Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 nr. 4. forretning. av forskning våpen. Ingeborg Gjærum. gjenoppstår

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2009 nr. 4 forretning av forskning 16. VAMPYRENE 8. KUNST SOM POLITISK PORTRETT: Ingeborg Gjærum 42. gjenoppstår våpen

2 4 6 Ny viten Dei gode hjelparane i Palestina Leder 8 Kunst som politisk våpen Store forandringer har ofte bittesmå årsaker. Kimen til den digitale revolusjonen, for eksempel, ligger en liten mikrochip. Historien begynner tidlig på 1900-tallet med forskning på såkalte halvledere, materialer som har en elektrisk ledningsevne som ligger mellom typisk ledende materialer og isolerende materialer. Fysikeren Julius Edgar Lilienfeld hadde interessert seg for halvledernes egenskaper i flere år, og i 1928 lyktes det han å ta patent på ideen om å utnytte svak strøm for å styre en sterkere strøm. Det var ikke mange som delte hans interesse, og forskningen hans ble aldri publisert. Industrien var også lunken og ignorerte oppdagelsen hans. Det skulle gå 20 år før forskere og industri igjen viste interesse for Lilienfelds oppdagelse: Forskerne på Bell-laboratoriene i USA konstruerte verdens første effektive transistor i Prinsippene er seinere blitt uunnværlige byggeklosser i all elektronikk. Mikrochipen var født. Vi tenker ofte ikke over at det ligger mange års forskning bak de hjelpemidlene, medisinene og verktøyene vi omgir oss med i hverdagen. Og ofte er det heller ikke Nysgjerrighetens pris «Ingenting er så anvendelig som grunnforskning» åpenbart for forskere at deres resultater kan ha forretningsmessig potensial og legge grunnlaget for industri og næringsutvikling mange år fram i tid. I dette nummeret av Labyrint presenterer vi noen eksempler på bedrifter som er etablert med utgangspunkt i forskning ved Universitetet i Tromsø. Siden begynnelsen på 1980-tallet er det etablert over femti bedrifter med utspring i universitets- og forskningsmiljøet i Tromsø. Det har bidratt til rundt 300 nye arbeidsplasser, mange av dem høgkompetente. En fellesnevner for flere av dem, er at de bygger på grunnforskning forskning som er drevet av nysgjerrighet og finansiert av frie, offentlige midler. Publikummet er lite mens det pågår, men potensialet kan være stort: Ingenting er så anvendelig som grunnforskning. Historiene viser også at prosessen fra forskning til forretning er lang, krevende og svært utfordrende. Også her handler det om lederegenskaper. God fornøyelse. Og godt nytt år! Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 4/2009, 3. årgang Opplag: 9000 ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes asbjorn.bartnes@uit.no Tlf.: ADRESSE: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Design: H*K Layout: Lars Nordmo, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: X Neste nummer kommer mars 2010 Medarbeidere Maja Sojtarić Randi M Solhaug Torbein Kvil Gamst Bidragsytere Askild Gjerstad Gry Strand Omslagsfoto: Torbein Kvil Gamst Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint. Send e-post til labyrint-abonnement@uit.no, ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir 2 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

3 10 12 Offer mot offer Klimasaken engasjerer ikkje i nord 15 Fotografiet Innhold: Labyrint nr Aktuelt: 8 Samisk kunstnergruppe: Kunst som politisk våpen 12 Oljeboring i Lofoten og Vesterålen: Klimasaken engasjerer ikkje i nord 39 Ny teknologi: Søker svar om brystkreft 40 Fortidens klima: Havbunnen som gradestokk 42 True Blood og Twillight: Vampyrene gjenoppstår 44 Darwin-året: En tro med tyngde 46 Hvordan lokke turister: De beste turistopplevelsene Ut i verden: 6 Ergoterapi: Dei gode hjelparane i palestina 10 San-folket i Namibia: Offer mot offer Portrett: 16 Ingeborg Gjærum: Ingeborg uten filter Kronikk: 48 Henning Howlid Wærp: Hamsun-året 2009 en oppsummering Tema: Forretning av forskning 22 Lytix Biopharma AS: Kverker kreftceller, banker bakterier 25 Invenia AS: Samhandling på nett 26 Taco Scientific AS: KAmera som ser det usynlige 28 Calanus AS: Havets røde rubin 30 Kulturnæring: Spiller på egne strenger 32 Gründervirksomhet: Hvor blir det av kvinnene? 33 Fødselshjelp for bedrifter: Statlig betalte oppfinnere Spalter: 15 Fotografiet 35 Leksikon 36 Bildedokumentar: Det internasjonale astronomiåret 38 Arktiekturguiden i Nord-Norge og Svalbard: Byparken i mosjøen 50 Er det sant, professor? 51 Rektors hjørne 51 Barnehjørnet Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 3

4 16 Portrettet: Ingeborg Gjærum Ny VITEN 22 Tema: Fra forskning til forretning 35 Leksikon Lys hudfarge forbindes med sunnhet Hvis du tror at solbrun hudfarge gjør deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, så tar du feil. Hvite mennesker fortrekker nemlig lysere hudtyper hos mennesker med samme hudfarge som dem selv. Ny bandasje Foto: Steven Brisson/flickr.com Forskere fra University of Bristol og St. Andrews i Storbritannia har oppdaget at hudfargen påvirker hvor sunn og attraktiv man fremstår. 54 hvite personer av begge kjønn deltok i undersøkelsen. Det er faktisk sunt kosthold og ikke sola som gir den mest attraktive hvite hudfargen, som er lysere, mer rosa og gul enn solbrun hud. Kilde: alphagallileo.com 70 prosent av de som får alvorlige brannsår dør av infeksjoner. Nå har israelske forskere utviklet den første bandasjen som både inneholder antibiotika og går i oppløsning når såret er grodd. De håper at denne bandasjen vil føre til at færre brannofre dør. Kilde: Science Daily Fant minnets mekanisme Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har oppdaget mekanismen som gjør hjernen i stand til å skape varige minner. Dette kan få betydning for behandling av Alzheimer- og slagpasienter. De oppdaget at en såkalt nogoreseptor i membranen på nerveceller spiller en nøkkelrolle i prosessen. Når nervecellene ble aktivert skrudde genen for nogoreseptorer seg av, noe som gjorde det mulig for hjernen til å lagre langvarige minner. Foto: Sara Grajeda/flickr.com Medisiner som direkte påvirker nogoresesptorsystemet vil kunne forbedre hjernens evne til å gjøre dette, og dermed kunne være til hjelp for mennesker med hukommelsesvikt. Kilde: Karolinska institutet 4 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

5 42 36 Måler vannkvaliteten med fosiler Bildedokumentar 38 Nordnorsk arkitekturguide 39 Søker svar om brystkreft Ny VITEN Fant hjertesykdom hos mumier Foto: Brooklyn Museum/flickr.com Skanning av 3500 år gamle mumier viser at antikkens mennesker levde med hjertesykdommer som vi forbinder med moderne livsstil. Herding av arteriene, eller artherosklerosis, var en ganske vanlig hjertesykdom blant egyptere med høy sosial status. Funnet tyder på at man må se bort fra moderne risikofaktorer for å finne årsaken til sykdommen. Kilde: Science Daily Kartla hestens arvemasse Hesten har vært menneskets trofaste følgesvenn i over 4000 år. Nå kan kartleggingen av hestens arvemasse bedre helsen til mennesket. Det finns cirka 100 sykdommer som rammer både hester og mennesker. Om man finner gener for disse sykdommer hos hester, kan det etter hvert føre til bedre behandling av både hester og mennesker. Totalt kartla forskere fra Harvard, MIT og Uppsala Universitet en million genetiske markører i hestens arvemasse. Kilde: Uppsala Universitet. Foto: Cindy Siegle/flickr.com Utenomjordisk vann Der det er vann er det liv. Jordas tidlige vannbeholdning kommer muligens fra verdensrommet. En kjent teori er at Jordas hav er et resultat av utblåsninger fra gigantiske vulkaner det vil si at alle komponentene til vanndannelse allerede eksisterte i Jordas indre, de trengte bare litt vulkanisk hjelp. Men nyere fransk forskning sår tvil om dette. Francoise Abelard foreslår i en artikkel i Nature at opprinnelsen til vann på Jorda er et resultat av turbulens mellom gigantiske planeter på ytterkanten av solsystemet. Dette førte til at isdekte asteroider nådde vår planet, og at vann kom til planeten sent i dens dannelse. Kilde: alphagallileo.com Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 5

6 40 Havbunnen som gradestokk 42 Vampyrene gjenoppstår 44 En tro med tyngde I Palestina møter dei med funksjonshemming hindringar i kvardagen som er ukjente for oss i Noreg. Ergoterapeutane si viktigaste oppgåve er å engasjera dei i meiningsfull aktivitet. Foto: Scanpix/Hatem Moussa Dei gode hjelparane palestina 6 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø i

7 De beste turistopplevelsene Kronikk: Hamsunåret en oppsummering Er det sant, professor? AKTUELT Tekst: Askild Gjerstad I Palestina er det stort trong for ergoterapeutar. Men å utdanne ungdom frå Vestbreidda og Gaza byr på enorme utfordringar. Rita Jentoft er fyrstelektor i ergoterapi ved Universitetet i Tromsø. I oktober vann ho Erganerprisen, som kvart fjerde år vert delt ut til ein ergoterapeut som har gjort eit arbeid som er eit føredøme for andre ergoterapeutar. Jentoft har vunne prisen for å ha vore prosjektleiar for Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) sitt utdanningstilbod for ergoterapeutar i Palestina, og for å ha utvikla det nettbaserte utdanningsverktyet Ergonett. I Palestina er det mange som har skadar frå krig og konflikt, samtidig som dei med funksjonshemming møter hindringar i kvardagen som er ukjente for oss i Noreg. Utfordringane knytt til psykisk helse og traume er også store, derfor er det stor etterspørsel etter den kompetansen som ergoterapeutar har. Ergoterapeutane si viktigaste oppgåve er å engasjera dei som har sjukdom, skadar eller funksjonshemmingar i meiningsfull aktivitet, seier Jentoft. Studentar vurdert som potensielle terroristar Sidan prosjektet starta i 1996 har NETF organisert bachelorstudiet ved Universitetet i Betlehem på Vestbreidda med økonomisk støtte frå Norad og Ireland Aid. I Betlehem har dei utdanna 57 ergoterapeutar. På 2000-talet var det aukande pågang for å få starta opp eit liknande prosjekt for studentar frå Gaza. I Gaza fantes det berre ein ergoterapeut til 1,3 millionar innbyggjarar, og utdanninga i Betlehem tok derfor opp ti studentar frå Gaza i Tanken var at dei skulle studera ved Universitetet i Betlehem, men dette viste seg snart som umogleg. Fire av studentane vart vurdert som potensielle terroristar på bakgrunn av kjønn, alder og bustad, og derfor vart studentane nekta utreise frå Gaza. Løysinga var å oppretta eit desentralisert studium, kor dei utanlandske førelesarane reiste inn i Gaza for å undervisa. Den stadige forverringa av situasjonen der gjorde likevel utdanninga svært vanskeleg å gjennomføra, studentane vart etter kvart totalt fysisk isolert frå førelesarane. Store læringsutfordringar i Gaza Den største bøygen for studentane frå Gaza, var å få god nok praksis, noko som er grunnleggjande i ergoterapeututdanninga. Det fantes ingen kvalifisert praksisrettleiar i Gaza. Sidan trongen for kvalifisert helsepersonell er nærast uavgrensa i Gaza, strakk Jentoft og NETF seg langt for at dei ti studentane skulle greia å fullføra utdanninga. Tre gonger sendte me studentane på praksissamlingar i Egypt, men dette viste seg å vera vanskeleg på grunn av visumog utreiseproblem. Dei store læringsutfordringane førte til at me prøvde ut digitale, fleksible læringsformer med bruk av film, videokonferanse og internett for å fremja praktisk kunnskap hos studentane. Digital redning Ved å byggja på erfaringane frå den nettbaserte undervisninga i Gaza, utvikla me Ergonett i perioden Ergonett er eit nettbasert program som mellom anna kombinerer film og analytisk tekst for å øva opp kunnskap om dei praktiske kvardagssituasjonane som møter ein ergoterapeut. I tillegg inneheld programmet førelesningar og ein kunnskapsbase med vektlegging av palestinsk kultur. I dag er programmet i bruk hos studentar i Tromsø og Palestina, og me får mange førespurnader frå utdanningar i fleire land. Eg håpar at denne prisen kan føra til at fleire vil satsa på utvikling av Ergonett, slik at det kan bli tatt i bruk av utdanningar andre stader også. Dei fleste av dei 57 ergoterapeutane som har blitt utdanna i Betlehem og i Gaza, arbeider i dag i Palestina. Frå 2008 av står ergoterapiutdanninga i Betlehem heilt på eigne bein. Prosjektet har gitt eit grunnlag som gjer at det finnes ei kjerne av engasjerte terapeutar og lærarar som ynskjer å betra livskvaliteten og medverka til aktiv deltaking for svært mange på Vestbreidda og i Gaza, seier Rita Jentoft til Labyrint. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 7

8 Tekst: Maja Sojtarić Synnøve Persen: Skábma Olje på lerret 64,5x64,5. Sámiid Vuorká Davvirat/De samiske samlinger (SVD). Kunst som politisk Våpen 8 Labyrint Universitetet i Tromsø

9 Aktuelt Fornorskninga ga samiske samtidskunstnere et språk og en utdanning. Den ble brukt som et verktøy til å drive med egen nasjonsbygging. Samisk Kunstnergruppe ble grunnlagt i 1978 i den lille bygda Masi/Máze. Grunnleggerne var samer som var utsatt for fornorskninga, oppvokst på internat og utdannet i sentrale kunstskoler i Norge og Sverige. De brukte kunnskapen de hadde tilegna seg fra innsiden av storsamfunnet til å danne egne nasjonsbegrep og til å organisere seg. Ph.d.-kandidat Hanna Horsberg Hansen forsker på Samisk Kunstnergruppe en gruppe som hadde et utilslørt politisk mål. De var en assimilert generasjon som ville bygge en ny samisk nasjon. De ville ikke ha almisser fra storsamfunnet for å få dette til, men de brukte fornorskninga for det den var verd. De fikk bruke det norske språket til sin egen fordel, men også andre kulturelle uttrykk fra storsamfunnet. Samisk kunstnergruppe var også mer orientert mot modernitet enn samisk tradisjonalisme, forteller hun. Tok sin plass Samisk Kunstnergruppe tok plass i modernismen, der de tidligere ble holdt utenfor. Påstanden fra kunsthistorikere om samisk kunst var at den hadde en annen opprinnelse enn annen kunst. Hansen siterer kilder som påstår at samisk kunst er en hybrid mellom det opprinnelige eller primitive og det moderne. Jeg er imot hybridbegrepet, en hybrid forutsetter blanding av flere rene deler. Dette passer bra i biologi men dårlig i kunsten, sier kunstforsker Hanna Horsberg Hansen. Hanna Horsberg Hansen. Foto: Jens Kristian Nilsen Modernitet defineres ofte ut fra nasjons- og organisasjonsbygging. Modernitet i globalt perspektiv var noe kolonimaktene tvang på de koloniserte, men som etter hvert ble brukt av de koloniserte for å kvitte seg med kolonialisme. Det var ikke meninga at samene skulle spille en rolle i assimilasjonsprosjektet, men samiske kunstnere brukte dette prosjektet til sin fordel. Platecover og politisk propaganda Kunstnergruppa drev med omfattende organisasjonsarbeid, de var med på dannelsen av Samiske kunstneres forbund (SDS), Samisk kunstnerforening og samarbeidet med Samisk forfatterforening. Målet var å bli gjenkjent lik på lik linje med alle andre nasjonale foreninger, men med en supernasjonal, samisk identitet som overskred de nasjonale grensene. Til og med lokaliseringen av gruppa hadde politisk betydning. Masi/Mazé var plassen hvor de første demonstrasjonene mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget fant sted i begynnelsen av Altasaken hadde stor betydning for revitaliseringen av samisk identitet, og denne revitaliseringen trengte en visuell representasjon. Alt fra platecovere til politisk propaganda trengte kunst. Og Samisk Kunstnergruppe var der for å tilby det, sier Horsberg Hansen. Mindre duodji mer modernitet I 1979 hadde gruppa den første kollektive utstillinga i Karasjok, og de fleste verk var ganske små og beskjedne. Men det som peker seg ut er at det er mennesker og landskap som er fokuset motiv som ikke er særegent samiske. Motivene er noe knyttet til en samisk verden, men teknikkene er moderne og lært i kunstutdanninger. Man finner ikke en unik samiskhet eller hybriditet mellom det moderne og det tradisjonelle i denne kunsten. Det er ikke bilder av et tapt paradis, en urtilstand for urfolket. Det er kunst som understreker at en moderne samisk stat har sin egen kunst. Gruppa møtte en del motstand i sine egne rekker på grunn av dette. De mer tradisjonsbundne i de samiske miljøene følte seg forvirret av bruken av de «norske» virkemidlene. Det er lite duodji i kunsten. Dette ble truende fordi Samisk Kunstnergruppe utfordret det klare skillet mellom oss og dem. De representerer en diskontinuitet i det samiske fordi de ble fratatt sin samiskhet gjennom assimilasjonsprosessene, og måtte så bygge det opp igjen, forteller Horsberg Hansen. Samisk Kunstnergruppe : Synnøve Persen, Aage Gaup, Josef Halse, Hans Ragnar Mathiesen, Trygve Lund Guttormsen, Ranveig Persen, Berit Marit Hætta og Britta Marakatt Labba. Hanna Horsberg Hansen et tilknyttet Samisk kunst et fireårig prosjekt ved Universitetet i Tromsø som Forskningsrådet støtter med 8,2 millioner kroner. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 9

10 Offer mot offer En stor del av inntektene til ju hoansi i Nyae Nyae kommer fra jaktturisme. Turistene kommer fra hele verden for å felle storvilt ved hjelp av ju hoansi sporfinnere. Her er sporfinnerenes barn foran noe av byttet. Foto: Jennifer Hays. Namibia, 29. april Hereroene kutter hull i et sperregjerde, og invaderer et territorium som kun sanfolket får lov til å bruke. De kommer ikke med artilleri. De kommer med kyr, familier og håndvåpen. Når det kommer til invasjoner er ikke denne særlig imponerende. Men den er et eksempel på en etnisk konflikt som kan få store konsekvenser for sårbare folk på tross av en regjering som forsøker å gjøre det rette. Ju hoansi (tegnsettingen representerer en klikkelyd) er de opprinnelige beboere av den sørlige Afrika. Tradisjonelt lever de, som alle sanfolk, som jegere og sankere. Hereroene på sin side kom til Namibia på 1500-tallet og er hyrder. Der hereroer og ju hoansi lever side om side er herero det dominante folket, forteller antropolog Jennifer Hays. Hun har forsket på urfolk i det sørlige Afrika i ti år og er for tiden post. doc. ved Universitetet i Tromsø. Et vernet område Det som sikrer ju hoansienes levevei og kultur er at de er inkludert i den namibiske regjeringens arbeid for god naturforvaltning. Nyae Nyae verneområde (conservancy, eng.) på 9000 km2 ble etablert i Der får ju `hoansi leve etter egne skikker under forutsetning at de forvalter økosystemet på en bærekraftig måte. De eier ikke jorda i Nyae Nyae, men har som eneste folk bruksrett til den. De er ett av mange etniske grupper som har sitt eget verneområde i Namibia. Det å utelukke andre fra et landområde, fordi de ikke har rett etnisitet gjør at denne ordninga er problematisk, forteller Hays. 10 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

11 Ut i verden Tekst: Maja Sojtarić En bagatell? Så hva var det som skjedde den aprilnatta? Hereroene påstår at deres kyr døde av å spise giftige planter på deres side av gjerdet, og derfor måtte flyttes inn i verneområdet hvor ju `hoansi-folket har enerett. Hays mener dette er en klassisk konflikt om land, siden denne planten også finnes i Nyae Nyae. Først kom noen få familier og dyr. Få dager var det over tusen kyr i verneområdet. Nyae Nyae er sperret av med et gjerde fordi det finnes tilfeller av munn- og kløvsyke i området. Namibia er storleverandør av biffkjøtt til Europa, noe som fører til en streng regulering av husdyrhold. Det at hereroene flyttet dyrene sine inn i Nyae Nyae betydde at dyrene ikke kunne flyttes ut med det første. De ble ju hoansienes ansvar. Dette kan virke som en bagatell, men for de 2000 ju hoansi var det ramme alvor. Vann- og matresursser er knappe og folket lever på ingen måte i overflod. Vi er folket som går omkring på marken. Vi ser etter røtter som vi lever av. Om det er mye kyr på marken så vil vi ikke se disse tingene mer. ( ) Det er ingenting annet vi kan gjøre. Det vil ikke bli mer jakt. Og de fremmede som kommer hit fra andre land for å jakte vil slutte å komme, sa Un, Ang!ao, formann av Nyae Nyae verneområdet etter invasjonen. Ju hoansi kvinne med barn graver etter røtter. Foto: Catherine Collett Un, Ang!ao er formannen i Nyae Nyae verneområdet. Foto: Jennifer Hays. Ble skurkene Hereroene ble arrestert, mange ble bortvist fra Nyae Nyae og deres dyr ble tatt fra dem uten at de fikk noe for det. Dette var for så vidt lovlige steg fra statens side. Hays mener likevel at det er uheldig at hereroene ble skurkene i denne situasjonen. De har handlet ut fra en desperasjon og en reaksjon på en historisk urett. I 1904 var de ofre for et grusomt folkemord. Av herero ble drept av tyske koloniherrer i Namibia. De føler at de ikke har blitt kompensert for dette og at det føles urettferdig at ju hoansi har særrettigheter til Nyae Nyae. Selv om de er bedre stilt enn ju hoansi, så er de også et fattig folk. De får ikke lov til å drive dyr inn i Nyae Nyae. Lovbeskyttelsen av verneområdet er avgjørende for at ju huoansis kultur og selvstyre overlever. Men hvis regjeringa i Namibia kriminaliserer herero kan det på sikt skape større motsetninger til ju hoansi, sier Hays som mener at det må omhyggelige forhandlinger til for å hindre flere og mer voldelige invasjoner i fremtiden. Kilde: «The invasion of Nyae Nyae: A case study in conflict between hunter-gatherers and pastoralists in Namibia». Jennifer Hays. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 11

12 12 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø Klimasaken engasjerer ikkje i nord

13 Aktuelt Tekst: Askild Gjerstad Befolkninga i Nord- Noreg er mindre opptatt av klima- og miljørargument, seier Berit Kristoffersen. Nord-Noreg har i liten grad hatt ei aktiv miljørørsle dei siste tiåra. Den politiske striden om kor vidt havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal opnast for petroleumsverksemd, har blitt omtalt som den viktigaste politiske enkeltsaken i Nord- Noreg sidan striden om utbygginga av Alta-vassdraget for 30 år sidan. Berit Kristoffersen, som er stipendiat i statsvitskap ved Universitetet i Tromsø, skal i doktorgradsarbeidet sitt sjå på samspelet mellom ulike aktørar i debatten om petroleumsverksemd i Lofoten og Vesterålen. Kristoffersen meinar at spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen er ein konflikt mellom to sterke interessegrupper i norsk politikk. Konflikten er spesielt interessant fordi spørsmålet om petroleumsaktivitet i Lofoten og Vesterålen er blitt eit symbolspørsmål: Er Noreg ein oljenasjon eller ein miljønasjon? I konflikten er smerteterskelen nådd for både olje- og miljøinteressene. Oljeindustrien treng nye utvinningsareal, medan miljørørsla fryktar petroleumsverksemd i desse sårbare områda. Dei knyt også petroleumsutvinning til klimaspørsmålet. Eit nederlag vil bli svært tungt å svelgje for begge partane. Lita oppslutning om klima I miljøorganisasjonane sin argumentasjon mot oljeverksemd, har Noreg sitt Gaute Wahl(t.v.), leiar i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ikkje einig i at det er lita oppslutning om klimaargumentasjon i nord. Her overleverer har underskrifter mot oljeboringa. Foto: Folkeaksjonen. ansvar for å redusera klimagassutsleppa vore sentralt. Kristoffersen trur at klimaargumentasjonen har lita oppslutning i Nord-Noreg. Det at Nord-Noreg i liten grad har hatt ei aktiv miljørørsle dei siste tiåra, gjer at befolkninga i landsdelen er mindre opptatt av klima- og miljøargument. Dessutan har miljøorganisasjonane i Noreg lagt seg tett opp til staten, og dei har i liten grad vore opptatt av miljøsaker som mobiliserer folket. Dette har gitt miljøorganisasjonane relativt stor påverknad på utforminga av politikken, men lita oppslutning om miljøpolitikk i den norske befolkninga. Høgt utvinningstempo Kristoffersen samlar for tida inn data på feltarbeid i Lofoten, og ho peikar også på at det er markert avstand mellom det nasjonale ordskiftet og dei lokale interessene i Lofoten og Vesterålen. Den nasjonale debatten overser mange av sakene som er viktige lokalt, som til dømes løysingar på samfunnsproblem knytt til befolkningsnedgang og arbeidsplassar. I denne samanhengen er det interessant å sjå om representantar frå oljeindustrien talar annleis til befolkninga i Lofoten og Vesterålen enn dei gjer til politikarar på Stortinget. Mitt inntrykk er at mange i regionen stiller spørsmål ved oljeindustrien sitt hastverk for å setja i gang utbygginga. Miljøvernorganisasjonane sitt sterke fokus på klima overser også dei lokale interessene. Ikkje einig Gaute Wahl, som er leiar i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen, har ikkje merka noko til at det er mindre miljøengasjement i Nord-Noreg enn i resten av landet. Spørsmålet om oljeboring i havområda utafor Lofoten, Vesterålen og Senja har skapt stort engasjement i nord. Sjølv om det kan vera fleire årsaker til at folk er mot oljeverksemd i disse områda, er det mitt inntrykk at folk i landsdelen er opptatt av miljøperspektivet i saka. Wahl meiner at det er flest liskapstrekk mellom den lokale og den nasjonale debatten om oljeutvinning, men at det også er forskjellar. - Spørsmålet om oljeaktiviteten vil vera eit trugsmål mot fiskeria er svært viktig lokalt, og dette spørsmålet har også vore sentralt i den nasjonale debatten. Klimaperspektivet har ikkje vore spesielt framtredande, korkje lokalt eller nasjonalt. På den andre sida meiner nok mange lokalt at det har vore eit for sterkt naturfokus på Lofoten og Vesterålen i debatten. Vanlege folk som bur og arbeider i næringane saknar nok eit perspektiv på at Lofoten og Vesterålen er meir enn natur, seier Gaute Wahl Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 13

14 Aktuelt Tekst: Askild Gjerstad Vanskeleg å konkludera om risiko Det er siktemålet vårt å finna meir eksakte vurderingar av risiko for fiskedød ved oljeulukker. Samtidig er fiskedød ved akutt forureining veldig vanskeleg å vurdera, seier Bjørn Fossli Johansen, som leiar det faglege forumet for forvaltningsplanen for Barenstshavet. I løpet av det neste året skal forvaltningsplanen for Barentshavet vera klar. Konklusjonane i denne planen vil vera avgjerande for om politikarane går vidare med planane om å opna dei omstridde områda i Nordland og Troms for petroleumsverksemd. Bjørn Fossli Johansen, som er assisterande direktør ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, leiar forumet som skal leggja fram den faglege delen av forvaltningsplanen 15. april neste år. Forvaltningsplanen omfattar heile den norske delen av Barentshavet, i tillegg til områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sjølv om desse områda eigentleg ikkje er med i Barentshavet, er dei tatt med i planen fordi dei er ein så viktig del av økosystemet i Barentshavet. Det mest omtalte dømet på dette er at den nordøstarktiske torsken har gyteplassen sin i desse områda. Særleg verdifulle og sårbare? Forvaltningsplanen som skal ferdigstillast til neste år, er ein revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet i Sjølv om det er såpass kort tid sidan planen i 2006, er Fossli Johansen ikkje i tvil om at det trengs ei oppdatering no. Dylan All erfaring tilseier at det dukkar opp ny og ofte overraskande kunnskap jo meir ein forskar. Eit godt døme på dette er at kartleggingsprogrammet Mereano har revolusjonert kunnskapen om livet på havbotnen etter at forvaltningsplanen for Barentshavet var klar i Me har Det er vanskeleg å vurdera risiko og konsekvens av ulukker i havområde. Ingen kunne drøyma om at det russiske fryseskipet Petrozavodsk kunne grunnstøyte under det store fuglefjellet på Bjørnøya i mai i år. Foto: Bjørn Fossli Johansen. fått viktig ny kunnskap om kva klimaendringane har å seie for Barentshavet generelt og havområda utanfor Lofoten og Vesterålen spesielt sidan I forvaltningsplanen i 2006 vart havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja klassifisert som «særleg verdifulle og sårbare». Ein stor del av spaninga knytt til den reviderte forvaltningsplanen, er om desse områda framleis vil bli kategorisert som særleg sårbare, fordi dette vil gjera det vanskelegare for politikarane å opna for petroleumsverksemd. Representantar for oljeindustrien har gått langt i å kritisera fagleg forum og andre forskarar for å omtala desse havområda som «sårbare», fordi dei meinar at dette er eit misvisande omgrep. Me er klar over at bruken av omgrepet «sårbart» er omstridt. I fagleg forum og i risikogruppa arbeider me derfor med å klargjera kva som er sikkert når det gjeld sårbarheit i desse områda, seier Fossli Johansen. Lovar ikkje fullgode svar Intensjonen med forvaltningsplanen er at den skal vera heilskapleg. Dette inneber at planen ser forvaltninga på tvers av dei ulike sektorane. Til dømes skal den vega interessene i oljesektoren og fiskerisektoren mot kvarandre. Mykje av konflikten om petroleumsverksemd i Lofoten og Vesterålen dreier seg om kva for konsekvensar denne verksemda vil ha for den store torskebestanden som har sitt gyteområde i desse havområda. Debatten har vore prega av svært ulike framstillingar av konsekvensane eit eventuelt oljeutslepp vil ha for torsken. Miljøverndepartementet har i lys av dette bedt fagleg forum om å koma med meir eksakte vurderingar av fiskedød ved eventuelle oljeutslepp enn dei har gjort tidlegare. Fossli Johansen lovar likevel ikkje at vurderingane som skal koma til våren vil gje fullgode svar. Det er siktemålet å finna meir eksakte vurderingar denne gongen. Samtidig er fiskedød ved akutt forureining veldig vanskeleg å vurdera. Eg trur ikkje me vil finna eit fasitsvar på dette spørsmålet denne gongen heller. Fossli Johansen trekker fram ei hending frå det nordlege Barentshavet som ein spesielt god illustrasjon på kor vanskeleg det er å vurdera risiko og konsekvens av ulukker i havområde. Det russiske fryseskipet «Petrozavodsk» grunnstøytte 11.mai i år rett under det store fuglefjellet på Bjørnøya, som er det største fuglefjellet i Nord-Europa. Ingen kunne drøyma om at dette kunne skje, men så skjer det likevel. På den andre sida frykta både me og andre at grunnstøytinga skulle få store konsekvensar for fuglebestanden sidan det var midt i hekketida. Dette skjedde likevel ikkje, og rein flaks gjorde at grunnstøytinga fekk små konsekvensar for fuglebestanden. Denne hendinga er ei viktig påminning om at risiko og konsekvens er svært vanskeleg å vurdera når det skjer ulukker i havområde, seier Bjørn Fossli Johansen til Labyrint. 14 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

15 Fotografiet Fotograf: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet Motiv: Annika R. Hammar-Strøm og Tiina M. Rasmussen. Sted: Nerstranda kjøpesenter i Tromsø. Tid: 5. oktober Prosjekt: «Vil du komme på museum?» portrettfotografier av folk i Tromsø. Tromsø Museum Universitetsmuseet har fotografert folk i Tromsø anno Portrettene er nå en del av museets samlinger, som en dokumentasjon på folk og klær tidlig på 2000-tallet, og vil snart tilhøre en annen tid som ikke kan gjenskapes. Fotografiene ble vist utendørs samme år, i en bredde på sju meter på museets mørketidsutstilling GLIMT.

16 Portrett Ingeborg Gjærum Tekst: Maja Sojtarić Foto: Torbein Kvil Gamst INGEBORG uten filter 16 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

17 «Jeg er ikke skapt for dette klimaet» Hun heier på TIL, er ikke så glad i friluftsliv og blir kvalm før hun skal tale i forsamlinger. Ingeborg Gjærum vil redde verden ett klimaslag av gangen. Og en dag vil hun gjerne spille Peer Gynt. Oslo er en grå og trist by i november. Denne dagen henger skyene lavt over hovedstaden som allerede klokka to på ettermiddagen er i sin skumringstime. Rekken av trær som leder til inngangen av Regjeringskvartalet er like mørk som den strenge, funksjonelle arkitekturen bak den. Det at en skjelvende Ingeborg Gjærum står foran hovedsetet for den norske statsmakt får det utilnærmelige bygget til å virke nesten truende. Jeg er ikke skapt for dette klimaet. Jeg begynner å gå med longs i september, sa hun da vi møtte henne inne på bakeriet i VG-huset i Akersgata, et kort steinkast unna der vi nå står og tar bilder. Gjærum er en aktivist, en ung radikal kvinne som taler mektige mennesker midt imot. Og her står 24-åringen og skjelver foran Regjeringskvartalet. Men så ringer hennes mobiltelefon: en journalist fra huset over gata vil snakke om forvaltningsplanen for Barentshavet. Den stive kroppen rister av seg kulda, og Ingeborg Gjærum gløder. Når man ser den spede skikkelsen skutte seg og klappe i vottekledde hender er det lett å glemme at hun leder en voksende organisasjon og er sjef for et trettitall fulltidsmiljøvernere mellom 19 og 25 år. 14 av dem får lønn, resten gjør det for rent vann, luft og kjærlighet. Dette fører noen spesielle utfordringer med seg. Mange har nettopp flyttet hjemmefra og skal finne ut av livet, samtidig som de skal jobbe 20 timer i døgnet med miljøvern. Så jeg drikker mye kaffe med folk. Det er en fantastisk kul jobb å være leder for Natur og Ungdom. Men man føler ansvaret tynge, liksom. Fyllordet er flittig brukt av Gjærum. Hun snakker utvilsomt som en urban ungdom skal gjøre upretensiøst, direkte og ærlig. Ispedd en eller annen asså, liksom og gærn. Helt uten filter. Du fremstår som en skråsikker talsperson når du uttaler deg i media. Er du alltid like sikker på deg selv? Jeg er sikker på at vi har rett, men jeg er ikke alltid like sikker på at vi gjør de rette tingene for å vinne gjennom med vårt budskap. Det er også mange viktige saker som vi prioriterer bort og ikke jobber med, for eksempel vassdragsvern. Så man spør seg ofte: Bruker vi ressursene våre rett? Det er til å bli gærn av. Ingeborg Gjærum vinner frem med sitt budskap. Som journalister sier: Hun snakker i overskrifter. «Det eneste Senterpartiet har produsert gjennom tre år i olje- og energidepartementet er mer forurensing og nye statsråder,» sa hun da Terje Riis-Johansen ga klarsignal for Goliatutbygginga. Hun har kalt Helge Lund for en verkebyll og et problem for Norges rykte. Og vi må ikke glemme at Jens er like ille som Jensen. Ingeborg Gjærums fortid som ivrig amatørskuespiller kommer godt med. Fortsatt drømmer hun om å spille Peer Gynt eller kanskje Julie, selv om det for tiden bare er miljøkampen som gjelder. Hun har lært mye om formidling fra teater. Jeg husker første gangen jeg var i en debatt om olje og klima på NRK mens jeg var nestleder. Vi hadde lenge jobbet med å heve debatten til å handle om store globale perspektiv, og nå skulle jeg Navn: Ingeborg Gjærum Alder: 24 Hva: Leder for natur og ungdom fronte dette. Da er det bare å ikke drite seg ut når du sitter der. Konsentrasjonen fra teater kommer godt med. Men jeg blir likevel dødsnervøs og kvalm når jeg skal snakke i forsamlinger. Blir du stressa når du havner i konfrontasjoner i debatter, eller blir du bare forbanna? Jeg blir forbanna. Men jeg vet også at som ung kvinne må jeg jobbe for å holde meg rolig. Du kan lett bli oppfattet som hysterisk, sånn er det bare. Så det gjelder å være blid. Og smile. Selv på radioen. Folk kan høre om du smiler på radio eller ikke. Men jeg har ingen opplæring i mediahåndtering, jeg er bare meg selv på godt og vondt. Det er kanskje ingen PR-byrå som driller Gjærum, men familien stiller alltid opp med støtte og kritiske innspill. Det setter hun pris på. Samboer Anders Haug Larsen jobber i Naturvernforbundet og har selv vært nestleder i Natur og Ungdom. Søsteren Ragnhild er også med i Natur og Ungdom. Og så har hun engasjerte foreldre. Begge er psykologer, og samboeren til Ingeborg forteller at hun ser opp til moren sin. Sa han det? Jeg ser jo opp til pappaen min også. Men mamma er en kul dame. Hun har mye arbeidskapasitet, samtidig som jeg alltid har følt at vi har kommet først. Vi ble henta i barnehagen og hun var sammen med oss på ettermiddagene, og jeg husker at jeg sovnet til lyden av at hun leste inn på diktafonen ting som sekretæren skulle skrive ut. Jeg har to veldig kloke foreldre, og jeg tror at de er fornøyde og syns at jeg gjør det bra. Men de er også de første til å si ifra om argumentasjonen min ikke holder. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 17

18 Miljøengasjementet fikk hun ikke hjemmefra, men foreldrenes arbeidskapasitet er hun stolt av å ha arvet. Hun er veldig fokusert, nærmest ensporet i arbeidet sitt. Foto: Natur og Ungdom Det har alltid vært mye diskusjon hjemme hos oss, men vi var ikke en organisasjonsfamilie. En av de tingene foreldrene våre lærte oss, er å bry oss om hvordan andre har det, og ta et ansvar. Mamma og pappa har alltid oppmuntra meg til å gjøre de tingene jeg ville gjøre selv. Hun husker en hyggelig barndom. Søsteren Ragnhild har minner om Ingeborg som tidlig aktivist som laget demonstrasjonstog i hagen da de var barn. Kampsaken den gang var «Mer iskrem». Hun sier også at Tromsø er viktig for Ingeborg. Hun er født i byen, og bodde der til hun var seks år gammel. Da flyttet familien til Stange i Hedmark. Det er rart, men jeg har alltid følt at jeg er fra Tromsø. Og det gjør jeg fremdeles. På Stange var det sånn at folkene der alltid hadde bodd der, besteforeldrene deres var derfra og de hadde egne jordbærland og akebakker. Så jeg ble veldig opptatt av at jeg var fra et annet sted. Det var ikke sånn at jeg manglet noe, jeg var bare ikke derfra. Så jeg har sterk Tromsøidentitet. Jeg heier fortsatt på TIL, sier Gjærum. Miljøvern har førsteprioritet i livet hennes. Samboeren Anders forteller at de godt kan finne på å ha planer for en kveld, men hvis regjeringa kommer med et miljøutspill så sitter Ingeborg der med en forskningsrapport og forbereder tilsvar. Hvis vi drar på hytta så prøver jeg å jobbe mens han sover sånn at han ikke merker det. For meg er Natur og Ungdom noe som opptar oppmerksomheten døgnet rundt, hele året. Men det ligger i kortene at dette er noe jeg kun kan gjøre i en kort periode av livet mitt. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte melk på butikken, for å si det sånn. Han er en fantastisk mann som er veldig tålmodig. Selv om Ingeborg Gjærum snakker åpent og med letthet om sitt privatliv dreier samtalen alltid, nesten umerkelig, mot miljøvern. Kampen mot Snøhvit, Goliat, Mongstad, Kårstø og for et oljefritt Lofoten og Vesterålen er aldri langt fra hennes bevissthet. Olje- og gassvirksomhet i arktisk klima betyr nye miljøutfordringer skapt av harde værforhold og lave temperaturer. Det er noe Statoil ikke er forberedt på, hevder miljøbevegelsen. De fikk langt på vei rett i forbindelse med Snøhvitanlegget på Melkøya. Snøhvit sto for store utslipp av CO2 i Norge i fjor, og har hatt oppstartsproblemer som følge av at teknologien ikke har tålt værforholdene. Alle husker bilder av sotet som dalte over Hammerfest. Det må være litt godt å få rett? Når vi jobber for at Norge skal kutte utslipp så vet jeg at vi har rett i at det er viktig. Men det hjelper veldig lite å få rett på denne måten. Det som skjedde med Snøhvit kommer til å hjelpe når vi skal fortelle om hva som kommer til å skje i Lofoten og Vesterålen hvis man åpner for utvinning der. Jeg er også sikker på at Goliat vil bli et argument, dessverre. Se bare på gasskraftsaken som miljøbevegelsen har brukt 20 år på å jobbe mot. Vår argumentasjon har vært at dette var et dårlig miljøprosjekt med dårlig lønnsomhet. Da de skulle starte opp gasskraftverket på Kårstø, sto produksjonen hele første året fordi det var ulønnsomt. Det var en artig måte å få rett på, for da fikk vi rett og samtidig var det ingen utslipp. I februar i år kom gasskraftverket i gang igjen. Og er en av utslippsverstingene. Så da fikk vel staten det som de ville. Gjærum får en snert i stemmen når hun snakker om Staten, Arbeiderpartiet og Jens. Det var et annet gasskraftverk som gjorde Gjærum til et kjent navn for mange. I 2007 gikk den rødgrønne regjeringa, med miljøpartiet SV om bord, med på å 18 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

19 Portrett starte opp gasskraftverket på Mongstad uten CO2-lagring og rensing. Bildet av Ingeborg Gjærum som gråt sine bitre tårer mens miljøvernminister, SV-er og gudmor Helen Bjørnøy sto med ryggen til ble synonymt med idealistens uunngåelige tap av uskyld. Følte du deg som uskyldens ansikt? Nei, er du gærn. Jeg var dritflau. Hvem vil ha trynet sitt bretta ut på forsiden av Dagsavisen med snørr og tårer og alt. Jeg skjønte ikke helt hvor lenge dette bildet skulle henge ved meg. Tre år etterpå husker folk det fortsatt. Det er ikke jeg som er idealist. Jeg driver med dette fordi jeg er en hardcore realist, jeg har innsett realitetene. Vi er nødt til å omstille oss faderlig fort hvis vi ikke skal koke Jorda og oss selv. Det er Jens som er idealisten når han tror at alt kommer til å gå greit hvis man bare peiser på som før. Men er CO2-lagring en effektiv metode? Den er ikke særlig populær blant internasjonale miljøvernorganisasjoner. De mener at CO2-fangst vil føre til mer industrialisering og vil heller ha mer direkte og radikale livsstils- og forbruksendringer for å senke CO2-utslippene. Hvis du ser på hvor store utslippskutt som skal til for å snu dagens utvikling, så klarer man det ikke uten at man lagrer CO2. Hvis du ser på hvor fort det må skje i tillegg, så er det umulig for meg å se hvordan man skal klare å få det regnestykket til å gå opp uten CO2-lagring. Vi vil jo også ha helt fornybar energi på sikt. Det er ikke det at jeg syns at Norge skal bygge masse nye gasskraftverk så lenge det er rensing, men jeg mener at det har en verdi at Norge bidrar til å gjøre teknologien mer utprøvd og billigere. Betyr dette at dere inntar en pragmatisk holdning? Dette diskuterer jeg ofte. Det å ha et relativt forhold til hvor mye utslipp som må kuttes, er verre enn å bli kalt pragmatisk. Vis meg at vi kan kutte alle disse utslippene uten denne teknologien så kan vi diskutere det. Dette handler ikke om pragmatisme: Mitt mål er å stoppe klimaendringene. Vi har et slagord: «Rens eller dø» kan man ikke rense disse anleggene, så må de stenges. Hun fnyser av bildet av miljøvernere som teknologifjerne naturnytere. Hun har selv aldri vært særlig glad i friluftslivet. Det er solidaritet som er hennes drivkraft, en sterk overbevisning om at hvis vi ikke stagger vårt forbruk av olje kommer folk som er mindre heldige enn oss til å lide. Hun tror at hennes kamp mot oljeutvinning i Lofoten kommer til å redde liv i Ghana, der hun tilbrakte et år av sitt liv. En skjellsettende erfaring, ifølge hennes søster Ragnhild. En del av det å bli ansvarliggjort for andre menneskers liv, ifølge Ingeborg selv. Dette har gjort henne til aktivisten som demonstrerer utenfor Stortinget, og lobbyisten som trår lett i de parlamentariske gangene. Man balanserer på en hårfin knivsegg når man skal være både innenfor og utenfor. Hva foretrekker du? Det som gjør Natur og Ungdom sterk er kombinasjonen av begge. Å jobbe innefor Stortinget og holde foredrag for regjeringsmedlemmer er viktig for oss. Samtidig er det sånn at man må passe seg for å ikke å bli en nyttig idiot som politikerne bruker til egen inntekt. Det holder heller ikke bare å prøve å overbevise, man må også utøve press. Og da er aksjonene viktige. Noe av det første jeg gjorde som leder var å aksjonere mot en veiutbygging i Hedmark. Da ble det foretatt 53 arrestasjoner og vi fikk mange tusen i bøter. Bare det å være en del av denne målretta gjengen er en deilig blanding av et adrenalinkick, en stolthet og en dødsangst. Og det var sinnsykt skremmende å lede. Du sover lite og lenker deg til gravemaskiner i januar måned. Da er du glad for at det er varmekabler på glattcella. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 19

20 Tema: Forretning av forskning Foto: Torbein Kvil Gamst fra forskning til forretning Få forbinder universitetsforskning med business. Likevel er det i dag større forventning enn noen gang om at forskning skal bli til forretning. For i forskningsmiljøene finnes mange lyse ideer og spennende oppdagelser som kan bli til bedrifter. Forhåpentlig vil de som kommersialiserer forskningsresultater ved Universitetet i Tromsø også skape fremtidens arbeidsplasser og føre til verdiskaping i Norge. I denne utgaven av Labyrint treffer vi noen som har lykkes og andre som er i startgropa med sin bedrift. 20 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

21 Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 21

22 Tema: Forretning av forskning lytix biopharma: Kverker kreftceller og banker bakterier Eksperimentet med molekyler fra råmelk var egentlig et skudd i mørket. Men resultatet var så oppsiktsvekkende at de to forskerne knapt trodde det de så. 22 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø

23 Tekst: Randi Solhaug Det var uhyggelig spennende. Vi hadde gjort noe alle forskere drømmer om: Vi hadde pløyd urørt mark og funnet noe nytt. Vi hadde sett at de molekylene vi snekret sammen på laboratoriet hadde en ønsket effekt på det biologiske systemet. Det forteller professor i organisk kjemi, John Sigurd Svendsen. Oppdagelsen som han og professor i biokjemi Øystein Rekdal har gjort, kan redusere to av de største utfordringene i dagens helsevesen: Kreft og multiresistente bakterier. I råmelk har de nemlig funnet et molekyl som både har potensial som antibiotika og til å drepe kreftceller. I år begynte de med utprøving på mennesker, men veien dit har vært lang og den er ikke over ennå. Uventet effekt Det begynte allerede i Sent det året ble Svendsen og Rekdal oppsøkt av legene Tor J. Gutteberg og Lars Vorland som jobbet på RiTø (nå UNN). De hadde funnet en artikkel om noen nye stoffer med antibakteriell virkning, og de lurte på om Svendsen og Rekdal kunne fremstille disse syntetisk. Det dreide seg om lactoferricin, som er et peptid av proteinet lactoferrin. Man finner det i melk. Proteiner er molekyler bygd opp av aminosyrer som er knyttet sammen i en kjede. Peptider er kortere kjeder av aminosyrer som er bygd opp på samme måte som proteiner. Vi fant ut at det lot seg gjøre å fremstille det syntetisk, men at det var altfor omfattende å lage hele molekylet. Vi nøyde oss derfor med å lage halvparten. Siden halve molekylet manglet, forventet vi en mindre antibakteriell effekt, men det viste seg å være motsatt. Det var mye mer aktivt. Vi syntes det var kjempeartig, forteller John Sigurd Svendsen. Selv om de ikke var de første som fant ut at lactoferricin hadde antibakteriell effekt, var oppdagelsen deres ny. Et lite peptid var nok til å holde bakterier i sjakk. Multiresistente bakterier er et av de største problemene innen dagens medisin. Noen typer antibiotika som en gang var livreddende medisin, er i dag like effektiv som drops. Behovet for noe nytt som kan knekke bakterier er derfor stort. Kanskje kan dette peptidet bli fremtidens effektive medisin mot bakterier vi i dag nesten ikke kan bekjempe. Immunitet mot kreft Oppglødd av sitt nye funn forsket de videre. Gjennom å manipulere sammensetningen av aminosyrer, kunne de prøve ut ulike peptider av lactoferricin. Ved hjelp av Baldur Sveinbjørnsson fikk de prøvd ut et peptid mot kreftceller i mus. Til deres store forbløffelse virket det. Det ytre laget på kreftcellene ble skrellet vekk og i løpet av 20 minutter var cellen sprengt i fillebiter. Forsøkene fortsatte og på kort tid fikk de mange lovende resultater. De oppdaget at peptidet hadde en unik effekt. Måten de drepte kreftceller på utløste en betennelsesreaksjon i kroppen. Når det skjer rykker kroppens eget immunforsvar ut og undersøker situasjonen. Immunforsvaret lærer på den måten å kjenne igjen kreftceller som fremmedlegemer. Denne oppdagelsen er svært viktig, for redselen for tilbakefall er noe tidligere kreftpasienter i dag er nødt til å forholde seg til. Kreftceller kan dukke opp igjen. Men hvis kroppen selv lærer seg å kjenne igjen kreftcellene som «inntrengere», så kan det hende at kroppen selv kan være med å hindre kreften i å spre seg. Funn som dette er noe som sjelden skjer i en forskers liv. Og vi var helt alene om det. Du har en følelse av at alt du tar i blir til gull. Vi var på jobb hele tiden både mentalt og fysisk. Du surfer liksom på en bølge som varer og varer og varer. En fantastisk følelse, erindrer Svendsen. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/09 23

24 Tema: Forretning av forskning Men selvsagt endte bølgen. Eller det vil si: Pengene tok slutt allerede noen måneder ut i Millioninvestering Her kunne hele forskningsprosjektet ha endt, men via professor Ørjan Olsvik kom Rekdal og Svendsen i kontakt med en av forskningssjefene i et større legemiddelfirma. I 1995 ble forskningssjefen overbevist om at dette var noe å satse på. Vi skulle forske og de skulle betale. Til gjengjeld ville de ha patenter. Denne avtalen var vel egentlig best for den industrielle parten, men vi inngikk den likevel. Pengene kom og det var et stort løft for prosjektet. Det betydde at de kunne jobbe med det de fant mest faglig interessant, uten å måtte tenke på hva de hadde råd til. Steg for steg fikk de kartlagt hva som var sammenhengen mellom molekylet og effekten det hadde på bakterier og kreftceller. Det tok fem år å knekke denne koden, men det gjorde at de kunne «designe» molekylet slik de fikk fram den egenskapen de ønsket. Ved å endre litt på sammensetningen kan de finne fram til peptider som er spesialdesignet til å drepe bestemte bakterier. Vi var nok ansett som «babyen» til forskningssjefen i firmaet, og vi fikk alt vi pekte på i lekebutikken. Ulempen var at vi ikke kunne publisere resultatene når de var ferske. Vi måtte vente til det var patentert og det ga en tidsforskyvning på ett til to år. I 2001 endte også dette eventyret. Firmaet som sponset forskningen fikk problemer med finansene, og måtte selge unna. Bildet viser et av Lytix sine peptider som er i ferd med å fjerne en biofilm (bakterier som lever sosialt på overflater og er et stort medisinsk problem). Den grønne fargen viser levende bakterier, og den røde viser bakterier som er drept. Peptidet virker altså ved å ta livet av bakteriene nedenfra og oppover, selv om behandlingen skjer ovenfra. Foto: Lytix Pris: 1 US dollar Igjen kunne ting gått helt galt. Løsningen ble at Universitetet i Tromsø tok hånd om prosjektet og fikk kjøpt tilbake alle patenter for én US dollar. Til gjengjeld forpliktet universitetet seg til å kommersialisere prosjektet og betale royalties på eventuelle framtidige inntekter. Lytix Biopharma ble derfor formelt etablert i 2003 og var Universitetet i Tromsøs første aksjeselskap. I dag har Universitetet i Tromsø kun noen få aksjer igjen i Lytix. Universitetssykehuset Nord-Norge har også solgt seg ut. I stedet har private investorer kjøpt seg inn. Fra laboratoriet har alt sett flott ut. Det trenger ikke å være slik i virkeligheten, og det er først i år at Lytix-peptidet har blitt testet ut på mennesker. De første resultatene vil være klare i Det er likevel først om fem-seks år de vet om de har lykkes, og om Lytix-peptidet blir fremtidens medisin. Da har det i så fall gått over 20 år siden de begynte forskningen. Dere er med andre ord inne i en kritisk fase? Alle faser er egentlig kritiske faser, når det gjelder utvikling av legemidler. Risikoen for å mislykkes er fremdeles til stede selv om vi har kommet så langt som vi. Og som regel går det år å utvikle et legemiddel og det koster i gjennomsnitt én milliard US dollar. Det krever store finansielle muskler, sier Svendsen. Drømmer om å hjelpe Hvis det er noe han har lært av å etablere en bedrift basert på forskning, er det at en av de viktigste motivasjonene er at man føler eierskap til prosjektet. Ja, jeg ville ha gjort det samme igjen, men jeg er glad jeg ikke visste hvor mange ting vi måtte forholde oss til underveis. Det har vært mange opp- og nedturer i løpet av den tida som har gått, men det har definitivt vært mest oppturer. En annen ting jeg har lært er at det ikke er lurt å spare penger på kompetanse. Har man med seg de beste, ja da har man størst sjanse til å lykkes, mener John Sigurd Svendsen. Hva er din drøm når det gjelder bedriften? Hvis vi lykkes vil det bety så mye for mange. Man kan ikke gi opp når man har funnet ut så mye. Det er en moralsk forpliktelse. Så min drøm er at noen får et bedre liv på grunn av forskningen vi har gjort her i Tromsø. Og det er en større drivkraft enn penger og meritter. Andre kilder: Tromsøflaket 24 Labyrint 4/09 Universitetet i Tromsø