HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR"

Transkript

1 Side 1 av 42

2 HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR INNHOLD Oppsummering... 3 Innledning... 4 Samfunnsmessige konsekvenser... 5 Bygdeutvikling og boligmønster... 5 Sosiale forhold og miljø... 5 Trafikksikkerhet og skoleskyss... 6 Pedagogiske forhold... 7 Konsekvens for mottaksskolene... 7 Økonomiske forhold... 9 Tilleggskostnader og alternative inntekter/innsparing Sluttkommentar Skolene er hjerter i lokalsamfunnet Berger skole Tangen skole Ebbestad skole Tømmerås skole Vedlegg - Beregning av økte kostnader ved skolenedlegging fra LUFS Vedlegg uttalelse fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli Vedlegg Nesbygda nærmiljøutvalgs kommentarer til PWC-rapport: Vedlegg høringsnotat fra Svelvik idrettsforening Vedlegg uttalelse fra Ebbestad barnehage FAU Vedlegg uttalelse fra Berger barnehage FAU Vedlegg uttalelse fra Støa barnehage FAU Vedlegg uttalelse fra Nesbygda barneidrett Vedlegg uttalelse fra grunneierne i Nesbygda Vedlegg uttalelse fra aksjonsgruppen på Berger Side 2 av 42

3 Oppsummering Rådmannens forslag om å legge ned to velfungerende skoler, som er hjertet i sine respektive lokalsamfunn, beviser at Svelvik kommune nå har nådd det absolutte bunnivå. Å legge ned skoler for å spare fire fem millioner, er det verdt det? Tør politikerne ta sjansen på å rasere barnas nærmiljøer og skolehverdag på bakgrunn av økonomiske beregninger der totalkostnadene ikke er synliggjort? I vår høringsuttalelse viser vi at: Berger, Ebbestad, Tangen og Tømmerås skoler skal bestå! Skolene er en forutsetning for fortsatt vekst i kommunen. En plan for felles pedagogisk utvikling av Svelvikskolen er nødvendig for å sikre god kvalitet i skolen. Middelmådige ambisjoner gir middelmådige resultater. PwCs mandat resulterer i en rapport som ikke gir et riktig bilde av de totale kostnadene. Den skisserte innsparingen i PwCs rapport er halvert i forhold i rådmannens opprinnelige forslag. Forslaget baserer seg kun på økonomiske beregninger om skolestrukten, og tar ikke høyde for investeringskostnader, driftskostnader, trafikksikring og totale transportkostnader, og de totale kostnadene for innbyggerne. De kortsiktige innsparingene spises fullstendig opp av tilretteleggingskostnader. Netto innsparing er negativ. Videreføring av dagens skolestruktur er det kvalitativt beste alternativet, noe som bekreftes i PwC-rapporten. Rådmannens innstilling er stikk i strid med kommuneplanen, som flere steder presiserer at det skal være vekst i alle de fire nærmiljøene. Det finnes flere andre alternative innsparingstiltak som ikke omfatter skolenedleggelser, og som ikke har en så dramatisk innvirkning på barnas hverdag. La skolene i Svelvik bestå! Svelvik, Berger FAU Ebbestad FAU Tangen FAU Tømmerås FAU Side 3 av 42

4 Innledning Saken om endring av skolestruktur og rådmannens forslag om nedleggelse av to skoler har skapt stort engasjement i befolkningen. Urimeligheten i denne saken har ført til at vi, FAU fra samtlige barneskoler i kommunen, har samlet oss om et felles standpunkt: La skolene i Svelvik bestå! Kommuneutvikling er et stort og komplisert fagområde som politikerne i kommunen vår styrer. Valgene har vidtrekkende konsekvenser både for folks liv og for økonomien på alle nivå. Politikerne må derfor evne å se helheten og tenke langsiktig. Først da kan vi ha sikkerhet for at valgene de gjør leder oss i riktig retning. I dette høringssvaret fra barneskolenes FAU kommenterer vi den fremlagte rapporten fra PwC. Vi legger fram forslag til hvordan kommunen kan snu den negative utviklingen, og har laget en oppstilling over mulige tiltak til kostnadsreduksjoner og økte inntekter for Svelvik kommune. Side 4 av 42

5 Samfunnsmessige konsekvenser Bygdeutvikling og boligmønster I følge Kommuneplanen for Svelvik er hovedfokus: 1. Boligutvikling 2. Næringsutvikling 3. Tettstedsutvikling 4. Bærekraftig utvikling og lokalsamfunn Skolestrukturen er en del av arealpolitikken til kommunen. Nedlegging eller nybygging av skoler er sterke virkemidler. Ved nybygging av boliger stilles det krav til at skolene i området har kapasitet til å ta i mot barn fra de nye boligene. Den foreslåtte nedleggingen av skoler vil i realiteten bety en langvarig og betydelig reduksjon av skolekapasiteten i kommunen. Det er vanskelig å forstå hvordan man skal få plass til alle barna på de gjenværende skolene, og enda vanskeligere å se at disse skolene skal kunne ha noen ledig kapasitet for nyinnflyttere. Dette vil dermed i seg selv virke hemmende for utviklingen av lokalsamfunn og oppvekstvilkår, som er satsningsområder i gjeldende kommuneplan. I kommuneplanen står det at manglende kapasitet på skolene vil være et problem for nybygging i Nesbygda og på Berger. I samsvar med kommuneplanen har politikerne bevilget midler til å utbedre disse skolene. Nå ønsker rådmannen å sette en effektiv stopper for utvikling i disse to lokalsamfunnene ved å fjerne skolene, noe som er en forutsetning for å få barnefamilier til å bosette seg her. Det er vanskelig å utarbeide treffsikre prognoser for elevtall. Rådmannen benytter prognoser som kun baserer seg på framskriving av dagens barnekull. VI kan ikke se at det er tatt hensyn til økt tilflytting, ei heller tilrettelagt for boligbygging i disse tallene, og det finner vi merkelig, all den tid kommuneplanens visjon nettopp er satsning på disse områdene. Kommuneplanen legger opp til en ønsket befolkningsvekst på 0,75 % pr år. Dette tilsvarer ca. 50 flere innbyggere pr. år. Vi finner det vanskelig å se at ikke noen av disse vil være barn. I rapporten fra PwC står det også at mange sier de vil flytte om skolen blir nedlagt, men det gjenstår å se hvor mange som kommer til å gjøre det. Selv om ingen flytter, kan man med ganske stor sikkerhet fastslå at nye barnefamilier ikke vil flytte til områder uten skole. Få nye kommer til, og barneantallet synker drastisk. Utviklingen vil bli enda dårligere enn rådmannens allerede dystre antagelse. Dette kan neppe sies å være en måte å utvikle disse tettstedene på. Kommuneplanen skal rulleres i 2011 tenker man da å stoppe all utbygging? Rådmannens innstilling medfører en konsentrasjon av alle elever på to skoler. PwC-rapporten viser på side 89 at kapasiteten allerede er sprengt på 4. og 6. klassetrinn. Nedlegging av skoler fører til endringer i flyttemønster og boligpriser. Se vedlegg fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli. Sosiale forhold og miljø Alle skolene i Svelvik er nærmiljøskoler, knyttet tett opp mot et eller flere boligområder. Skolen er en del av områdets identitet. Vennskap og fritidsaktiviteter knyttes sterkt rundt dette miljøet, for både voksne og barn. Nærmiljøskoler er også god miljøpolitikk. Det er lett å bruke sykkel eller gå i nærmiljøet. Det er attraktivt for barnefamilier å bosette seg der det er skoler. Slik kan de klare seg med mindre bruk av bilen, og spare tid i hverdagen. Rådmannens sterke fokus på å redusere skolekapasiteten i Side 5 av 42

6 kommunen vil ha en sanerende effekt på nærmiljøene, men han hevder at rapporten ikke gir et entydig svar på om en evt. nedlegging gir noen varig negativ effekt for det enkelte nærmiljø. Dette er vi ikke enige i. Barn som trenger tilsyn før og etter skoletid vil måtte fraktes i bil til og fra SFO i Svelvik sentrum, for deretter å kjøre til arbeid i Drammens- eller Osloregionen, hvor cirka 80% av den yrkesaktive befolkningen i Svelvik arbeider. Eksempelvis vil en familie i Nesbygda kjøre 8000 km ekstra med bil hvert år i forhold til i dag, kun for å frakte barn til og fra SFO. Det samme gjelder for familier på Berger, der mange i dag velger å kjøre ut på E-18 i Sande for å komme til arbeid, i stedet for på den kronglete og dårlig vedlikeholdte Svelvikveien. At kommunen, bevisst eller ubevisst, legger opp til en slik endring i bilbruken, er stikk i strid med det som kan leses i Svelvik kommunes klima og energiplan, kapittel 2, om transport. Kommunen fokuserer i denne planen på at utslippene fra mobil forbrenning, herunder utslipp fra biltrafikken, har økt sterkt de siste årene, og presiserer at man ønsker en dreining fra bilbruk over på kollektivtrafikk. Ved å legge ned skoler oppnås det motsatte, og veiene får en enda større økning av bilbruken i årene framover. På Stortingets nettsted kan vi lese at sentralisering av skoler fører til at elever med lang reisevei i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter ved ny skole. Se høringsuttalelser fra lag og foreninger. PwC vurderer at en desentralisert skolestruktur trolig vil ha best forutsetninger for å møte intensjonene i Opplæringsloven, læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven. Jmf. punkt 6.1, s 66. Rapporten fastslår også at: Siden pendling er så utbredt har innbyggerne nærmest bare skole igjen i lokalsamfunnet. Den sier videre at: Det er rimelig å hevde at skolens betydning øker jo færre samlende samfunnsinstitusjoner som finnes i lokalsamsfunnet. På Berger og Tangen er det kun skolene som er igjen av samfunnsinstitusjoner. Trafikksikkerhet og skoleskyss Nedlegging av skoler fører til lengre reisevei for mange barn. Dette utløser behov for: - Busslommer, overganger - Parkeringsplasser - Gangveier til alle skolene for elever som ikke er avhengig av skyss Flere barn vil ha rett på skoleskyss, dette fører til økte kostnader til transport. De minste barna har rett til følge. Dette er nedfelt i Opplæringsloven 7-4. Reisefølgje og tilsyn: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. I PwCs utregninger er disse kostnadene ikke tatt med. PwC-rapporten viser til Transportøkonomisk Institutt(TØI), (punkt 6.3) som sier at sentralisering av skolestruktur kan få negative konsekvenser for elevenes fysiske og motoriske utvikling, fordi de ikke lenger kan gå eller sykle til skolen. Side 6 av 42

7 Pedagogiske forhold Det kvalitetsmessige verste som kan skje i Svelvik kommune, er at skoler legges ned og at dagens skoleadministrative styring og ledelse opprettholdes innenfor nye strukturelle rammer. Dette fortjener ikke elevene, foresatte, lærere og andre yrkesgrupper som rammes av en eventuell skolenedlegging. Første prioritet bør være å etablere felles styring og ledelse av Svelvikskolene som kan styrke elevenes læring og læringsresultater samt gi systematisk kvalitetsarbeid over tid. Nedleggelse av skoler på svært kort tid vil medføre vesentlige endringer av de fysiske, sosiale og pedagogiske forutsetningene for alle elevene og lærerne. Rapporten angir at det tar ca fem år før sammenslåtte organisasjoner igjen kan prestere på sitt beste. Dette vil påvirke kvaliteteten i skolehverdagen for alle kommunens elever. Det er oppsiktsvekkende at rådmannens foreløpige innstilling utelukkende er basert på økonomi uten å ta hensyn til det pedagogiske. Kvaliteten i skoletilbudet reduseres dersom det ikke er midler til forsvarlig drift, og dette rammer elevene direkte. Eks. felles henvendelse fra FAU-ene om renhold i skolen. I rapportens oppsummering sies det Ut fra et kvalitetsperspektiv vil en videreføring av dagens skolestruktur være å foretrekke, men da under forutsetning av at skoleeier og administrativt ledelsesnivå utøver skoleeierskapet innenfor de rammene som er redegjort for i kapittel 5. En videreføring av dagens skolestruktur er altså det beste alternativet, både for kvaliteten i Svelvikskolene og lokalmiljøene. Barnekonvensjonens artikkel 3, slår fast at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved endring. Barneombudet har tidligere vist til denne artikkelen ved spørsmål om skolenedleggelser. Større klasser på mottakerskolene gir mindre rom for differensiering og tilpasset undervisning. Svelvik kommune hadde tilsyn fra Fylkesmannen 14.oktober Tilsynet avdekket flere avvik, bl.a. innen områdene manglende internkontroll i skolesektoren, skoleledelse og organisering av PP tjenesten. Avvikene er beskrevet i PwC rapport side Konsekvens for mottaksskolene Det er ikke utført en vurdering av arealbehov ved økt antall lærere. I følge arbeidsmiljøloven skal hver lærer ha en arbeidsplass (les: kontorplass) på minst 6m2. Hvis dette ikke kan ivaretas må det påregnes potensiell investering hos mottaksskolen for å imøtekomme arbeidsmiljølovens krav. Tømmerås skole skal etter rådmannes plan øke elevtall fra 186 til 345.(tabell 2 side 14 PwC rapport) Dette innebærer en reduksjon av areal pr elev. Rådmannen beskriver hvordan arealbehovet for skolene har økt de siste 15 årene, på bakgrunn av 6-årsreformen, lenger skoledag, etablering av SFO, krav til personalareal og universell utforming. Det er tydelig for oss at skolehverdagen vil bli av lavere kvalitet for elevene. Grupperom, musikkrom, kjøkken/spiserom,arbeidsrom og utearealet må krympes vesentlig (samtidig som antallet lærere øker) for å gi plass til alle de nye elevene. En halvering av arealet pr elev gir dårligere arbeidsforhold. Kapasiteten ved Tømmerås og Ebbestad SFO er i dag sprengt. Vi er ikke kjent med at det foreligger noen planer for å løse dette. Ifølge Opplæringsloven 13-7 skal arealene ute og inne være egnet for formålet. Side 7 av 42

8 Endring av skolekrets Rapportens kap.6.4 tar for seg kretsgrenser og opptaksområder. Her anbefaler PwC at kommunen betraktes som ett opptaksområde. Videre anbefales det at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen ved beslutning om opptak til skole. Dersom elevmengden skal kunne fordeles på de gjenværende skolene ved en eventuell endring av skolestrukturen, vil det resultere i at en rekke elever på skolene som ikke legges ned allikevel vil måtte bytte skole. Dette kommer i tillegg til de elever hvor skolen legges ned. Det er vanskelig å se i hvor stor grad kommunen kommer til å involvere foreldrene i prosessen rundt fordeling av elever mellom gjenværende skoler. Videre illustrerer rapporten at hvis to av skolene legges ned og elevene fordeles på de øvrige skolene, så vil gjenværende kapasitet være svært begrenset. Det betyr at det er svært stor risiko for at søsken eller venner i områder midt mellom de gjenværende skolene vil bli splittet på to skoler. Dette vil oppleves som dramatisk for barna. Endring av skolekretser skal behandles som egen sak for hver krets med separate høringsfrister. Side 8 av 42

9 Økonomiske forhold Rådmannens forslag om nedleggelse gir en forventet innsparing på litt over fire millioner kroner på skoleposten i kommunens budsjett. PwC har i sitt mandat kun tatt for seg skolestrukturen og de direkte kostnadene ved denne. En eventuell skolenedleggelse utløser derimot en mengde tilleggsutgifter for kommunen, fylkeskommunen og Svelvik kommunes innbyggere som ikke er tatt hensyn til i rapporten eller omhandlet i rådmannens saksfremstilling. Deler av disse kostnadene belaster ikke kommunens budsjett, men er fortsatt betydelige utgifter for fellesskapet. De reelle kostnadene ved skolenedleggelse belyses i eksempelet under, basert på Tangen skole. Kostnadene vil være tilsvarende for alle de fire barneskolene i Svelvik. Kr Kr Kr Kr Nye/økte utgifter på skolebudsjettet Nye/økte kommunale utgifter Nye/økte skysskostnader som Svelvik kommune skyver over på fylkeskommunen. For skalttebetalere vil dette bli en risiko for økt skatteandel til fylkeskommunen, for selvfølgelig må disse økte utgiftene dekkes inn. Fylkespolitikere har allerede signalisert at en måte å spare inn disse økte utgiftene på er å redusere kollektivtilbudet for øvrig i Vestfold. Se link: Nye/økte utgifter til foreldre. FAU oppfatter dette som uakseptabelt og umoralsk at kommunen bevisst påfører småbarnsforeldre økte kostnader for selv å spare penger. (Ved Tømmerås/Ebbestad vil utgiftene til busstransport i eksemplet over erstattes av utgifter til etablering av gangvei. Eksempelet benytter LUFS kvalitetssikrede utregning. ) Tilretteleggelse av gangveier, bussholdeplasser og oppføring av nye parkeringsplasser må gjennomføres for å ivareta krav til trafikksikkerhet. Dette krever investeringer fra kommunen, investeringer som krever låneopptak, noe som sannsynligvis ikke er gjennomførbart ettersom kommunen er i ferd med å gå inn i ROBEK. Skoleskyss i størrelsesorden to millioner kroner skal belastes fylkeskommunen. PwC, ved prosjektleder Dag Langfjæran, bekrefter prinsippregnestykket nedenfor. Siden kommunen belastes for en stipulert egenandel på kr vil den totale årlige kostnadene til samfunnet for skysskostnad ligge mellom: Kr * 100 / 40 = kr og kr * 100 / 25 = kr Samfunnskostnadene kun til skoleskyss vil ligge et sted mellom 3 og 4,7 mill årlig basert på PwC sine tall. Foreldre får en stor tilleggsutgift med økt bilbruk og tapt arbeidstid i forbindelse med henting og bringing. I tillegg kommer reduksjoner i boligverdi og i etterspørsel etter nye tomter som følge av den økte avstanden til nærmeste skole. Regningen for dette belastes Svelviks innbyggere direkte. Det er den totale regningen lokalsamfunnet må betale som danner grunnlaget for en samfunnsmessig lønnsomhetsvurdering. Dugnad Dugnad og foreldreinnsats gir kommunal besparing. Innsats fra foreldrene og nærmiljø avlaster i dag kommunens driftsbudsjett med betydelige summer i form av vedlikehold og oppgradering av uteområder og bygningsmasse. I tillegg finansierer foreldre, lag og foreninger innkjøp av Side 9 av 42

10 lekeapparater, gymutstyr og mye annet. Alt dette er mulig pga en sterk følelse av eierskap i lokalskolene. Drift Driftskostnadene er ikke bare knyttet til areal, men også til antall elever. Flere elever og en mer intens utnytting av skolens lokaler betyr: høyere strømforbruk, mer renhold, mer slitasje og hærverk, som dermed fører til: økt behov vedlikehold, oppgradering og vaktmestere/driftspersonale økt grunnbemanning i SFO Det må altså regnes med at driftskostnadene ved mottaksskolene blir permanent høyere enn i dag. Kostnader til oppgradering av skolene Flytting av store elevgrupper utløser behov for ombygging og oppgradering av mottaksskolene. Det er ikke foretatt noen bygningsmessige fagvurderinger av de fire barneskolene med hensyn til areal, inneklima og utemiljø ved en vesentlig økning i elevtallet. Dette vil utløse omfattende investeringskostnader som ikke er synligjort i beslutningsgrunnlaget. Økning av kapasitet på mottaksskolens SFO vil representere ytterligere kostnader. Økt reisevei til skolen medfører at langt flere foreldre må benytte seg av SFO og i en større omfang enn i dag. Privatskoler i kjølvannet av skolenedleggelser Det har de siste årene vært en økende tendens til at nedlagte grendeskoler erstattes av små private skoler. Kampen mot nedleggelse av lokalskolen samler bygda og muliggjør den samarbeidsplattformen som er nødvendig for å realisere oppstarten av en privatskole etter at den lokale skolen er borte. Overflytting av elever fra offentlige til private skoler medfører store kutt i overføringene kommunen mottar per elev. I landsgjennomsnitt trekker kommunen med ca. kr i rammetilskuddet fra staten for hver elev som går over til privatskolen. Tilskuddene til privatskolen er til sammenligning i størrelsesorden kroner per elev med en elevmasse på opptil 40 elever og kroner per elev for ytterligere elever. Med disse tallene vil en privat skole etablert i Svelvik kommune med en elevmasse på ca. 30 elever gi en svekkelse av kommunens skolebudsjett på over to millioner kroner. Innsparinger som følge av det reduserte elevtallet vil være langt mindre. Utdanningsdirektoratet er godkjenningsmyndighet og kommunen kan således ikke forhindre oppstart av privatskoler ut ifra egne økonomiske hensyn. Forsøk fra kommunen på å trenere etableringen av privat skole avvises ved at foreldregruppene starter driften av den private skolen innenfor rammene av hjemmeundervisning. Den eneste praktiske forskjellen er at tilskuddene til skoledriften først kommer når skolen er formelt etablert. Side 10 av 42

11 Usikre Sikre Tilleggskostnader og alternative inntekter/innsparing Tabellen under gir en oversikt over kostnader som ikke er belyst ut fra kommunens bestilling til PwC. I tillegg foreslås innsparingstiltak som ikke tidligere er vurdert. KOSTNADER Kortsiktige behov Estimert Beløp Langsiktige behov Estimert Beløp Behov for innkjøp av nye skolebøker. Bygningsmessige tilpasninger for SFO. 500' ' Økte skysskostnader ' ' Kan bli betydelig Økt grunnbemanning på SFO En til to stillinger som bussvert for å følge de minste barna på kollektivtrafikken. 500' - 800' Bygningsmessige tilpasninger av mottaksskolene. Behov for gymsal på Tømmerås. Økte kostnader med forsikring for busstransport. Utvidelse av uteareal ved mottaksskolene. Kan bli betydelig Kan bli betydelig Økt behov for spesialundervisning/økt antall vedtak. Tapte skatteinntekter fra innbyggere. Bortfall i statlige overføringer for barnefamilier som flytter. Ny stilling som skolefaglig leder i administrasjonen. Ny stilling som virksomhetsleder for barnehagene. 800' ' 800' ' Alle beløp er i hele tusen kroner. Side 11 av 42

12 Usikre Sikre INNTEKTER/INNSPARINGER Kortsiktige Estimert Beløp Langsiktige Estimert Beløp Selge gamle Tangen barnehage. Selge strandtomta på Syversvollen. Salg av kommunale tomter for utbygging. Salg av kommunale eiendommmer ' Økte skatteinntekter ved tilflytting ' Økte leieinntekter fra Svelvik båthavn. Effektivisering av skolesektoren. eks felles ledelse, felles bruk av spesialkompetanse og støttelærere Felles innkjøp av skolemateriell Omstrukturering av barnehagesektoren Reduksjon tilbake til 50% ordførerstilling Reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter til 15 Avvikle leie av lokaler i Rådhuset til fordel for andre egne lokaler. Legge ned biblioteket, fordele bøkene på skolebibliotekene. Et skolebibliotek kan være hovedbibliotek Legge ned kommunetorget og overføre sentralbordfunksjonen til Drammen. Salg av kommunal skog 4 x 700' 350' 75' 350' Økte skatteinntekter ved tilflytting til byggeklare tomter i kommunen. Økte overføringer fra staten ved tilflytting av barnefamilier. Outsourcing av kommunale tjenester. Bytte ut KLP med rimeligere pensjonsordning. Bedre rutiner for oppfølging av refusjon ved sykefravær ved alle kommunens virksomheter. Tiltak for å redusere sykefraværet blant kommunalt ansatte. Økt innsats for å søke om og få tildelt statlige prosjektmidler. Effektivisering av spesialundervisning Side 12 av 42

13 Sluttkommentar FAUene erkjenner at Svelvik kommune de siste årene har kommet i en uutholdelig økonomisk situasjon. Hverken skolene eller andre virksomheter i kommunen kan skånes for kutt og innsparinger. Vi kan ikke ødelegge en kommune som har som visjon å være liten og god. Dersom barnas nærmiljøer skal raseres på den måten rådmannen foreslår, vil Svelvik ende opp med bare å være liten. Vi mener høringsnotatet om skolestruktur representerer et utilstrekkelig og til tider uriktig beslutningsgrunnlag for noe som ikke kan reverseres. Vi mener nedlegging av skoler overhodet ikke kan forsvares sett opp mot den tvilsomme netto innsparingen og store negative konsekvenser dette har for kommunen. Forslag om skolenedleggelse setter nærmiljøene opp mot hverandre, og skaper en usikkerhet som verken barn eller voksne fortjener. Rådmannens innstilling er en grov forenkling som skjuler mye av regnestykket. Vi har bevist at det ikke blir noen reell nettoinnsparing, men derimot en økning i kostnadene de første 5 årene. Fullfinansiering av skolene må innarbeides i kommunens økonomiplan. Det er barnefamiliene som sikrer inntekter til kommunen. Perioden fra forslaget ble fremmet har vært preget av ansvarsfraskrivelse fra både politikere og administrasjon, og har ført til at kommunen er blitt latterliggjort i media. Svelvik må nå satse på omdømmebygging, og politikerne og administrasjonen må jobbe sammen for å stake ut kursen videre. Engasjementet kommunens innbyggere har vist i denne saken bør utnyttes til å skape dialog og samfunnsdebatt. Vi mener at Svelvik fremdeles er en attraktiv kommune å bosette seg i for barnefamiler. Vi forventer at kommunen tilrettelegger for økt vekst og utvikling. Side 13 av 42

14 Vedlegg til høringsnotat fra FAU i Svelvikskolen Skolene er hjerter i lokalsamfunnet Berger skole Tangen skole Ebbestad skole Tømmerås skole Vedlegg - Beregning av økte kostnader ved skolenedlegging fra LUFS Vedlegg uttalelse fra eiendomsmegler MNEF Christian Ekeli Skolene er hjerter i lokalsamfunnet Ifølge Barneombudet og Barnekonvensjonens artikkel 3 forutsettes det at det ved en skolenedlegging skal være en fordel for elevene at skolen legges ned og overføres til ny skole. Kommunen skal i saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. I konsekvensanalysen og fra kommunens side er det ikke utredet hvordan en overføring til andre skoler gir barna et like godt eller bedre tilbud. Det er heller ikke sagt noe om hvordan tilrettelegging på de evt. nye mottakerskolene skal skje. Dette vedtaket vil kreve betydelige investeringer på mottakerskolene. Barneombudet og Barnekonvensjonens artikkel 12 sier også at barn har rett til å bli hørt og deres synspunkter skal vektlegges. Kommunen skal legge opp til en prosess som inviterer barn og unge til å delta, deres synspunkter skal gjenspeiles i saksframlegget. Barna blir ved en skolenedlegging fjernet fra sitt naturlige oppvekstmiljø, det er viktig at de føler tilhørighet til skolen. Dersom dette vedtaket får gjennomslag, er det mange barn i Svelvik kommune som ikke får gå på sin nærskole. Alle barneskolene i Svelvik har kvaliteter som gjør hver enkelt skole til en viktig faktor for barna som går der og for nærmiljøet. I de følgende avsnittene har hver enkelt skole fått komme til orde med hva som er bra med nettopp deres skole. Side 14 av 42

15 Berger skole Berger skole ligger vakkert til i landlige omgivelser. Disse omgivelsene gir grobunn for læring i nærmiljøet både med hensyn til fysisk forstring, almenne fag og sosiale læringsarenaer. Vi vil påstå at Berger skole i tilegg til å ha et fantastisk nytt skolebygg også innehar et godt utemiljø som også legger opp til gode sosiale rammer og fysisk fostring. Berger Skole er en viktig kvalitet ved salg av boliger i området, men også en viktig samarbeidspartner for ulike lag og foreninger i området. Skolen ligger midt i sentrum av et av de tre tettstedene som beskrives i kommuneplanen Berger skole er kjent for sin gode SFO, Dette er et resultat av målrettet arbeid gjennom mange år. Dette har skolen vår: Et utpreget positivt elevsyn Tett og god samhandling lærer/elev, en relasjon som er essensiell for at eleven skal lykkes Ideelle gruppestørrelser, med god plass til flere Pedagogisk orientert ledelse Felles mønster for reaksjoner Pals God kontroll på atferdsvansker Allmøter ivaretar et helhetlig skolemiljø Aktiviteter på tvers av klassene, forebygger mobbing. Berger er en skole med null mobbing. Det er stor sosial trygghet mellom aldersklassene. Skolen gjør en viktig sosial oppgave i et strøk med store inntektsvariasjoner, der det er vanskelig å falle utenfor. Dette skyldes skolens nennsomme arbeid med PALS prosjektet Støttende foreldre med engasjement Et positivt voksenmiljø, som smitter på barna Stabile forutsigbare dager, lite fravær, kjente voksenpersoner Et godt, faglig bevisst og sammensveiset lærerkollegium. Nyrenovert skoler med gode tekniske løsninger, og godkjent inneklima Lavt energiforbruk Lite behov for vedlikehold Lite transportkostnader knyttet til den daglige driften. Stort engasjement og høy dugnadsånd, for eksempel ble Berger skole flyttet inn/ut på dugnad under renovering av skolen. Alt arbeid med fritidstilbud som skøyteis, fotballbane. idrettshus, fotball, friidrett, lysløype og slalombakke utføres uten støtte fra kommunen. Laveste antall barn med behov for spes.ped, Berger og Tangen skole 5,5 6 %, over 10% i Svelvik Kommune.. Fruktene av dette er et meget godt og trygt skolemiljø noe som igjen skaper trygge og gode rammer i nabolag. Barna på Berger blir sett og hørt. De får en tilhørighet som er viktig for trivsel og læring som mangler på mange skoler. Inger (virksomhetsleder) har skapt et spesielt godt og trygt miljø, sammen med ansatte, som smitter over både på elever og foreldre. Dette gjør noe med hele samfunnet på Berger. Det er en positiv utvikling som alle innbyggere på Berger ønsker å se videre resultater av i framtida. Berger skole er landets første PALS-(prosjekt)-skole og resultatene av dette kunne man se i løpet av de første årene. Vi (foreldre-lærere og elever) får et felles språk som gjør at vi kan forstå hverandre bedre. Samarbeidet mellom skole og hjem går lettere. Endringene er skapt i en periode med dårlige arbeidsforhold på en skole med nedslitte lokaler og helsefarlig inneklima. Det vil være veldig spennende å se fortsettelsen på det gode arbeidet på Berger sin "nye" skole. Side 15 av 42

16 Berger skole er klippen i tettstedet. Berger skole er en meget vellykket skole som fungerer utmerket for barn, foreldre og for nærmiljøet. Bergersamfunnet lever opp til Svelvik kommunes Visjon hver eneste dag. Liten og god er selve bildet på Bergersamfunnet. Vi er stolte av å bo her og vi er små men GODE!! Side 16 av 42

17 Tangen skole Trygghet, Trivsel og Tilhørighet på Tangen de fire T-ene som beskriver Tangen skole, hvor Tangen skole skal være et godt sted å være, og et godt sted å lære! En velfungerende skole Tangen skole er en velfungerende skole på alle områder. Skolen har et godt faglig miljø, god økonomisk styring og samarbeid mellom hjem og skole. Faglig miljø Kompetente, motiverte lærere skaper et godt faglig miljø og sørger for at Tangen skole holder et godt faglig nivå. Skolen er en attraktiv arbeidsplass for lærere. Kort avstand fra Drammen åpner dørene for en bred søkermasse når lærerstillinger lyses ut. Nye lokaler, moderne hjelpemidler og ikke minst håndterbare små klasser gir de beste forutsetninger for en engasjert lærer. Dette har ført til at skolen i dag besitter en bred kompetanse innen spesialpedagogikk og har et velfungerende fagmiljø. Økonomi Skolen har god økonomisk kontroll og har holdt budsjett de siste årene. Skolen kan således ikke holdes ansvarlig for det kommunale overforbruket som har funnet sted. Områder som refusjon av sykepenger følges tett opp. Den nyrenoverte bygningsmassen bidrar til å gi forutsigbarhet i utgifter i mange år framover. Tangen skole er en av de få kommunale virksomhetene som har økonomisk forutsigbarhet. Samarbeid mellom hjem og skole Samarbeid mellom skole og hjem er en av de viktigste forutsetningene for en velfungerende grunnskole. Tangen skole holder foreldrene informert om hva som skjer på skolen. Skolen benytter bl.a. den Internettbaserte løsningen MLG som felles plattform for informasjonsutveksling mellom lærere, elever og foresatte. Tangen skole drar nytte av et sterkt foreldreengasjement, og skolens rolle som bygdas møteplass har skapt et felles eierskap blant foreldrene som tydelig kommer til syne både gjennom FAU og gjennom foreldrenes tilstedeværelse ved skolens aktiviteter. Den massive mobiliseringen mot den foreslåtte skolenedleggelsen viser hvor sterkt foreldreengasjementet på Tangen skole er. Vi, foreldrene ved Tangen skole, kjemper for å beholde en velfungerende skole. Side 17 av 42

18 Barnas skole Tangen er en oversiktlig skole. Her kjenner alle hverandre, og det skaper trygghet. Klassene er akkurat passe store, oversiktlige og her blir alle sett. Som Frida sa det da elevene på Tangen laget et tankekart (figur1) for å vise hva de liker ved skolen sin: I klasser med mange elever blir man sittende med hånda i været kjempelenge, og læreren får ikke fulgt opp leksene fordi det er for mange. I skolens time samles alle i gymsalen for å undeholde for hverandre, og da er også foreldre og besteforeldre velkomne. Skolekoret Kor'arti, sammensatt av elever på alle klassetrinn, har ofte underholdt på disse arrangementene. Musikk er viktig på Tangen. Før den store felles sommeravslutningen i skolegården, danses og synges det i mange uker, og klassene har både egne innslag og felles innslag. I fjor var temaet musikalsk lapskaus, og mange foreldre måtte smile da ungene framførte de samme sangene de selv hadde danset til som ungdommer. Etter at kommunen ikke lenger vil betale leirskolen for sjuende klasse, har femteklasseforeldrene fått ansvaret for grilling og salg av mat og kaker på dette arrangementet, og alt overskudd går til å samle inn penger til leirskoleoppholdet. Nå da det etter 30 års venting endelig blir gang og sykkelvei fra Tørkop, kan nesten alle elevene på Tangen sykle eller gå til skolen sin. På kveldene samles ungene på skolen for å klatre i lekeapparatene, skate på parkeringsplassen, eller spille ball i skolegården. I ballbingen like ved skolen, også den satt opp på dugnad, er det aktivitet både i løpet av skoledagen og ettermiddagen. Flyktningebarna som bor i Nesbygda er godt integrert på Tangen skole. Tangen skole er tilrettelagt for hørselshemmede, noe som er svært viktig for barn som har hørselshemming og bor i Tangen skoles nærmiljø. De kan også gå på nærmiljøskolen sin. Side 18 av 42

19 Skolens omgivelser Med sin unike plassering med nærhet til både fjorden og skogen kan Tangen skole by på varierende og utfordrende leke og oppholdsareal for barn og unge i bygda. Skolen har eget uteområde med lekeapparater og hinderløype. Salta ligger tett ved skolen med skøyteis på vinteren og ballspill og friidretsaktiviteter resten av året. Bingen, speidersletta, Johnsrudjordet og Stomperuddalen benyttes både sommer og vinter med varierende aktiviteter fra natursti til skiarena. På sommeren benyttes Fjordparken og sandvollyballbanen aktivt både på hverdager og helger. Nå også med eget toalett som er satt opp på dugnad av NMU. Skoleområdet benyttes av elever og øvrige innbyggere hele året både i og utenfor skoletiden. Man bruker ikke bare skolen til å være på skolen. Alt skjer jo på skolen. Skolen er bygdas identitet, vår felles møteplass. Skolen i nærmiljøet I gymsalen på skolen drives det barneidrett, det spilles volleyball og innebandy. De voksne bruker også skolen og skoleområdet, og på skøytebanen Salta er det pappabandy hele vinteren, når ikke barneidretten har ishockeytrening. Både pappaer og jenter og gutter er med der. Hvert år i mars, arrangerer nærmiljøutvalget skøytedag med musikk og gratis vafler til alle, både med og uten skøyter. Tangen Veterankorps øver på skolen hver torsdag. Veterankorpset ble forøvrig startet nettopp fordi bygdefolket gjerne ville ha korpsmusikk til 17.mai-arrangementet på skolen hvert eneste år, og det skal det fortsatt være i framtida. Mange andre arrangementer foregår på skolen. I desember tennes julegrana. Den årlige julemessa foregår samme dag, med stort oppmøte fra bygda. Også dette arrangementet kan gjennomføres ved hjelp av flittig dugnadsinnsats fra foreldregruppa. Eldretreff, NMU-møter og andre møter holdes også på skolen, og i Fjordparken like ved arrangeres det St.Hansfeiring for alle i bygda. I år er det Veterankorpset som står for dette. Konsekvenser Dersom kommunestyret går inn for rådmannens forslag og vedtar nedleggelse av Tangen skole vil bygdas hjerte forsvinne. For skolen er sentral i all aktivitet som foregår i Nesbygda. Både barn og voksne vil miste sin arena for fritidsaktiviteter og arrangementer lokalt. Det trygge oppvekstmiljøet hvor barna kan gå til skolen som de føler tilhørighet til forsvinner. De mister sin lokale forankring og rives bort fra sitt nærmiljø. Side 19 av 42

20 Ebbestad skole Organisering og ledelse Ebbestad skole er en del av virksomheten Ebbestad skole og barnehage. Skolen har 180 elever og 27 ansatte. Skoleledelsen betyr mye for læring og læringsmiljø. Rektor og den øvrige ledelsen har ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen har en viktig rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på det faglige og pedagogiske arbeidet i skolen. Rektorene har i løpet av den senere tid også fått utvidet ansvar og myndighet, ikke minst av administrativ karakter. Referanse Kvalitet i skolen faktablad fra kunnskapsdepartementet Ebbestad skole har en ledelse som arbeider med å utvikle et helhetlig pedagogisk tilbud, konkrete tiltak og planer for å skape trivsel og unngå mobbing. Planarbeid og pedagogisk tilnærming bygger på implementering av forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer kvalitet og læring i skolehverdagen. Ebbestad skole gjennomfører trivselsundersøkelser blant ansatte, med gode resultater. Et godt arbeidsmiljø ved skolen skaper gode læringsarenaer for elevene. Trygg og glad på Ebbestad Som ledd i tydeliggjøring av skolen og barnehagens visjon som felles virksomhet; Ebbestad skole og barnehage er en god arena for mestring og utvikling, har Ebbestad skole de siste årene arbeidet med sosial læreplan for skolen. Denne planen er et av elementene i skolens arbeid og konkretisering av tiltak for å kunne oppnå nullvisjonen om mobbing. Planen inneholder følgende hovedelementer: relasjon mellom elev og lærer relasjon mellom elev og elev (hvordan være en god skolevenn) relasjon mellom elev og assistent (SFO) relasjon mellom lærer og foresatt skolestart overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn sikring Den sosiale læreplanen bidrar til å skape trygghet for elevene; dette i forhold til forutsigbarhet ved voksenkontakt, reaksjoner etc. Arbeidet er konkretisert gjennom års- og periodeplaner, og følges opp i praksis ved elevundersøkelser og LEF-samtaler. Dette arbeidet er i tråd med de viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er (Skoleverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 ( ). Sosial læreplan for Ebbestad skole kan leses i sin helhet på NEbbestad.pdf Kvalitet i opplæringen Kunnskapsdepartementet varsler en satsning på tidlig innsats i barneskolen for basisferdighetene. Departementet vil bidra til å rette mer oppmerksomhet, ressurser og kunnskap mot tidlig innsats: Ressurser til kommunene i forbindelse med en ny bestemmelse som skal gi kommunene ansvar for å forsterke opplæringen i lesing og regning på trinn. Dette vil innebære en 1 mrd. til flere lærere og annet fagpersonell på trinn, noe som tilsvarer 2000 flere lærere og andre fagpersoner. Styrke skolenes mulighet til å tilby god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg på trinn i grunnskolen. Side 20 av 42

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR

HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR Samarbeidsutvalget ved Berger skole Rådmann Svein-V. Torgersen HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR Du legger ikke ned en skole som er Velfungerende Har et godt miljø Er nyrenovert for 53 mill Har et spennende

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11. Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.2013 Brev til politikerne angående skoleutbygging på Kolltveit skole Vi

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september Planlegging av barnehage- og skolestruktur Tønsberg 23. september 1 Planlegging av barnehage- og skolestrukturer Riktige langsiktige valg: Rett bygg Rett sted Rett tid (rett pris) Vurdere: Dagens kapasitet

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Vedlegg til Virksomhetsplan for skolene Haga skole 2010. HANDLINGSPLAN Haga skole

Vedlegg til Virksomhetsplan for skolene Haga skole 2010. HANDLINGSPLAN Haga skole HANDLINGSPLAN Haga skole 2010 VISJON - OVERORDNET MÅL - HAGA SKOLE Visjon: En skole med læring, trivsel og glede Overordnet mål: 1. Gi elevene et trygt og forutsigbart læringsmiljø med tilpasset undervisning

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Fra: foreldregruppe hagenskole Sendt: 24. februar 2016 08:36 Til: E-post Postmottak Kopi: Hilde Nysten Thorkildsen; Inge Solli; redaksjonen@varingen.no; erikberit@hotmail.com;

Detaljer

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Granvegen 6 2322 RIDABU Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no

Detaljer

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme Leirskole tilbudet for Tjømebarna Foreldreutvalgene Tjøme Økonomiplan 2013 2016 I rådmannens forslag til økonomiplan for 2013-2016 er det foreslått å redusere Lindhøys budsjett med 145.000 Kr per år fra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Valgprogram 2015-2019. Vekst & velferd. Svelvik Arbeiderparti

Valgprogram 2015-2019. Vekst & velferd. Svelvik Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Vekst & velferd Svelvik Arbeiderparti Vekst gir velferd! Et godt kommunalt tjenestetilbud koster penger. Pengene kommer fra statlige rammetilskudd, skatt fra innbyggerne og statlige

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Barne- og ungdomsrådet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtedato: 08.12.2011 Fra kl: 18.00 Til kl: Til stede på møtet Medlemmer: Helene Heggheim Espen Bakkelid Egil Zahl

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest

Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest Dato: 11. desember 2009 Byrådssak 1443/09 Byrådet Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest ASKI SARK-2000-200900902-30 Hva saken gjelder:

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013.

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: ENDRING AV SKOLESTRUKTUR- VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Leka kommune 7994 19. feb. 2015

Leka kommune 7994 19. feb. 2015 Tema-gruppearbeid før kommunestyremøtet 21.1.2015 presentert fra kl.1300 GRUPPE 1: PER HELGE JOHANSEN TORE HAGEN ÅSMUND NILSEN SINDRE HELMERSEN Kommunestyret legger rammene i sine vedtak, og skoleledelsen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.

En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Programområde: Skole Virksomhetens navn: Frydenhaug skole Ansvarlig kommunaldirektør: Tore Isaksen Virksomhetsleder: Else Kristin Tobiassen 1. Visjoner Drammenssamfunnet: Miljø- og kompetansebyen Drammen.

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer