Kulturhus. Magasinet Utgave 5 Oktober 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturhus. Magasinet Utgave 5 Oktober 2012"

Transkript

1 Magasinet Utgave 5 Oktober Kulturhus drøm eller mareritt Mange kommuner har allerede bygget eller planlegger å bygge sitt eget kulturhus. Vil et kulturhus gi kommunen et fortrinn og løft, eller blir det en økonomisk snublestein? Side Kommunene må være i alle kanaler Side 6 Kostnadene ved pensjon, en mangesidig debatt Side 15 Eget liv med velferdsteknologi Side 18

2 Leder Folk bryr seg Det er i disse dager ti år siden vi introduserte KLP-listen. Denne listen inneholder navn på selskaper som har gjort seg skyldig i etikkbrudd, og som KLP derfor ikke ønsker å investere i. I løpet av disse årene har det blitt mer vanlig at pensjonsfond praktiserer en eller annen form for etisk regelverk for sine investeringer. I dag regnes etiske investeringer nærmest som en nødvendig «hygienefaktor» for et pensjonsfond. Det spesielle for KLPs metodikk er at vi faktisk offentliggjør navn på de selskapene vi ikke ønsker å investere i. I dag omfatter KLP-listen et 60-talls selskaper. Fra enkelte hold har det kommet kritikk for at det må være en nesten umulig oppgave å føre tilsyn og kontroll. Nei, det er ikke mulig å fange opp all mulige etikkbrudd, men det er etter mitt syn ikke et argument mot å reagere når vi ser det. I enkelte tilfeller velger vi å selge oss ut av selskaper som begår brudd på våre retningslinjer. Men det handler ikke bare om å foreta ekskluderinger. Vi er også i dialog med selskaper for å forsøke å påvirke til forbedring, for på den måten bidra til en bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskaping. Etter som årene har gått, har KLP-listen fått mindre oppmerksomhet i media. For å sjekke ut om folk faktisk bryr seg, gjennomførte vi i sommer en undersøkelse. På spørsmål om nordmenn ville akseptert at vi investerer i selskaper som bedriver korrupsjon, bryter menneskerettigheter, begår alvorlig miljøforurensing eller lignende, oppgir det store flertallet at de ikke godtar dette. Over 80 prosent stiller seg kritisk til å investere i slike selskaper. KLP ønsker å være en ansvarlig investor som tar hensyn til miljø, sosiale rettigheter, samt eierstyring og selskapsledelse. Det er ikke likegyldig hvordan avkastning skapes på de nær 300 milliardene KLP har til forvaltning. Samfunnsansvar er av strategisk betydning for KLP, fordi «for dagene som kommer» er mer enn et slagord. Vi har alle et ansvar for å bidra til en god og bærekraftig utvikling. kommunikasjonsdirektør 2 KLP Magasinet Foto: Håvard Flaaten God Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Adresseendring: Send en e-post til En hjertesak KLP s Dugnadsfond har støttet «ferie med mening» som arrangeres av støtteforeningen for kreftsyke barn. Kommunikasjon motiverer I Hareid dreier alt seg om kommunikasjon. økonomi i egne ansatte I Voss har man regnet ut at det lønner seg å ansette egne fremfor å leie vikarer. Høyre om pensjon Om Høyre kommer i regjering vil de se på særaldersgrensene. Inviter KLP hjem Alle kommuner kan arrangere en KLP-dag for sine ansatte. Statsbudsjettet 2013 Økte pensjonskostnader blir dekket inn. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Forsidefoto: Sol Nodeland Historisk investeringsavtale i utviklingsland KLP og Norfund har signert en avtale om saminvesteringer på til sammen 1 milliard kroner i prosjekter i utviklingsland som skal bidra til en bærekraftig utvikling. Dette er første gang en institusjonell investor som KLP inngår denne type samarbeid. Tekst: Peder Ullevold Foto: Olav Storm Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) er et investeringsselskap som skal etablere og utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter i fattige land. Hensikten er å bidra til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Norfund og KLP har nå avtalefestet å investere 500 millioner kroner hver over en femårsperiode i prosjekter innen fornybar energi (sol, vind og vann) og finans. Investeringene vil baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger. Samtidig vil det bli stilt strenge krav til miljømessige og sosiale forhold. Afrikas økonomi vokser De siste tiårene har asiatiske utviklingsland toppet vekststatistikkene. Analyser viser imidlertid at frem mot 2015 vil de fleste av verdens raskest voksende økonomier være afrikanske. Diversifisering inn i nye markeder er derfor interessant fra en langsiktig investors perspektiv. Med denne avtalen spiller KLP en banebrytende rolle som den første institusjonelle investoren i Norge som åpner opp for denne type investeringer. Nei til korrupsjon 82 prosent av den norske befolkning ville ikke akseptert at en pensjonsleverandør investerer penger i selskaper som bedriver korrupsjon eller bryter menneskerettigheter. Det viser en undersøkelse som Opinion Perduco har utarbeidet for KLP. Undersøkelsen bygger på et representativt utvalg i den norske befolkning. Nordmenn bryr seg imidlertid mindre hvis pensjonspengene blir investert i selskaper som produserer tobakk. 59 prosent av den norske befolkning svarer at de ikke ville akseptert dette, mens 21 prosent oppgir at det er uproblematisk. - Norfund er glad for at KLP med denne avtalen viser vei for andre investorer og investerer et betydelig beløp i viktige sektorer for økonomisk utvikling i fattige land. Investeringene vil både ha gode avkastningsmuligheter og gi store utviklingseffekter, sier Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund. Gode resultater - KLP har lenge hatt en strategi for ansvarlige investeringer. Investeringer for bærekraftig utvikling er et nytt og spennende kapittel i denne historien. Disse markedene har gode forutsetninger for å gi oss god avkastning, samtidig som investeringene bidrar til en bærekraftig utvikling i de landene hvor investeringene blir foretatt, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP. KLP-nytt «Med denne avtalen spiller KLP en banebrytende rolle som den første institusjonelle investoren i Norge som åpner opp for denne type investeringer.» Konsernsjef Sverre Thornes - Norfund er en naturlig partner med bred erfaring og gode resultater å vise til. Samtidig deler vi syn på betydningen av god selskapsstyring, sier Thornes. Avhengig av strøm Avtalen mellom KLP og Norfund vil bygge på den kompetansen Norfund har opparbeidet seg gjennom 15 år med prosjekter i verdens fattigste land. Fornybar energi og finanssektoren er Norfunds største strategiske satsingsområder. Tilgang på energi og et fungerende bank- og finanssystem er avgjørende infrastruktur for utvikling. Upålitelig strømforsyning og dårlig tilgang på kapital blir ofte angitt som de viktigste hindrene for små og mellomstore bedrifter i utviklingsland. Klæbu kommune til KLP Høstens anbudsrunder i det offentlige tjenestepensjonsmarkedet er i full gang. Klæbu kommune vedtok nylig å flytte sin pensjonsordning fra Storebrand til KLP. Flyttingen skjer fra Dra kort spar penger Nå kan du dra kortet i butikken, og samtidig spare noen kroner til fremtidig nytte og glede. Dette er tanken bak det nye produktet til KLP Banken, SmåSpar. Produktet er enkelt å opprette og administrere i nettbanken, og man kan velge mellom forskjellige sparemetoder og beløp. KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Nye samhandlingsmillioner til kommunene 123,7 millioner kroner er fordelt til etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i til sammen 112 kommuner. Et slikt tilbud kan fange opp pasienter med en kjent lidelse som trenger tilsyn hele døgnet, men som ikke behøver innleggelse på sykehus. Disse kan få et tilbud som kommunen har kompetanse til å gi. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et viktig steg i samhandlingsreformen. Kommunene tilføres mer enn 1 milliard over fire år, og tilbudet skal være på plass i hele landet innen Kommuner som har søkt uten å få tilskudd i denne runden, vil få det i Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet Økt produktivitet i sykehusene Aktivitetene ved sykehusene har økt fra 2010 til I samme periode har ventetiden gått ned. Det viser rapporten "Samdata spesialisthelsetjenesten 2011" som ble lagt frem i september. Aktiviteten i somatisk pasientbehandling økte med 2,1 prosent i 2011, mens driftskostnadene bare økte med 0,2 prosent. Dette gir en produktivitetsvekst på 1,8 prosent. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet Barn som pårørende Nå skal barn få enda bedre hjelp når mor, far eller søsken er innlagt på sykehus. Ved etableringen av Rådet for barn som pårørende, har Oslo universitetssykehus systematisert arbeidet for å fange opp barn som er pårørende i sykehuset. - Det ikke å vite kan ofte være mer skremmende enn faktisk å vite, også for et barn, sier leder av det nyopprettede Rådet for barn som pårørende, Trude Aamotsmo ved Oslo universitetssykehus. Rådet ble opprettet for å ivareta loven som kom i 2010 om sykehusets plikt til å ivareta barn som pårørende. - Vi snakker alltid med foreldrene først. Det er de som kjenner barna sine best, sier en av de barnansvarlige, Ingrid Omtvedt. Ønsker mer statlig styring Kilde: Oslo Universitetsykehus 77 prosent av kommunene vil la den lokale selvråderetten vike for mer statlig styring Hele 77 prosent av kommunene vil la den lokale selvråderetten vike for mer statlig styring av digitaliseringsarbeidet i kommunene. Det kommer frem av kommunekartleggingen som IKT-Norge har gjennomført for De har sett på sammenhengen mellom nasjonale initiativ og lokal praksis, og et stort flertall vil ha mer statlig styring for at innbyggere over hele landet skal få de samme tjenestene. Kommunene tror også at det er penger å spare på felles nasjonale løsninger. Det er et ønske fra kommunene om å få tilgang til de samme løsningene som staten har tatt i bruk. I dag er det slik at hver enkelt kommune må ta regningen og holdes utenfor statlige systemer. Heidi Austlid, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, sier til Kommunal Rapport at digitalisering av tjenestetilbudet kan spare offentlig sektor for milliardbeløp og gi innbyggerne bedre service ved at de kan forholde seg til det offentlige som de forholder seg til banktjenester nemlig ved selvbetjening. Pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten Mange pasientskader i norsk helsevesen kan unngås eller begrenses. Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» skal nå fokusere på kommunehelsetjenesten. KS tar del i utformingen av kampanjen og støtter tiltakene som kampanjen anbefaler. Pasientsikkerhetskampanjen ble lansert av helseog omsorgsministeren i januar 2011, og er en treårig kampanje som skal bidra til at pasientskader reduseres og pasientsikkerheten bedres. Både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten står i fokus. Kampanjen er primært rettet mot de som arbeider i helsesektoren, og frem til nå har kampanjen rettet seg mot spesialisthelsetjenesten. Det er et uttalt mål i kampanjen at minst 25 prosent av kommunene innen utgangen av 2013 skal være i gang med tiltakene som er rettet mot kommunehelsetjenesten. Kilde: KS.no Ingen helserisiko kan påvises En ekspertgruppe mener det ikke finnes holdepunkter for å si at mobilbruk eller stråling fra trådløse nettverk gir økt risiko for kreft eller andre helseskader og -plager. I en fersk rapport, har en ekspertgruppe utredet om eksponering fra svake elektromagnetiske felt fra blant annet mobiltelefoner og trådløse nett, er helseskadelige. - Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at de svake elektromagnetiske feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader, sa ekspertgruppens leder, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Jan Alexander. Kilde: ABC Nyheter Nedgang i erstatninger i skadeforsikring De totale erstatningene i skadeforsikring ble 8,6 milliarder kroner i første halvår 2012, ifølge FNOs skadestatistikk. Det er en nedgang på 9,8 prosent i forhold til samme periode i fjor. Motorvognskader utgjør mer enn halvparten av de totalt innmeldte skadene til skadeforsikringsselskapene i første halvår. Det var i alt motorvognskader i første halvår 2012, noe som er 3,6 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Erstatningene for motorvogn har blitt redusert med 8,1 prosent til 6,2 milliarder kroner. Kilde: FNO.no Norske pensjonister vil jobbe lenger En undersøkelse gjennomført av InFact for VG viser at 6 av 10 av de spurte kan tenke seg å jobbe etter at de går av med pensjon dersom de får reduser arbeidstid eller tilrettelagt arbeid. Den samme undersøkelsen viser at halvparten av de spurte vil pensjonere seg før de fyller 67 år. Axel West Pedersen ved institutt for samfunnsforskning sier til VG at dette trolig har noe med økonomi å gjøre. Vi har fått et mer fleksibelt system, og svarene i undersøkelsen er nok et uttrykk for at mange har fått med seg de nye reglene, sier han. 4 KLP Magasinet Foto: KLP Magasinet 5

4 Krav om god og riktig informasjon blir stadig strengere. Vi forventer å få eller finne informasjon raskt, og i de kanalene vi selv velger. Dette er utfordrende for de som skal gi informasjonen. Tekst: Linda Nilsen Methi Kommunene Det siste tiåret har kommunenes kommunikasjon med innbyggerne eksplodert. Dette skyldes i stor grad kommunenes store satsing på nettsider, på elektronisk saksbehandling, selvbetjente tjenester på websidene og sosiale medier. Utviklingen er i stor grad drevet fremover av innbyggernes økte krav om informasjon. Mange kommuner, særlig de store, har egne informasjonsmedarbeidere eller -avdelinger. Hos de aller minste kommunene er det fortsatt slik at servicekontorene (servicetorg), personalavdelingen eller de ulike enhetslederne driver med informasjonsarbeidet. Det skaper store forskjeller i hvordan kommunene kommuniserer med sine innbyggere. Offentlig kommunikasjonspolitikk Et viktig grunnlag for offentlig informasjons- og kommunikasjonsarbeid er nedfelt i den statlige kommunikasjonspolitikken, som ble vedtatt 16. oktober 2009, og Kommunelovens paragraf 4 om aktiv informasjonsplikt, i tillegg til Offentlighetsloven. Kommunene har ikke en egen felles informasjons- og kommunikasjonspolitikk, men følger i stor grad prinsippene i den statlige informasjonspolitikken. Et vell av kanaler Hva skal til for å lykkes med kommunikasjonen? En undersøkelse KS fikk gjennomført våren 2011, viser at man må ha en strategi for kommunikasjon og tydelige retningslinjer. Og ikke minst; at strategier og retningslinjer er godt forankret i kommuneledelsen. Undersøkelsen viste videre at bruken av sosiale medier i kommunene øker. 58 prosent var der allerede, og det var ventet at det i løpet av 2011 ville øke til 70 prosent. Det er Facebook, Twitter og You Tube som er de mest populære kanalene blant kommunene. Ifølge undersøkelsen er det flere kommuner som vil legge større vekt på dialogen med innbyggerne i politiske diskusjoner og prosesser i fremtiden. Ifølge «ialloffentlighet.no» er det per i dag 203 av 429 kommuner (47 prosent), og 14 av 19 (74 prosent) fylkeskommuner som har egne offisielle facebooksider. I tillegg har de fleste kommuner en rikholdig webside med informasjon om alt fra møtekalender for politiske organer til mørklagte gater, tette vannledninger og barneteater. Ressurser Fordelene med informasjonsflyt i flere kanaler er mange; økt grad av selvbetjening for innbyggerne, elektronisk saksbehandling, raskere tilgang til informasjon, mulighet for dialog. Innbyggerne kan opptre som «agenter» og dele informasjon som kan være viktig for kommunen å få vite om, som for eksempel gjennom tjenester som «Gata mi». Men kanalene skal betjenes, innholdet skal produseres, og spørsmål besvares. Mange kommuner gir uttrykk for at de har brukt særlig sosiale medier mye som en enveis kanal altså at de legger ut informasjon der, men i liten grad besvarer eller oppfordrer til dialog. Andre igjen har vært bekymret for at de ikke har ressurser til å følge opp, og at det kan bli krevende å besvare alle henvendelser som kommer. Vi har invitert noen kommuner til å dele sine opplevelser med oss. Disse får du presentert over de neste sidene. i alle kanaler «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning». (Paragraf 4 i Kommuneloven) Hovedmålene for offentlig kommunikasjonspolitikk er at innbyggerne skal: få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter ha tilgang til informasjon om statens virksomhet inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom personer. En mulig definisjon kan være: «Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet». Kilde: Wikipedia I bladet «Kommunikasjon» fremmer tidligere direktør for Statens Informasjonstjeneste, Arne Simonsen, følgende forutsetninger for å nå disse målene. Man må: ha kunnskap om sine målgruppers behov, forutsetninger og synspunkter kommunisere og informere målrettet og effektivt slik at målgruppene nås bruke et godt og klart språk som kan forstås av alle utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler effektivt og formålstjenlig sikre at offentlig informasjon og kommunikasjon er pålitelig og samordnet vise respekt og imøtekommenhet i sin kommunikasjon delta i samfunnsdebatten og understøtte økt demokratisk deltakelse 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 En sosial kommune I Sarpsborg var det ingen negative røster da kommunen valgte å satse sterkt på Facebook for to år siden. En liten investering som har gitt masse positiv respons fra innbyggerne. Tekst: Signy Svendsen Sarpsborg kommune har valgt å bruke de sosiale mediene aktivt og målbevisst. Fortsatt er nettportalen hovedkanalen, men er supplert med både Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. Ifølge kommunikasjonssjef Pål Nilsen er det helt avgjørende å nå hele befolkningen, og da må alle flater tas i bruk. - Vi opplever kun positiv respons fra innbyggerne. Vi klarer ikke å nå alle gjennom avisannonser, brev og nettportal. Nå får alle informasjon tilpasset de ulike kanalene, og opplever at vi er til stede og tilgjengelige for alle, sier Nilsen. - Innbyggerne er særlig opptatt av spørsmål knyttet til renovasjon, vei, brøyting og så videre. 8 KLP Magasinet Og slike spørsmål svarer vi raskt opp. Det eneste vi ikke kommuniserer via sosiale medier, er ren saksbehandling. Selvsagt. Det blir for personlig og har ofte liten nytteverdi for andre enn den saken gjelder, legger han til. Avlaster Nilsen innrømmer at enkelte fryktet merarbeid da kommunen valgte strategien med å satse så sterkt i mange kanaler. De opplever det motsatte. At informasjon nå gis en gang, og at administrasjonen slipper å svare på det samme spørsmålet mange ganger. - Gjennom Facebook når vi mange, og de har sannsynligvis akkurat det samme spørsmålet knyttet til brøyting etter en snøfylt natt eller når strømmen kommer tilbake etter strømbrudd. Nå avlaster vi sentralbordet og våre vakttelefoner veldig effektivt, sier kommunikasjonssjefen. Og at sosiale medier er kommunikasjon i ordet rette betydning, får kommunen oppleve til stadighet for eksempel da det oppsto vannlekkasje. - Gjennom Facebook ga innbyggerne beskjed om hvorvidt de hadde vann eller ikke. På den måten klarte vi mye raskere å lokalisere hvor lekkasjen hadde oppstått. Det var en veldig morsom bieffekt som viser at dette er en vinnvinn-situasjon. Ta på alvor Informasjonsavdelingen, servicetorget og dedikerte ansatte i de ulike etatene har ansvar for å overvåke og besvare spørsmål. Nilsen er opptatt av at henvendelsen blir besvart, og at innbyggerne på den måten opplever at de blir hørt og tatt på alvor. - Enkelte kan nok frykte at Facebook blir en slags søppelbøtte der innbyggerne kommer med negative utspill. I løpet av de to årene vi har vært på Facebook, har vi knapt nok slettet et eneste innlegg. Vi opplever faktisk at de negative kommentarene som kommer blir korrigert av andre innbyggere og ikke av at vi må forklare og forsvare oss. På den måten skaper kanalen sunn meningsutveksling, mener Pål Nilsen. Kommunikasjonssjef Pål Nilsen mener Facebook har avlastet Sarpsborg kommune med hensyn til mengde henvendelser. Foto: Sarpsborg kommune. Helt på nett Tromsø kommune har satset på gode nettsider, og har fått flere priser som takk for strevet. Tromsø kommune har blant annet blitt tildelt prisen Beste kommunale nettside av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og vunnet Farmandprisen. I en kommentar til prisen uttrykte kommunikasjonssjef i Tromsø kommune, Morgan Lillegård, glede over at kommunen og politikerne var villige til å satse så sterkt på denne kanalen. - Prisen betyr at vi har lykkes med en nettside der innbyggerne enklest mulig finner fram til den informasjonen de er på jakt etter. Informasjonstjenesten har gjort en formidabel jobb, men vi skal ikke glemme alle webutleggerne rundt omkring i organisasjonen som står på hele tiden for at nettsiden skal være oppdatert til en hver tid. Takk går også til politikerne som bevilget penger til ny nettside og til rådmannen som aktivt jobber for en best mulig kommunikasjon med kommunens innbyggere, sa han blant annet da prisen ble overrakt. Juryen la blant annet vekt på at kommunen har skapt et særegent nettsted med blant annet gatami.no integrert. Tromsø var først ute med dette i Norge. - Vi leter stadig etter nye ideer som kan forbedre informasjonsflyten til innbyggerne. Da vi utviklet siden brukte vi blant annet ideer fra vennskapskommunen Luleå og flinke norske kommuner, sa Lillegård. Morgan Lillegård i Tromsø takker både politikere som bevilger penger og ansatte som holder nettsidene oppdatert for at kommunen har høstet priser for sin nettsatsing. Foto: Tromsø kommune Ordfører i Hareid, Anders Riise og personalleder Trude Dalen snakker sammen. For dem er det viktig at både politikere og kommunens ansatte føler samhørighet, snakker positivt og forstår hverandres agenda. Begge ser positive tegn siden de i vår startet prosjektet «Motiverende kommunikasjon» I kantina til Hareid kommune fylles bordene opp ett og ett, og de som sitter der leser ikke aviser, men prater sammen. Prosjektet «Motiverende kommunikasjon» viser resultater. Det mener i alle fall ordfører Anders Riise (H). Tekst og foto: Fridgeir Walderhaug Samtalen går rundt kommunikasjon, om grindekvalene som leiker seg i fjorden like utenfor ordførerkontoret, og om fotballaget Hødd fra nabokommunen Ulsteinvik, som i skrivende stund kjemper om cupfinaleplass. Ordfører Anders Riise i Hareid er en behagelig samtalepartner. Han liker å kommunisere. Samhandling I ett år har Riise hatt jobben som ordfører. Og for ordføreren er dialog og kommunikasjon viktig, noe en merker raskt etter et velkomment håndtrykk. - Alt dreier seg jo om kommunikasjon, sier ordføreren. En annen ting han er svært opptatt av, er samhandling. At alle i organisasjonen skal dra i samme retning. Vite at de alle har samme mål til beste for hjemkommunen. - Det er grunnleggende. Uten kommunikasjon er samhandling håpløst. Det er noe vi har forstått her på Hareid, og gjort noe med, sier Riise. Gjensidig forståelse Han er overbevist om at kommunikasjon og dialog internt i organisasjonen gjenspeiler den videre dialogen ut til egne innbyggere, og nedover i rekkene i de kommunale foretakene. Derfor så Riise at «Motiverende kommunikasjon» ville være verdifullt. - Vi startet opp i vår, med verdifull støtte fra KLP. Vi fikk hentet inn en rekke foredragsholdere og satte av kursdager for oppstart av prosjektet. - Hvem deltok på kurset? Kommunikasjon Ingen samhandling uten kommunikasjon - Utgangspunktet vårt var at dialogen mellom kommunens folkevalgte og de ansatte skulle bli bedre. Derfor holdt vi kurset for politikere og de med lederstillinger i kommunen og personalavdelingen. - Foruten å prate mer sammen, hva ville dere oppnå? - For at samhandlingen skal være bra er det viktig at alle forstår hverandres agenda, virkemidler og begreper. Uten kommunikasjon er vi ikke på det planet. Det er viktig for politikerne at kommunens ansatte forstår hvor de vil med ting de prøver å formidle, og da er kommunikasjon avgjørende, sier Riise. Utfordringer Ordføreren styrer en kommune som er på den beryktede Robek-lista. At Hareid kommune nå KLP Magasinet 9

6 Fire på gaten i Hareid Jeg føler jeg får den informasjonen jeg har behov for. Det meste av kommunikasjonen fra kommunen kommer nok via lokalavisa, og den leser jeg jo av og til. Tina Beate Slottelid Jeg ringer dem om det er noe jeg ikke forstår eller vet. Rett og slett. Ofte er det så forskjellig hvilke svar jeg får, men ringe det gjør jeg. De gjør vel sitt beste tenker jeg. Når de informerer så er det vel på internett, som jeg ikke har, eller i lokalavisa som jeg har. Og det føler jeg egentlig fungerer greit. Konrad Alvestad står ovenfor mange tøffe grep innen kort tid krever at kommunikasjonene er god for å beholde «husfreden». - Må dere ta hardt i? - Ja, vi må det. Vi må se på alt fra bemanning, inntjening og utgifter. Og i en slik situasjon er det viktig at vi alle, både politikere og ansatte, forstår hverandre og vårt felles ansvar. Vi er alle i samme båt. Vi går inn i en tøff tid hvor det er veldig viktig at vi kommuniserer riktig, og forstår hverandre. Inn i mellom foredragene ble deltagerne delt opp i grupper. Disse har hatt sine oppgaver de skal løse. - For oss har det vært viktig å oppmuntre til kommunikasjon. Det skaper engasjement og tilhørighet. Det å «framsnakke» sin egen arbeidsplass for eksempel, går blant annet på omdømmet. I kurset har det derfor vært fint å få flere eksempler fra kursholderne på både god og dårlig kommunikasjon, og at gruppene har fått øvd på dette. Og så er jo god kommunikasjon god seniorpolitikk, mener ordføreren. - Hvordan da? - Det får folk til å stå lenger i jobben, at trivselen øker og at de ønsker å være her. Omdømmebygging Ifølge Anders Riise er kurset på mange måter et kurs uten ende. Dialog og kommunikasjon er som et ekteskap det må arbeides med for å holdes ved like. Derfor har ikke Riise noen sluttdato for endt kurs. - Vi har ikke satt noen dato, men skal etter hvert evaluere. Dette er ting vi må jobbe med hele tiden, også ut over dette konkrete kurset. - Har dere slitt siden dere så behovet for et slikt kurs? - Vi har nok slitt tidligere med omdømmet vårt, og som vi så et behov for å forbedre. Vi trengte å få et prosjekt som satte fokus på fellesforståelsen. - Virker det? - Ja. Jeg ser absolutt store endringer etter at Føler du kommunen kommuniserer godt med deg? Kan de bli bedre? Jo, jeg føler da det. Mye står i lokalavisa, og jeg har ringt kommunens servicetorg ved noen anledninger og fått god hjelp. Det er så greit i en så liten kommune at er det noe vi lurer på så kjenner vi alltids en lokalpolitiker å ringe også. Men hjemmesidene sine på nettet kan de gjerne gjøre litt bedre, synes jeg. Dagny Vartdal Ja, jeg synes de kommuniserer greit jeg, og at jeg får den informasjonen jeg har behov for. Nå har jeg ikke datamaskin, men får informasjon i posten fra dem. Jeg følger godt med i lokal- og rikspolitikken. Lokalavisa skriver mye om lokalpolitikken på Hareid, så den leser jeg. Om de kan bli bedre? Alle kan vel det. Petrine Pilskog vi startet. Vi kan selvfølgelig være uenig i saker, men vi er blitt flinkere til å prate oppbyggende og ikke trykke ned, sier ordfører Anders Riise. Ser endringer Det er personalleder Trude Dalen som har hatt arbeidet med å drive «Motiverende kommunikasjon» framover. Hun mener å se endringer allerede. - Hos en del ser jeg klare endringer til det bedre. Men det er jo alltid slik at ikke alle lar seg endre, og som i mange tilfeller trenger mer tid. Dette er ikke et prosjekt vi skal ha her og nå, men noe vi må jobbe med hele tiden. Trude Dalen er glad for at de i Hareid kommune fikk anledning til å være med på et slikt opplegg, og hun tror overføringsverdien til andre kommuner absolutt er til stede. Nå er det viktig at lederne og hovedverneombudet tar med seg disse tingene ned i organisasjonen som har rundt fem hundre ansatte. - Det er meningen at lederne skal bruke dette aktivt, sier hun. Det enkle er alltid det beste for alle Noe av det vanskeligste er å snakke og skrive så enkelt at innbyggerne, ansatte eller brukerne forstår. Det krever mot å snakke enkelt. Tekst: Signy Svendsen Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har siden 2009 samarbeidet om et prosjekt for å forbedre språket i staten. Initiativet kommer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), men det er Difi og Språkrådet som gjennomfører tiltakene. Formålet med prosjektet er å hjelpe det offentlige med å forbedre språket i skriftlig informasjon til publikum. Ikke fordummende - Enkelt språk er ikke fordummende, slik enkelte saksbehandlere i det offentlige synes å mene. Tvert imot er det fordummende å snakke eller skrive vanskelig. Det som ikke kan sies enkelt, bør ikke sies, sier Guro Hegna Svendsen, leder i KOMMUNIK, et faglig forum for kommunikasjonsansvarlige og kommunikasjonsrådgivere i kommuner og fylkeskommuner. Hun ønsker et økt engasjement på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, slik at klart språk ikke kun blir tema i staten. - Vi har lenge etterspurt et kommunalt og fylkeskommunalt samarbeid om klart språk. Enn så lenge er det kun statlige foretak som inkluderes i Difis Klarspråkprosjekt, men det må skapes engasjement og det må ressurser til for å starte og drifte klarspråkarbeid også i kommuner og fylkeskommuner, sier lederen, som til daglig er kommunikasjonssjef i Buskerud fylkeskommune. Spar tid Det er avgjørende for innbyggere og brukere å kunne forstå det man blir fortalt eller får i hånden for å lese. Ifølge Svendsen er klart språk et svært viktig demokratiprinsipp. - Forstår man ikke det man hører eller leser, kan man heller ikke orientere seg om rettigheter og plikter eller delta i den offentlige debatten, sier hun. Hun mener at det å arbeide med språket også vil lette arbeidsbyrden for administrasjonen, nettopp fordi budskapet blir forstått med det samme og man unngår misforståelser og nye henvendelser. På den måten avlastet saksbehandlere og sentralbord. - Samtidig vil innbyggertilfredsheten og tilliten til kommunen bedres, understreker Guro Hegna Svendsen. KOMMUNIKs leder Guro Hegna Svendsen ønsker et «Klart språk»-prosjekt også i kommunene og fylkeskommunene. Hun mener det vil skape mer fornøyde innbyggere. KOMMUNIKs leder Guro Hegna Svendsen samarbeider med Forum for offentlig service om en prosjektplan som skal legges fram for KS. Der vil man etterspørre denne type Klar Språkprosjekt også for kommuner og fylkeskommuner. Foto: Buskerud FK. Kommunikasjon KOMMUNIK er et faglig forum for kommunikasjonsansvarlige og kommunikasjonsrådgivere i kommuner og fylkeskommuner. Kommunik har som mål å utvikle og profesjonalisere det strategiske kommunikasjonsfaget i kommuner og fylkeskommuner, og skal være en faglig arena for de som arbeider innen feltet. Mer informasjon finner du på wordpress.com 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 KLP støtter din hjertesak Om du har en sak som ligger ditt hjerte nær og som du ønsker realisert så bør du gjøre deg kjent med KLPs dugnadsfond. Dugnadsfondet støtter enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap i å få gjennomført gode prosjekter gjennom et økonomisk bidrag på inntil kroner. Et pusterom i hverdagen Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) er en frivillig foreldredrevet organisasjon som har som formål å bedre hverdagen for familier med kreftsyke barn. Deres årlige arrangement «Ferie med mening» har mottatt kroner fra KLPs Dugnadsfond. Foto: Håvard Flaaten «Ferie med mening» er en ferieleir som arrangeres for familier med kreftsyke barn som er under behandling, et år etter ferdig behandling eller ved eventuelt tilbakefall. Omkring 120 personer samles til mye moro og litt alvor i Stavern. Leiren er lagt opp med tanke på at familier med kreftsyke barn skal få et pusterom i en krevende hverdag. Fristed Uken fylles med aktiviteter som båttur, flydag, gårdsbesøk, volleyball, bading, grilling og andre sommeraktiviteter. I tillegg holdes foredrag om ting som er utfordrende i hverdagen for familiene som er rammet av sykdommen. De syke barna og søsknene deres har også samtalegrupper med helsepersonell. - Jeg har selv en datter som fikk leukemi da hun var tre år, og vi har hatt mye glede av Ferie Med Mening, både som deltakere i tre år, sier Lill Johannessen som i år var med som leder for syvende gang. - Vi får alltid masse tilbakemeldinger på at vi arrangerer en viktig uke, og at det er et fristed for alle. Her trenger de ikke å snakke om sykdom hvis de ikke vil. Mange nye vennskap knyttes mellom voksne og barn, og vi gjør en viktig innsats for alle familier som er med, sier hun. Oppgradere utstyr Pengene fra Dugnadsfondet skal gå til innkjøp av nye ute- og inneleker, blant annet nye trehjulssykler og leker til de minste barna. Det er mange små barn med, og det er behov for å oppgradere det utstyret som brukes i leierens lille «barnehage». Dugnadsfondet Støtte gir livsglede Arrangementer i regi av Livsglede for eldre i Strand har mottatt kroner for å realisere turer for eldre i kommunen. Livsglede for Eldre i Strand har våren 2012 gjennomført flere «Ut på tur arrangement». Deltakerne ved disse er beboere ved Strand kommunes to «Bo- og Aktivitetssenter», Tautunet og Jonsokberget. Bedriftsbesøk To av turene gikk i egen kommune og hadde som tema: «Bedriftsbesøk». På hver av disse turene var det med ca. 15 eldre og to-tre ledsagere sammen med livsgledesjåføren vår Johannes. Dette året fikk beboerne ved Jonsokberget og beboerne ved Tautunet reise på bedriftsbesøk. Nytt av året var «bytur» til Stavanger med innlagt besøk på Oljemuseet. Her var det både med deltakere fra Jonsokberget og Tautunet, ca. 20 personer pluss ledsagere. Det var en flott opplevelse for deltakerne, siden alle har en eller annen kjenning eller familie som er knyttet til oljevirksomheten i Nordsjøen. Båttur «Liga kjekt i år som i fjor!», var ett av utsagnene fra deltakerne på båttur i september. - Ikke farlig når vi får slike tilbakemeldinger, sier Odd William Bøe, nestleder i Livsglede for Eldre i Strand og primus motor for årets Ganntur. Med på turen var ca. 100 eldre, som underveis fikk god hjelp av 30 hjelpere/ledsagere. De fleste av disse fra Strand videregående skole, linje for helsefagarbeidere. Disse elevene sørget også for matserveringen om bord. Turen som gikk over fire timer, viste oss et Ryfylke i høstsol og de ulike stedene båten passerte på turen ble ivrig kommentert og diskutert. Dugnadsfondet: - Bidrar til lokalt engasjement og frivillig innsats - Støtter prosjekter som omhandler helse, miljøeller humanitært arbeid - Behandler søknader en gang pr måned - Kan gi inntil kroner For mer informasjon om søknad se klp.no under Om KLP - samfunnsansvar 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 KRONIKK av Konsernsjef i KLP Sverre Thornes Pensjon et krevende tema... I flere presseoppslag de siste ukene har kommunesektorens utfordringer knyttet til kostnader og forvaltning av offentlig tjenestepensjon blitt diskutert. Med en årlig premie på 20 milliarder, så er det ikke overraskende at temaet opptar mange. Diskusjonen synes imidlertid å sammenblande flere spørsmål som behandles av ulike beslutningstakere. Foto: Scanpix/Mona Langset Offentlig tjenestepensjon sikrer forutsigbarhet og økonomisk trygghet for arbeidstakere og pensjonister. Ordningens positive egenskaper gjør den til et viktig virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft, men oppleves samtidig som en veldig tung økonomisk belastning for mange arbeidsgivere. Det alt vesentligste av kostnadene ved ordningen går til sparing som skal dekke fremtidige pensjoner. Skal kostnadene reduseres for arbeidsgiver må arbeidstakerne betale en større andel, eller fremtidige pensjoner reduseres. Alternativt kan arbeidstakerne ta større ansvar for hvordan pensjonskapitalen deres plasseres, med den økte usikkerhet det vil innebære i forhold til hva man senere kan få i pensjon. Dette er de spørsmål som har størst direkte betydning for kostnadene knyttet til pensjon, det er en spennende diskusjon, men beslutning om endringer her vil være resultat av prosesser mellom tariffpartene. Når pensjonsordningen er bestemt av tariffpartene kan arbeidsgiver velge mellom å etablere en egen pensjonskasse eller å gå til et livsforsikringsselskap for å drifte pensjonsordningen. I kommunemarkedet er det tre livsforsikringsselskaper som konkurrerer om kundenes gunst. DnB Livsforsikring (tidligere Vital), Storebrand og KLP. Disse aktørene må forholde seg til at pensjonsproduktet er definert av tariffpartene, og konkurransen bør derfor fokusere på ulikhetene selskapene i mellom mht soliditet, hvem man tror vil gi best avkastning fremover, hvem man tror vil gi best service og hva administrasjonen/driften vil koste hos den enkelte leverandør. Dette vil gi et bilde av hvilken leverandør som vil gi arbeidsgiver den beste totaløkonomiske pakken og derfor bør velges. «Aktørene må forholde seg til at pensjonsproduktet er definert av tariffpartene» Det å etablere en egen pensjonskasse reiser flere spørsmål. Er det en primæroppgave for kommunen å styre en egen kasse, har man kompetansen som skal til, ønsker man å ta risikoen ved å skulle forvalte pensjonsmidlene selv? Hva kan man tjene og hva vil det koste? Høyere risiko i forvaltningen kan gi høyere avkastning, men også år med større tap. Da må man inn med mer egenkapital, slik mange kommunale pensjonskasser måtte etter Vil man risikere det? Og hva med servicen, og oppfølging av den enkelte arbeidstaker? Hvordan skal det gjøres? Kostnadene til pensjon vil ikke kunne reduseres vesentlig uten endring i pensjonsordningen, og vil derfor kun i mindre grad kunne reduseres gjennom valg av leverandør, enten leverandøren er egen kasse eller et livsforsikringsselskap. Når vi sammenlikner avkastningen de selvstendige pensjonskassene har oppnådd ift KLP i de senere årene, er denne ganske lik, men kassenes resultater har svingt mer. Kostnadsnivået i kassene har gjennomgående vært høyere for de kassene som har under 2.5 mrd i forvaltning enn tilsvarende for kunder av KLP, og vi har ikke funnet holdepunkter for at kommuner med egne kasser klarer å få en friskere arbeidsstokk som står lenger i arbeid, enn hos kunder av KLP. Det betyr ikke at forventninger til avkastning og kostnader, samt ambisjoner om lavere antall uføre skal legges til side når man vurdere hvordan pensjonsordningen skal forvaltes. Det betyr imidlertid at man bør drøfte hva det er som gjør det sannsynlig at den ene løsningen skal gi bedre resultater enn den andre. Det blir en spennende diskusjon. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Hvordan lykkes med inneklima? Konsekvensen av for lave vedlikeholdskostnader må synliggjøres overfor politikerne Legg frem vedlikeholdsplan før politikerne vedtar budsjettet Ha gode systemer for forvaltning av bygningsmassen, HMS, Miljørettet helsevern og bedriftshelsetjeneste Vaktmestere med ansvar for daglig vedlikehold og drift Tett samarbeid mellom eiere og brukere av bygget Bedre å eie enn å leie Arbeidstilsynets funn viser at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima. Det finnes heldigvis unntak. Voss kommune har funnet ut at det er bedre økonomi i å ansette egne folk enn å leie inn tjenester til vedlikehold. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Jan M. Lillebø/Bergens Tidende «Skal bytte skole for å bli friske». «Blir trøtt og sliten av den dårlige luften». Det har ikke manglet på negative overskrifter i mediene etter at Arbeidstilsynet gikk i gang med Skoleprosjektet i I 2012 heter prosjektet Inneklima i offentlige bygg. Fortsatt er avvikene mange og alvorlige, og Arbeidstilsynet er bekymret over de helsemessige konsekvensene dårlig inneklima fører til. Stort etterslep Over flere år har politikerne satt av langt mindre penger til vedlikehold av skoler enn det som anbefales. En rapport fra Multiconsult viser at resultatet er et etterslep på 46 milliarder kroner. Til sammenlikning er hele Kunnskapsdepartementets budsjett på 70 milliarder kroner. Men noen har taklet utfordringen bedre enn andre. Voss kommune har ca innbyggere. Kommunen karakteriserer seg selv som en lavinntektskommune, men har en vedlikeholdsavdeling på omkring 50 personer. Ingen skoler i kommunen er i forfall, til tross for at flere av skolebyggene er av eldre årgang. Satset på egne folk Jon Spildo Prestegard er daglig leder for Bygg og Eiendom i Voss kommune. - Politikernes bevisste valg om å satse på egne fagfolk til vedlikehold og drift av kommunale bygninger, er mye av årsaken til at vi unngår forfallet man finner i mange andre kommuner, sier han. Han har regnet på at det er langt billigere å ansette egne kompetente håndverkere og vaktmestere enn å leie inn ekstern kompetanse. Dette har han klart å videreformidle til kommunens politikere, som har forstått betydningen av å prioritere godt vedlikehold. En pool av snekkere, malere, rørleggere og andre håndverkere ligger direkte innunder Bygg og eiendomsetaten, og er lette å få tak i dersom noe må ordnes. - Vaktmestrene har et sterkt eierforhold til og kjenner skolebyggene ut og inn. Brukere og eiere av skolen samarbeider godt og avstanden er kort, det er ingen terskel for å ta kontakt, sier Prestegard. Salderingspost Hva sjekker Arbeidstilsynet når de kommer på - Det er alltid noe å gjøre, alltid noe å fikse, sier Miroslav Milinkovic. To dager i uken inspiserer han bygg og uteområde på Bulken skole og ordner opp for lærer Kari M. Tungesvik, Vilde Vestrheim Skjerven (til venstre) og Kaia Iren Nestås (begge åtte år). skolebesøk? Først og fremst at skolen og skoleeieren, altså kommunen, har rutiner for å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. - Det som kjennetegner de kommunene som får til et godt vedlikeholdsarbeid på skolene og dermed får et godt inneklima, er etter vår erfaring at kommunene tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin, sier Kjell Haugen, regiondirektør i Arbeidstilsynet Indre Østland. - Det er nødvendig at planene kommer før budsjettet, slik at vedlikehold ikke blir noen salderingspost. Politikerne i kommunen må informeres godt slik at de stiller de nødvendige ressurser til disposisjon. Kommunene som har klart seg bra, har gode systemer for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i bygningsmassen, og bruker HMS-systemene i skolen. De har også et kvalifisert Miljørettet helsevern og Bedriftshelsetjeneste som kartlegger og gjør risikovurderinger. Tett samarbeid Han mener det er viktig at kommunens eiendomsavdeling har god kommunikasjon med skolene og Miljøenheten slik som i Trondheim kommune: - I Trondheim har de fått til et godt samarbeid mellom eier og brukere av bygget. Det tror jeg er en forutsetning for å sikre et forsvarlig inneklima. På ti år har Trondheim kommune brukt 3,5 milliarder kroner på å rehabilitere og pusse opp sine skoler. Et tungt løft, men helt nødvendig, fortalte ordfører Rita Ottervik til NRK Brennpunkt i høst. Kommunen visste at det ville komme nye krav til inneklima i skolen. I 1996 gikk flere avdelinger sammen om å lage tilstandsrapporter på kommunens 55 skoler. Politikerne ble deretter overlevert en tydelig rapport der det svart på hvitt, og med virkningsfulle bilder, sto at 17 skoler ikke ville få godkjentstempel. Eiendomsavdelingen, vedlikeholdsavdelingen og miljøavdelingen i kommunen samarbeidet tett om å dokumentere hvordan det stod til på skolene. Dokumentasjonen førte til en kraftig økning i vedlikeholdsbudsjettene for å få satt skolene i godkjent stand, sier rådgiver i Trondheim eiendom, Brit Hassel. Skjermet budsjett Kommunen driver i dag vedlikehold på en helt annen måte enn tidligere. Trondheim eiendom lager planer, og er ansvarlig, for den daglige bygningsmessige driften av skolene. De har valgt å ansette vaktmestere på alle skoler. Vaktmestrene sørger for den daglige driften ved skolene, utfører forefallende arbeid og enkle reparasjoner. Hvert fjerde år utføres hovedvedlikehold på alle kommunens skoler, basert på Trondheim eiendoms kunnskap og analyser om tilstanden i bygningene. - Vedlikeholdsbudsjettet har i mange år vært skjermet når det ellers har vært nedskjæringer i Trondheim kommune. Systematisk bruk av vedlikeholdsmidlene og investeringsmidler til skolene har gitt konkrete, positive resultater for elever, foreldre og lærere og dermed politikerne. En vinn-vinn-situasjon, sier Hassel. - Men også i Trondheim er det fortsatt slik at bevilgningene til vedlikehold er for små til å dekke det faktiske behovet, og vi har hele tiden et gap mellom det som burde vært gjort og det som kan gjøres. Arbeidstilsynet skryter også av vedlikeholdet i disse kommunene: Ringebu, Songdalen, Nesset, Sortland, Rælingen og Aurskog-Høland 16 KLP Magasinet

10 Helse Å være lengst mulig i eget liv De fleste mennesker ønsker å bo i egen bolig lengst mulig. Velferdsteknologi gjør dette mulig for flere. I Randaberg kommune er det satt i gang et pilotprosjekt for å prøve ut teknologien. Tekst: Signy Svendsen Foto: Sol Nodeland Vi ringer på hjemme hos Rolf Hansen og Berit Brunvand. I det vi trykker inn knappen, ringer det i telefonen i stua, og på en skjerm dukker bildet av prosjektleder i Randaberg kommune, Anne Grødem, opp. Hun er på besøk for å sjekke hvordan det tekniske utstyret fungerer. - Jeg kan se på skjermen at det er Anne som ringer på, og kan trygt åpne ytterdøra fra stolen i stua. På den måten unngår jeg kanskje å falle i det jeg løper i full fart ut i gangen for å åpne, sier Brunvand fornøyd. Mer sosial Inne i stua finner vi en stor TV-skjerm med en boks. Ved hjelp av denne og telefonen, kan paret både se og snakke med de som ringer. Brunvand kan fortelle at videotelefonen har gjort mannen hennes mer sosial, fordi han via telefonen kan ha lange samtaler både med familie, Røde Kors besøkstjeneste og hjemmesykepleier. - Det er Rolf som i utgangspunktet er bruker av teknologien. Han har svekket hukommelse, men har ikke problemer med å forstå og benytte seg av disse løsningene, forteller fruen i huset. Grødem bekrefter Brunvands opplevelse av at teknologien ikke skaper mindre sosial kontakt slik mange frykter. - Det er både enklere og raskere å kontakte venner via denne teknologien enn å besøke dem fysisk. Det betyr at for eksempel familien kan ringe på hyppigere, og hjemmesykepleier har mulighet til å ta kontakt oftere enn om hun eller han skal møte opp personlig, sier prosjektlederen, og får blir supplert av Brunvand: - Med denne teknologien er det ikke mye forskjell mellom å ha dem via skjermen enn å ha dem sittende i stua. Hjemmesykepleier kan også sjekke dosetten og vurdere helsetilstanden overfladisk på denne måten. Det er betryggende med slike hyppige «besøk». «Teknologien er en måte å gi flere mulighet til å være lengst mulig i eget liv altså å få bo hjemme» Anne Grødem, prosjektleder Randaberg kommune. Smarthus På stuebordet ligger en Ipad. På denne kan familien regulere varme og lys. For mange er det vanskelig å slå av varmeovnen og slukke lys. Ved hjelp av automatisk innstilling via Ipaden, kan mange bevegelseshemmede ha god hjelp. - Det er veldig smart å kunne senke temperaturen i perioder av døgnet vi ikke er oppe. Og ikke minst den flotte løsningen som gjør at lyset kommer svakt på i soverommet, gangen og badet når vi om natten trår ned på soveromsgulvet. Det tror jeg forebygger mange fall, sier Brunvand. Ifølge Grødem har mange boliger etter hvert smarthusteknologi, men i Randaberg er dette en del av pakken som utgjør velferdsteknologien som prøves ut i pilotprosjektet. Alarm gir trygghet I pakken inngår avanserte alarmsystemer. I tillegg til innbruddsalarm, inneholder pakken også brannalarmen som er direkte koblet både til brannvesenet og til pårørende, samtidig som den sørger for at elektrisitet slår seg av andre brannfeller kobles ut. Alarmen går også dersom det danner seg vann på gulv utenom badet. - Vi har i tillegg egen alarmknapp på soverommet, ved senga. Den gir trygghet, og vi behøver ikke å løpe ut av soverommet eller huske på å ta med trygghetsalarm når vi legger oss, sier Brunvand fornøyd. Tenke nytt Piloten, som nå har pågått i ett år, omfatter brukere med hukommelsesvansker, bevegelseshemmede og friske eldre. Gjennom dette året har Randaberg sammen med samarbeidspartner Lyse gjort flere erfaringer. - Blant de negative erfaringene er at teknologien er ny, og ikke alltid viser seg å være optimal. Her må nye produkter testes og brukervennligheten prøves ut, sier Anne Grødem, som likevel er veldig positiv til mulighetene som ligger i teknologien. - Vi vet at vi ikke vil ha mennesker eller økonomi til å løse oppgavene i eldreomsorgen fremover på samme måte som det gjøres i dag. Teknologien er en måte å gi flere mulighet til å være lengst mulig i eget liv altså å få bo hjemme. Også Brunvand som pårørende opplever teknologiens muligheter. - Jeg har nå planlagt å reise bort i tre dager. Det kan jeg trygt gjøre fordi jeg vet at Rolf kan få tak i hjelp på en enkel måte om han trenger det. Og at mange kan «stikke innom» via videotelefon slik at dagene ikke blir så lange for ham, sier hun. Å snakke med kjente og helsepersonell via videotelefon, er nesten som å ha dem fysisk i stua, mener pårørende Berit Brunvand. En Ipad gjør det mulig å regulere blant annet lys og varme på en enkel måte. Berit Brunvand og prosjektleder for utprøvingen av velferdsteknologi i Randaberg kommune, Anne Grødem, sjekker ut innstillingene. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Pensjon Tema tittel her Vil tette hullene i pensjonssystemet «Det er helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket» Pensjonsreformen var ifølge Høyres Torbjørn Røe Isaksen tvingende nødvendig for at Norge skulle få en mer bærekraftig alderspensjon. Han mener reformen i det store og det hele har vært vellykket, men påpeker at det også finnes store huller i det nye systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Høyre Torbjørn Røe Isaksen er Høyres medlem i Stortinget Arbeids- og sosialkomitè, og har fulgt nøye med i arbeidet med og følgende av den nye pensjonsreformen. Han er foreløpig ikke bekymret for at flere enn forventet tar ut pensjon tidligere enn før. - Vi ser at mange flere også kombinerer jobb og pensjon, og alt i alt ser det ut til at folk jobber noe lenger enn de gjorde tidligere, sier han og legger til: - Spørsmålet er om dette kun er en liten og midlertidig effekt, eller om effekten vil bli stor nok til at det monner slik vi forutsatte da vi inngikk et forlik om reformen. Det er et spørsmål vi først vil vite svaret på om noen år, men vi vet jo allerede nå at det er noen store huller i det nye systemet. Det gjelder spesielt den offentlige AFP-ordningen, som har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket. Det at vi endte opp med å beholde en ordning som stimulerer til tidlig avgang, og som ikke tillater en kombinasjon av pensjon og arbeid, var en stor skuffelse. Enkelmenneskets valg Den tidligere 1. nestlederen i Unge Høyre er ikke overrasket over at så «AFP-ordningen har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket» mange faktisk velger å ta ut tidligpensjon. Han er mer over- rasket over at departementet var overrasket over dette. - Dersom man fortsetter å jobbe ut over 62 er jo en kombinasjon av pensjon og vanlig lønnsinntekt svært lukrativ. Selv om man «betaler» for det med lavere pensjonsutbetalinger senere er det et regnestykke som for mange gir seg selv. Man vet jo aldri hvor mange gode år man har igjen, og da foretrekker mange å spare pensjonen privat slik at man har noe å etterlate sine etterkommere, sier han. Han understreker at dette ikke er noe politikere trenger å legge seg altfor mye opp i. - For staten medfører dette over det lange løp hverken større eller mindre utgifter, og jeg er glad for at enkeltmennesker med det nye pensjonssystemet har mulighet til å velge hva som passer for dem. De er mye bedre til å velge det som er riktig for dem enn det staten er. Planlegger ingen endring På spørsmålet om det med Høyre i regjering kan bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang, svarer stortingsrepresentanten: - Høyre står på pensjonsforliket, og det er ingen planer i Høyre om noen endringer i reglene for tidlig avgang. Før det i det hele tatt blir aktuelt med noen endringer må vi få erfaringer med hvordan dagens system slår ut, og det er først om noen år i 2018 at vi vil ha nok informasjon til å kunne evaluere ordningen skikkelig. - Det som likevel er svært viktig er at vi ikke legger kjepper i hjulene for folk som vil jobbe lenger. Derfor er det helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket og ser om de fortsatt 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Pensjon «Det at pensjonssystemene er så forskjellig gjør det vanskelig å gå fra offentlig til privat sektor sent i yrkeskarrieren, noe som gjør arbeidsmarkedet mye mer rigid enn hva det burde ha vært.» er hensiktsmessige. Det gir for eksempel ikke mening at en erfaren politimann skal måtte gå av ved fylte 63 år, bare på grunn av en tilfeldig satt aldersgrense i lovverket satt i en helt annen tid. Jeg tror vi også må se nøye på 70-årsgrensene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, i tillegg til reglene for bedriftsinterne aldergrenser. Det er mange hensyn å ta her og den klart største utfordringen er å få folk i 60-årene heller enn de over 70 til å stå i jobb lenger men det er uansett viktig at friske og oppegående eldre ikke tvinges ut av arbeidslivet grunnet et foreldet regelverk. Tjenestepensjon et forhandlingsspørsmål Ifølge Torbjørn Røe Isaksen er det svært uheldig at man endte opp med vidt forskjellige systemer i privat og offentlig sektor, og han skulle gjerne ha sett at Dag Terje Andersen hadde stått hardere på kravene enn han gjorde under forhandlingene i Det at pensjonssystemene er så forskjellig gjør det vanskelig å gå fra offentlig til privat sektor sent i yrkeskarrieren, noe som gjør arbeidsmarkedet mye mer rigid enn hva det burde ha vært. Vi har blant annet sett konsekvenser av det i spørsmålet om konkurranseutsetting, siden enkeltpersoner kan komme uheldig ut på grunn av de store forskjellene på offentlige ordninger og private, sier han, men legger raskt til: - Likevel er det viktig å understreke at dette ikke først og fremst er et politisk spørsmål, i betydningen at det er noe som skal avgjøres på Stortinget. Som mange andre ting i norsk arbeidsliv vil dette bli avgjort i forhandlinger mellom partene. Det er godt mulig at dette vil kunne bli et tema når Høyre kommer i regjering, men en eventuell endring av pensjonsordningene i offentlig sektor vil nødvendigvis være et resultat av forhandlinger. I tillegg er det, som jeg nevnte i sted, viktig å huske på at det avgjørende vil være hvordan folk tilpasser seg til det nye pensjonssystemet. Dersom vi lykkes med å få folk til å stå lenger i jobb vil ikke behovene for ytterligere tilpasninger være like presserende. Presset kommuneøkonomi Høyre-representanten er bekymret for en presset kommuneøkonomi, og mener dette oppstår særlig på grunn av at kommunene er blitt pålagt en rekke oppgaver uten at det har fulgt penger med de nye oppgavene. - Det går helt klart ut over deres evne til å rekruttere kompetent arbeidskraft. Men like viktig er det at mange kommuner er svært små, og i mange tilfeller kan de bare tilby deltidsstillinger og små fagmiljøer. Dette er en av grunnene til at Høyre ønsker å gjennomføre en betydelig kommunereform slik at vi kan få større og mer robuste enheter. Større kommuner vil både ha de økonomiske musklene til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft samt større muligheter til å kunne tilby den typen arbeidsmiljø og fagmiljø som høyt kvalifiserte arbeidstakere i dag krever. Ut med regionale helseforetak Dersom Høyre vinner valget neste år, vil de legge ned de regionale helseforetakene, og få en mer politisk forankret styring av sykehussektoren. - Samtidig må sykehusene få større frihet og ansvar innenfor rammene av en nasjonal helse- og sykehusplan. Sykehussektoren kan styres betydelig bedre og smartere enn den blir styrt i dag, og har særlig et behov for et betydelig IKT-løft, sier han. - Vi har støttet intensjonen bak Samhandlingsreformen om å satse på forebygging, nærhet og styrket kommunehelsetjeneste, men har vært svært kritiske til regjeringens forsøk på å oppnå dette med byråkratiserende og uforutsigbare økonomiske virkemidler. Vi er redd regjeringens virkemidler går på bekostning av kvaliteten i tilbudet for pasientene, og gjør det vanskeligere for kommuner å satse på effektive forebyggings- og samhandlingstiltak, avslutter han. Kulturhus drøm eller mareritt? Mange kommuner har allerede bygget eller planlegger å bygge sitt eget kulturhus. Vil et kulturhus gi kommunen et fortrinn og løft, eller blir det en økonomisk snublestein? Tekst: Signy Svendsen Foto: Sol Nodeland Da ny opera i Oslo ble diskutert og planlagt, var røstene høye og motargumentene mange. Da bygget til slutt sto ferdig, forstummet motforestillingene og Oslos borgere og mange med dem trykket bygget til sitt bryst. Det ble en Opera & Ballett man trygt kunne være stolt av. Og selv om billettprisene kan ligge på et nivå ikke alle unner seg, forhindrer det dem likevel ikke i å ligge på de hvite marmorhellene og sole seg en sommerdag eller ta en liten matbit i restauranten. Esben Hoff, redaktør i magasinet Kultmag, mener operaen er et godt eksempel på et kulturhus som har blitt allemannseie og som bidrar til folks stolthet over byen de bor i. - Folk kommer til Oslo ene og alene for å se Den Norske Opera & Ballett. På samme måte som de drar til Bilbao for å se Guggenheim Museum, sier Hoff. - Visste du forresten at Bilbao er en av få byer i Spania som ikke opplever den økonomiske krisen? Årsaken kan ligge i at byen har dette unike, spesielle som trekker folk uansett. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 «For å sammenlikne; man lager bedre mat på et storkjøkken enn på et stormkjøkken.» Esben Hoff Kilden i Kristiansand har bidratt til lokalt næringsliv. Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag. Han mener lokalpolitikere må ha ambisjoner på vegne av sin kommune og derfor må våge å satse på for eksempel et signalbygg i form av kulturhus. Foto: John Nordahl. «Vær klar over at befolkningens ønske er noe annet enn behov. Kommunene kan med fordel gjennomføre en betalingsanalyse hos sine innbyggere.» aase Marthe Johansen Horrigmo Analytiker Aase Marthe Johansen Horrigmo i Oxford Research mener kommuner som velger å bygge et kulturhus må ha et kulturelt og ikke et økonomisk mål. Attraktive byer Hoff referer til Richard Floridas teori om å skape attraktive byer og regioner, gjerne gjennom et kulturelt fortrinn i form av kulturhus. - Vi ser at mange kommuner allerede har gjort det og mange vurderer å gjøre det. De tiltrekkes av tanken på et signalbygg som kan sette kommunen eller regionen på kartet. Og gjennom et slikt tilbud mener man at mennesker og næring vil følge etter, sier Hoff, som kaller fenomenet «cappuccino-effekten». - Kommuner må tenke nytt for å rekruttere og beholde innbyggere som i økende grad oppfatter seg som urbane og trekkes til urbane tilbud. Ringvirkninger Ifølge Hoff finnes det ennå ikke forskning på hvorvidt det lønner seg for kommuner å satse på egne kulturhus rent økonomisk. Han peker imidlertid på positive ringvirkninger i form av oppdrag for lokale entreprenører og andre i selve byggeperioden og etterpå, samt lokale leverandører som får mulighet til å vokse. - Da Kilden i Kristiansand ble bygget, brukte de Risør Båtbyggeri for å lage det spesielle taket. Takket være denne leveransen kunne den lille bedriften investere i en kostbar maskin som igjen gir dem et nytt markedspotensial og mulighet for flere oppdrag. Han innrømmer at det er et paradoks at ikke flere av kulturhusene er tegnet av norske arkitekter. Husk amatørene Også kunstnerisk mener Hoff egne kulturhus skaper positiv effekt. - Det er ingen tvil om at man på denne måten skaper en kulturell infrastruktur som varer i mange år. Konserthuset i Bergen er 30 år gammelt, og fra en annen tid. Det er ikke rart at lokale kunstnere og andre nå drømmer om sitt eget operahus. Uten gode rammebetingelser, flytter de flinke kunstnerne ut. For å sammenlikne; man lager bedre mat på et storkjøkken enn på et stormkjøkken. Redaktøren understreker at politikerne ikke må bli for stormannsgale og glemme de andre scenene i kommunen. Eller vurdere å utnytte en scene i nærheten. - Nesodden, som ligger en halv times båttur fra Oslo, har valgt å utvikle sin egen moderate scene og heller dra veksler på kulturtilbudet i Oslo. Av hensyn også til kommuneøkonomien og de lokale kulturelle kreftene, forteller han, og understreker: - Det er viktig at kommunene husker å beholde lagshus, skoler og andre scener for amatørgrupper. Disse er jo fremtidens profesjonelle musikere og skuespillere. Realistisk mål En av dem som ikke er like optimistisk med tanke på kulturhus positive økonomiske effekt, er analytiker Aase Marthe Johansen Horrigmo. Hun er ansatt i Oxford Research i Kristiansand, og har nylig levert inn sin doktoravhandling som omhandler kultur som regional utviklingsstrategi til bedømming. Hun har studert prosessene bak og de politiske holdningene til det å blant annet etablere kulturhus for å skape regional utvikling. Hennes første råd til lokalpolitikere er: - Dersom dere velger å bygge kulturhus, så gjør det fordi dere har et kulturelt mål og ikke fordi dere tror dette skal gi klingende mynt i kommunekassen. Dere må faktisk være villige til å innse at kultur isolert sett ikke vil lønne seg for kommunekassen. Horrigmo mener absolutt at kulturhus kan være viktig for innbyggerne, og kan skape både stolthet og glede. - Man skal imidlertid være klar over at befolkningens ønske er noe annet enn behov, sier analytikeren, og mener kommunene med fordel kunne ha gjennomført en betalingsanalyse hos sine innbyggere for å finne ut hva de faktisk er villige til å betale for og hvor mye. Hun er også i tvil om hvorvidt flyttemønsteret lar seg påvirke av et kulturhus. - Studier viser at mennesker som flytter på seg er i en alder der skole, barnehage og familie er det viktigste for hvor de velger å bosette seg. Et kulturhus vil kanskje være et ekstra gode, men ikke avgjørende, mener hun. Lite originale Horrigmo mener kommuner er lite originale når de går i flokk og satser på like kulturelle løsninger. Hun mener denne satsingen med fordel kunne vært bedre koordinert kommunene imellom. Ved at en kommune satser på kino og nabokommunen velger teater, vil man få en bedre kulturell differensiering, mener hun. - Sett fra her jeg sitter, har vi de siste årene fått kulturhus i Kristiansand, Vennesla, Mandal, Lyngdal og Arendal. Med noen mils avstand. Her kunne kommunene med fordel ha planlagt differensiering ved at man ett sted hadde satset på musikk, et annet sted teater, et tredje sted kino og bibliotek. Hun mener det er et paradoks at jo større bygg kommunene planlegger, jo mer statlig støtte vil de få. - Med andre ord lønner det seg å bygge stort. Men er man sikker på at det er et stort kulturhus som skal driftes i mange år og være en betydelig post på budsjettet, kommunen trenger? Utkonkurrerer lokalt næringsliv Små kommuner har naturlig nok ikke kompetanse til å vurdere anbud og arkitektoniske tegninger. Resultatet kan bli løsninger som binder opp bruken av kulturhuset for mye, slik at fleksibiliteten av bruken ikke er til stede. - Ett eksempel på dette er kulturhuset i Vennesla. Det har blitt et flott bibliotek. Men arkitekten har laget et bygg som er vanskelig å endre, sier Horrigmo, og forklarer: - Arkitekten mente at bygget skulle inneholde en kafe. Jeg vet ikke hva slags analyse som ligger bak dette forslaget, men det ble kafe i bygget. Dette området kan vanskelig brukes til noe annet, og problemet meldte seg da de som drev kafeen ikke klarte å få den til å gå. Da diskuterte kommunen muligheten for å overta driften av kafeen. Med det resultatet at kommunen i så fall ville blitt konkurrenten til andre kafeer i lokalmiljøet. Og det var vel ikke meningen? Hun mener dette er ett eksempel på at kulturhus ikke nødvendigvis trekker til seg privat næringsliv, men faktisk blir en konkurrent til eksisterende bedrifter. KLP Magasinet 25

14 Ole Hetland er direktør for den samlede Bjergsted-utbyggingen som i tillegg til konserthuset omfatter ny kulturskole, ny avdeling for videregående skole innen musikk, dans og drama (Kongsgård videregående) parkeringsanlegg, nytt park/ amfi og kai. Driften for de to konserthusene ivaretas av en egen organisasjon. Buen kulturhus i Mandal består av galleri, kino, scene og bibliotek. En gave til regionen I september åpnet Stavangers nye konserthus. Stavanger kommune har med dette gitt en gave til hele regionen, og det lokale næringslivet har gitt sin støtte. Tekst:Signy Svendsen Foto: Sol Nodeland Stavanger konserthus speiler seg i fjorden, i konkurranse med cruiseskip og annen båttrafikk inn til Stavanger. Samtidig speiler også livet i byen seg i den ene delen av bygget som består av glassfasade. Konserthuset består av to bygg; det ene i glass, det andre i betong lekkert bundet sammen av et glasstak. Med dette konserthuset har også Stavanger fått sin storstue med to konsertsaler som begge er i internasjonal toppklasse. I tillegg er det bygget et utendørs amfi som kan romme publikummere. Totalt er bygget på kvardratmeter fordelt på 180 rom. Ny bydel Stavanger kommune har utviklet en helt ny bydel i forbindelse med planleggingen og byggingen av nytt konserthus. Dette området, Bjerksted, inneholder foruten nye boliger også Stavanger Symfoniorkester, Stavanger kulturskole, Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger samt Norsk lydinstitutt og flere musikk- og festivalorganisasjoner. - Området har blitt et nasjonalt kraftsentrum for musikk og kunst, poengterer Ole Hetland, direktør for utbyggingen og tidligere rådmann i Stavanger. Stavanger har allerede et kulturhus, Sølvberget, som ligger midt i sentrum samt nåværende konserthus, Kuppelhallen, som blir et integrert hus med det nye. Ifølge Hetland skal Kuppelhallen renoveres og beholdes slik at byen for flere scener og til ulike behov. Engasjert næringsliv Det lokale næringslivet har ifølge Hetland utvist et stort engasjement i arbeidet med et nytt konserthus. På veggen langs trappen som fører publikum opp til flerbrukssalen, henger en oversikt over støttespillerne og bidragsyterne. De økonomiske bidragene har spent fra 30 millioner fra hovedsponsor Statoil til 500 kroner fra enkeltpersoner. Og stolene i salen er kjøpt opp av privatpersoner og næringsliv.! - Vi befinner oss i et internasjonalt miljø med selskap som er vant til at private aktører bidrar til kulturformål. Det var dermed ikke vanskelig å få økonomiske støttespillere i det lokale næringslivet, sier Hetland, som mener at det totale beløpet fra private bidragsytere på 120 millioner kroner er rekord her i landet. På toppen av bygget, med den beste utsikten over byen og fjorden, finner vi mottakelsesrommet. Her kan de som ønsker og som kan betale, leie seg inn for private arrangement. - Vi har fått et topp moderne konserthus med akustikk i verdensklassen. Til glede for befolkningen og næringslivet, slår Ole Hetland fast. Det nye konserthuset i Stavanger er bygget med to saler med tilhørende garderober, øvingsrom for Stavanger Symfoniorkester, foaje med restaurant, cafe og barer og med storslått utsikt, og et stort amfi for utendørs konserter. Arkitekten er det norske Ratio Arkitekter, som vant den internasjonale anbudskonkurransen med totalt 103 bidrag. Konserthuset består av to bygningskropper med to ulike saler som er så godt isolert fra hverandre at det kan arrangeres symfonikonsert i den ene salen (Fartein Valen) og rockekonsert i den andre (Zetlitz) - samtidig! Valen har ca 1500 sitteplasser, mens Zetlitz har 850. Konserthuskomplekset i Stavanger får nå 4400 seter, det nye og gamle inkludert. Kulturhuset i Vennesla er primært et nytt bibliotek. Ingen økende etterspørsel KLP Kommunekreditt har gitt lån til flere kulturhus over mange år. Ifølge administrerende direktør i KLP Kommunekreditt, Arnulf Arnøy, har ikke lån til kulturhus hatt noen økende trend. - Det har vært lån til dette formål jevnt over. Det har generelt sett vært noe økende interesse for større bygg de siste årene, sier Arnøy. Arnøy understreker at lån til kulturhus ikke har noen spesiell prioritet utover at kulturhus som oftest inngår i kommunenes låneopptak. - Vi gir lån til kommuner, og dersom kulturhus inngår her, forholder vi oss til det, sier han. 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Bli Miljøkunde i KLP! Kommuner og bedrifter som har skadeforsikringer i KLP kan nå bli Miljøkunde. Som Miljøkunde i KLP velger du å få tilgang på virksomhetens forsikringsavtaler på Kundeside på klp.no, og ikke i papirformat. Dette blir enklere og mer effektivt for deg som er forsikringsansvarlig. I tillegg er du med på å gjøre en innsats for miljøet. Dette kan du se og gjøre på Kundeside: forsikringsoversikt og dokumentarkiv I melde skade I skadestatistikk og status på skader I elektronisk faktura Gode betingelser fra første krone KLP Banken Fyll ut et fullmaktsskjema og bli Miljøkunde i KLP! Mer informasjon finner du på KLP mye mer enn god pensjon 1 Du som har offentlig tjenestepensjon i KLP har en av markedets beste pensjonsordninger. Men ikke alle vet at man som medlem i KLP også har mange andre gode fordeler. KLP Dagen arrangeres i kommunene nettopp for å orientere om disse. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi Ansatte i Fredrikstad kommune ble i september invitert til «KLP Dagen», en samling der ansatte i KLP informerer om det samlede tilbudet til medlemmene. I Fredrikstad møtte rundt 100 ansatte i kommunen opp til en ettermiddag med orientering om fordelene med å være medlem i KLP. På programmet stod blant annet orientering om din pensjon i KLP, og en innføring i offentlig tjenestepensjon. De fremmøtte fikk også en grundig presentasjon av tilbudene fra KLP Banken som er en gebyrfri nettbank med meget gode betingelser. Ikke alle var klar over at man som medlem kan få gunstige skadeforsikringer i KLP Skadeforsikring, eller inngå avtale om fondssparing i KLP. En innføring i dette sto derfor også på programmet. Kveldens gjesteinnleder, Tom Staavi, sjefsredaktør i «Dine Penger», kom med mange gode råd om hvordan man kan få mest mulig ut av sin økonomi. Som bedrifts- eller kommunekunde kan du plassere innskudd til 3,20 prosent rente i KLP Banken og samtidig bruke kontoen som driftskonto. Tekst: Peder Ullevold Siden KLP Banken lanserte sparekonto for bedrifter har banken opplevd en jevn tilførsel av kunder som er på jakt etter gode betingelser. Administrerende direktør Arnulf Arnøy i KLP Kommunekreditt forteller at KLP Banken egner seg for kunder som ønsker å plassere overskuddslikviditet til gode betingelser og hvor pengene kan overføres til bedriftens hovedbank etter behov. Mange fordeler - Hva er fordelene med sparekonto bedrift hos KLP Banken? - Det er ingen uttaksbegrensninger og bedriften får beste rente fra første krone. Rentene kapitaliseres kvartalsvis. Visa-kort kan også knyttes til bedriftskontoen. Full oversikt over kontoen får man i nettbanken, her utføres også alle betalingstransaksjoner for inn- og utland, sier Arnulf Arnøy. Innskuddene i KLP Banken er sikret gjennom Bankenes sikringsfond. Da sparekonto for bedrifter ikke er tilgjengelig for personlig næringsdrivende, vil Arnøy for disse anbefale å opprette en ordinær brukskonto i KLP Banken. Det fungerer like godt. Overrasket hvor bra det var KLP Banken har et bredt spekter av kunder innen bedrifts- og kommunesegmentet. En av kundene som har tatt KLP Bankens konto for bedrifter i bruk, er Tønsberg Parkering AS. Daglig leder Egon Bjune i Tønsberg Parkering forteller at de gjorde en sjekk og sammenlignet innskuddsrenter på bedriftskontoer i ulike banker. - Siden vi er en kommunal eiet bedrift, med pensjonsordning for våre ansatte i KLP, var det naturlig å sjekke deres tilbud også. Vi ble overrasket over at KLP banken hadde de beste sparevilkårene på det tidspunktet, sier Egon Bjune. - Hva synes du om fleksibiliteten og vilkårene på bankens konto? - De passer vår virksomhet, og vi benytter kontoen som en sparekonto for plassering av ledige midler. - Hva synes du om servicen i KLP Banken så langt? - Fra første kontakt pr e-post har den vært meget bra. Hjelpsomme saksbehandlere som tok seg tid til å hjelpe kunden helt til «mål». Vi er positivt overrasket over den gode og profesjonelle behandlingen vi har fått så langt. 28 KLP Magasinet 2 3 1Anne Rusten Tofte, hjelpeverge, Fredrikstad kommune i samtale med Stein Klokkeråsen, KLP Skadeforsikring AS: - Sånne som meg orker ikke å ha noe med pengene sine å gjøre. Det er fint at de er på konto når man trenger dem. Men jeg innser nå at det er dumt å være dum og at man bør sjekke at man ikke betaler for mye for forsikringene og lånet sitt. Jeg skal i alle fall bytte forsikringsselskap. 2Tommy Schrøder, hustrykkeriet, Fredrikstad kommune, i samtale med Kenneth Arntsen fra KLP Banken: - Det var veldig nyttig å være tilstede på dette arrangementet. Jeg lærte mye, og informasjonen var en vekker på flere fronter. Jeg er nok, som mange andre, alt for passiv i forhold til å sjekke betingelser og benytte meg av gunstige tilbud. 3Ola Larsen, overingeniør, Fredrikstad kommune i samtale med Erling Bendiksen, kunde- og salgsleder i KLP (pensjon): - Dette var et veldig bra arrangement. Veldig informativt, og jeg er lei for at jeg ikke visste om dette fra før. Jeg skal definitivt flytte skadeforsikringene mine til KLP. Det er også veldig fint å få snakke om pensjonsordningen sin. Få 3,20 prosent rente fra første krone som bedriftskunde/ kommunekunde i KLP Banken. Ingen; Bindingstid, uttaksbegrensning eller kontoholdsgebyr. Kontoen disponeres via nettbank eller betalingskort. Prøv oss som bank nr. 2. KLP Banken egner seg for plassering av likviditet som når som helst kan overføres til din hovedbank. Bli kunde: Gå inn på nettside og trykk på «Bestill sparekonto for bedrifter». KLP Magasinet 29

16 Her er en oversikt over kurs- og møtekonseptene våre: Målgruppe Kurs-/møtetittel Beskrivelse Kommunestyre/ formannskap Politikerpresentasjon Gi politikerne innsikt i pensjonsordningen og eierskapet de har i KLP og gi tilbakemeldinger på hvordan deres eget forsikringsselskap går. Ordførere, rådmenn, daglig ledere Eiermøte Informasjon til eierne om resultater og nyutvikling i KLP + arena for innspill fra eierne som grunnlag for strategiske valg videre. Økonomiansvarlige Kurs for økonomiansvarlige Gjennomgang av pensjonsøkonomi, regnskapsregler og budsjettering av pensjonskostnadene. Økonomi- og regnskapsansvarlige Budsjettmøte Bistand til kundene individuelt for at de skal budsjettere pensjonskostnadene riktig. Lønns- og personalansvarlige Verdt å vite-kurs Gjennomgang og oppdatering i pensjonsregelverk og rutiner i forbindelse med medlemskap og pensjon. Kurstilbud til kunder med offentlig tjenestepensjon i KLP Personalansvarlige og ledere HMS-møte Hjelpe kundene å kartlegge arbeidsmiljøet og foreslå tiltak for tilrettelegging og bedring av arbeidsforholdene for sine ansatte. En kunde i KLP har mange ansikter Derfor har vi utviklet ulike typer kurs- og møtekonsepter tilpasset hver målgruppes behov. Tekst: Ellen Bøhler Tillitsvalgte hos kundene Alle ansatte Kurs for tillitsvalgte Informasjonsmøte og veiledning for ansatte Gi tillitsvalgte hos arbeidsgiverne kunnskap om innholdet i pensjonsordningen, slik at de best mulig kan ivareta medlemmene de representerer. Gi allmenn innsikt i den gode pensjonsordningen generelt, og i tillegg medlemsfordeler i KLP. Mange har spørsmål til sin egen situasjon, derfor tilbyr vi også personlige veiledninger til den enkelte i sammenheng med slike kurs. Ansatte over 58 år Seniorkurs Gjennomgang av pensjonsmuligheter og alternativer for de som nærmer seg pensjonsalderen. Støtter også opp om arbeidsgivers seniorpolitikk. Ansatte under 35 år Ungdomspresentasjon Gi de unge innblikk i hva pensjonsordningen i KLP innebærer tilpasset yngres behov. I tillegg litt om øvrige forsikringer og medlemsfordeler i KLP, for eksempel banktjenester. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 Statsbudsjettet 8. oktober ble statsbudsjettet for 2013 lagt frem. I budsjettet ligger en økning i de frie overføringer til kommunene på 5 milliarder kroner som blant annet skal dekke opp økte pensjonskostnader og kostnader som følger av befolkningsvekst. Regjeringen varsler også tiltak knyttet til barnehager, barnevern, kulturskole, ungdomskolen og investering i sykehjemsplasser og omsorgsboliger samt rehabilitering av skoler og svømmehaller. Satsing på helse og samferdsel Sterk økning i antall alderspensjonister Fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år har bidratt til en sterk økning i antall alderspensjonister i 2011 og 2012, og utgiftene til alderspensjon har økt betydelig blant annet som følge av dette. I budsjettet for 2012 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2012 ville være om lag alderspensjonister under 67 år. Anslaget er nå ved utgangen av Antall alderspensjonister under 67 år ved utgangen av 2013 anslås til Mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Innsats mot trygdesvindel Regjeringen vil styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdemisbruk med nye verktøy og 5 millioner kroner i I 2013 er det en særskilt satsing som hovedsakelig vil bli benyttet til etatens direkte kontrollvirksomhet. For kommunene øker de samlede inntektene ifølge budsjettet med 6,8 milliarder kroner eller 1,8 prosent. Dette er 800 millioner kroner mer enn det Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen. Totalt vil kommunene disponere 400 milliarder kroner i Økningen i de frie overføringer til kommunene blir på 5 milliarder kroner. Dette skal blant annet dekke opp økte pensjonskostnader og kostnader som følger av befolkningsvekst. Regjeringen varsler også tiltak knyttet til barnehager, barnevern, kulturskole, ungdomskolen og investering i sykehjemsplasser og omsorgsboliger samt rehabilitering av skoler og svømmehaller. - Uvissa i verdsøkonomien og Eurosona har ikkje blitt mindre. Difor må kommunane hushaldere godt og bu seg på at det kan kome dårlegare tider, sier kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding. I tillegg til å satse på en videreføring av aktivitetsnivået i kommunesektoren, gir statsbudsjettet for 2013 varsel om økt satsing på helse. Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i bevilgningene til pasientbehandling i sykehusene med nær to milliarder kroner som tilsvarer en økning på ca to prosent. - Med nesten to milliarder kroner mer til sykehusene, kan flere pasienter få behandling og vi sikrer et likeverdig og godt tilbud over hele landet, ifølge helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen varsler også økt innsats på samferdsel. Bevilgningene til vei, jernbane og kysttrafikk øker med 3,9 milliarder kroner. Det betyr at rammene i Nasjonal Transportplan for blir overgått med 1,5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår i alt 17,8 milliarder kroner til veiformål i Sammenliknet med 2012 er dette en økning på 1,6 milliarder kroner eller 9,7 prosent. - Neste år kan det dermed bli oppstart av om lag 20 nye, større veiprosjekter, lover samferdselsminister Marit Arnstad. I nasjonalbudsjettet legger Regjeringen til grunn at lønnsveksten holder seg på 4 prosent neste år. Det er marginalt lavere enn tallene for 2011 og anslagene for Samtidig ser regjeringen en vekst i konsumprisindeksen på 1,9 prosent, mens den for inneværende år legger til grunn et anslag på oppunder én prosent. Forventet reallønnsvekst i 2013 spiser mye av den nominelle inntektsøkningen i kommunesektoren. Utgiftene i statsbudsjettet utgjør totalt 1065 milliarder kroner. Flere samfunnsøkonomer betegner budsjettet som nøytralt. Regjeringen foreslår å bruke 125 milliarder oljekroner som er 26 milliarder mindre enn handlingsregelen gir rom for. Som en beregningsmessig forutsetning har regjeringen lagt til grunn at rentenivået holder seg lavt med en gjennomsnittlig tre måneders pengemarkedsrente på 2,0 prosent, mot et anslag på 2,2 for inneværende år. Vekst i frie inntekter I Kommuneproposisjonen 2013 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2012 til 2013 på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 2013, tilsvarende en realvekst på 1,8 pst. Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed en realvekst i samlede inntekter som er høyere enn varslet i Kommuneproposisjonen Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett Satsing på eldreomsorg Regjeringen vil styrke tilskuddene til eldreomsorg med 187,5 millioner kroner som skal stimulere kommunene til å etablere flere heldøgns omsorgsplasser og dagtilbud til demente. For å oppfylle målsetningen om heldøgns omsorgsplasser innen 2015, har regjeringen satt av 87,5 millioner kroner til 1750 plasser i millioner kroner skal gi en styrking av stimuleringstilskuddet for etablering av dagtilbud for demente. Dette skal gi et meningsfylt tilbud for demente og avlastning for pårørende. Storsatsing av IKT i NAV Regjeringen foreslår å bevilge 735,5 millioner kroner til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten i Moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten er et av de aller største IKT-programmene i offentlig sektor og skal etter planen strekke seg over seks år i tre prosjekter. Programmet vil også gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Omgjøre skatteklasse 2 for enslige forsørgere til et særfradrag Regjeringen foreslår å avvikle dagens ordning med skatteklasse 2 for enslige forsørgere og videreføre fordelen ved klasse 2 i et eget særfradrag. Det nye fradraget skal gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd. Omleggingen bidrar til likere behandling av samboere og ektepar. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Smått og stort :-) Dette er det aller beste argumentet for å velge skadeforsikring i KLP KLP har de mest fornøyde bedriftskundene på skadeforsikring! KLP kommer best ut på samtlige parametre i den siste EPSI-analysen, som måler kundetilfredsheten blant skadeforsikringsselskap. Kundene våre vurderer oss høyere enn konkurrentene både på produktkvalitet, service og skadeoppgjør. Vi takker for tilliten og skal fortsette å utvikle oss til det beste for alle våre kunder. Du kan lese mer om EPSI-analysen og våre skadeforsikringsløsninger på klp.no Året er 1987 KLP fikk oppdraget med å administrere Norsk Pasientskadeerstatning på vegne av Sosialdepartementet og andre eiere av offentlige helseinstitusjoner. NPE ble opprettet som en midlertidig ordning i 1988 i påvente av at pasientskadeloven skulle bli vedtatt. Fram til 2003 ble ordningen administrert av KLP. Året er 2010 KLP Banken blir lansert. Banken er spesielt rettet mot medlemmer som har sin pensjonsordning i KLP. KLP Banken er en nettbank med gode og enkle spare- og lånetilbud. Quiz 1. Hva er Norfund? 2. Hvilken kommune har et pilotprosjekt om velferdsteknologi? 3. Hvem kan bli Miljøkunde i KLP? 4. Hva er for tiden innskuddrenten i KLP Banken? 5. Hvor bygger KLP verdens mest miljøvennlige kjøpesenter? Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Arbeid etter 70 «Ja fortell meg no kem som vil ha ei søttiåring i arbeid? Æ sa til ho forrige æ snakka me, at hvis hun fant en jobb til en som er 70 år så måtte ho ring mæ. Men ho har ikke ringt ennå så det ser mørkt ut.» Fornøyd fremtidig pensjonist «Grunnet min alder er jeg for tiden nødt å lese mer om pensjon enn jeg egentlig er interessert i. Det meste av beregningene skjønner jeg simpelthen ikke. Det var derfor en glede å få brevet fra deg, ikke fordi sluttsummen var så imponerende (men den var ikke veldig dårlig heller), men for den skrittvise forklaring jeg fikk til hvordan den hadde kommet frem. Jeg må bare få takke for et glimrende pedagogisk brev, og kunne ønske at alle selskaper, myndigheter o.l. kunne levere noe lignende». Miljøavfall? En kunde kom med følgende tilbakemelding: «Jeg fikk ikke sånn der månedlig utslipp denne måneden jeg, sånn i posten» Morderne pensjonist «Jeg ser for meg å bli en sånn moderne pensjonist, jeg planlegger å reise litt, nyte livet og jobbe litt når jeg vil» Glemmeboken Fødsel- og personnummer? Hvor var det jeg hadde lagt det igjen da. Skal vi se. Det ligger nok i glemmeboka mi det ja Aktuarvitser To menn i en luftballong oppdager at de har fløyet seg bort. De får øye på en mann nede på bakken og styrer mot ham. De roper ned til ham: «Kan du hjelpe oss, vi vet ikke hvor vi er». Mannen på bakken svarer: «Dere er i en luftballong, omtrent 7 meter over bakken». En av mennene i luftballongen svarer: «Du må være aktuar! Du ga oss helt presis informasjon, men den er totalt unyttig». Aktuarer er mennesker som hoppet over de første seks skoleårene da alle de andre barna lærte korte ord. En aktuar, en lege og en prest spiller golf sammen. De har en god runde, men det tar mange timer å spille ferdig fordi de fire foran dem på banen er usannsynlig langsomme. Etter runden går de til baren, der de som nye medlemmer blir ønsket velkommen av klubbformannen. Han spør dem hvordan runden var, og de forteller at den var bra, men uten å kritisere for mye nevner at det tok veldig lang tid på grunn av de fire foran som var så langsomme. Klubbformannen forklarer at de fire er brannmenn som i en tragisk brann i klubbhuset ble blinde da de reddet spillere fra baren. De er nå æresmedlemmer i klubben og kan spille når de ønsker det, men det tar naturligvis lang tid for dem å komme seg rundt banen. Legen beklager og sier han skal snakke med en venn som er professor i øyekirurgi, slik at de gratis kan undersøke om noe kan gjøres for dem. Presten sier hele hans menighet skal be for dem. Aktuaren tenker seg om et øyeblikk før han spør: - Kan de ikke spille om natten? 1. Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland. 2. Randaberg kommune. 3. Kommuner og bedrifter som har skadeforsikring i KLP. 4. Innskuddsrenten er 3,20 prosent. 5. På Fornebu. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 Verdens mest miljøvennlige kjøpesenter Tirsdag 18. september var det offisiell byggestart for Fornebu S, fremtidens grønne handelssentrum på Fornebu. Kjøpsenteret blir det første som får miljøsertifisering «oustanding». Tekst og foto: Peder Ullevold Fornebu S skal bli et grensesprengende bygg når det gjelder miljø, med særlig fokus på energiforbruk, materialer og design. Senteret vil stå ferdig i 2014, og blir Fornebulandets nye sentrumskjerne med torg, boliger, butikker og restauranter. Grønn atferd Bærum Kommune ga klarsignalet for byggestart av et miljøvennlig kjøpesenter i verdensklassen, og ordfører og rådmann i Bærum kommune var derfor til stede på markeringen av byggestart sammen med blant andre Gunnar Gjørtz og Steinar Manengen fra KLP Eiendom. - Dette er en stor dag for oss i KLP, sa administrerende direktør Gunnar Gjørtz i KLP Eiendom i sin tale under markeringen. Og han fortsatte: - Vi har visjoner om, sammen med vår partner Skanska, å oppføre et bygg der leietakere og besøkende inspireres til en grønn atferd. Samtidig vil vi skape et godt nærmiljø og et naturlig samlingssenter for Fornebu og nærområdene. Vi gleder oss veldig til 2014 når Fornebu S står ferdig. Trafikknutepunkt Med sine kvadratmeter, fordelt over to etasjer vil Fornebu S romme rundt 80 butikker, 900 parkeringsplasser samt restauranter og helsetjenester. Som trafikknutepunkt vil tilgjengeligheten til det nye sentrum bli svært god, og det vil oppleves som lettvint å bruke sentrum, enten en skal til fastlegen eller skal gjøre innkjøp. Over senteret skal det bygges fire boligblokker med til sammen cirka 80 boliger. Det er allerede stor interesse både fra leietagere og boligkjøpere. Miljøprofil i alle ledd Utbyggingen av Fornebulandet skyter fart. Det er forventet at det i 2020 vil bo og jobbe til sammen mennesker på den gamle flyplassen. Ruter utreder T- bane løsninger fra Oslo, og Fornebu S vil da bli samlingspunktet i den nye byen som her vokser frem. Gjennom valg av materialer i ubehandlet tre, lys granitt og stein, er det lagt vekt på at arkitekturen skal stå i harmoni med landskapet rundt, og da spesielt nærheten til sjøen. Senteret skal også utvikles med en tydelig miljøprofil og implementerer miljøsertifiseringen BREEAM med høyeste standard «Outstanding» i prosjekt- og byggefasen. Dette stiller meget strenge krav til blant annet materialer, energibruk og avfallshåndtering. Prosjektet skal gjennomføres så skånsomt som mulig med hensyn til naturmiljø, utslipp til luft (støy- støv), vann og lysforurensning. Ulemper for omgivelsene i byggefasen skal begrenses så mye som mulig.! Fornebu S Senteret vil stå ferdig i 2014, og blir Fornebulandets nye sentrumskjerne med torg, boliger, butikker og restauranter. Med sine kvadratmeter, fordelt over to etasjer vil Fornebu S romme rundt 80 butikker, 900 parkeringsplasser samt restauranter og helsetjenester. Administrerende direktør Gunnar Gjørtz i KLP Eiendom tok første spadetak for verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Her sammen med Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog. 36 KLP Magasinet KLP Magasinet 37

20 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Fra venstre: Mette Rinde om bankspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Mona Henjesand om pensjon SMS Bank Hei, jeg er kunde i KLP Banken og veldig godt fornøyd med servicen, nettbanken og ikke minst at jeg får 3,4% rente fra første krone både på brukskonto og sparekonto. I tidligere bank hadde jeg sms bank. Gjennom denne fikk jeg på en enkel måte tilgang til kontoen min, og mulighet for å sjekke saldo og overføre penger mellom egne kontoer på mobilen. Veldig praktisk. Hvorfor har ikke KLP Banken et slikt tilbud? Flott at du spør om dette. For KLP Banken har også sms bank. For å kunne benytte SMS Bank må mobilnummeret ditt være registrert hos oss. Det gjør du i nettbanken: Logg inn i nettbanken og registrer mobilnummeret du ønsker å benytte: velg først «SMS Bank» i venstremenyen, deretter «Registrer mobil». Videre oppsett av SMS Bank er forklart trinnvis i nettbanken. SMS Bank er gratis - dvs. at du ikke betaler noe for de meldingene du mottar. Du betaler kun det operatøren din tar for å sende meldinger. Dersom du ønsker å motta SMS ved lønnsutbetaling, eller når disponibelt beløp på kontoen din når en nedre grense, kan du opprette sms varsling. Jeg ønsker deg lykke til og håper du tar i bruk våre tjenester som vi har utviklet for at våre kunder skal få en lettere hverdag. Har du vanskeligheter med å komme i gang, eller har spørsmål underveis, ta kontakt med kundesenteret på eller Mette K. Rinde AFP og folketrygd både og? Vi har fått et spørsmål fra en våre ansatte som vi håper dere kan hjelpe oss med. Han tok ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år og fortsatte i full stilling i kommunen. Nå er han fylt 63 år og har sagt opp stillingen sin. Han slutter den og ønsker å ta ut AFP fra KLP. Kan han ta ut AFP når han mottar alderspensjon fra folketrygden? Forutsatt at han fyller vilkårene vil han kunne få innvilget AFP selv om han beholder sin alderspensjon fra NAV. AFP vil i så fall først bli utbetalt fra det tidspunktet alderspensjonen fra folketrygden stoppes. Det er ikke mulig å få utbetalt AFP fra KLP eller annen offentlig pensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden. Fra fylte 67 år vil han dermed få Alderspensjon beregnet på vanlig måte og ikke som oppsatt Alderspensjon som jeg svarte i denne spalten i 3. utgave i år. Det er viktig å merke seg at man ikke kan gå over på alderspensjon fra KLP før 67 år, når man er innvilget AFP selv om AFP ikke kommer til utbetaling. Mona Henjesand Oppsigelse med forbehold om at pensjon innvilges Autostart pensjon Hvordan skal vi melde fra til KLP når en av våre ansatte som mottar pensjon begynner igjen å arbeide eller endrer stillingsprosenten sin. Du gjør dette enklest ved å benytte Autostart pensjon. Da kommer saken direkte til rett saksbehandler hos oss, og dere vil samtidig ha god oversikt over hva dere har meldt til KLP. Under menyvalget «Søknader» i KLP Autostart pensjon velges «Registrer endring». Det er også mulig å registrere endringsmelding for de som har en søknad som er under behandling. Endringsdatoen i disse endringsmeldingene må være senere enn den dato som pensjonen er igangsatt, eller lønnsopphør i en søknad som er under behandling. For personer som har en uføre-/attføringspensjon fra KLP kan du registrere følgende endringsmeldinger - endringer som skjer i den aktive stillingsprosenten (hvis de jobber mer eller mindre enn de tidligere har gjort) - endringer i den faste tilleggslønnen - endringer i antall barn som pensjonisten har For personer som har en alderspensjon/afp fra KLP kan du registrere følgende endringsmeldinger - endringer som skjer i den aktive stillingsprosenten (hvis de jobber mer eller mindre enn de tidligere har gjort) - endringer i arbeidsinntekten til AFP pensjonister - endringer i antall barn som pensjonisten har Mona Henjesand Permisjon før man tiltrer stillingen Vi har ansatt en ny førskolelærer fra 1.august. Hun går ut i foreldrepermisjon uten å tiltre stillingen først, og vi lurer derfor på når vi skal melde henne inn i KLP? Ektefellepensjon og nytt ekteskap Jeg har de siste årene mottatt ektefellepensjon fra KLP. Av tidligere informasjon som er mottatt fra KLP, skjønner jeg at det foreligger en skriftlig meldeplikt når det oppstår endringer som kan få betydning for min pensjon. Må jeg melde fra skriftlig til KLP, hvis jeg inngår nytt ekteskap? Ja, dette er en endring du må melde skriftlig til KLP. Hvis du som mottaker av ektefellepensjon inngår nytt ekteskap, har du ikke lenger rett på ektefellepensjon fra KLP. Hvis ditt nye ekteskap oppløses med død eller skilsmisse vil du ha rett på ektefellepensjon igjen. Rune Henry Torstensrud Jeg har vært i en medarbeidersamtale, der jeg opplyste til min arbeidsgiver at jeg vurderer å gå av med avtalefestet pensjon til våren. Min arbeidsgiver minnet meg på om at jeg har tre måneders oppsigelse. Hvordan bør jeg gå fram i forhold til dette? Hun skal ikke meldes inn før hun tiltrer stillingen. Dersom hun hadde tiltrådt stillingen først og fått rett til lønn i permisjonstiden, skulle hun derimot vært innmeldt med en gang. Kari Bakken Du bør ikke si opp stillingen din før du vet helt sikkert om du har rett på pensjon. Du anbefales derfor å avklare med din arbeidsgiver om mulighet for å si opp din stilling med forbehold om at pensjon innvilges. Dersom din arbeidsgiver ikke er med på dette, bør du ikke si opp din stilling før KLP har behandlet din søknad eller eventuelt foretatt en formell vurdering om vilkårene for tilståelse av pensjon er oppfylt. Rune Henry Torstensrud 38 KLP Magasinet KLP Magasinet 39

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Conny Bruun 16.05.2013 1

Conny Bruun 16.05.2013 1 Conny Bruun 16.05.2013 1 Hva finner? Hva har vi fått gjort? Hva gjenstår? Conny Bruun 16.05.2013 2 Tilsynsprosessen Formøte fysisk møte Informasjons utveksling på skoleeiernivå HMS/FDV Skole A Skole X

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 Berlevåg mannssangforening. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lovgrunnlag for informasjonsvirksomhet... 4 Lov om offentlighet... 4

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene? Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune

Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune Kommunikasjonsstrategi Bærum kommune Vedtatt i Formannskapet 20. mai 2015 Bilde fra visjonsprosessen: Mitt Bærum ved Levre skole Innhold: 1. Innledning og kommunikasjonspyramiden 2. En visjon for bærumssamfunnet

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Utkast Kommunikasjonsstrategi Sykehusapotek Nord HF 2011-2014

Utkast Kommunikasjonsstrategi Sykehusapotek Nord HF 2011-2014 Utkast Kommunikasjonsstrategi Sykehusapotek Nord HF 2011-2014 1. Innledning En virksomhet påvirker og blir påvirket av sine omgivelser. Informasjon og kommunikasjon kan benyttes til å få et godt forhold

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Østre Toten kommune Første utgave: 30.10.13 Sist revidert: 30.10.13 Utarbeidet av: Informasjonsavdelingen Vedtatt i kommunestyret: 14.11.13 2 Innledning...3 Mål og prinsipper...4

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» s satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi i skolene? Regional

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer