FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2007"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2007 FORSVARETS FORUM NR 7/8 07 JULI/AUGUST AKTUELT Trener med vannballonger før Afghanistan SIDE 22 FRILUFT Bli med på kajakkvelt SIDE 62 KULTUR Paris er attraksjonenes by SIDE 68 Kan Nato-Norge dele forsvar med Sverige? SIDE 32 FELLES LØFT Kr. 39,- ISSN FOR Å SPARE PENGER

2 annonse annonse 2 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

3 annonse F JULI/AUGUST

4 aktuelt portrett aktuelt redaksjonelt To gode naboer Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Mann for sin hest Frank Håland har byttet ut Ola Soldat med firbente travere. 42 friluft Transportflyredningen Uten nye fly fryktet 335-skvadronen å bli ribbet for personell. 16 kultur Foto: US AIRFORCE Norge har tradisjon for å finne samarbeidspartnere. Mest nærliggende har vært Natos medlemsland. Svenskene har vært der hele tiden, men nå viser F-dokumentet i denne utgaven at det så å si ikke er grense for videre nabosamarbeid. Under den kalde krigen, da øst-vest-motsetningene hersket, var det trygt å være i allianse og ha garanti for at noen kunne komme oss til unnsetning. Da nyttet det ikke å se mot svenskegrensen. Men for all del, svenskene ga oss trygghet ved å ligge som en buffer mot øst. Og det var både skjulte og åpne forbindelser i denne perioden. Allerede i 1983 inngikk regjeringene i Norge og Sverige avtale om materiellsamarbeid. Dette ble tatt opp igjen ti år senere gjennom et handlingsprogram. Og både Danmark og Finland var medspillere. Listen var lang innenfor hver forsvarsgren om felles anskaffelser, opplæring og trening. Foto: ARNE FLAATEN Ja til forsvar, nei til Nato SU-leder Kirsti Bergstø vil satse mindre på offensive oppdrag utenlands, men mer på forsvar av norsk territorium. 18 innhold: FORSIDEN: Trening i Enköping i Sverige til neste års EU-styrke. FOTO: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN AKTUELT skader i året i Forsvaret 10 Ny leir i Meymaneh 12 Flytter stillinger til Stavanger 22 Klare for strid 300 nordmenn forbereder seg til Afghanistan 28 Fotoreportasje: Vaktsoldatene på Sola DOKUMENT: 32 Norge og Sverige vil ha spleiseforsvar UTENRIKS 50 I Etiopia kjemper nomader mot Afrikas største hærstyrke 53 Portugal: Nå tar de bølgen i EU vest MENINGER 13 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen, tidligere redaktør i Nordlys 15 Akkurat nå: Så skjedde det..., av Roar Sundseth 21 Livet: Tilgivelsens etikk, av Tor Arne Berntsen 52 Utsyn: Tiden utfordrer Darfur, av Sven Harald Haraldsen Foto: MARIANN DYBDAHL Hodet under vann Det viktigste du lærer på kajakk-kurs er å velte Kronikk: Først kommer sikkerheten, av Atle Sommerfeldt 61 TMO-kommentar: Militærmakt på timeplanen, av Eivind Bolstad SPORT OG FRILUFT 63 Lars Monsens villmarktips KULTUR 66 Norske tropper i svensk barokkslott 68 Bli med til skattene i Paris Kaffe, røyk og HV på film FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i media 9 Det skjer i juli og august 11 Fire kjappe: Truls Gussgard 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 30 På stedet: Én mann på jobb på Hysnes 54 Folk Forsvaret og jeg: Bjørn Thon Miniportrett: Gudrun Waadeland 59 Klipp 60 Svar skyldig 64 Omtaler 70 Miks 73 Hodebry 74 Kryssord 75 Aktuelt fra Forsvaret 68 VINN reisepremie! Foto: ARNE FLAATEN Skuespillerne i «Lange flate ballær 2» vet lite om Forsvaret. Det er kanskje en fordel. 64 REDAKSJON AVSLUTTET: 29. JUNI Den norske søken etter samarbeid bunnet på det kaldeste i liten grad i økonomi og materiellbehov. Norsk forsvar manglet rett og slett dimensjonen som skulle til for å stå imot en eventuell invasjon. I dag er ikke det et tema. Utfordringene er helt andre. Mobilisering er gammeldags tenkning. Selv svenskene har innsett det. Samtidig har velstandssamfunnene i nord fjernet seg fra militær budsjettmodus. Da er det godt å være naboer. Det rokker heller ikke ved norsk Nato-tilhørighet. Norge har et nordsjøsamarbeid gående og et positivt samarbeid mellom F 16-nasjoner. Selv Island-forholdet har fått en porsjon fornyet oppmerksomhet. «MOTFORE- STILLINGENE MELDER SEG SELV- FØLGELIG» Siden begynnelsen av nitti-tallet har det ikke vært fremmed å kikke over kjølen til nøytrale Sverige for mer enn bare svenskprodusert materiell. Stabs- og høyskoleutvekslinger har lenge vært vellykket. Avdelinger har gjennomført felles treningsopplegg og partnerskapsøvelser har gitt svenskene en smak av Nato. Broderfolkets terreng var så godt som norsk da debatten rundt etableringen av Regionfelt Østlandet pågikk. Nå er forsvarssjefene for våre to land enige om å gi naboskapet enda mer militært innhold. Felles materiell system, logistikk, øvelser og utdanning står på ordlisten, og det skal bli mer nærhet i operativ virksomhet. Motforestillingene melder seg selvfølgelig når det er snakk om å ivareta norsk suverenitet. Kan det en dag dukke opp temaer som gir kilde til svensk-norsk konflikt. I så fall bør jo svenskene ha de samme betenkelighetene. Men nå betyr det kanskje aller mest for de blågule å tilføre naboskapet den ultimate samarbeidsformen. Vi aner lokketonene fra den andre siden av grensen: Nordmenn, nå har dere sjansen: Gripen. Jahn Rønne Fungerende redaktør TEKNIKK OG VITEN 46 Netterror 4 JULI/AUGUST 2007 F 48 Full oversikt fra cockpiten F JULI/AUGUST

5 sideblikk FOTOGRAFEN Gustav P. Jensen (63) Var fotoleder i Forsvarets rekrutterings- og opplysningsavdeling. De første norske soldatene i Libanon måtte ta til takke med primitive forhold. Barbererne i Beirut Oppfinnsomheten var stor og ingen kan si at de var tapt bak en vogn, de to som brukte hjelmene som vaskevannsfat og sidespeilene som baderomserstatning. Ifølge billedteksten fra Mannskapsavisa i nr april 1978, var det Geir Larsen (t.v.) og Arild Stenberg, begge fra Oslo, som ikke slurvet med morgenstellet. De var blant dem som skulle ta seg av flytransporten mellom Norge og Libanon. Leirområdet deres var en del av Beirut flyplass. En gammel hangar gav dem tak over hodet. Vi var et foto- og filmteam fra Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste (FRO) som fulgte de første soldatene nedover, forteller fotograf Gustav P. Jensen. Hensikten var å dokumentere det som møtte nordmennene og hvilke forhold de opererte under. Hjemme verserte det mange rykter og historier om hva som ventet. Vi skulle prøve å rapportere nøkternt og objektivt, forklarer Jensen, som i dag er pensjonert og driver med fotografering på hobbybasis. Den gang var det også et poeng for oss å rekruttere folk til neste kontingent. Derfor forsynte vi mange av lokalavisene hjemme med reportasjer og bilder av såkalte lokale helter. På flyplassen var det mange flyvrak. Noen av nordmennene var om bord og fikk løsnet flyseter til utedoene. Det ble skåret hull i setene. Armlenene var rene luksusen i de omgivelsene. I reportasjen for 29 år siden kom det også frem at de visste å gjøre det makelig rundt seg, til tross for den alvorlige situasjonen. Det tok ikke lang tid å få etablert Beirut Bar med øl og aviser i fritiden. JAHN RØNNE 6 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

6 aktuelt nå dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 75 til 97). STOREBROR: Norge kjøper fire Hercules C-130- J, storebroren til de 40 år gamle sliterne i 335-skvadronen. Flyene leveres med egenbeskyttelse, men i Aftenposten lyder spådommen at behovet for mer vil dukke opp om få år, fordi nyere teknologi allerede tas i bruk av briter og amerikanere. Foto: LOCKHEED MARTIN. Ferien fikk fart på flykjøpde batten Hastekjøp var betegnelsen som ble brukt i transportflydebatten, men de fleste innså at ti år gamle planer om å skaffe nye fly neppe var særlig hastig. Det eneste det hastet med var å få en avgjørelse på Stortinget før ferien startet, kunne man lese mer enn bare mellom linjene i en rekke aviser. Men en leder i Avisa Nordland delte ikke bekymringen om ferieforsinkelse: Det er ingen stor skandale. Men fortsatte: At det norske forsvaret om kort tid står helt uten brukbare transportfly, er betydelig verre. Det ligner en skandale. Roet Stortinget. Nå ble skandalen avverget ved at Stortinget vedtok anskaffelsen 19. juni. Da hadde forsvarsministeren stilt til høring med sitt støtteapparat av generaler halvannen uke i forveien. Strøm- Erichsen roet Stortinget, skrev Bergens Tidende og viste blant annet til at forsvarsministeren garanterte 100 prosent gjenkjøp. Mens forsvarssjef Sverre Diesen garanterte, ifølge samme avis, at snuoperasjonen som førte til forslag om hurtigkjøp ikke skyldtes behovet for å bruke opp investeringsbudsjettet i Forsvaret. Aftenpostens spådom. Da vedtaket på Stortinget var et faktum, var det fortsatt liv i debatten. NRK kunne melde at transportflykonkurrenten Airbus bevisst skulle ha gitt feilinformasjon om det nye Hercules-flyet. Aftenposten sørget, gjennom en kommentar i spådomsdrakt, for å tilføre temaet fremtidig aktualitet. Om tre-fire år vil Stortinget få et budsjettforslag som omfatter oppgradering av transportflyenes rakettforsvarssystemer, lød langtidsvarselet, og var begrunnet med norske soldaters sikkerhet, teknologisk utvikling og økende trussel fra varmesøkende raketter.. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. Om framtida. Atle Torbjørn Karlsvik ble frifunnet i mai og Dagbladet var raskt ute med et portrettintervju. På Magasinets forside kunne kontreadmiralen smile, men det bleknet nok da det ble kjent at Forsvaret anker saken. Og i avslutningen av intervjuet uttaler den frikjente at de som skal lede framtidas forsvar må evne å beholde sinnsro og tenke langsiktig og strategisk. Men spørsmålet i siste setning, som fulgte uten linjeskift, var det trolig journalisten som formulerte: Kanskje Forsvaret faktisk trenger Karlsvik i den situasjonen de er i nå? Båndlagt. Aftenposten ville ha militære ledere til å kommentere om rettssaken har avdekket en uheldig kultur, med et uakseptabelt handlingsrom for utvalgte offiserer, men måtte avfinne seg med en professor i offentlig rett, Henning Jakhelln, som på generelt grunnlag sa: Trolig har noen lagt mer bånd på seg enn andre under utøvelsen av sin frie stilling. Hjemmebehov. Da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde deltatt på det formelle Nato-møtet i Brussel midt i juni, måtte hun finne seg i å bli konfrontert med rakettskjold-debatten. Mediene refererte fra møtet at det var bred Nato-enighet om å følge opp USAs missilforsvarsplaner i Europa. Strøm-Erichsen hevdet at dette ikke var riktig. «Det var kun snakk om en utredning om konsekvensene av rakettskjoldet», sa hun til Ny Tid og bedyret at regjeringen står fast på Soria Moria-erklæringen om å arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar. Kritikken av et nei til Nato om å forlenge perioden med norske spesialstyrker i Afghanistan, prellet også av på forsvarsministeren. I en NRK-debatt begrunnet hun blant annet avslaget med at det var behov for styrkene hjemme. Dagblad-applaus. Men mediebildet av Forsvaret er ikke bare kritisk. Dagbladet uttrykte på lederplass at det var grunn til å applaudere når Forsvaret søker støtte hos en antikorrupsjonsorganisasjon for å hindre korrupsjon og smøring. Forsvaret blir utpekt som en foregangsinstitusjon innenfor det offentlige fordi det utarbeides tydelige kjøreregler. Det blir pekt på sjarmoffensiver overfor både offiserer og politikere fra leverandører av materiell. Da trengs det årvåkenhet for å stå imot, skriver Dagbladet, og forklarer at personer som ivaretar samfunnsinteresser bør være seg bevisst at selv ikke golfturer eller kostbare middager er fri. JAHN RØNNE BASTION: I 700 år har Vardøhus vært vårt bolverk i nordøst. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. Markerer 700 år i nord-øst Vardøhus festning feirer sine 700 år den 26. juli. Samtidig jubilerer byens kirke. BEGIVENHETER 13/7: Felles opptak og seleksjon avsluttes etter tre uker på Kjevik. 13/7: Sjefsskifte ved Joint Warfare Center i Stavanger. Den tyske generalløytnanten Korthe overtar etter den amerikanske generalløytnanten Peter Walker. 30/7: Skifte av NCC i Afghanistan. Oberst Ivar Sakserud tar over som kontingentsjef. 16/8-19/8: Norgestreffet for militære veterankjøretøyer på Vikedalsmoen i Rogaland /8: FOHK-sjef Jan Reksten besøker Leningrad militærdistrikt. 25/8: Forsvarsministeren avduker minnesmerke på Eiknesvågen over Ingvald O. Eidsheim og shetlandsbussen Hitra. 30/8: Kong Harald åpner det nye ledelsesbygget på Akershus. KULTUR 25/8 26/8: Marinemusikken spiller på festival på marinebasen i Karlskrona. 26/8: Fyrverkerikonsert med Stabsmusikken på Kongsvinger festning. KONFERANSER 31/7-5/8: Internasjonal reserveoffiserskonferanse i Riga, Latvia. 21/8: Kaldkrigkonferanse Luftforsvarsmuseet i Bodø og LDKN. 31/8-2/9: Nordkalottreff i Sodankylä for reserveoffiserer. MØTER 17/8-19/8: Nordisk forsvarssjefsmøte på Vestlandet. 22/8 23/8: Nordisk militærjuristmøte Stavanger. Men dagens festning er den tredje i rekka. I 1734 ble hele festningen flyttet, poengterer kommandanten orlogskaptein Lars Andreas Rognan. I juli måned får han statsråden på besøk, i spissen for et knippe inviterte gjester. Programmet starter onsdag 25. juli med utekonsert hvor både divisjonsmusikken og Halvdan Sivertsen opptrer, samt et heksespill som finner sted i det kommunale velferdshuset. På selve jubileumsdagen torsdag er det musikk, sang og taler ute på festningen, jubileumsgudstjeneste og grilling i byen. I Vardøhallen er det festkonsert med lokale korps og kor, og kvelden avsluttes med festmiddag på Vardø hotell. Det er fem vernepliktige på Vardøhus. De har sammen med kommandanten og vedlikeholdslederen fått landets nest eldste festning i den stand de helst ønsker til det store innrykket. Og etter jubileet overtar Pomordagene, så det er ingen grunn til ikke å sette Norges østligste by på reiseruta. Men husk: Det meste av hotellrom i byen er bortbestilt! (tl) SPORT 11/7-14/7: VM i flyfemkamp i Voskov, Tsjekkia. 17/7-20/7: Nijmegen-marsjen i Nederland. Også 280 norske militære deltar. 28/7-4/8: Landsskytterstevne i Steinkjer med militært NM. 3/8: Fotballandskamp mellom norske og russiske grensevakter i Kirkenes. 6/8 10/8: Nordisk mesterskap i skyting i Boden, Sverige. 20/8 23/8: VM i marinefemkamp i Finland. 27/8 1/9: Nordisk mesterskap i militær femkamp i Sverige. NB! Få med deg flyshow på Rygge flystasjon den 25. og 26. august. Der blir det også DDE-konsert. 8 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

7 aktuelt nå Grenadergrader. Telemark bataljon, som alene har 300 grenaderer, tar til orde for et gradssystem for vervede. Det skal vise hvor mye erfaring den enkelte besitter. Noen er jo grenader på niende året, mens andre er nybegynnere. Dette utgjør en formidabel forskjell, og vi mener denne voksende profesjonsgruppen fortjener mer enn dagens enkle merke. Dette er noe som passer i Nato-systemet, sier major Jostein Borkhus, nestkommanderende i bataljonen. En gradsstruktur for de profesjonelle soldatene skal indikere ansvar, erfaring og kompetanse. (tl) Krav til gammel sjøinspektør. Tidligere generalinspektør i Sjøforsvaret admiral Kjell-Birger Olsen har fått et krav om å betale tilbake rundt 1100 kroner han brukte på representasjon under en mye omtalt golftur til Spania i Ifølge Forsvarsstaben har jeg brukt 1100 kroner til representasjon i Spania som jeg nå er pålagt å betale tilbake. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg vil betale, jeg ønsker å se dette i sammenheng med utfallet av Karlsvik-saken, sier den pensjonerte «KB» til F. Og departementet anket i begynnelsen av juni frifinnelsen av kontreadmiral Atle Karlsvik til lagmannsretten. Det er bare Karlsvik og Olsen som etter granskning av reiseregninger har fått krav om tilbakebetaling av penger som er belastet Forsvaret etter Spania-turen. (tl) F-5 mot finale. De 15 norske F-5-flyene kan bli levert til USA i september, dersom salget av jagerflyene blir godkjent av så vel amerikanske som norske myndigheter. Det bekrefter orlogskaptein Odd Stein Melsæter i Avhendingsprosjektet. Innen midten av juli skal den amerikanske kongressen ha gjort ferdig søknaden om salg til et amerikansk skole-firma. Største bruker blir US Air Force. Norge får nærmere 100 millioner kroner for de 40 år gamle flyene. (tl) Ekstra midler i sør. Generalinspektøren for Luftforsvaret har stilt midler til rådighet for å gi ekstra lønn til ansatte på Luftforsvarets tekniske skolesenter på Kjevik. Vi snakker om fem millioner kroner i året i fem år, og jeg tror tiltaket vil ha effekt, sier personelloffiser Vegard Olsen, som har nesten 20 prosent vakanser på skolesenteret. Det er bare Kjevik som får ekstrabonusen, selv om teknikermangelen er stor overalt: Kjevik er kritisk kompetanse for utdanningen til Forsvarets logistikkorganisasjon, slår brigader Erik Gustavson fast stabssjef i Luftforsvarsstaben. (tl) Foto: JON ANDERS SKAU/FMS 1000 skader i 2006 Undersøkelse viser at det var flere skader i Forsvaret i fjor enn for tolv år siden. Det er Forsvarets sanitet som har bestilt undersøkelsen, som viser at Forsvaret i 2006 opplevde drøyt 1000 skader først og fremst i forbindelse med utdanning, fysisk fostring eller øvelser. 70 prosent av skadene er relatert til armer og bein, som forstuinger, og de færreste gir varige plager. Ut fra den aktiviteten Forsvaret driver, er ikke tallene foruroligende, sier sanitetssjef Leif Sverre Rosén. For at en skade skal registreres, må vedkommende ha oppsøkt lege, forklarer han. Høyere intensitet. Antall skader har økt fra 1995 til i dag fra tre til fem per hundre tjenesteår, ifølge Rosén. Det betyr at fem prosent av dem som tjenestegjør i Forsvaret blir skadet hvert år, eller i gjennomsnitt tre skader hver dag. Det skyldes ifølge generalmajor Rosén en skarpere tjeneste med høyere intensitet. Han har ikke sammenliknet tallene med andre land, og tror det er lite interessant fordi noen av våre allierte er mer involvert i skarpe oppdrag med kamphandlinger, eller har ikke tilsvarende statistikk. Tendensen viser også at personell i internasjonale operasjoner og befalselever er med på å dra opp statistikken. Sanitetssjefen sier rapporteringen av skader i tjenesten er god, men sivilt ansatte og tildels yrkesbefal bruker sivilt helsevesen, og der er koplingen mellom registrene mangelfull. Bare 37 skader er registrert blant sivilt ansatte. Undersøkelsen har også registrert dødsfall, og viser at 40 personer har mistet livet i tjeneste de siste femten årene. TORBJØRN LØVLAND IDRETTSSKADER: 70 prosent av skadene er relatert til armer og bein. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS AKTUELT 14. juni flyttet den norskledede styrken inn i ny leir. Leiren skal også huse sivile bidrag fra norske myndigheter. PRT (Provincial Reconstruction Team) Meymaneh er del av Isaf (International Security Assistance Force). PRTen skal støtte den valgte afghanske regjeringen. Målet er en demokratisk stat med stabile og sikre forhold. SIKRERE: Vurderingen er gjort på grunn av sikkerhetshensyn, sier major Carl Gravdahl. Foto: FOHK. Ny leir isolerer norsk styrke Med leir utenfor sentrum av Meymaneh blir det vanskeligere for den norske styrken å pleie den tette kontakten med lokalbefolkningen. Når vi flytter ut av byen, til en inngjerdet leir, så vil det påvirke evnen til å være en del av det daglige bybildet. Dette er vi selvfølgelig klar over. Spørsmålet er hva man velger: Økt sikkerhet eller nærkontakt med de lokale, sier major Trond Flatemo. Frem til juni var han operasjonsplanlegger ved Isafs regionshovedkvarter for Nord-Afghanistan, som blant annet har ansvar for leiren til norskledede PRT i Meymaneh. Skaper barriere. Lokalbefolkningen kunne tidligere komme i porten til sentrumsleiren og få med seg et eksemplar av Isaf-avisen og slå av en prat med tolkene. Den nye leiren er plassert ved flyplassen. Leiren er omkranset av en mur. Videre er det satt opp et stolpegjerde et stykke på utsiden. På den måten skal det være lettere å hindre eventuelle inntrengere. Det kan bli litt verre for folk å komme på besøk og du mister følelsen med byens puls, men vi kan drive psyops på samme nivå som før, sier Flatemo. Psyops, eller psykologiske operasjoner, er positiv markedsføring av Isaf-styrken, rettet mot lokalbefolkningen for å endre holdninger. Tiltak etter angrep. Det var i etterkant av angrepet på leiren i bysentrum 7. februar 2006, at Forsvaret for alvor så at styrken burde bo et annet sted. Den nye leiren ligger i åpent lende. Rundt den gamle leiren sto høye bygninger som ga mulighet for innsyn. Vi måtte gjøre umiddelbare tiltak også. Vi sendte nytt sambandsutstyr som erstatning for det ødelagte, og en ekstra vaktstyrke fra Telemark bataljon, forteller major Carl Gravdahl, saksansvarlig for Afghanistan, på landoperasjonssenteret til Fellesoperativt hovedkvarter. Ikke åpen leir. Kontakten med lokalbefolkningen blir ikke redusert, sier Gravdahl. I utgangspunktet var det ikke fritt fram for sivile i den gamle leiren heller. Begynner man nå å bruke en annen strategi? Det er ikke snakk om en isoleringsstrategi. Vurderingen er gjort på grunn av sikkerhetshensyn, samt plassbehov. Vi vokser i størrelse, det kommer en mye større sivil del. Personellet kommer fra Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. I tillegg øker mengden materiell det var veldig trangt i den gamle leiren. Gryende voldsbruk. Er utviklingen vi ser i Nord-Afghanistan, et resultat av at volden i sørlige deler av landet sprer seg til nord? Vi ser at det er en gryende økning av hendelser. Men vi ser ikke sør- og øst-tendenser, nei. Hendelsene skyldes ikke nødvendigvis Taliban, heller. I nord er det andre ting som utløser konflikter det kan skyldes kriminalitet, narkotika eller lokale krigsherrer som er uenige i Isafs arbeid, sier Gravdahl. Det er for tidlig å slå fast en økt samordnet trussel mot Isaf-personell. ROBIN RØKKE JOHANSEN 4 kjappe Navn: Truls Gussgard (48) Stilling: Oberstløytnant Aktuell: Forsvarets mann i Politidirektoratet Hva jobber du med? Akkurat nå er jeg mest i lyttemodus, for å få et inntrykk av status på de områder hvor politiet og Forsvaret samarbeider. Hvorfor egen militær offiser i politiet? Politiet og Forsvaret samarbeider om en rekke viktige funksjoner i samfunnet, for eksempel redningstjeneste, naturkatastrofer og håndtering av terror. Dette samarbeidet er godt, men kan optimaliseres. Dette handler i videste forstand om best mulig utnyttelse av samfunnsressursene. Du er ikke redd for at det blir vanskeligere å skille mellom politiets og Forsvarets oppgaver? Det å skille mellom politiets og Forsvarets oppgaver i kriser er en pedagogisk utfordring. Hovedansvaret for krisehåndtering i det norske samfunnet tilhører politiet. Det er fastslått gjennom aktuelle lover og regler. Der det er rom for optimalisering, er i tilpasningen av Forsvarets bistand til politiet. Blir det et tettere samarbeid i årene som kommer? Jeg vil si ja, i den forstand at det er forbedringspotensial på enkelte samarbeidsområder. Der hvor samfunnet har behov for enda tettere samarbeid, skal vi få det til. TORBJØRN LØVLAND 10 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

8 Vil ha dokumentkontroll. I et brev til Forsvarssjefens underlagte sjefer ber Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) om at det iverksettes rutiner for å registrere uttak av gradert informasjon ved avdelingene. Vi anbefaler at militærpolitiet brukes for å planlegge og gjennomføre stikkprøver for å avdekke om gradert informasjon urettmessig tas ut av militære områder, sier FSA-sjef Geir Gade. Kommandøren mener en hundre prosent kontroll ikke er interessant. Derimot vil stikkprøvene minne personellet om at dokumentsikkerhet er like viktig som våpenhåndtering. Gade tror vi kanskje har mistet litt respekt for trusselen etter at den kalde krigen ble historie. Og dokumenter kan like gjerne ligge på en liten minnebrikke som i papirversjon. En undersøkelse FSA gjorde i fjor viste at bare 35 av 124 avdelinger hadde rutiner for registrering av dokumenter som tas med hjem eller på tjenestereise. (tl) aktuelt nå SKYTEFELT: Om noen år kan det bli skutt NSM-missiler over vulkanøya Jan Mayen. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen. Mange norske offiserer og soldater har levd tett på vår tids mest kompliserte og lengst vedvarende konflikt, skriver Ivan Kristoffersen. Alle krigers mor Erfaringene til norske militære har bidratt til de endringer som har preget norske holdninger til konflikten i Israel og Palestina. Det har skjedd over tid, fra 1950-og 60-årenes sterke støtte til Israel og videre til 1990-årenes politiske balansegang fram til Oslo-avtalen: Forsøket på å skape en dialog mellom partene. I år er Norge det eneste land som har brutt isolasjonen til det Hamas-baserte palestinske selvstyret. 12 LUFTOPERASJONER TIL DANMARK: Flyttingen av senteret på Reitan til Danmark kan føre til flere stillinger i Stavanger. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. Flytter stillinger til Stavanger. 20 nye stillinger opprettes ved Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger når Natos luftoperasjonssenter CAOC-3 på Reitan ved Bodø legges ned i mars Det vil i fremtiden være operasjonssenteret CAOC-1, med base i Danmark, som skal styre luftoppdrag i regi av Nato i norsk luftrom. Alle andre flyoperasjoner skal planlegges og ledes fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger. I dag er det 66 stillinger ved CAOC-3, bortimot halvparten er norske. Haugen avviser at noe er holdt skjult når så mye som 20 av disse må videreføres i Stavanger. Reitan har ikke hatt eget luftoperasjonssenter de ti årene CAOC-3 har eksistert. Det er landsdelskommandoen i Nord-Norge som har hatt et eget stabselement med spesielt ansvar for overvåkingsfly, redningshelikopter og grensehelikopter, og dette vil kommandoen fortsette med, også etter at FOHK tar over ansvaret for norske luftoperasjoner, sier Haugen. Med overføringen fra Reitan blir det cirka 45 stillinger ved luftoperasjonssenteret i Stavanger. CAOC-1 ved Finderup i Danmark vil etter hvert telle 150 mann, men også ved dette senteret er fremtiden usikker fordi Nato ønsker å redusere antallet hovedkvarter. (tl) JULI/AUGUST 2007 F Skyter missiler over Jan Mayen Vulkanøya kan bli arena for norsk missilskyting. Forsvaret sier det ikke vil få konsekvenser for naturen. Sjøforsvarets nye supervåpen (NSM), som veier 400 kilo, skal brukes av fregatter og missiltorpedobåter og produseres av KDA (Kongsberg), og har ifølge KDAs nettsider en rekkevidde på hele 150 kilometer. Og det er for å ta et mål nær land at Maritime kapasiteter i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har kastet sine øyne på Jan Mayen 95 landmil ut i Atlanterhavet: Vi ønsker å evaluere særegenskapene ved først å la missilet fly over land for så å treffe et fartøy. Og med de sikkerhetssonene vi opererer med, er det ellers få muligheter for å etablere et skytefelt, selv om vi skal skyte kalde missiler, sier overingeniør Pål Holter. Sårbar natur. Han understreker at skytingen på Jan Mayen foreløpig er å betrakte som et forslag sendt til Sjøforsvarsstaben. Naturen på den fem mil lange vulkanøya er sårbar, og under særlig overvåking. Men sjømålsmissilet skal bare fly over øya i en viss høyde, og ingen forurensning vil bli igjen. På øya vil det under skytingen være plassert diverse teknisk utrustning, først og fremst telemetri. Med fluktavbruddssystemer blir også sikkerhetssonen begrenset til noen kilometer. Vi får se om det blir nødvendig å evakuere personellet på Jan Mayen under selve skytingen, sier Holter, og sikter til Forsvarets Loran C-stasjon, som er lokalisert sammen med den meteorologiske stasjonen på øya. Eventuell skyting kan bli gjennomført i 2011: Fra en Nansen-fregatt eller et fartøy fra Skjold-klassen, mot et målfartøy ankret opp på den andre siden av øya. Dette fartøyet skal slepes tilbake til Norge etterpå. Det skal ikke bli spor igjen etter skytingen, og den vil tilpasses eventuelle fiskeaktiviteter. Lager verneplan. Direktoratet for Naturforvaltning lager nå en verneplan for Jan Mayen. Men den trenger ikke skape trøbbel for et eventuelt skytefelt, ifølge seniorrådgiver Jan- Petter Hubert Hansen, som leder vernearbeidet: Vi har mange eksempler på at skytefelt og naturvern ikke går sammen. Men nå vernes et område i hver ende av øya, mens området i midten hvor stasjonen ligger blir flerbruksområde. I dag er det umulig å si om NSM-skyting vil komme i konflikt med vernebestemmelsene. Vernet går ut til tolv nautiske mil, men vil unnta fiskeriene. I planen er det også en minstehøyde for overflyving og avstand til fuglefjell. Verneplanen skal ut på høring i september, og i løpet av 2008 vil verneplanen tre i kraft. Miljøvernministeren ønsker også å få den midtatlantiske rygg helt opp til Jan Mayen på verdensarvlista. Det kan også gi økt turisttrafikk. Det høres kanskje paradoksalt ut, men et annet statlig utvalg lager utredning om mer aktivitet på Jan Mayen. Det er ønske om å bygge havn, og Island har planer for Jan Mayen når de nå vurderer oljevirksomhet på Jan Mayen-ryggen, sier Hansen. Dersom Forsvaret skal skyte over Jan Mayen, vil det medføre en dispensasjonssøknad til miljømyndighetene, og det er fylkesmannen i Nordland som forvalter den sårbare naturen vest i havet. Realistiske forhold. Orlogskaptein Oddvar Bøe, som er faggruppesjef for missiler i Flos Maritime kapasiteter, sier at kombinasjonen av topografi og at øya nesten er ubebodd, taler for bruk. Med fjell på over 2000 meter skaper øya realistiske norske forhold, men avstanden ut i havet og manglende kai fører til utfordringer på logistikksiden. Noe utstyr kan imidlertid bringes inn med fly. Andre sjømålsskytinger kan foretas i for eksempel Vestfjorden eller på Andøya. Om det ikke blir skytinger hvert år, vil NSM uansett måtte skarpskyte med visse mellomrom. TORBJØRN LØVLAND Afghanistan, Irak, Sudan og Jugoslavias oppløsning er de lett antennelige brennpunktene i 1990-årene og langt inn i det nye århundre. Norske militære vet mye om årsakene til krig og hvorfor det er vanskelig å skape fred. Men konflikten mellom israelere og palestinere er stadig «alle krigers mor», den som har bitt seg fast i generasjoner, langt utenfor den krigerske regionen. «SAMTIDIG KOMMER ET ANNET JUBILEUM OPP DETTE ÅRET: DEN PALESTINSKE FLYKTNING- TRAGEDIEN, SOM HAR VÆRT ULØST I 60 ÅR» Derfor er det grunn til å minne om det dystre «jubileet» som dukket opp i begynnelsen av juni. Det var da 40 år siden israelske soldater tok Sinai og Gaza fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøyden fra Syria. Seksdagerskrigen i 1967, den andre krigen etter at staten Israel ble opprettet i 1948, viste israelernes militære styrke. Den israelske okkupasjonen av det som skulle bli de palestinske områder, endret historiens gang, fra styrke til politisk svakhet. Samtidig kommer et annet jubileum opp dette året: Den palestinske flyktningtragedien, som har vært uløst i 60 år. Midtøsten er geografi, politikk, religion og krig. På vei inn i et av internasjonal politikks mest dystre jubileumsår er alt skrudd tilbake. USA, EU og det internasjonale samfunn har valgt å isolere det palestinske selvstyret etter valget av en Hamas-regjering for to år siden. Det skulle være et signal til palestinerne om å avstå fra terror. Men det har dessverre fått motsatt effekt. USA og EU, som skulle presse israelerne til moderasjon, har mistet mye av den gamle diplomatiske og politiske autoriteten i verdens verste konflikt. Drapene, overgrepene og selvmordsfanatikerne dukket opp i etterkant av andre verdenskrig, da seierherrene forsøkte å kvitte seg med et problem. Statens Israel er et barn av Holocaust, nazi-tysklands systematiske drap på jøder. Vestens ansvar for konflikten i Midtøsten lever fortsatt 60 år etter tragedien og 40 år etter at israelere viste sin styrke og svakhet som militærmakt. F JULI/AUGUST

9 Skal, skal ikke... Kollegaen din forelsker seg i ei jente under utenlandsoperasjon og vil legge en patrulje om hjemmet hennes. Hva gjør du? En norsk soldat i en internasjonal operasjon treffer en ung lærerinne under et rutineoppdrag til en barneskole. Han faller umiddelbart for henne og føler at det er gjensidig. Et par dager senere treffer han henne tilfeldig igjen på et marked, og de snakker sammen. Soldaten er fortsatt sammen med de andre i laget sitt. Kvinnen foreslår at soldaten kommer og besøker henne og familien i landsbyen så snart det måtte passe. Soldaten blir svært oppsatt på det. Derfor prøver han å få til at laget han er med på, kan legge inn i planene en dag slik at patruljen tar veien om huset. Da kan han stikke raskt innom mens de andre er i nærheten. Du er en av soldatene på laget. Hva gjør du? Hjelper du kameraten og lar ham få anledning til å treffe kvinnen igjen, eller advarer du ham og sier at det er en dårlig idé? HVA GJØR DU? Hege Øverås (35), løytnant, Bardufoss: Det første jeg tenker er at han ikke bør få treffe henne. Så jeg ville ha advart ham. Det er tross alt utenlandsoppdrag med en annen kultur, og vi vet ikke helt hvor farene Foto: TORBJØRN LØVLAND ligger. Det kan jo tenkes at det andre møtet planlegges med skumle baktanker, så her ligger en sikkerhetsrisiko. Når det er flere parter i en konflikt, vil de gjerne prøve å utnytte andre. Hvis jeg kommer opp i en slik situasjon, synes jeg det er enkelt å si nei. Vi har også familie hjemme å tenke på. Romanser og internasjonale operasjoner hører ikke sammen. (tl) Egil Ingebrigtsen (39), informasjonsmedarbeider, Haakonsvern. Her ville jeg sagt ifra klart og tydelig at dette ikke er noen god idé. At norske soldater forelsker seg ved tjeneste i utlandet trenger ikke nødvendigvis være problematisk, men når man legger om vaktpatruljen for å møte en kvinne Foto: ANDREAS BJERKNES blir det helt feil. For alt vi vet kan han sette medsoldatenes liv i fare. Er man på jobb så er man på jobb, og i en internasjonal operasjon er det spesielt viktig å holde fokus på arbeidsoppgavene. (vh) dilemma Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. Skule Sletten (52), hobbyflyger på Stavanger lufthavn, Sola. Tidligere infanterisersjant. Jeg ville selvsagt avvist ønsket. Jeg ville ikke ha involvert meg med en fra lokalbefolkningen. Du er der for å gjøre et oppdrag. Hvis jeg ble kjent med at noen andre gjorde det, så ville jeg gitt beskjed videre til overordnet. Foto: FREDRIK RINGE (rrj) Illustrasjon: STEIN LØKEN akkurat nå Så skjedde det Lærdommene etter eksplosjonen som tok livet av en finsk soldat i Meymaneh i mai er ikke bare negative, den tragiske hendelsen til tross. Først; la meg si: Vi føler sterkt med våre finske venner som har mistet en av sine. Han var også en nær kollega av oss. Helt siden det norske forsvaret kom til Afghanistan, har såkalte IED-er (Improvised Explosive Devices, «veibomber») vært en del av trusselbildet nesten daglig rammer de sivile og militære. Hele tiden har vi gjort alt for å unngå å bli rammet. Hele tiden har vi forberedt oss på hvordan vi skal handle hvis det verste skulle skje. 23. mai skjedde det. Det var intet som gjorde at teamet på syv fra den norskledede leiren i Meymaneh kunne ha oppdaget IED-en. Den lå godt gjemt i veikanten. Trolig 20 år siden Forsvarets flyruter skal ta skrittet «fra steinalderen til dataalderen». For å få bukt med et svært tungvint system for billettbestilling og innsjekking, sendes det ut anbud før man skal vurdere tilbud og nytt system. Som et ledd i moderniseringen har Forsvarets flyruter også kommet ut med ei hendig brosjyre i lommeformat med oversikt over rutetider og andre nyttige og nødvendige opplysninger. Våpenoljen som Forsvaret har brukt i ti år, inneholder «white sprit» og klorerte løsemidler som er skadelige. Nå skal Forsvaret sette sammen en ny oljetype som ikke inneholder så store mengder av de skadelige stoffene. satt en terrorist et sted i nærheten og trykket på en fjernkontroll som utløste eksplosjonen. Den finske soldaten i teamet døde øyeblikkelig, tre norske ble skadet. Kan man trekke noe positivt ut av et så alvorlig og tragisk anslag mot våre styrker i området? Ja, faktisk. Det var mye som viste seg å fungere meget godt, da alvoret kom med et smell. For det første fikk vi erfare at det for så vidt gikk så bra som det gjorde med de norske i teamet, fordi de hadde en utrustning som var tilpasset trusselbildet. Både de og styrken i Meymaneh som helhet, var godt drillet for og hadde rutiner som gjorde at de taklet situasjonen høyst profesjonelt. FAKSIMILE: Forsvarets forum 4. juli Av Roar Sundseth 50 år siden Generalmajor «DET VAR MYE SOM VISTE SEG Å FUNGERE MEGET GODT, DA ALVORET KOM MED ET SMELL» Med sin radiostyrte modellbåt, «Elisa», vant løytnant Poju Stephansen, Rygge flystasjon, førstepremien en reise til Paris i Forsvarets hobbykonkurranse. Selv om det regnes som fullstendig bortkastet å ta jenter med til Paris, så går likevel Stephansen rundt med planer om å lure sin forlovede med. Hvem er piken? Det er Elisa selvfølgelig. Det norske flagget som var heist mellom to svenske, tydet på at vi var ventet og velkommen da vi svingte opp foran den moderne kjempefabrikken i Gøteborg. I reportasjen Midtsommermøte med smørgås og Volvo, følger man befalselever på linjen for bilteknikk, på sverigetur. For det andre viste den medisinske evakueringsplanen seg å virke tilfredsstillende. Et tysk helikopter som står klar til slike formål, lettet meget raskt fra sin base i Termez, fløy til Meymaneh på to timer, plukket opp de skadde, og returnerte til Mazar-e Sharif. I løpet av fire timer var de skadde på plass i et topp moderne tysk feltsykehus og fikk den behandlingen de trengte. Dette skjedde altså i en utkant av Afghanistan. Det er ikke sikkert man er så heldig om man skader seg på påskefjellet i Norge. Forsvarsministeren påpekte etterpå at eksplosjonen demonstrerte hvorfor vi er i Afghanistan. Jeg er helt enig. Og la meg legge til: Det faktum at de to minst skadde insisterte på å ta første fly tilbake til Meymaneh, og følgelig var på jobb igjen neste dag, viser hvor alvorlig de norske soldatene tar oppgaven sin. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 1. juli Foto: MARIUS ALEKSANDER LIE JULI/AUGUST 2007 F Per-Thore Bråthen, juridisk rådgiver for Hærens styrker Det er ikke etter boka når en soldat lar seg friste til å oppsøke lokalbefolkningen. Det er viktig å være klar over hensikten med å delta i en internasjonal operasjon. Man må opptre upartisk og løse oppdrag i henhold til FN-mandatet. Det finnes både stående ordrer og Forsvarssjefens etiske retningslinjer. Der står også omtalt forbud mot kjøp og salg av sex. Alle som er i en internasjonal operasjon, skal kjenne til at man ikke må ha utilbørlig kontakt med lokalbefolkningen. Det kan sette operasjonen i fare. I Afghanistan kan det få konsekvenser for Isaf. Man må tenke på at man representerer landet, og holde følelsene for seg selv. I dag er det heller ikke så lett å treffe noen ute. Det er strenge regler for bevegelser utenfor leiren. Jeg håper at medsoldater hjelper hverandre med å opptre ansvarlig og ikke lar et forhold som i dilemmaet utvikle seg. Dette må meldes tjenestevei og soldaten risikerer å bli sendt hjem. Når det gjelder å forelske seg internt i egen styrke, er det ingen forbud mot det, men det bør ikke vises slik at det er til sjenanse for andre. (jr) Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F JULI/AUGUST

10 aktuelt FAKTA C-130 J-30 Tallene i parentes gjelder C-130H Seksbladede propeller (fire) 25 prosent bedre ytelser enn E/Hmodellene 15 prosent reduksjon av drivstofforbruk Lengde: 34,37 m (29,3 m) Høyde: 11,81 m (11,4 m) Vingespenn: 40,38 m (39,7 m) Soldater med utrustning: 128 (92) Maks tillatt last: kg ( kg) Marsjhastighet: 355 knop (355 knop) Maks høyde: fot ( fot) Elektronisk styring Cockpit beregnet for nattsynsbriller Opereres av to piloter Transportflymiljøet er REDDET Nå kan vi leve videre, sier oberstløytnant det er tross alt 40 år gamle Espen Gukild. Sjefen for 335- de gamle flyene er ikke skikke- skrog og ledninger. Dessuten, lig oppdatert med godkjenning skvadronen på Gardermoen fryktet for oppdrag i krigsområder, sier oberstløytnanten. personellflukt uten nye transportfly. Personellet på Gardermoen hadde ikke vært bekymret for å Både flygere og mannskap med transportfly som arbeidsplass, ser frem til å komme i orden med skikkelige oppdrag igjen, selv om det i praksis ikke skjer før om et par år. Vi er egentlig ikke så opptatt av hvilket fly som velges, så lenge vi kan påta oss oppdrag, sier noen av dem som dersom Norge skal ha en kapasitet hjemme, der vi ikke er avhengig av andre i forbindelse med for eksempel katastrofeberedskap, oljeberedskap og syketransport, må vi ha våre egne fly. Og det er et spørsmål om i hvilken grad Norge selv vil stille opp i utlandet ved en naturkatastrofe eller flyging innenfor vente på nye fly dersom de var sikre på at de beholdt personell med de riktige kunnskapene. Så lenge vi ikke kan løse alle oppdrag og knapt nok får gjennomført øvingstokt, har vi problemer med å holde på folk. Det blir heller ikke lett å finne erstattere. Men nå ser det lyst ut, sier Gukild. skvadronssjefen har ved sin side; et operasjonsområde. kaptein Eirik Mathisen, Deler tjenester. I Eindhoven i løytnant Jan-Barre Prestbakmo Nederland er major Lasse «KOMPETANSEN I SKVAog major Trond Sølna. Farsund Norges representant i Det har stor betydning at vi DRONEN STÅR I FARE FOR senteret for strategisk lufttransport. Her utveksler lan- ikke må vente lenger, fordi kompetansen i skvadronen står Å BLI BORTE» dene transporttjenester, betalingen omregnes til Hercules- i fare for å bli borte, påpeker de. Det handler ikke bare om tekniske kunnskaper, men erfa- ledig kapasitet og mange store OBERSTLØYTNANT ESPEN GUKILD flytimer. På den måten utnyttes ringer som er i skvadronen etter utallige oppdrag i kriseområder. De forteller at de to siste årene har det vært restriksjoner på de gamle flyene på grunn av materiellet og behovet for vingeskift. Begrensningene førte til nedsatt hastighet og lastevekt under flyginger. Men det finnes da land å samarbeide med og transportflytjenester som kan kjøpes? Jo, forklarer oberstløytnant Gukild. Alt er mulig, men Ser lyst ut. Det er yttervingene på de norske Hercules C-130H som er skiftet. Andre land som har de samme flyene, foretok denne utskiftingen allerede på 1980-tallet, forteller Gukild og sier at det blant annet skyldes forskjell i flytimer. Vingeskift ligger nemlig inne som en del av vedlikeholdet fra produsentens side, på samme måte som det foretas utskifting på biler som er inne til større service. Flyene er sikre i luften, men transportoppdrag kan løses her. Blant annet nederlandske og danske fly har utført oppdrag for Norge. forteller Farsund. Men vi må ha egne transportfly, ellers setter vi oss helt på utsiden, sier han og mener at det er et spørsmål om hvor mye man vil ha kontroll med selv. JAHN RØNNE FORNØYDE: Kaptein Eirik Mathisen, major Trond Sølna, oberstløytnant Espen Gukild og løytnant Jan-Barre Prestbakmo er lettet over avgjørelsen. Nå tror de kompetansen og miljøet i transportflyskvadronen er reddet. Foto: ARNE FLAATEN Forsvarets hurtigforklaring Regjeringens godkjente forslag om kjøp av fire Hercules C-130 J transportfly vil koste 3,66 milliarder kroner. Per Ove Width i Forsvarskomiteen er ikke overbevist om at transportflykjøpet er fornuftig. Det har vært en uryddig saksbehandling, og jeg tror ikke det hadde vært forsinkende å gå ut på markedet. Men nå forholder jeg meg til vedtaket, sier Width. Lederen av Forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen, er heller ikke fornøyd med saksbehandlingen fra regjeringen. Det er ikke godt å si om det er et fornuftig kjøp, men dette var det forslaget det var knyttet minst usikkerhet til. Måtte fremskyndes. Oberst Jon Rikter-Svendsen forteller at tid og kostnader ble en utfordring. Derfor mener han hurtiganskaffelsen av transportflyene er en fornuftig løsning. Det var flere forhold som gjorde at avgjørelsen om flykjøp måtte fremskyndes, forklarer Rikter-Svendsen, som har arbeidet med saken for Forsvarsdepartementets avdeling for Forsvarspolitikk og langtidsplanlegging. I begynnelsen av 2006 ble det slått fast at vi skal anskaffe nye fly i perioden fra 2012 til Da hadde vi allerede åtte-ti år tidligere vært igjennom en anskaffelsesrunde av det flyet vi velger nå. Nå så vi for oss at vi hadde god tid til å vurdere anskaffelsen på nytt. De gamle C-130-maskinene skulle være gode nok til å dekke vårt behov i perioden frem til nye fly var på plass. Fire av de gamle flyene skulle gjennomgå vedlikehold og få en enkel oppdatering, forteller Rikter-Svendsen. Så på alternativer. Han forklarer at det underveis kom flere momenter inn i bildet, som for eksempel mangel på forsvarlige navigasjonssystemer. Et annet problem var kravene til egenbeskyttelse av maskinene, hvis de skulle brukes i Afghanistan eller i andre konfliktområder. Vingeskiftet i Canada trakk ut i tid og det ble avslørt korrosjonsproblemer. Vi kom til et punkt hvor vi måtte vurdere hvor grensen for utbedringer og utskiftninger skulle settes. Samtidig så vi at perioden der vi ville ha nytte av flyene skrumpet inn og at tilgjengeligheten på flyene knapt ville bli 50 prosent. Vi måtte altså finne alternative løsninger. Vi gjorde flere henvendelser til aktuelle land om å leie fly. Det førte ikke frem, men det amerikanske luftforsvaret lot oss få tilgang på fly som allerede var bestilt. Vi kom langt frem i køen av C-130 J-kjøpere og fikk flyene til en gunstig pris. Men ville ikke en åpen konkurranse presset prisen mer ned? Det tviler jeg på. Men som prinsipp bør man selvfølgelig ha en runde med konkurranse. I dette tilfellet ville vi ikke fått noe gunstigere tilbud. Det er jeg overbevist om. Og vi har selvfølgelig ikke gått utenom de regler som gjelder for anskaffelse av forsvarsmateriell. Men en ordinær anskaffelsesprosess hadde forsinket anskaffelsen med fire til fem år. Ville vi ikke klart å leve med det? Ikke dersom vi ønsker en nasjonal taktisk transportflykapasitet. Norge har ansvar for egne styrker i Nord- Afghanistan, og vi har spesialstyrker som er avhengig av taktiske transportfly. Bekrefter. Oberst Rikter- Svendsen bekrefter 335-skvadronens bekymring for at kompetanse ville forsvunnet. Jeg håper vi klarer å fase ut de gamle flyene raskt og at halve skvadronen kan begynne å forberede seg på å ta i bruk den nye versjonen. Vi vurderer et samarbeid med Italia om trening og opplæring på de nye flyene. Det alternative transportflyet Airbus A400M var etter departementets vurdering, ikke aktuelt som hurtiganskaffelse. JAHN RØNNE 16 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

11 DETTE ER KIRSTI BERGSTØ Hjemsted: Nesseby kommune i Finnmark, men bor i Oslo nå. Skal flytte tilbake til det vakre nord, men litt usikker på når. Alder: 25 år Sivilstand: Bor sammen med min fantastiske kjæreste Jon Ramy Utdanning/yrke: Har ett år igjen av barnevernspedagogstudiet, har tidligere jobbet med blant annet rengjøring, psykisk utviklingshemmede og autister, på pub og bygdekinoen. Ambisjon: Sosialistisk folkestyre Forbilde: Simone de Beauvoir Hva leser du nå: Frp-koden av Magnus Marsdal. Den anbefaler jeg alle å ta en kikk på. Et sted jeg gjerne reiser til: Varangerbotn, det er der jeg hører hjemme. Beste film: Dirty Dancing. Klassekamp og kjærlighet gjør seg bra i kombinasjon på film. Favorittby: Nesseby. Selv om kommunen ikke har bystatus, heter den jo Nesseby. Beste barnebokforfatter: Frithjof Sælen, som har skrevet Snorre sel. Det var favorittboka mi. Beste amerikanske president: Hun skal vi få oppleve i framtida. Beste nåværende statsleder: Om jeg absolutt må velge må det bli Hugo Chavez. Venezuela har gjennomført mange viktige sosiale reformer som det står det respekt av. Et ord, hvorfor stemme SV: Omfordeling Den dyktigste politiker i opposisjon: Ingrid Fiskaa. Hobby og fritidsinteresse: Drikke øl og høre på metall. Om du skulle gå i uniform hvilken: Tja. Det må bli en arbeidsuniform, for eksempel om jeg begynner å jobbe for Oslo sporveier Når ba du sist? Vanskelig å si, fører sjeldent loggbok over slikt. En venstresosialistisk idealist, uten noen form for militær tilknytning og helt uten sikkerhetsklarering, har vært i den innerste kjerne av det norske forsvar. Det kunne vel neppe skjedd for tyve-tredve år siden, og faktisk har det aldri skjedd. Ikke før nå. Vil du kalle deg selv engasjert i forsvarspolitikk? Ja. Men jeg skulle gjerne sett en diskusjon om hva som skal forsvares, hva som er Norges interesser. Dette er ikke i særlig grad med i debatten i dag. Forsvarspolitikk handler om og bør handle om å ta vare på vårt demokrati og norsk suverenitet. Hva med ditt personlige forhold til Forsvaret? Jeg har en bror som har jobbet i Forsvaret i noen år. Og min far pleide å fortelle historier fra da han tjenestegjorde.derfor forbinder jeg Forsvaret med fine naturopplevelser og godt kameratskap. Dessuten er flere av våre medlemmer i Sosialistisk Ungdom (SU) vernepliktige, ja vi har til og med medlemmer på Krigsskolen. Forsvaret er og skal være forankret i folket. Er du lei all oppmerksomheten rundt annen verdenskrig? Nei, på ingen måte. Min bestefar var selv aktiv, og det gjør inntrykk å høre på og om dem som satte sitt liv på spill. Vi må lære av historien. Og helt konkret: Studerer vi forløpet til annen verdenskrig, ser vi at den internasjonale situasjonen var preget av kapitalinteresser og geopolitiske forhold som minner SU-leder Kirsti Bergstø om: Ungdom og forsvar om det vi ser i dag. Kampen mot de nazistiske krefter er jo den samme i dag som den burde ha vært i tredveårene. Så du mener krigen fortsatt bør ha en plass i undervisningsplanen på skolen? Absolutt. Og ikke minst bør unge oppmuntres til å diskutere så brutale ideologier som nazismen og fascismen. Er det nok om slike tema i skolen? Nok? Det er vanskelig å si at man får nok. Jeg vil ikke si vi lever i en ny periode med fascisme. Men vi ser utviklingstrekk som minner om dette: overvåking, tilfeldig fengsling, tortur og en såkalt krig mot terror som først og fremst oppleves som terror av verdens fattigste. Det er viktig å huske på historie når vi diskuterer hva som skjer rundt oss. Tror du skoleelever i USA og Storbritannia ser annerledes på militæret enn norske ungdommer? Ja, det tror jeg. Hvis man kommer fra en nasjon som er aktivt krigførende, ser nok verden litt annerledes ut. Særlig arbeiderklasseungdom i USA blir innpodet med en propaganda vi slipper her. USA er helt avhengig av arbeiderklassen for å føre krig, og FREMTIDENS FORSVAR OM FORSVARET: SV og SU er ikke imot et norsk forsvar, selv om vi er imot Nato, sier SU-leder Kirsti Bergstø. «VI ØNSKER Å SIDESTILLE SIVIL OG MILITÆR VERNEPLIKT, OG VIL HA EN PLIKT SOM GJELDER ALLE» I denne serien spør vi de som kanskje skal bestemme i fremtiden, ungdomspolitikerne, hva de tenker om Forsvaret. Møt lederen for Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø. det vet lederne deres meget godt. Jeg møtte en amerikansk mor som hadde sønnen sin i Irak. Myndighetenes holdning til arbeiderklasseungdom er totalt forkastelig. Mye av denne morens engasjement handlet om å bidra til nødvendig folkeopplysning om hva som faktisk skjer i Irak. Når mener du det er riktig av Norge å sende soldater til internasjonale operasjoner? Det er iallfall noen betingelser som må være innfridd før vi gjør det: Styrken må ha FN-mandat. Alle andre utveier enn de militære må være forsøkt først. Og det må være for å hjelpe fattige og svake, ikke store og sterke. Hva er verd å forsvare her hjemme? Landet vårt. Frihet og folkestyre er urokkelige verdier. Hva kan gi oss rett til å bruke militærmakt? Krenkelse av vårt territorium fiske, olje, gass, andre naturressurser og infrastruktur. Kan du antyde hvor mye vi bør bruke på Forsvaret? Jeg mener det er viktigere å snakke om innholdet enn om rammene. SV og SU er ikke imot et norsk forsvar, selv om vi er imot Nato. Vi vil heller skape allianser i Norden. Nato har utviklet seg i en uheldig retning. Så Nato var bedre før når? Ikke bedre, kanskje, men i alle fall mer forståelig så lenge det var kald krig. Men å forstå opprustningen etter er ikke lett. Nato har hele veien bidratt til opprustning, og blant annet atomtrusselen. Jeg synes ikke noe om den forholdsvis ferske «out-of-area»- doktrinen; den burde ikke Norge blitt med på. Nato har gått fra å være en forsvarsallianse til å bli en angrepsallianse. Ser du noe positivt med Nato? (... tenkepause). Jeg kan vanskelig se noe som er positivt for Norge. Verneplikten skal den være en plikt? Ja, det mener jeg. Vi ønsker å sidestille sivil og militær verneplikt, og vil ha en plikt som gjelder alle, jenter og gutter. At det fortsatt finnes dette 18 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

12 UNGDOM OG FORSVAR I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet PREST TOR ARNE BERNTSEN OM: TILGIVELSE Tilgivelsens etikk Major Tor Arne Berntsen er prest ved Luftkrigsskolen. Foto: TORBJØRN LØVLAND. ORIENTERING: Kirsti Bergstø fikk god anledning til å sette seg inn i Forsvarets operative virksomhet gjennom en hel dag med orientering og spørsmål i Stavanger. Her er det oberstløytnant Eivind Valestad som forklarer. kjønnsskillet i forbindelse med forsvarstjeneste og verneplikt er et direkte resultat av den uheldige patriarkalske strukturen som fremdeles er tilstede. Også jenter kan og bør forsvare landet sitt. Kunne du tenke deg å gjøre det selv? Hvis jeg var blitt innkalt til førstegangstjeneste, ville jeg ha gjennomført den, ja. Hvilken avdeling kunne du tenke deg? Det måtte bli GSV. (Garnisonen i Sør-Varanger red.anm.) Jeg trives godt ute i natur og friluftsliv, det har jeg sans for, eller... Nei, forresten det måtte bli om bord på en fregatt fregatt hadde vært topp! Kunne du tenkt deg internasjonal tjeneste i Forsvaret? Jeg ville ikke hatt noe imot det, om jeg var inne til førstegangstjeneste. Men selvsagt kommer det an på hvilken internasjonal tjeneste det var snakk om. Hva med risikoen? Det er ikke uproblematisk, nei. Er det realistisk å finne plass for alle i ett års tjeneste? Ikke nødvendigvis i ett helt år. Hvordan bør verneplikten godtgjøres? Jeg synes dagens ordning ser ut til å fungere bra, selv om utbetalte summer kan diskuteres. Det er attraktivt i mange sammenhenger å ha gjennomført førstegangstjeneste. Og fylles tjenesten med enda mer innhold, blir den enda mer meningsfull. Dette teller jo også i regnestykket. Folk skal ikke kjøpes inn i førstegangstjeneste. Du svarte ikke på spørsmålet om hva Forsvaret bør koste? Det er jeg ikke i stand til. Det viktigste spørsmålet er ikke hvor mye vi skal bruke i kroner og øre, men hva man bruker pengene på. Vi må sikre et greit nivå på forsvar av norsk territorium, særlig nordområdene og havområdene. Når det gjelder investeringer må vi heller tenke langsiktig, med utgangspunkt i norske interreser, enn å ta kjappe avgjørelser. Hvis du fikk bestemme, ser du noen håndgrep du ville gjort for å forandre Forsvaret? Man må satse mindre på offensive oppdrag utenlands, og mer på forsvar av norsk territorium. Så ville jeg kanskje satset på bedre koordinering mellom departementene, for å skape en bedre beredskap totalt. Og Kystvakten er noe av det aller viktigste; den har et hovedansvar for uendelig viktige ressurser. Nå har du vært en dag ved Fellesoperativt hovedkvarter hvilke tanker gjør du deg om forventningene til Forsvaret? At Forsvaret skal lære soldatene «DET ER VIKTIG Å SKAPE ENIGHET OM HVA DET SKAL INVESTERES I, HVA FORSVARET SKAL BRUKE PENGER PÅ» Færre forkortelser enn forventet og en kjempespennende dag, oppsummerer Kirsti Bergstø, som brukte anledningen da hun besøkte Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger. Parallelt med at hun selv ble intervjuet av F, stilte hun rader og rekker av spørsmål til Forsvarets operative ledere. Det som imponerte SUlederen mest, var at ledelsen brukte så mye tid på henne. Av generalmajor Roar Sundseth fikk jeg en orientering på over en time. I tillegg ble det røykepause, lunsj og en avsluttende oppsummering. At jeg også fikk mange gode svar på mine spørsmål, gjorde det meget interessant, sier Bergstø. Sundseth mener slike besøk er viktige. vi sender ut i internasjonal tjeneste opp i folkerett, at de skal være trenet i å handle i tråd med folkeretten. Og så selvsagt at Forsvaret skal ha kapasitet og ressurser til på sitt felt å håndtere de reelle og store truslene vi kan møte: Klimautfordringer, naturødeleggelser og anslag mot infrastruktur. Og å hindre at noen skal kunne invadere landet. Det skal være kostbart å angripe Norge. ERLING BØ ERLING EIKLI Foto: ARNE FLAATEN Dette er morgendagens samfunnsledere og det er viktig at disse får et riktig bilde av hva Forsvaret er og hva det ikke er. Det er ikke mulig å danne seg dette bildet på grunnlag av det man leser i aviser eller slik det presenteres av media. Derfor er denne direkte dialogen så viktig og våre ungdomspolitikere vet å stille gode spørsmål, sier generalmajoren til F. Etikk er et satsningsområde i Forsvaret som har fått mye fokus de senere årene. Også vi i Feltprestkorpset har bidratt til dette, blant annet gjennom utviklingen av etikkprogrammet RAM. Å styrke den etiske refleksjonen blant våre soldater er en viktig oppgave. Etikkens fremste oppgave er å underbygge det ansvaret vi alle har til å fremme det gode og rette. Dette vil i neste omgang også hjelpe oss til å sette grenser mot umoralske og onde handlinger. Dette gjelder i Forsvaret, som det gjelder på alle andre områder i samfunnet. Noe av spenningen med det å holde på med etikk er at teori og erfaring ikke alltid henger sammen. Fra tid til annen har vi erfart dette. De gode idealene og kravene som vi stiller til oss selv og andre er ikke alltid så lett å etterleve i hverdagen. Her står vi overfor en av de store spenningene ved å undervise i etikk: Hvis den gode etikk bare handler om krav og idealer, og ikke har rom for hverdagens mange nederlag, kan den nærmest bli umenneskelig, og noe som det blir umulig å etterleve i praksis. Det gjør etikken kald og livsfjern. Skal etikken være robust og ha bærekraft i møte med livets mange utfordringer, må den også kunne hjelpe oss til å leve videre etter at de gale valgene er et faktum. Dette tror jeg er noe vi i alt for liten grad har tatt på alvor, og noe som har gjort at etikk i mange tilfeller har fått form av moralisme. For å motvirke dette, kan den mellommenneskelige tilgivelsen spille en viktig rolle. Gjennom tilgivelse gis vi mulighet for oppreisning og nye muligheter. Å inkludere tilgivelsen som en side ved den gode etikk betyr ikke at vi skal fire på idealene og kravene som vi skal stille overfor hverandre, men det betyr likevel at fordømmelsen ikke blir siste ord. Skal etikken holde i møte med livet og hverdagen, må den ta inn over seg erfaringen av svik og nederlag, og våge å snakke om muligheten for en ny start. Det er også dette som er kjernen i det kristne budskapet. Kravene og idealene er der, men aldri alene, også med ord om tilgivelse og oppreisning. 20 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

13 300 NORDMENN TRENER FOR AFGHANISTAN-OPPDRAG aktuelt AGGRESSIVT: Soldatene som skal til Afghanistan må øve på å bevare roen i spente situasjoner. «Det hadde nok vært tøffere hvis vannballongene ble byttet ut med steinkasting» Menig Pål 22 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

14 TRENER FOR AFGHANISTAN aktuelt SIVILISTER: Fenrik Kurt (til venstre) og menig Olav ser fram til å reise til Afghanistan. I indre Troms gjennomførte de den siste øvelsen før avreise. På Setermoen flyr det tomater og vannballonger. F ble med da neste kontingent til Afghanistan forberedte seg på avreise. De klarer å beholde roen, troppen som holder stand i den improviserte leiren i Indre Troms. Dette skal minne om en leir i Afghanistan, dit 300 nye norske soldater reiser i juli. Soldatene står skulder ved skulder i porten på Setermoen, hvor mellom 70 og 80 opphissede sivilister taktfast roper og innimellom kaster vannballonger, bananer og tomater. De fleste har kjepper som våpen, men et par mann bærer også gevær uten å bruke dem. Situasjonen er spent den minner om hendelsen i Meymaneh for halvannet år siden. Vi har trent mye i sommer, og mannskapene gleder seg til å reise. Den største utfordringen blir nok varmen, vi må være forberedt på opp mot 50 grader i Afghanistan, sier major Joakim Ekseth, som er sjef for CSS-kompaniet og dermed blir ansvarlig for forsyninger i et stort område i Nord-Afghanistan. Kompaniet er del av 2. bataljon, som skal utgjøre grunnlaget for den neste norske hurtige reaksjonsstyrken. Adrenalinkick. Høy temperatur er det vanskelig å trene på i Indre Troms, men opphetede situasjoner har det vært mange av under øvelse Mazar-e-Sharif. Dette er den siste øvelsen før soldatene reiser til Afghanistan. Derfor får de blant annet føle hvordan det er å stå foran en opphisset mobb som kaster ting og truer med å presse seg inn i leiren. Selv om dette er øvelse, blir det et adrenalinkick. Vi må holde oss rolige og beholde steinansiktet. Men det hadde nok vært tøffere hvis vannballongene ble byttet ut med steinkasting, sier menig Pål, som står i fremre linje, skulder ved skulder med sine soldatkompiser. De færreste har skarp erfaring fra slike situasjoner, og det er bare soldater som skal ut i internasjonal tjeneste som trener på å møte opphissede folkemengder. «VI ER TROSS ALT I AFGHANISTAN FOR Å HJELPE DEM» Kaptein Grøtte Tenker på angrepene. Denne QRFstyrken (Quick Reaction Force) skal være en brannslukker som skal støtte sivile og militære myndigheter i Afghanistan. Målet er å kunne normalisere en opphetet situasjon, og noen ganger kan det være nok bare å være til stede. Jo mer vi trener på dette, desto mindre er risikoen for at du gjør noe du ikke ville gjort. Men det er jo ikke ofte våre styrker blir stilt overfor slike utfordringer, sier oberst Arild Thobiassen, som er sjef for landoperasjonssenteret i Fellesoperativt hovedkvarter. Han bivåner det timeslange «opprøret» på Setermoen. Engasjementsreglene sier klart hva en avdeling og dermed soldatene kan foreta seg. De fastsettes om nødvendig for hver operasjon. Dersom disse reglene for eksempel er satt til selvforsvar, kan maktbruk anvendes proporsjonalt og våpen nyttes for å redde egne liv, etter de regler som er fastsatt i det soldatkortet soldaten bærer på seg. Hvis situasjonen blir så alvorlig at våpen må brukes, skal det først skytes varselskudd. Det hittil verste masseangrepet på nordmenn i Afghanistan skjedde i Meymaneh i februar i fjor, da den norske avdelingen måtte forsvare seg med alle midler mot et regulært angrep. Det er viktig å roe ned situasjonen og kjøpe seg tid til forsterkninger. Du må prøve å finne ut hva demonstrantene er ute etter. Vi er tross alt i Afghanistan for å hjelpe dem. Men det er klart, vi tenker jo også på det som har skjedd de siste ukene, der det også har vært angrep mot norske avdelinger, sier kaptein Grøtte, som blant annet fikk prøvd seg på forhandling med lokale opprørere under øvelsen. Månelandskap. F snakket med mange av soldatene under øvelsen, men fant ikke en eneste som etter de siste bombeaksjonene angret på at de hadde skrevet Afghanistan-kontrakt. Jeg tenker ikke så mye på det som har skjedd denne våren, og foreldrene støtter meg, selv om de nok helst hadde sett at jeg ble hjemme. Jeg bestemte meg for å skrive kontrakt på et tidlig stadium, litt fordi man får sett verden og litt ut fra søken etter spenning. Året på Skjold har vært fint, det har vært mye å gjøre og målrettet trening. Jeg tror jeg blir mer moden av dette, og nå gleder jeg meg bare til å reise, MEKLER: Kaptein Grøtte prøver å snakke til demonstrantene ved hjelp av tolk Serhat Budak. sier menig Erlend, som er maskingeværskytter. Patruljen hans har har kommet til Altevann. Det er kanskje det landskapet i Indre Troms som minner mest om Afghanistan. Det er litt månelandskapaktig. Og nesten ingen sivilister å se. Ti liter vann. Hele våren har reaksjonsstyrken som skal avløse i Afghanistan hatt såkalt misjonsspesifikk trening, 24 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

15 TRENER FOR AFGHANISTAN aktuelt annonse «DER NEDE SKAL VI DRIKKE OPP MOT TI LITER OM DAGEN. MEN HER OPPE ER DET JO IKKE MANGE VARMEGRADER, SÅ VI KLARER IKKE STORT MER ENN TRE» Fenrik Kurt NORDMENN TIL AFGHANISTAN I løpet av juli overtar 2. bataljon fra Skjold ansvaret etter Panserbataljonen for den hurtige reaksjonsstyrken (QRF) i Afghanistan. Avdelingen skal ha base i Camp Nidaros i Masar-e-Sharif. Den viktigste oppgaven blir å komme andre allierte i Nord- Afghanistan til unnsetning i en krisesituasjon. De viktigste allierte er PRT-ene, som det finnes fem av i Nord- Afghanistan, hvorav den norske PRT-en som ligger i Meymaneh. som minerydding, massetjeneste, sanitetsdrill og venting på helikopterstøtte. Og mannskapene har trent på å drikke mye vann. Der nede skal vi drikke opp mot ti liter om dagen. Men her oppe er det jo ikke mange varmegrader, så vi klarer ikke stort mer enn tre, sier fenrik Kurt, som har vært yrkesmilitær og har løytnants grad i Heimevernet hjemme i Namsos. Han søkte seg inn i januar, og har internasjonal erfaring fra Kosovo. Vi som har bakgrunn fra HV er vant til å diskutere, det tror jeg kommer godt med i Afghanistan. Jeg ser også at de som kommer rett fra verneplikten har en god grunnutdanning og vokser med oppgavene. Og jeg synes vi forbereder oss bedre nå enn da vi dro til Kosovo for tre-fire år siden, selv om vi også da var godt trent, sier HV-mannen, som skal være nestlagfører i et ammunisjonslag i Masare-Sharif. Annet kvinnesyn. Det økende fokuset på sikkerhet har ikke tatt bort lysten til å reise. Rett nok er samboeren lite glad for at Kurt skal utenlands, men han sier hun visste fra dag én om den treårige beredskapskontrakten som han står på. Og Kurt har reist mye i løpet av sitt 37-årige liv. Han tror det blir spennende å lære den afghanske kulturen å kjenne. Ikke minst kvinnesynet er nok forskjellig fra det vi har, sier han ettertenksomt. Kjøretøytrøbbel. Foruten klimaet har soldatene hjemme i Norge hatt ei utfordring i å trene på alle kjøretøytypene de vil disponere i Afghanistan. Mens det i Norge har gått i Sisu og Mercedes feltvogn, vil de i Afghanistan også bruke Iveco. Jeg synes ikke vi har hatt gode nok helhetlige løsninger, selv om Forsvaret prøver så godt de kan. Mange må ha nye førerkort. Der nede må vi være bevisste på hvilke kjøretøyer vi velger, sier kompanisjef, major Pettersen. Hans geværkompani består for en stor del av de samme vernepliktige mannskapene og det TRENT LENGE: De er utålmodige etter å komme seg nedover. Fra venstre menig Christian Johansen, menig Tore Helgetun, fenrik Mia Huitfeldt og major Joakim Ekseth. Foto: TORBJØRN LØVLAND. samme befalet som kompaniet har hatt på Skjold det siste året. Brigadesjef Aril Brandvik er fornøyd med den siste øvelsen før avreise: Vi har tolv måneder å gjøre det på, hvorav de tre siste har vært misjonsspesifikk trening. Jeg føler vi har fått det maksimale ut av tida. Og etter de siste hendelsene i Afghanistan har vi fokusert sterkere på IED, altså faren for terrorbomber, sier obersten. Trukket seg tilbake. På Setermoen har demonstrantene trukket seg litt unna leiren. Opptøyene er under kontroll. Men disse demonstrantene hadde et spillskjema å følge. Afghanistan-rekruttene vet inderlig godt at det ikke nødvendigvis er slik der de skal tjenestegjøre det neste halve året. TORBJØRN LØVLAND Foto: VEGARD BREIE/FMS PATRULJE: Den frodige naturen i Bardudalen er kanskje ikke så veldig lik det landskapet QRF-en møter i Afghanistan. 26 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

16 Fotoreportasje aktuelt Sola lufthavn feiret 70-årsjubileum med flyshow, den første helgen i juni. VAKTSOLDATENE PÅ SOLA SVEITSISKE F-SE: Det er flyoppvisning og Sola er en myldrende tue. Tretti tusen maur, store og små, spaserer inn porten til den militære luftbasen som til daglig er lukket. FLYVAKT: Vaktkommandør, korporal Torstein Torgersen, og kollegene hans bevokter utenlandske fly. VISSTE DU? Mens Luft- og Sjøforsvaret bestiller sine vaktsoldater fra Vernepliktsverket, utdanner Hæren sine egne til tjeneste i både Hæren og Heimevernet. «ANALYSE»: Vaktsoldatene har pause, men sitter likevel samvittighetsfullt på trappen og gjør sine vurderinger. Oi, sjekk, der går en milf (En attraktiv mor, journ. anm.). Hvert år plukkes 782 vernepliktige ut til tjeneste som vaktsoldater i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. F besøkte ni av dem på Sola flystasjon. Arbeidsoppgavene varierer fra gjerdestreif og nattrunder til vasking og vakthold. ROBIN RØKKE JOHANSEN Foto: FREDRIK RINGE VELFERD: Soldatene har tolv timer på vakt, så tolv timer av. Slik jobber de i turnus med en uke på Sola, så en uke fri. Velferdstilbudet til vaktsoldatene som bor i brakka på Sola, er en tv og et par sykler. VISSTE DU? I 1937, da flyplassen åpnet, ble det arrangert flyoppvisning. En norsk jager stupte for nært bakken og ble knust. Løytnant Kåre Winterthun omkom i Hærens Smitar-jager og flyshowet ble avlyst. Kilde: Kampen om Sola, Jan-Petter Helgesen. 28 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

17 på stedet aktuelt I ustand En mengde måser slåss kongen på haugen om en metallmast i Hasselvika, de heslige fuglene blåser vel i at stolpen egentlig er Det norske forsvarets eiendom. Hvor: Hysnes avmagnetiseringsstasjon i Rissa i Sør-Trøndelag. Antall ansatte: Én. Oppdrag: Forandre magnetfeltet til fartøyer, så båtene ikke trigger miner. Aktuell: Resten av Hysnes fort er i ferd med å avhendes til Rissa kommune. Stasjonen, som er ute av drift, blir ikke solgt. Ved et rødmalt lite hus, frekt plassert i strandsonen, står kapteinløytnant Tor Helge Skarstad. Han tar hoftefeste og ser utover havbiten han har iakttatt mange ganger før. Den trønderske innfjorden er stålgrå i dag. Sjøen plasker ganske kjedelig med småbølgene sine. Det står to metallmaster opp av vannet. Det er ikke så mye som skjer her. Ikke nå for tiden. Én mann. Vi er ved befestede, okkuperte, frigjorte, oppgraderte, nedlagte og snarlig avhendede Hysnes fort. En gang voktet det innløpleia til Trondheim. Nå er det bare Forsvarets logistikkorganisasjon som representerer forsvarsmakten i egnen; ved avmagnetiseringsstasjonen på Hysnes. Stasjonens to bygninger skal unntas fra eiendomssalget til Rissa kommune. Én mann jobber her til daglig, stasjonen må vedlikeholdes. Skarstad er operatør og oppsynsmann. Nestkommanderende på bruket er bare til selskap. «Et gatekryss», opplyser Skarstad uten videre forfining av den pelskledde krabatens stamtavle. Jobbet til sjøs. Dette er Forsvarets beste arbeidsplass, deklamerer sjøulken som har landsatt seg selv. Han har en sjørøvertatovering på armen. En gang solgte han sjelen til havet han var ute med ubåt, sveiper og fregatt. Nå besøker han det våte element uten å bli blaut. Her i kontrollrommet har han overvåkingsskjermer og apparater til å styre en nisjekapasitet: Avmagnetisering av fartøyer. Fjorden gaper ham rett i fleisen gjennom de store vinduene. Ubåtsmell. Over disse instrumentene sto han den skjebnesvangre dagen for omtrent tre år siden, rundt månedsskiftet april-mai Fra Hysnes fort Etablert i april 1940 avfyrte fortet kanonskudd mot tyske fartøyer. Tyskerne tok fortet fra landsiden. 22 tyskere mistet livet, ingen norske soldater døde i kampen. Nedlagt som fort i dette rommet overvåket han den nederlandske ubåten som på vannflaten skulle seile over det undersjøiske magnetfeltet. Etter behandlingen skulle hollenderen fly sin vei i havet. Det tok ikke mange minuttene før avisene begynte å ringe og stille spørsmål, minnes Skarstad. Han vil ikke trekke slutninger om hva som egentlig skjedde om bord i ubåten, men forteller at reparasjonene som behøves ved stasjonen, er omfattende. Det må nye kabler til, og det kom skader på fundamentet. Kablene til spolene er ikke av typen standard skjøteledning, og reparasjonene bør foregå om sommeren. Når det blir grønt lys, vil det ta et par år å få stasjonen i stand. En stor arbeidsmengde med mange prosjekter har forsinket Hysnes-arbeidet, opplyser Forsvarsstaben, som nå venter på Forsvarsdepartementets vurdering. Det er ikke uenighet mellom Norge og Nederland som har forsinket arbeidet. Spoler på havets bunn. Det var i 1994 at avmagnetiseringen startet på Hysnes. Inntil da avmagnetiserte Forsvaret fartøyene i Kristiansand i noe som var en mer omfattende arbeidsprosess, skal vi tro Skarstad. Det behøvdes gjerne mellom 20 og 30 personer for å gjøre hele jobben, beretter han og beskriver hvordan dykkere måtte svirre inn ubåtkroppen med spoler for å få bukt med magnetismen. I Hasselvika er det laget et felt, med spoler montert på fundamenter på sjøbunnen. Spolene bombarderer fartøyene, som glir over dem, med magnetisk stråling. Innimellom inspiserer dykkere den undersjøiske magnetstråleinstallasjonen. Det vi er redde for, er at det skal gro igjen. Vi har tidligere fått besøk «DET VI ER REDDE FOR, ER AT DET SKAL GRO IGJEN. VI HAR TIDLIGERE FÅTT BESØK AV SJØPØLSER SOM BEDEKKET ANLEGGET» TOR HELGE SKARSTAD, STASJONSSJEF av sjøpølser som bedekket anlegget. Heldigvis kom det sjøstjerner som gjorde jobben for oss. Etterpå så det ut som et månelandskap på fundamentet, sier Skarstad fornøyd. Størrelsen på anlegget gjør at det blir mye arbeid, det er større enn Ullevål stadion. Nå skal det vel settes i stand snart? Spørsmålet vekker et smil hos den garvete skipselektrikeren. Jaså, du har hørt det? Ja. Det har jeg også. Men jeg har ikke fått pengene ennå. ROBIN RØKKE JOHANSEN Foto: MARIANN DYBDAHL Stasjonen på Hysnes Satt i drift i Satt ut av drift ved et uhell i Sjøforsvaret har bedt Forsvarsdepartementet om å få stasjonen i stand igjen. Fakta om avmagnetisering Spoler er montert på sjøbunnen. Når man setter strømspenning i dem, dannes et magnetfelt. Magnetstrålene treffer fartøy som seiler over spolene, så man nøytraliserer båtens eget magnetfelt. Jordkloden har et naturlig magnetfelt som over tid lader opp fartøyene, så de blir magnetisert. Det er dette feltet man avmagnetiserer. Magnetiske båter kan utløse sjøminer. Hvis en makt kjenner signaturen til et unikt fartøy, kan miner stilles inn så de bare detoneres av det fartøyet. Forsvaret har én avmagnetiseringsstasjon, og den har stått i ustand de siste tre årene. Allierte land pleide å sende ubåtene sine til Trondheimsfjorden for å få dem avmagnetisert. 30 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

18 dokument Politiske trender er i ferd med å gjøre Norge og Sverige militært integrerte. I idylliske Enköping forbereder norske sambandsoffiserer seg på internasjonal tjeneste - i en svensk styrke. NORSKE, SVENSKE EU-STYRKER: Norge er ikke med i EU, bare litt - militært via Sverige. Fra venstre, Trond Haugland, Bjørnar Getz og Irene Fremo, alle norske sambandsoffiserer på kurs i Sverige. I bakgrunnen er en offiser fra Estland. LØSERE ALLIANSER OG SLUNKNE PUNGER 32 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

19 Slik tenker forsvarsledelsen: VIL DELE REGNINGEN dokument Separate strukturer: OPERATIV EVNE OPERATIV EVNE STØTTEAPPARAT Strukturer i samarbeid: STØTTEAPPARAT INN I FS07: - Jeg ga føringen til FS07, at det skal søkes flernasjonalt samarbeid, og det skal ikke være en ad hoc-sak. Det skal satses systematisk på å finne strategiske samarbeidspartnere, sier forsvarssjef Sverre Diesen. OPERATIV EVNE STØTTEAPPARAT OPERATIV EVNE STØTTEAPPARAT SVENSK BESPARELSE NORSK BESPARELSE OBS: FIGURENE ER KUN PEDAGOGISKE MODELLER, IKKE REELLE KOSTNADSFIGURER. KILDE: FD. SAMMEN I EU-STYRKE: - Norge har i prinsippet lang tradisjon for internasjonalisering, som Nato-medlem siden 1949, sier Espen Barth Eide, som tror at svenskene selv oppfatter at de har et mer selvstendig, nasjonalt forsvar. Nå er begge land med i en EU-styrke. Foto: ARNE FLAATEN. «MAN KAN IKKE FORVENTES Å GJØRE MER FOR SAMME KOSTNAD» SVERRE DIESEN, FORSVARSSJEF Lodne humler surrer formålsløse omkring i fønvinden som driver over storebror Sverige. En skulle tro Walt Disney har tegnet godværsskyene der de henger perfekt over «vackre ängder gröna», og best av alt det er 110-soner, overalt. Stedet er nok himmelen for campingfedre bak rattet. Svensk nasjonalromantikk. Litt nord for dovne Enköping knapt ti mil fra hippe Stockholm ute på en slette ved en liten innsjø, er det hele fullbrakt. Synet av en koselig rød svensk stue topper det som er mye svensk nasjonalromantikk på en gang. Men noe her ute forstyrrer lydbildet av svensk fuglekvitring og vindsus gjennom det meterhøye svenske enggraset. Man hører en dur, er det en slags vifte, mon tro? På engen står det da vitterlig montert en antenne, som en spent bue, eller teltstang for prærieindianere på villspor flere meter høy; Det skulle ikke være en militærbil, den støykilden som står parkert i veiskulderen? Joda, det er den vi bruker i internasjonale operasjoner. En MB Blender Wagon, forteller bilentusiastiske løytnant Tobias Roslund, en sambandsoffiser som i dag lærer norske offiserer å bruke svensk radio. Feltvognens motorvifte må visstnok bare dure videre, for bilen skal produsere strøm til sambandsutstyret hans. Medlemskap mindre viktig. Om patruljens tilstedeværelse i kulturlandskapet brutalt bryter med nasjonalromantiske inntrykk, så er radiokurset i det minste konstruktivt for ett romantisk forhold; Forsvaret er i ferd med å gå til sengs med Försvarsmakten. Blant annet her i Enköping, i en av EUs ferske innsatsenheter: Nordic Battle Group. Bakteppet for en ny æra innen flernasjonalt samarbeid er to politiske trender: Den første er at alliansene er mer fleksible og samarbeider med stater uten medlemskap, den andre, er utviklingen med mindre forsvarspenger ved hver soloppgang. Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, forklarer: Trend én er at generelt alle europeiske land nå er med på alt. Norge, for eksempel, er med i EUs innsatsstyrke og vi samarbeider flernasjonalt om forsvarsmateriell. Vi er med i flere av EUs operasjoner, og dette er egentlig helt nytt. Det er blitt mindre viktig hvilken organisasjon man er medlem av. Du har kalt dette konstruktiv asymmetri, hva mener du med det? Vi er medlem av hver vår organisasjon. Sverige er vårt nærmeste EUland og åpner for vår deltakelse i EUs stridsgrupper (Battle Groups). Tilsvarende er vi medlem av Nato, der Sverige ikke er med. Borgerlige svensker. Den andre trenden som stimulerer til mer flernasjonalt samarbeid, er pengekutt. Samarbeidet er økonomisk nødvendig. Enten må vi velge hvilke militære kapasiteter vi skal fjerne, eller så må vi gå sammen og bli flernasjonale, sier Barth Eide. Summen av de to trendene gjør samarbeid til en meget god idé. Er det ikke merkelig at en rød-grønn regjering og en borgelig svensk regjering finner sammen om forsvarssamarbeid? Jeg mener selvfølgelig at sosialdemokrater bør styre alle land i verden, men i denne saken har konstellasjonene mye for seg. Vi fokuserer på FN-operasjoner, som svenskene tradisjonelt har gjort. Svenskene har en borgerlig regjering som frigjør seg litt fra nøytralistiske trender, de ser mot Nato, via Oslo. Jeg skal passe på hva jeg sier nå; Det var hyggelig å jobbe med den sosialdemokratiske regjeringen men det har i hvert fall ikke blitt vanskeligere å jobbe med svenskene om denne saken, etter regjeringsskiftet. Likt over hele fjøla. De fleste små og mellomstore land erkjenner at de står overfor et problem. Men det er bare i Sverige at vi har funnet reell vilje til samarbeid. Det er der det har vært mulig å samarbeide også i praksis, forteller forsvarssjef, Sverre Diesen. Han har diskutert hvilke løsninger som er aktuelle med den svenske forsvarssjefen, Håkan Syrén. Til høsten skal de to generalene legge fram listen med mulige samarbeidsområder, for sine respektive forsvarspolitikere. Det skjer i Diesens langtidsanbefaling: Forsvarsstudien, og i Syréns tilsvarende dokument. Politikerne skal avgjøre hvilke forslag som er aktuelle å sette ut i livet. Vi ønsker å samarbeide på områder knyttet til logistikk. Det vil si forsyning og vedlikehold, sier Diesen som òg mener hvert land bør kunne ha ansvar for felles øvingsanlegg. Det er mulig å utnytte skyte- og NATOS NRF-STYRKER Nato-landene etablerte hurtigreaksjonsstyrken Nato Response Force i Siden har Norge hatt flere avdelinger i beredskap for NRF. Nato diskuterer om partnerlandene skal kunne stå i beredskap i NRF, på linje med medlemslandene. øvingsfelter bedre ved å dele der man har overkapasitet. Det er vurdert å ha én felles høyere offisersutdanning, og slå sammen den norske og svenske stabsskolen. Denne løsningen er det svært usikkert om man vil gå for. Men vi ser muligheten for å samarbeide om rollespesialisering. Det vil si at norske elever går en periode på den svenske skolen og motsatt. Det gir mulighet for å rasjonalisere den spesialiserte lærerstaben. Stabsskolen er et ganske ressurskrevende område hvor vi videreutdanner et begrenset antall personer. Hvorfor søker vi mot EU-organiserte Sverige, i stedet for et Nato-land? Når det gjelder samarbeid om materiell, logistikk og trening, er medlemskapsspørsmålet uten betydning. Når det gjelder operativt samarbeid, så kan det bety noe. Men partnerlandene 34 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

20 VIL DELE REGNINGEN dokument NORDIC BATTLE GROUP: Fenrik Irene Fremo (til høyre),sersjant Tom Haugland (med penn), kaptein Bjørnar Getz (f. v. foran bil), løytnant Tobias Roslund og den estiske offiseren, kommer fra komponenter i den nordiske innsatsstyrken. NORDIC BATTLE GROUP EU har opprettet hurtigreaksjonsstyrker. 1. januar juni 2008 stiller Norge blant annet et feltsykehus til disposisjon for Nordic Battle Group. Styrken består av: Sverige (1100 soldater), Finland (200 soldater), Norge (150 soldater) Estland (lite troppebidrag) og Irland (lite bidrag med eksplosivkyndig personell). Selv om EUstyrkenes militærprosedyrer har samme funksjoner som Natos prosedyrer, har Battle Group-ene nye navn på prosedyrene. 36 JULI/AUGUST 2007 F F JULI/AUGUST

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Vedlegg 1/409 Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Tirsdag 23. september 2014 Kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2. Møteleder: Tove Referent: Lars

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fiskerikyndiges erfaringer

Fiskerikyndiges erfaringer Fiskerikyndiges erfaringer En kartlegging Arild Buanes Oppdragsgiver, organisering, design Oppdragsgiver: norsk olje og gass Referansegruppe: rådsmøte for Ett hav 1. «Kontekst»: intervjuer med OD, Fiskeridirektoratet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LOGMAKT 2011. Sessvollmoen, 4-5. mai 2011. Forsvarets logistikkonferanse. FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon

LOGMAKT 2011. Sessvollmoen, 4-5. mai 2011. Forsvarets logistikkonferanse. FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon LOGMAKT 2011 Forsvarets logistikkonferanse Sessvollmoen, 4-5. mai 2011 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv 29.04.2011 1 29.04.2011 1 Sjefen

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby Metoderapport 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby 2) Tittel: Bucharestrapporten (Det pedofile nettet) 3) Publisert: Brennpunkt 4. februar 2003 4) Redaksjon: Brennpunkt, OFFD,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer