Rapport nummer 3/03. Norsk senter for bygdeforskning. Universitetssenteret Dragvoll Telefon: N-7491 TRONDHEIM Telefax:

Transkript

1 Rapport nummer 3/03 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: N-7491 TRONDHEIM Telefax: Tittel Grensehandel - forbrukerfest eller politisk protest? Forfatter Oddveig Storstad Dato ISSN-nr Antall sider og vedlegg Prosjekt nr Ansvarlig sign. Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Oppdragsgivers ref /110 Sammendrag Denne rapporten bygger på surveydata innsamlet i Svinesundsområdet og gjennom datasettet kan vi si noe kvantitativt om grensehandlerne. Det foretas analyser av hvem grensehandleren er - er det harry som må til Sverige for å handle av økonomiske grunner eller er gruppen av grensehandlere mer sammensatt enn som så? Og opplever grensehandlerne selv grensehandel som en negativt stemplet aktivitet? Hvor viktig er turen kontra de kronene en sparer, og hvor mye og hvilke varer sparer man på å handle i Sverige? Videre viser analysen at grensehandel er en aktivitet som krever kompetanse og at denne kompetansen erverves gjennom praksis. Analysen omfatter også en rekke holdningsbaserte analyser som viser at grensehandel er en form for politisk forbruk. Stikkord Grensehandel, politisk forbruk, smugling 1

2 2

3 Forord Dette er en delrapport i et større prosjekt; Fenomenet grensehandel rasjonalitet mer enn galskap? finansiert av Norges Forskningsråd. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Fra Bygdeforskning arbeider forskerne Gro Follo og Oddveig Storstad på prosjektet, og fra SIFO forskerne Runar Døving og Randi Lavik. Lavik er prosjektleder. Innsamling av data foregikk hovedsakelig høsten Følgende typer data er samlet inn: Prisdata, surveydata av et utvalg grensehandlere fra Strømstad kommune, antropologiske observasjoner og kvalitative intervjuer av grensehandlere i Finland og Strømstad kommune i Sverige. Pr. mai 2003 er følgende delrapporteringer publisert: Prisforskjeller og grensehandel mellom Norge og Sverige sammenlignende prisundersøkelse av utvalgte grensehandelsvarer, kjente merkevarer og alkohol 2002 og ulike grensehandelsundersøkelser (Randi Lavik). Oppdragsrapport nr 5-03 SIFO. Grenselinje-landet grensehandel mellom handel og tur (Gro Follo). Rapport 2/03. Norsk senter for bygdeforskning. Grensehandel - forbrukerfest eller politisk protest? (Oddveig Storstad). Rapport 3/03, Norsk senter for bygdeforskning. Grensehandel i sameland (Runar Døving). Prosjektnotat nr 4-03 SIFO. Disse fire publikasjonene utgjør samlet sett en bred beskrivelse og analyse av grensehandel som fenomen, og framstår som den første dyptgående og helhetlige samfunnsvitenskapelige analyse av nordmenns grensehandel. Trondheim, mai 2003 Oddveig Storstad 3

4 4

5 Innhold Forord... 3 Innhold... 5 Tabeller... 7 Figurer Sammendrag Innledning Er grensehandel harry? Politisk forbruk på høyresiden Undersøkelsens datagrunnlag Det kvantitative datagrunnlaget Analyseteknikker Hvem er grensehandleren? Høyt eller lavt utdannet? Ung eller gammel? Rik eller fattig? I arbeid eller på trygd? Fremskrittspartiet eller Senterpartiet? Hverdagshandel eller grensehandel? Bil, bosted beløp Handlefrekvens Reiseavstand Grensehandel på hverdag og i helg Grensehandel må læres Grensehandelkompetanse Syn på kjøttkvalitet og risikovurderinger

6 6 Innkjøp og vurdering av sparing Alkohol, tobakk og kjøtt Vurdering av sparing på enkeltprodukter Reduser alkoholavgiftene og grensehandelen forsvinner? Er det noe å spare på grensehandel? Er reisekostnadene en del av budsjettet og er egentlig tid penger? Mest økonomi - og litt tur Hvorfor grensehandel? Lave priser selvfølgelig! Turens betydning Handleglede Grensehandel - politisk forbruk? Høyt avgiftsnivå gir høye priser Har norske bønder det for godt? Politikerne kan takke seg selv Bedre veier eller bedre miljø? Smugling Holdninger til smugling Opplevelse av negativ sosial stempling Svenskehandel noe skammelig? Grupper av grensehandlere Borte bra, men hjemme best Referanser Tabellvedlegg

7 Tabeller Tabell 1. Oversikt over hvor skjemaene ble delt ut Tabell 2. Oversikt over hvilke dager skjemaene ble delt ut Tabell 3. Oversikt over tidspunkt skjemaene ble delt ut Tabell 4. Utdanningsnivå i utvalg og befolkningen som helhet Tabell 5. Aldersfordeling i utvalg og den norske befolkning som helhet Tabell 6. Inntektsfordeling (bruttoinntekt 2001) for Østfold, Akershus og Oslo og utvalget som helhet Tabell 7. Hovedbeskeftigelse blant grensehandlerne Tabell 8. Partipreferanse i utvalg og den norske befolkning som helhet Tabell 9. Framkomstmiddel Tabell 10. Antall personer i bilen Tabell 11. Bostedskommune med andel over 5 prosent Tabell 12. Fylke Tabell 13. Beløp handlet for i NOK Tabell 14. Antall ganger på handletur i Sverige de siste 12 månedene Tabell 15. Tid siden siste handletur i Sverige Tabell 16. Sammenhengen mellom objektive og subjektive mål på handlefrekvens Tabell 17. Reiseavstand etter antall ganger man har handlet i Sverige de siste 12 måneder, antall personer i bilen og beløp handlet for Tabell 18. Hverdags- og helgehandel og reiseavstand Tabell 19. Hverdags- og helgehandel og hovedbeskeftigelse Tabell 20. Betydningen av handlefrekvens for grensehandelkompetanse Tabell 21. Priskompetanse etter reisehyppiget Tabell 22. Betydningen av utdanning for syn på kjøttkvaliteten i Sverige Tabell 23. Betydningen av kjønn for syn på kjøttkvaliteten i Sverige Tabell 24. Betydningen av handlefrekvens for syn på kjøttkvaliteten i Sverige.66 Tabell 25. Betydningen av alder for om man sjekker opprinnelsesland Tabell 26. Betydningen av reiseavstand og handlefrekvens for om man sjekker opprinnelsesland Tabell 27. Kjøp av alkohol og tobakk etter reiseavstand Tabell 28. Kjøp av kjøtt

8 Tabell 29. Kjøp av kjøtt etter reiseavstand Tabell 30. Grad av enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" etter om man har handlet alkohol eller ikke Tabell 31. Betydningen av reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Tabell 32. Grad av enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" etter alder Tabell 33. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Tabell 34. Oppfatning av hvor mye en sparer på å handle i Sverige i prosent Tabell 35. Oppfatning av hvor mye en sparer etter oppfatning av sparing i prosent Tabell 36. Reiseavstand etter hvor mye en sparer på svenskehandel Tabell 37. Reiseavstand etter i hvilken grad reisekostnader og tid inkluderes i vurderingen av hvor mye en sparer på svenskehandel Tabell 38. Hovedårsaken til turen Tabell 39. Betydningen av turaspektet etter reiseavstand Tabell 40. Betydningen av turaspektet etter alder Tabell 41. Betydningen av turaspektet etter inntekt Tabell 42. Betydningen av turaspektet etter utdanningsnivå Tabell 43. Turens betydning kjønn Tabell 44. Turens betydning etter utdanningsnivå Tabell 45. Turens betydning etter inntekt Tabell 46. Turens betydning etter handlebeløp og reiseavstand Tabell 47. Sammenhengen mellom handleglede og kjønn Tabell 48. Sammenhengen mellom handleglede og turens betydning Tabell 49. Betydningen av utdanning for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt" Tabell 50. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt" Tabell 51. Betydningen av handlefrekvens for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt"

9 Tabell 52. Handlefrekvens etter partitilhørighet Tabell 53. Betydningen av utdanning for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 54. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 55. Betydningen av handlebeløp, reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 56. Enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel". Lineær regresjon Tabell 57. Betydningen av utdanning for enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 58. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 59. Enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge". Lineær regresjon Tabell 60. Betydningen av handlefrekvens for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 61. Betydningen av utdanning for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 62. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 63. Betydningen av utdanning for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Tabell 64. Betydningen av reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Tabell 65. Enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle". Lineær regresjon Tabell 66. Kjøp av kjøtt i kg, andel kjøp kjøttpålegg og andel andre kjøttvarer Tabell 67. Gjennomsnittlig antall kg kjøtt korrigert for antall personer i bilen Tabell 68. Betydningen av handlebeløp, reiseavstand, handlefrekvens og innkjøp av kjøtt for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, 9

10 er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 69. Betydningen av om man har kjøpt tobakk for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 70. Betydningen av om man har kjøpt alkohol for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa". Prosent Tabell 71. Enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa". Lineær regresjon Tabell 72. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 73. Betydningen av handlebeløp, innkjøp av kjøtt, reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 74. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 75. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 76. Betydningen av alder for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 77. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 78. Enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til". Lineær regresjon Tabell 79. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull"

11 Tabell 80. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull" Tabell 81. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 82. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 83. Betydningen av reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 84. De fire grupper av grensehandlere og det hverdagsoverskridende aspekt ved grensehandelen Tabell 85. Priskompetanse etter reiseavstand Tabell 86. Priskompetanse etter handelbeløp Tabell 87. Priskompetanse etter alder Tabell 88. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Tabell 89. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige".) Tabell 90. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Tabell 91. Betydningen av handlebeløp for enighet i påstanden "jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Tabell 92. Sammenhengen mellom inntekt og reiseavstand Tabell 93. Betydningen av turaspektet etter beskeftigelse Tabell 94. Betydningen av alder for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt" Tabell 95. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt" Tabell 96. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt" Tabell 97. Betydningen av handlebeløp og reiseavstand for enighet i påstanden "norske bønder har det alt for godt"

12 Tabell 98. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 99. Betydningen av alder for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 100. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" Tabell 101. Sammenhengen mellom utdanning og partitilhørighet Tabell 102. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 103. Betydningen av alder for enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 104. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 105. Betydningen av handlebeløp, reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden " det er alt for høye avgifter i Norge" Tabell 106. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 107. Betydningen av alder for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 108. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 109. Betydningen av handlebeløp ogreiseavstand for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 110. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle". 172 Tabell 111. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Tabell 112. Betydningen av alder for enighet i påstanden "veien til Sverige burde bygges ut slik at det blir mindre køer" Tabell 113. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Tabell 114. Betydningen av handlebeløp for enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Tabell 115. Betydningen av alder for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa"

13 Tabell 116. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 117. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 118. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "skal man spare penger av betydning, er man avhengig av å kjøpe litt mer enn hva som er lov å ta med over grensa" Tabell 119 Betydningen av om man har kjøpt tobakk for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 120. Betydningen av om man har kjøpt alkohol for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 121. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "sannsynligheten for å bli stoppet av tollere, er så liten at den er det ingen grunn til å ta hensyn til" Tabell 122. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull Tabell 123. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull" Tabell 124. Betydningen av alder for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull" Tabell 125. Betydningen av handlebeløp, reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "å påstå at grensehandel er harry, er bare tull". 178 Tabell 126. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige" Tabell 127. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige" Tabell 128. Betydningen av alder for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige" Tabell 129. Betydningen av utdanningsnivå for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige"

14 Tabell 130. Betydningen av partitilhørighet for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige"..180 Tabell 131. Betydningen av handlebeløp, reiseavstand og handlefrekvens for enighet i påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener det er litt skammelig å handle i Sverige" Tabell 132. Betydningen av kjønn for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 133. Betydningen av inntekt for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 134. Betydningen av alder for enighet i påstanden "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Tabell 135. Betydningen av handlebeløp "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige"

15 Figurer Figur 1. Grad av enighet i utsagnene "jeg føler meg ofte usikker på om de varene jeg kjøper her i Sverige er vesentlig billigere enn i Norge" og "jeg kommer ofte hjem med varer som viser seg og ikke være mye billigere enn i Norge" Figur 2. Grad av enighet i utsagnet "jeg vet akkurat hvilke varer jeg skal kjøpe når jeg kommer hit, og kjøper kun de varene jeg sparer mye på å kjøpe" Figur 3. Grad av enighet i utsagnet "jeg hjelper ofte andre nordmenn som handler i Sverige med råd når de lurer på hva det lønner seg å handle" Figur 4. Grad av enighet i utsagnet "jeg ser ofte at nordmenn handler varer som de ikke sparer mye penger på å handle i Sverige - de handler feil varer" Figur 5. Andel ubesvart/vet ikke på vurdering av sparing på enkeltprodukt Figur 6. Oppfatning av kvaliteten på kjøttvarer kjøpt i Sverige versus norsk kjøtt Figur 7. Risikovurdering ved å kjøpe kjøtt fra ulike land. Andelen svært skeptisk og ikke skeptisk Figur 8. Rapportert kjøp av ulike varer Figur 9. Vurdering av sparing etter produkt Figur10. Grad av enighet i utsagnet "Jeg vil slutte å dra til Sverige for å handle hvis prisene på alkohol blir de samme i Norge som i Sverige" Figur 11. Vurdering av sparing eksklusive og inklusive reisekostnader og andre kostnader Figur 12. Betydningen av reisekostnader og tid for vurdering av sparing Figur 13. Ulike faktorers betydning for grensehandel Figur 14. Ulike faktorers betydning for grensehandel etter hvor ofte man har vært i Sverige de siste 12 måneder Figur 15. I hvilken grad utsagnet "for meg betyr turen vel så mye som de kronene jeg sparer på å handle billige matvarer" Figur 16. I hvilken grad utsagn som måler handleglede passer Figur 17. Vurdering av ulike faktoreres betydning for hvorfor mat er billigere i Sverige

16 Figur 18. Grad av enighet i påstanden "Norske bønder har det for godt" Figur 19. Enighet i påstandene "politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel" og "det er alt for høye avgifter i Norge" Figur 20. Enighet i påstanden "veiene til Sverige burde bygges ut slik at det ble mindre køer" Figur 21. Enighet i påstanden "med tanke på miljøet er det betenkelig at man kjører til Sverige for å handle" Figur 22. Grad av enighet i påstander som omhandler smugling Figur 23. Oppslutning om påstanden "å påstå at grensehandel er "harry" er bare tull" Figur 24. Oppslutning om påstanden "jeg opplever at mange i Norge mener at det er litt skammelig å handle i Sverige" og "i min vennekrets er det mange som handler i Sverige" Figur 25. Inndeling av grensehandlerne etter handlefrekvens og reiseavstand. Modell Figur 26. Inndeling av grensehandlerne etter handlefrekvens og reiseavstand. Fordeling av utvalget Figur 28. Grad av enighet i påstanden "aller helst ville jeg ha bodd i Sverige"

17 Sammendrag I innledningen til rapporten (kap. 1) er fokus satt på bruken av begrepet "harry" i forbindelse med grensehandel og grensehandlere, samt diskusjon av i hvilken grad grensehandel kan betegnes som politisk forbruk. Her skilles det mellom politisk forbruk i betydningen å påvirke politikken gjennom forbrukeradferd, og politisk korrekt forbruk som er synonymt med grønn eller etisk handel. Dette er tema som empirisk belyses i selve analysen av rapporten. I kapittel 2 gis det en redegjørelse av de data som undersøkelsen bygger på, og forhold knyttet til selve datainnsamlingen. I det videre vil jeg gi en punktvis oppsummering av de mest sentrale resultater som framkommer gjennom analysen, og vil i den forbindelse vise til hvilket kapittel de enkelte funn er hentet fra. Grensehandlerne i utvalget skiller seg ikke fra befolkningen som helhet verken når det gjelder utdanningsnivå, inntekt, alder eller om de er i jobb eller er trygdet. Det er med andre ord ikke bare pensjonister og trygdede som er på tur for å slå i hjel tid og fordi de må det av økonomiske grunner. Gruppen av grensehandlere er langt mer sammensatt enn som så (kap. 3). Jo nærmere en bor grensa kombinert med at man hyppig handler i Sverige, desto mer preg har grensehandelen av å være vanlig hverdagshandel. For denne gruppen har turaspektet liten betydning (kap. 4), og de handler i mindre grad alkohol, tobakk og kjøtt enn de som har lengre reiseavstand og sjeldnere er på grensehandel (kap. 6). Viser også her til kapittel 11. Grensehandel krever kompetanse, ikke minst om priser, og denne kompetansen erverves gjennom praksis (kap. 5). Grensehandlerne setter et tilnærmet likhetstegn mellom kvaliteten på svensk kjøtt og norsk kjøtt. Risiko er ikke et aspekt man vurderer som grensehandler i Sverige (kap. 5). Tobakk, kylling, vin og kjøttpålegg er de produktene grensehandlerne mener man sparer mest på å handle i Sverige. I gjennomsnitt mener grensehandlerne at de sparer 37.6 prosent på å handle i Sverige (kap. 6). En harmonisering av alkoholprisene mellom Norge og Sverige vil ikke være tilstrekkelig til å redusere grensehandelen i betydelig grad (kap. 6). 17

18 Den tiden man bruker på å dra til Sverige for å handle har liten betydning vurdert opp mot de kronene man sparer på å handle på svensk side av Svinesund. Reisekostnader har relativt sett større betydning for vurderingen av hvor mye en sparer sett i forhold til tid som "kostnad". Naturlig nok blir vurderingen av reisekostnadene som en del av regnskapet viktigere desto lengre reiseavstand man har (kap. 6). Lave priser er uten sammenligning den viktigste årsaken til at man drar til Sverige for å handle (kap. 7). For 24 prosent av utvalget har turen stor betydning, og turens betydning er viktigere for kvinner enn for menn, lavest for de med akademisk utdanning, den reduseres med økt inntektsnivå og er viktigere desto lengre unna grensen man bor. De som i størst grad vektlegger turen har også størst handleglede, noe som ofte slår ut i at de ofte handler mer enn de hadde tenkt (kap. 7). Lavere avgifter i Sverige er den faktoren grensehandlerne tillegger størst vekt når de blir bedt om å vurdere hvorfor matvarer er billigere i Sverige enn i Norge. Henholdsvis 95 og 94 prosent av grensehandlerne er helt eller delvis enige i at politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel, og at avgiftene i Norge er alt for høye. Politikerforakten og misnøyen med norske avgifter en med andre ord stor blant grensehandlerne. Grensehandel er protest og dermed en form for politisk forbruk (kap. 8, 1 og 11). 37 prosent er helt eller delvis enige i at det med tanke på miljøet er betenkelig at man drar til Sverige for å handle, samtidig som 84 prosent er helt eller delvis enige i at veiene til Sverige burde bygges ut slik at man slapp å stå i kø (kap. 8). Vi har ikke konkrete tall på omfanget av smugling, men finner grunn til å konkludere med at det ikke er et ukjent fenomen og at det heller ikke synes å være et følsomt tema. Det er videre grunn til å hevde at det å "ta med litt ekstra" har en form for protest over seg. Jo sjeldnere en handler og jo lengre fra grensa en bor desto større behov uttrykker man for å ta med varer utover lovlig kvote. Økningen av kvoten fra 3 kg kjøtt til 10 kg kjøtt og ost som ble foretatt vinteren 2003 må man derfor anta bidrar til å utvide opplandet for grensehandel, og i så måte føre til økt grensehandel (kap. 9). Grensehandlerne opplever ikke grensehandel som en negativt stemplet aktivitet, og de flest har venner og kjente som også handler i Sverige (kap. 10). 18

19 1 Innledning Mens nordmenn drar til Sverige for å handle kjøtt, alkohol og tobakk, drar svenskene til Danmark for å handle øl og tobakk, og danskene drar til Tyskland for å handle øl, vin, tobakk og matvarer - men ingen drar til Norge 1. Det er skjevheten i grensehandelen som oppleves som et problem i Norge, vi avgir kjøpekraft til Sverige, Danmark og Finland uten at befolkningen i disse landene ser Norge som et attraktivt land å handle i. Denne rapporten er en del av prosjektet "Fenomenet grensehandel - rasjonalitet mer enn galskap?" hvor det sentrale temaet er å fange opp og analysere hvordan grensehandlerne forstår, opplever og praktiserer grensehandel. Grensehandlernes stemme har i liten grad blitt brakt inn i den offentlige debatten og i forskningen. Det har vært andre sentrale aktørers 2 egne interesser og oppfatninger som har vært rådende. I tillegg har disse aktørene og andre presentert oppfatninger av grensehandlerne og grensehandel som aktivitet som innlegg i debatten. Påstander om grensehandlerne og grensehandelen er for eksempel at det er turen som er det viktigste, kvaliteten på matvarene er dårligere i grenseområdene, det foregår et dumpingsalg og det er egentlig ikke penger å spare når en inkluderer kostnader som for eksempel bensin. I hvilken grad dette er myter eller påstander som oppleves som uriktige av grensehandlerne selv, vet vi derimot lite eller ingenting om. Denne rapporten bygger på surveydata innsamlet i Svinesundsområdet og gjennom datasettet kan vi si noe kvantitativt om grensehandlerne, så som reiseavstand, hva de handler, hvor ofte og for hvor mye. I tillegg omfatter spørreskjemaet spørsmål som går på holdninger til ulike forhold som pris, kvalitet, smugling og andre aspekter ved grensehandel. Gjennom analyse av det surveydataene vil vi kunne si noe om i hvilken grad de bildene som ofte presenteres av hvem grensehandleren og hva grensehandel er kunne si noe om i hvilken grad dette er dekkende bilder av fenomenet grensehandel, eller om det representerer myter som i det minste bør nyanseres. Dette er viktig kunnskap i seg selv, men 1 Ericsson (2001) anslår svenskers grensehandel i Norge til å ligge i størrelsesorden 100 mill NOK. Dette er kun et estimat og det er beheftet med stor usikkerhet. 2 Med aktører i debatten mener vi for eksempel HSH, landbruksnæringen, ulike politikere. 19

20 også fordi grensehandel er et politisk område hvor man søker etter tiltak for å dempe utviklingen. Det er derfor viktig å frambringe kunnskap som kan gi et bedre grunnlag å utforme (eller ikke utforme) tiltak på grunnlag av. Det er viktig å være oppmerksom på at det datasettet som her benyttes ikke gir grunnlag for å besvare spørsmålet om hvorfor noen velger å dra til Sverige for å handle, mens andre ikke reiser. Datasettet omfatter kun respondenter som er på grensehandel (det vil si grensehandlere) og vi har ikke data fra personer som ikke reiser til Sverige for å handel 3. Dette utelukker derimot ikke at resultatene kan si noe om motivasjonsgrunnlaget bak grensehandelen, men det er ingen fullgod analyse av hvorfor noen er grensehandlere, mens andre foretrekker å kjøpe sine matvarer i norske butikker. Det er heller ingen intensjon verken ved analysen i denne rapporten, eller for prosjektet som helhet å si noe om omfanget av grensehandelen i kroner og øre. Forsøk på å estimere omfanget av grensehandelen opp mot Sverige har vist at dette ikke er noen enkel øvelse: Ericsson (2001) estimerer omfanget til milliarder kroner, mens Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) mener riktig anslag ligger i størrelsesorden 7-8 milliarder kroner (HSH 1999) 4. Som beskrevet av Follo (2003) kan det her ligge ulike interesser bak disse beregningene, men det er også snakk om metodiske forskjeller i måten man foretar utregningene på. HSH har benyttet Norges banks valutastatistikk, mens Ericsson har gjennomført en survey. Det er også stor uenighet mellom de to institusjonene når det gjelder hvor stor andel av grensehandelen som skjer via Svinesund versus de andre grensepasseringene i Norge. HSH anslår at andelen av den totale grensehandelen via Svinesund er på 1/3 (HSH 2000), mens Ericsson anslår den til å være 64 prosent. 3 Døving (2003) har derimot data om grensehandel som er av en noe annen karakter og som sier noe om hvorfor man reiser (for hans informanters tilfelle til Finland) på grensehandel. Døvings utgangspunkt er at han følger grensehandlerne fra Norge til Finland (og tilbake igjen) og han oppholder seg fast på norsk side av grensen og får dermed kontakt med både de som reiser på grensehandel og de som ikke (eller sjelden) gjør det. 4 Til sammenligning anslo det danske finansdepartementet at nordmenns grensehandel i Danmark utgjorde 1.3 milliarder danske kroner i