Medlemsmøte i Bærum Velforbund 25. februar 2014 kl. 19:00 21:00

Transkript

1 Bærum Velforbund Postboks Bekkestua Org. Nr Medlemsmøte i Bærum Velforbund 25. februar 2014 kl. 19:00 21:00 Referent: Rigmor Arnkværn Følgende 13 vel var til stede med i alt 19 representanter Berger og Rykkinn Blommenholm Fagerstrand Furubakken Gjettum Hagabråten Høvik Jar Jongsåsen Nadderud og Vestre Grav Sandvika Tanum Voll Dagsorden for møtet var: Velarbeid i Bærum Velforeningenes plass i Bærum Velforeningen som del av «frivilligheten» Hva ønsker vellene at Bærum Velforbund skal være Lokal aktivitet hvordan kan den bli bedre Program Ole Kristian Udnes Varaordfører og leder av Planutvalget Hvordan arbeider det politiske systemet i Bærum? Hvordan kan vellene påvirke politikerne og delta i en medvirkningsprosess? Samarbeidsavtalen med Bærum kommune Ny styringsmodell i Bærum utredes hvordan vil den kunne påvirke samarbeidet med vellene? Store saker i tiden som kommer Spørsmål og debatt Intern drøfting Utfordringer for velarbeidet i årene som kommer Mer nytte av Bærum Velforbund? Talerør på landsplan Presentasjonen til Udnes er vedlagt. Nedenfor følger utfyllende kommentarer. Side 1 av 5

2 Noen fakta: Bærum vokser med 2000 mennesker hvert år og har nå innbyggere. Bare Oslo og Stavanger har høyere befolkningstetthet enn Bærum. Vi har en boligsammensetning med 1/3 eneboliger, 1/3 rekkehus og 1/3 blokker. Det bygges nå mest blokker slik at andelen blokker vil øke til ca. 40 %. 1. Det politiske styringssystemet. Det er i dag representativ deltakelse i alle politiske fora altså etter antall stemmer ved siste kommunevalg. Formannskap med 13 medlemmer og Kommunestyre med 51 medlemmer. Sektorutvalgene er viktige også for vellene mange avgjørelser tas på dette nivået! BAUN og BIOM bruker 8 av 10 skattekroner. - BAUN (15 personer) skoler, barnehager m.m. - BIOM (13 personer) pleie, helse, omsorg m.m. - FRIKK (13 personer)frivillighet, idrett, kultur, kirke - MIKK (13 personer) miljø, klima, samferdsel, vann, avløp, renovasjon - PLAN (5 personer) kommuneplaner og delplaner, reguleringsplaner, byggesaker - E&A (7 personer) eiendom og administrasjon 2. Hvordan påvirke prosessene i disse foraene? - Ta direkte kontakt, medlemmene er lett tilgjengelige og all nødvendig info om dem ligger på kommunens hjemmeside - Innbyggerinitiativ «Min sak», krever 300 underskrifter, så kan saken tas opp i Kommunestyret. Ordføreren lager et forslag til vedtak. Det finnes en liste over hvilke slike initiativ som er tatt. Ikke mye brukt så langt. - Offentlig spørretid fra talerstolen i kommunestyret i starten av møtet. Fører ofte til oppslag i Budstikka. - Planutvalgets formøter annen hver torsdag, på formiddagen. Alle interesserte kan melde fra at de ønsker å legge fram en sak, så blir det gjort avtaler om det med Udnes. Innbyggerne kan også ta personlig kontakt pr. e-post. - Planutvalget ønsker å være en åpen dør til befolkningen. De har alltid befaring på saker de behandler ca. 300 i året. Starter formøtedagen kl , det er anledning for folk å bli med. Udnes tar også personlige runder med bil for å se nærmere på hvordan det ser ut der folk vil bygge noe og for å se hvordan det er blitt etterpå. Udnes inviterte folk til møtene i Planutvalget starter kl. 18 ferdig ca Det er mye å lære! 3. Politikernes viktigste rolle - Ombudsrollen gjennom dialog med innbyggerne, bidra til medvirkning, delta på sosiale medier, høre også de lavmælte 4. Det politiske styringssystemet - Ny styringsmodell er til utredning parlamentarisme. Innført i byer som Oslo, Bergen og Tromsø og mange andre. Utredes flere steder av større kommuner og fylkeskommuner. Side 2 av 5

3 - «kommuneregjering» = «formannskap» utgått av flertallet, altså ikke forholdstall slik det er nå. - En slik «kommuneregjering» kan når som helst kastes (slik som vår Regjering kan kastes av Stortinget.) - Utredningen skal være ferdig fra Rådmannen til behandling i august i Ordførerens rolle blir endret blir den som skal representere kommunen utad. - Leder av «kommuneregjeringen» blir den politiske lederen i kommunestyret. - Dette får konsekvenser for hvordan partiene vil sette opp sine lister til kommunevalg. Konsekvensene av en slik ordning for samarbeidet med vellene ble ikke tatt opp. Men det blir sikkert tema i august når utredningen skal behandles. 5. Store saker nærmeste året - Kommuneplanens arealdel kommer like før sommeren, diskusjon til høsten. Viktig blir: - * Arealdisponering - * Senterstrukturen, hvor, hvor store, avgrensing osv. - * Boligutvikling: tomtestørrelser, utnyttelse, fortetting, hva med infrastruktur - E18 kommer ved påsketider - Områdeplan Sandvika øst kommer til høsten - Områdeplan Hamang og Industriveien- kommer til høsten - Kommunedelplan Tanumplatået og Hornimarka er til høring må, frist Bekkestua Nord - Bibliotekmeldingen - Fossum - Løvenskioldbanen - Renovasjonsordningen husholdningsavfall - Handlingsplanen dvs. budsjettet - Politisk styringssystem - Barnehagebehovplaner Skianlegg Vestmarksetra - Mulighetsstudie Nadderud idrettspark - Kadettangen - Høvik senter - Stabekk senter - Videre planer for Fornebu med bane - Grini Næringspark - Seniorsentrene - Veivedlikehold - Evaluering av gågaten i Sandvika - Parkering A/S? (kommunalt selskap) - Trafikksikkerhetsplan Side 3 av 5

4 Intern drøfting Innledning ved Erik Sennesvik Utfordringer for velarbeidet i årene som kommer o Liv i sovende vel o Tar andre foreninger over? o Aksjonsgruppene slipper å se helhet o Hva gjør vi for å bevare politikernes og administrasjonens gunst? Mer nytte av Bærum Velforbund? o Hvilken rolle forventer velforeningene at Bærum Velforbund skal spille o Slankere økonomi, mindre handlingsrom Talerør på landsplan o Alle har en paraplyorganisasjon, trenger vi det? o Hva driver VFO på med? Utfordringene - Det blir et spørsmål om hvilke saker vellene skal arbeide med framover de samme som før eller blir oppgavene nye og annerledes hvis vi ser 10 år fram i tid? Det oppstår stadig aksjonsgrupper også rundt omkring i Bærum. Hvem tar vare på helheten hvis ikke vellet i området også engasjerer seg? Aksjonsgrupper er ofte sammensatt av ressurssterke folk som vet å påvirke beslutninger og holde kontakt med politikerne. Kan vellene ta dette engasjementet opp i seg og samtidig beholde perspektivet på fellesskapets beste? - Det er synkende oppslutning om de humanitære og kristne organisasjonene, men vel og naturorganisasjoner har framgang. Likevel opplever alle vel at det ikke er like lett å få innbyggerne til å stille som styremedlemmer. Folk er ofte opptatt av en sak, og mindre engasjerte i å holde øye med alt som skjer i vellet over år. Så hvordan revitalisere sovende vel og andre vel som opplever at de sliter? - I Bærum er tilflyttingen stor og folk flytter mye internt hvordan kan et vel forsterke en tilknytning til det området folk bor i og flytter til? Bærum Velforbund - Det meste som skjer i Bærum, skjer lokalt i ett eller flere vel. Da engasjerer vanligvis ikke Bærum Velforbund (BV) seg, - med mindre vellene selv henvender seg til BV og ber om hjelp eller støtte. Saker av overgripende karakter som E18, Kommuneplanen, Bibliotekmeldingen o.l. er det derimot naturlig at BV selv griper tak i. I slike tilfeller er det nyttig for BV om de vellene som engasjerer seg, sender kopi av sine uttalelser til BV slik at vi kan se om vi er på samme linje selv om vinklingene kan være ulike. Bærum Velforbund er ikke en medlemsorganisasjon, men en sammenslutning av alle vellene i Bærum. Fellesskapet kan ikke overstyre det hvert enkelt vel mener og vil. Dette i motsetning til Asker vel som er en medlemsorganisasjon der styret først og fremst er forpliktet av Årsmøtet og vedtakene der. Det er et spørsmål om BV også skal bli en forening der de vellene som ønsker det, kan melde seg inn og evt. ut. Ved å bli en slik forening kan vi bli det «kommunale leddet» i en pyramideformet organisasjonsstruktur slik de fleste store organisasjoner er organisert. Side 4 av 5

5 Vellenes Fellesorganisasjon - Etter at Norges Velforbund ble slått konkurs og senere anmeldt til politiet, var det flere innen velbevegelsen som mente at det var behov for å ha en overordnet forening. På den bakgrunn ble Vellenes Fellesorganisasjon stiftet. Bærum Velforbund var med på stiftelsesmøtet og har fra begynnelsen av hatt ledervervet ved Erik Sennesvik som i også er leder i Berger og Rykkinn Vel og i en årrekke har vært leder av Bærum Velforbund. BV har ment at det er viktig å ha en landsomfattende organisasjon som kommuniserer på det statlige plan. I tillegg er dette et organ med faglig spesialkompetanse og med en forsikringsordning som er svært prisgunstig for alle vel. I tillegg er det nødvendig med medlemskap her for å få utbetalt momskompensasjonsmidler noe som utgjør et betydelig beløp for mange vel. I diskusjonen som fulgte, kom det opp ønske om støtte til store saker som vellene er opptatt av Tanum Vel nevnte som eksempel Kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka. Nadderud og Vestre Grav Vel nevnte forsøk på å få svar fra Vegvesenet, der de aldri hadde fått noe svar. De fikk forslag om å kontakte kommunen, men problemet er kjent for BV, slik at støtte derfra også kunne være mulig. Jongsåsen Vel nevnte behovet for å holde et skarpt øye med grøntstrukturen ettersom den ikke kommer som egen plan, men bare som del av arealplanen. Dette er en typisk overordnet sak og vil bli fulgt opp av BV men innspill fra vellene vil her være svært viktig. Det er jo de som kjenner best til sitt eget område og har engasjement for det. Andre nevnte trafikk som en slik viktig felles sak. Det kom forslag om at BV arrangerer flere medlemsmøter i løpet av året og gjerne at de blir temamøter. Styret tok godt i mot oppfordringen og lovet å få til dette. Nå blir neste anledning til å komme med oppfordringer Årsmøtet tirsdag 18. mars kl på Bekkestua bibliotek. Kommentarene til slutt tydet på at de frammøtte mente dette hadde vært et meget nyttig og godt møte. Side 5 av 5