Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 nr. 4. forretning. av forskning våpen. Ingeborg Gjærum. gjenoppstår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 nr. 4. forretning. av forskning 16. 42. våpen. Ingeborg Gjærum. gjenoppstår"

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 nr. 4 forretning av forskning 16. VAMPYRENE 8. KUNST SOM POLITISK PORTRETT: Ingeborg Gjærum 42. gjenoppstår våpen

2 4 6 Ny viten Dei gode hjelparane i Palestina Leder 8 Kunst som politisk våpen Store forandringer har ofte bittesmå årsaker. Kimen til den digitale revolusjonen, for eksempel, ligger en liten mikrochip. Historien begynner tidlig på 1900-tallet med forskning på såkalte halvledere, materialer som har en elektrisk ledningsevne som ligger mellom typisk ledende materialer og isolerende materialer. Fysikeren Julius Edgar Lilienfeld hadde interessert seg for halvledernes egenskaper i flere år, og i 1928 lyktes det han å ta patent på ideen om å utnytte svak strøm for å styre en sterkere strøm. Det var ikke mange som delte hans interesse, og forskningen hans ble aldri publisert. Industrien var også lunken og ignorerte oppdagelsen hans. Det skulle gå 20 år før forskere og industri igjen viste interesse for Lilienfelds oppdagelse: Forskerne på Bell-laboratoriene i USA konstruerte verdens første effektive transistor i Prinsippene er seinere blitt uunnværlige byggeklosser i all elektronikk. Mikrochipen var født. Vi tenker ofte ikke over at det ligger mange års forskning bak de hjelpemidlene, medisinene og verktøyene vi omgir oss med i hverdagen. Og ofte er det heller ikke Nysgjerrighetens pris «Ingenting er så anvendelig som grunnforskning» åpenbart for forskere at deres resultater kan ha forretningsmessig potensial og legge grunnlaget for industri og næringsutvikling mange år fram i tid. I dette nummeret av Labyrint presenterer vi noen eksempler på bedrifter som er etablert med utgangspunkt i forskning ved Universitetet i Tromsø. Siden begynnelsen på 1980-tallet er det etablert over femti bedrifter med utspring i universitets- og forskningsmiljøet i Tromsø. Det har bidratt til rundt 300 nye arbeidsplasser, mange av dem høgkompetente. En fellesnevner for flere av dem, er at de bygger på grunnforskning forskning som er drevet av nysgjerrighet og finansiert av frie, offentlige midler. Publikummet er lite mens det pågår, men potensialet kan være stort: Ingenting er så anvendelig som grunnforskning. Historiene viser også at prosessen fra forskning til forretning er lang, krevende og svært utfordrende. Også her handler det om lederegenskaper. God fornøyelse. Og godt nytt år! Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 4/2009, 3. årgang Opplag: 9000 ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes Tlf.: ADRESSE: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Design: H*K Layout: Lars Nordmo, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: X Neste nummer kommer mars 2010 Medarbeidere Maja Sojtarić Randi M Solhaug Torbein Kvil Gamst Bidragsytere Askild Gjerstad Gry Strand Omslagsfoto: Torbein Kvil Gamst Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint. Send e-post til ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir 2 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

3 10 12 Offer mot offer Klimasaken engasjerer ikkje i nord 15 Fotografiet Innhold: Labyrint nr Aktuelt: 8 Samisk kunstnergruppe: Kunst som politisk våpen 12 Oljeboring i Lofoten og Vesterålen: Klimasaken engasjerer ikkje i nord 39 Ny teknologi: Søker svar om brystkreft 40 Fortidens klima: Havbunnen som gradestokk 42 True Blood og Twillight: Vampyrene gjenoppstår 44 Darwin-året: En tro med tyngde 46 Hvordan lokke turister: De beste turistopplevelsene Ut i verden: 6 Ergoterapi: Dei gode hjelparane i palestina 10 San-folket i Namibia: Offer mot offer Portrett: 16 Ingeborg Gjærum: Ingeborg uten filter Kronikk: 48 Henning Howlid Wærp: Hamsun-året 2009 en oppsummering Tema: Forretning av forskning 22 Lytix Biopharma AS: Kverker kreftceller, banker bakterier 25 Invenia AS: Samhandling på nett 26 Taco Scientific AS: KAmera som ser det usynlige 28 Calanus AS: Havets røde rubin 30 Kulturnæring: Spiller på egne strenger 32 Gründervirksomhet: Hvor blir det av kvinnene? 33 Fødselshjelp for bedrifter: Statlig betalte oppfinnere Spalter: 15 Fotografiet 35 Leksikon 36 Bildedokumentar: Det internasjonale astronomiåret 38 Arktiekturguiden i Nord-Norge og Svalbard: Byparken i mosjøen 50 Er det sant, professor? 51 Rektors hjørne 51 Barnehjørnet Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 3

4 16 Portrettet: Ingeborg Gjærum Ny VITEN 22 Tema: Fra forskning til forretning 35 Leksikon Lys hudfarge forbindes med sunnhet Hvis du tror at solbrun hudfarge gjør deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, så tar du feil. Hvite mennesker fortrekker nemlig lysere hudtyper hos mennesker med samme hudfarge som dem selv. Ny bandasje Foto: Steven Brisson/flickr.com Forskere fra University of Bristol og St. Andrews i Storbritannia har oppdaget at hudfargen påvirker hvor sunn og attraktiv man fremstår. 54 hvite personer av begge kjønn deltok i undersøkelsen. Det er faktisk sunt kosthold og ikke sola som gir den mest attraktive hvite hudfargen, som er lysere, mer rosa og gul enn solbrun hud. Kilde: alphagallileo.com 70 prosent av de som får alvorlige brannsår dør av infeksjoner. Nå har israelske forskere utviklet den første bandasjen som både inneholder antibiotika og går i oppløsning når såret er grodd. De håper at denne bandasjen vil føre til at færre brannofre dør. Kilde: Science Daily Fant minnets mekanisme Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har oppdaget mekanismen som gjør hjernen i stand til å skape varige minner. Dette kan få betydning for behandling av Alzheimer- og slagpasienter. De oppdaget at en såkalt nogoreseptor i membranen på nerveceller spiller en nøkkelrolle i prosessen. Når nervecellene ble aktivert skrudde genen for nogoreseptorer seg av, noe som gjorde det mulig for hjernen til å lagre langvarige minner. Foto: Sara Grajeda/flickr.com Medisiner som direkte påvirker nogoresesptorsystemet vil kunne forbedre hjernens evne til å gjøre dette, og dermed kunne være til hjelp for mennesker med hukommelsesvikt. Kilde: Karolinska institutet 4 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

5 42 36 Måler vannkvaliteten med fosiler Bildedokumentar 38 Nordnorsk arkitekturguide 39 Søker svar om brystkreft Ny VITEN Fant hjertesykdom hos mumier Foto: Brooklyn Museum/flickr.com Skanning av 3500 år gamle mumier viser at antikkens mennesker levde med hjertesykdommer som vi forbinder med moderne livsstil. Herding av arteriene, eller artherosklerosis, var en ganske vanlig hjertesykdom blant egyptere med høy sosial status. Funnet tyder på at man må se bort fra moderne risikofaktorer for å finne årsaken til sykdommen. Kilde: Science Daily Kartla hestens arvemasse Hesten har vært menneskets trofaste følgesvenn i over 4000 år. Nå kan kartleggingen av hestens arvemasse bedre helsen til mennesket. Det finns cirka 100 sykdommer som rammer både hester og mennesker. Om man finner gener for disse sykdommer hos hester, kan det etter hvert føre til bedre behandling av både hester og mennesker. Totalt kartla forskere fra Harvard, MIT og Uppsala Universitet en million genetiske markører i hestens arvemasse. Kilde: Uppsala Universitet. Foto: Cindy Siegle/flickr.com Utenomjordisk vann Der det er vann er det liv. Jordas tidlige vannbeholdning kommer muligens fra verdensrommet. En kjent teori er at Jordas hav er et resultat av utblåsninger fra gigantiske vulkaner det vil si at alle komponentene til vanndannelse allerede eksisterte i Jordas indre, de trengte bare litt vulkanisk hjelp. Men nyere fransk forskning sår tvil om dette. Francoise Abelard foreslår i en artikkel i Nature at opprinnelsen til vann på Jorda er et resultat av turbulens mellom gigantiske planeter på ytterkanten av solsystemet. Dette førte til at isdekte asteroider nådde vår planet, og at vann kom til planeten sent i dens dannelse. Kilde: alphagallileo.com Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 5

6 40 Havbunnen som gradestokk 42 Vampyrene gjenoppstår 44 En tro med tyngde I Palestina møter dei med funksjonshemming hindringar i kvardagen som er ukjente for oss i Noreg. Ergoterapeutane si viktigaste oppgåve er å engasjera dei i meiningsfull aktivitet. Foto: Scanpix/Hatem Moussa Dei gode hjelparane palestina 6 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø i

7 De beste turistopplevelsene Kronikk: Hamsunåret en oppsummering Er det sant, professor? AKTUELT Tekst: Askild Gjerstad I Palestina er det stort trong for ergoterapeutar. Men å utdanne ungdom frå Vestbreidda og Gaza byr på enorme utfordringar. Rita Jentoft er fyrstelektor i ergoterapi ved Universitetet i Tromsø. I oktober vann ho Erganerprisen, som kvart fjerde år vert delt ut til ein ergoterapeut som har gjort eit arbeid som er eit føredøme for andre ergoterapeutar. Jentoft har vunne prisen for å ha vore prosjektleiar for Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) sitt utdanningstilbod for ergoterapeutar i Palestina, og for å ha utvikla det nettbaserte utdanningsverktyet Ergonett. I Palestina er det mange som har skadar frå krig og konflikt, samtidig som dei med funksjonshemming møter hindringar i kvardagen som er ukjente for oss i Noreg. Utfordringane knytt til psykisk helse og traume er også store, derfor er det stor etterspørsel etter den kompetansen som ergoterapeutar har. Ergoterapeutane si viktigaste oppgåve er å engasjera dei som har sjukdom, skadar eller funksjonshemmingar i meiningsfull aktivitet, seier Jentoft. Studentar vurdert som potensielle terroristar Sidan prosjektet starta i 1996 har NETF organisert bachelorstudiet ved Universitetet i Betlehem på Vestbreidda med økonomisk støtte frå Norad og Ireland Aid. I Betlehem har dei utdanna 57 ergoterapeutar. På 2000-talet var det aukande pågang for å få starta opp eit liknande prosjekt for studentar frå Gaza. I Gaza fantes det berre ein ergoterapeut til 1,3 millionar innbyggjarar, og utdanninga i Betlehem tok derfor opp ti studentar frå Gaza i Tanken var at dei skulle studera ved Universitetet i Betlehem, men dette viste seg snart som umogleg. Fire av studentane vart vurdert som potensielle terroristar på bakgrunn av kjønn, alder og bustad, og derfor vart studentane nekta utreise frå Gaza. Løysinga var å oppretta eit desentralisert studium, kor dei utanlandske førelesarane reiste inn i Gaza for å undervisa. Den stadige forverringa av situasjonen der gjorde likevel utdanninga svært vanskeleg å gjennomføra, studentane vart etter kvart totalt fysisk isolert frå førelesarane. Store læringsutfordringar i Gaza Den største bøygen for studentane frå Gaza, var å få god nok praksis, noko som er grunnleggjande i ergoterapeututdanninga. Det fantes ingen kvalifisert praksisrettleiar i Gaza. Sidan trongen for kvalifisert helsepersonell er nærast uavgrensa i Gaza, strakk Jentoft og NETF seg langt for at dei ti studentane skulle greia å fullføra utdanninga. Tre gonger sendte me studentane på praksissamlingar i Egypt, men dette viste seg å vera vanskeleg på grunn av visumog utreiseproblem. Dei store læringsutfordringane førte til at me prøvde ut digitale, fleksible læringsformer med bruk av film, videokonferanse og internett for å fremja praktisk kunnskap hos studentane. Digital redning Ved å byggja på erfaringane frå den nettbaserte undervisninga i Gaza, utvikla me Ergonett i perioden Ergonett er eit nettbasert program som mellom anna kombinerer film og analytisk tekst for å øva opp kunnskap om dei praktiske kvardagssituasjonane som møter ein ergoterapeut. I tillegg inneheld programmet førelesningar og ein kunnskapsbase med vektlegging av palestinsk kultur. I dag er programmet i bruk hos studentar i Tromsø og Palestina, og me får mange førespurnader frå utdanningar i fleire land. Eg håpar at denne prisen kan føra til at fleire vil satsa på utvikling av Ergonett, slik at det kan bli tatt i bruk av utdanningar andre stader også. Dei fleste av dei 57 ergoterapeutane som har blitt utdanna i Betlehem og i Gaza, arbeider i dag i Palestina. Frå 2008 av står ergoterapiutdanninga i Betlehem heilt på eigne bein. Prosjektet har gitt eit grunnlag som gjer at det finnes ei kjerne av engasjerte terapeutar og lærarar som ynskjer å betra livskvaliteten og medverka til aktiv deltaking for svært mange på Vestbreidda og i Gaza, seier Rita Jentoft til Labyrint. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 7

8 Tekst: Maja Sojtarić Synnøve Persen: Skábma Olje på lerret 64,5x64,5. Sámiid Vuorká Davvirat/De samiske samlinger (SVD). Kunst som politisk Våpen 8 Labyrint Universitetet i Tromsø

9 Aktuelt Fornorskninga ga samiske samtidskunstnere et språk og en utdanning. Den ble brukt som et verktøy til å drive med egen nasjonsbygging. Samisk Kunstnergruppe ble grunnlagt i 1978 i den lille bygda Masi/Máze. Grunnleggerne var samer som var utsatt for fornorskninga, oppvokst på internat og utdannet i sentrale kunstskoler i Norge og Sverige. De brukte kunnskapen de hadde tilegna seg fra innsiden av storsamfunnet til å danne egne nasjonsbegrep og til å organisere seg. Ph.d.-kandidat Hanna Horsberg Hansen forsker på Samisk Kunstnergruppe en gruppe som hadde et utilslørt politisk mål. De var en assimilert generasjon som ville bygge en ny samisk nasjon. De ville ikke ha almisser fra storsamfunnet for å få dette til, men de brukte fornorskninga for det den var verd. De fikk bruke det norske språket til sin egen fordel, men også andre kulturelle uttrykk fra storsamfunnet. Samisk kunstnergruppe var også mer orientert mot modernitet enn samisk tradisjonalisme, forteller hun. Tok sin plass Samisk Kunstnergruppe tok plass i modernismen, der de tidligere ble holdt utenfor. Påstanden fra kunsthistorikere om samisk kunst var at den hadde en annen opprinnelse enn annen kunst. Hansen siterer kilder som påstår at samisk kunst er en hybrid mellom det opprinnelige eller primitive og det moderne. Jeg er imot hybridbegrepet, en hybrid forutsetter blanding av flere rene deler. Dette passer bra i biologi men dårlig i kunsten, sier kunstforsker Hanna Horsberg Hansen. Hanna Horsberg Hansen. Foto: Jens Kristian Nilsen Modernitet defineres ofte ut fra nasjons- og organisasjonsbygging. Modernitet i globalt perspektiv var noe kolonimaktene tvang på de koloniserte, men som etter hvert ble brukt av de koloniserte for å kvitte seg med kolonialisme. Det var ikke meninga at samene skulle spille en rolle i assimilasjonsprosjektet, men samiske kunstnere brukte dette prosjektet til sin fordel. Platecover og politisk propaganda Kunstnergruppa drev med omfattende organisasjonsarbeid, de var med på dannelsen av Samiske kunstneres forbund (SDS), Samisk kunstnerforening og samarbeidet med Samisk forfatterforening. Målet var å bli gjenkjent lik på lik linje med alle andre nasjonale foreninger, men med en supernasjonal, samisk identitet som overskred de nasjonale grensene. Til og med lokaliseringen av gruppa hadde politisk betydning. Masi/Mazé var plassen hvor de første demonstrasjonene mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget fant sted i begynnelsen av Altasaken hadde stor betydning for revitaliseringen av samisk identitet, og denne revitaliseringen trengte en visuell representasjon. Alt fra platecovere til politisk propaganda trengte kunst. Og Samisk Kunstnergruppe var der for å tilby det, sier Horsberg Hansen. Mindre duodji mer modernitet I 1979 hadde gruppa den første kollektive utstillinga i Karasjok, og de fleste verk var ganske små og beskjedne. Men det som peker seg ut er at det er mennesker og landskap som er fokuset motiv som ikke er særegent samiske. Motivene er noe knyttet til en samisk verden, men teknikkene er moderne og lært i kunstutdanninger. Man finner ikke en unik samiskhet eller hybriditet mellom det moderne og det tradisjonelle i denne kunsten. Det er ikke bilder av et tapt paradis, en urtilstand for urfolket. Det er kunst som understreker at en moderne samisk stat har sin egen kunst. Gruppa møtte en del motstand i sine egne rekker på grunn av dette. De mer tradisjonsbundne i de samiske miljøene følte seg forvirret av bruken av de «norske» virkemidlene. Det er lite duodji i kunsten. Dette ble truende fordi Samisk Kunstnergruppe utfordret det klare skillet mellom oss og dem. De representerer en diskontinuitet i det samiske fordi de ble fratatt sin samiskhet gjennom assimilasjonsprosessene, og måtte så bygge det opp igjen, forteller Horsberg Hansen. Samisk Kunstnergruppe : Synnøve Persen, Aage Gaup, Josef Halse, Hans Ragnar Mathiesen, Trygve Lund Guttormsen, Ranveig Persen, Berit Marit Hætta og Britta Marakatt Labba. Hanna Horsberg Hansen et tilknyttet Samisk kunst et fireårig prosjekt ved Universitetet i Tromsø som Forskningsrådet støtter med 8,2 millioner kroner. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 9

10 Offer mot offer En stor del av inntektene til ju hoansi i Nyae Nyae kommer fra jaktturisme. Turistene kommer fra hele verden for å felle storvilt ved hjelp av ju hoansi sporfinnere. Her er sporfinnerenes barn foran noe av byttet. Foto: Jennifer Hays. Namibia, 29. april Hereroene kutter hull i et sperregjerde, og invaderer et territorium som kun sanfolket får lov til å bruke. De kommer ikke med artilleri. De kommer med kyr, familier og håndvåpen. Når det kommer til invasjoner er ikke denne særlig imponerende. Men den er et eksempel på en etnisk konflikt som kan få store konsekvenser for sårbare folk på tross av en regjering som forsøker å gjøre det rette. Ju hoansi (tegnsettingen representerer en klikkelyd) er de opprinnelige beboere av den sørlige Afrika. Tradisjonelt lever de, som alle sanfolk, som jegere og sankere. Hereroene på sin side kom til Namibia på 1500-tallet og er hyrder. Der hereroer og ju hoansi lever side om side er herero det dominante folket, forteller antropolog Jennifer Hays. Hun har forsket på urfolk i det sørlige Afrika i ti år og er for tiden post. doc. ved Universitetet i Tromsø. Et vernet område Det som sikrer ju hoansienes levevei og kultur er at de er inkludert i den namibiske regjeringens arbeid for god naturforvaltning. Nyae Nyae verneområde (conservancy, eng.) på 9000 km2 ble etablert i Der får ju `hoansi leve etter egne skikker under forutsetning at de forvalter økosystemet på en bærekraftig måte. De eier ikke jorda i Nyae Nyae, men har som eneste folk bruksrett til den. De er ett av mange etniske grupper som har sitt eget verneområde i Namibia. Det å utelukke andre fra et landområde, fordi de ikke har rett etnisitet gjør at denne ordninga er problematisk, forteller Hays. 10 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

11 Ut i verden Tekst: Maja Sojtarić En bagatell? Så hva var det som skjedde den aprilnatta? Hereroene påstår at deres kyr døde av å spise giftige planter på deres side av gjerdet, og derfor måtte flyttes inn i verneområdet hvor ju `hoansi-folket har enerett. Hays mener dette er en klassisk konflikt om land, siden denne planten også finnes i Nyae Nyae. Først kom noen få familier og dyr. Få dager var det over tusen kyr i verneområdet. Nyae Nyae er sperret av med et gjerde fordi det finnes tilfeller av munn- og kløvsyke i området. Namibia er storleverandør av biffkjøtt til Europa, noe som fører til en streng regulering av husdyrhold. Det at hereroene flyttet dyrene sine inn i Nyae Nyae betydde at dyrene ikke kunne flyttes ut med det første. De ble ju hoansienes ansvar. Dette kan virke som en bagatell, men for de 2000 ju hoansi var det ramme alvor. Vann- og matresursser er knappe og folket lever på ingen måte i overflod. Vi er folket som går omkring på marken. Vi ser etter røtter som vi lever av. Om det er mye kyr på marken så vil vi ikke se disse tingene mer. ( ) Det er ingenting annet vi kan gjøre. Det vil ikke bli mer jakt. Og de fremmede som kommer hit fra andre land for å jakte vil slutte å komme, sa Un, Ang!ao, formann av Nyae Nyae verneområdet etter invasjonen. Ju hoansi kvinne med barn graver etter røtter. Foto: Catherine Collett Un, Ang!ao er formannen i Nyae Nyae verneområdet. Foto: Jennifer Hays. Ble skurkene Hereroene ble arrestert, mange ble bortvist fra Nyae Nyae og deres dyr ble tatt fra dem uten at de fikk noe for det. Dette var for så vidt lovlige steg fra statens side. Hays mener likevel at det er uheldig at hereroene ble skurkene i denne situasjonen. De har handlet ut fra en desperasjon og en reaksjon på en historisk urett. I 1904 var de ofre for et grusomt folkemord. Av herero ble drept av tyske koloniherrer i Namibia. De føler at de ikke har blitt kompensert for dette og at det føles urettferdig at ju hoansi har særrettigheter til Nyae Nyae. Selv om de er bedre stilt enn ju hoansi, så er de også et fattig folk. De får ikke lov til å drive dyr inn i Nyae Nyae. Lovbeskyttelsen av verneområdet er avgjørende for at ju huoansis kultur og selvstyre overlever. Men hvis regjeringa i Namibia kriminaliserer herero kan det på sikt skape større motsetninger til ju hoansi, sier Hays som mener at det må omhyggelige forhandlinger til for å hindre flere og mer voldelige invasjoner i fremtiden. Kilde: «The invasion of Nyae Nyae: A case study in conflict between hunter-gatherers and pastoralists in Namibia». Jennifer Hays. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 11

12 12 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø Klimasaken engasjerer ikkje i nord

13 Aktuelt Tekst: Askild Gjerstad Befolkninga i Nord- Noreg er mindre opptatt av klima- og miljørargument, seier Berit Kristoffersen. Nord-Noreg har i liten grad hatt ei aktiv miljørørsle dei siste tiåra. Den politiske striden om kor vidt havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal opnast for petroleumsverksemd, har blitt omtalt som den viktigaste politiske enkeltsaken i Nord- Noreg sidan striden om utbygginga av Alta-vassdraget for 30 år sidan. Berit Kristoffersen, som er stipendiat i statsvitskap ved Universitetet i Tromsø, skal i doktorgradsarbeidet sitt sjå på samspelet mellom ulike aktørar i debatten om petroleumsverksemd i Lofoten og Vesterålen. Kristoffersen meinar at spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen er ein konflikt mellom to sterke interessegrupper i norsk politikk. Konflikten er spesielt interessant fordi spørsmålet om petroleumsaktivitet i Lofoten og Vesterålen er blitt eit symbolspørsmål: Er Noreg ein oljenasjon eller ein miljønasjon? I konflikten er smerteterskelen nådd for både olje- og miljøinteressene. Oljeindustrien treng nye utvinningsareal, medan miljørørsla fryktar petroleumsverksemd i desse sårbare områda. Dei knyt også petroleumsutvinning til klimaspørsmålet. Eit nederlag vil bli svært tungt å svelgje for begge partane. Lita oppslutning om klima I miljøorganisasjonane sin argumentasjon mot oljeverksemd, har Noreg sitt Gaute Wahl(t.v.), leiar i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ikkje einig i at det er lita oppslutning om klimaargumentasjon i nord. Her overleverer har underskrifter mot oljeboringa. Foto: Folkeaksjonen. ansvar for å redusera klimagassutsleppa vore sentralt. Kristoffersen trur at klimaargumentasjonen har lita oppslutning i Nord-Noreg. Det at Nord-Noreg i liten grad har hatt ei aktiv miljørørsle dei siste tiåra, gjer at befolkninga i landsdelen er mindre opptatt av klima- og miljøargument. Dessutan har miljøorganisasjonane i Noreg lagt seg tett opp til staten, og dei har i liten grad vore opptatt av miljøsaker som mobiliserer folket. Dette har gitt miljøorganisasjonane relativt stor påverknad på utforminga av politikken, men lita oppslutning om miljøpolitikk i den norske befolkninga. Høgt utvinningstempo Kristoffersen samlar for tida inn data på feltarbeid i Lofoten, og ho peikar også på at det er markert avstand mellom det nasjonale ordskiftet og dei lokale interessene i Lofoten og Vesterålen. Den nasjonale debatten overser mange av sakene som er viktige lokalt, som til dømes løysingar på samfunnsproblem knytt til befolkningsnedgang og arbeidsplassar. I denne samanhengen er det interessant å sjå om representantar frå oljeindustrien talar annleis til befolkninga i Lofoten og Vesterålen enn dei gjer til politikarar på Stortinget. Mitt inntrykk er at mange i regionen stiller spørsmål ved oljeindustrien sitt hastverk for å setja i gang utbygginga. Miljøvernorganisasjonane sitt sterke fokus på klima overser også dei lokale interessene. Ikkje einig Gaute Wahl, som er leiar i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen, har ikkje merka noko til at det er mindre miljøengasjement i Nord-Noreg enn i resten av landet. Spørsmålet om oljeboring i havområda utafor Lofoten, Vesterålen og Senja har skapt stort engasjement i nord. Sjølv om det kan vera fleire årsaker til at folk er mot oljeverksemd i disse områda, er det mitt inntrykk at folk i landsdelen er opptatt av miljøperspektivet i saka. Wahl meiner at det er flest liskapstrekk mellom den lokale og den nasjonale debatten om oljeutvinning, men at det også er forskjellar. - Spørsmålet om oljeaktiviteten vil vera eit trugsmål mot fiskeria er svært viktig lokalt, og dette spørsmålet har også vore sentralt i den nasjonale debatten. Klimaperspektivet har ikkje vore spesielt framtredande, korkje lokalt eller nasjonalt. På den andre sida meiner nok mange lokalt at det har vore eit for sterkt naturfokus på Lofoten og Vesterålen i debatten. Vanlege folk som bur og arbeider i næringane saknar nok eit perspektiv på at Lofoten og Vesterålen er meir enn natur, seier Gaute Wahl Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 13

14 Aktuelt Tekst: Askild Gjerstad Vanskeleg å konkludera om risiko Det er siktemålet vårt å finna meir eksakte vurderingar av risiko for fiskedød ved oljeulukker. Samtidig er fiskedød ved akutt forureining veldig vanskeleg å vurdera, seier Bjørn Fossli Johansen, som leiar det faglege forumet for forvaltningsplanen for Barenstshavet. I løpet av det neste året skal forvaltningsplanen for Barentshavet vera klar. Konklusjonane i denne planen vil vera avgjerande for om politikarane går vidare med planane om å opna dei omstridde områda i Nordland og Troms for petroleumsverksemd. Bjørn Fossli Johansen, som er assisterande direktør ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, leiar forumet som skal leggja fram den faglege delen av forvaltningsplanen 15. april neste år. Forvaltningsplanen omfattar heile den norske delen av Barentshavet, i tillegg til områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sjølv om desse områda eigentleg ikkje er med i Barentshavet, er dei tatt med i planen fordi dei er ein så viktig del av økosystemet i Barentshavet. Det mest omtalte dømet på dette er at den nordøstarktiske torsken har gyteplassen sin i desse områda. Særleg verdifulle og sårbare? Forvaltningsplanen som skal ferdigstillast til neste år, er ein revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet i Sjølv om det er såpass kort tid sidan planen i 2006, er Fossli Johansen ikkje i tvil om at det trengs ei oppdatering no. Dylan All erfaring tilseier at det dukkar opp ny og ofte overraskande kunnskap jo meir ein forskar. Eit godt døme på dette er at kartleggingsprogrammet Mereano har revolusjonert kunnskapen om livet på havbotnen etter at forvaltningsplanen for Barentshavet var klar i Me har Det er vanskeleg å vurdera risiko og konsekvens av ulukker i havområde. Ingen kunne drøyma om at det russiske fryseskipet Petrozavodsk kunne grunnstøyte under det store fuglefjellet på Bjørnøya i mai i år. Foto: Bjørn Fossli Johansen. fått viktig ny kunnskap om kva klimaendringane har å seie for Barentshavet generelt og havområda utanfor Lofoten og Vesterålen spesielt sidan I forvaltningsplanen i 2006 vart havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja klassifisert som «særleg verdifulle og sårbare». Ein stor del av spaninga knytt til den reviderte forvaltningsplanen, er om desse områda framleis vil bli kategorisert som særleg sårbare, fordi dette vil gjera det vanskelegare for politikarane å opna for petroleumsverksemd. Representantar for oljeindustrien har gått langt i å kritisera fagleg forum og andre forskarar for å omtala desse havområda som «sårbare», fordi dei meinar at dette er eit misvisande omgrep. Me er klar over at bruken av omgrepet «sårbart» er omstridt. I fagleg forum og i risikogruppa arbeider me derfor med å klargjera kva som er sikkert når det gjeld sårbarheit i desse områda, seier Fossli Johansen. Lovar ikkje fullgode svar Intensjonen med forvaltningsplanen er at den skal vera heilskapleg. Dette inneber at planen ser forvaltninga på tvers av dei ulike sektorane. Til dømes skal den vega interessene i oljesektoren og fiskerisektoren mot kvarandre. Mykje av konflikten om petroleumsverksemd i Lofoten og Vesterålen dreier seg om kva for konsekvensar denne verksemda vil ha for den store torskebestanden som har sitt gyteområde i desse havområda. Debatten har vore prega av svært ulike framstillingar av konsekvensane eit eventuelt oljeutslepp vil ha for torsken. Miljøverndepartementet har i lys av dette bedt fagleg forum om å koma med meir eksakte vurderingar av fiskedød ved eventuelle oljeutslepp enn dei har gjort tidlegare. Fossli Johansen lovar likevel ikkje at vurderingane som skal koma til våren vil gje fullgode svar. Det er siktemålet å finna meir eksakte vurderingar denne gongen. Samtidig er fiskedød ved akutt forureining veldig vanskeleg å vurdera. Eg trur ikkje me vil finna eit fasitsvar på dette spørsmålet denne gongen heller. Fossli Johansen trekker fram ei hending frå det nordlege Barentshavet som ein spesielt god illustrasjon på kor vanskeleg det er å vurdera risiko og konsekvens av ulukker i havområde. Det russiske fryseskipet «Petrozavodsk» grunnstøytte 11.mai i år rett under det store fuglefjellet på Bjørnøya, som er det største fuglefjellet i Nord-Europa. Ingen kunne drøyma om at dette kunne skje, men så skjer det likevel. På den andre sida frykta både me og andre at grunnstøytinga skulle få store konsekvensar for fuglebestanden sidan det var midt i hekketida. Dette skjedde likevel ikkje, og rein flaks gjorde at grunnstøytinga fekk små konsekvensar for fuglebestanden. Denne hendinga er ei viktig påminning om at risiko og konsekvens er svært vanskeleg å vurdera når det skjer ulukker i havområde, seier Bjørn Fossli Johansen til Labyrint. 14 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

15 Fotografiet Fotograf: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet Motiv: Annika R. Hammar-Strøm og Tiina M. Rasmussen. Sted: Nerstranda kjøpesenter i Tromsø. Tid: 5. oktober Prosjekt: «Vil du komme på museum?» portrettfotografier av folk i Tromsø. Tromsø Museum Universitetsmuseet har fotografert folk i Tromsø anno Portrettene er nå en del av museets samlinger, som en dokumentasjon på folk og klær tidlig på 2000-tallet, og vil snart tilhøre en annen tid som ikke kan gjenskapes. Fotografiene ble vist utendørs samme år, i en bredde på sju meter på museets mørketidsutstilling GLIMT.

16 Portrett Ingeborg Gjærum Tekst: Maja Sojtarić Foto: Torbein Kvil Gamst INGEBORG uten filter 16 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

17 «Jeg er ikke skapt for dette klimaet» Hun heier på TIL, er ikke så glad i friluftsliv og blir kvalm før hun skal tale i forsamlinger. Ingeborg Gjærum vil redde verden ett klimaslag av gangen. Og en dag vil hun gjerne spille Peer Gynt. Oslo er en grå og trist by i november. Denne dagen henger skyene lavt over hovedstaden som allerede klokka to på ettermiddagen er i sin skumringstime. Rekken av trær som leder til inngangen av Regjeringskvartalet er like mørk som den strenge, funksjonelle arkitekturen bak den. Det at en skjelvende Ingeborg Gjærum står foran hovedsetet for den norske statsmakt får det utilnærmelige bygget til å virke nesten truende. Jeg er ikke skapt for dette klimaet. Jeg begynner å gå med longs i september, sa hun da vi møtte henne inne på bakeriet i VG-huset i Akersgata, et kort steinkast unna der vi nå står og tar bilder. Gjærum er en aktivist, en ung radikal kvinne som taler mektige mennesker midt imot. Og her står 24-åringen og skjelver foran Regjeringskvartalet. Men så ringer hennes mobiltelefon: en journalist fra huset over gata vil snakke om forvaltningsplanen for Barentshavet. Den stive kroppen rister av seg kulda, og Ingeborg Gjærum gløder. Når man ser den spede skikkelsen skutte seg og klappe i vottekledde hender er det lett å glemme at hun leder en voksende organisasjon og er sjef for et trettitall fulltidsmiljøvernere mellom 19 og 25 år. 14 av dem får lønn, resten gjør det for rent vann, luft og kjærlighet. Dette fører noen spesielle utfordringer med seg. Mange har nettopp flyttet hjemmefra og skal finne ut av livet, samtidig som de skal jobbe 20 timer i døgnet med miljøvern. Så jeg drikker mye kaffe med folk. Det er en fantastisk kul jobb å være leder for Natur og Ungdom. Men man føler ansvaret tynge, liksom. Fyllordet er flittig brukt av Gjærum. Hun snakker utvilsomt som en urban ungdom skal gjøre upretensiøst, direkte og ærlig. Ispedd en eller annen asså, liksom og gærn. Helt uten filter. Du fremstår som en skråsikker talsperson når du uttaler deg i media. Er du alltid like sikker på deg selv? Jeg er sikker på at vi har rett, men jeg er ikke alltid like sikker på at vi gjør de rette tingene for å vinne gjennom med vårt budskap. Det er også mange viktige saker som vi prioriterer bort og ikke jobber med, for eksempel vassdragsvern. Så man spør seg ofte: Bruker vi ressursene våre rett? Det er til å bli gærn av. Ingeborg Gjærum vinner frem med sitt budskap. Som journalister sier: Hun snakker i overskrifter. «Det eneste Senterpartiet har produsert gjennom tre år i olje- og energidepartementet er mer forurensing og nye statsråder,» sa hun da Terje Riis-Johansen ga klarsignal for Goliatutbygginga. Hun har kalt Helge Lund for en verkebyll og et problem for Norges rykte. Og vi må ikke glemme at Jens er like ille som Jensen. Ingeborg Gjærums fortid som ivrig amatørskuespiller kommer godt med. Fortsatt drømmer hun om å spille Peer Gynt eller kanskje Julie, selv om det for tiden bare er miljøkampen som gjelder. Hun har lært mye om formidling fra teater. Jeg husker første gangen jeg var i en debatt om olje og klima på NRK mens jeg var nestleder. Vi hadde lenge jobbet med å heve debatten til å handle om store globale perspektiv, og nå skulle jeg Navn: Ingeborg Gjærum Alder: 24 Hva: Leder for natur og ungdom fronte dette. Da er det bare å ikke drite seg ut når du sitter der. Konsentrasjonen fra teater kommer godt med. Men jeg blir likevel dødsnervøs og kvalm når jeg skal snakke i forsamlinger. Blir du stressa når du havner i konfrontasjoner i debatter, eller blir du bare forbanna? Jeg blir forbanna. Men jeg vet også at som ung kvinne må jeg jobbe for å holde meg rolig. Du kan lett bli oppfattet som hysterisk, sånn er det bare. Så det gjelder å være blid. Og smile. Selv på radioen. Folk kan høre om du smiler på radio eller ikke. Men jeg har ingen opplæring i mediahåndtering, jeg er bare meg selv på godt og vondt. Det er kanskje ingen PR-byrå som driller Gjærum, men familien stiller alltid opp med støtte og kritiske innspill. Det setter hun pris på. Samboer Anders Haug Larsen jobber i Naturvernforbundet og har selv vært nestleder i Natur og Ungdom. Søsteren Ragnhild er også med i Natur og Ungdom. Og så har hun engasjerte foreldre. Begge er psykologer, og samboeren til Ingeborg forteller at hun ser opp til moren sin. Sa han det? Jeg ser jo opp til pappaen min også. Men mamma er en kul dame. Hun har mye arbeidskapasitet, samtidig som jeg alltid har følt at vi har kommet først. Vi ble henta i barnehagen og hun var sammen med oss på ettermiddagene, og jeg husker at jeg sovnet til lyden av at hun leste inn på diktafonen ting som sekretæren skulle skrive ut. Jeg har to veldig kloke foreldre, og jeg tror at de er fornøyde og syns at jeg gjør det bra. Men de er også de første til å si ifra om argumentasjonen min ikke holder. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 17

18 Miljøengasjementet fikk hun ikke hjemmefra, men foreldrenes arbeidskapasitet er hun stolt av å ha arvet. Hun er veldig fokusert, nærmest ensporet i arbeidet sitt. Foto: Natur og Ungdom Det har alltid vært mye diskusjon hjemme hos oss, men vi var ikke en organisasjonsfamilie. En av de tingene foreldrene våre lærte oss, er å bry oss om hvordan andre har det, og ta et ansvar. Mamma og pappa har alltid oppmuntra meg til å gjøre de tingene jeg ville gjøre selv. Hun husker en hyggelig barndom. Søsteren Ragnhild har minner om Ingeborg som tidlig aktivist som laget demonstrasjonstog i hagen da de var barn. Kampsaken den gang var «Mer iskrem». Hun sier også at Tromsø er viktig for Ingeborg. Hun er født i byen, og bodde der til hun var seks år gammel. Da flyttet familien til Stange i Hedmark. Det er rart, men jeg har alltid følt at jeg er fra Tromsø. Og det gjør jeg fremdeles. På Stange var det sånn at folkene der alltid hadde bodd der, besteforeldrene deres var derfra og de hadde egne jordbærland og akebakker. Så jeg ble veldig opptatt av at jeg var fra et annet sted. Det var ikke sånn at jeg manglet noe, jeg var bare ikke derfra. Så jeg har sterk Tromsøidentitet. Jeg heier fortsatt på TIL, sier Gjærum. Miljøvern har førsteprioritet i livet hennes. Samboeren Anders forteller at de godt kan finne på å ha planer for en kveld, men hvis regjeringa kommer med et miljøutspill så sitter Ingeborg der med en forskningsrapport og forbereder tilsvar. Hvis vi drar på hytta så prøver jeg å jobbe mens han sover sånn at han ikke merker det. For meg er Natur og Ungdom noe som opptar oppmerksomheten døgnet rundt, hele året. Men det ligger i kortene at dette er noe jeg kun kan gjøre i en kort periode av livet mitt. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte melk på butikken, for å si det sånn. Han er en fantastisk mann som er veldig tålmodig. Selv om Ingeborg Gjærum snakker åpent og med letthet om sitt privatliv dreier samtalen alltid, nesten umerkelig, mot miljøvern. Kampen mot Snøhvit, Goliat, Mongstad, Kårstø og for et oljefritt Lofoten og Vesterålen er aldri langt fra hennes bevissthet. Olje- og gassvirksomhet i arktisk klima betyr nye miljøutfordringer skapt av harde værforhold og lave temperaturer. Det er noe Statoil ikke er forberedt på, hevder miljøbevegelsen. De fikk langt på vei rett i forbindelse med Snøhvitanlegget på Melkøya. Snøhvit sto for store utslipp av CO2 i Norge i fjor, og har hatt oppstartsproblemer som følge av at teknologien ikke har tålt værforholdene. Alle husker bilder av sotet som dalte over Hammerfest. Det må være litt godt å få rett? Når vi jobber for at Norge skal kutte utslipp så vet jeg at vi har rett i at det er viktig. Men det hjelper veldig lite å få rett på denne måten. Det som skjedde med Snøhvit kommer til å hjelpe når vi skal fortelle om hva som kommer til å skje i Lofoten og Vesterålen hvis man åpner for utvinning der. Jeg er også sikker på at Goliat vil bli et argument, dessverre. Se bare på gasskraftsaken som miljøbevegelsen har brukt 20 år på å jobbe mot. Vår argumentasjon har vært at dette var et dårlig miljøprosjekt med dårlig lønnsomhet. Da de skulle starte opp gasskraftverket på Kårstø, sto produksjonen hele første året fordi det var ulønnsomt. Det var en artig måte å få rett på, for da fikk vi rett og samtidig var det ingen utslipp. I februar i år kom gasskraftverket i gang igjen. Og er en av utslippsverstingene. Så da fikk vel staten det som de ville. Gjærum får en snert i stemmen når hun snakker om Staten, Arbeiderpartiet og Jens. Det var et annet gasskraftverk som gjorde Gjærum til et kjent navn for mange. I 2007 gikk den rødgrønne regjeringa, med miljøpartiet SV om bord, med på å 18 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

19 Portrett starte opp gasskraftverket på Mongstad uten CO2-lagring og rensing. Bildet av Ingeborg Gjærum som gråt sine bitre tårer mens miljøvernminister, SV-er og gudmor Helen Bjørnøy sto med ryggen til ble synonymt med idealistens uunngåelige tap av uskyld. Følte du deg som uskyldens ansikt? Nei, er du gærn. Jeg var dritflau. Hvem vil ha trynet sitt bretta ut på forsiden av Dagsavisen med snørr og tårer og alt. Jeg skjønte ikke helt hvor lenge dette bildet skulle henge ved meg. Tre år etterpå husker folk det fortsatt. Det er ikke jeg som er idealist. Jeg driver med dette fordi jeg er en hardcore realist, jeg har innsett realitetene. Vi er nødt til å omstille oss faderlig fort hvis vi ikke skal koke Jorda og oss selv. Det er Jens som er idealisten når han tror at alt kommer til å gå greit hvis man bare peiser på som før. Men er CO2-lagring en effektiv metode? Den er ikke særlig populær blant internasjonale miljøvernorganisasjoner. De mener at CO2-fangst vil føre til mer industrialisering og vil heller ha mer direkte og radikale livsstils- og forbruksendringer for å senke CO2-utslippene. Hvis du ser på hvor store utslippskutt som skal til for å snu dagens utvikling, så klarer man det ikke uten at man lagrer CO2. Hvis du ser på hvor fort det må skje i tillegg, så er det umulig for meg å se hvordan man skal klare å få det regnestykket til å gå opp uten CO2-lagring. Vi vil jo også ha helt fornybar energi på sikt. Det er ikke det at jeg syns at Norge skal bygge masse nye gasskraftverk så lenge det er rensing, men jeg mener at det har en verdi at Norge bidrar til å gjøre teknologien mer utprøvd og billigere. Betyr dette at dere inntar en pragmatisk holdning? Dette diskuterer jeg ofte. Det å ha et relativt forhold til hvor mye utslipp som må kuttes, er verre enn å bli kalt pragmatisk. Vis meg at vi kan kutte alle disse utslippene uten denne teknologien så kan vi diskutere det. Dette handler ikke om pragmatisme: Mitt mål er å stoppe klimaendringene. Vi har et slagord: «Rens eller dø» kan man ikke rense disse anleggene, så må de stenges. Hun fnyser av bildet av miljøvernere som teknologifjerne naturnytere. Hun har selv aldri vært særlig glad i friluftslivet. Det er solidaritet som er hennes drivkraft, en sterk overbevisning om at hvis vi ikke stagger vårt forbruk av olje kommer folk som er mindre heldige enn oss til å lide. Hun tror at hennes kamp mot oljeutvinning i Lofoten kommer til å redde liv i Ghana, der hun tilbrakte et år av sitt liv. En skjellsettende erfaring, ifølge hennes søster Ragnhild. En del av det å bli ansvarliggjort for andre menneskers liv, ifølge Ingeborg selv. Dette har gjort henne til aktivisten som demonstrerer utenfor Stortinget, og lobbyisten som trår lett i de parlamentariske gangene. Man balanserer på en hårfin knivsegg når man skal være både innenfor og utenfor. Hva foretrekker du? Det som gjør Natur og Ungdom sterk er kombinasjonen av begge. Å jobbe innefor Stortinget og holde foredrag for regjeringsmedlemmer er viktig for oss. Samtidig er det sånn at man må passe seg for å ikke å bli en nyttig idiot som politikerne bruker til egen inntekt. Det holder heller ikke bare å prøve å overbevise, man må også utøve press. Og da er aksjonene viktige. Noe av det første jeg gjorde som leder var å aksjonere mot en veiutbygging i Hedmark. Da ble det foretatt 53 arrestasjoner og vi fikk mange tusen i bøter. Bare det å være en del av denne målretta gjengen er en deilig blanding av et adrenalinkick, en stolthet og en dødsangst. Og det var sinnsykt skremmende å lede. Du sover lite og lenker deg til gravemaskiner i januar måned. Da er du glad for at det er varmekabler på glattcella. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 19

20 Tema: Forretning av forskning Foto: Torbein Kvil Gamst fra forskning til forretning Få forbinder universitetsforskning med business. Likevel er det i dag større forventning enn noen gang om at forskning skal bli til forretning. For i forskningsmiljøene finnes mange lyse ideer og spennende oppdagelser som kan bli til bedrifter. Forhåpentlig vil de som kommersialiserer forskningsresultater ved Universitetet i Tromsø også skape fremtidens arbeidsplasser og føre til verdiskaping i Norge. I denne utgaven av Labyrint treffer vi noen som har lykkes og andre som er i startgropa med sin bedrift. 20 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

21 Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 21

22 Tema: Forretning av forskning lytix biopharma: Kverker kreftceller og banker bakterier Eksperimentet med molekyler fra råmelk var egentlig et skudd i mørket. Men resultatet var så oppsiktsvekkende at de to forskerne knapt trodde det de så. 22 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

23 Tekst: Randi Solhaug Det var uhyggelig spennende. Vi hadde gjort noe alle forskere drømmer om: Vi hadde pløyd urørt mark og funnet noe nytt. Vi hadde sett at de molekylene vi snekret sammen på laboratoriet hadde en ønsket effekt på det biologiske systemet. Det forteller professor i organisk kjemi, John Sigurd Svendsen. Oppdagelsen som han og professor i biokjemi Øystein Rekdal har gjort, kan redusere to av de største utfordringene i dagens helsevesen: Kreft og multiresistente bakterier. I råmelk har de nemlig funnet et molekyl som både har potensial som antibiotika og til å drepe kreftceller. I år begynte de med utprøving på mennesker, men veien dit har vært lang og den er ikke over ennå. Uventet effekt Det begynte allerede i Sent det året ble Svendsen og Rekdal oppsøkt av legene Tor J. Gutteberg og Lars Vorland som jobbet på RiTø (nå UNN). De hadde funnet en artikkel om noen nye stoffer med antibakteriell virkning, og de lurte på om Svendsen og Rekdal kunne fremstille disse syntetisk. Det dreide seg om lactoferricin, som er et peptid av proteinet lactoferrin. Man finner det i melk. Proteiner er molekyler bygd opp av aminosyrer som er knyttet sammen i en kjede. Peptider er kortere kjeder av aminosyrer som er bygd opp på samme måte som proteiner. Vi fant ut at det lot seg gjøre å fremstille det syntetisk, men at det var altfor omfattende å lage hele molekylet. Vi nøyde oss derfor med å lage halvparten. Siden halve molekylet manglet, forventet vi en mindre antibakteriell effekt, men det viste seg å være motsatt. Det var mye mer aktivt. Vi syntes det var kjempeartig, forteller John Sigurd Svendsen. Selv om de ikke var de første som fant ut at lactoferricin hadde antibakteriell effekt, var oppdagelsen deres ny. Et lite peptid var nok til å holde bakterier i sjakk. Multiresistente bakterier er et av de største problemene innen dagens medisin. Noen typer antibiotika som en gang var livreddende medisin, er i dag like effektiv som drops. Behovet for noe nytt som kan knekke bakterier er derfor stort. Kanskje kan dette peptidet bli fremtidens effektive medisin mot bakterier vi i dag nesten ikke kan bekjempe. Immunitet mot kreft Oppglødd av sitt nye funn forsket de videre. Gjennom å manipulere sammensetningen av aminosyrer, kunne de prøve ut ulike peptider av lactoferricin. Ved hjelp av Baldur Sveinbjørnsson fikk de prøvd ut et peptid mot kreftceller i mus. Til deres store forbløffelse virket det. Det ytre laget på kreftcellene ble skrellet vekk og i løpet av 20 minutter var cellen sprengt i fillebiter. Forsøkene fortsatte og på kort tid fikk de mange lovende resultater. De oppdaget at peptidet hadde en unik effekt. Måten de drepte kreftceller på utløste en betennelsesreaksjon i kroppen. Når det skjer rykker kroppens eget immunforsvar ut og undersøker situasjonen. Immunforsvaret lærer på den måten å kjenne igjen kreftceller som fremmedlegemer. Denne oppdagelsen er svært viktig, for redselen for tilbakefall er noe tidligere kreftpasienter i dag er nødt til å forholde seg til. Kreftceller kan dukke opp igjen. Men hvis kroppen selv lærer seg å kjenne igjen kreftcellene som «inntrengere», så kan det hende at kroppen selv kan være med å hindre kreften i å spre seg. Funn som dette er noe som sjelden skjer i en forskers liv. Og vi var helt alene om det. Du har en følelse av at alt du tar i blir til gull. Vi var på jobb hele tiden både mentalt og fysisk. Du surfer liksom på en bølge som varer og varer og varer. En fantastisk følelse, erindrer Svendsen. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 23

24 Tema: Forretning av forskning Men selvsagt endte bølgen. Eller det vil si: Pengene tok slutt allerede noen måneder ut i Millioninvestering Her kunne hele forskningsprosjektet ha endt, men via professor Ørjan Olsvik kom Rekdal og Svendsen i kontakt med en av forskningssjefene i et større legemiddelfirma. I 1995 ble forskningssjefen overbevist om at dette var noe å satse på. Vi skulle forske og de skulle betale. Til gjengjeld ville de ha patenter. Denne avtalen var vel egentlig best for den industrielle parten, men vi inngikk den likevel. Pengene kom og det var et stort løft for prosjektet. Det betydde at de kunne jobbe med det de fant mest faglig interessant, uten å måtte tenke på hva de hadde råd til. Steg for steg fikk de kartlagt hva som var sammenhengen mellom molekylet og effekten det hadde på bakterier og kreftceller. Det tok fem år å knekke denne koden, men det gjorde at de kunne «designe» molekylet slik de fikk fram den egenskapen de ønsket. Ved å endre litt på sammensetningen kan de finne fram til peptider som er spesialdesignet til å drepe bestemte bakterier. Vi var nok ansett som «babyen» til forskningssjefen i firmaet, og vi fikk alt vi pekte på i lekebutikken. Ulempen var at vi ikke kunne publisere resultatene når de var ferske. Vi måtte vente til det var patentert og det ga en tidsforskyvning på ett til to år. I 2001 endte også dette eventyret. Firmaet som sponset forskningen fikk problemer med finansene, og måtte selge unna. Bildet viser et av Lytix sine peptider som er i ferd med å fjerne en biofilm (bakterier som lever sosialt på overflater og er et stort medisinsk problem). Den grønne fargen viser levende bakterier, og den røde viser bakterier som er drept. Peptidet virker altså ved å ta livet av bakteriene nedenfra og oppover, selv om behandlingen skjer ovenfra. Foto: Lytix Pris: 1 US dollar Igjen kunne ting gått helt galt. Løsningen ble at Universitetet i Tromsø tok hånd om prosjektet og fikk kjøpt tilbake alle patenter for én US dollar. Til gjengjeld forpliktet universitetet seg til å kommersialisere prosjektet og betale royalties på eventuelle framtidige inntekter. Lytix Biopharma ble derfor formelt etablert i 2003 og var Universitetet i Tromsøs første aksjeselskap. I dag har Universitetet i Tromsø kun noen få aksjer igjen i Lytix. Universitetssykehuset Nord-Norge har også solgt seg ut. I stedet har private investorer kjøpt seg inn. Fra laboratoriet har alt sett flott ut. Det trenger ikke å være slik i virkeligheten, og det er først i år at Lytix-peptidet har blitt testet ut på mennesker. De første resultatene vil være klare i Det er likevel først om fem-seks år de vet om de har lykkes, og om Lytix-peptidet blir fremtidens medisin. Da har det i så fall gått over 20 år siden de begynte forskningen. Dere er med andre ord inne i en kritisk fase? Alle faser er egentlig kritiske faser, når det gjelder utvikling av legemidler. Risikoen for å mislykkes er fremdeles til stede selv om vi har kommet så langt som vi. Og som regel går det år å utvikle et legemiddel og det koster i gjennomsnitt én milliard US dollar. Det krever store finansielle muskler, sier Svendsen. Drømmer om å hjelpe Hvis det er noe han har lært av å etablere en bedrift basert på forskning, er det at en av de viktigste motivasjonene er at man føler eierskap til prosjektet. Ja, jeg ville ha gjort det samme igjen, men jeg er glad jeg ikke visste hvor mange ting vi måtte forholde oss til underveis. Det har vært mange opp- og nedturer i løpet av den tida som har gått, men det har definitivt vært mest oppturer. En annen ting jeg har lært er at det ikke er lurt å spare penger på kompetanse. Har man med seg de beste, ja da har man størst sjanse til å lykkes, mener John Sigurd Svendsen. Hva er din drøm når det gjelder bedriften? Hvis vi lykkes vil det bety så mye for mange. Man kan ikke gi opp når man har funnet ut så mye. Det er en moralsk forpliktelse. Så min drøm er at noen får et bedre liv på grunn av forskningen vi har gjort her i Tromsø. Og det er en større drivkraft enn penger og meritter. Andre kilder: Tromsøflaket 24 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer