Tema: Naturvitere. og arbeidsmarkedet. NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 2/2015. AKTUELT Miljøeffekter i Førdefjorden

Transkript

1 NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 2/2015 AKTUELT Miljøeffekter i Førdefjorden / 15 Tema: PROFILEN / 18 Ny forbundsleder Vebjørn Knarrum Naturvitere og arbeidsmarkedet

2 / UTGAVE 2/2015 INNHOLD 3 LEDER 4 AKTUELT 6 TEMA: ARBEIDSMARKEDET 15 MILJØEFFEKTER I FØRDEFJORDEN 18 PROFILEN: DEN TRYGGE DOVRINGEN Møt forbundsleder Vebjørn Knarrum 6 22 HAVET, AGURKEN OG TRYLLEKUNSTEN 24 STUDENT Bedre studentøkonomi På skype med: Kristine Kikki Gonsolt 26 JURISTEN SVARER 27 PÅ ARBEIDSPLASSEN Skifte jobb eller ikke? MEDLEMSSIDER 32 MITT BILDE FORSIDE: INGEBORG LINDSETH Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, ISSN Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax post@naturviterne.no Ansvarlig redaktør: Torbjørn Hundere th@naturviterne.no Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri AS tone@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Ane Fossum Naturviterne Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Tlf produksjon@flisatrykkeri.no 2 NATURVITEREN NR 2/15

3 LEDER / Nødvendig endring i organisasjoner ALLE BERØRES AV ulike typer endringer og omstillinger i arbeidslivet. Noen til stadighet, andre en sjelden gang. Omstilling er nødvendig for å møte utfordringer i et stadig mer globalisert arbeidsliv og endringer i samfunnet. Men blir alle disse omstillingene gjennomført på en god måte? Produserer vi unødvendig utrygghet og bekymring blant de ansatte? EMPIRISK ORGANISASJONSFORSKNING viser at over halvparten av omstillinger som iverksettes i arbeidslivet mislykkes på et eller annet tidspunkt i prosessforløpet. Årsakene til dette er ikke systematisk gjennomgått, men det kan skyldes at målene var for ambisiøse, at de tok lengre tid å oppnå enn antatt, eller at det ble gjort feilvurderinger underveis i endringsprosessen. FORSKNING HAR OGSÅ vist at ¾ av organisasjonene som fusjonerte mislyktes i å nå de målene de har satt seg for sammenslåingen. I tillegg til at mislykkede endringer får økonomiske konsekvenser (og kanskje nettopp som et resultat av et ensidig fokus på slike mål), kommer negative følger for bedriftens ansatte. Forskningen viser også at omstilling genererer økt usikkerhet blant de ansatte, særlig med tanke på egen framtid i jobben. SOM FAGFORENING ER Naturviterne opptatt av at spillereglene i arbeidslivet, bl.a. med krav om medvirkning og informasjon, og at våre tillitsvalgte får en viktig rolle i dette arbeidet. Dette dreier seg ikke bare om hva som skjer i forkant av endringene, men ikke minst etter omleggingen eller fusjonen for at organisasjonen og alle ansatte skal gå seg til. Vi mener at transparente prosesser med god involvering og dialog, og en tilgjengelig ledelse, er viktige forutsetninger for å kunne lykkes. BLIR DET GITT beskjed på arbeidsplassen din om at det skal foregå omstillinger, kontakt Naturviterne for å få informasjon om dine rettigheter, plikter, hvilke virkemidler som kan brukes og få støtte i arbeidet. VEBJØRN KNARRUM Forbundsleder Naturviterne vk@naturviterne.no ILLUSTRASJON: HÅVARD LEGREID NATURVITEREN NR 2/15 3

4 / AKTUELT Naturviterne i NIBIO stiftet Medlemmer fra Naturviterne ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap holdt onsdag 15. april stiftelsesmøte for en tillitsvalgtgruppe ved det nye forskningsinstituttet NIBIO. Til sammen vil den nye gruppa på NIBIO ha 75 medlemmer fra Naturviterne. Foran fra venstre: Heidi Knutsen, Unni Støbet Lande, Christian Pedersen, Michael Angelhoff, Finn Walland. Bak: Øvrige medlemmer som deltok på stiftelsesmøtet onsdag 15. april på Hotell Plaza, Oslo. Styret består av: Christian Pedersen, hovedtillitsvalgt (Skog og landskap, Ås) Unni Støbet Lande, varahovedtillitsvalgt (Bioforsk, Tingvoll) Heidi Knutsen, styremedlem (NILF, Bergen) Michael Angeloff, styremedlem (Skog og landskap, Ås) Finn Walland, vara (NILF, Oslo) Randi Berland Frøseth, vara (Bioforsk, Tingvoll) Tillitsvalgte ved de tre forskningsinstituttene som skal fusjoneres har de siste månedene samarbeidet tett i forbindelse med omstillingen. DELTA PÅ KURS I LOKALE FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET I juni, august og september arrangerer Akademikerne kurs i lokale forhandlinger i 16 byer. Kursinnhold er lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3.4 og kap. 5 i det kommunale avtaleområdet og medlemmer i KS-Bedrift. Kurset er for tillitsvalgte og kontaktpersoner. Sjekk nettsiden for dato og påmelding! Byer som får besøk; Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Lillehammer, Hamar, Fredrikstad, Bodø, Kristiansand, Drammen, Stavanger, Tønsberg, Haugesund, Skien, Førde, Ålesund BOK Observatoriet huset som fant Norge FORFATTERE: GUNNHILD BERRE AASPRANG, TONE SKRAMSTAD FORLAG: GYLDENDAL Dette er en spennende bok om Observatoriet i Oslo som for 200 år siden var en av landets viktigste bygninger. Før dette hadde ingen regnet og målt seg fram til hvor Norge var på jordkloden. Boken er full av fakta og spennende historier om hvordan ting ble oppdaget på Observatoriet. Her fikk Norge riktig tid. På Observatoriet var det professor Christopher Hansteen som heiste en oransje ball hver dag klokken 12 slik at oslofolk kunne stille klokkene sine. Rundt om i landet var det ulike tider. I familien Hansteen skjedde det mer enn forskning og observasjoner. Vi får være med på markedet på Stortorvet, skøyteløp på fjorden, barneball på Observatoriet og en ung gutts første forelskelse. De prisbelønte Dongery-gutta står for fargerike illustrasjoner i tegneseriestil og med eget utbrettbart ilegg som viser Hansteens eventyr av en oppdagelsesreise til Sibir. Boken inneholder også morsomme oppgaver for barn, som å finne Nordstjerna, måle hvor høyt et tre er og lage sitt eget kompass. Dette er kultur- og vitenskapshistorie fortalt på en underholdende måte for unge lesere fra 10 år. 4 NATURVITEREN NR 2/15

5 Akademikerne vokser AKTUELT / Akademikerne økte medlemstallet med fem prosent i fjor og har medlemmer ved inngangen til Det er særlig hos de unge oppslutningen øker. Jeg er svært godt fornøyd med medlemsveksten i Vi har en netto tilvekst på nærmere medlemmer. Ikke minst gleder jeg meg over at tallet på studentmedlemmer økte med over åtte prosent, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Mange har hevdet at oppslutningen om fagorganisasjonene er synkende hos ungdom, men Akademikernes medlemsutvikling viser at dette ikke stemmer. Aarbakke sier til akademikerne.no at svært mange unge ser verdien av å organisere seg, ikke minst nå når de økonomiske konjunkturene er mer usikre. Den kraftige medlemsveksten i 2014 føyer seg inn i rekken av en nærmest uavbrutt vekst siden Akademikerne ble etablert i Naturviterne har vært tilsluttet Akademikerne siden Omtrent halvparten av Akademikernes medlemmer jobber i privat sektor. 43 prosent av medlemmene er kvinner og 57 prosent er menn. Naturviterne er blant fagforeningene som har størst vekst i perioden (faksimile DN). LØNNSOPPGJØRENE I OFFENTLIG SEKTOR STATEN Med staten ble Akademikerne enige om en ramme på ca. 2,7 prosent i lønnsoppgjøret, men høyt overheng* fra i fjor ga lite friske penger. Partene ble enige om følgende: Det gis et tillegg på 0,19 prosent på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai. Der lokal arbeidsgiver setter av egne midler til lokale forhandlinger, skal disse være gjennomført innen 31. oktober. Roger Matberg, spesialrådgiver i Naturviterne, mener det er positivt de lokale parter selv kan avtale forhandlinger og et passende virkningstidspunkt for disse. Det gir mer fleksibilitet til å ta ønskede grep lokalt, sier Matberg. Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademikerne stat, sier at oppgjøret i 2016 blir viktig. Da må vi få til endringer i selve lønns- og forhandlingssystemet. Dagens system er sentralisert og tungrodd. Det fører til at velferdstjenestene til befolkningen ikke blir gode nok. Skal regjeringen lykkes i sin satsing på områder som vei, bane og kunnskap, trenger vi en mye tydeligere arbeidsgiverpolitikk og et mer fleksibelt system, sier Kvam. KOMMUNE Partene møttes til sentrale forhandlinger i april, men etter at privat sektor var blitt enige om en økonomisk ramme på 2,7 prosent, og ansatte i kapittel 4 i KS-området allerede hadde avtalt lønnstillegg med en ramme på 3,21 prosent, ble det ikke noen ytterligere lønnstillegg. Hva er inkludert i det sentrale lønnsoppgjøret i kapittel 4? Overhenget er beregnet til 1,9 prosent Lønnsglidningen** er anslått til 0,2 prosent Minstelønningene er hevet gjennomsnittlig 1,65 prosent, men for de med lang utdanning er det i de fleste tilfeller langt mer. Oppgjøret berører kun de av Naturviternes medlemmer som er i kapittel 4 i hovedtariffavtalen (lektorer). Lektorene får et lønnsopprykk på mellom og kroner avhengig av ansiennitet, med virkning fra 1. mai i år. Storparten av Naturviternes medlemmer er i kapittel 5: De skal i tråd med fjorårets avtale også i år gjennomføre frie, lokale forhandlinger ute i den enkelte kommune, fylkeskommune og foretak på et senere tidspunkt, og er således ikke berørt av denne forhandlingsrunden. OSLO KOMMUNE Akademikerne kom til enighet i Oslo kommune om et tillegg på 1,7 prosent, minimum kroner, på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai i år. Oppgjøret gir en samlet lønnsvekst på ca. 2,7 prosent i 2015, og endte dermed på linje med oppgjørene i privat sektor og offentlig sektor for øvrig. Også for Naturviterne i Oslo kommune blir hovedtariffoppgjøret i 2016 viktig. Da jobber man for å få til endringer i selve lønnsog forhandlingssystemet i kommunen. * Overheng er forskjellen mellom årslønnen i foregående år sammenlignet med årslønnen i inneværende år uten nye lønnstillegg. **Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør. NATURVITEREN NR 2/15 5

6 / TEMA Arbeidsmarkedet Naturvitere viktige for fremtiden! 6 NATURVITEREN NR 2/15

7 TEMA Arbeidsmarkedet / DYREBAR: Naturviterkompetansen vil være sentral for å sikre fremtidens løsninger. Her viser oppsynsmannen i Luster kommune, Are Endal Rognes, dagens studenter dyrespor i snøen. Fremtiden vil kreve stadig flere naturvitere. Men for nyutdannede kan veien inn i arbeidslivet være tøff. Naturviter Are Endal Rognes leverte nærmere 100 jobbsøknader! TEKST: INGVILD TELLE FOTO: HÅVARD NESBØ OG INGEBORG LINDSETH NATURVITEREN NR 2/15 7

8 / TEMA Arbeidsmarkedet UTFLUKT: Oppsynsmannen tar studentene med opp til Stuaflaten på Hafslo i sognefjellene. Solen stråler over Luster i Sogn og Fjordane. Utenfor kommunehuset har et busslast av studenter nettopp blitt sluppet av. Femten studenter fra Høgskolene i Sogndal og Sogn og Fjordane er på studietur for å få innblikk i offentlig miljøforvaltning. Are Endal Rognes (27) tar dem i mot. Rognes har selv en master i naturforvaltning fra NMBU, og er i dag ansatt i en todelt stilling i Luster kommune: 50 % naturforvalter og 50 % oppsynsmann. For et halvt år siden leverte han jobbsøknad nummer 100! Jeg lærte at du som nyutdannet stiller bakerst i køen. Du stiller riktignok foran dem med bachelor, men samtidig glir du inn i rekken av dem med master. Hvis du ikke har noe som skiller deg ut i forhold til den spesifikke jobben, er det utrolig vanskelig, forklarer han. Det er en ganske seig prosess og du skal vite å holde motet oppe. Naturviterne undersøker arbeidsmarkedet Are Endal Rognes er én av i gjennomsnitt 200 nyutdannede som har deltatt i Naturviternes årlige spørreundersøkelse. Den har blitt gjennomført siden Grunnen til at vi gjør dette er at vi vil ha god oversikt over arbeidsmarkedet for våre medlemmer. Spesielt blant de nyutdannede er det viktig å følge med, sier Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjef i Naturviterne. Dette gir oss fakta som vi kan rapportere tilbake til studenter, og som vi bruker når vi setter opp jobbsøkerkurs og har karriereveiledning. Når det skjer omstillinger i offentlig og privat sektor, kan informasjon om dagens arbeidsmarked dessuten være nyttig for erfarne naturvitere med mange års kompetanse, forklarer Hundere. Sammenlignet med tidligere år, viser undersøkelsen at: Flere nyutdannede naturvitere er i lønnet arbeid. Flere av dem er ansatt i midlertidige stillinger. Nettverk ser ut til å spille en større rolle for at de fikk jobben. Flere får jobb innen det har gått tre måneder etter uteksaminering. Flere vil jobbe innen forskning. Samtidig ser man at flere søker flere jobber, og at det er en liten økning blant dem som starter jobbsøkingen 12 måneder før uteksaminering. Ta en potet Tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) stemmer i stor grad overens med Naturviternes undersøkelse. Hvert år 8 NATURVITEREN NR 2/15

9 TEMA Arbeidsmarkedet / VIS DEG FREM: - Vær frempå, send åpne søknader og begynn jobbsøkeprosessen tidlig, tipser Are Endal Rognes. utfører de en lignende undersøkelse og har opparbeidet seg en god forståelse av arbeidsmarkedet for naturvitere. Et hyggelig resultat er at naturvitere flest er fornøyd med jobben sin, og at de opplever jobben som relevant til utdannelsen. Men i årene som kommer må man også være forberedt på omstillinger. Vi ser at i de neste årene vil selve omstillingskompetansen blir viktigere; å kunne gå fra et sett av arbeidsoppgaver til et annet, innenfor samme yrke, forklarer Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved NIFU. Et eksempel på dette er de mange ingeniørene som nå må omstille seg fra oljenæring til annen næring eller til kommunale jobber. I den sammenheng kan det være en fordel å være en potet med bred og generell utdannelse til tross for at arbeidsmarkedet til tider skriker etter spisskompetanse. Selv om poteten ikke nødvendigvis er den som får den best betalt jobben som førstejobb, kan det i lengden være en fordel, sier Wiers-Jenssen. Et annet interessant fenomen er at nyutdannede naturvitere ikke har lettere for å få seg jobb enn samfunnsvitere og humanister, til tross for at det synes å være en nokså utbredt oppfatning om at det er stort behov for teknologer og realister. Dette er et fenomen vi har observert også i tidligere kandidatundersøkelser. Årsakene kan være flere, forklarer forskeren. Det kan tenkes at kandidater som forventer et godt arbeidsmarked ikke hopper på første og beste jobb. Det kan også tenkes at arbeidsgivere i denne sektoren foretrekker personer med erfaring. ARBEIDSMARKEDET: I følge SSB er det i dag 2,7 millioner arbeidstakere i Norge. 1,35 millioner av dem er fagorganisert. Arbeidsledigheten i Norge er på 3 %, sammenlignet med 2,8 % ved utgangen av april i fjor. Takket nei Tilbake i Luster har studentgruppa lagt ut på tur. Are Endal Rognes fører dem med seg opp mot Stuaflaten på Hafslo i sognefjellene. Her skal de se på stiene underveis, og Are forteller om ansvars- NATURVITEREN NR 2/15 9

10 / TEMA Arbeidsmarkedet områdene hans, om motorferdsel og rovdyrproblematikk. Studentene får til og med se ferske grevlingspor. Den nyansatte oppsynsmannen passer bra inn i NIFUs argumenter. Han takket nemlig nei til sitt første jobbtilbud til tross for at han allerede da hadde søkt ganske mange stillinger. Målet var å få jobb nærmere kjæresten i Trondheim. Det viste å straffe seg, ler han. Det kostet ham fire måneder ekstra jobbsøking. I tiden som fulgte ble jobbmarkedet enda strammere og Rognes måtte søke enda bredere. Under studiene tok han tilleggsfag innen naturoppsyn og rovdyr. Det var disse kvalifikasjonene som sikret ham jobben i Luster kommune. Selv om han nå bor seks timer unna kjæresten veier et godt naturfaglig miljø opp. Nå hører jeg inn under landbruks- og naturforvaltningsenheten, og i tillegg til meg er det tre nasjonalparkforvaltere og to representanter for statens naturoppsyn her. Hvorfor er det viktig å ha et bra fagmiljø rundt seg? For å ha noen å spille på lag med. Mange av sakene vi jobber med vil være usikre og da er det bra å diskutere med noen som kanskje har et litt annet fokus innenfor samme sak. Tverrfaglig fremtid Fremtidens arbeidsplasser vil være preget at tverrfaglige team. Det mener Inger Solberg, direktør for Divisjon Bærekraft i Innovasjon Norge. Det er de tunge samfunnskreftene som krever endring og utvikling; miljø-, klima- og velferdsutfordringer spesielt. I tillegg må vi ta innover oss at endringsprosessene skjer raskere og raskere, blant annet knyttet til den enorme drivkraften som ligger i digitalisering. IKT er en viktig endringsaktør i tiden framover bare tenk komplekse data som skal håndteres i ulike styringsformer, sier Solberg. Teamsammensetningen vil gjenspeile samfunnsutfordringene på en annen måte enn det vi er vant til. Der man til eksempel tidligere hadde team bestående av en rekke ingeniører, vil man fremover trenge flere naturvitere, statsvitere og samfunnsvitere som samarbeider for å finne gode løsninger. Norge er ikke et land som konkurrerer mest på å produsere selve varen. Vi er en kompetansenasjon, så vårt fortrinn er høy kompetanse fra ulike næringer, som olje og gass. Fortsatt satsing på utdannelse, FoU og oppbygging er helt essensielt for Norges internasjonale posisjon. Fremover vil det bli enda viktigere å forstå samfunnsutfordringene når man skal utvikle løsninger for fremtiden. Avfallshåndtering er et godt eksempel. Her ser man at arbeidet er mer tverrfaglig enn tidligere, i følge Innovasjon Norge. Innovasjon Norge vil ha kontinuerlig fokus på hvordan vi via våre ulike tjenester kan hjelpe bedrifter til å posisjonere seg i forhold til muligheter de store samfunnsendringene gir. Dette vil være en sentral del av vårt strategiarbeide framover, sier Solberg. Skal Norge lykkes i å posisjonere seg i forhold til det grønne skiftet er det helt essensielt at ulike løsninger gir økonomiske muligheter, samtidig som miljømessige og sosiale forhold må ivaretas. Da er det viktig at politikken støtter opp under næringsutvikling, og her har nok Norge en del å gå på. Vi tenker kanskje for mye på separat energiforsyning og separat klimapolitikk, og ikke tilstrekkelig på potensialet for verdiskapende næringsutvikling, sier Solberg. Næringslivet etterlyser naturvitere I følge NHOs Kompetansebarometer, som ble publisert i midten av mars, har 6 av 10 NHO-bedrifter et udekket kompetansebehov de neste fem årene. I første rekke består dette av fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører. Over 5700 bedrifter deltok i undersøkelsen som gjøres for andre år på rad. 10 NATURVITEREN NR 2/15

11 TEMA Arbeidsmarkedet / NETTVERK: Naturviternes undersøkelse viser at stadig flere mener at nettverk og kontakter er avg jørende for at de får seg jobb. Heidi Anine Korsmo fikk jobb på Radiumhospitalet etter at hun skrev masteroppgave der FIKK FØRSTE JOBB I LØPET AV TRE FØRSTE MÅNEDER ETTER EKSAMEN 79,2 69,2 61,7 58,4 48,7 51, Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannende START TIDLIG: Heidi Skreden startet jobbsøkerprosessen så tidlig som 12 måneder før hun var ferdigutdannet. VISSTE DU AT: Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent? Norge er Europas største aluminiumprodusent? Energirelaterte næringer i Norge til sammen utg jør nærmere 30 % av Norges verdiskapning? Og at dette direkte og indirekte utg jør ca arbeidsplasser? Vi i Norge har en infrastruktur for vannbåren varme og elektrisitet som g jør at det meste vi bruker av energi er utslippsfri? NATURVITEREN NR 2/15 11

12 / TEMA Arbeidsmarkedet Blant alle NHOs bedrifter sier cirka 10 % av bedriftene at de vil ha et konkret behov for matematikk og naturvitenskapelige fag de neste fem årene. Etterspørselen er klart størst for de store bedriftene, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for Kompetanse. For bedrifter med over 250 ansatte sier 40 % av bedriftene at de har et konkret behov for denne type kompetanse de neste fem årene. Nøyaktig hvilke type naturvitere som etterspørres har vi dessverre ikke noe tallmateriale på. Hvor skal alle de nye, grønne arbeidsplassene komme? Mange arbeidsplasser har potensial til å bli en grønn arbeidsplass. I energisektoren og byggebransjen er man allerede godt i gang. Norge er dessuten i en særstilling i internasjonal sammenheng siden norsk kraftproduksjon er basert på vannkraft. Dette gjør at mange norske industriarbeidsplasser allerede er grønnere enn de ville vært i andre land, der kraften produseres av kull og gass, forklarer Turmo. Tre andre næringer nevnes også spesielt: Det er nå tildelt midler for å gjøre offentlige bygg over hele landet mer energieffektive. Avfallshåndtering er et annet område med sterkt fokus på grønne arbeidsplasser. Skog- og trenæringen er også et interessant vekstområde for grønne arbeidsplasser, sier Turmo. Èn av 100 søkere På Radiumhospitalet i Oslo holder Heidi Anine Korsmo (24) på med å isolere DNA i en spinnkolonne. I jobben som bioingeniør på prosjektet NoSarC er hun med på å kartlegge kreftgener fra kreftpasienter. Totalt 10 jobbsøknader ble sendt. Radiumhospitalet var de eneste Korsmo hørte noe fra. Jeg fikk jobben fordi jeg skrev masteroppgave om immunologi og lungekreft her på Radiumhospitalet, forklarer bioingeniøren. Hun jobbet da tett sammen med en lege som tok doktorgrad og var med på å utvikle et samarbeid mellom klinikk og forskning. Da stillingen ble utlyst fikk de inn over 100 søknader. REKORDMANGE SØKER STUDIEPLASS Serverne ble god og varm da det den 15. april var frist for å søke studieplass g jennom Samordna opptak ble nemlig nytt rekordår, med hele søkere. Hele flere søkere enn i 2014 og en økning på 6,7 %. Naturviterne gleder seg over at det er en 11 % økning til realfagsstudier. Korsmos erfaringer passer godt inn i resultatene fra Naturviternes undersøkelse. I følge den svarer stadig flere nyutdannede at nettverk og kontakter er avgjørende for at de får seg jobb. Så mange som 75 % mener at deres personlige egenskaper, ved siden utdannelsen, var vippepunktet i jobbsøkerfasen. Det kan tyde at mange av svardeltakerne kjente til deres nåværende arbeidsgiver da de søkte jobben. Også Heidi Skreden (27) passer inn i statistikken. Med en master i husdyrvitenskap opplevde hun at det var svært mange søkere per stillingsutlysning søkere per jobb var slett ikke uvanlig. Det var ganske ofte at vi som var nyutdannede havnet ganske langt ned på listen. Til tross for at vi har master stilte vi ofte på lik linje med dem som hadde bachelor, forklarer Skreden. Seks måneder før hun var ferdigutdannet startet hun å søke jobber. I dag jobber hun som markedsansvarlig for Østlandet i Fransefoss Miljøkalk AS i Asker. Fra politisk side har det vært uttrykt i mange, mange år at landbrukskompetansen er mangelvare. Det skal være et skrikende behov fra næringen, men slik er det bare ikke i praksis, sier Skreden. Hva bør de som snart er ferdig utdannet vektlegge? Velg en masteroppgave som kan gi muligheter rett etter utdannelsen. Det viktigste er å komme i gang slik at man får erfaring, sier Korsmo. Vis deg frem! Delta på konferanser og seminarer. Og uansett hvor langt utenfor komfortsonen du er, still spørsmål og snakk med folk det vil gi positive ringvirkninger. Og om ikke annet lærer du utrolig mye om deg selv, råder Skreden. Fremtiden Studentene i Luster har kommet ned fra fjellet. Flere av dem ble imponert over omfanget som ligger i jobben å være naturviter. Noen ganger må til og med Are Endal Rognes klype seg i armen over hvor meningsfull jobben hans oppleves som. Til sommeren blir det 50/50 kontor og utearbeid. Før studentene ble sendt tilbake til skolebenken, rakk han å gi dem noen råd. Vær frempå, send åpne søknader og begynn jobbsøkeprosessen tidlig. 12 NATURVITEREN NR 2/15

13 TEMA Arbeidsmarkedet / Forbereder seg på kommunereformen Arbeidsmarkedet blir tøffere, sier Ole Jakob Knudsen i Naturviterne. TEKST: INGVILD TELLE FOTO: TORBJØRN HUNDERE I 19 år har Naturviternes assisterende generalsekretær, Ole Jakob Knudsen, jobbet med fagforeningssaker. Aldri før har han sett så mange konfliktsaker som nå. Det har firedoblet seg, konstaterer han. Mønsteret er todelt. Dårlig økonomi i bedriftene med påfølgende nedbemanning gjør mange arbeidstakere overflødige. Uenighet om kvalifikasjoner, ansiennitet og dårlige sluttpakker medfører stor pågang på Naturviternes sekretariat. I tillegg ser vi en økning i antall saker som går på konflikter på jobben og på arbeidstakers forhold. Alle som er knyttet oljebransjen har fått kjenne på ringvirkningene av nedgangen. Til nå har personer mistet jobben innenfor oljebransjen, innen 2016 vil tallet være oppe i Det påvirker også naturvitere i grønne jobber rundt oljebransjen. Men den virkelige bølgen av saker kommer når kommunereformen virkelig slår til, sier Knudsen. Til nå har kun tre kommuner vedtatt å slå seg sammen: Sandefjord, Stokke og Andebu. En kommunesammenslåing vil medføre endringer i arbeidsoppgaver, ledelse og organisering for mange av Naturviternes medlemmer det må ansatte og tillitsvalgte være forberedt på. Dette er en endringsprosess som i stor grad vil påvirke våre medlemmer, sier Knudsen. Det er ikke grunn til å forvente oppsigelser som følge av kommunesammenslåing, men det kan bli utfordringer i forbindelse med arbeids- og ansvarsoppgaver. Det er spesielt lederne og lovpålagte stillinger som vil merke kommunesammenslåingen. Selv om de store kommunesammenslåingene ikke vil skje før om to-tre år merker Naturviterne at prosessen har startet. De håper at det roer seg rundt oljebransjen før kommunesakene skyller inn. Det kommer inn mange saker og spørsmål fra medlemmer og tillitsvalgte om dagen, innrømmer Knudsen. HØYERE UTDANNING BLIR VIKTIGERE NAV forventer høyere arbeidsledighet blant grupper uten utdanning. TEKST: INGVILD TELLE Hver måned publiserer NAV statistikk over utviklingen i arbeidslivet. Generelt er arbeidsledigheten i Norge svært lav, med ca 3 %. Både i Norge og generelt i Europa gir høy utdanning lav ledighet. Det siste året har tusenvis av ingeniører og IKT-utdannede mistet jobben, og nedgangen er forventet å fortsette både i år og i Likevel ligger ledigheten innen ingeniør- og IKT-bransjen ikke på mer enn 2,2 %, som fremdeles er under normalen. Man leser om ledighet i norske aviser og får gjerne et inntrykk av at vi er på vei inn i en farlig tendens for jobbmarkedet. Hva er man bekymret for? Hvis ledigheten øker mye fremover og folk går ledige lenge, er det uheldig. Da minker sjansen for å komme tilbake i arbeidslivet. Faren for at det skjer blir større jo lenger man går ledig, forklarer Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV. Per i dag er det altså en større risiko for enkeltindividet å miste jobben, enn for samfunnet generelt, bekrefter han. Heldigvis kommer de fleste seg fort tilbake i jobb, legger Sørbø til. Risikogruppen blant utdannede i dag, er de helt nyutdannede. Øker ledigheten blant befolkningen generelt, øker den spesielt mye blant dem i 20-årene. Unge er ofte dem som er mest utsatt fordi man er sårbar som nyutdannet. Er det få jobber der ute konkurrerer man ofte med dem som allerede har erfaring. Og ved en eventuell nedbemanning er det ofte de med minst erfaring som må ut på arbeidsmarkedet igjen, sier Sørbø. Hvordan vil arbeidsmarkedet bli fremover? Når vi ser på den langsiktige utviklingen frem mot 2030, vil utdanning bare bli viktigere. Ikke bare høyere utdanning som bachelor og master, men også fagbrev. Det vil trolig bli færre jobber og større konkurranse blant de ufaglærte, og derfor vil utdanning ha mer å si. NATURVITEREN NR 2/15 13

14 / TEMA det grønne skiftet Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/ naturviterne danskebank.no/naturviterne Du er garantert våre beste betingelser på forsikring Magnus Wibe, Storebrand Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale for sine medlemmer på forsikring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon , som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne 14 NATURVITEREN NR 2/15

15 Engebøfjellet midt i bildet. Foto: Øystein Ullaland Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth i samtale om miljøeffekter av sjødeponi. SANNHETEN OM SJØDEPONI i Førdefjorden? Reg jeringen har bestemt at Nordic Mining skal få lov til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Lokalbefolkning, miljøvernere, politikere og fagfolk er svært splittet i synet på tiltakene som er anbefalt av Miljødirektoratet og godkjent av Klima- og miljødepartementet. Naturviteren har snakket med to fremtredende forskere om mulige miljøeffekter. AV TORBJØRN HUNDERE NATURVITEREN NR 2/15 15

16 / AKTUELT VI SNAKKER MED: PROFESSOR OG GEOLOG KNUT BJØRLYKKE, ved Institutt for geofag på UiO, ekspert på sedimentologi og oljegeologi. Han har også engasjert seg gjennom flere medieoppslag der fakta om mineraler og utslipp har blitt debattert. PROFESSOR OG BIOLOG NILS CHRISTIAN STENSETH, leder av Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Institutt for biovitenskap på UiO. Han er kjent langt utover landets grenser med bidrag på flere områder av biologien. Vi har lest om alt fra tidenes miljøskandale til at dette er positivt for samfunnet. Hvor på skalaen ligger sannheten om miljøeffektene av gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden? Vi er ikke opptatt av om man skal sette i gang gruvedrift eller ikke, starter Knut Bjørlykke. Han mener diskusjonen omkring beslutninger som politikere skal fatte skal være basert på faktisk kunnskap og nøytral saklig fremstilling: Jeg har sammen med geokjemiker Per Aagaard og toksikolog Jørgen Stenersen engasjert meg for å bedømme giftigheten av det materialet gruveselskapet skal deponere i fjorden. Vi har erfaring fra AS Titania der gruveslammet først ble lagret i Jøssingfjorden. Nå kan vi studere effekten av deponeringen som skjedde for over 20 år siden. NIVA har gjort analyser som gjør at vi faktisk vet resultatet av dette, sier Bjørlykke. Nei, jeg vil ikke plassere det på en sannhetsskala, svarer Nils Christian Stenseth på samme spørsmål. Han har imidlertid meget klare standpunkt på hvordan slike problemstillinger skal diskuteres. Jeg er enig i at god kompetanse må komme på banen. Vitenskapelig rådgivning er viktig og den må komme fra de hold der kompetansen er best mulig. Så godt som alltid vil det være slik at det er usikkerhet knyttet til våre konklusjoner. Føre var-prinsippet Stenseth ønsker at vi alle, spesielt politikere og beslutningstakere stiller følgende spørsmål: Hva vil konsekvensen være på lang sikt om en gitt konklusjon skulle være feil? Svaret er at da bør man velge den, og implementere den konklusjonen som minimerer de skadelige og irreversible skadelige effektene. Det er på mange måter føre-var, men det er å ta høyde for og bringe inn usikkerhet i forvaltningen på en mer eksplisitt måte. Dette er ikke lett, sier han. Fagfolk er de beste til å gi råd. Vi arbeider med usikkerhet hele dagen. Vi har konklusjoner som blir støttet av data, og andre fagfolk mener de har en annen konklusjon. I rådgivning er det viktig at vi minimerer de irreversible skadelige effektene, om det ene eller det andre syn skulle være feil det er føre var-prinsippet, forteller Stenseth. Kan vi slå oss til ro med at vi vet nok om miljøeffektene i Førdefjorden over tid? Nei, det er jeg helt klar på at vi ikke kan, svarer Stenseth. Vi har en del generell kunnskap, og så har vi en del spesifikk kunnskap. Men den er beheftet med en usikkerhet. Vi vet ikke helt hva de langsiktige effektene er. Som Bjørlykke refererer til, er det gjort studier i andre fjordområder der man har konklusjoner, men man har ikke sikker kunnskap. MEN, én ting vet man; de marine systemer er forholdsvis robuste overfor miljøforstyrrelser. Det betyr ikke at vi skal gjøre hva vi vil med de, vi skal i høyeste grad være forsiktige. Forstår jeg deg rett Knut Bjørlykke, så er du mer rolig? Ja, vi må forholde oss til det som faktisk foreslås. Vi vet at alle slike inngrep har ulemper. Men her er det snakk om å knuse ned en bergart som består av mineralene amfibol, pyroksen, granat og rutil. Dette er silikat-mineraler, bortsett fra rutil. De er veldig stabile og løser seg ikke lett. Det er bitte litte grann sulfider og det er lite tungmetaller. Sjøvannet binder tungmetaller, og i sjøvann blir sulfat redusert til H2S like under havbunnen, kun få centimeter under Red/Oks-grensen (grensen mellom sjøvann som er oksyderende og slam som er reduserende, og svart på grunn av organisk innhold). Transport av tungmetaller og uran går fra sjøvannet og ned i havbunnen, og ikke andre veien og opp i sjøvannet fra slammet. Dette ser man også fra AS Titania ved Jøssingfjorden, forklarer geologen. Fjordbunnen blir endret! Det er jeg ikke sikker på at man har den fulle og hele oversikt på, med hensyn til den økologiske dynamikken, sier biologen. Igjen kommer jeg tilbake til at det er viktig å bringe inn den beste kunnskapen vi har, og de beste forskerne vi har. Gjerne forskere som har falt ned på forskjellige konklusjoner, og så sammen diskutere usikkerheten eller uenigheten om du vil. Som jeg sa tidligere, de skal gi råd til forvalterne som skal velge den konklusjonen som har minst konsekvenser om den skulle være feil, mener Stenseth. Knut Bjørlykke fastholder at sjødeponiet ikke er giftig for miljøet: Det som skal deponeres har omtrent den samme mineralsammensetning som det som er der fra før, fordi det har erodert fra bergartene omkring. Det eneste som kunne være giftig er tilsettingskjemikaliene man bruker ved prosessering (flotasjon) og for flokkulering av slammet. Han viser til Jørgen Stenersen som har sett på dette og vurderer at disse enten ikke er giftige eller de er forholdsvis raskt nedbrytbare (KLIF-rapport TA-2715). Urealistiske naturvernere Knut Bjørlykke, i en kronikk i DN, skrevet sammen med Per Aagaard og Jørgen Stenersen, går du så langt som å si at miljøvernorganisasjonens drøm om den uberørte natur er urealistisk og at de drives av en ideologi? Ja, jeg syns jo det. Vi er 7 milliarder mennesker på jorden, og det er ikke til å unngå at vi forurenser og påvirker klima. Med intelligent adferd og med teknologiske og naturvitenskapelige prinsipper kan vi redusere og minimere skadevirkningene så mye som mulig. Men vi kan ikke tro at vi skal greie oss uten å forurense noe. I Norge bruker hver og en av oss 28 kg metaller i året som skal komme et eller annet sted fra. Vi har elektriske biler med kjempebatterier som inneholder masse metaller. Vi er storforbrukere av metaller, men skal ikke ha gruver selv. Hvordan vil du kommentere dette Nils Christian Stenseth? Det er nok en del som har et altfor romantisk forhold til den urørte naturen og glemmer at vi er avhengig av naturens ressurser, og at vi blir stadig flere og flere på denne jorda, sier Stenseth og fortsetter: Sånn er det, vi kan si at det er feil, og vi kan si at vi burde gjøre det annerledes, men vi gjør det altså ikke annerledes. Og da er det en tendens, blant noen, til å fokusere på vern, og glemme at vi faktisk er avhengig av å bruke naturen, mener han. 16 NATURVITEREN NR 2/15

17 AKTUELT / Samtidig mener Stenseth at miljøorganisasjoner og -aktivister gjør en veldig viktig jobb, men sin politiske agitering bør de basere på solid kunnskap: Da vil de få en viktigere rolle i samfunnet. Det er ekstremt viktig. Det er feil at politikere skal la seg tvinge i en annen retning enn det fagekspertisen sier. Vel vitende om at fagekspertisen kan den kunnskapen de har, er beheftet med usikkerhet. I alle fall er jeg interessert i en god dialog med miljøorganisasjonene for å få kompetanse inn i den argumentasjonen de kjører, forteller Stenseth. Jeg er helt enig, sier Knut Bjørlykke. Savner prinsippdebatt Stenseth savner en annen prinsipiell diskusjon som han mener er nesten fraværende totalt; På denne jorda, som er det endelige areal med endelig mengde ressurser. Der blir det stadig flere og flere personer. Og hver av oss bruker mer og mer ressurser. Og her er det mange viktige problematiske aspekter. Vi må begynne å bruke mye mindre av det, men vil jeg la være å fly? DU kan la være å fly, men JEG må fly. Slik sier vi alle sammen. Nils Christian Stenseth er også knyttet til Havforskningsinstituttet, og er helt enig med Bjørlykke: Man kan ha prinsipielle standpunkt. Slik jeg har noen prinsipielle standpunkt. Så er det andre som har veldig mye kunnskap om gitte sammenhenger. Hvis man går ut og deltar i debatten, og deltar i den faglige debatten opp mot politiske beslutninger, bør man faktisk ha solid kunnskap selv, sier Stenseth. Bærekraftige løsninger krever gjerne samhandling mellom teknologi, biologi og samfunnsfagene. Tror du, Stenset, at biologien måttet vike for samfunnsøkonomien i Førdefjorden? Ja, i stor grad så tror jeg det er tilfelle. Biologien har måttet vike. Det vi ikke vet er på hvilken tidsskala den har måttet vike, svarer Stenseth. Fordel og ulempe Hva er den største fordelen og hva er den største ulempen med gruvedriften i Engebøfjellet? For geologen: Vi har ikke tatt standpunkt til å lage en gruve der eller ikke. Vi bare mener at de som skal foreta avveiningen må være politikerne og de lokale myndigheter, men de skal fatte sine vedtak på et faglig grunnlag og ikke på et ideologisk engasjement. Det kan føre ganske galt av sted. Det har vist seg før at det som man intuitivt tror er det beste er ikke alltid det beste. Hvis naturen er syk må den behandles av de beste spesialistene ut i fra et faglig synspunkt, sier Bjørlykke. For biologen: Nei, jeg ser ingen fordel, men jeg ser mulige negative effekter av et slikt deponi med at det påvirker det biologiske mangfold. Vi vet ikke helt konsekvensen av det. Det er riktig det som Knut Bjørlykke sier at det er grunn til å tro at den fysisk kjemiske påvirkningen ikke kommer til å være så stor, men det er en påvirkning på det økologiske systemet og dynamikken som kommer til å bli endret. Og hva effekten av den er det tør jeg påstå at vi ikke helt har oversikt over, sier Stenseth. Det er jeg enig i, nikker Bjørlykke. Og vi har en del av verden som bruker veldig mye ressurser og en annen del av verden som bruker mye mindre ressurser. Hvilken rett har vi til å si at dere får ikke lov til det? Den type debatt hadde satt tingene mye bedre i perspektiv og kanskje fått til den reelle endringen som skal til. Nemlig bruken av ressursene og mengdene av ressursene. Uenige forskningsmiljøer Det er kjent at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har hatt ulike vurderinger av risikoen for at finpartiklene spres i fjorden. Jeg vet at Havforskningsinstituttet har kritisert noen av NIVAs rapporter. De har gjort veldig lite målinger selv i disse områdene slik at de kan dokumentere forurensning. Det synes jeg er litt rart når de går så bastant ut på dette området, sier Bjørlykke. PODCAST FRA NATURVITERNE Hele samtalen med Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth kan du lytte til på nettet eller laste ned som Podcast. Adressen for nedlasting er: naturviternepodcast/podcast-fordefjorden ØNSKER DU Å GI TIPS OM SAKER ELLER DELTA I DEBATTEN? Kontakt Naturviteren ved Torbjørn Hundere: th@naturviterne.no NATURVITEREN NR 2/15 17

18 / PROFILEN NY LEDER: Naturviternes nye forbundsleder Vebjørn Knarrum tar deler av jobbdagen på toget mellom Lillehammer og Oslo. Profilen: Vebjørn Knarrum (47) Den trygge dovringen Han har reist land og strand og satt miljøkompetanse på agendaen. Den nyvalgte forbundslederen i Naturviterne har til og med hatt nærkontakt med 50 bjørner! TEKST: INGVILD TELLE FOTO: KINE ØYNES 18 NATURVITEREN NR 2/15

19 PROFILEN / I halvmørket begynner peileren å pipe hissig. De tre skjønner ingenting. Vebjørn kikker ned på utstyret og ser at bjørnen de trodde var på vei bort fra dem har nå snudd. Den kommer en rett mot dem. Farlig nærme. Idet jeg kikker opp kommer den springende rett mot oss, den er kanskje 30 meter unna, forteller Vebjørn. Med sine 200 kilo kommer den dundrende over skogbunnen. Da skjønner han det: Bjørnen har ikke sett dem. Akkurat i det Vebjørn skal til å rope ut, stopper bjørnen momentant på knappe 10 meters hold. Den ser rett på Vebjørn. Så bykser rovdyret til med et kraftig snøft, reiser seg og kaster seg rundt. Sekunder etter har bamsen forduftet inn i skogens dyp. Tilbake står tre skjelvende turgåere. Signalet fra peileren blir stadig svakere. MEG & MITT AKTUELL: Ny forbundsleder i Naturviterne BRENNER FOR: Kunnskapen og frivillighet BESTE BESLUTNING: Ta høyere utdanning BESTE RÅD JEG HAR FÅTT: La kona få bestemme hjemme DRØMMER OM: Jobb ute i naturen UVANE: Vet ikke om noen STYRKER: Pragmatisk SVAKHETER: For demokratisk Målet er å holde trykket oppe på naturviterkompetanse inkludert i nasjonale medier slik at det ikke blir nedprioritert. Det er midtsommerskveld i Lierne, året er Vebjørn Knarrum og to medstudenter er på skogstur på Holandsfjellet i Nordli. Temperaturen er god, myggen lett plagsom. Lukten av varm skog ligger som et lunt teppe mellom trærne. For 150 år siden fantes det over 3000 av dem her i de Norge. Nå er det kun 136 igjen. Skogens lodne, tunge, brune beist. Vandreren. Rovdyret. Vebjørns peileutstyr viser at en radiomerket bjørn er i nærheten. Den beveger seg bort fra den lille gruppen. Signalet blir stadig svakere, og de tre turgåerne går opp på en høyde og kikker utover landskapet. Ingenting er så vakkert som skogen en sommerkveld. Ny forbundsleder Vi møtes i Oslo over lunsj. Det er tirsdag og den nyvalgte forbundslederen har hatt kontorplass hos Naturviterne i tre uker. Kaffe, bagle og vaffel med brunost står på menyen. Eller raudost, som Vebjørn sier, opprinnelig fra Dovre i Gudbrandsdalen. En naturens mann, avslører allværsjakken. På Naturviternes landsmøte i mars i år ble han enstemmig valgt inn som ny leder. Sammen med Anja Johansen Haugerud som nestleder, og styremedlemmene Jan Robert Brandsdal, Dagfinn Hatløy og Noralv Sandvik skal han stake veien videre for Naturviternes 6500 medlemmer. Den forrige lederen Finn Roar Bruun ønsker Vebjørn lykke til, og sniker inn et tips i samme sleng. For å opprettholde den gode medlemsveksten er det viktig at styret fokuserer både på samfunnspolitikk og tariffpolitikk. Dette er et veldig bra team så det kommer til å gå kjempefint, sier Finn. Til samboeren Hilde Hoven ble tilbudet forsiktig lagt frem. Familien på fem er i dag bosatt på Søre Ål i Lillehammer. Å bytte arbeidsplass fra Fylkesmannen i Oppland til Naturviterne i Oslo sentrum vil bety en del pendlervirksomhet for Vebjørn. Togturen tar to timer og syv minutter, hver vei. Det ble kanskje litt mer reising enn jeg hadde forventet, men det går bra. Jeg har jo takket ja, sier Hilde og ler godt i andre enden av telefonen. Selv om det blir litt mer utfordrende å få kabalen med foreldremøter, bursdager og fritidsaktiviteter til å gå opp, er hun stolt av mannen sin. Dette er jo en unik sjanse. Once in a lifetime! Jeger, men ingen spellemann Ny i jobben, men ikke ny for Naturviterne. Tidligere har Vebjørn sittet i hovedstyret og i sektorstyret for kommune, han har vært leder i Naturviternes tidligere faglag Forum for natur og miljø. Og medlem? Det har han vært siden Kanskje en tilfeldighet, men Vebjørn er faktisk den eneste i sekretariatet som av yrke kan kalle seg naturviter. Det startet med natur- og miljøvernlinjen på distriktshøgskolen i Bø i Telemark og videre til biologistudier ved NTNU i Trondheim. I hovedoppgaven skrev han om problematikken mellom bjørn og sau på utmarksbeite. Oppveksten på Dovre var trygg og god. Mor var husmor og far jobbet i det tidligere Televerket. To brødre i flokken, Vebjørn og lillebroren Frode. Bestemor og bestefar bodde på gården like ved, likeså gjorde NATURVITEREN NR 2/15 19

20 / PROFILEN tante, onkel og søskenbarn. Oppveksten og alle de gode minnene har nok formet meg sterkere enn jeg har trodd, sier Vebjørn. Spesielt bestemor og bestefar har betydd mye. De var en klippe i livet og jeg fulgte dem i tykt og tynt. Vi spiste middag hos dem nesten hver dag, og da brukte bestemor å banke med skjeen på vinduet når kjøttkakene var klare, sier Vebjørn. Bestefar Ola var spellemann i Andgardskvartetten, og reiste rundt i Gudbrandsdalen og spilte til fest og bryllup. Også bestemor Olga var glad i gammeldans, og NRKs radioprogram folkemusikktimen var fast innslag helt til siste stund. Jeg kan se for meg de to tramper i takt, smiler Vebjørn. Selv prøvde han seg som felelærling uten særlig suksess. Tålmodigheten var derimot langt bedre med ei hagle mellom hendene og med onkel Harald som mentor. Den første rypen skjøt han som 16-åring. Ut på vandring Etter fullførte studier får Vebjørn sin første jobb: Et vikariat som miljøvernkonsulent i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Året etter står Oslo og Naturvernforbundet for tur, og søt musikk oppstår mellom Hilde og Vebjørn. Karrieren tar den unge naturviteren videre til Lillesand, men da det viste seg å være vanskelig for den veterinærutdannede kjæresten å få jobb langs den bløde kyststribe pakket det unge paret både koffert og bil og dro nordover Surnadal i Nordmøre. Her får Vebjørn jobb som plan- og miljøleder i nabokommunen Rindal. Senere blir han også kommunalsjef. Og så kommer barna. Synne, Brage, Hedda og Tuva. Eldstejenta Synne er født med en hjerneskade og blir dessverre bare seks år gammel. Den 14. januar 2008, to måneder før hennes syvende bursdag, går hun bort med familien tett rundt seg. De to minste har ikke fått oppleve Synne, men Brage husker henne. Selv om jeg har tre igjen, vil jeg alltid ha fire unger. Sånn er det bare, sier Vebjørn. Familien blir boende i Surnadal i nærmere 11 år. Livet er rikt på Nordmøre, og Vebjørn har fått innpass i et lokalt jaktlag, som han fremdeles jakter sammen med. Men verken Hilde eller Vebjørn har familie i nærheten, og ønsket om at barna skal få vokse opp med besteforeldre i nærheten slik Vebjørn selv gjorde blir sterkere. Igjen pakker familien koffertene, denne gangen venter jobben som avdelingsdirektør og 10 KJAPPE APP: Wimp og NSB LYTTER TIL: Radio DANSER TIL: Lenge siden sist LESER: Fag og aviser HOBBY: Være i bevegelse, jakt TRENER: Et mål om to-tre ganger i uka TUR: Kortreiste med ungene FORBILDE: Tja MAT: Altetende, men svak for grillmat KJØRER: Sykkel, tog og Volvo i den rekkefølgen 20 NATURVITEREN NR 2/15