Førdepakken - Prosjekt 10. Alternative gang- og sykkelveier og effekter på fisk og fiske.

Transkript

1 Til: Fra: Statens vegvesen v/magna Vangsnes Leif Simonsen Dato Førdepakken - Prosjekt 10. Alternative gang- og sykkelveier og effekter på fisk og fiske. Generelt Dette er et innledende notat der formålet er å gi innspill til den videre prosessen med valg av alternativer. Det kan senere bli aktuelt med et notat der konsekvensene for valgte alternativ vurderes mer detaljert. Formålet med dette notatet er i første omgang å gi en innledende vurdering av mulige biologiske konsekvenser for fiskebestanden i Jølstra, samt en vurdering av mulige konsekvenser for utøvelsen av fritidsfiske i elva. Om tiltaket Statens vegvesen utarbeider reguleringsplan for flere veiprosjekter i Førdepakken. Et prosjekt i denne pakken kalles «Prosjekt 10 Gang og sykkelveg Hafstadvellene Vievegen/Kronborgvegen». Prosjektet inkluderer flere brualternativ for gang- og sykkelvei over Jølstra eller Anga. Det sees på flere alternative kryssinger av elva (figur 1). Det er alternativene 1 til 4 med a og b- varianter som vurderes i dette notatet. Alternativ 1b er tegnet inn av oss etter innspill fra Statens vegvesen. Vi omtaler også rødt alternativ som ikke er gitt eget navn i figur 1. Det er på det nåværende tidspunkt ikke avklart hvilken utforming eventuelle bruer med gang- og sykkelvei vil ha over Jølstra og Anga. Statens vegvesen har indikert to foreløpige løsninger: 1. Tradisjonell betongkonstruksjon med brukar på elvekanten og brukar for ca. hver 25 meter. 2. Bruer med overliggende bæresystem. Da blir det lengre bruspenn. Hydrologiske beregninger vil påvirke valg av løsning. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 1 av 9

2 Figur 1. Oversikt over alternativer som er vurdert i dette notatet. Fiske Fiskesteder og fiskeaktivitet Laks og sjøørret går i dag opp til Prestefossen i Anga og Brulandsfossen i Jølstra. Det er ikke åpnet for fiske i Anga. Det er et strengt regulert fiske etter laks og sjøørret i Jølstra. Det fiskes bare med flue. Fangststatistikken for 2015 viser at det ble fanget 298 laks og 102 sjøørret, men de aller fleste settes ut igjen i elva. Det er satt en maksimal kvote på 75 laks som kan avlives per sesong, men i praksis avlives bare om lag halvparten av kvoten. Mer om fangststatistikk m.m. kan leses i «Rapport etter sportsfiske i Jølstra, Førde kommune 15. juni til 15. august 2015» (Hauge & Vie, 2015). Fiskesonene innenfor området er vist i figur 2. Sonene beskrives som følger: H1: Øverste sona på Hafstad rundt svingen. Denne hølen blir fiska fra Viesida (nordsida). H2: Den lange hølen nedanfor ved dei to fiskebuene. Hølen blir fiska fra sør/vestsida. H3: Fra samløpet med Anga og ca. midt på den nye idrettsparken. Fiska fra sørsida. H4: Fra H3 til gangbrua lenger nede (Hølen blir fiska fra sørsida). Figur 2 viser også plasseringa av viktige fiskeplasser (blå områder) og fiskehytter (røde trekanter). Dette er fire hytter innenfor området. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 2 av 9

3 Figur 2. Tiltakskartet med påtegnede fiskesoner (H1-H4), viktige områder for fiske (blå flater) og fiskehytter (røde trekanter). Inndeling i soner er tilnærmet avgrensning basert på tekstlig beskrivelse. Viktige fiskeområder (blå områder) er nedtegnet basert på intervju og befaring med Karl Vie og Jan Ove Hafstad den 16. september Det foregår også fiske i sone H3 og H4, men dette er utenfor planområdet for denne utredningen. Det er derfor ikke hentet inn mer detaljert kunnskap om disse fiskeområdene. Basert på fangststatistikken (Hauge & Vie, 2015) er det i sone H2 det fanges klart flest fisk, mens sone 1 kommer som en god nummer 2. Sone H3 og H4 har lavere fangster. Mellom fiskehytte 1 og fiskehytte 4 kan man få opplevelsen av å være ute i villmarken sjøl om man er svært nær tettbebygde strøk. Dette styrker fiskeopplevelsen. Gang- og sykkelbru generelle effekter på fiske En gang- og sykkelvei på bru kan gi flere effekter på utøvelsen og opplevelsen av fisket. Disse kan være: Redusert villmarksopplevelse som følge av en bru over elva og ferdsel på brua Gjenskinn på elveflata fra gatebelysning på brua som kan gjøre fiske i mørket vanskeligere. Samme problematikk kan oppstå dersom gang- og sykkelveien ligger langs elvekanten. Utfordringen med lys kan oppleves forskjellig blant fiskere og gi forskjellig utslag for fisket avhengig av om det fiskes laks eller sjøørret. Sjøørret kan være mer avhengig av mørket enn laks for å ta flua Brua utgjør en fysisk hindring for bruk av fiskeredskap Gang- og sykkelvei som ligger langs og tett inntil ei fiskeelv kan gjør at fiskeplasser blir mindre egnet siden bakslengen kan krysse gangveien og man må passe på å ikke kroke syklende og gående. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 3 av 9

4 Alternativene og deres effekt på fiske Generelt bør en unngå å legge trase for gangbru slik at den krysser rett over høler, innstrømmer til disse og "brekk" ut av hølene. Dette er plasser hvor det vil forekomme utstrakt fiske. I Jølstra praktiseres det i hovedsak bevegelig fiske. Dette prinsippet innebærer at hver enkelt fisker starter på toppen av en «høl», og fisker seg systematisk nedover hølen. Dersom en plasserer en gangbru midt i eller i utgangen av en slik høl, så vil utøvelsen fiske bli sterkt redusert. Hvis brua må bygges med pilar i elva vil dessuten en slik pilar vært sterkt medvirkende til at fiskeplassen som ligger oppstrøms brua mister sin attraktivitet, fordi fisken kan svømme begge sider av pilaren og kan velge motsatt side av der fiskeren står. Dette er en risikabel plass å kjøre fisk da fisk og sene kan bli presse mot brupilaren. Videre er det slik at ulike fiskeplasser i en elv kommer til sin rett på ulike vannføringer. På høy vannføring vil for eksempel en høl være en god fiskeplass, mens en helt annen plass i elva fremhever sin kvalitet på lav vannføring. Det samme kan til en viss grad sies om områder i hver enkelt kulp, slik at ulike deler av kulpen kommer til sin rett ved ulike vannføringer. Høler er dessuten plasser hvor fisken oppholder seg over lengre tid samt områder der gjerne vil forekomme gyting. Av den grunn bør bruplassering over høler velges bort fordi dette er områder der fisken, av rent biologiske hensyn må utsettes for minst mulig ytre påvirkning. Anbefaling: Hvis man bestreber seg på at eksakt brukryssing heller kan legges i grunne strykpartier mellom slike høler, så unngår man langt på vei de attraktive fiskeplassene, samt at slike stryk gjerne er «transportstrekninger» for fisk. De aller fleste fiskere går forbi strykpartiene og til hølene. Ut fra kunnskapsgrunnlaget om fangst, fiskeaktivitet og opplevelseskvalitet fremstår alternativ 1a, 1b og 2 som de klart mest negative. Av disse vurderer vi alternativ 2 som det mest konfliktfylte. Disse kryssingene er midt i kjerneområdet for fiskeaktiviteten og opplevelseskvaliteten av fisket i området. Alternativ 3a og 3b kommer i en mellomstilling. Dette er også områder hvor det fiskes en del, men fiskeaktiviteten og fangsten er ikke så stor her som lenger opp i elva. Alternativ 4a og 4b vurderes å utgjøre minst konflikt med fiske. Det fiskes ikke i Anga og området har heller ikke spesielt gode kvaliteter for fiske da det er grunn og bred elv her. Alternativ 4 og delvis 3b1 kan gi negative effekter der gang- og sykkelveien ligger parallelt og tett inntil elvekanten. Her kan gatebelysning gi gjenskinn i elva og liten avstand mellom vei og elv vanskeliggjøre eventuelt fiske. Rødt alternativ (angitt som Gang- og sykkelveg Hafstadparken Kronborgvegen) vil etter vår vurdering gi minst negative effekter på fiske. Det er imidlertid usikkert om dette alternativet er en del av det som skal vurderes. Mulige justeringer og avbøtende tiltak Dersom man må krysse elvene er vår vurdering at alternativ 4a eller 4b kombinert med 3a inn mot sykehuset gir minst negative effekter. Det er også mulig å kombinere alternativ 4a eller 4b med 3b1 eller 3b2 inn mot sykehuset. Her bør man imidlertid legge gang- og sykkelveien så langt fra elvekanten at det ikke er til hinder for fiske. Gatebelysning lang gang- og sykkelveien kan som tidligere nevnt gi gjenskinn i elva som gjør det vanskeligere å fiske. Ulempene kan reduseres med beplantning som skygger for lyst mot elva. Alternativt eller i tillegg kan man plassere eller justere lyset slik at det i minst mulig grad skinner ned mot elva. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 4 av 9

5 Utvalgte bilder Under følger utvalgte bilder fra tiltaksområdet. Figur 3. Utsikt nordover fra like nord for fiskehytte 1. Alternativ 1a kan komme til å krysse omtrent ved det mørke treet til høyre i bildet, mens alternativ 1b vil krysse noe lenger ned. Alternativ 2 vil krysse langt nede i bildet. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 5 av 9

6 NOTAT Figur 4. Bilde mot nord fra fiskehytte 2. Dette er det viktige området (sone H2) for fiske basert på antall fanget fisk. Alternativ 2 vil krysse om lag 60 meter lenger ned. Dette kan få klar negativ innvirkning på utøvelsen og opplevelsen av fiske i dette området. Figur 5. Fotostandpunkt fra et mulig brufestefor alternativ 2 på østsiden av elva. Ei bru kan gå i spenn over og ut av venstre bildekant. Fiskehytte 3 ligger like bak til venstre for fotografen. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 6 av 9

7 NOTAT Figur 6. Elvesvingen i Jølstra like ved fiskehytte 4. Alternativ 3b kan komme til å krysse ved steinsettingen i høyre elvekant. 3a kan komme til å krysse der elva svinger bak kantskogen på venstre elvebredd. Figur 7. Utløpet av Anga der alternativ 4a er tegnet inn. En kryssing her vil i mindre grad gi negativ effekter på fiske. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 7 av 9

8 Fisk Status i dag Jølstra er laks- og sjøørretførende. Lengde på anadrom strekning er på 9,6 km. Bestandtilstand er henholdsvis "svært dårlig" for laks og "hensynskrevende" for sjøørret. Vassdraget er ikke nasjonalt laksevassdrag, men drenerer til Førdefjorden som er nasjonal laksefjord. Avgjørende påvirkningsfaktorer for tilstanden er rømt oppdrettslaks og vassdragsregulering for laks, og vassdragsregulering for sjøørret (lakseregisteret, klassifisert i 2013). Det er ikke kjent at det foreligger noen detaljert karlegging av alle gyte- og oppvekstarealer i influensområdet til tiltaket, men fra grunneierlag og elveeirelag opplyses det at det er gyte- og oppvektsarealer over større deler av strekningen der substrat, vanndyp, vannhastighet og andre fysiske forhold tilsier det. Substratsammensetningen i et gyteområde for laks og sjøørret er gjerne en blanding av grus og stein i størrelse 1 til 10 cm og økende med størrelsen på gytefisken. I all hovedsak vil gytingen foregå innenfor vanndyp fra kroppshøyde (10-30 cm) og til ca. 1 m dyp, i noen tilfeller dypere. Vannhastigheter ligger mellom ca. 0,1 og 1 m/s, oftest mellom 0,3 og 0,6 m/s. Klassiske gyteområder finner en som regel i grusbanker som ligger på utløpet av kulper eller renner hvor bunntopografien gjør at vannhastighetene akselererer. Utstrekningen til gyteområdene vil i praksis kunne variere betydelig og finnes også i dypere områder med lavere vannhastighet. Laks gyter generelt i grovere substrat og på dypere og mer hurtigrennende vann enn sjøørret. Det er imidlertid overlapp i gytehabitat mellom de to artene, og det er i praksis ofte ikke mulig å skille mellom gytehabitatet for laks og sjøørret (Forseth & Harby, 2013). Effekten av bruer Dersom bruene ikke får brukar i elva eller på elvekanten slik at dette påvirker strømforhold og substratfordeling (også når det tas hensyn til flom), vil tiltaket få nær ubetydelige konsekvenser for gyte- og oppvekstområdene til laks- og sjøørret. I visse tilfeller kan man tenke seg at ferdsel på ei bru kan gi forstyrrende skygger m.m. for fisk som er i ferd med å gyte. I andre livsfaser kan skygge fra ei bru gi en form for skjul og dermed ha en svakt positiv virkning. Dersom det blir brukar i elva kan dette gi arealbeslag av områder som i dag er gytearealer. Et brufundament i elv trenger normalt en god fundamentering og rundt dette kan det være behov for steinsetting med større stein for å beskytte mot elvas graving rundt fundamentet. Dermed kan grusarealer som i dag benyttes til gyting gå tapt siden substratet endres. Avhengig av brukarenes utforming, substratet i nærområdet rundt brukaret og elvas graving pga. endrede strømforhold kan det imidlertid også dannes nye dypere områder som kan gi bedre skjul for voksen fisk og oppvekstarealer for ungfisk. En mer konkret vurdering av effekter kan først gjøres når man vet hvor det er aktuelt å bygge bru og hvor eventuelle brukar kommer i elva. Et viktig bakteppe i vurderingene er å være klar over at elva er i stadig endring og at store flommer i de senere årene har gitt store endringer i enkelte kulper og stryk på kort tid bl.a. ved Viebrua (jfr. Karl Vie). Men det er også endring over lang tid. Bl.a. kan Jan Ove Hafstad fortelle at stryket syd for ved idrettsanlegget ved Angedalsvegen har flyttet seg ca. 100 meter nedover elva de siste år. Man må også ta i betraktning at elva er regulert, noe som gir en utjevnet vannføringskurve med mindre utspyling. På den annen side er det over tid bygget flomvoller og forbygninger som antagelig har gitt større vannhastigheter særlig under flom. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 8 av 9

9 Generell anbefaling Vår generelle anbefaling for å unngå negative effekter for laks- og sjøørret er at det ikke bør etableres brukar i elva. Dersom det må etableres brukar i elva bør det jobbes detaljert med plasseringen av disse slik at de i minst mulig grad gir negative effekter for fisk. Etter hvert som planleggingen skrider frem anbefales det å gjøre en kartlegging av fysiske forhold/gyteområder i bruområdet for å minimere påvirkning på slike områder, evt. muliggjøre tekniske justeringer. Referanser Forseth, T., & Harby, A. (2013). Håndbok i miljødesign i regulerte vassdrag. CEDERN. NINA Temahefte 52. CEDERN. Hauge, S., & Vie, K. (2015). Rapport etter sportsfiske i Jølstra, Førde kommune, 15. juni august J Grunnlag til videre diskusjon Leif Simonsen Lars Bendixby Leif Simonsen Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x:\nor\oppdrag\hønefoss\516\56\ \5 arbeidsdokumenter\53 fisk\notat førdepakken prosjekt 10 fisk og fiske v02.docx Side 9 av 9