AREALPLAN FOR SVEAGRUVA

Transkript

1 AREALPLAN FOR SVEAGRUVA Revisjon 2016 Planbeskrivelse Vedtatt av Sysselmannen på Svalbard Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 1 Av 28

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Bakgrunn Arealplanens formål Organisering Lovverk Planprosessen Fremdriftsplan Opplegg for medvirkning Forhåndsvarsel og planprogram Planforslag Om planområdet Avgrensning av planområdet Eiendomsforhold Naturgitte forhold Historie Kulturminner Klimaendringer Forurensning Risiko og sårbarhetsanalyse, ROS Fareområder Forsyning og infrastruktur Om planen Generelt Videre kulldrift Reiseliv Forskning og undervisning Ramme for overnattingskapasitet Estetikk Tundra Byggeområder ( 49.1) Hytteområder (FB) ( 49.2) Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 2 Av 28

3 4.10 Kulturminne-, natur- og friluftsområder (KNF-1-3) ( 49.3) KNF i kombinasjon med råstoffutvinning (KNF/RU1-3) ( 49.3) Områder for råstoffutvinning (RU1-3) ( 49.4) Viktige ledd i kommunikasjonssystemet ( 49.6) Områder for særskilt vern av sjø og vassdrag ( 49.8) Hensynssoner og bestemmelsesområder Konsekvensvurderinger Natur Kulturminner Estetikk Lokalsamfunn Planens innvirkning på området utenfor planområdet ( 49) Barn og unges interesser Vedlegg Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 3 Av 28

4 1 Innledning 1.1 Sammendrag Denne revisjonen av arealplanen for Sveagruva skal legge til rette for at deler av eksisterende bebyggelse og infrastruktur i Svea kan benyttes til å ta imot besøkende som ikke har tilknytning til gruvedriften. Dette gjelder både i en driftshvileperiode og ved videre kulldrift. 1.2 Bakgrunn Forrige versjon av arealplan for Sveagruva som ble vedtatt i juni 2012 bygget på den første arealplanen ( ) som ble etablert etter fastsettelse av planområdet i arealplanforskriften i Gjeldende arealplan er etablert med gruvedrift som primærformål. På bakgrunn av Stortingsvedtak den 16. april 2016 (Inst. 214 S ( ) er det planlagt driftshvile for kullvirksomheten i Svea i inntil tre år fra 2017 til og med I denne perioden tilrettelegger Store Norske for økt bruk av eksisterende infrastruktur til forskning, undervisning og reiseliv. Svalbardmiljølovens 49 andre ledd fastslår at "Arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør foretas." Sysselmannen på Svalbard har i brev av 16. februar 2016 klargjort at den nevnte tilretteleggingen medfører behov for revidering av arealplanen. Revisjonen som beskrives i dette programmet begrenses i hovedsak til å gi tilstrekkelige rammer for forskning, undervisning og reiseliv innenfor eksisterende infrastruktur og arealdisponering i driftshvile. Når Staten, som eier av Store Norske og Svea, under eller etter driftshvileperioden fatter en ny beslutning om Sveas framtid kan det bli aktuelt å vurdere en ny og mer omfattende revisjon av arealplanen, eventuelt opprettelse av en eller flere delplaner. Ved den pågående revisjonen forventes det ikke at planprosessen vil avdekke behov for betydelige endringer i plankartets inndeling og grenser for ulike formål. Imidlertid vil planens faglige grunnlag og planbeskrivelsen bli oppdatert og utvidet til å romme forskning, undervisning og reiseliv i tillegg til gruvedriften. Det forventes ikke at man i driftshvileperioden vil ha behov for å gjennomføre byggeprosjekter utelukkende for å dekke behov knyttet til forskning, undervisning eller turisme. Likevel vil det bli vurdert en mindre tilpasning av utfyllende bestemmelser for oppføring av bygg i områder for bebyggelse og anlegg, som dagens plan begrenser til "servicebygg i tilknytning til råstoffutvinning". En viktig del av en revidert plan vil være utredning av aktivitetenes endrede virkninger på kulturminner og naturmiljø utenfor planområdet, samt eventuelle avbøtende tiltak. Selv om det ved denne revisjonen forventes begrensede endringsbehov vil planen og det faglige grunnlaget bli gjennomgått som helhet. I denne helheten ligger også erfaringene med gjeldende arealplan. Planen har etter Store Norskes oppfatning fungert godt. Det faglige grunnlaget for gjeldende arealplan ligger først og fremst i "Svea-rapporten", KU for Svea Nord fra mars 2001, konsekvensutredningen for Lunckefjell, samt kartlegginger som fulgte av vilkår i SFTs tillatelse (2006) etter Svalbardmiljøloven og etterfølgende endringer av denne. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 4 Av 28

5 1.3 Arealplanens formål Arealplanen er SNSGs styringsdokument for den fysiske utviklingen av Svea som gruvesamfunn og som overnattingssted for reiseliv, forskning og undervisning. Planen skal være et kontrollinstrument for offentlige myndigheter mot svalbardmiljøloven. Den samordner de ulike interessene rundt arealdisponering og utforming av bebyggelsen i Svea. Planen gir grunnlag for beslutninger om bruk og vern av arealer og bebyggelse, og sikring av estetiske hensyn. Arealplanen er ikke en virksomhetsplan for SNSG. Ei heller er dens funksjon å gi rutiner for opptreden i beredskapssituasjoner eller regulere virksomhet av midlertidig eller abstrakt karakter. Dette plandokumentet er en revisjon av arealplanen fra Formålet med denne revisjonen av arealplanen er å legge til rette for at deler av eksisterende bebyggelse og infrastruktur i Svea kan benyttes til å ta imot besøkende som ikke har tilknytning til gruvedriften. Dette gjelder både i en driftshvileperiode og ved videre kulldrift. 1.4 Organisering Planen er utarbeidet av fagkyndig personell i SNSG og konsulenter, med innspill fra planfaglig myndighet. Følgende rådgivere har deltatt: - LPO arkitekter - Akvaplan Niva - NGI 1.5 Lovverk Planen bygger på svalbardmiljøloven og er utarbeidet i henhold til lovens kapittel VI. 2 Planprosessen 2.1 Fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan ble lagt til grunn i forbindelse med oppstart av planarbeidet: Oppgave Oppstart Varighet Forslag til planprogram 1. april 5 uker Forhåndskonferanse Uke 16 Høring planprogram 15. mai 4 uker Revisjon planprogram 15. juni 4 uker Gjennomgang og supplering av faglig grunnlag 15. juni 8 uker Utarbeidelse plandokumenter 15. juni 8 uker Høring plandokumenter 15. september 5 uker Revidering plandokumenter 1. november 2 uker Vedtak Sysselmannen 1. desember 6 uker Tabell 1 Fremdriftsplan arealplanprosessen for Svea Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 5 Av 28

6 2.2 Opplegg for medvirkning Følgende instanser har mottatt plandokumentene: Longyearbyen lokalstyre Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) Pole Position Spitsbergen Svalbard Næringsforening Longyearbyen Arbeiderforening Visit Svalbard AS Longyearbyen Science and Education Forum (LySEF) Norges miljøvernforbund Svalbard museum Spitsbergen Travel Kings Bay AS Svalbardposten Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Totakteren Longyearbyen røde kors hjelpekorps Longyearbyen Feltbiologisk Forening Klima- og miljødepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kunnskapsdepartementet Utenriksdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kulturdepartementet Havforskningsinstituttet Miljødirektoratet Kystverkets hovedkontor Riksantikvaren Norsk Maritimt museum Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Arbeidstilsynet Nord-Norge Luftfartstilsynet Norges vassdrags og energidirektorat Statens Kartverk Sjø Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySmac) Mattilsynet Svalbard Science Forum UNIS Polish Polar Station Naturhistorisk museum (UiO) Norsk institutt for naturforskning Forskningsrådet Havforskningsinstituttet NMBU Norges geologiske undersøkelse Akvaplan-niva Norsk institutt for vannforskning Universitetet i Tromsø Norsk Polarinstitutt Nofima (Akvaforsk Virke (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) Veterinærinstituttet Avinor Norges fiskarlag Norges jeger- og fiskerforbund WWF-Norge Miljøstiftelsen Bellona Naturvernforbundet Meteorologisk institutt Norsk Industri Greenpeace Norge Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes landsforbund Natur og ungdom Tabell 2 Høringsinstanser Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 6 Av 28

7 2.3 Forhåndsvarsel og planprogram Varsel og igangsetting av planarbeid iht. svalbardmiljøloven 50 ble kunngjort gjennom annonsering mai Planprogrammet ble publisert juli 2016 etter høringsrunde hos berørte organer, organisasjoner og myndigheter. Planprogrammet ble også langt ut til offentlig ettersyn på Sysselmannskontoret og på SNSGs kontor i Longyearbyen. Innen fristen for innspill til planprogram mottok Store Norske henvendelse fra 11 høringsinstanser. 9 av disse inneholdt konkrete innspill. 1 innspill kom inn etter frist og ble ikke tatt inn i revidert planprogram. Innspillet blir behandlet i den videre planprosess. Innspill med kommentarer ligger i vedlegg 9. - Revidert planprogram ble publisert i uke Planforslag Planforslaget ble sendt til høringsinstansene per e-post og annonsert i Svalbardposten Innen fristen for innspill til planprogram mottok Store Norske henvendelse fra 11 høringsinstanser. Innspill med kommentarer ligger i vedlegg Om planområdet 3.1 Avgrensning av planområdet Planområdet for Sveagruva ble fastsatt av Miljøverndepartementet ved utarbeidelsen av arealplanforskriften i Området dekker de landområdene hvor Store Norske har sine daganlegg. Daganlegget til Svea Nord- gruva ligger innenfor planområdet. Stollsystemet og kullfeltene i Svea Nord, samt Gruven i Lunckefjell og infrastruktur knyttet til denne ligger utenfor. 3.2 Eiendomsforhold Hele bosettingen ligger på eiendommen Indre Lågfjord (matrikkel 12). Denne eiendommen er en såkalt traktateiendom, dvs. at den ble anerkjent ved Svalbardtraktatens undertegnelse. Matrikkel 12 eies av den Norske Stat ved Nærings- og fiskeridepartementet, NFD, og all bebyggelse i bosettingen ligger på gbnr 12/1 og gbnr 12/5 (Tankanlegget). Det er ikke foretatt andre fradelinger fra denne eiendommen i forbindelse med ny utbygging. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 7 Av 28

8 25 Saksedal 33 Daudmannsøyra 21 Grumant 22 Longyeardal 16 Russekeila 19 Barentsburg 20 Colesbukta 18 Grøndal 17 Grønfjordbotn 13 Nordre Lågfjord 23 Adventdal 12 Indre Lågfjord 15 Lågnes 14 Kolfjellet 11 Ingvaldsbukta 10 Søre Lågfjord Figur 1: Grunneiendommer på Nordenskiold Land. Matrikkel 12 Indre Lågfjord, som omfatter Svea arealplanområde, er uthevet. 3.3 Naturgitte forhold Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden, som strekker seg omlag 50 km i østlig, nordøstlig retning fra Akseløya til Rindersbukta. Fjorden er 10 kilometer bred med et overflateareal på 515 kvadratkilometer. Tettstedet Svea ligger på en strandflate ved foten av Liljevalch-fjellet. Kapp Amsterdam stikker ut i Sveabukta, mens Barryneset og Crednermorenen nesten møtes ute i Sveasundet. Landskap Miljødirektoratet definerer villmarkspreget natur som områder som ligger 5 kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Innenfor arealplanområdet er det ingen områder som kan sies å være villmarkspreget da alle større landskapsrom har elementer av prospektering og gruvedrift og ingen arealer innenfor planen ligger mer enn 5 kilometer fra vei eller gruveanlegg. Svea-området er del av en arktisk fjordsone med i hovedsak sedimentære landskapsformasjoner. Van Mijenfjorden er en grunn terskelfjord, og både fjordbunn og strandlinje domineres av finkornede løsmasseavsetninger. Fjellskråningene preges av morener fra isbreer og rasvifter av eroderte steinmasser. Vegetasjonen i Svea-området er nordarktisk tundravegetasjon, men de mest produktive vegetasjonsområdene berøres ikke av SNSGs virksomhet. Flora Store Norske er pålagt av Miljødirektoratet å gjennomføre vegetasjonskartlegging i området rundt Svea minimum hvert 5 år. Det ble utført kartlegging i 2002 og 2009 (komplett rapport oversendt i 2011.) Disse registreringene er knyttet til gruverelatert virksomhet, men gir relevant informasjon også for planforslaget. Hverken kartleggingen i 2002 eller i 2009 har hatt målsetning om å kartlegge alle arter i området, men det antas at registreringene som ble gjort gir et godt bilde av artsrikdommen i området. Det ble registrert noen ulikheter i taxa og antall arter mellom 2002 og Dette gjaldt utelukkende lavfrekvente arter, og arter som kan være vanskelige å identifisere. Denne Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 8 Av 28

9 forskjellen kan skyldes en kombinasjon av tilfeldigheter og sampling-intensitet (174 vs. 47 ruter), og lite tyder på at denne forskjellen er direkte knyttet til gruvedriften. «Vi fant ingen tegn til genetiske struktur innen Svea, noe som også tyder på god genflyt i området. Det virker med andre ord ikke som fysiske installasjoner som for eksempel flystripe eller veier skaper hindringer for spredning av pollen eller frø av denne arten. Men man må være klar over at en art som har så lang generasjonstid, vil ha lang responstid på eventuelle endringer.» «Vegetasjonskartlegging og overvåkning i Svea- Påvirker gruvedriften vegetasjonen?» (UNIS 2011) Store Norske vil gjennomføre ny karlegging i løpet av sommeren Fauna Det er ofte isbjørnbesøk i Svea. Innenfor planområdet finnes imidlertid ikke viktige habitat som fjordarmer med brefronter og det er heller ikke registrert bjørnehi. Også polarrev og rein beveger seg gjennom planområdet. I følge naturbase.no finnes observasjoner av ærfugl rett utenfor planområdet, ved Littrowneset i Braganzavågen, men det er ikke dokumentert hekkeplasser for ærfugl innenfor planområdet. 3.4 Historie Gruvedriften i Sveagruva ble startet opp av svenskene, derav navnet. Svenske naturforskere drev omfattende vitenskapelig aktivitet på Svalbard på slutten av 1800-tallet, og de første kullprøvene ble brakt til Stockholm i Det ble skipet totalt ut tonn kull fra Svea i perioden Store Norskes første driftsperiode I årene etter Store Norskes overtakelse ble det primært drevet undersøkelsesdrift, og i perioden arbeidet 30 personer i Svea. Produksjonsdrift ble ikke igangsatt før andre verdenskrig, hovedsakelig fordi Store Norske ønsket å konsentrere sin innsats i Longyearbyen. Sommeren 1944 ble Svea skutt i brann av en tysk ubåt. Like fullt: Etter krigen satset Store Norske på en rask gjenoppbygging av driften i Svea, og Svea Vest ble åpnet. I perioden ble det skipet ut totalt tonn kull fra Svea. Perioden På 50- og 60-tallet foregikk det en viss undersøkelsesdrift og prospektering, men virksomheten i Svea var like fullt begrenset. Driften ble tatt opp igjen i I perioden arbeidet personer i Svea og tok i alt ut tonn kull. Høsten 1975 ble det lagt frem nye utbyggingsplaner for Svea. Planene beskrev en årsproduksjon på 1 million tonn kull og forutsatte en bosetting på 700 personer, hvorav 450 skulle være ansatt i Store Norske. Planene ble imidlertid ikke gjennomført som foreslått. I stedet la Store Norske i juni 1980 frem en revidert plan for Svea. Denne forutsatte en trinnvis utbygging med en netto årsproduksjon på tonn. Resultatet ble imidlertid svakere enn forventet, og gruven ble lagt i driftshvile fra Bemanningen ble redusert til en vaktstyrke på inntil 12 personer. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 9 Av 28

10 Bilde 1 Svea i På dette tidspunktet ble driften tatt opp igjen, etter lav aktivitet i 50- og 60-årene. Oppstart av dagens drift I 1991 la Store Norske frem en prosjektutredning om det såkalte Sentralfeltet ved Svea. Denne utredningen beskrev åpning av en ny kullgruve i det hittil største påviste kullfeltet på Svalbard. Gruvedriften forutsatte bygging av vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Høsten 1997 startet Store Norske et nytt utredningsarbeid med videreføring av kulldriften. Denne utredningen bygget på sentralfeltutredningen fra 1991, men konkluderte med at gruvedrift i sentralfeltet ikke betinget den omstridte veiforbindelsen til Longyearbyen. Styret i Store Norske forutsatte også at drift i Sentralfeltet skulle kunne foregå uten løpende tilskuddsbehov fra Staten. Utredningen ble fremmet som innspill til arbeidet med ny stortingsmelding om Svalbard. Våren 1999 åpnet Stortinget for drift av en undersøkelsesstoll inn i Sentralfeltet, eller Svea Nord som gruva heter. Vei opp til gruveinnslaget ble bygget sommeren 1999, og innslaget anlagt i oktober samme år. Undersøkelsene og prøvedriften bekreftet tidligere observasjoner, og Store Norske startet forberedelsene til permanent drift. Stortinget ga i desember 2001 tillatelse til permanent drift i Svea Nord. Beslutningen om å sette inn 50 millioner i nytt aksjeselskap var tuftet på selskapets forretningsplan og en konsekvensutredning for det ytre miljø. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 10 Av 28

11 3.5 Kulturminner Kulturminnekart utarbeidet av Riksantikvaren Sveagruva 1 Bakeriet/Vinboden, bygning. Automatisk fredet 2 Sykehuset/Saloonen, bygning. Automatisk fredet 3 Legeboligen/Gymsalen, bygning. IKKE FREDET Merknad: Har samme geometri som id Butikken, bygning. IKKE FREDET, regulert til bevaring Merknad: Har samme geometri som id Fjøset/Verksted skytebane, bygning. IKKE FREDET, regulert til bevaring Merknad: Har samme geometri som id Arbeidermessa, bygning. IKKE FREDET, regulert til bevaring 7 Lagerbygning for proviant. Fredet bygningsfundament under Automatisk fredet stående bygning (id ). Merknad: Har samme geometri som id Bolig for befalsfamilier, hustuft, arkeologisk minne. Automatisk fredet 10 Befalsbolig, arkeologisk minne. Automatisk fredet 11 Proviantlageret, hustuft, arkeologisk minne. Automatisk fredet 12 Kraftstasjon, hustuft, arkeologisk minne. Automatisk fredet 13 Steinknuser, arkeologisk minne. Automatisk fredet 14 Arbeiderbrakker, hustuft, arkeologisk minne. Automatisk fredet 15 Trallebane, arkeologisk minne Automatisk fredet 16 Vannledning, arkeologisk minne. Automatisk fredet 17 Mødding, arkeologisk minne. Automatisk fredet 18 Fundament, ruin (bygningsrest). Automatisk fredet 19 Radiostasjon, arkeologisk minne. Automatisk fredet 20 Teglstein, arkeologisk minne. Automatisk fredet 21 Mast, arkeologisk minne. Automatisk fredet 22 Radiomast, arkeologisk minne. Automatisk fredet 23 Kraftverkshyttene. Fredet bygningsfundament under stående Automatisk fredet bygning. 24 Fundament av kai fra den svenske driftsperioden. Fredet Automatisk fredet fundament ligger under dagens struktur Gammelkaia. 25 Hundegården. Fredet bygningsfundament under stående bygning. Automatisk fredet Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 11 Av 28

12 26 Ruin og redskaper (bosetning- og aktivitetsspor). Fredet Automatisk fredet bygningsfundament under stående bygning (id ). Merknad: Har samme geometri som id Hustuft. Fredet bygningsfundament under stående bygning (id Automatisk fredet ). Merknad: Har samme geometri som id De svenske gruvene, Svea 1 Gruveåpning, arkeologisk minne. Automatisk fredet 2 Gruveåpning, arkeologisk minne. Automatisk fredet 3 Gruveåpning, arkeologisk minne. Automatisk fredet 4 Gruveinnslag, arkeologisk minne. Automatisk fredet 5 Gruveinnslag, arkeologisk minne. Automatisk fredet 6 Gruveåpning (gruve I), arkeologisk minne. Automatisk fredet 7 Gruveinnslag, hovedinngang gruve II, arkeologisk minne. Automatisk fredet 8 Gruveåpning (gruve II), arkeologisk minne. Automatisk fredet 9 Gruveåpning (gruve II), arkeologisk minne. Automatisk fredet 10 Transformatortårnet, bygning Automatisk fredet 11 Gruveåpning (gruve I), arkeologisk minne. Automatisk fredet Merknad: Har samme geometri som id Gruveåpning (gruve II), arkeologisk minne Automatisk fredet Merknad: Har samme geometri som id Gruve. Automatisk fredet Merknad: Har samme gemometri som id Utgang gruve I, arkeologisk minne. Automatisk fredet 15 Tipp fra kullsilo, arkeologisk minne. Automatisk fredet 16 Smie/verksted, arkeologisk minne. Automatisk fredet 17 Vestgruva, arkeologisk minne. Automatisk fredet 18 Gruve, 1980-tallet, arkeologisk minne. IKKE FREDET 19 Kullsilo taubane, arkeologisk minne. Automatisk fredet 20 Jernbane, arkeologisk minne. Automatisk fredet Merknad: Har samme geometri som id Vestgruva, Svea 1 Stollåpning, arkeologisk minne Automatisk fredet 2 Stollåpning, arkeologisk minne Automatisk fredet Kulturminneliste utarbeidet av Riksantikvaren Bilde 2 Kraner på skinnegang Fra Store Norskes første driftsperiode står det igjen en rekke bygninger i Svea. De færreste av disse er formelt fredet, men kan hevdes å ha bevaringsverdi i kraft av sin alder, historie og tilstand. De fleste av bygningene som er fredet eller kommer inn under kategori Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 12 Av 28

13 bevaringsverdig, er benyttet til forskjellige formål. Store Norske ønske fortsatt å benytte de fleste av bygningene til samme formål med unntak av enkelte bygg som det er ønskelig å oppgradere på en slik måte at disse blir tilgjengelig ansatte og besøkende i større grad enn i dag. Kulturminner og verneverdige bygninger i Svea er omtalt i vedlegg Klimaendringer Som kunnskapsgrunnlag for beskrivelse og konsekvensvurdering av klimaendringer er følgende rapport lagt til grunn: Vikhamer-Schuler, D., Førland, E. J., Hisdal, H. Kort oversikt over klimaendringer på Svalbard. NCCS report No. 2/2016. Rapporten har følgende konklusjon på endringer fram mot år 2100: Temperatur Simuleringer med et høyt utslippsscenario (RCP8.5) tyder på en vintertemperaturstigning på over 10 C fram mot slutten av århundret. Sommertemperaturen forventes å stige vesentlig mindre enn vintertemperaturen, med opptil 4-6 C mot slutten av århundret (RCP8.5). Nedbør Nedbøren forventes å fortsette å øke, kanskje opptil 50 % mot slutten av århundret (svært stor usikkerhet). En økt andel av framtidig nedbør vil falle som regn i stedet for snø. Permafrost Økt temperatur i permafrosten fører til et dypere aktivt lag og mer ustabile grunnforhold. Endret klima vil i årene framover få betydning, spesielt for infrastrukturen i Svea. Avrenningen vil øke i de årstidene hvor nedbøren i fremtiden vil komme som regn i stedet for snø, samt at det vil bli økt avrenning fra breene på Svalbard. Dette sett sammen med varmere permafrost vil kunne bety at spesielt Svea samfunn, via Gruvedalen, vil kunne få tilført mere masser etter økt erosjon i fjellsidene. Flom i elvene må forventes å øke, noe som vil føre til mer vedlikehold i elveleier (erosjonssikring), gjennomføringer i vei og utløp til sjø. Rapporten er ikke klar på om klimaendringer vil føre til mer skredfare. Rapport fra NGI 2016, slår fast at skredsimuleringer er basert på innsamlede data og at eventuelle klimaendringer i fremtiden vil kunne endre konklusjonene. Ved kommende revisjoner av arealplanen bør det vurderes om hensynssonene for skredfare skal vurderes på nytt som følge av eventuelle klimaendringer. Varmere permafrost vil kunne bety at Svea i større grad vil få utfordringer knyttet til eksisterende fundamentering av bygg, og dette må hensyntas ved eventuell oppføring av nye bygg. Et varmere klima vil generelt gi mindre sjøis på og ved Svalbard. For Svea sin del, med Akseløya som barriere mot vestlige vinder og redusert innblanding av varmere hav-vann, vil dette bety at Van Mijen fjorden kan bli den eneste isdekte fjord på vestsiden av Svalbard. I forskningssammenheng vil dette være en viktig faktor og kunne bety større innslag av forskning på isen, og samtidig økt turisme. 3.7 Forurensning Forurensede lokaliteter i bosettingene på Svalbard ble kartlagt av Statens forurensningstilsyn (SFT nå Miljødirektoratet) i Lokalitetene er rangert fra 01 til 03 etter hvor stor påvirkning arealbruken har for lokalitetene og om det er behov for fysisk tiltak. Alle lokalitetene er lagt inn i en nasjonal database, som oppdateres etter hvert som nye lokaliteter kartlegges. Kartleggingen er grovmasket og det kan ikke utelukkes at det finnes flere forurensede lokaliteter i Svea. I arealplanen fra 2012 (revisjon) er det i vedlegg 3 listet opp i alt 13 områder med antatt forurenset grunn. På 8 av områdene er det gjennomført undersøkelser eller tiltak, og Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 13 Av 28

14 områdene vurderes ikke å utgjøre en risiko for spredning av forurensning eller for uønskede effekter. Fem av områdene står som "åpne" i arealplanen, vedlegg 6 (tabell 1). I juni 2016 gjennomførte Akvaplan-niva og SNSG en befaring til disse områdene. Lokalitetene vist i eget temakart, vedlegg 2d og rapport fra befaring og analyser ligger i vedlegg 6. Områder som bare er påvirket av stedlige masser eller rene importerte masser utgjør liten eller ingen miljørisiko ved terrenginngrep. I slike områder er det ikke nødvendig med undersøkelser ved terrenginngrep/endringer i bruksmønster. I Svea finnes et eget deponi for avgangsmasser (Lundbakken) fra oppredningverket. I tillegg er avgangsmasser etter tillatelser fra Sysselmannen og Miljødirektoratet brukt i en rekke utfyllinger innenfor planområdet. Resultater fra overvåking av sigevann og utlekkingstester har vist at utlekkingspotensialet for metaller og hydrokarboner fra slike masser er lavt. Det kan imidlertid forekomme endring over tid som kan medføre senket ph i vann som trenger gjennom slike masser, noe som igjen kan føre til utfelling av metaller. Hvis dette blir en problemstilling (vil avdekkes gjennom overvåking) må det tas hensyn til ved endringer i arealbruk. På bakgrunn av at de nevnte utlekkingstestene viste at utlekking er innenfor grenseverdiene for utlekkingspotensial for avfall til deponi for inert avfall, gav Miljødirektoratet 9. februar 2016 tillatelse til bruk av avgangsmasser i lagerplan og andre egnede utfyllingsformål i industriområdene. Gjennom arealplanprosessen har det vært vurdert om man kunne oppnå tilfredsstillende styring av forurensningsrisiko ved håndtering av masser ved terrenginngrep ved å dele inn i tre ulike kategorier av tiltak (jamfør utredning om forurenset grunn ved Akvaplan Niva). I dialogen med Sysselmannen har man imidlertid kommet fram til at det er mer hensiktsmessig å unngå kategoriene og heller lage en planbestemmelse som tar igjen ordlyd fra forurensningsforskriftens 2-4 med bestemmelser om vurderinger og undersøkelser av forurenset grunn ved planlegging av terrenginngrep. 2-4 andre ledd henviser til normverdier i kapittelets vedlegg 1, som er til dels lite egnet for Svalbard pga betydelig høyere bakgrunnsnivåer enn fastlandet for enkelte stoffer. I planbestemmelsen om terrenginngrep i forurenset grunn tas det derfor inn at man i tillegg til normverdiene i nevnte vedlegg 1 skal vurdere eventuell forurensning opp mot dokumenterte bakgrunnsnivåer for området. 3.8 Risiko og sårbarhetsanalyse, ROS Det er gjennomført en ROS-analyse på overordnet nivå, som i hovedsak tar for seg hvordan uønskede hendelser kan påvirke kritiske samfunnsfunksjoner gjennom egne handlinger, gjennom påvirkning fra naturlige elementer eller utenforstående. Detaljerte studier er utelatt da disse håndteres daglig i den enkelte avdeling gjennom systematisk HMS-arbeid, risikovurderinger og sikker jobbanalyse (SJA), og ikke vil være relevant i denne sammenheng. Store Norske er representert i beredskapsrådet for Svalbard og deltar i den sammenheng i ROS-analyser, i et større perspektiv. Det er tidligere gjennomført en rekke risiko og sårbarhetsvurderinger knyttet til gruvedrift i Svea, blant annet i KU for Svea Nord og Lunckefjell. Vurdering av sikkerhet for eksterne gjester er tillegg til å være tema i ROS-analysen også gjennomgått i tidligere risikovurderinger i Store Norske. ROS-analysen ligger som vedlegg Fareområder På oppdrag fra Store Norske har NGI vurdert skredfaren for bebyggelsen i Svea og fjellsidene vestover under Liljevalchfjellet. Skred fra Gruvedalen utgjør den største faren for bebyggelsen i Svea. Stort sett hele bebyggelsen ligger på en flomvifte som er dannet av materiale som er ført ut fra Gruvedalen. Simuleringer tyder på at både sørpe og flomskred vil gå rett frem når de kommer ut av dalen, og ikke følge dagens bekkeløp. Kulvertene under veiene som krysser dagens bekkeløp er for små til å takle stor vannføring og skredhendelser. Pga. av disse observasjonene tilfredsstiller deler av bebyggelsen Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 14 Av 28

15 ikke sikkerhetskravene for sikkerhetsklasse S2 og S3 i plan og bygningsloven. Faresonene er presentert i et faresonekart og i plankartet. For å håndtere denne risikoen for eksisterende bebyggelse, samt ferdsel i felt, har Store Norske etablert følgende tiltak: 1. Prosedyre for vurdering av snøskredfare og ferdselsrestriksjoner m.m. Baseres på vurdering av værobservasjoner og værprognoser samt gjennomgang av regionalt snøskredvarsel for Nordenskiöldland i snøsesongen. 2. Prosedyre for vurdering av sørpeskredfare, samt tiltakskort og evakueringsplan for utsatt bebyggelse. Som en del av dette følger Store Norske også NVEs overvåking av sørpeskredfare fra Vannledningsdalen i Longyearbyen. 3. For punkt 1 og 2 brukes blant annet meteorologisk institutt sine to automatiske værstasjoner i Svea ("Sveagruva" på flyplassen og "Sveagruva II" ovenfor Svea sentrum). Bortsett fra to hytter, eksisterer i dag ingen bebyggelse vestover mot Gustavdalen under fjellsidene eller på flomviftene fra sidedalene. Det er flere ulike prosesser, flom, snøskred, flomskred, sørpeskred som definerer faresonene. Ofte faller faresonen fra en sidedal sammen med den neste, slik at de overlapper. Det er likevel mulig å skille ut enkelte trygge områder som tilfredsstiller sikkerhetskravene for S2 og S3 i plan og bygningsloven. Generelt er det mye vann i området, både i myrer og mindre bekkeløp. Mange av disse bekkeløpene og forsenkningene fører med seg finmasser fra frostforvitringen lengre oppe i fjellsidene. Disse vannløpene utgjør ikke noe direkte fare for bebyggelse men grunnforholdene bør tas hensyn til ved prosjektering av fundamenter og drenasje. Lengst vest ved Gustavdalen er det bare enkelte bekkeløp som kan utgjøre en fare for eventuell bebyggelse. Rapport fra skredfarevurdering ligger i vedlegg Forsyning og infrastruktur Sveasamfunnet er ikke en permanent bosetting. De ansatte og underleverandører inngår i et pendlersystem mot Longyearbyen. I hovedsak fraktes mat og forsyninger med båt i den isfrie perioden. Ansatte og gjester kommer til Svea med fly eller scooter. Svea har egen flyplass som drives av store Norske. Antall flybevegelser til fra Svea er presentert i Tabell Flybevegelser (take off + landing = 2 flybevegelser) Tabell 3 Oversikt over flybevegelser til/fra Svea Transport og ferdsel til og fra Svea er omtalt i vedlegg 8. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 15 Av 28

16 4 Om planen 4.1 Generelt Arealplanen for Sveagruva gir føringer for bosettingens utvikling fremover. I planperioden vil Svea være et gruvesamfunn, samtidig som det legges til rette for at eksterne aktører kan være tilstede gjennom turisme og forskning/undervisning. Utvikling av andre næringer vil kunne skje, men planen forutsetter at etablering av nye næringer ikke vil endre hovedprinsippene for bosettingens fysiske utvikling, og at de har nødvendig godkjenning fra myndigheter. I 2016 ble det gjennomført et prosjekt med overnatting for turister i en av boligriggene, i tidsrommet februar-mai. Dette prosjektet er evaluert og funnet såpass vellykket at SNSG, i planperioden, vil etablere faste boligrigger for utleie av rom til turister og forskere/studenter gjennom hele året. Denne aktiviteten vil gå parallelt med, og ikke være til hinder for SNSG sin aktivitet, hverken i driftshvile eller ved en eventuell oppstart av produksjonen. Nærmere beskrivelse av den eksterne aktiviteten er gitt i vedlegg Videre kulldrift Gruvedriften i Svea er basert på drift i to gruver; Svea nord og Lunckefjell, med Ispallen som neste mulige område for oppstart av ny gruve. I 2016 er det ca. 6,7 millioner tonn kull igjen i randsonen i Svea Nord og det vil være mulig å ta ut ca. 8,3 millioner tonn i Lunchefjell. Produksjonstiden vil med slike volum kunne vare mellom 8-10 år. Driften skal foregå innenfor de rammer som norske myndigheter setter for gruvedrift på Svalbard. Gruvedriften og byggeaktivitetene i Svea har variert gjennom årene. I nyere tid var 2013 et toppår. Det er ikke forventet at man vil oppnå samme nivå igjen, selv med en ny oppstart av Lunckefjell etter driftshvilen. Dersom man i planperioden gjenoppstarter gruvedrift i Lunckefjell, planlegges det med ca. 250 ansatte i gruva der ca. 60 % er i Svea til enhver tid. 4.3 Reiseliv For å bidra til Svalbard som et attraktivt reisemål ønsker Store Norske å utvikle et tilbud for turister i Svea. Et slikt tiltak vil også bidra til å senke gruveselskapets kostnader med å drifte Svea mens det er driftshvile og gjøre det lettere å starte opp med gruvedrift igjen hvis det skulle bli aktuelt. Store Norske har dannet et driftsselskap i samarbeid med Hurtigruten AS som skal designe og levere opplevelser knyttet til Svea og tilliggende områder. Konseptet går ut på å ha et variert tilbud til tilreisende i Svea gjennom hele året. Det kan være skuterturer, skiturer, båtturer, turer med hundespann, kajakk, gruveguiding og så videre. Besøkende som kommer til Svea vil i de aller fleste tilfeller komme fra Longyearbyen, og Svea vil i så måte være et turmål i seg selv og et utgangspunkt for dagsturer i nærområdet for dem som ønsker overnatting og måltider i Svea samfunn. Det nye selskapet vil ha ansatte som blant annet fungerer som vertskap i Svea, og disse vil hente inn ressurser i forbindelse med omvisning og turgjennomføring når det er behov. Overnatting og bespisning leveres på bestilling av SNSG med underleverandører. Overnatting, bespisning og andre tilbud i forbindelse med tilretteleggingen for reiseliv vil være tilgjengelig for alle turoperatører som opererer i området. Et ambisiøst estimat for reiselivssatsingen i Svea i driftshvileperioden (kilde forretningsutvikler Pål Berg, SNSK) er 30 samtidige turister i snitt gjennom året. Det er Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 16 Av 28

17 beregnet at disse vil bli i Svea i gjennomsnitt i 1,5 døgn, selv om målet ligger noe høyere (opp mot 1,8). Dersom dette slår til vil det gi ca besøkende i året. Reiselivet på Svalbard er fremdeles relativt sesongbetont, og det er sannsynlig at besøkstallene vil variere gjennom året også i Svea. Totalt sett er april og juli-august toppmånedene, mens november til januar er en periode med mindre besøk til Svalbard. (Kilde Svalbard Reiseliv) Den teoretiske overnattingskapasiteten for eksterne i Svea er stor, ca 160 senger/250 mennesker, men SNSG anslår 75 besøkende turister på toppdagene i året som et sannsynlig og optimistisk estimat. Formidlingen av gruvehistorien og muligheten for å gjennomføre omvisninger i en moderne gruve er et viktig aspekt ved Svea som reiselivsmål, sammen med flotte skuterfrie områder, stabil sjøis på Van Mijenfjorden og en relativt snøsikker vinteradkomst fra Longyearbyen. Det kan bli aktuelt å ha snøskutere, åpne polarcirkelbåter og annet turutstyr for å tilby dagsturer fra Svea. Det er også aktuelt å bygge en ny hundegård slik at man kan tilby hundekjøring til besøkende, samt at det kan gi en ekstra sikkerhet i forhold til isbjørnbesøk i bebyggelsen. Dersom en slik virksomhet som er planlagt blir virkelighet er det også naturlig at privatpersoner kan bestille overnatting og måltider, eventuelt komme innom på dagsbesøk eller lunsj. Dette er ikke en del av forretningsidéen, men kan bli en naturlig tilpasning dersom dette er et ønske eller behov. 4.4 Forskning og undervisning Van Mijenfjorden og området rundt er svært interessant for flere fagfelt. UNIS, Sintef og Akvaplan Niva har allerede hatt aktivitet i området med utgangspunkt i Svea. I 2013 hadde Svea ca. 3 forskere og studenter/døgn i snitt, og det har variert mellom 700 og 1500 forskerdøgn per år siden 2013 (kilde SNSK). Disse besøkene fordeler seg over året med ca. 90 % i vintersesongen, som kommer fra Longyearbyen med scooter og gjennomfører forskning/undervisning på sjøisen i Van Mijenfjorden. De resterende ca. 10 % er hovedsakelig geologer og biologer som besøker Svea på forsommeren og kommer fra Longyearbyen med fly. Det er sannsynlig at forskningsaktiviteten med base i Svea vil utvikle seg framover. Det meste av forskningsaktiviteten finner sted utenfor planområdet og er søknadspliktig. 4.5 Ramme for overnattingskapasitet På bakgrunn av utredning av virkningene utenfor planområdet (vedlegg 8), har arealplanen fått en fellesbestemmelse som begrenser antallet samtidig besøkende innenfor reiselivforskning og undervisningsformål. Med denne bestemmelsen er intensjonen å gå mest mulig direkte på det som angis som problemet nemlig volumet mennesker som passerer ut av planområdet og potensielt skaper uønskede konsekvenser utenfor planområdet. Dermed begrenses Sveas bidrag til den økende ferdselen i de sårbare naturområdene, uten unødig begrensning i fleksibiliteten som trengs for overnattingsbyggene i Svea. Fleksibilitet i bruken av overnattingsbyggene trengs både av beredskapshensyn, for mulige prioriteringsendringer ifm gruvedriften innen planperioden og av miljø- og energisparingshensyn. Alle overnattingsbygg har samme formål med overnatting for mennesker knyttet til utøvelse av næringsaktivitet i Svea. Om næringen er gruvedrift, reiseliv, forskning eller undervisning forandrer ikke den reelle bruken av bygningene. Det presiseres at Store Norske som planansvarlig og Sysselmannen som planmyndighet har hatt divergerende syn på grunnlaget for å innføre denne bestemmelsen. De ulike oppfatningene framgår av Sysselmannens høringsuttalelse og Store Norskes kommentarer til denne. Bestemmelsen representerer imidlertid en løsning som er tilfredsstillende både for planansvarlig og planmyndighet i planperioden. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 17 Av 28

18 4.6 Estetikk Planens estetikkbestemmelse er ment å sikre en generell estetisk bevissthet rundt utviklingen av Svea. Hva som er pent eller stygt i en gruvebosetting, vil være svært avhengig av øynene som ser. Svea er en anleggsplass, og det er ikke hensiktsmessig å benytte estetiske normer fra byer på fastlandet. For SNSG vil følgende estetiske prinsipper være viktige: - At ny bebyggelse oppføres i et mønster som gir byggeområdene en helhetlig karakter, og at nybygg som bryter uheldig med eksisterende bebyggelse unngås. - At bebyggelsen utformes i samsvar med terrengfall, med god adkomst og gode inngangsforhold. - At bebyggelsen anlegges med hensyn til lokalklimaet, herunder vindretning og snøansamlinger. - At bebyggelsen fargesettes bevisst etter lokal tradisjon, med klare og dekkende farger fremfor jordfargede beiser. - At utearealer holdes ryddige til enhver tid. 4.7 Tundra Arbeider som berører sårbar vegetasjonsdekket mark i størst mulig grad skal foregå mens marka er frossen og snødekt. Erfaringsmessig trenger tundraen svært lang tid på å reparere skader den er påført. SNSG vil påse at maskinarbeider på sårbar mark utføres i vintersesongen, slik at grunnen ikke tar unødig skade. 4.8 Byggeområder ( 49.1) Bebyggelse og anlegg (felt BA1-2) Hoveddelen av bebyggelsen i Svea befinner seg i områdene rundt flyplassen. Ovenfor flyplassen ligger «lettere» funksjoner som boligbrakker, messe, lomp og kontorer. På nedside, sør, for flyplass ligger verkstedområde og tankanlegg. Veibygging tillates innenfor byggeområdene. Avløpsanlegg Planens bestemmelser setter krav om at ny bebyggelse skal tilknyttes godkjent avløpsanlegg. Avløpsnettet i Svea ble oppgradert til en tilfredsstillende standard i Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 18 Av 28

19 Figur 2 Punkter i rødt der avløpet tidligere ble sluppet rett ut på tundraen. Slamavskiller/septikktank vises med grønt punkt I dag ledes avløpet fra bebyggelsen via preisolerte avløpsledninger til en slamavskiller/septikktank sør for bebyggelsen. Derfra ledes gråvannet til Braganzavågen. Slamavskiller/septikktank tømmes to ganger i året på dypt vann ved Kapp Amsterdam. Bebyggelsen, fire boenheter som ligger ved "Saloonen", er ennå ikke koblet på avløpsnettet. Disse byggene er stengt ned og vil bli koblet på avløpsnettet ved eventuell åpning. Hundegård (BH1-2) I forbindelse med turisme i Svea ønsker turoperatører å ha mulighet for å kunne tilby hundesledeturer til besøkende, til og med utgangspunkt i Svea. Det vil være snakk om midlertidig bosted for hunder i hovedsesongen for hundekjøring. De hundene det er snakk om å legge til rette for bor fast i hundegårder i Longyearbyen, men tilbys med dette en godt utstyrt og rømningssikker hundegård når de kommer til Svea. Det er tatt høyde for inntil 50 hunder på kjetting innenfor gjerdene for å god plass til for eksempel to hundesledefølger på 4 sleder eller ett stort hundesledefølge. Svea samfunn har gjennom mange år tilbudt ansatte mulighet for hundehold i en etablert hundegård ved Barryneset, beliggende i strandkanten 500 meter sør for Svea samfunn som avbildet i Figur 3. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 19 Av 28

20 Figur 3 Eksisterende hundegård på Barryneset Flere steder i og rundt Svea samfunn er vurdert med mål å finne et sted som egner seg med tanke på følgende momenter: Støy i forhold til boligbrakker Grunn- og vannforhold Helning på terreng Tilliggende infrastruktur Risiko knyttet til hundeslede som krysser vei Transport av deltagere mellom hundegård og boligbrakker. Øst av Svea samfunn ligger oppredningsverket (ORV) relativt tett inntil samfunn og eventuelle ledige områder for hundegård vil bli liggende for tett på boligbrakkene, samt at deler av dette området er avsatt for scooterparkering. I nordre og vestre del av Svea samfunn er det ikke mulig å plassere hundegård uten at hundesledene må passere vei. I tillegg er det store områder med tekniske kulturminner, samt at terrenget heller mot sør og har til dels mye overflatevann i snøsmeltings-perioden. Det mest egnede området vil da være der hvor hundegården er plassert i dag (Figur 4). Her er det langt til nærmeste boligbrakke og hundegården ligger tilstrekkelig langt fra veien, kullinja. Det er tilstrekkelig store tilliggende områder for håndtering av flere hundesleder mobilisering/demobilisering, samt at det sikkerhetsmessig er trygt å kjøre sledeturer både i østlig, sørlig og vestlig retning da hundesledene ikke må krysse bilvei. Areal avsatt for hundegård vil være 2500 m2 med eksisterende bygningsmasse sentralt plassert på området. Tilliggende infrastruktur, Lageret ved hundegården (omtalt i kapittel for kulturminner), har ikke innlagt vann og avløp. Bygget er i god stand og vil egne seg godt for lagring av fòr og utstyr som kreves i en hundegård. Vann fraktes ned på tanker og det er mulig å lage et varmt rom for lagring av vann, da bygget har innlagt strøm. Avfall fra hundegården vil bli sortert og håndtert i henhold til avfallsplanen for Svea. Det er under utarbeidelse en ny løsning for håndtering av ekskrementer i hundegårder i Longyearbyen planområde. Avhengig av hva denne løsningen blir kan det være aktuelt å håndtere på tilsvarende måte i Svea. Imidlertid vil mengden ekskrementer være svært liten i hundegården i Svea sammenlignet med en hundegård av tilsvarende størrelse med fullt belegg hele året. Dette fordi hundegården i Svea vil bli brukt av hunder som har sitt permanente opphold i Longyearbyen og bare bruker hundegården i Svea under kortvarige besøk. Etter våre estimater kan det være snakk om å håndtere kg hundeekskrementer i året i hundegården i Svea, noe som anslagsvis kan utgjøre ca 2% av mengden i en hundegård med fullt belegg hele året. Hundeekskrementene håndteres på en måte som ikke forurenser eller virker til annen sjenanse, eksempelvis i samsvar med miljødirektoratets tillatelse og vilkår om slam fra sanitæravløpsvann, eller ved å pakke og sende avfall til avfallsmottak. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 20 Av 28

21 Konsekvensene av å regulere eksisterende hundegård til formålet samt å legge til rette for en utvidet bruk i tilknytning til denne antas å være små. Dette fordi området allerede har vært i bruk til tilsvarende aktivitet. Området har før vært regulert til råstoffutvinning, som åpner for en tyngre industriell aktivitet. Det er ikke registrert særskilte naturverdier i området og de nye feltene berører ikke sikringssoner for automatisk freda kulturminner. En større hundegård legger til rette for økt aktivitet med hundekjøring ut av planområdet. Det er ikke grunn til å tro at ferdsel med hundeslede har større konsekvenser for naturverdiene i Rindersbukta enn ferdsel med scooter. Virkningene av denne ferdselen er utredet i eget vedlegg, og det er innført avbøtende tiltak gjennom arealplanens fellesbestemmelser. Figur 4 Område regulert for hundegård lufting og start /stopp-punkt sledeturer, BH1 og BH2 Skytebane (BSK) Skytebanen ligger opp mot fjellsiden vest for Svea samfunn og benyttes til skytetrening. Avfallsplass (BRE) Avfallsplassen i Svea ligger 3,5 km sørvest for bosettingen der restavfall fra driften i Svea tidligere ble lagret. Avfallsplassen er stengt og den vil i planperioden ikke bli reetablert. Renovasjonsordningen i Svea er basert på en avfallsplan fra 2003 og som ble revidert i 2010, og for detaljer om avfallshåndteringen i Svea vises til denne. Deponi (BAS1) I Svea finnes en del områder hvor det er deponert og brukt avgangsmasser fra oppredningsverket (både i eget deponi og i ulike utfyllinger). Deponiene er overvåket gjennom et program som er godkjent av Miljødirektoratet. Brannøvingsfelt (BAS2) Arealbruksformålet avgrenser område for brannøvingsfelt. Området benyttes til øvelser for brannmannskapene i Svea. Det benyttes kun rent vann som slukkemiddel, og kun rent treverk som brennbart materiale. Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 21 Av 28

22 4.9 Hytteområder (FB) ( 49.2) I hytteområdet (felt FB) i Svea er det i dag 7 hytter. Hyttebebyggelsen er enkel, og er ikke koblet til infrastruktur som veier, elektrisitet og rørledninger. Svalbardmiljøloven 85 og 86 regulerer eierforholdet samt vedlikehold av hytter. Videre utbygging av hytteområdet skal skje varsomt. Planen tillater bygging av inntil 7 nye hytter i dette området. Ved utbygging utover dette så må planen revideres. Nye hyttetomter har blitt vurdert ut fra fare for ras, flom og skred. Ingen nye hytter er lagt innenfor hensynssoner for ras- og skredfare eller i utløpssoner for elver og bekker. Det er i tillegg vurdert ut fra eksisterende hyttebebyggelse, kulturminner, naturmiljø, beliggenhet og virkningen for eksisterende hytter. Denne vurderingen er gjort ved befaring av området 8. oktober Det er valgt plasseringer der hyttene vil ligge på tørr grunn, gjerne på en høyde i terrenget slik at man unngår store snøansamlinger og belastning av våt mark. Avstanden mellom hyttene skal være minimum 350 meter. Konsekvensen av å øke hytteantallet med 7 nye hytter i det eksisterende hytteområdet vurderes å være liten med de bestemmelser som er gitt for etableringene. Området er allerede bebygd med hytter, så landskapsmessig vil det ikke endre seg i særlig grad. Det er ikke grunn til å tro at det er spesielle naturverdier som kan gå tapt ved etablering av hyttene. Det vil naturligvis bli noe økt ferdsel ved oppføring og videre bruk av hyttene, men dette bidraget vurderes å være lite i forhold til dagens aktivitet Kulturminne-, natur- og friluftsområder (KNF-1-3) ( 49.3) Denne områdekategorien dekker størst andel av planområdet. Innenfor områdene er det kun tillatt å gjøre mindre tiltak som, ledd i tilretteleggelse for friluftsliv og forvaltning av kulturminner. Eksisterende hytter som ligger innenfor formålet kan vedlikeholdes og gjenoppbygges ved naturskade eller brann, og de som er utsatt for skredfare kan flyttes etter tillatelse er gitt KNF i kombinasjon med råstoffutvinning (KNF/RU1-3) ( 49.3) I disse områdene åpner planen for prospekteringsaktivitet som kjerneboring, fløtsavdekning samt at det er tillatt å sette opp mindre måleinstrumenter og andre mindre innretninger i tilknytning til denne aktiviteten i natur- og friluftsområdene. Prospekteringstiltakene skal være av midlertidig karakter og skal ikke medføre inngrep i naturen som gir varige endringer. I områder med kombinert område for råstoffutvinning/natur- og friluftsområde er det tillatt med ventilasjonsåpninger, mindre transportveier og masseuttak tilknyttet gruvedriften. Nye sikringstiltak mot skred og vedlikehold av eksisterende tiltak vil kunne gjennomføres. I område KNF/RU2 som er et sikringsområde for kulturminner er det mulig å vedlikeholde eksisterende erosjonssikring, samt etablere ny sikring ved søknad til Sysselmannen Områder for råstoffutvinning (RU1-3) ( 49.4) Planen forbyr bygging av boliger i områder for råstoffutvinning. Under dette arealbruksformålet ligger både masseuttak og råstoffutvinning. Råstoffutvinning og masseuttak er direkte knyttet til drift av gruva, kulltransportlinja og kullager. Her finner vi hovedveier, verksteder, lagerbygg, daganlegg og anlegg for energiproduksjon. Masseuttak er uttak av råstoffer i overflaten, hovedsakelig løsmasser til veibygging og liknende anleggsarbeider. Kullutvinningen foregår under jorden, og daganleggene til gruva er klassifisert som byggeområder med tung teknisk virksomhet. Veibygging tillates innenfor alle områder for råstoffutvinning. Løsmasser tas ut i masseuttak som er vist på plankartet. Masseuttakene er lagt til områder der steinmasser reproduseres naturlig, dvs. i rasvifter, elveutløp og morener. Siden humus Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse Side 22 Av 28