikt er grunnleggende i Reggio Emilia filosofien. Voksne må ha et positivt syn på barn og se hva barnet kan og ikke hva det mangler. Barnet skal bli sett og lyttet til slik at de kan utvikle selvstendighet, kreativitet og gode relasjoner til andre. Det må arbeides med det fysiske miljøet slik at det gir barnet gode muligheter og utfordringer. Hva er Reggio Emilia filosofien Reggio Emilia er en by i Nord Italia.Den er blitt et begrep for den pedagogiske filosofien som i en lang periode har vært i mange av barnehagene der. Grunnlagt og ledet av Loris Malaguzzi. Diktet Et barn har hundre språk, uttrykker de grunnleggende tankene i den pedagogiske filosofien. Budskapet fra Loris var SE BARNET - det innebærer en sterk tro på mennesket, en dyp respekt for barnet og dets individuelle muligheter. En pedagogisk filosofi som vil at barnet og pedagogen sammen får mulighet til å være forskende og skapende i læreprosessene. 2.2 Planer for omsorg og lek, læring og danning Danning Barnehagen vil arbeide med å få danningsbegrepettil å omfattes av våre aktiviteter. Spesielt vil vi fremheve arbeidet med demokratiske prosesser og barnets deltagende i dette. Vårt verdisyn og våre holdninger til barnet skal preges av at vi er opptatt av danningsperspektivet og at vi vil ha det med som en del av vår kultur på barnehagen.

6 2.3 Sosial kompetanse Sosiale erfaringer Barnet i 0 til 6 års alder har ulike forutsetninger og ulike erfaringer med det sosiale samspillet mellom mennesker. Å utvikle sosiale ferdigheter er en prosess som tar tid. Å få positive tilbakemeldinger fra voksen og andre barn på gode ting du gjør i forhold til andre stimulerer til godt samspill. Barn er opptatt av andre barn. Personalet skal tilrettelegge for at alle barn skal ha en venn. Vi skal oppmuntre barna til å hjelpe hverandre og rose dem når de lærer andre barn sine ferdigheter. 2.4 Språklig kompetanse Barnehagen vil arbeide med språk i hverdagen, i leken, og med språk knyttet til prosjekt. Vi vil bruke vår nordiske litteratur og sangtradisjoner med barna. Vi vil og bruke eventyr/fortellinger fra ulike kulturer. Under arbeid med prosjekt har vi fokus på språket sammen med barna. Å være gode språkforbilder blir et viktig satsingsområde. Det er og viktig for oss å kunne lytte til det barna forteller og snakker om og vise dem at dette er viktig for oss. Leken Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 25 Å få delta i lek og å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. For ettåringene er leken mest egosentrisk, barnet leker for seg selv. Ved toårsalder begynner barn å leke sammen og en begynnende rollelek. De yngste barna bruker imitasjon for å oppnå kontakt og for å skape opplevelser til meningsfullt felleskap. Typisk for deres lek er også mye kroppslig bevegelse som å løpe, hoppe og gynge. Barns samvær i lek er viktig for den sosiale utviklingen. Barn organiserer og bearbeider inntrykk gjennom lek. I leken gjør barna sine egne erfaringer som de tar med seg videre i livet. Leken modnes i takt med barnas utvikling og blir beriket av alt de sanser og opplever.

7 Vi ønsker å skape et miljø som inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Lek, humor, estetiske aktiviteter og kreativitet er fenomener som har stor tilknytning til hverandre. Se 3.3 satsingsområde. 2.6 Språket og leken Arbeid med språk i lek og våre tradisjoner med sang, rim og regler skal være aktivt i bruk. Vi bruker eventyr og fortellinger som barnet blir godt kjent med. Ordleker, spill og språkmateriale skal brukes bevisst og over tid. IT - Active board Tavlen skal brukes til språkstimulering. Vi kan bruke den til samlinger og vise eventyr der, vi kan hente bilder fra nettet, male på den. Barna kan samarbeide om aktiviteter på tavlen. Vi skal hente eventyr/fortellinger som vi kan få høre på ulike språk. Vi skal lære oss aktiv bruk av tavlen og finne ut hvilke muligheter den byr på. Activeboarden er koblet til skriver slik at vi kan ta ut foto, malerier etc. Lesebrett Barnehagen har lesebrett på begge avdelinger. Vi tenker å bruke dette i språkstimulering og forske på hvilke nye muligheter dette kan gi oss. Vi skal ta de med ut for å ta film og bilder.

8 Teging på active board 2.7 Tilvenning og språk- minoritetsspråklige barn Barnet som møter barnehagen med annet morsmål og uten norsk språk, skal få støtte i startfasen av den voksne den tiden det blir kjent med rutinene i barnehagen. Personalet skal bruke det norske språket i alle situasjoner og søke å bruke et nyansert språk samtidig som barnet vises hva som skal skje og hva vi gjør. Språk og enkeltbarnet, vi ønsker å få barnet inkludert i leik med støtte fra den voksne slik at de får en mulighet til tett språkkontakt. Bruk av ulike hjelpemidler innenfor it. Tolk: bruk av tolk i foreldresamtaler ved behov.

9 3. Innhold 3.1 Barnehageloven om innhold i barnehagen Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper ogferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) 3.2 Barnehagens innhold i år Fagområdene fra Rammeplanen 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form

10 Storhaugen barnehage er en: Kulturbarnehage med fokus på barns mange måter å uttrykke seg på. Rammeplanen om kultur: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Valg av prosjekt tar utgangspunkt i barna og interessen de har for ulike sider av samfunnet og interessante fenomener. Vi vil arbeide med prosjekt over tid og vi vil ha barna medvirkende og aktive i prosessene. Barna deltar i grupper som er sammensatt etter alder. Barnehagen har i flere år arbeidet med kultur, kunst og språk. I våre prosjektvalg ønsker vi at prosjektene skal være spennende for alle barn uavhengig av alder, språk, og ferdigheter. Vi har mange barn med flere ulike språk og vil at alle barn skal få muligheter til å uttrykke seg innenfor ulike områder som med estetiske fag, med språket, med sang, musikk og rytme. Vi vil planlegge for at de ulike fagområdene kommer med i hverdagen og i prosjektene. Vi har ofte flere fagområder i samme prosjekt og tenker tverrfaglig i prosjektene. Arbeidet med fagområdene skal legge grunnlag for barnas muligheter for læring og gi barna muligheter for ulike erfaringer. Områder vi skal arbeide med i år finner du under satsingsområde 2014/2015

11 Prosjekt 2013/2014 Edward Munch barna lager et felles bilde med inspirasjon av bildet «SKRIK» Barna lager egne skrik foran fellesbildet!

12 3.3 Satsingsområde Det skapende og lekende miljø Utforskende og spennende opplevelser er drivkraften for barns utvikling og læring. Vi vil derfor arbeide med det skapende og lekende miljø for å gi barna gode forutsetninger for å kunne leke i et tydelig miljø med og et miljø som er i utvikling. Barns muligheter og medvirkning i leken og i miljøet Rom i rommet, muligheter for rolig lek Fantasi i leken Vennskap i leken Personalet, den voksnes rolle Estetikk i rommet Materialer og rekvisitter til lek 3.4 Barnehagens temaer Felles prosjekt for begge avdelinger: Lyd og bevegelse Vi omgir oss med utallige lyder og bevegelser hele tiden. Vi ønsker å begynne med det motsatte. Stillhet. Hvordan hører lyder ut hver for seg? Vi vil se nærmere på hva lyd er, hvor lyder kommer fra, hvordan vi kan lage lyder og hva det gjør med oss å høre fine lyder. Hører lyd og bevegelse sammen? Kan vi se og tegne lyder og bevegelse? Dette er et tema som vi vil utforske sammen med barna. Vi vil ta i bruk spennende materialer, som stemmen vår, kroppen vår, materialer som vi finner rundt oss og i naturen, instrumenter, data og teknologiutstyr. Barna skal få være med å oppdage lyder og bevegelser hver for seg og vi ønsker at de skal oppdage hvordan det blir når man kombinerer elementer fra begge de sterke uttrykksformene. Teamene tilpasser prosjektets utvikling fra barnas alder, tanker og ideer.

13 Picasso: Prosjekt for 3 til 6 år Vi forsker på lyd og bevegelse Foto og digitale verktøy: hvordan bruker barna active board og lesebrett til å skape noe eget og til dokumentasjoner Ulike prosjekt basert på interesse og innspill fra barna Munch: Prosjekt for 0-3 år Vi forsker på lyd og bevegelse Vi leter etter kontraster i lyd f. eks høyt/lavt svakt/sterkt lyst/mørkt Rytmer: bruk av rytmeinstrumenter for å oppdage forskjellige lyder Prosjekt fra hverdagen med små barn og hva de er opptatt av i leken sin Juni 2015 Utstilling med barnas prosjekt og dokumentasjoner av prosessen i prosjektet Inspirert av Munchs bilde «SKRIK»

14 Prosjekt om Edward Munch- erfaringer med leire 3.5 Dokumentasjon Vi arbeider med foto, tekst og barnas bilder i dokumentasjonene. Vi bruker en del foto fra prosjektarbeid og fra hverdagen i barnehagen Digitale bilder på fotoskjerm, fra hverdag og aktiviteter. Gjennom å dokumentere barns hverdag og prosessene i arbeidet, synliggjør vi barns egne tanker og uttrykksformer over for barna, foreldrene, personalet og andre Bruk av dokumentasjonene Personalet bruker dokumentasjonene sammen med barna for å gjenoppleve og samtale om det vi har gjort Som refleksjonsgrunnlag for personalet Som informasjon om prosjekter og aktiviteter på barnehagen

15 3.6 Markering av lokale kulturbegivenheter Kulturtilbud fra Ålesund kommune. Byturer for å se på skulpturer og jugendstil Vi deltar i kultursekken for barnehager, alle barn får to kulturtilbud i året, teater, kunstverksted, musikkstund. 3.7 Tradisjoner Jul Karneval Påske Sommerfest Nissefest, Luciafeiring med foreldrene, kirkebesøk. Fest for barna på barnehagen Påskemarkering Fest for barn, forelder og personal med mat og aktiviteter Bursdager Med hensyn til retningslinjer for barnehager fra helsedirektoratet, om et sundt kosthold i barnehagen, er det ikke anledning til å sende med barna kake, is eller lignende i barnehagen i forbindelse med barns fødselsdag. Munch Vi lager varm mat på barnets gruppe den dagen bursdagen blir markert. På den enkeltes bursdag får barnet pynte seg i bursdagsklær og så synger vi bursdagssanger. Picasso Vi lager varm mat på barnets gruppe den dagen bursdagen blir markert. Barnet er med på å bestemme hva vi skal lage. På bursdagen får barna bli med i kostymeskapet og velge hva de vil pynte seg med. Etterpå får de sitte i bursdagsstolen, mens vi andre synger bursdagssangen. Barna får delta i baking og matlaging som en del av det pedagogiske opplegget ved avdelingen.

16 4. Vurdering I følge rammeplan skal det arbeides med vurdering i forhold til arbeidet på barnehagen, hva som skal vurderes og hvem som skal delta i vurderingen. 4.1 Personalet Personalet arbeider med vurdering på personalmøter, planleggingsdager og i nettverksgrupper. Vi har refleksjoner og diskusjoner av arbeidet vårt, gjennomgang av ulike tiltak og behov for endringer. Nytt på nytt, veiledning for nyansatte pedagoger i Ålesund kommune. 4.2 Barn Barnas innspill og uttalelser dokumenteres og tas med i vurderingsarbeidet. Barnemøter, vurdering av møter med store og små grupper. Dokumentasjoner: hva sier, hva gjør barnet, hva uttrykker barnet. 4.3 Foreldre Kommunikasjon med foreldrene - foreldre fra andre kulturer Informasjon til foreldrene, rutiner. Felles brukerundersøkelse for kommunale barnehager annet hvert år, neste gang høsten Hva vurderes Satsingsområde, det skapende og lekende miljø Prosjekt, lyd og bevegelse IKT, bruk av activ board, lesebrett og digitale kamera med barna prosjektarbeid med barna planlegging og gjennomføring av prosjekt på hele huset Samarbeid i Reggio Emilia nettverket, et faglig samarbeid med andre barnehager.

17 5. Barns rett til medvirkning 5.1 Barnehageloven Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning)

18 5.2 Barnehagens planer Barna får delta i møter og gi sitt syn på saker vedrørende det som skal planlegges og det som skjer på barnehagen. Picasso- storbarn Dokumentasjon av barns medvirkning Samtaler i grupper der barna får være med å snakke om og uttale seg om det som skjer på barnehagen. (prosjekt, hverdagen, aktiviteter). Munch- småbarn Dokumentasjon av barns egne uttrykk, ved foto, bilder og tekster. Vi bruker dokumentasjoner for å reflektere over små barns opplevelser og delaktighet i aktiviteter og i hverdagslivet i barnehagen.

19 6. Faktaopplysninger 6.1 Plan for overgang barnehage skole Ålesund kommune vil sikre helhet og sammenheng mellom barnehage og skole, slik at barna møter godt forberedt og trygge til skolestart. (Overgang barnehage barneskole, Ålesund kommune) Prosjekt-grupper Selvstendighet, medvirkning, innflytelse. Det siste året før skolestart deltar barna oftere i grupper i forbindelse med prosjekt barnehagen har. Førskolebarna har egne grupper og vi vektlegger samarbeid og deltagelse når barna arbeider med et prosjekt. Prosjektene skal inkludere arbeid med språk, arbeid med ulike materialer og uttrykk og bruk av digitale hjelpemidler. Barna skal tas med til opplevelser utenfor barnehagen som på teater, kunstutstillinger og på turer i naturen. Demokrati: delaktighet og medbestemmelse Barna skal delta i små og større grupper og er medvirkende med sine ideer og sine forslag i prosessene ved prosjektene. Dokumentasjoner av egne aktiviteter og prosjektarbeid. Barna får delta i planlegging av årets fester og tilstelninger. Vi følger prosedyren for overgang barnehage skole. Overføringsmøter for barn med spesielle behov. Vi har kontakt med Aspøy skole og med SFO. 6.2 Samarbeidsorgan Samarbeidsutvalget Barnehagen har et samarbeidsutvalg som velges for ett år av gangen. Der er det to foreldrerepresentanter, to vararepresentanter og to fra personalet. Det holdes minst to møter i året. Barnehageloven 4 Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

20 Foreldrene Foreldreråd er alle barnas foreldre. I foreldreråd tar vi opp Årsplan for barnehagen og aktuelle saker fra kommunen. Foreldrene inviteres til individuelle foreldresamtaler, samtale med nye foreldre innen 3 måneder. Foreldrene får Ålesund kommunes vedtekter for barnehager, ved tildeling av plass. Foreldrene må godkjenne bruk av digitale bilder for bruk i dokumentasjoner og på vår hjemmeside (skriftlig). 6.3 Samarbeider med følgende instanser Barnevernet, P.P.T (pedagogisk psykologisk tjeneste), helsestasjon, skolen. 6.4 Praktiske opplysninger Planleggingsdager Høst: , Vår: , , 1 dag i juni (dato senere). Informasjon til foreldrene Våre informasjonsrutiner Foreldrene vil få tilsendt informasjon via e-post, blant annet månedsbrev og månedsplan. På oppslagstavla vil det komme aktuell informasjon. På dokumentasjonstavlene kan foreldrene følge med på aktiviteter og prosjekt ved avdelingen. Informasjon om eget barn i foreldresamtaler. Informasjon fra avdelingene på foreldremøte om høsten. Daglig kontakt mellom foreldrene og barnehagen. Åpningstid Åpningstidene følger kommunens vedtekter, vi er åpen fra kl Barnehagen vil ha beskjed dersom barna kommer etter kl eller blir hentet før kl Tiden barnet er i barnehagen skal ikke overskride 9 timer.

21 Henting/bringing Foreldrene har ansvaret for å hente/bringe til og fra barnehagen. Dersom andre enn foreldrene skal hente barnet, vil barnehagen ha beskjed. Barns sykdom/ulykker Ved ulykker på barnehagen kontaktes foreldrene umiddelbart. Det er viktig at foreldrene oppdaterer kontaktinformasjon ved endringer. Barn som er syke skal være hjemme fra barnehagen. Barnehagen vil ha beskjed om barnet er syk. Foreldrene får beskjed dersom barnet blir syk på barnehagen. Medisinering av barn skal være avtalt med styrer Ved fast medisinering skal det foreligge en skriftlig avtale. Vi følger smittevernloven. Vi får informasjon fra kommunelegen om særskilte forhold. Mat på barnehagen Ifølge kvalitetskriterier for barnehagene i Ålesund kommune skal barnehagene bidra til at barn tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kosthold. Barnehagen samarbeider med foreldrene om å minske andelen av sukkerholdig mat. På barnehagen serveres 2 måltider for dag. Barna får delta i baking, matlaging, dekking og pynting av bord, ute og inne. Matintoleranse/allergier Foreldrene må opplyse oss om barnet har intoleranse eller allergi for enkelte matvarer. Vi ønsker å tilrettelegge slik at dette ikke innebærer noen risiko for barnet i forhold til kosthold å være her. For å kunne gjøre dette best mulig er vi avhengig av god informasjon. Denne skal gis til pedagogisk leder for barnet. Styrer skal også være informert om dette. Se: ved medisinering. Frokost til kl Lunsj kl Frukt kl Medbrakt Grovt brød, rundstykker, grøt, varierte sorter med pålegg. Ulike frukter og grønnsaker oppdelt i biter, medbrakt mat kan og spises nå.

22 Ny i barnehagen Bli kjent på barnehagen Det er en spennende periode når barnet skal begynne i barnehagen og bli kjent med nye omgivelser, nye barn og nye voksne. Den første dagen barnet skal være i barnehagen må mor eller far være tilstede hele tiden. Det er viktig å få en positiv start og derfor er barnet bare et par timer på barnehagen første dagen. Fra den andre dagen og noen dager framover øker man tiden da barnet skal være alene i barnehagen. Behovet vil variere fra barn til barn. Foreldrene og barnets primærkontakt avtaler hvordan den videre tilvenningen skal være. Vi gleder oss til å bli kjent med deg. Velkommen til oss! Tlf avdeling Munch: Tlf avdeling Picasso: Styrer :