ʹͲͲʹǦʹͲͳʹ. Barnas egne erfaringer fra bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger. i Drammen kommune: En evaluering av perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ʹͲͲʹǦʹͲͳʹ. Barnas egne erfaringer fra bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger. i Drammen kommune: En evaluering av perioden 2002 2012"

Transkript

1 Ǧ ǣ Barnas egne erfaringer fra bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger ʹͲͲʹǦʹͲͳʹ i Drammen kommune: En evaluering av perioden Senter for oppvekst Nedre Storgate 3, 3015 Drammen Telefon Foto av Ottar Hrafn Rapport av Anne Laukli

2 Forord Drammen kommune har nå i ti år hatt bofellesskap og bosatt enslige mindreårige flyktninger. Til nå har nesten 80 ungdommer vært innom et av våre etter hvert 3 bofelleskap og blitt fulgt opp av avdelingen i ettertid. I den anledningen har vi fått laget denne rapporten som stort sett bygger på ungdommenes egne erfaringer ved å bli bosatt i Drammen. Vi har satt fokus på hvordan de har opplevd å bli tatt i mot, fått omsorg og opplæring, og hvordan de ha klart seg på egen hånd etter avdelingen formelt har «sluppet» taket. Faglig sett arbeider vi etter troen på at alle vil mestre å komme seg videre og at ingen kan få en ny barndom. Våre ungdommer har hatt opplevelser og historier som vi ikke kan leve oss inn i. Det vi kan gjøre er at vi kan tilby dem en plass i et samfunn der man skal føle seg trygge og ikke trenge å tenke på frykt og flukt. Vår rolle som voksne i avdelingen er i hovedsak å gi hver enkelt et grunnlag til å kunne leve i Norge. Dette gjør vi gjennom omsorg, opplæring i å mestre dagliglivet, gjennom praktisk læring, språk, og å vise viktigheten av å få utdanning og yrkeserfaring. Vi har tro på at ungdommene tidligst mulig får en egen bolig utenfor bofellesskapene. Vi satser stort på et oppfølgingsarbeid som går ut på å være trygge voksenpersoner i deres liv, noen som de kan rådføre seg med når det dukker opp store eller små utfordringer i hverdagen. Vi tror vi har lykkes når vi ser at ungdommene holder kontakten med oss, kommer «hjem» i boligene på besøk og ber oss med på sine store merkedager i livene sine. Til daglig ser jeg de små eller store suksesshistoriene, som når en har tatt skrivekoden, når en har tatt grunnskoleeksamen, når en har skjønt skoleveien på egenhånd eller ringer for å holde en avtale. Om vi har lykkes eller ikke vil denne rapporten kunne gi noe svar på. Jeg vil rette en stor takk til de som har gjennomført prosjektet, ledet og skrevet av Anne Laukli. Oppfølgingsteamet ved Trond Syrstad, Trine Bakke og Betu Kajigi som har rekruttert og intervjuet ungdommene. Takk til Ketil Eide ved Høgskolen i Telemark som har veiledet. En stor takk til ungdommene som har delt sine opplevelser med oss. 5. november 2012, Avdelingsleder Gudmund Rype Avdeling enslige mindreårige, Senter for oppvekst, Drammen kommune 2

3 Drammens-modellen Drammen kommune startet opp sitt første bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger for 10 år siden. Drammen hadde i flere år tidligere bosatt flyktningbarn uten foreldre eller foresatte, men da enten hos slekt eller på hybler. Bystyrevedtak om å opprette bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger var på plass i Starten på arbeidet med et bokollektiv tok lang tid, særlig var det krevende å finne en egnet bolig. Det var i tillegg innført ansettelsesstopp i kommunen i slutten av Men bofellesskapet ble startet opp i desember 2002 som et midlertidig prosjekt. Det ble besluttet at ansvaret for enslige mindreårige skulle flyttes fra Introduksjonssenteret til Barneverntjenesten fra I 2004 ble Senter for oppvekst opprettet, og her ble det laget en egen avdeling for enslige mindreårige. Avdelingen utvidet tiltaket med ytterligere et bokollektiv, som i starten delte bemanning med den første boligen. Det ble etablert et hybeltiltak i sentrum med oppfølging av miljøpersonale. I 2006 ble det utarbeidet en faglig plattform i avdelingen, der hovedfokuset for oppfølgingen av barna er selvstendiggjøring. I 2008 ble ny avdelingsleder tilsatt, og avdelingen ble etablert med to døgnbemannede boliger og et hybelhus med oppfølging. I 2010 etableres et oppfølgingsteam for å følge opp de barna som flytter ut av bofellesskapene, men fortsatt trenger veiledning og hjelp til å orientere seg i samfunnet og inn i voksenlivet. I 2011 var det oppstart av det tredje bofellesskapet med døgnbemanning. Avdeling for enslige mindreårige ble i 2012 egen fagavdeling i Senter for oppvekst. Bofellesskap med døgnbemanning Oppfølging i egen bolig Selvstendig bosituasjon Avdelingen fremstår i dag som et helhetlig bo- og omsorgstiltak for barna fra bosetting til selvstendig voksentilværelse. Barna bor i kortere eller lengre tid i bofellesskap, avhengig av barnets individuelle behov for tett oppfølging, helsesituasjon og modenhet. Barna flytter videre ut på hybel eller i leilighet, der de i følges opp med råd, veiledning og økonomisk bistand fram til fylte 20 år, eventuelt 23 år. Tiltaket består av tre døgnbemannende bofellesskap, en treningsleilighet og et hybelhus, samt et oppfølgingsteam på tre ansatte som gir strukturert oppfølging av barna i egen bolig og en ansatt som følger opp barn i fosterhjem og alternative botilbud. Alle barna har et vedtak 3

4 om oppfølging etter lov om barneverntjenester, og etter fylte 18 år er dette med samtykke fra barnet. Prosjekt I perioden har omtrent 80 barn blitt bosatt i kommunen etter «Drammensmodellen». Tiden er inne for å se om modellen har fungert etter intensjonen ved en kvantitativ og kvalitativ evaluering av tiltaket og metodene som brukes. Det ble derfor laget et prosjekt for å gjøre en evaluering av bo- og omsorgstiltaket for enslige mindreårige flyktninger. Prosjektet skulle foregå innenfor tidsrammen april til november 2012, slik at resultatene av evalueringen kunne presenteres i forbindelse med kommunens markering av 10-års jubileum for bofellesskapene. Det ble nedsatt en prosjektgruppe, bestående av prosjektleder sosialantropolog Anne Laukli og prosjektmedarbeidere miljøterapeut Trine Bakke, miljøterapeut Betu Kajigi og miljøarbeider Trond Syrstad. Avdelingsleder Gudmund Rype har vært prosjekteier, og ledergruppen i Senter for oppvekst har fungert som prosjektets referansegruppe. Prosjektgruppen har hatt fem møter underveis, og videre holdt jevnlig kontakt på telefon og epost gjennom prosjektperioden. Møtene har vært nyttige for å diskutere problemstillinger og å drøfte prosjektaktivitetene. Prosjekteier har informert styringsgruppen underveis. Prosjektleder har i tillegg fått råd og veiledning fra førsteamanuensis Ketil Eide ved Høgskolen i Telemark med tanke på prosjektets utforming og analyser. Første prosjektmøte ble avholdt , og rapportskrivingen ble avsluttet Problemstillingen som er formulert for prosjektet handler om barnas opplevelser av bo- og omsorgstiltaket. Hvordan har det gått med barna som har bodd i bofellesskapene gjennom de ti årene som har gått? Hvordan opplever barna oppfølgingen i bofellesskapet og over i egen bolig? Det er barna som har blitt spurt om sine opplevelser i perioden de bodde i bofellesskapet og tiden etterpå. Det har vært viktig å få frem barnas stemmer for å belyse arbeidet som gjøres i avdelingen. En bredere evaluering av bo-og omsorgstiltaket bør i tillegg omfatte en gjennomgang av de faglige grunndokumentene, intervjuer av de ansatte i avdelingen og deres samarbeidspartnere, og å se på viktige samarbeidsarenaer og hvordan de fungerer i arbeidet med barna i kommunen. Rapporten begrenses derfor til barnas fortellinger, om det barna vil fremheve fra tiden i bofelleskapene og tilbakemeldingene 4

5 barna ønsker å gi tilbake til avdelingen. Dette er viktige stemmer å lytte til. Barna er eksperter på sine egne liv og har klare forventinger til de voksne som møter dem. I en større sammenheng har prosjektet også en hensikt å bidra til mer kunnskap om arbeidet i det kommunale bo- og omsorgsarbeidet for enslige mindreårige (Eide og Broch 2010). Denne rapporten er slik et innspill til den utviklingsprosessen som pågår i kommunene for å finne de gode tiltakene og de beste løsningene for barna. I denne rapporten brukes konsekvent begrepet barn om de unge menneskene som har svart på spørreundersøkelsen og fått respondert i samtalene. Alderen varierer, noen er unge, under 18 år og nylig kommet til Drammen, andre er godt over 18 år, har fått egne barn eller er i full jobb. Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er et begrep som kategoriserer flyktningbarna til forskjell fra andre barn. Det er et begrep som i mindre grad fokuserer på barndom, utvikling og det å finne seg selv i dannelsesprosessen. Alle barna som er kontaktet i dette prosjektet har eller har hatt status som enslig mindreårig flyktning. De er bosatt som flyktninger i Drammen kommune gjennom Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) eller Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). På denne måten har barna blitt innbyggere i kommunen og Drammensere. Utvalg Det har vært bosatt 87 barn i Drammen kommune den siste ti-års perioden. 14 av barna har vært plassert hos slektninger, i fosterhjem eller direkte i egen leilighet. De er ikke inkludert i denne evalueringen. Av de 73 barna som har bodd i bofellesskap, har avdelingen kontakt med flere også etter at oppfølgingen er avsluttet. Noen barn har vi klart å spore opp med telefonnummer og epostadresse. 22 barn har ikke vært inkludert i evalueringen. Noen av disse er de aller sist bosatte barna. Andre har vi ikke klart å komme i kontakt med. Noen barn har flyttet fra kommunen like etter bosetting, og avdelingen har i liten grad å etablert en relasjon barnet. Noen av de eldste barna (bosatt de første årene) har for flere år siden tatt skrittet ut i en selvstendig voksentilværelse. Noen har sannsynligvis også flyttet ut av landet, skiftet navn eller av andre grunner ikke finnes i offentlig registre. Ketil Eide (2000) fant i undersøkelsen i 2000 at så mye som 14 % av de enslige mindreårige bosatt i antakelig flyttet ut av landet. 5

6 Grunnlaget for denne evalueringen er hentet inn gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Spørsmålene er utarbeidet i fellesskap i prosjektgruppen. Prosjektmedarbeiderne er alle tre interne ressurser fra avdelingen, og har stått for gjennomføringen av spørreundersøkelsen og samtaleintervjuene. De har utvist en stor entusiasme for prosjektet og satt av tid i en hektisk hverdag til å gjennomføre prosjektoppgavene. Det er prosjektleders vurdering og analyse av spørreundersøkelsen og samtalene som foreligger i rapporten. Dette prosjektet, evalueringen av bo- og omsorgstiltaket, ble meldt inn til Datatilsynet Anonymiteten i spørreundersøkelsen er ivaretatt ved at prosjektgruppen ikke har hatt tilgang til dataene før undersøkelsen ble lukket. Når det gjelder samtalene, så oppgis verken navn eller andre gjenkjennbare personalia i rapporten. Barna har fått informasjon om hvorfor evalueringen gjøres og hva dataene skal brukes til, både i spørreundersøkelsen og i samtale-intervjuene. Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk på epost 9. juli til 51 nåværende og tidligere barn som har vært bosatt i perioden I liten grad benyttet barna seg av tilbudet om hjelp til praktisk gjennomføring fra prosjektmedarbeiderne. Noen trengte hjelp til å få tolket og forklart spørsmålene. Siden spørreundersøkelsen ble sendt ut midt i ferien, ble det sendt flere purringer både automatisk fra datasystemet til barnas epost, og på telefon og SMS fra prosjektmedarbeiderne. Undersøkelsen ble lukket 13. september med 34 innkomne svar. Det tilsvarer en svarprosent på 66 %. 17 barn har ikke svart. I spørreundersøkelsen ber vi barna om dagens alder, og der ser vi at det er få barn under 17 år (nylig bosatte) og det er få barn over 24 år (de tidligst bosatte) som har svart. De aller fleste barna er fra Afghanistan, men det er også flere fra Somalia, Sri Lanka og Irak. 9 nasjonaliteter er representert totalt. Av de 34 barna har seks blitt norske statsborgere. Det var fem jenter som svarte på spørreundersøkelsen. Spørsmålene var kategorisert i ulike tema, med flere underspørsmål omkring oppfølgingen fra avdelingen, arbeid, skole, bosituasjon og nettverk. Til slutt i hvert tema fikk barna et kommentarfelt, der de kunne skrive bemerkninger om de ønsket å utdype spørsmålet. Spørreundersøkelsen hadde fokus 6

7 på barnets nåsituasjon. Vi ønsket å spørre mest om hvordan barna har det i dag, for å se på hvilke områder ved barnets nåsituasjon som kunne være utfordrende eller vanskelig, og også på hvilke områder det ser ut til at det går bra og at barna opplever å ha lykkes. Mange av barna har lagt til kommentarer på flere av temaene. Samtale-intervjuer Prosjektmedarbeiderne gjennomførte samtale-intervjuer med 13 barn i etterkant av spørreundersøkelsen. Det var viktig å forsøke å få en representativitet i dette utvalget. Samtalene er gjennomført med både jenter og gutter, og barn med ulike nasjonaliteter. Til samtalene inviterte vi barn som bor i bofellesskap nå, barn som bor i egen bolig med oppfølging og barn som er voksne og ute av avdelingens oppfølging. De fleste av barna bekreftet at de også hadde svart på spørreundersøkelsen. Samtale-intervjuene skulle oppleves meningsfulle for barna å svare på. Barna skulle få utdype noe av det de hadde svart kort på i spørreundersøkelsen. Vi utarbeidet tre åpne spørsmål, som utgangspunkt for samtalene. Tanken var at barna selv skulle få styre samtalen omkring det de var opptatt av på dette tidspunktet. Hvordan har du det i dag? Hvordan skulle du ønske livet ditt var i dag? Oppfølgingen fra Drammen, hva har vært bra og hva kunne vært annerledes? Samtalene startet omkring dagens situasjon, og det de selv var mest opptatt å fortelle om, skole eller arbeid, egen bo- og helsesituasjon, og om vennskap eller andre hverdagshendelser. Ved å bevege samtalen videre fra dagens situasjon og over til framtidsdrømmer, ønsket vi at barna ville fortelle om hvordan de selv og andre har medvirket i den hverdagen de lever nå. I siste spørsmål var vi opptatt av at barna skulle reflektere omkring tiden de har eller har hatt oppfølging fra avdelingen, i bofellesskap og/eller i egen bolig. Samtale-intervjuene er gjennomført av de tre prosjektmedarbeiderne. De er ansatte i avdelingen, i oppfølgingsteamet, som mange av barna kjenner. For noen av barna er dette de viktigste voksne de har i livet sitt akkurat nå, for andre er dette én av mange hjelpere. Det kan på den ene siden være en fordel at intervjuerne vet noe om hva som er det enkelte barns spesielle behov eller situasjon, de kjenner barnets sinnstilstand og bakgrunnen for denne, og kan raskere oppfatte hva barnets budskap er. På den andre siden kan det være vanskelig for barna å skille samtalene i evalueringen fra de «vanlige» samtalene i oppfølgingen fra 7

8 avdelingen. For intervjuerne kan det også være komplisert å lytte til hva barnet vil formidle, og ikke å høre det man «alltid» hører. Medarbeiderne i oppfølgingsteamet er svært strukturert i arbeidet med barna ute i egen bolig. De er bevisste på at alle tre skal kjenne til alle barna, og barna skal ikke være avhengig av én bestemt voksen for å kunne be om hjelp eller motta veiledning. De er særlig godt egnet til å samtale med barn, og de har vært en avgjørende ressurs for å kunne gjennomføre prosjektet i denne tidsrammen. Barna har forsøkt å være konstruktive i sitt tilbakeblikk og på situasjonen de står i nå. Dialogen i samtalene mellom de voksne og barna bærer preg av åpenhet og tillit. Resultat og vurderinger Spørreundersøkelsen og samtale-intervjuene har gitt mye informasjon om barnas situasjon i dag og om deres tanker og opplevelser knyttet til oppfølgingen fra Drammen kommune. Det er valgt å systematisere informasjonen i fem tema, der både den kvantitative og den kvalitative dataen knyttes sammen; oppfølging i bo- og omsorgstiltak, nettverk, helse, skole og arbeid. Til slutt følger noen oppsummerende kommentarer og barnas anbefalinger. Oppfølging i bo- og omsorgstiltak Tidsperspektivet til barn er ofte kort. Historien bakover er sjelden lang, selv om opplevelsene kan ha vært mange, vanskelige og innholdsrike. Fremtiden er noe barna venter utålmodig på, og det er vanskelig å være tilstede her og nå. I spørreundersøkelsen ba vi barna tidfeste hvor lenge de hadde bodd i ulike faser på veien til selvstendig voksentilværelse i Drammen. Vi startet med ankomsttiden i asylmottak eller omsorgssenter. Hele 4 av 5 barn forteller at de har oppholdt seg over 6 måneder i asylmottak eller omsorgssenter før bosetting. Det betyr at ved bosetting har de aller fleste barna allerede etablert relasjoner til andre barn og til voksne, som ofte brytes i overgangen til bosetting i en kommune. En 16-årig gutt forteller i samtalen om hvordan relasjonene han etablerte på mottaket fortsatt er viktige for han etter ett år 8

9 i kommunen, og at de ofte ringer og besøker hverandre. jeg ikke stå opp, da banket de på døra mi. Det var bra. Dette var noen ganger, ikke hver dag.» Gutt 18 år Barna forteller mye positivt om bofelleskapet, om møtet med de voksne og om veiledningen de fikk. «Følte meg godt mottatt, som i en familie. Kunne ringe kontaktpersonen for å få hjelp. Ikke bare økonomisk, men også emosjonelt.» Gutt 25 år De fleste av barna, 9 av 10, oppgir at de var år ved bosetting. Dette samsvarer med kommunens prioritering og tiltaksretting mot eldre barn, ved å fokusere på oppfølgingen ut i egen bolig. I spørreundersøkelsen registrerte barna hvor lenge de hadde bodd i bofellesskapet. 4 av 10 har bodd i bofellesskapet i ½-1 år. 1 av 10 har bodd mer enn 2 år i bofellesskap. «Lærte mye norsk i bofellesskapet, lærte om norsk kultur og samfunn. Bruker det i dag til å fortelle til mine venner om hvordan det norske systemet fungerer.» Gutt 24 år Neste fase er overgangen til egen bolig. Mange forteller at dette er vanskelig, slitsomt «Bodde 9 måneder i bofellesskap. Fikk god hjelp, masse ting de hjelper meg med. Mat, lage mat, alt. Vasking.( ) Noen ganger kunne og en krevende prosess. Et barn på 18 år som er på vei ut av bofellesskap og over i egen bolig sier: «De mennene som jobber er mye stresset, så det å flytte har vært ganske stressende. Kjempestress for meg.» 9

10 I spørreundersøkelsen registrerte barna hvor lenge de hadde fått oppfølging fra avdelingen. Oppfølging ble definert som «hjelp fra barnevernet (økonomisk støtte og/eller råd og veiledning)». ytterligere tiltak. I samtalene er det flere barn som forteller om ønsket om og behovet for å være økonomisk selvhjulpen. Dette kan forklare noe omkring hvorfor så mange oppgir at de klarer seg selv når de fyller 18 og 20 år. De ansatte forteller om at flere barn nok oppfatter at de ikke har oppfølging når de ikke mottar økonomisk støtte, men kun råd og veiledning. Nesten halvparten av barna oppgir i spørreundersøkelsen at de har fått oppfølging i egen bolig i 1-2 år etter at de flyttet ut av bofellesskapet. I samtalene er det mange barn som snakker om at de var godt forberedt på alenelivet i tiden etter bofellesskapet. Flere barn forteller om at de lærte å lage mat, de forsto at lekser var viktig og lignende oppgaver i hverdagen. Likevel forteller flere av barna om at det er en vanskelig overgang fra det å bo sammen til det å bo alene. «Jeg skal snart flytte til en ny leilighet. Jeg var veldig bekymret for ikke å få tak i leilighet. Det var en periode hvor jeg nesten mistet hode og klarte ikke tenke på noe annet. Det var vanskelig å skaffe seg den alene.» Gutt 19 år I spørreundersøkelsen ser vi en klar endring i bosituasjon ved 18 år og ved 20 år. 1 av 3 sier de har takket nei til videre oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 år. Ved fylte 20 år er det også en tredjedel som takker nei til «Dere (oppfølgingsteamet) er tilgjengelige når jeg trenger å snakke med dere. ( ) Jeg har fått gode råd i forhold til skole derfor går det veldig bra med meg på videregående skole. ( ) Penger er også viktig. Det hjelper ikke bare med samtaler når lommeboka er tom.» Gutt 19 år Barna opplever at de voksne gir råd og er gode hjelpere i prosessen med å flytte for seg selv. Men likevel uttrykker de at er det tungt at ansvaret ligger hos dem selv. De ansatte er på sin side tydelige overfor barna at de selv må ta initiativ og vise at de er i stand til å klare seg selv. 10

11 de slår seg til ro og planlegger fremtiden her i Norge. Samtidig svarer 1 av 10 at de er uten fast bolig. I samtalene er det flere barn som forteller at de i perioder bor eller har bodd hos slektninger eller venner. I samtalene er det flere barn som tar opp det å være økonomisk uavhengig av det offentlige. Det er flere spørsmål i spørreundersøkelsen om barnas bosituasjon. 9 av 10 barn sier at de fortsatt bor i Drammen. 1 av 10 svarer at de eier egen bolig. Dette er et positivt tegn på at «Nå er jeg i gang med å kjøpe meg en liten leilighet for pengene jeg sparte. Jeg har ikke kjøpt den, men lagt inn bud.» Gutt 19 år Nettverk Halvparten av de som har svart på spørreundersøkelsen sier at de bor alene. Nesten 1 av 4 forteller at de bor sammen med egen familie. Det er flere som har fått barn i ung alder, og på denne måten har de skapt sin egen familie her i landet. «Jeg er fornøyd med livet mitt nå. Slik var det ikke når jeg flyttet i egen leilighet, fordi det var for meg første gang i livet mitt at jeg måtte bo alene. ( ) Det var kjedelig. ( ) Jeg trivdes i bofellesskap og ønsket ikke å flytte ut. Jeg ble på en måte tvunget til å flytte. ( ) Jeg har fått og får den hjelpen jeg har behov for. Mange gode samtaler og råd.» Gutt 19 år Ungkul-undersøkelsen (Oppedal 2011) har dokumentert mangelen på nettverk og behovet for voksenkontakt for enslige mindreårige flyktninger. I spørreundersøkelsen har vi derfor hatt flere spørsmål omkring dette. De aller fleste forteller om venner fra egen folkegruppe eller nasjonalitet som de bor sammen med, som de går på skole med eller som de driver fritidsaktiviteter med. Bare 5 % svarer at de ikke har det. En jente forteller i samtalen at det er vanskelig å ha kontakt med andre jenter fra samme 11

12 nasjonalitet. Hun forteller at hun blir snakket om av de andre, ikke alltid positivt. Hun opplever dette som så ubehagelig at hun vegrer seg for å gå til skolen eller å gå ut av klasserommet i friminutt. Hun forklarer dette med at hun er annerledes enn de andre, i utseende og klesstil. Hun håper at alt skal bli bedre, at det bare vil ta litt tid. De aller fleste, 9 av 10 barn, svarer at de har norske venner. Men det er få kommentarer som sier noe om hvem de norske vennene er, om det er nære, fortrolige venner de deler alt med, om det er skole- eller arbeidskamerater, eller bare bekjente fra oppgangen eller treningssenteret? Flere barn forteller i samtalene at de mangler arenaer for å møte norske jevnaldrende, de går både på skole og bor sammen med andre utlendinger. «Jeg har ingen norsk klassekamerat» forteller en gutt på 19 år, som i flere år har gått på skole med bare utlendinger. Men de kjenner noen norske, ofte når de kommer på videregående skole, men vil ikke definere dem som venner. «Jeg har noen kjente norske gjennom skole og jobb, men de er egentlig ikke venner. Vi gjør ingenting sammen privat. Det er bare i jobb eller skolesammenheng at vi møtes,» forteller en annen gutt på 19 år. I samtalene fortalte flere av barna om hvor fint det var å bo i bofellesskap når de tenkte tilbake på det i dag. «Voksne i bofellesskap viktige for meg,» sier en 16 år gammel gutt. Noen få sier at det var vanskelig å bo sammen med mange andre. For mange var det å ha voksne og andre barn rundt seg hele tiden først verdsatt når de hadde flyttet for seg selv og kjent på ensomheten og stillheten. «I bolig ble jeg kjent med mange. Noen er mer viktig enn andre. Det er viktig.» Gutt 18 år En gutt på 19 år beskriver vanskelighetene med å starte på nytt: «Jeg trodde det skulle være enkelt å skaffe seg venner eller gode venner men det var ikke det.» En jente på 18 år forteller at «norske venner kan jeg bli venner med. For meg er det samme hvilken nasjonalitet de har. Om de er norske eller fra (eget hjemland). Har ingen nå.» En annen jente på 18 år konstaterer at «det tar tid å ha venner». I spørreundersøkelsen spør vi om barna har noen voksne som står de nær, som ikke arbeider i avdelingen. Å stå deg nær ble definert som «venner du kan dele gleder og sorger med, og kan være gode venner, foreldre til venner, nabo, lærer eller andre». 4 av 10 svarer at de ikke har andre voksne enn de som jobber i avdelingen. 12

13 «Jeg har en norsk familie som jeg besøker noen dager i uka eller i helgene. Jeg er sammen med dem på aktiviteter eller spise middag og prate litt gjøre ting sammen. ( ) Det var nyttig å ha den familie i nærheten. Jeg skulle ønske at alle ungdom får slike sjanser. Du blir bedre kjent med måten norske familier lever.» Gutt 19 år «Jeg er voksen selv» svarte et barn i spørreundersøkelsen. Det at under halvparten av barna svarer at de har nære voksne, kan handle om en forståelse av at det bare er nødvendig når du er et barn, og ikke når du bor for deg selv og klarer deg selv. Bevissthet hos de ansatte om at det må etableres andre typer sikkerhetsnett for barna er helt nødvendig. Etter hvert som barna blir litt kjent og finner sine interessefelt, kan de ansatte være mer bevisst på å hjelpe barnet til å bygge nettverk utenfor avdelingen. «Ønsker å møte familien min igjen» svarte et barn i spørreundersøkelsen. Det er overraskende få av barna som i samtalen tar opp savnet etter familien og hjemlandet, til tross for at vi kjenner til at mange har holdt på i lengre tid med enten familiegjenforening eller oppsporing. Kan det være at det er for vanskelig å snakke om, eller at det oppleves som en sak de ansatte i avdelingen ikke kan hjelpe til med? Helse I spørreundersøkelsen hadde vi bare ett helserelatert spørsmål, formulert helt åpent. Dette var for å gi barna en mulighet til selv å definere egen helsesituasjon, somatisk og/eller fysisk helse. «Helsa er meget bra, er ikke syk. Sover godt, tenker positivt. Fikk mye hjelp til de (helse)- problemer jeg hadde den gangen.» Gutt 26 år 13

14 Det er 85 % som svarer at de har en god helsesituasjon i dag. Flere av barna forteller i samtalen om at de har hatt helseproblemer tidligere, både omfattende fysiske plager og depresjon og andre psykiske plager. Videre forklarer de at de føler seg mye bedre nå enn før. «God hjelp i huset. (Navn) har hjulpet meg så mye. Jeg var litt deprimert, bare tenker. Når jeg snakker med (navn), hjelpe meg. Ikke så lett å snakke med andre voksne. (Navn) er så hyggelig og snill, har vært en viktig person. ( ) De (voksne) må vite at jeg savner familien veldig, blir vant til det. ( ) Normalt å savne familien.» Jente 18 år hvor ofte de er hos legen og hvor friske eller syke de er. Barna er opptatt av at de kom til Norge for å få fred og at de nå opplever trygghet. «Jeg hadde ingen annen drøm enn å leve i trygghet. Å gå på skole eller å tjene penger var ikke noe jeg var opptatt av. Jeg hadde ingen andre forventinger enn å leve i fred.» Gutt 19 år De forteller også at de får hjelp fra de ansatte i avdelingen, til å håndtere sorg og smerte og til å finne motivasjon i hverdagen. «Det har vært positivt å komme tilbake på torsdager for å spise og prate sammen, noe jeg har gjort ganske ofte. Ga meg energi for å stå på videre.» Gutt 25 år «Jeg har vært litt dårlig med helse noen ganger, jeg fikk mye hjelp fra de som jobber i kommunen, men jeg måtte noen ganger betale til lege selv og ble ikke helt frisk igjen!» Denne kommentaren fra spørreundersøkelsen henviser direkte til sammenhengen mellom de ansatte i avdelingen, økonomistyring og helsesituasjon. I kommentarfeltet i spørreundersøkelsen og også i samtalene satte flere av barna en sammenheng mellom Men for noen er det tydelig at dette også skaper nye utfordringer. Livet er blitt forutsigbart og rutinepreget, og kan være vanskelig å håndtere i starten, særlig når de har flyttet ut fra bofellesskapet og inn i egen bolig, som denne gutten på 18 år forteller: 14

15 «Kjedelig, går på skole, er hjemme, lekser, sitter hjemme. Kjedelig. Vil være opptatt med noe. Fritid: Går med venner, sitter hjemme og slapper av, kjedelig for meg. Kjeder meg mye.» Skole «Det å fortsette på skolen er mitt største ønske» svarte et barn i spørreundersøkelsen. Skolen, lekser og høyere utdanning er noe nesten alle barna er opptatt av. I spørreundersøkelsen svarte 9 av 10 barn at de ønsker å gå mer på skole. vanskeligere. Det er derfor jeg valgt bevisst å sette skolen foran fotball.» Gutt 19 år Barna er svært reflekterte om hvorfor de ønsker å prioritere skolen. Dette gjenspeiler «Når jeg fikk oppholdstillatelse i Norge begynte jeg å drømme om å bli en profesjonell fotballspiller. Dette fordi jeg drev med fotball hele livet mitt. I forhold til skole visste jeg ikke hva jeg skulle jobbe med. Jeg hadde ingen utdanning og ingen arbeidserfaring.( ) Som sagt ble jeg ikke profesjonell fotballspiller som jeg drømte om. Grunnen til det er skole. Jeg mener at skole er viktigere enn å spille fotball. Skulle jeg vært fotballspiller burde jeg ha hatt utdanning ved siden av fordi man vet aldri hva som kan skje på banen. Tenk hvis man får en alvorlig skade og ikke kunne fortsette som fotballspiller. Uten utdanning kan livet bli enda også avdelingens og de ansattes holdning til at skole og grunnutdannelse er viktig. Leksehjelp er en prioritert oppgave, særlig i bofellesskapene. Drammen kommune har også et tilrettelagt eksamensrettet grunnskoleløp for elever i alderen år, som også gjør det mer motiverende å møte opp og å gjennomføre. De aller fleste barna svarer på spørreundersøkelsen at de har tatt grunnskoleeksamen eller går på grunnskolen nå. 15

16 være eldre enn alle de andre elever, da blir enda vanskeligere når man blir enda eldre!! Det er sånn framtiden vår blir ødelagt!!» (kommentar i spørreundersøkelsen) Noen av barna problematiserer imidlertid prioriteringen mellom det å gå på skole og det I spørreundersøkelsen svarer 3 av 4 barn at de går på eller har gjennomført videregående skole. Barna er ofte eldre enn medelevene i videregående skole. De begynner ofte senere fordi grunnskoleløpet skal gjøres etter grunnskolealder. Barna kan også bruke lengre tid i videregående skole enn andre elever, enten fordi de får ekstra år som minoritetsspråklige eller at de avbryter for å jobbe. å tjene egne penger. De ønsker i enda sterkere grad at de ansatte skal hjelpe og motivere barnet til å gjennomføre skolegangen. «Ansatte i bolig bør hjelpe ungdommer mer med leksehjelp enn det de gjorde.» Gutt 19 år «Jeg går fortsatt på skole, men skole er vanskelig. Det er mye jobbing. Mitt mål var å gå på universitetet, men har brukt lang tid 6 år hittil.» Gutt 24 år Et barn kommenterer i spørreundersøkelsen at det er vanskelig å gå tilbake til skolen når du først har begynt å jobbe. «Det er vanskelig å ikke få hjelp når man studerer eller når man ikke har jobb. Bedre å la folk få seg jobb og blir bedre kjent på samfunnet og deretter la dem ut i samfunnet, mange slutter på skolen pga av det, og finner seg jobb for å kunne leve i det samfunnet, og kunne komme tilbake på skolen blir noe enda mer vanskelig for vi som står bak alle nordmenn på den tiden, det er vanskelig å I spørreundersøkelsen er det ingen som har svart at de går på høyskole. Men avdelingen bekrefter at ved skolestart i år er det et barn som har begynt sitt høyskolestudium. Det flere av barna uttrykker i samtalen er ønsket om utdanning utover videregående skole, 16

17 særlig rettet mot en spesifikk yrkesutøvelse. For noen har det vært praktiske og økonomiske hindringer på veien. «Akkurat nå er jeg jobbsøker. Var ferdig i læra i Jeg tenker på utdannelse kunne tatt påbygg som læreren på Introsenteret rådet meg til. ( ) Men jeg tenkte mest på å komme ut i jobb. Er fornøyd meg fagbrev i bunn, kommer til å søke høyskole neste år. ( ) Hvis det er noe jeg kunne tenke meg annerledes, måtte det være å være i tiltaket til man fyller 23 år. Da hadde jeg tatt påbygg, uten å måtte tenke på økonomi.» Gutt 25 år Arbeid «Jeg skal, vil å finne ny jobb, jeg liker å jobbe» svarte et barn i spørreundersøkelsen. Lignende svar som dette er det mange av barna som svarer både i spørreundersøkelsens kommentarfelt og i samtalene. Det at svært mange, 7 av 10 barn, har hatt en deltidsjobb, og tidlig får en forbindelse til arbeidslivet, lærer reglene og kodene på en arbeidsplass, og ikke minst den viktige språktreningen ser ut til å være avgjørende for den positive holdningen hos barna. ikke. Flere barn skriver at de liker å jobbe med mennesker. En har allerede funnet drømmejobben og en vil bli lottomillionær! 3 av 10 barn svarer i spørreundersøkelsen at de har eller har hatt en fulltidsjobb. Det at tallet er lavt, må sees i sammenheng med at svært mange av barna fortsatt har skole som hovedsysselsetting. «Økonomien bekymrer meg veldig mye. Jeg går og tenker på det hele tiden og blir mindre konsentrert på skolen. Jeg tenker på husleie, mat, klær osv. Jeg vil ikke til NAV. I går fikk jeg hjelp fra oppfølgingsteamet til å starte på praksis et sted. Nå håper jeg at jeg skal få jobb der snart.» Gutt 19 år Avdelingen avslutter hovedsakelig økonomisk bistand når barna fyller 20 år, og overfører de I spørreundersøkelsen har barna blitt bedt om å si noe om hva som er drømmejobben. De aller fleste skriver helt konkrete yrker, som ingeniør, lærer eller håndverker. Noen vet som har videre behov til NAV. Mange kan klare seg på stipend og en deltidsjobb, men 1 av 3 barn svarer at de har mottatt økonomisk støtte fra NAV. Barna er opptatt av egen inntekt, økonomistyring og det å være 17

18 økonomisk selvhjulpen. Noen er veldig lettet over at inntekten dekker utgiftene, mens andre er fortvilet fordi de ikke har fått det til. «Jeg angrer veldig mye for å ikke ha tatt rådet deres om sparing på alvor. Dere rådet meg om å spare, men jeg brukte penger på unødvendige ting. Nå har jeg ingenting og vet ikke hva som skal skje. Dette er min egen skyld, ikke deres. ( ) Råd er viktig.» Gutt 19 år «Når det gjelder økonomi går det kjempebra får spart litt. Pleier å ringe familien (i hjemlandet) for å spørre om det er noe de trenger.» Gutt 26 år. Det å kunne hjelpe familien økonomisk er noe som få av barna tar opp i samtalene. Men de ansatte i avdelingen har erfaring med at mange av barna er opptatt av å kunne sende penger hjem, særlig ved høytider eller ved alvorlig sykdom i familien. Konkluderende kommentarer Målet med denne evalueringen var å finne ut hva barna tenker om bo- og omsorgstiltaket og hvordan det går med barna etter at oppfølgingen av avsluttet fra avdelingen? Det viste seg at de barna som hadde mest avstand tilbake til tiden med oppfølging, også har vært de som kunne reflektere mest omkring den tiden, om seg selv og om hvilke behov de hadde den gang. De yngste barna, og som har flyttet til kommunen i løpet av det siste året, har i mindre grad reflektert omkring situasjonen om hva som kunne vært annerledes. De er opptatt av behov her og nå: Mer lommepenger, bedre mat, større klesbudsjett. Samtalene med de yngre har også her vært mer komplisert fordi det har vært nødvendig å bruke tolk. Det er vanskeligere å fange opp nyansene hos de barna som har et lavt ordforråd på norsk, også ved bruk av tolk. Over halvparten av barna som svarte på spørreundersøkelsen er over 20 år, og mange av dem er over i det avdelingen kaller en selvstendig botilværelse, der de klarer seg selv. Det samme inntrykket gir de voksne barna som har deltatt i samtalene. De viser til at de har fullført et skoleløp, at de har blitt håndverker eller er på vei mot et yrke de ønsker seg. Mange har nære venner og noen har funnet igjen familiemedlemmer de hadde mistet kontakten med. Noen har etablert seg med en partner og noen også med barn. Mange forsørger seg selv, enten med arbeidsinntekt eller studiestipend eller en kombinasjon. 18

19 I mindre grad har barna fortalt om det som er vanskelig for dem i dag, som at de ikke får den skoleplassen de ønsker, at de har økonomiske vanskeligheter, at det er vanskelig å få jobb, at de er mye alene, og at de savner fellesskapet fra hjemlandet. Kanskje er det i respekt og takknemlighet overfor de ansatte i avdelingen? Mange av barna har vektlagt at de i tiden med oppfølging i bofellesskap og i egen bolig fikk kunnskap om det norske samfunnet, språkforståelse og praktiske gjøremål, som matlaging og husholdningsbudsjett. Dette er kunnskaper de verdsetter høyt i dag, og som de fremhever som tryggheten i hverdagen nå. med hjelpen de får eller har fått fra avdelingen. «Jeg snakker med mange ungdommer som sier at de er veldig fornøyde med hjelpen fra Drammen kommune. De sier det ikke mens de er hos dere. Men når de er ferdige hos dere så ser de hvor viktige dere har vært for dem.» Gutt 19 år Det går igjen at i bofelleskapet hadde de mange venner, mens når de flyttet ut var de veldig alene. Det at barna har et nettverk i bofelleskapet bestående av de andre barna og de voksne ansatte er bra, men er det tilstrekkelig? Hvordan kan det etableres nye nettverk, som også består utenfor avdelingen? Noen av tilbakemeldingene fra barna kan forstås slik at de i større grad er tilskuere, og ikke deltakere i samfunnet. Det bør arbeides mer målrettet mot arenaer der barna kan møte jevnaldrende og etablere bånd, i videregående skole, på arbeidsplassen og i fritidsaktivitetene. Barnas historier handler ofte om de ansatte Til sist i spørreundersøkelsen var det et åpent kommentarfelt der barna kunne skrive inn det de ønsket å fortelle om tiden i bofelleskapet og oppfølgingen når de flyttet ut i egen leilighet etterpå. Mange av barna utrykker at de har det og har hatt det veldig bra i bofelleskapet og på vei ut i voksenlivet. Noen er mer kritiske. 85 % svarer at de er fornøyd som en positiv faktor i starten av livet i Drammen. Mange av barna uttrykker en stor takknemlighet overfor de voksne som veiledere og tilgjengelige ressurspersoner. Tilbakemeldingene fra barna viser at i stor grad klarer avdelingen å ivareta hvert enkelt barns individuelle behov for veiledning og bistand. Noen barn sier imidlertid at de var triste og at den første tiden var vanskelig. Enkelte barn forteller at de voksne ikke forsto 19

20 deres behov. Noen sier at overgangen ut i egen bolig var slitsom, med mange praktiske utfordringer og til det å være helt alene. De savnet å være bedre forberedt. Det er viktig at tiltaket fremmer hvert enkelt barns vekst og utvikling, også de som i utgangspunktet ikke er tilgjengelig for råd og veiledning. Mange av barna takker for at de har blitt spurt om hva de mener og at de har fått lov å delta i evalueringen. Noen beklager i samtalen at de ikke har kunnet gi forslag til forbedringer. «Takk for meg» har et barn svart til slutt i spørreundersøkelsen. Barnas konkrete råd om tiltak de har vært fornøyd med eller tiltak de savnet er samlet i figuren ved siden. leksehjelp etablere venne-nettverk aktiviteter for å bli kjent med norske jevnaldrende forståelse for savn av familien motivasjon til skolegang og lekselesing tilgjengelige voksne besøksfamilier oppfølging i egen bolig praksisplass Litteratur Brit Oppedal mfl Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige Mindreårige Asylsøkere. Folkehelseinstituttet. Ketil Eide og Tuva Broch Enslige mindreårige flyktninger: kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer. RBup øst og sør. Ketil Eide Barn i bevegelse. Om oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger. Høgskolen i Telemark. 20

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på?

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på? Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på? Marianne Skogerbø, Kommunalleder oppvekst og levekår, Strand kommune Side 2 Innhold Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva kan

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Gaute Ingeson Fossbakk Regional prosjektleder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Bufetat region

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER. 5.sept Quality Hotell Sarpsborg 1

HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER. 5.sept Quality Hotell Sarpsborg 1 HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 5.sept. 2016 Quality Hotell Sarpsborg 1 Kort om Hvaler Øykommune ytterst i Oslofjorden (830 øyer, holmer og skjær). Befolkning: Vinteren: 4000.

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Turid

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG: Modum kommune oppretter et bofellesskap for fem enslige mindreårige

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Notat etter samtaler med nye landsmenn.

Notat etter samtaler med nye landsmenn. Notat etter samtaler med nye landsmenn. Samtalene er gjennomført for å få fram flyktningenes stemme. Utvalget av informanter er tilfeldig. Navnetilfang er gitt av flyktningetjenesten, flyktningehelsetjenesten,

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Bosetting av flyktninger 2016

Bosetting av flyktninger 2016 Arkivsaksnr.: 15/1446 Lnr.: 17761/16 Ark.: F30 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan Bosetting av flyktninger 2016 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene. Aleris arbeid med bosetting

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene. Aleris arbeid med bosetting Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene Aleris arbeid med bosetting ALERIS ARBEID MED BOSETTING Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene Aleris er landsdekkende og har

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer