TRÅKKER TIL MOT 20 NYE! Grønn Hverdag jubilerer

Transkript

1 JUBILEUMSMAGASIN NUMMER TRÅKKER TIL MOT 20 NYE! Grønn Hverdag jubilerer GRØNT TOPPMØTE I GRÅ OMGIVELSER GODE MILJØVANER PÅ JOBBEN BÆREKRAFTIGE LIV PÅ LANDÅS

2 GRØNNHVERDAG MAGASIN INNHOLD LEDER DETTE NUMMERET av Grønn Hverdag Magasin er spesielt på to måter. Det er den aller siste utgaven vi lager. Dessuten er bladet helt og holdent viet jubilanten Grønn Hverdag. For 20 år siden var vi kommet i en situasjon hvor forurensingen spredte seg med varene vi kjøpte like gjerne som ut av fabrikkpipene. Mange nye kjemikalier ble tatt i bruk uten at vi kjente helse- og miljøkonsekvensene av disse fullt ut. Det var heller ikke noe godt system på plass for innsamling og håndtering av miljøfarlig avfall. Kildesortering fantes så og si ikke. Søppelfyllingene vokste i takt med forbruket, det vil si raskt. Det ble mer og mer klart at et moderne demokrati trenger miljøbevisste forbrukere! Mye har skjedd på 20 år, men oppgavene for en organisasjon som Grønn Hverdag er likevel flere og større enn noen gang tidligere. I dette bladet ser vi både bakover og fremover, og gjør rom for både refleksjon og handling. Vi gir deg et innblikk i noen av Grønn Hverdags mange aktiviteter for å gjøre Norge grønnere og mer bærekraftig, og håper du lar deg inspirere. Fra 2012 lager ikke Grønn Hverdag lenger et eget blad, men kommer til å bruke nettsider, sms og sosiale medier for å formidle informasjon og inspirasjon for en grønnere hverdag. Dette gjør vi først og fremst for å få mer ut av de ressursene vi har til rådighet. Om du gjerne vil ha et blad i posten, anbefaler vi deg å tegne abonnement på Ren mat. Bladet skal fra 2012 bli et lekkert magasin for matglede og grønn livsstil, og her vil du finne våre produkttester og en del andre Grønn Hverdag-saker. Var du abonnent på Grønn Hverdag Magasin i 2011, vil du få et tilbud i postkassen på nyåret. Vi håper alle blir med oss videre på en eller annen måte! Brita Haneberg redaktør brita@gronnhverdag.no år for miljøet Grøset Opplag: E-blad: Trykket på Cocoon offset 100% resirkulert, svanemerket papir www. gronnhverdag.no/magasin. Terje Håkstad og Arne Otto Iversen Annonser: Grønn Markedskontakt, tlf / Grafisk formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS Forsidebilde: Lars Ove Kvalbein/Bærekraftige liv på Landås Trykk: Grønn Hverdag Magasin nr Utgiver: Grønn Hverdag, Grensen 9B, 0159 Oslo, tlf , post@ gronnhverdag.no Redaktør: Brita Haneberg I redaksjonen: Nina Bugge, Stein Leidal, Håkon Lindahl, S. 4 S. 9 S. 14 S. 24 BLANT SEKUN- DÆRE RÅVARER Vi inviterte tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen til en prat om miljø, forbruk og politikk sammen med Grønn Hverdags første leder og nåværende leder. Åstedet var Bøler gjenvinningsstasjon. GODT MILJØ PÅ JOBBEN Stadig flere virksomheter blir miljømerket. Hva innebærer det, egentlig? Vi besøkte dagligvarebutikken Meny på Grønland i Oslo samme dag som Miljøfyrtårndiplomet kom i posten. GRØNT ER SKJØNT! Grønn Hverdags fokus er løsninger og handling. Over ti sider får du presentert et knippe av våre mange aktiviteter og prosjekter rundt om i det ganske land. Les og la deg inspirere! EN TREDJE VEI I KLIMAKAMPEN? - Finnes det et handlingsrom mellom Løvebakken og kjøkkenbenken som vi ennå ikke har utforsket nok, spør Lars Ove Kvalbein. Sammen med to andre har han dratt i gang pilotprosjektet Bærekraftige liv på Landås. S. 3-26: Grønn Hverdag gjennom 20 år S. 13: Oversikt over miljøsertifiseringer S : Hva kan vi tilby? VÅRE STØTTESPILLERE:

3 Hver dag er en ny mulighet DAGLIG LEDER GRØNN HVERDAG TONES TANKER til å ta gode valg! I 20 år har Grønn Hverdag vært organisasjonen som har invitert oss alle til å ta gode valg gjennom våre hverdagslige handlinger. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt gir til og med de største miljøsyndere en mulighet til å bidra hvis de vil. Men holder det? For å endre vår kurs mot det uopprettelige, må det sterke virkemidler til. Det vil kreve endringer både når det gjelder teknologi, struktur og systemer og ikke minst vår kultur våre etablerte tanke- og handlingsmønster. Vi vil være nødt til å rive oss løs fra oppfatningen om at alt det herlige i livet handler om mer av alt og vekst til himmels. For å få til et lavkarbon samfunn med en global økonomi basert på vekst i livskvalitet, må vi få et globalt paradigmeskifte. Hvordan kan lille du og jeg bidra til det? Den største fella vi kan gå i er å tenke at dette problemet er så stort, det hjelper ikke hva du og jeg gjør. Det er du og jeg som er drivkreftene i både en markedsbasert økonomi og i et demokrati. Du bruker din stemme ved valg og du avlegger en stemmer på hva du ønsker mer av i verden hver gang du bruker penger. Bankkortet ditt er en effektiv stemmeseddel hver dag. Det store spørsmålet er; hva bryr du deg om? Hvis du skulle gjort noen endringer i ditt liv, hvor vil du starte, hva trenger du og hvilket mål har du? Det er her Grønn Hverdag har hatt sin plass i 20 år, og det er i denne prosessen vi også skal være til for forbrukere i årene fremover. Vi skal gi deg faktabasert, god informasjon om konsekvenser ved dine valg, og peke på de gode løsningene. Vi skal styrke din opplevelse av at det nytter ved å synliggjøre at vi er mange, og feire resultatene vi oppnår sammen. Vi skal gi deg flere muligheter til å bruke din forbrukermakt med kampanjer som er rettet mot næringsliv og myndigheter, der din stemme, sammen med alle våre andres, gjør en forskjell! I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker på Jorda. 9 milliarder munner som skal mettes, tørsten skal stilles, de samme begrensede ressursene skal rekke til alle. Ikke til tross for, men på grunn av at vi står foran menneskehetens største utfordring, skal vi fortsette i enda større grad å bry oss. Vi skal kreve at det skal bli enkelt å ta gode, bærekraftige valg. Vi skal ha fokus på at alt liv skal ha de beste forutsetninger for livskvalitet i årtusener fremover! HÅP Har du kjent det? Den spirende følelsen selv om livet er i ferd med å viskes ut og mørket tar overhånd. Håpet du bærer med deg er din port til lyset. Tør du åpne dørene? Lyset gir deg mulighet til å se. Sannheten vil vise sitt ansikt, og valgene er dine. Sannheten kan være tung å bære når du erkjenner at du selv er en del av løsningen. Du er bæreren av det livgivende lyset som gir mulighet til rekreasjon nytt liv med nye muligheter. Vil du? Tør du? Jeg vet at vi er mange som vil og tør over hele kloden. Bli med! Madagaskar, november 2011 Tone Granaas Grønn Hverdag gjennom 20 år P I denne lille stripen som du kan følge gjennom store deler av bladet, gir vi deg noen smakebiter av hva Grønn Hverdag har drevet med, og oppnådd, i løpet av 20 år. Mye mer kunne vært nevnt, for aktiviteten og kreativiteten har vært stor. I dette jubileumsmagasinet ser vi først og fremst fremover, men noe historikk kan være greit å ha med seg videre. Hvordan startet for eksempel det hele? Bla om og les! år for miljøet

4 To tanker i hodet Oppskrift på en god samtale om miljø, forbruk, bærekraft og politikk gjennom 20 år: Man tager Grønn Hverdags første leder, tilsetter miljøvernministeren fra den-gang-da og rører inn en lunsj som skulle vært kastet og møbler som var tiltenkt samme skjebne. Til slutt tilsettes sesongens grønnsaker i form av dagens Grønn Hverdag-sjef. Det hele serveres i passende omgivelser på miljøstasjonen, akkompagnert av hjullasternes muntre aktivitet i bakgrunnen. Tekst og foto: Stein Leidal Vi må slutte å snakke om søppel og avfall, se dere rundt, alt dette er sekundære ressurser! Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen er stadig full av futt, og det gnistrer til under buskete bryn når han treffer Grønn Hverdags første leder Dag Endal og nåværende leder Tone Granaas til lunsj på Bøler gjenvinningsstasjon i Akershus. Anledningen er organisasjonens 20-årsjubileum, og trioen er invitert til samtale og refleksjon over miljøvern før og nå, og ikke minst i fremtiden. Ressurskrise og overforbruk - De primære ressursene vil ta slutt en gang, og derfor må vi bli enda flinkere til å gjenbruke og resirkulere, sier Berntsen mens han tygger i seg snitter laget av mat butikkene hadde kassert. Snittene er lekkert anrettet av ildsjelene i Matgilde mot hungersnød. - Folk holder på å sulte i hjel, selv i Europa, mens vi sitter her som et eksempel på vanvittig overforbruk, fortsetter han. - Vi må bli mest mulig grønne selv, få balanse i vårt eget forbruk. Det er en enorm oppgave å balansere dette på verdensbasis. Konkurranseøkonomien styrer mye, men vi kan gjøre mye selv også. Både Endal og Granaas lener seg fram: - Det er et voldsomt dilemma at vi kan lykkes i det små, men ikke i det store. Det er egentlig et systemproblem, politikk og økonomi, sier Endal. det finnes mange anstendige folk som vil gjøre de rette valgene. dag endal Vi er rammet av kollektivt blindgjengeri, oppsummerer Endal mens Granaas nikker ivrig og bekrefter utfordringen: - Hvordan kan vi hjelpe folk med å se sammenhengen mellom dagliglivets valg og handlinger på den ene siden, og de globale miljøtruslene på den andre? Kildesortering, sur nedbør og en engelsk drittsekk Kildesortering og resirkulering er viktige stikkord når Thorbjørn Berntsens tid som miljøvernminister oppsummeres, i tillegg til sur nedbør, ozonlaget og en blodig fornærmet britisk kollega, selvsagt. Den britiske ministeren lar vi ligge i denne omgang, men opprettelsen av Miljøheimevernet, som i 2003 fikk navnet Grønn Hverdag, det vil vi vite mer om. 1990: En spire sås P Idéen om Miljøheimevernet blir lansert av Dag Hareide når han tiltrer som ny generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Målet var å få til en bred folkelig mobilisering av miljøengasjement i hverdagen. På denne tiden fantes bare små og spede spirer til et forbrukerrettet miljøvern her i landet. Myndighetene blir invitert til å være med på en satsing på dagliglivets miljøvern overfor folk flest, drevet av de frivillige organisasjonene. Resultatet er at Miljøverndepartementet bevilger 2,3 millioner til oppstart. (Ill: Svein Nyhus) 4 GRØNNHVERDAG NR

5 - Vi kom i gang i -91, erindrer Endal, godt tilbakelent i den en gang så fasjonable stolen. - Vi begynte å regne på mengden av miljøgiftene kobber, krom og arsen som ble brukt i impregnering av tre, og tallene vakte så mye oppsikt at det snart kom et forbud mot krom og arsen. Dette var vår første det må da være mulig å planlegge noe? thorbjørn berntsen for oss framover, sier han. seier, og den dannet skole - Ellers handlet miljøsaken den gangen mye om sur nedbør med tilhørende fiskedød på Sørlandet og kalking av vassdrag, det var lite fokus på CO2 og klimaendringer. Det var noe nytt at hver enkelt av oss, i dagliglivet, kunne gjøre en innsats som telte. - Forresten, Mjøsa-aksjonen på 70-tallet var første gang vanlige folk ble mobilisert, og det virket, supplerer Berntsen. Nye metoder i miljøbevegelsen Dag Endal minnes en del kommentarer fra andre organisasjoner i starten: - Noen mente at vi, som dem, skulle fokusere på å jobbe politisk, mot systemet, og ikke bruke kreftene på kildesortering og slikt småtteri. Jeg er glad for at vi ikke hørte på dem, sier Endal. - Vi må imidlertid ikke glemme at å jobbe for et redusert forbruk, og å vri forbruket i bærekraftig retning, alltid må inneholde et element av politikk og systemkritikk, fortsetter han. Grønt toppmøte i grå omgivelser: Fra venstre Dag Endal, Tone Granaas og Thorbjørn Berntsen. Foto: Brita Haneberg 1991: Unngå klorbleket papir! P Miljøheimevernet blir en realitet. Leder, nestleder og tre regionledere ansettes. Samme høst lanseres Miljøheimevernets handlingsark, en sjekkliste med praktiske oppgaver som folk kan gjøre i egen hverdag. Oppfordring om å unngå klorbleket papir og dopapir var sentrale tips på denne tiden. Siden midten av 90-tallet er all klorbleking av kjemisk masse i Norge erstattet med mer miljøvennlige alternativer, blant annet som resultat av forbrukerpress. (Ill: Svein Nyhus)

6 1992: Kamp mot giftige leker P Toxic Crusaders var tenkt å bli den store leketøysfarsotten her i landet dette året, som arvtaker til Turtles. De nye krigerne var en serie leketøysfigurer som skulle drive kamp mot forurensing. Problemet var at de var laget av PVC. Miljøheimevernet fikk store medieoppslag da de krevde produktene trukket fra markedet. Etter få dagers oppmerksomhet er lekene borte fra butikkhyllene. (Ill: Svein Nyhus) 6 GRØNNHVERDAG NR

7 - Kildesortering er jo et godt eksempel på det prinsippet Grønn Hverdag har jobbet etter hele tiden, sammenhengen mellom handlingsendring og holdningsendring. Mange forteller at de blir helt rådville, det gjør nesten vondt, hvis de kommer til et sted hvor det ikke er kildesortering. Dette viser at handlinger som har blitt til gode vaner faktisk endrer holdningene våre også, understreker Granaas. vi må bli mest mulig grønne selv, få balanse i vårt handlingsendringene så Her kan vi skyte inn at eget forbruk. thorbjørn visst har gitt resultater. berntsen Mens avfallsselskapene i 1992 mottok skarve 20 kilo kildesortert avfall per innbygger, var tallet for 2010 hele 225 kilo. Men samtidig er den samlede avfallsmengden fra norsk husholdninger mer en doblet. Lettere å være miljøbevisst? - Har det blitt lettere eller vanskeligere å være miljøbevisst forbruker? spør Tone Granaas. - Forbruksveksten har gjort det vanskeligere, men samtidig har vi mye flere valgmuligheter, og dermed har det blitt lettere, svarer Endal. - Det må ha blitt lettere, vi har blitt mye bedre på avfallshåndtering og resirkulering, repliserer Berntsen. - Men dette med forbruket er j.. viktig! Jeg blir dårlig når jeg ser presseoppslag med kjendiser som stolte viser fram skap med 60 par sko, tordner veteranen. - På bare hundre år har jordas befolkning økt fra 1,5 milliard til sju, og jorda er som den er, den hverken vokser eller krymper, og bare 10 prosent av overflata er dyrkbar, men folk maser om billigere sprit og større hus! Hvordan kan noen tro at nasjonalstaten kan være rammen for en befolkning på ni milliarder, som vi er om få år, spør han, før han i samme slengen avfeier Sekundære råvarer: Berntsen, Granaas og Endal med et pent utvalg plastikk, glass og metall som snart får nytt liv. innvandring og religiøse konflikter som lite viktige i den store sammenhengen: - Det er det samme om folk er hvite eller gule eller røde og hva de tror på, vi er dømt til å dele på denne jorda, det er og blir det viktigste, understreker han med hele kroppen. Grønn økonomi og nye utfordringer Granaas og Endal nikker enige, og dermed bringes spørsmålet om forbrukersamfunnet og behovet for en ny og annen økonomi inn: - På mange universiteter og høyskoler jobbes det med begreper som økologisk økonomi og grønn økonomi. Kan dette ha noe for seg, er det mulig å inkludere noe fra dette i konkurranse- og forbrukerøkonomien, undrer Granaas. Herrene Endal og Berntsen samtykker ivrige: - Konkurranseøkonomien må på sikt bort, ingen tvil om det, repliserer Berntsen, før han fortsetter med at han ikke er noen kommunist, men det må da være mulig å planlegge NOE? Vi vet hvor mange vi er, og omtrent hvor mange kalorier vi trenger, det kan da ikke være så inni hampen umulig å tenke litt mer langsiktig enn vi gjør i dag, spør han hoderystende og gestikulerende ved bordenden. - Finansakrobater kan sitte ustraffet og herje med verdensøkonomien, og europeiske land ligger igjen med ryggraden brukket. Hvor lenge skal de få lov til å holde på? Den ellers så milde Endal har hevet stemmen han også. Panelet bemerker demonstrasjonene rettet mot verdens børser. Er kan vi inkludere noe fra økologisk økonomi, som for eksempel begrepet livskvalitet i konkurranseøkonomien? tone granaas dette et tegn på at noe er i ferd med å skje? Tid for påfyll av kaffe. - Samtidig blir problematikken rundt miljøgifter bare mer aktuell, sier Endal. Og nanoteknologi, skyter Granaas inn, hvordan skal vi kontrollere bruken, og eventuelt samle inn og gjenvinne stoffer som består av partikler vi ikke kan se? 1993: På naturens vegne P Dopapir og humor tas i bruk for å formidle at farlig avfall, eller spesialavfall, ikke skal kastes i do ruller med påtrykkede tegninger selges gjennom landets dagligvarebutikker dette året. Kampanjen På naturens vegne ble gjennomført i samarbeid med Statens forurensingstilsyn, og fikk stor oppmerksomhet i media. (Ill: Svein Nyhus) GRØNNHVERDAG NR

8 Dette spørsmålet henger i lufta mens to biler bytter plass ved siden av oss og et nytt tilhengerlass med brennbart etter sortering lempes i containeren. Hva nå, Grønn Hverdag? 20 år med opp- og nedturer, med kildesortering landet rundt, forbud mot krom og arsen i trykkimpregnering, tåteflasker med bisfenol-a som forsvant som dugg for sola, parabener som er i ferd med å bli et skjellsord, hva bør Grønn Hverdag jobbe med framover? - Fortsett som i dag, svarer Dag Endal. - Men jeg har ett råd: Forbrukerne trenger stadig mer noen som kan konfrontere næringslivet. Dette har dere klart før, og jeg håper dere gjør mer av det framover, sier han. - Det finnes mange anstendige folk som vil gjøre de rette valgene, og de trenger et sted å henvende seg for å få vite hva disse er. Grønn Hverdag skal være dette stedet, understreker Endal. Thorbjørn Berntsen bifaller: - Det gjør ingen verdens ting om flere organisasjoner er på den samme ballen og jobber for å få bort forbrukersamfunnet, for bort må det! Men som Dag sier, i mellomtiden trenger vi noen som kan gi gode råd og tips om miljøvennlig forbruk. Fortsett med å ha to tanker i hodet! Hilsen Thorbjørn: Berntsen signerte Grønn Hverdags budstikke. I løpet av jubileumsåret 2011 har den reist landet rundt, og på veien har gode mennesker, arrangementer og handlinger blitt tegnet ned. Gapskratt: - Jo altså, denna historien med den britiske miljøvernministeren, jeg brukte jo ordet drittsekk bare i en bisetning under et møte i Grimstad, men jaggu var det ikke en journalist der, og dermed var det gjort! 1994: Årets største gresskar P Det norske hageselskap, Gjennestad gartnerskole og Miljøheimevernet inviterte til Aksjon gresskar en landsomfattende konkurranse om å dyrke Norges største gresskar. En forutsetning for å delta var at gresskaret skulle dyrkes i egen kompost. Miljøheimevernet hadde helt siden oppstarten hatt hjemmekompostering som en prioritert sak. May Karlsen fra Sponvika ved Halden stakk av med seieren med et gresskar på 62 kg. Faksimile Norsk Hagetidend GRØNNHVERDAG NR

9 Butikkmedarbeider Yoandys Despaigne og assisterende butikksjef May Britt Flatås viser stolt frem beviset på at butikken på Grønland er miljøsertifisert. Alle landets Meny-butikker er, eller er i ferd med å bli, miljøfyrtårn, og Grønn Hverdag har vært konsulenter for arbeidet. Med miljø på menyen Det er travel ettermiddagshandel i Meny-butikken på Grønland i Oslo. Inne på et trangt kontor ruller May Britt Flatås ut diplomet som er kommet med posten samme dag: beviset på at butikken nå er et miljøfyrtårn. Tekst: Brita Haneberg Foto: Thomas Winje Øijord Som assisterende butikksjef og miljøansvarlig har May Britt Flatås vært en viktig drivkraft i miljøarbeidet. I dag har hun tatt seg tid til å bli litt utover vanlig kontortid for å fortelle om omleggingen de har vært gjennom. Før betalte vi strømregningen uten å tenke over det. Nå sjekker vi forbruket hver måned, og sammenligner med tidligere tall. Det har gjort oss mye mer bevisste, og gjør at vi raskt oppdager eventuelle feil og kan følge opp disse. Mye var på plass - Dette har gått utrolig raskt, sier Astrid Bjerke fra Grønn Hverdag. Hun har vært konsulent for arbeidet. Nå er hun tilbake i butikken som var den første i en rekke av 44 butikker hun har hjulpet gjennom sertifiseringen. - Denne og flere andre Menybutikker har blitt miljøsertifisert på rekordtid. En viktig grunn er at Menykjeden har jobbet med miljøtiltak gjennom flere år allerede, og hadde gode standarder på plass før miljøfyrtårnprosessen startet. System og rutiner for tildekking av kjøleog frysediskene var på plass, og alle lysrør var byttet til en mer energivennlig type. Rutiner for å begrense svinn og rutiner for 1995: Lokal agenda 21 P Fra FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 kom en oppfordring til verdens lokalsamfunn om å sette en ny dagsorden for det 21. århundre. Lokale myndigheter skulle i samråd med innbyggerne skulle komme fram til en handlingsplan/strategi som sikret en bærekraftig utvikling av kommunen det vil si en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoner, og som sikrer en jevnere fordeling av ressurser mellom mennesker og mellom land. Dette året startet satsingen i Norge, og Miljøheimevernet var gjennom flere år sentral i dette arbeidet. (Ill: Svein Nyhus) GRØNNHVERDAG NR

10 Blekkulf-sitatet har hengt på lageret i 4 år, og vitner om et engasjement litt over gjennomsnittet. avfallssortering var noe butikken hadde jobbet med gjennom flere år. - Dessuten har denne butikken en dyktig og oppriktig engasjert miljøansvarlig, smiler Astrid. Hyllemerking En runde i butikken på jakt etter miljøtiltakene avslører at det først og fremst er utvalget av grønne varer en legger merke til som kunde, i tillegg til et returpunkt hvor man kan levere brukte lyspærer og lysrør. Ikke bare bugner det av økologiske og svanemerkede varer de er også lette å få øye på. Grønne lapper på hyllene gjør at de skiller seg ut fra de andre varene. - Tydelig merking av de miljømerkede varene er et av kravene som stilles for å bli miljøfyrtårn, forteller Astrid. Sparer penger og miljø Da jeg kom hit ble det raskt klart at de var innkjørt i svinnjobbing. Samtidig var nok dette først og fremst økonomisk motivert. Jeg synes det er viktig også å bli bevisst på miljøaspektet. Mat er utrolig ressurskrevende å produsere. Den bør spises opp - ikke kastes, sier miljørådgiveren. - Rett bestilling, lyder det kontant fra May Britt på spørsmål om hva som er viktigst for å unngå å måtte kaste varer. - Det krever at en hele tiden følger med på salgstallene, og bruker statistikk. Når julevarene skal bestilles ser jeg på salgstall fra i fjor, og på butikkens nåværende salgsstatistikk. På den måten kan vi unngå å brenne inne med masse varer. For mat med kort holdbarhet, gjelder det dessuten å følge nøye med på datomerkingen. Ferskvarer som nærmer seg utløpsdato blir gjerne brukt som råvarer i ferdigmatdisken eller solgt til redusert pris. Det hender også at butikken utveksler varer med andre Meny-filialer hvis de ser at de har for mye av noe. Dessuten får Fattighuset hente brød, og en barnehage henter frukt og grønt som ellers ville blitt kastet. Miljørådgiveren fra Grønn Hverdag ivrer for at vi som kunder også kan bidra her. - Plukker du varer bakerst i hyllen for å få de ferskeste, og dropper du pizzaesken 1996: Boksuksessen NaturligVis P I forkant av dette årets TV-aksjon Miljø for livet, lanserer Miljøheime- har forurenset like mye og forbrukt like mye naturressurser som alle vernet Naturlig Vis - Håndbok for en miljøvennlig hverdag, skrevet av mennesker som levde før Dag Hareide. Boken gir et lettlest og konkret grunnkurs i miljøvern og Denne boka bruker ikke mye plass på problemer og elendighet. Den grønne vaner, og førsteopplaget på eks blir raskt solgt ut. handler om at det nytter å gjøre noe Sitat NaturligVis. (Ill: Svein Vår generasjon av Homo Consumens, det forbrukende mennesket, Nyhus) Sitater fra innledningen av boka 10 GRØNNHVERDAG NR

11 Innsamlingsboksene for brukte lyspærer og lysrør er plassert ved lyspærehyllen i butikken, og de ser ut til å være aktivt i bruk. Sertifisering synliggjør miljøarbeidet - Vi ønsket å miljømerke alle butikkene fordi kundene forventer at vi tar miljøansvar, forteller Torill Gløersen, Leder Trygg Mat i Meny-Ultra. - Vi hadde gjort mange miljøtiltak før vi startet, men dette var vanskelig å kommunisere. En sertifisering er den beste måten å kommunisere til kunden at vi tar miljøansvar. Den hjelper oss også med å innarbeide riktige holdninger til miljø, og slik er Miljøfyrtårn er en investering for fremtiden. - Vi valgte Grønn Hverdag som konsulenter fordi vi allerede hadde et godt samarbeid. Videre var det en viktig faktor at Grønn Hverdag har konsulenter spredt over hele landet, slik at de lett kan nå våre butikker. Samarbeidet har vært godt. Mange har stått på for oss og vi har klart sertifiseringen på rekordtid, forteller Gløersen. Kjølediskene er de store strømslukerne i en dagligvarebutikk. Med plastdører foran spares det strøm. 1997: Mat og miljø i fokus P Miljøheimevernet koordinerer arbeidet med Nettverk for mat og miljø. Arbeidet bidrar blant annet til at Norge får et strengere regelverk for genmodifisert mat enn noe annet land. Miljøheimevernet og Nettverket setter fokus på en rekke temaer som tilsetningsstoffer i mat, giftrester i frukt og grønt, bestråling av mat, hormoner i kjøttproduksjon og antibiotika i fiskeoppdrett. Bøkene E-nummer i maten og Fakta på bordet er en del av satsingen. (Ill: Svein Nyhus) GRØNNHVERDAG NR

12 Over: Tydelig merking av grønne varer er et krav for en miljøfyrtårn-butikk. Men hva er dette? Økologisk er visst ikke alltid dyrest Pappesker presses flate før henting til resirkulering. fordi den har en liten rift? Da bidrar du kanskje til at mat kastes unødvendig, påpeker hun, og innrømmer at hun selv har vært blant de ivrigste til å gjøre dette. Men ikke nå lenger! Under: Butikken på Grønland har blitt kåret til områdets beste på økologisk, og det skryter de gjerne av. - Her om dagen traff jeg på en eldre mann som kun kjøpte økologisk mat fordi han var overbevist om at denne har bedre smak og kvalitet, forteller miljøansvarlig May Britt Flatås. Gode sorteringsrutiner May Britt tar oss også med en tur på lageret. Her finner vi avfallssorteringen som de er ganske så stolte av. Plast sorteres i fire forskjellige fraksjoner, i tillegg til lysrør, papp og matavfall. Dessuten returneres plastkasser for gjenbruk. - Når det er godt tilrettelagt, blir det enkelt for den ansatte å følge opp, så vi har ikke fått noen negative kommentarer i prosessen. Vi følger ivrig med på avfallsstatistikken vi får tilsendt gjennom KING. - Det står for Kildesortering i Norgesgruppen, skyter Astrid inn. - Her kan vi sammenligne oss med andre butikker, og det gjør at vi har blitt ekstra ivrige med sorteringen. Da en del av butikkutstyret nylig skulle skiftes ut, gikk det skikkelig sport i å sortere mest mulig. Vi oppdaget også at panteflasker havnet i søppelet på spiserommet. Nå er det rutine at kveldvakten panter flaskene og pengene brukes på felles kos, forteller May Britt før hun vel tilbake i butikken tar en kjapp avskjed og forsvinner mellom hyllerekkene. 1998: FRA ORD TIL HANDLING P ØkoTeam heter Miljøheimevernet storsatsing dette året. Gjennom temamøter hjelper grupper på 5-8 familier hverandre med å finne miljøvennlige vaner. Metoden er effektiv, men krevende. I Oslo ble det dannet et TurboTeam med (f.v.) tidligere supermodell Anette Stai, Hogne Hareide og Kia Klavenes fra Miljøheimevernet, Afzal Inaiat fra Pakistans Arbeiderforening og Høyre-politiker Anne-Cecilie Kaltenborn. Anniken Huitfelt fra AUF var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: InformasjonsByrået 12 GRØNNHVERDAG NR

13 Flere miljøsertifiseringer å velge blant Hva med DIN arbeidsplass? Hvis dere har planer om å sette i gang miljøtiltak, kan det være smart å bruke en eller annen form for miljøsertifisering. Gjennom en miljøsertifisering har man konkrete mål som skal oppnås innen bestemte tidsfrister innenfor temaene energibruk, avfallshåndtering, innkjøp og drift. Dette gjør det enklere å komme i gang, enklere å få de ansatte med og man får press på seg til å følge opp over tid. Dessuten får man et synlig bevis for innsatsen, som kan brukes i forhold til kunder og andre man er i kontakt med. Her er de viktigste miljøsertifiseringsordninger som brukes av norske virksomheter: Miljøfyrtårn En norsk sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller spesielle bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn. Blant virksomhetene finner du barnehager, malermestere, frisørsalonger, kafeer, menigheter og kjøpesentre. Grønn Hverdag kan bistå ved Miljøfyrtårnsertifisering av din virksomhet. Se Svanemerket En felles miljømerkeordning for nordiske land. Svanemerkede produkter kjenner vi alle til, men også virksomheter kan svanemerkes. Det finnes i dag kriterier for dagligvarebutikker, renserier, rengjøringstjenester, vaskeritjenester, trykkerier, fotofremkalling, restauranter og hoteller. Svanemerket stiller miljøkrav i forhold til energibruk, avfall, kjemikalier, produksjon, vareutvalg og daglig drift. Merket gir en garanti for at virksomheten er blant de minst miljøbelastende innen bransjen. Kriteriene innskjerpes hvert tredje til femte år. Grønn Hverdag kan bistå som konsulenter ved sertifisering. Se ISO En internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Først kartlegges bedriftens miljøpåvirkning for å dokumentere hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I tråd med analysen utformes en miljøpolitikk og et miljøforbedringsprogram med miljømål og tidsfrister. Se EMAS En EU-ordning for miljøregistrering av både offentlige og private virksomheter. Miljøkravene for EMAS (Eco- Management and Audit Scheme) er de samme som i ISO 14001, men for å oppnå EMAS-sertifisering må bedriften i tillegg beskrive kriteriene for valg av hvilke miljøpåvirkninger de vil arbeide med. Se Grønt flagg En miljøsertifiseringsordning for barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Formålet med Grønt Flaggprogrammet er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. For å bli sertifisert på skolene og barnehagene utarbeide en miljøhandlingsplan, og gjennomføre et konkret miljøprosjekt. Det kan for eksempel være relatert til energibruk eller kildesortering. Grønn Hverdag kan bistå i arbeidet med sertifiseringen. Se: Blått flagg En miljøsertifisering for strender, småbåthavner og båter. Blått Flagg stiller krav til miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet. Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at standarden hva gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav. For å sertifisere en båt må du fylle ut en egenerklæring om at du ikke kaster søppel på sjøen, at du bruker miljøvennlige produkter til vedlikehold av båten, viser hensyn til plante- og dyreliv i skjærgården og at du oppfordrer andre båteiere til å ta samme miljøhensyn. Se: Andre verktøy for miljøtiltak: Grønn menighet: gronnkirke.no Grønn frisør: gronnfrisor.no Se også Miljømerkeguiden på gronnhverdag.no. 1999: DELTAKER NR P Miljøheimevernet er en dugnad hvor deltakerne betaler med sin miljøinnsats. Du velger selv hvilke miljømål du vil krysse av i brosjyren Miljøsteget. Over hele landet har folk siden oppstarten på denne måten blitt med på miljødugnaden. Dette året runder deltakerantallet i , og familien Frøvik i Stavanger blir de heldige vinnere av en kompostbinge. ill. Svein Nyhus