Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal

Transkript

1 Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 01. juli 2014 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen

2 Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: HJEMMEL: FPH del B UGRADERT Sjef FST/P Sjef FPVS IKRAFTTREDELSE: FORRIGE VERSJON: FPH del B av Instruks for sjef Personellavdelingen i Forsvarsstaben pkt. 3.1 og Direktiv for HR-området Innhold 1 Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE GRUNNLAGSDOKUMENTER ANSVAR OG MYNDIGHET Forsvarsdepartementet OPPBYGGING AJOURHOLD Rekruttere TILSETTING, BESKIKKELSE OG UTNEVNING GENERELT Vilkår for tilsetting som yrkesbefal Tilsetting av spesielle kategorier yrkesbefal Vilkår for yrkestilsetting av fagmedisinsk befal Vilkår for yrkestilsetting av musikkbefal Vilkår for yrkestilsetting av prester REKRUTTERING FRA SIVILE UTDANNINGSINSTITUSJONER VILKÅR FOR TILSETTING SOM AVDELINGSBEFAL Bonus for avdelingsbefal ARBEIDSAVTALE VILKÅR FOR BEFAL MED MIDLERTIDIG TILSETTINGSFORHOLD VILKÅR FOR BEFAL PÅ PRAKSISTJENESTE VERNEPLIKTIG AKADEMISK BEFAL HEIMEVERNSBEFAL Utvikle FORVALTNING AV FORSVARETS UTDANNINGSORDNING Beskrivelse av Forsvarets nivådannende utdanning Uttak av elever til nivådannende utdanning utover GSU og stipendiater Kvalifiseringskurs Høyere offisersutdanning og PhD-utdanning Funksjonsrettet utdanning i Forsvaret (fagutdanning) Deltidsstudier finansiert av Forsvaret Heltidsstudier i regi av Forsvaret utenom FHS Plikttjeneste etter utdanning Fastsettelse av plikttjenestens lengde Avtjening av plikttjeneste...16 Side 2 av 53

3 Gjenkjøp av studielån AVANSEMENTSORDNINGEN Fellesbestemmelser UB-utdanning Elever ved flerårige befalsskoler Kadetter ved krigsskoler Studenter ved stabsskoler Studenter ved sivile skoler AVANSEMENTSREGLER FOR IKKE STADIG TJENESTEGJØRENDE VERNEPLIKTIG-, UTSKREVET- OG HEIMEVERNSBEFAL TJENESTEUTTALELSE OG MEDARBEIDERSAMTALE Forvaltning av tjenesteuttalelsen Klage endring annullering Lokal klagenemnd VURDERING AV OPERATIVT FLYGENDE PERSONELL Anvende DISPONERING - GRUNNLAGET FOR DISPONERINGSORDNINGEN Gjennomføring av disponeringsomgang Vilkår for disponering Fremgangsmåten for søknad på stilling Rådsbehandling i Forsvarssjefens (FSJs) råd Disponering av personell ved organisasjonsendringer og identifisering av overtallig personell Befal uten stilling (BUS) Befal uten fast stilling (BUFS) Midlertidig disponering, stedfortreder og fungering MIDLERTIDIG GRAD Stedfortreder / fungering Spesielt for repetisjonstjeneste PERMISJON Permisjon uten lønn (PUL) Permisjon for befal som tar tillitsverv evt. tilsettes i tjenestemannsorganisasjoner Idrettspermisjon Flyttepermisjon TJENESTE UTEN LØNN Avvikle FRATREDEN Fratreden ved oppnådd aldersgrense Fratreden ved egenoppsigelse Opphør av midlertidig tjeneste Avskjed i nåde Fratreden etter 85 års-regelen Avskjed med redusert lønn BEREGNINGSREGLER, OPPSIGELSE, SUSPENSJON, AVSKJED OG KLAGE Beregning av tjenestetiden etter tjml 9 og Myndighet og gjennomføringsansvar for oppsigelse, suspensjon og avskjed Oppsigelse i prøvetiden tjml Oppsigelse i de første tjenesteår tjml Oppsigelse etter de første tjenesteår tjml Alminnelig tjenstlig tilrettevisning Avskjed tjml Suspensjon tjml Saksbehandlingsregler ved klage SAKSBEHANDLINGSREGLER - VED OPPSIGELSE, SUSPENSJON OG AVSKJED Saksbehandling ved oppsigelse Saksbehandling ved suspensjon Saksbehandling ved avskjed...45 Side 3 av 53

4 6 Kommandomyndighet og ansiennitet KOMMANDOMYNDIGHET ANSIENNITET I RELASJON TIL KOMMANDOMYNDIGHET Innbyrdes ansiennitet for befal med samme grad Spesielle regler OVERFØRING OG DELEGERING AV KOMMANDOMYNDIGHET BEFALETS PLIKT TIL Å TA KOMMANDO RETT TIL Å FRATA KOMMANDO KOMMANDO OG ANSVAR VED VÆPNET ANGREP PÅ NORGE Vedlegg Ikrafttredelse...47 Side 4 av 53

5 1 Innledning 1.1 Formål Forsvarets personellhåndbok del B (FPH del B) skal bidra til god kompetansestyring, helhetlig personellforvaltning, god og forsvarlig personellbehandling i henhold til Forsvarets verdikjede. I utøvelsen av personellforvaltningen er hovedmålsettingen å skape en god balanse mellom Forsvarets behov samt en forutsigbar, rettferdig og troverdig behandling av den enkelte medarbeider. 1.2 Virkeområde FPH del B gjelder for befal med tilsettingsforhold til Forsvaret. 1.3 Grunnlagsdokumenter FPH del B er etablert på grunnlag av lov om forsvarspersonell (fpl), Befalsordningen (BO), det til enhver tid gjeldende BO-direktiv og Personalreglement for militære tjenestemenn. 1.4 Ansvar og myndighet Forsvarssjefens Direktiv for HR-området (fullmakter innen personell, organisasjon, økonomi og styring) angir ansvar og myndighet, og eventuelle delegeringer. Forvaltning av ansvar og myndighet innen personellforvaltning for befal reguleres i FPH del B. Noen overordnede føringer følger under. Sjef Etterretningstjenesten er gitt myndighet til å ivareta Etterretningstjenestens behov gjennom egne bestemmelser, jf Forsvarssjefens direktiv for beordring og avansement i spesielle stillinger i Etterretningstjenesten Forsvarsdepartementet Forsvarsdepartementet (FD) har overordnet ansvar for personellpolitikken i Forsvaret. Saker som innen forvaltningsområdet spesielt utøves av og tilligger FDs myndighet er: Disponering av brigaderer/flaggkommandører og høyere. Saker som skal forelegges Kongen i statsråd. Disponering av befal i enkelte oberst/kommandørstillinger (f eks attacheer og stillinger i FD). Disponering av gruppe 2-offiserer i FD og nærmere utpekte ledende internasjonale stillinger (f eks attacheer). Saker som krever korrespondanse med andre instanser på tilsvarende eller høyere nivå. Klageinstans i enkeltsaker etter forvaltningsloven. Avskjed etter søknad eller som følge av oppnådd aldersgrense for embetsmenn. Utover dette har departementet gitt Forsvarssjefen (FSJ) den utøvende forvaltningsmyndighet og arbeidsgiveransvaret innenfor Forsvaret. 1.5 Oppbygging Tjenesteforholdene for personell i Forsvaret er regulert gjennom lover, forskrifter og en rekke sentrale og lokale avtaler. FPH del B er et rammeverk for forvaltning av befal på alle nivåer i organisasjonen. FPH del B er således et viktig grunnlag for medbestemmelse hva personellforvaltning angår, jf Hovedavtalen i staten med tilpasningsavtalen for Forsvaret (HA/TA). Side 5 av 53

6 FPH del B er delt inn i henhold til Forsvarets HR-verdikjede: Rekruttere Utvikle Anvende Avvikle I tillegg kommer innledning og et kapittel om kommandomyndighet og ansiennitet. FPH del B skal forvaltes i tråd med lov om forsvarspersonell og gjeldende befalsordning, samt intensjonene bak disse. 1.6 Ajourhold FPH del B ajourholdes etter forutgående drøftinger og forhandlinger mellom partene sentralt. Den til enhver tid gjeldende utgave finnes i FOBID. 2 Rekruttere 2.1 Tilsetting, beskikkelse og utnevning generelt Yrkes- og avdelingsbefal tilsettes av FSJ i grad og forsvarsgren, og blir disponert i stilling. Unntatt er prester, som tilsettes av Feltprosten, ref pkt Alt befal som tilsettes i Forsvaret må som et minimum tilfredsstille følgende krav: Norsk statsborgerskap, Forsvarets medisinske krav iht Bestemmelse for militær helsetjeneste og legebedømmelse (FSAN P6), Gyldig sikkerhetsklarering, og Godkjent fysisk test for befal. For befal fra og med sersjant/kvartermester til og med oberst/kommandør, benyttes begrepet tilsetting: når vernepliktig eller utskrevet befal tilsettes som yrkesbefal eller avdelingsbefal, ved midlertidig tilsetting av kontraktsbefal. Disse gis midlertidig tilsetting knyttet til stilling, eller når befal tilsettes fast under forutsetning av å gjennomføre og bestå en bestemt utdanning (for eksempel flerårig befalsutdanning og krigsskole). Disse kan, ved ikke bestått utdanning, sies opp iht kapittel 5 pkt 5.2. når befal gis ny grad og/eller endrer forsvarsgren. Uttrykket beskikkelse brukes når: befal gis fast grad som sersjant/kvartermester, eller vernepliktig og utskrevet befal som gjennom tjenestegjøring og trening/disponering for nasjonal beredskap får høyere grad. Beskikkelse benyttes også ved tilsetting av embetsmenn og tjenestemenn i spesielle stillinger når Kongen i statsråd er tilsettingsmyndighet. Dette gjelder: yrkesbefal som i statsråd gis tjeneste som forsvarsattaché, ass forsvarsattaché eller skipssjef på KS Norge, eller overadjutanter og adjutanter ved det Kongelige slott disponeres ved gl res. Side 6 av 53

7 Uttrykket utnevning brukes når Kongen i statsråd gir befal avansement til brigader/flaggkommandør og høyere grader. Befal utnevnes i de respektive forsvarsgrener. Ved alle utnevninger, tilsettinger og beskikkelser skal det tas de forbehold som er gitt i gjeldende befalsordning. Tilsetting og kontraktsinngåelse for personell som tidligere har tjenestegjort i andre nasjoners militære styrker, sikkerhetsselskap og lignende, skal fremsendes FST/P for godkjenning Vilkår for tilsetting som yrkesbefal Rett og plikt til tilsetting som yrkesbefal skjer for: Avdelingsbefal etter fullført og bestått krigsskole. Elever ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) etter avsluttet og bestått utdanning (påbegynt utdanning fra 2015). Befal med relevant bachelorutdanning, samt fullført og bestått kvalifiseringskurs. Yrkestilsetting kan i tillegg skje: Etter søknad for befal med bachelorutdanning eller høyere som Forsvaret har behov for. Etter søknad og Forsvarets behov for befal uten bachelorutdanning, men med relevant aldersuavhengig kompetanse. Elever ved FIH (påbegynt utdanning før 2015) har rett til yrkestilsetting etter avsluttet og bestått utdanning når kvalifiseringskurs er gjennomført. Såfremt kvalifiseringskurs ikke er gjennomført i plikttjenesten, tilsettes disse på GBU-nivå etter fullført plikttjeneste Tilsetting av spesielle kategorier yrkesbefal Personell som har vært i kategorien vernepliktig akademisk befal (VAB), for eksempel leger, tannleger, prester, farmasøyter, psykologer, veterinærer, jurister, samt musikkbefal, kan etter søknad tilsettes som yrkesbefal i Forsvaret, men med spesielle vilkår. Befalet forvaltes med hensyn til deres spesielle tilsettings- og tjenesteforhold. Disse er ikke underlagt Forsvarets beordringssystem, jf fpl 7, men kan disponeres etter de samme regler som gjelder etter fpl 11 (operasjoner i utlandet). Spesielle kategorier befal er ikke søknadsberettiget til stillinger utenfor eget fagområde i Forsvaret, med mindre de har gjennomført minimum grunnleggende befalsutdanning (GBU), og tilfredsstiller alle krav til stillingen. Arbeidsgiver skal legge til rette for at en slik utdanning kan gjennomføres iht Forsvarets behov. Personellet tilsettes med grad som følger av stillingen. I stillinger tillagt flytende grad tilsettes det normalt i den laveste graden. Leger, tannleger, farmasøyter og psykologer gis tilføyelsen "san" etter graden. Veterinærer gis tilføyelsen "vet" og jurister gis tilføyelsen jur etter graden. Musikere gis tilføyelsen musikk foran graden. Spesielle kategorier yrkesbefal fører ikke normal kommandomyndighet dersom de ikke har relevant militær utdanning og tjeneste, ref forskrift om ansiennitet og kommandomyndighet i Forsvaret av 18. oktober For tilsetting av spesielle kategorier yrkesbefal kreves av alle, unntatt musikkbefal (se pkt 2.1.4), at de har en mastergrad eller høyere. Videre gjelder: Normalt avtjent førstegangstjeneste. Søkere som mangler førstegangstjeneste skal gjennomføre grunnleggende soldatopplæring (GSU for VAB). Offiserskurs i henhold til Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF). Side 7 av 53

8 For fagmedisinsk personell kreves avlagt embetseksamen og autorisasjon fra Helsetilsynet. Bestått krav i henhold til pkt for musikkbefal. Avlagt embetseksamen og ordinasjon som prest. Avlagt juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for jurister. Spesielle kategorier befal som av helsemessige eller andre grunner ikke lenger anses skikket til å utøve faget, kan disponeres etter reglene for befal uten fast stilling hvis de innehar GBU. Personell uten GBU behandles iht kap Vilkår for yrkestilsetting av fagmedisinsk befal Det er utarbeidet tariffavtale som sier at befalet tilsettes (fast eller midlertidig) i full stilling (100 %), med redusert arbeidstid som følger (ref Særavtale for militært personell tilsatt i full stilling med redusert bundet arbeidstid): kaptein/kapteinløytnant/major/orlogskaptein: 18 timer pr uke oberstløytnant/kommandørkaptein: 24 timer pr uke Befalet kan inneha deltidsstilling innen privat eller offentlig virksomhet for å opprettholde sin faglige kompetanse relatert til stillingen. Dette skal godkjennes av sjef FST/P og kontraktsfestes. Fagmedisinsk befal kan også yrkestilsettes i stilling uten redusert arbeidstid Vilkår for yrkestilsetting av musikkbefal Musikere kan etter søknad yrkestilsettes, etter musikkfaglig vurdering og innstilling fra Musikkinspektøren, som musikkbefal, i stilling med grad som følger av stillingen, dog ikke lavere enn løytnant. For tilsetting kreves: Avlagt eksamen ved musikkhøgskole/tilsvarende, dokumenterte studier under anerkjent ekspertise på tilsvarende nivå eller annet dokumentert ferdighetsnivå. For dirigentstilling kreves det i tillegg dirigenteksamen fra Norges Musikkhøgskole eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Bestått prøvespill etter fastlagte regler. For dirigentstillinger kreves bestått prøvedirigering. Avtjent ettårig grunnleggende utdanning for musikkbefal. Musikkbefal uten fast stilling som følge av omorganisering og nedleggelse av stillingen, unntas fra kravet om prøvespill Grunnleggende militær utdanning for musikkbefal Musikere som har vunnet prøvespill eller prøvedirigering med henblikk på tilsetting i Forsvarets musikk, skal gjennomgå en ettårig grunnleggende utdanning. Utdanningen gjennomføres primært det første tjenesteåret og skal bestå av: Rekruttskole Opplæring som musikkbefal i ett av Forsvarets musikkorps, og Offiserkurs iht BUF Rekruttperioden gjennomføres med grad og vilkår som menig. Under resten av grunnutdanningen gis midlertidig grad og avlønning som fenrik. Side 8 av 53

9 2.1.5 Vilkår for yrkestilsetting av prester Tilsetting Tilsetting foretas av Feltprosten som er tilsettings- og disponeringsmyndighet for prester som skal tilsettes eller disponeres i stillinger i Feltprestkorpset. I stillinger tillagt flytende grad tilsettes det normalt i den laveste graden. Feltprosten er ansvarlig for kunngjøring av prestestillinger i Forsvaret og kan benytte ekstern kunngjøring Vurdering av søkere og innstilling Feltprostens stab innstiller søkere som anses kvalifisert for de kunngjorte stillinger, og presenterer innstillingen for Biskopen i Oslo. Etter å ha innhentet uttalelser fra Biskopen legges det frem en innstilling for Feltprestkorpsets råd i tilsettings- og disponeringssaker. Forslag til valg av kandidater bør minimum omfatte de tre best kvalifiserte søkere. Søkerens realkompetanse vurderes opp mot stillingsbeskrivelsen og kunngjøringsteksten som danner grunnlaget for innstillingen. Realkompetansen omfatter utdanning, ervervet erfaring, dyktighet og personlige egenskaper. Krav om teamkompetanse skal også vektlegges. Realkompetanse for tillitsverv skal godskrives iht HA/TA Feltprestkorpsets råd i tilsettings- og disponeringssaker Rådet består av seks medlemmer som oppnevnes slik: Feltprosten oppnevner to arbeidsgiverrepresentanter. En av disse utpekes som leder av rådet. Feltprosten utpeker sekretær for rådet, sekretæren er ikke medlem. Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) oppnevner en arbeidsgiverrepresentant. Tre arbeidstakerrepresentanter oppnevnes av hovedsammenslutningene. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for leder og for hvert av de øvrige medlemmene. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for inntil fire år av gangen, og ikke for mindre enn to år. Behandling foregår i Feltprostens råd på lik linje med Forsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker, ref pkt Rekruttering fra sivile utdanningsinstitusjoner For å sikre Forsvaret rett kompetanse til rett tid er det åpnet for muligheten til å rekruttere direkte fra sivile utdanningsinstitusjoner. Primært er det ønskelig å rekruttere sivile studenter som allerede har befalsutdanning, eller som har avtjent førstegangstjeneste. Rekruttering fra sivile utdanningsinstitusjoner er et supplement og et virkemiddel i Forsvarets totale kompetanseplanlegging, både på strategisk nivå og som et konkret tiltak der Forsvaret ikke selv produserer et tilstrekkelig antall. Se vedlegg 3. Prosessen vedrørende rekruttering av studenter fra sivile utdanningsinstitusjoner er som følger: Aktuelle personer tilsettes når de har bestått felles opptak og seleksjon for befalsskolen (FOS BS) og er vurdert som egnet, normalt når ett års sivile studier gjenstår. Dette punkt gjelder ikke for personell som allerede har befalsutdanning. Forsvaret lønner personellet på sersjant/kvartermesternivå under resterende sivil utdanning. Forsvaret får mulighet for å nyttiggjøre seg utredningskapasitet i forbindelse med fordypningsoppgaver under siste år av sivile studier (før befalsutdanningen starter). Side 9 av 53

10 Tilsetting skjer med prøvetid lik perioden frem til sivil utdanning og GBU er gjennomført og bestått. Ved gjennomført og bestått befalsutdanning får personellet automatisk tilsetting som yrkes- eller avdelingsbefal i henhold til utdanningskontrakten. Ordningen vil medføre plikttjeneste iht pkt Tiltak ved rekruttering fra sivile utdanningsinstitusjoner skal godkjennes av FPVS. Ordningen administreres og forvaltes gjennom krigsskolene som en årlig aktivitet. Utfyllende informasjon og retningslinjer finnes i vedlegg Vilkår for tilsetting som avdelingsbefal Tilsetting som avdelingsbefal skjer etter søknad, innenfor gradssjiktet sjt/kvm til og med løytnant. Søknaden vurderes opp mot den enkeltes realkompetanse og Forsvarets behov. Avdelingsbefalet gis tilsetting frem til og med måneden (md) de fyller 35 år. Basert på Forsvarets behov og etter søknad kan det gis forlengelse til og med den måned de fyller 38 år. GI-ene (GIH, GIS og GIL) har myndighet til å innvilge forlengelse for personell som tjenestegjør i egen forsvarsgren. For avdelingsbefal tilhørende øvrige DIF-er, skal forlengelse avgjøres av FPVS. Befal som tilsettes som avdelingsbefal, under forutsetning av å gjennomføre og bestå en bestemt utdanning (eksempelvis gjennomgående Krigsskole), kan ved ikke bestått utdanning sies opp iht kapittel 5 pkt 5.2.2, jf tjml 8 nr 3. Krav til tilsetting som avdelingsbefal er: Personell med grunnleggende befalsutdanning (GBU) av minimum to års varighet, Personell med gjennomført UB utdanning og minimum 12måneders ( mds) tjeneste som sersjant/kvartermester, Midlertidig befal med fullført førstegangstjenestene (12 md), etterfulgt av minimum 12 mds tjeneste som sersjant/kvartermester og gjennomført og bestått grunnleggende befalskurs (GBK), Vervede med minimum 24 mds tjeneste, gjennomført og bestått GBK samt eventuell fagutdanning, og Lærlinger etter endt læretid med relevant fagutdanning samt gjennomført og bestått GBK. Minimum tjenestetid i Forsvaret for å oppnå GBU utdanningsnivå er 24 md, uavhengig av hvilken utdanning som gjennomføres, ref. pkt Arbeidsgiver skal legge til rette for studier på fritiden, herunder Forsvarets stipendordninger Bonus for avdelingsbefal Hensikten med bonus er å motivere personell til å fullføre hele tilsettingsperioden, samt å støtte overgangen til sivil karriere utenfor Forsvaret ved arbeidsavtalens utløp. All tjeneste i Forsvaret ut over 365 dager førstegangstjeneste godskrives som opptjeningstid for bonus. Relevant selvbekostet sivil utdanning kan godskrives bonusopptjeningen. Tidligere tjeneste som har medført utbetaling av bonus skal ikke telle med i ny bonusopptjening. Ved dødsfall utbetales opptjent bonus samlet til boet. Bonus for spesialjegere og operative marinejegere er regulert i en egen avtale. Utbetaling av bonus kan midlertidig stanses etter søknad til FPVS. Bonus bortfaller ved fast tilsetting i annen stilling i Forsvaret. Side 10 av 53

11 Norm for bonus Utbetaling av opptjent bonus starter primært ved endt tilsettingsforhold i Forsvaret. Befal med mindre enn 10 års bonusopptjening tilstås ingen bonus. Med 10 års bonusopptjening oppnås ett års bonus. Deretter gis tre mds bonus for hvert nye år med fullført bonusopptjening. Full bonus oppnås ved minimum 14 års bonusopptjening. For personell som starter tjeneste som avdelingsbefal senere enn normalt, eksempelvis pga sivil utdanning som den enkelte selv har bekostet, kan det gjøres individuelle vurderinger vedrørende bonusopptjening. Forhold vedrørende bonus må i disse tilfeller klarlegges og tas med i arbeidsavtalen. Det gis ikke bonus utover maksimalgrensen for personell som gis forlenget tilsetting inntil fylte 38 år. Avdelingsbefal skal som hovedregel ikke yrkestilsettes etter mottak av bonus. Yrkestilsetting kan skje etter Forsvarets behov i tilfeller der befalets kompetanse ikke kan erstattes av øvrig fast tilsatt befal. FPVS er avgjørelsesmyndighet i slike saker. Bonus settes til et beløp tilsvarende 5,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden pr år ved arbeidsavtalens utløp. Beløpet utbetales normalt månedsvis, men etter søknad og i særskilte tilfeller, kan større deler av bonusen utbetales samlet. Beløpet er ikke å anse som lønn, inngår ikke i feriepengegrunnlaget, men er skattepliktig. En bør merke seg at Forsvarets arbeidsgiveransvar opphører ved fratredelsesdato, selv om bonus eventuelt fortsettes utbetalt Fleksibel bonus Det vil være mulig å få utbetalt bonus fra det året man fyller 28 år. Utbetalingen forutsetter at avdelingsbefalet binder seg ut opptjeningstiden til den avdelingen vedkommende er i på utbetalingstidspunktet. Forsvarets behov er styrende. Med fleksibel bonus forstås uttak av bonus før den er opptjent. Fleksibel bonus forvaltes som følger: Utbetales for ett eller to år: o o Ved uttak av ett års bonus i form av studiepermisjon, har befalet fortsatt krav på ett års normal bonus forutsatt full opptjening. Ved uttak av to års bonus i form av studiepermisjon, har man ikke krav på ytterligere bonus. Ved utbetaling av ett års bonus, binder man seg til totalt 10 års bonusopptjening. Ved utbetaling av to års bonus, binder man seg til totalt 14 års bonusopptjening. Bonus kan tas ut som ett eller to års studiepermisjon med utbetaling lik 5,5 ganger grunnbeløpet per år. Bonusen reguleres ikke etter utbetalingstidspunktet. Studiepermisjonstiden inngår ikke i opptjeningstiden for bonusen. Ved uttak av fleksibel bonus skal utvidelse av avdelingsbefalskontrakten opp mot 38 år vurderes spesielt. Ved uttak av fleksibel bonus skal det skrives egen kontrakt på dette. Denne skal signeres av det enkelte befal og FPVS. Avdelingsbefal kan unntaksvis yrkestilsettes etter mottak av fleksibel bonus. FPVS er avgjørelsesmyndighet i slike saker. 2.4 Arbeidsavtale Befal som tilsettes som yrkes- og avdelingsbefal og befal på korttidskontrakt, skal gis en arbeidsavtale som signeres av tilsettingsmyndigheten og det enkelte befal. Det skal utarbeides ny arbeidsavtale ved skifte av grad og/eller forsvarsgren. Befalet gis i tillegg et disponeringsskriv som beskriver arbeidsforholdet i den enkelte stilling, jf aml 14-5 og Side 11 av 53

12 Arbeidsavtaler for yrkes- og avdelingsbefal utstedes av FPVS iht bl og bl Disponeringsskriv utstedes av disponeringsmyndighet iht bl Arbeidsavtaler for kontraktsbefal utstedes av DIF iht. bl Arbeidsavtale for praksistjeneste etatsutdanning skal utstedes av utdanningsinstitusjonen iht. bl B. 2.5 Vilkår for befal med midlertidig tilsettingsforhold Midlertidig tilsatt befal er militære tjenestemenn med befalsgrad og med et midlertidig tilsettingsforhold i en stilling. Tilsetting skjer med grad iht stilling etter en vurdering av realkompetansen. Dette befalet har ikke disponeringsplikt etter fpl 7, men kan midlertidig disponeres til tjeneste i internasjonale operasjoner, jf fpl 11. Dette skal fremgå av arbeidsavtalen. For å unngå midlertidig tilsetting av befal som er vurdert til ikke å være egnet til tjeneste i Forsvaret, skal avdelingen som inngår kontrakt sjekke om vedkommende har merknader i elektronisk rulleblad før kontrakt skrives. Hjemmel for midlertidig tilsetting fremkommer av tjml 3 nr 2. Midlertidig tilsetting med hjemmel i tjml 3 nr 2 bokstav e og f nyttes ikke for befal. Befal tilsettes midlertidig normalt med hjemmel i tjml 3 nr 2 bokstav a eller c. Hjemmelen for tilsetting skal alltid fremgå av arbeidsavtalen når kontrakt inngås. Midlertidig tilsetting med hjemmel i tjml 3 nr 2 bokstav a til d skal ikke medføre sammenhengende tjeneste ut over fire år. Midlertidig tilsetting med hjemmel i tjml 3 nr 2 bokstav a til d som medfører sammenhengende tjeneste ut over fire år, innebærer at vedkommende oppnår stillingsvern tilsvarende fast tilsatt i Forsvaret. All midlertidig tjeneste som befal, vervet og sivil medregnes. DIF har fullmakt til å treffe vedtak om midlertidig tilsetting i stilling i inntil 24 md akkumulert tjenestetid. Forlengelse av kontrakten skal forelegges FPVS for godkjenning. Vernepliktig og utskrevet befal kan i forbindelse med kontrakter om internasjonal tjeneste, spesielle oppdrag eller verv gis midlertidig grad etter de regler som gjelder for stadig tjenestegjørende befal. Utskrevet befal, med tjenestegjøring i til sammen ett år utover førstegangstjenestens varighet, gis status vernepliktig befal. 2.6 Vilkår for befal på praksistjeneste Befal på praksistjeneste GBU er militære tjenestemenn med fast befalsgrad. Praksistid etter befalsutdannelse regnes som tjenestetid. Det gis ikke mulighet til å disponere befal på praksistjeneste GBU i annet enn sersjant/kvartermesterstillinger. Det er derfor heller ikke mulighet til å gi midlertidig grad utover sersjant/kvartermester. Unntak er befal med praksistjeneste etter flerårig befalsutdanning der normalopprykk til høyere grad skjer mens befalet er i stilling. Dette befalet har disponeringsplikt etter fpl Vernepliktig akademisk befal VAB er vernepliktige og frivillige med sivil utdanning av betydning for Forsvaret på mastergradsnivå eller høyere, som innkalles til ordinær tjeneste som utskrevet befal. Ved slik tjenestegjøring skal vedkommende dekke funksjoner som samsvarer med deres sivile opplæring, både faglig og nivåmessig. VAB innkalles til tjeneste som utskrevet fenrik, og beskikkes til utskrevet løytnant etter fullført offiserskurs. FPVS er beskikkelsesmyndighet. Side 12 av 53

13 Etter offiserskurs forvaltes VAB som yrkesbefal, men er ikke underlagt disponeringsplikt til tjeneste i internasjonale operasjoner, jf fpl kap III. Øvrige tjenestevilkår for VAB fremgår av Reglement for forvaltning av vernepliktig akademisk befal (VAB). 2.8 Heimevernsbefal Heimevernsbefal er ikke å anse som tjenestemenn iht forskrift til tjml av 11. november nr 1 bokstav P, jf tjml 1 nr 3. Heimevernsbefalet er dermed ikke omfattet av bestemmelsene i HA/TA. Heimevernsbefalets grunnleggende rettigheter og plikter i arbeidsforholdet er regulert i aml av 17. juni 2005 nr 62, så langt denne er gjort gjeldende for militære arbeidstakere. Heimevernsbefal med fullført førstegangstjeneste uten godkjent befalsutdanning (GBU), kan gis midlertidig tilsetting som befal i Forsvarets faste struktur for et nærmere angitt tidsrom. De kan da gis sersjants/kvartermesters grad, og tilsettingen begrenses oppad til totalt 12 md. Det skal utarbeides arbeidsavtaler, ref pkt Utvikle 3.1 Forvaltning av Forsvarets utdanningsordning Målet med Forsvarets utdanningsordning er å tilføre Forsvaret den militærfaglige kompetansen som er nødvendig og hensiktsmessig for at Forsvaret skal kunne oppnå de mål og oppgaver som er gitt av overordnet politisk myndighet. Utfyllende bestemmelser og praktisk gjennomføring av utdanningene er beskrevet i BUF, som blant annet bygger på universitets- og høyskoleloven. Et overordnet prinsipp er at rett type utdanning gis på rett tidspunkt i karrieren og er tilpasset de krav tjenesten stiller. Dette medfører at befalet tilføres en kombinasjon av nivådannende utdanning og spesialist/funksjonsrettet utdanning for å ivareta Forsvarets oppgaver. Forsvarets utdanningssystem skal besitte og videreutvikle kompetanse relatert til Forsvarets primærvirksomhet; planlegging, ledelse og understøttelse av militære operasjoner, samt drift og utvikling av den militære organisasjon. Forsvaret vil benytte utdanningsløsninger fra det sivile universitets- og høgskolesystemet der dette er hensiktsmessig og kosteffektivt til Forsvarets behov. All utdanning i Forsvaret skal være kvalitetssikret. Akkreditert utdanning i Forsvaret skal følge universitets- og høyskoleloven. Følgende rammer legges til grunn for utdanning i Forsvaret: Forsvarets behov er styrende for den utdanning som gis. Myndighet til å innvilge sivil utdanning til og med bachelornivå ligger hos DIF. Myndighet til å innvilge sivil utdanning på masternivå og høyere ligger hos FPVS i samarbeid med FHS Beskrivelse av Forsvarets nivådannende utdanning Forsvarets nivådannende utdanning blir beskrevet i BUF. I dette dokumentet blir temaet kun kort omtalt. Utdanningsnivåene fra GBU og oppover bygger på hverandre slik at avansement til neste nivå forutsetter oppnådd underliggende nivå. Forsvarets nivådannende utdanning består av: Grunnleggende soldatutdanning (GSU): GSU er grunnleggende militær utdanning som gis personell som avtjener førstegangstjeneste. Den består normalt av rekruttskole og funksjonsrettet utdanning. Grunnleggende befalsutdanning (GBU): GBU er et fleksibelt og modulbasert utdanningsløp som består av militære fellesfag, forsvarsgrenvis opplæring og praktisk øving. Utdanningsløpet varer normalt to til tre år. Minimum tjenestetid i Forsvaret for å oppnå GBU er 24 md, uavhengig av hvilken utdanning som gjennomføres. Utdanningsperioden for GBK fastsettes av Generalinspektørene. Side 13 av 53

14 Grunnleggende offisersutdanning (GOU): GOU er krigsskole eller bachelorutdanning gjennomført ved en av Forsvarets krigsskoler. Tilsvarende vil relevant sivil bachelorutdanning, sammen med krigsskolenes kvalifiseringskurs, gi GOU-nivå. Videregående offisersutdanning (VOU): VOU er Forsvarets ettårige stabsstudium eller toårige masterstudium ved Forsvarets stabsskole, eller tilsvarende ved utenlandsk militær skole. VOU-nivå kan også oppnås ved gjennomført relevant sivil mastergrad under forutsetning om avlagt modul i fellesoperasjoner (FOPS) ved Forsvarets stabsskole. For å få godkjent VOU-nivå skal også grenvise forkurs være gjennomført. I særskilte tilfeller kan FPVS gjøre unntak fra dette etter anbefaling fra GIH, GIS eller GIL og etter en vurdering av realkompetanse Uttak av elever til nivådannende utdanning utover GSU og stipendiater Grunnleggende befalsutdanning (GBU): Uttak av elever til GBU foretas av utdanningsansvarlig generalinspektør, sjef CYFOR og sjef E-tjenesten i henhold til kvoter gitt av FST. Grunnleggende offisersutdanning (GOU): Uttak av kadetter til krigsskole/bachelorutdanning/ kvalifiseringskurs foretas av utdanningsansvarlig generalinspektør i henhold til kvoter gitt av FST. Videregående offisersutdanning (VOU): Uttak av studenter foretas av FSJ etter forutgående behandling i FSJs råd i tilsettings- og disponeringssaker. Fordeling av studieplasser fastsettes av FST/P i henhold til årlig behov. Rangeringsregler for opptak utarbeides av FPVS og godkjennes av FST/P. Modul i fellesoperasjoner ved FHS og stipendiater på mastergradsnivå: Uttak av studenter til FOPS modul foretas administrativt av FPVS. Uttaket drøftes med tjenestemannsorganisasjonene. Uttak av stipendiater på mastergradsnivå (fulltid) foretas av FSJ etter forutgående behandling i FSJ råd i tilsettings- og disponeringssaker Kvalifiseringskurs Kvalifiseringskurs er militærfaglig utdanning av minimum ett semesters varighet, som i tillegg til godkjent sivil utdanning, gir grunnlag for yrkestilsetting av personell uten krigsskole. Det forutsettes at vedkommende har GBU utdanningsnivå. Uttak av elever til kvalifiseringskurs er administrativt og gjennomføres av forsvarsgren. Kvalifiseringskurs kvalifiserer for, men gir alene ikke rett eller plikt til yrkestilsetting uten en relevant bachelor eller høyere utdanning. Det skal gjøres en avklaring av den sivile utdanningens relevans før kvalifiseringskurs tilbys Høyere offisersutdanning og PhD-utdanning Høyere offisersutdanning er ikke en del av Forsvarets nivådannende utdanning. Utdanningen gjennomføres normalt ved FHS, alternativt NATO Defence College, Royal College of Defence Studies, US War Colleges eller tilsvarende skoler i utlandet. PhD-utdanning er utdanning av lengre varighet som fører frem til en doktorgrad. En forutsetning for å få PhD-utdanning er fast tilsetting som yrkesbefal i Forsvaret. Hvis studentene ikke allerede har FOPS modul ved FSTS, skal de gis denne utdanningen. Gjennomført og bestått PhD gir normalt opprykk med en grad til og med major/orlogskaptein. Dette skal behandles i FSJ råd i tilsettingsog disponeringssaker. Slik utdanning skal kunngjøres, og uttak av kandidater foretas av FPVS i samarbeid med FHS. Side 14 av 53

15 3.1.5 Funksjonsrettet utdanning i Forsvaret (fagutdanning) Funksjonsrettet utdanning i Forsvaret er en samlebetegnelse på fagutdanning, bedriftsintern utdanning og opplæring ved utdanningsinstitusjoner og avdelinger i og utenfor Forsvaret. Hensikten med funksjonsrettet utdanning er å kvalifisere arbeidstakeren til å ivareta sin nåværende eller tiltenkte tjenestestilling. Det henvises til bl Deltidsstudier finansiert av Forsvaret Deltidsstudier omfatter studier ved sivile utdanningsinstitusjoner der befal kombinerer utdanning og jobb. Søknad om å få dekket sivil utdanning tom bachelornivå behandles og avgjøres av DIF. Søknad om å få dekket sivil utdanning på masternivå og høyere behandles og avgjøres av FPVS i samarbeid med FHS. Utdanningen skal være godkjent og plikttjeneste avtalt før utdanningen starter. All slik utdanning skal skje iht Forsvarets behov. Det henvises til bl Heltidsstudier i regi av Forsvaret utenom FHS I særskilte tilfeller kan Forsvaret ha behov for å utdanne personell ved sivile utdanningsinstitusjoner. Heltidsstudier omfatter studier ved sivile utdanningsinstitusjoner der befalet studerer på heltid samtidig som vedkommende mottar full lønn fra Forsvaret. Søknad om å få dekket sivil utdanning til og med bachelornivå behandles og avgjøres av DIF. Søknad om å få dekket sivil utdanning på masternivå og høyere behandles og avgjøres av FPVS i samarbeid med FHS. Utdanningen skal være godkjent og plikttjeneste avtalt før utdanningen starter. All slik utdanning skal skje iht Forsvarets behov. I noen tilfeller er det behov for å rekruttere personell direkte fra sivile utdanningsinstitusjoner. Dette er et supplement og virkemiddel til Forsvarets totale kompetanseplanlegging, både på strategisk nivå og som et konkret tiltak der Forsvaret ser at de selv ikke produserer et tilstrekkelig antall. Personellet mottar full lønn siste studieår. Se pkt 2.2 og bl Plikttjeneste etter utdanning Forsvaret skal pålegge befal plikttjeneste av en viss lengde som motytelse for utdanning bekostet av Forsvaret. Dette omfatter også deltidsstudier og utdanninger med tildelt stipend fra Forsvaret. Kurs med varighet kortere enn seks md medfører normalt ikke plikttjeneste med mindre utdanningen er spesielt kostbar. Plikttjenestens lengde skal bekjentgjøres i forbindelse med kunngjøring. Plikttjenesten skal være målrettet mot Forsvarets behov som igjen er grunnlaget for at utdanningen gis. Dette betyr at før utdanningen starter skal det være avklart hvor plikttjenesten skal gjennomføres. Personell som avbryter eller ikke består utdanning avtjener plikttjeneste i forhold til gjennomført utdanning, og etter Forsvarets behov. Utdanningskontrakt med angivelse av plikttjeneste skal signeres før utdanningen starter. Se bl Fastsettelse av plikttjenestens lengde Lengden på plikttjenesten fastsettes avhengig av utdanningens varighet. I beregningen av plikttjenestens lengde, beregnes ett semester til seks md. Plikttjenesten er for de ulike utdanningsnivå, fastsatt til: For utdanning til og med GOU/bachelornivå: 1:1. For utdanning på VOU/masternivå og høyere: 1:2. For utdanning på PhD-nivå, vises det til BUF. For militær og sivil utdanning i utlandet: 1:2. Side 15 av 53

16 For utdanning som påfører Forsvaret særlige store kostnader, kan det fastsettes lengre plikttjeneste. Dette skal fremgå av utlysningsteksten. For sivile deltidsstudier: For sivile deltidsstudier bør plikttjenesten ikke overstige det som er satt for bachelor/masternivå. For ikke-nivådannende utdanning fastsettes plikttjenesten av DIF. For bachelorstudier fastsettes plikttjenesten av DIF. For masterstudier fastsettes plikttjenesten av FPVS. Det vises til bestemmelser i Statens personalhåndbok (SPH) for når plikttjeneste mot deltidsstudier kan gis. Eventuell tjeneste i Forsvaret under utdanningsperioden, kommer til fratrekk i plikttjenesten. Ved beregning av plikttjenestens lengde skal de totale kostnadene legges til grunn, herunder semesteravgifter, studiesamlinger, reisekostnader og antall fridager. FOPS modul eller tilsvarende emnestudium ved FHS gir ikke plikttjeneste. Kontrakt om plikttjeneste skal signeres før utdanningen starter Avtjening av plikttjeneste Avtjening av plikttjenesten starter normalt umiddelbart etter endt utdanning. For flyelever og navigatører starter plikttjenesten på vingdato. I enkelte tilfeller er det hensiktsmessig for Forsvaret at befalselever gis utsettelse med gjennomføringen av praksisopplæringen og plikttjenesten, for å gå direkte over fra befalsskolen til annen skoleutdanning. Det obligatoriske året med praksisopplæring skal da gjennomføres i løpet av eller etter at den andre skoleutdanningen er avsluttet. Befal som avtjener plikttjeneste etter endt utdanning på Forsvarets bekostning, vil normalt ikke bli gitt anledning til å arbeide deltid. Befal som innvilges deltidstjeneste under plikttjenesten vil måtte påregne at plikttjenesten utvides tilsvarende. Se for øvrig SPH. Plikttjeneste avtjenes normalt ikke under utdanning som gir ny plikttjeneste, og heller ikke i den tid befal er innvilget permisjon uten lønn (unntak for lov- og avtalefestede permisjoner). Plikttjenesten skal som hovedregel avtjenes i den funksjon utdanningen er rettet mot (unntak for tjeneste i operasjoner i utlandet) og primært i den avdeling som har betalt utdanningen. Dette skal fremkomme av en totrinns beordring (avdeling, fagområde eller stilling) i kontrakten, ref pkt Avvik fra dette styres av FPVS. Ny utdanning som medfører plikttjeneste, kommer i tillegg til tidligere plikttjeneste. Den totale plikttjenesten skal likevel beregnes slik at ingen på noe tidspunkt skal kunne stå til rest med mer enn åtte års plikttjeneste. Unntaket fra dette er flygere som har 12 år plikttjeneste. For avbrutt eller ikke bestått utdanning fastsettes plikttjenestens lengde normalt på samme måte som for fullført utdanning. Unntaksvis kan plikttjeneste frikjøpes mot forholdsmessig refusjon av de utgifter som utdanningen har påført Forsvaret. Beløpets størrelse fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Slike saker fremsendes FPVS for avgjørelse Gjenkjøp av studielån Det er ikke anledning til gjenkjøp av studielån. 3.2 Avansementsordningen Avansementsordningen skal sikre en balansert gradsstruktur og befalets karriereutvikling. Side 16 av 53

17 3.2.1 Fellesbestemmelser Avansementsordningen er tilrettelagt for alle skikkede etter følgende rammer: Grad som fast sersjant/kvartermester gis: etter fullført 12 mds befalsutdanning, eller etter kortere befalsutdanning (GBK) og til sammen minst 12 mds tjeneste, eller når det av kommandomessige og tjenstlige grunner er nødvendig, kan personell som har gjennomført førstegangstjeneste, men som ikke har befalsutdanning, gis midlertidig tilsetting og befalsgrad som sersjant/kvartermester, for et nærmere angitt tidsrom, begrenset oppad til totalt 12 md. Det gis normalopprykk til fenrik etter tre års tjeneste som fast sersjant/kvartermester. Det gis normalopprykk til løytnant etter fem års tjeneste som fast fenrik. For befal som kommer inn under reglene for normalopprykk, gis det ikke anledning å søke om opprykk. Videre opprykk behandles i FSJs råd i tilsettings- og disponeringssaker og gis etter følgende to prinsipper: Ved fast disponering i stilling tillagt høyere grad. I samme stilling etter en vurdering av den enkeltes kompetanse, oppnådde resultater og ansvarsområder. DIF sender søknad tjenestevei for behandling i FPVS. FSJ kan i helt spesielle tilfeller fremme forslag om administrativ tilsetting i høyere grad med tilhørende disponering i samme eller ny stilling utenom FSJs råd i tilsettings- og disponeringssaker (eksempelvis stillinger som adjutant og militærassistent). Disse tilfellene skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene. FPVS kan ved særlige tilfeller fastsette gradsnivå uavhengig av reglene for normalavansement og normen for minstetid i grad. Dette gjelder befal som har gjennomført sivile studier og/eller har fått relevant sivil erfaring, der eget gradsnivå anses som unaturlig til kompetansenivået. Opprykk i grad forutsetter at den som har konkurrert seg til stillingen tillagt høyere grad, tiltrer stillingen. Dersom stillingen ikke tiltredes innen 12 md, mister man den faste stillingen og opprykket, med mindre dette skyldes arbeidsgivers disponeringer., eller lov- og avtalefestede permisjoner. Dette er blant annet: Befal som innehar tillitsverv eller tilsettes i tjenestemannsorganisasjon iht HA/TA 35. I de tilfeller der FPVS disponerer til utdanning av inntil 12 mds varighet. I de tilfeller der FPVS disponerer midlertidig i annen stilling. Ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner tilstås ny stillings lønn og gradsansiennitet fra dato for opprykk. Graden gis ved tiltredelse i ny fast stilling. Det kan unntaksvis gis anledning til å hoppe over gradstrinn UB-utdanning Elever som tar UB-utdanning er midlertidige korporaler i elevtiden og beskikkes til faste korporaler av skolesjefen ved start i nytteperioden. Etter fullført nytteperiode av minimum seks mds varighet (skole- og nytteperioden er på til sammen 12 md), beskikkes de som fast sersjant/kvartermester. Side 17 av 53

18 3.2.3 Elever ved flerårige befalsskoler Elever ved flerårige skoler får tjenesteansiennitet etter første år som elev. Forsvarets ingeniørhøgskole (påbegynt utdannelse før 2015): Elevene går tre år med status som korporal/konstabel. Deretter går de som avdelingsbefal med sersjants/kvartermesters grad i ett år, før de gis normalopprykk til fenrik. Etter fullført kvalifiseringskurs gis de rett til yrkestilsetting. Yrkestilsetting på GBU-utdanningsnivå og opprykk til løytnant gis senest ved gjennomført plikttjeneste hvis kvalifiseringskurs ikke er gjennomført. Opprykk til løytnant gis etter ett års tjeneste som fenrik dersom kvalifiseringskurset er gjennomført. Kvalifiseringskurs skal normalt tilbys i løpet av plikttjenesten. Ved gjennomført kvalifiseringskurs vil de ha utdanningsnivå GOU/ tilsvarende. Forsvarets ingeniørhøgskole (fra skolestart 2015): Elevene går tre år med status som korporal/konstabel. Deretter tilsettes de som avdelingsbefal med midlertidig grad som fenrik i ett år. Fullført og bestått utdanning gir rett og plikt til yrkestilsetting som fenrik på GOU/tilsvarende. Etter ett års tjeneste som fast fenrik gis fast tilsetting som løytnant. Sjøforsvarets befalsskole - ingeniør: Elevene går ett år med status som konstabel. Deretter går de tre år som avdelingsbefal med kvartermesters grad før de gis normalopprykk til fenrik. Etter fullført plikttjeneste gis de rett til yrkestilsetting og opprykk til løytnant. Kvalifiseringskurs skal normalt tilbys i løpet av plikttjenesten. Personellet tilsettes med GBU utdanningsnivå. Ved gjennomført kvalifiseringskurs vil de ha utdanningsnivå GOU/ tilsvarende. Sjøforsvarets befalsskole - fagskole: Elevene går ett år med status som konstabel. Deretter går de tre år som kvartermester før de gis normalopprykk til fenrik. Luftforsvarets befalsskole - fagskole: Elevene går ett år med status som korporal. Deretter går de tre år som sersjant før de gis normalopprykk til fenrik. Elever ved Forsvarets etterretningshøgskole (3 år bachelor): Elevene går tre år med status som korporal. Ved avsluttet studie tilsettes de som avdelingsbefal med sersjants grad i ett år, før de gis normalopprykk til fenrik. Personell, som etter Forsvarets behov, har fått tilbud om og gjennomført KS-kvalifiseringskurs, gis rett og plikt til yrkestilsetting på GOU/tilsvarende nivå. Hærens befalsskole/to-årig teknisk linje: Elevene går to år med status som konstabel/korporal. Deretter går de to år som sersjant/kvartermester, før de gis normalopprykk til fenrik. Personell som allerede er befal ved oppstart på en av de ovennevnte skolene, opprettholder rettigheter og arbeidsvilkår som befal under utdanningen Kadetter ved krigsskoler Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen: Kadettene blir tilsatt som avdelingsbefal ved oppstart og går som midlertidig fenriker, dersom de ikke allerede innehar graden fast eller oppnår denne ved normalavansement i løpet av utdanningsperioden. De som allerede er løytnanter ved skolestart beholder graden. Fullført og bestått utdanning gir rett og plikt til yrkestilsetting som løytnant. Flyelever og navigatører som har gjennomført og bestått Luftkrigsskolen tilsettes som løytnant med rett og plikt til yrkestilsetting tre år etter endt første år på Luftkrigsskolen. Kadetter ved sivile høyskoler gis etter fullført utdanning rett og plikt til yrkestilsetting, opprykk til løytnant, og disponeres i stilling. Kvalifiseringskurs skal tilbys snarest etter fullført utdanning og senest i løpet av plikttjenesten. Personellet tilsettes med GBU Side 18 av 53

19 utdanningsnivå. Ved gjennomført kvalifiseringskurs vil de ha utdanningsnivå GOU/tilsvarende. Som hovedregel er krav til opptak til GOU gjennomført og bestått GBU. Personell som har gjennomført UB-utdanning (6+6 md), er søknadsberettiget. UB-personell som tas opp skal under utdanningsperioden forvaltes tilsvarende krigsskolen gjennomgående. Tjenestetid som befal før krigsskoleutdanningen begynner, godskrives som gradsansiennitet ved opprykk. Krigsskolene gjennomgående i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret: Elevene går ett år på befalsskole med status som korporaler/konstabler. Deretter tilsettes de som avdelingsbefal og går som midlertidig fenriker i tre år. Fullført og bestått utdanning gir rett og plikt til yrkestilsetting som fenrik. Etter ett års tjeneste som fast fenrik gis fast tilsetting som løytnant. Vervede beholder sine tjenestevilkår det første skoleåret Studenter ved stabsskoler Befal som får opprykk på en søknadsrunde og samtidig konkurrer seg til skoleplass med varighet utover 12 md, må velge enten å tiltre stilling eller ta skoleplass uten opprykk. Ved to-trinns beordring gis opprykket når stillingen tiltredes Studenter ved sivile skoler Befal som har gjennomført sivil utdanning på Forsvarets regning er sidestilt med de som tar militær utdanning med hensyn til tjenesteansiennitet. Befal som har tatt utdanning på egen regning kan etter søknad til FPVS få godskrevet tjenesteansiennitet på lik linje med de som har tatt militær utdanning eller sivil utdanning betalt av Forsvaret. 3.3 Avansementsregler for ikke stadig tjenestegjørende vernepliktig-, utskrevet- og heimevernsbefal Følgende tre krav legges normalt til grunn for beskikkelse til høyere grad: Avansement er betinget av at vedkommende anses skikket for den høyere grad. Det må være ledig stilling i krigsorganisasjonen som hjemler avansement. Vedkommende må kvalifisere seg for opprykk til den høyere grad. Kvalifiseringen kan skje etter en kombinasjon av repetisjonsøvinger, kvalifiserende kurs og ordinær tjenestegjøring i Forsvaret. Det gis unntaksvis anledning til å hoppe over ett gradstrinn. Avansement for vernepliktig og utskrevet befal skal ikke skje raskere enn for stadig tjenestegjørende. Vernepliktig og utskrevet befal forvaltes av FPVS. FPVS er delegert myndighet til beskikkelse av vernepliktig og utskrevet befal som ikke er stadig tjenestegjørende. Myndigheten er gitt for beskikkelser fra og med fenriks til og med oberstløytnant/kommandørkapteins grad. Heimevernsgrader forvaltes av GIHV opp til og med major/orlogskaptein. Områdesjefsstillinger kan bekles av yrkes-, utskrevet-, verneplikt- og heimevernsbefal. Ved brudd på bestemmelsene om vandel kan personellets grad reduseres til en lavere grad. Dette skjer etter drøftinger med de sentrale tjenestemannsorganisasjonene. Side 19 av 53

20 3.4 Tjenesteuttalelse og medarbeidersamtale Alt tjenestegjørende befal skal ha årlig tjenesteuttalelse og medarbeidersamtale. Dette skal danne et best mulige grunnlag for en bedømmelse av befalets kvalifikasjoner, dyktighet og potensial i tjenesten. Tjenesteuttalelsen finnes på fastsatt blankett 0530 B og skal fylles ut i ett eksemplar. Veiledning for gjennomføring av medarbeidersamtale og utfylling av tjenesteuttalelsen skal følges. For tjeneste i utlandet gjelder egne bestemmelser og det vises til FPH del E. Tjenesteuttalelsen og medarbeidersamtalen skal gis av nærmeste foresatte og danne grunnlag for en handlingsplan med oppfølging for den enkelte ansatte. Foresatte benevnes rapporterende offiser og skal normalt ikke være på lavere nivå enn kompanisjef/tilsvarende. Rapporteringsperioden for tjenesteuttalelser er normalt fra 1. august til 30. juni for alt befal med grad til og med oberst/kommandør, dersom tjenesteforholdet har vart over fem md, eller ved skifte av stilling eller foresatt. Videre skal det gis tjenesteuttalelse etter repetisjonsøvinger, etter pålegg fra FSJ og ved avsluttet tjeneste i utlandet. Dersom befalet har tjenestegjort ved andre avdelinger i perioden, bør supplerende opplysninger innhentes, med mindre det er gitt en egen uttalelse. Medarbeidersamtale skal normalt gjennomføres innen 1. februar. Den skal være en rettesnor for befalets videre tjeneste og utvikling. Ved tjeneste i internasjonale operasjoner over tre md skal medarbeidersamtale gjennomføres midtveis i deployeringsperioden. Ved utarbeidelse av tjenesteuttalelser skal rapporterende offiser rådføre seg med NK, stedfortreder eller andre det er naturlig å rådføre seg med. Videre bør tjenesteuttalelsene for personell på samme nivå nivelleres innen samme avdeling. Innen rapporteringsperiodens utløp (normalt innen 1. juli), skal tjenesteuttalelsen formidles personlig og det skal samtidig gjennomføres en samtale om uttalens innhold. Befalet skal gis mulighet for å ha med tillitsvalgt eller annen bisitter ved orienteringen dersom dette ønskes. Nest høyere sjef skal gi sin påtegning før tjenesteuttalelsen er signert av rapporterende offiser og mottakene befal Forvaltning av tjenesteuttalelsen Rapporterende offiser kopierer ferdig signert uttalelse og gir deretter originalen til mottagende befal og kopien til lokal personellforvalter. Lokal personellforvalter skal registrere hovedinntrykk på elektronisk rulleblad og sende kopien videre til FPVS for skanning snarest, og senest innen en måned etter mottak. Efficiency Report (FN/NATO) håndteres på samme måte av lokalt p-ledd. I de tilfeller der befalet ikke har lokalt p-ledd sender befalet kopi av uttalen til FPVS for registrering og skanning. Etter repetisjonsøvelser og andre kortvarige tjenesteforhold der tjenesteuttalelse skrives, gjennomføres ingen orientering eller mottagers kvittering. Tjenesteuttalelsen forvaltes videre som beskrevet over. Bare et strengt nødvendig antall personer skal være bemyndiget til å behandle tjenesteuttalelser og alt personell har taushetsplikt vedrørende innholdet i uttalelsene. Utfylte tjenesteuttalelser skal merkes Unntatt fra offentlighet og underlagt taushetsplikt og oppbevares i samsvar med dette Klage endring annullering Rapporterende offiser har plikt til å endre en tjenesteuttalelse dersom det viser seg at vurderingen er bygget på feil eller sviktende grunnlag. Tjenesteuttalelse kan påklages innen tre uker etter mottak. Skriftlig klage sendes rapporterende offiser, og rapporterende offiser besvarer klagen skriftlig innen en måned. Dersom befalet ikke godtar begrunnelsen, skal tjenesteuttalelsen med den skriftlige klagen og med den skriftlige begrunnelsen vedlagt, sendes nest høyere sjef. Side 20 av 53