Bergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Luftovertøft støy TF-R-004-NO. Desember Norconsuh.

Transkript

1 Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Luftovertøft støy TF-R-004-NO Desember 2010 Norconsuh.þ

2 BYBANE I BERGEN PLANNIVA 2: FORPROSJEKT NÅOAI - FLESLAND Side I av 19 TF-R-004-NO Prosiektnr: Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: RÅONI - FLESLAND Vedless til resulerinssolan nr. xxxxxxx Tittel: Teknisk forprosjekt Rådal - Flesland Forfaffere: Norconsult AS Rune Harbak Oppdragsgiver: Bergen kommune I I forbindelse med arbeid med reguleringsplan og forprosjekt for tredje etappe Sammendrag: I av Bybanen på strekningen Rådal - Flesland er støy et av temaene som er utredet. Mye av strekning ligger i tunnel samtidig som det på deler av strekningen er mest kontor og næringseiendommer. Det er derfor forholdsvis få boliger, ca 20 stk., som utsettes for støynivå over grenseverdiene som er satt i de Tekniske spesifikasjoner, plannivå 4. Boligene som overskrider grenseverdien ligger i hovedsak langs Ytrebygdvegen, Flyplassvegen og i skråningen ovenfor Steinsviksvegen der banen krysser veien i bru. For disse boligene må støyreduserende tiltak i form av fasadetiltak og eventuelle skjerming av uteplass vurderes. På grunn av en veiomlegging i Steinsvikvegen etter Råstølen holdeplass vil det også være aktuelt å vurdere fasadetiltak for tre boligblokker i Vindharpevegen. Tilsvarende må også gjøres for fem boliger i Vestre Sandslimarka. Norconsult AS dvika, 2p. november 2010 Finn Mellum godkjent N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2 doc

3 BYBANE I BERGEN PLANNIVÄ 2: FORPROSJEKT RÅOAI - FLESLAND Side 2 av 19 TF-R-004-NO INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 J 4 5 N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

4 BYBANE I BERGEN Side 3 av 19 PLANNIVÅ 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4-NO R,ÂDAL - FLESLAND 1 INNLEDNING I forbindelse med arbeid med reguleringsplan og forprosjekt for tredje etappe av Bybanen på strekningen Rådal - Flesland er støy et av temaene som må utredes. Både luftoverført støy og strukturlyd og vibrasjoner er tema som blir behandlet. Luftoverført støy omtales i denne rapporten, mens strukturlyd og vibrasjoner omhandles i en egen rapport. nivået er beregnet for tre situasjoner, bare vegtrafikk, bare bane og for samlet støy fra bane og veg. Beregningsår er satt Ti\2020, dvs. ti år frem i tid. Det er også gjennomført beregninger for alternativ 0, dvs. uten bane. nivåene er beregnet i 2 meters høyde for også ha mulighet for å beregne effekten av støyskjermer ved bolignære oppholdsarealer. Som utgangspunkt for vurderingene av luftoverført støy har vi benyltet de Tekniske spesifikasjonene, plannivå 4, som er utarbeidet for Bybanen. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA5S2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

5 BYBANE I BERGEN Side 4 av 19 PLANNIVÂ 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4.NO RÄDAL - FLESLAND 2 DEFINISJONER 2.1 Luftoverført støy Luftoverført støy, heretter benevnt støy, er lyd som oppstår når vognene passerer på skinnegangen. Som det ligger i navnet er dette støy som overføres direkte gjennom luften. I det vognene passerer er støynivået forholdsvis høyt, mens det naturlig nok ikke er noe støy när det ikke passerer tog. Grenseverdiene er satt både til et veid ekvivalentnivå, Lden, dvs. et gjennomsnittlig støynivå fordelt over hele døgnet og til maksimalnivåene ved passering. 2.2 Strukturlyd Strukturlyd, også strukturstøy, er vibrasjoner som overføres direkte fra skinne og via bakken og inn til hus som ligger nære sporet og avstråles som hørbar lyd. Strukturlyd er i første rekke av betydning for rom som ligger vekk fra sporet og over tunneler slik at de er skjermet for luftoverført støy. 2.3 Vibrasjoner Med vibrasjoner menes følbare rystelser i bygget. Dette er vibrasjoner som ligger lavere i frekvens enn de vibrasjonene som gir opphav til strukturlyden. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

6 BYBANE I BERGEN Side 5 av 19 PLANNIVÄ.2: FORPROSJEKT NÅOAI - FLESLAND 3 GRENSEVERDIER TF-R-OO4-NO Bybanen i Bergen har egne Tekniske spesifikasjoner som blant annet setter grenseverdier for luftoverført støy. Tekniske spesifikasjoner, plannivå 4, er benyttet som utgangspunkt for våre vurderinger. Kravene er vist i tabell 1. Grenseverdiene som er satt baserer seg delvis på Miljøverndepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T l.IT-1442 benyttes L.n som beregningsparameter hvor L.n er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med l0 db og 5 db ekstra tillegg for støy som opptrer på henholdsvis natt og kveld. 'abell 1 Krav til ste tillatte st b Fra telmiske Bolig Utendørs Måleenhet, LpE Frittfelt Utendørs, natt kl Utenfor soverom Måleenhet, L54 Frittfelt Innendørs Måleenhet: Lr"v.' r Innendørs, natt kl Soverom Måleenhet: LArnuk.M Grønn sone tl Akseptabelt Gul sone " Tiltak vurderes Rød sone " Tiltak nødvendis Referanse Kommentarer <d8 -db >db T-1442 <75d d8 >80dB T-1442 LAmaksM kan brukes som alternativ måleenhet. <30d d8 >35d8 NS 8175 /4/ klasse C tilsv. grønn sone <45d8 46-d8 >d8 NS 8175 klasse C tilsv. grønn sone > l0 hend./natt r) Bruken av Grønn, Gul og Rød sone i dette dokumentet må ikke sammenlignes med bruken av Gul og Rød sone it L5a ; er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 Yo av hendelsene. Betydningen av grenseverdiene for ekvivalentnivå og maksimalnivå likestilles. Sonetilhørighet vurderes etter strengeste kriterium. I tillegg til støy fra Bybanen er store deler av bebyggelse langs strekningen utsatt for støy fra veitrafikk. I behandlingen av støy fra veitrafikk er det tatt utgangspunkt it Grenseverdien for veitrafikkstøy er Ld.n I db, dvs.3 db strengere enn den laveste grenseverdien for støy fra banen. I de tilfeller hvor bebyggelsen ligge i gul sone på grunn av støy fra Bybanen vil behov for tiltak vurderes med utgangspunkt i samlede støyen fra både bane og veg. Dette er i tråd med praksis for den første utbyggingen fra Sentrum til Nesttun. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc ',t0

7 BYBANE I BERGEN PLANNIVA 2: FORPROSJEKT NÅIAI - FLESLAND Side 6 av 19 TF-R-004-NO 4 BAKGRUNN FOR VURDERINGER AV STøYREDUSERENDE TILTAK I de tilfeller hvor støynivãetfra Bybanen overskrider grensen for grønn sone, Lden > db, vurderes muligheten for støyreduserende tiltak. I utgangspunktet skal tiltak gjennomføres slik støynivå på uteplass blir tilfredsstilt. Dette er ikke alltid mulig å giennomføre enten fordi bebyggelsen ligger høyere enn sporet eller at bebyggelsen består av mange etasjer. I disse tilfellene må tiltak i fasade vurderes slik at man kan tilfredsstille kravene til innendørs støy. I tillegg vil det være aktuelt å vurdere muligheten for lokale skjermer på bolignære uteplasser. For store deler av strekningen vil også bebyggelsen være utsatt for trafikkstøy som kommer i tillegg til støy fra Bybanen. I de tilfeller hvor støynivãetfra Bybanen overskrider grensen for grønn sone, Lden > db, vil samlet støynivå fra både bane og veg ligge til grunn for tiltaksvurderingene. Dette er i tråd med veiledningen til T-1442 og den praksis som er lagt til grunn i tidligere vurderinger for strekningen Sentrum - Nesttun. Tiltak vil også bli vurdert i de tilfeller etableringen av Bybanen medfører omlegging av vegbanen. I disse tilfellene vil vi anbefale at bestemmelsene it-1442legges til grunn for tiltaksvurderingen med utgangspunkt i støygrensene for veitrafikk. Denne grenseverdien er Lden > db. Dette vil være aktuelt langs Steinsvikvegen ved Råstølen holdeplass og på Ytrebygdsvegen der denne passerer banen på en kulvert. N:\50'1\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

8 BYBANE I BERGEN Side 7 av 19 PLANNIVÅ 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4-NO RÄIEI - FLESLAND 5 BEREGNINGSGRUNNLAG 5.1 Beregningsmetode Beregningene av luftoverført støy er gjennomført i tråd med henholdsvis Nordisk metode for støy fra skinnegående trafikk lll ognordisk metode for støy fraveglrafiirk l2l. Beregningen er utført ved hjelp av beregningsprogrammet CadnaA, versjon 4.0. Som underlag for beregningsmodellen har vi benyltet 3D digitale kart fra Bergen kommune og prosjektert linjeføring for ny bybane og omlagt veg. 5.2 Trafikktall Bane Da ruteplaner for strekningen fra Rådal til Flesland ikke er klare på dette tidspunktet har vi tatt utgangspunkt i ruteplanene fra Skyss som gjelder for eksisterende strekning fra Sentrum til Nesttun, men med en 5 min frekvens i tidsrommet som er planlagt frekvens fra november Følgende vognmengder legges da til grunn for beregningen: 'abell2 Antatte Dag X'rekvens Antall trikker, beqqe veier Mandag - Fredag 5m nk 15m nk 30m nk Lørdag Søndag 15m 5m 30m 30m 5m 15m nk nk nk 06-09& nkl06-ll nkl ll - 24 nkl00-01 Mindre endringer i virkelig trafikk vil ikke påvirke støynivået. Til eksempel vil en endring i trafikkmengden på + 50 yo vil bety mindre enn 2 db forskjell i støynivået forutsatt at fordelingen over døgnet er tilnærmet den samme. Vei Trafikktallene er beregnet av Sivilingeniør Helge Hopen AS og er basert på følgende forutsetninger: Ringveg vest, byggetrinn 1 og 2 (ikke 3). Ny E39 og Rådalskryss o 4 felt på Flyplassveien for all trafikk (2+ fiernes). Bybane uavhengig av vegnettet, dvs. at trafikksituasjonen for alt. 0 og en fremtidig situasjon med utbygd Bybane er den samme. Trafikkberegningene er utført i Contram for år Trafikktallene er så fremskrevet med 5Yo frem til 2020 som er valgt som beregningsår for støyberegningene Trafikktallene for 2015 er vist i figur 1. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

9 BYBANE I BERGEN PLANNIVÄ 2 : FORPROSJEKT NÄ,OAI- - FLESLAND Side 8 av 19 TF-R-004-NO Sst*ttuoa*n t 1t 't I rl-n 1 \ ',y' n Fig l. TraJìkktall 2015, kilde Contram Forutsetninger for spor og materiell Kildedata for beregningene av støy fra bybanen er i henhold til Tekniske spesifikasjoner, plannivå 4. Som underlag for disse støyverdiene ligge målinger ved Tvärbanan i Stockholm. Beregningene er basert på kildedata fra materiell og spor som er rimelig godt vedlikeholdt. Dette krever regelmessig sliping av skinner og kontroll/dreiing av hjul. Kurveskrik er ikke en del av Nordisk beregningsmetode og er ikke inkludert i beregningsresultatene. Kurveskrik opptrer særlig for kurver med en radius < 200 m. Hvis kurveskrik opptrer er tiltak normalt smøring. Både systemer montert på vognene og på sporet er mulige løsninger, både oljebaserte og vannbaserte systemer finnes tilgj engelig. N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

10 BYBANE I BERGEN Side 9 av 19 PLANNIVÄ 2: FORPROSJEKT RÅOAI - FLESLAND 6 BEREGNINGSRESULTATER 6.1 Beskrivelse av strekningen TF-R-OO4-NO Strekningen starter etter broen over Fanavegen og går deretter inn i Folldalstunnelen. Det er noe spredt boligbebyggelse i skråningen ned mot Fanavegen i tillegg til en skole sør for traséen. Bane kommer ut av tunellen litt før Råstølen holdeplass og går her parallelt med Steinsviksvegen. På motsatt siden av veien består bebyggelsen av boligblokker, mens det per i dag i hovedsak er et åpentjorde langs med sporet på nordsiden med noe spredt villabebyggelse. Deler av dette området er i fremtiden tenkt benyttet til boligbebyggelse. Før banen kommer frem til Dortledhaugen går den på ny ned i en tunell. Banen kommer ut av Steinsvikstunnelen og går på bro over Steinsviksvegen før den går inn i Feråstunnelen. På begge sider av broen over Steinsviksvegen er det villabebyggelsen som i hovedsak ligger høyere i terrenget enn banen. Ved Sandslivegen holdeplass kommer banen ut av tunellen og fortsetter i terrenget opp til Sandsli holdeplass. På strekningen består bebyggelsen av kontorbygg. Etter Sandsli holdeplass fortsetter banen inn i Sandslitunnelen. På kollen til siden for tunnelportalen ligger det en rekkehusbebyggelse i Sandslihovden. Banene krysser under Ytrebygdsvegen i en kulvert før den legger seg i en trasé parallelt med denne. På den siste delen av strekningen ligger tett villabebyggelse på vestsiden av banen og noe mer spredd bebyggelse på østsiden. Bebyggelsen på begge sider ligger i hovedsak høyere enn veien. Banen passerer på bro over Flyplassvegen. Etter at den har passert Telenorbygget krysser den under Flyplassvegen i en tunnel. Etter kryssingen av veien ligger banene i et nivå lavere enn omliggende terreng før det kommer opp på terrengnivå ved Kokstad vest hlp. På strekningen frem til hlp. passeres banen tett på enkelte boliger med adresse i Kokstadflaten. Etter dette følger banen Flyplassvegen frem til den går inn i en ny tunnel reiifør Flesland. På denne siste strekningen er kun spredd bebyggelse. 6.2 Generelt om beregningene Det er gjennomført støyberegninger for boliger og annen støyømfintlig bebyggelse slik som skoler, kirker etc. beregningene blir presentert i form av støykart hvor støynivå ved fasade også er angitt. Angitte nivåer er ut for mest utsatte etasje. Beregninger er gjennomført for følgende alternativer. o Alternativ 0 med dagens veglinje og fremskrevet trafikk, bare ekvivalent støynivå, Lden. o Fremtidig situasjon i är 2020 med støy bare fra bane og bare fra veg. I tillegg er det laget støykart med samlet støy fra bane og veg. Ekvivalent støynivå, Lden. o Maksimalt støynivå fra bare bane i fremtidig situasjon i2020. Disse beregningene vises bare iform av tabeller. Flystøy er ikke tatt med i beregningen og er heller ikke vist på støykartene. N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

11 BYBANE I BERGEN Side 10 av 19 PLANNIVÅ 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4-NO NÅOAI - FLESLAND 6.3 Sammendrag av beregningsresultatene fra bane Beregningene viser at rød støysone strekkes seg meter ut fra banetraséen der denne ligger på terrenget. På enkelte strekninger der banen ligger høyt i forhold til omliggende terreng, slik som i nedre del av Ytrebygdvegen, blir utbredelsen noe større. Utbredelsen av gul sone variere mye avhengig av terrenget langs traséen. I åpent terreng strekker gul sone seg typisk 50 meter ut fra traseen, men på grunn av lokal skjerming fra terreng og lignende er utstrekningen på gul sone ned i under 30 meter ut fra banen. 20 boliger vil bli utsatt for støy som overskrider grenseverdien for grønn sone for de tekniske spesifikasjonene. Samlet oversikt for støynivå ved mest utsatte fasade er vist i vedlegg l. Beregnet støynivå fra banen er for de mest utsatte boligene langs Flyplassvegen opp til 66 db (L.J. Boligene som overskrider grenseverdien ligger i hovedsak langs Ytrebygdvegen, Flyplassvegen og i skråningen ovenfor Steinsviksvegen der banen krysser denne på en bru. De eneste andre boligene hvor støynivået overskrider db er i Dortledhaugen la og Sandslihovden fra veg og bane samlet Nesten alle boligene langs trasséen er per i dag utsatt for trafikkstøy i større eller mindre grad. De mest utsatte boligene er de som ligger langs Ytrebygdvegen og Flyplassvegen. Med unntak av boligen i Sandslihovden har alle boligene et støynivå L.n som overskrider db som er grenseverdien for veitrafikkstøy i T -l 442. For de fleste boligene vil økningen i støynivå med banen i drift være beskjedent. De boligene hvor økningen i støynivå med banen i drift er størst ligger i Sandslihovden og for enkelte adresser i Breiholten og en bolig i Flyplassvegen. Økningen for disse boligene er ca. 4-5 db. For boligene i Breiholten skyldes den forholdsvis store økningen at boligen ligger noe skjermet for støy fra Ytrebygdvegen på grunn av terrenget, men banen som kommer høyere i terrenget ikke blir skjermet. I Sandslihovden skyldes økningen at det i dag er et forholdsvis beskjedent trafikkstøynivå, mens en fremtidig bane vil komme nærrnere bebyggelsen enn eksisterende vei. For Flyplassvegen 405 skyldes økning at bane kommer betydelig nærrnere enn dagens Flyplassveg. For den øvrige bebyggelsen i Ytrebygdvegen vil man i hovedsak få en øking i støynivået med banen på - 2 db, dvs. en beskjeden øking. For den resterende bebyggelsen vil økningen være mindre enn I db med og uten bane. Det henvises til tabellen i vedlegg 1 for en samlet oversikt over beregnede støynivå. Kun boliger og andre støyømfintlige bygg som utsettes for støy fra bybanen er tatt med. Dvs. at boliger som ligger på strekninger hvor banen ligger i tunnel ikke er tatt med siden det her ikke vil være noe endring i støynivået ved omlegging vei På dagstrekningen ved Råstølen holdeplass medfører etablering av banen en liten forskyvning av Steinsvikvegen mot bebyggelsen i Vindharpevegen. Økningen i støynivå pga av flyttingen av veien er imidlertid mindre enn I db og vil ikke være merkbar. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc 23.',t1.2010

12 BYBANE I BERGEN Side 11 av 19 PLANNIVÄ 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4-NO NÄNAI - FLESLAND Bebyggelsen ligger imidlertid i gul sone med et støynivå utenfor fasaden på om lag db (L "n), dvs. helt opp mot rød sone etter forskyvning av vei ogbør derfor utredes næffnere med tanke på støyreduserende tiltak. Dette gjelder Vindharpevegen 8-10, og I Bebyggelsen i Vestre Sandslimarka er til en hvis grad utsatt for støy fra Ytrebygdsvegen. Fremtidig støynivå fra veien vil for det mest utsatte boligene ligge mellom - db (L.). Økningen på grunn av hevingen av veien er imidlertid mindre enn I db og vil ikke være merkbar. I og med at bebyggelsen alf erede ligger delvis inne i gul sone skal man i følge veiledningen tilt-l442likevel utrede støyforholdene. Alternativt kan man vurdere et kombinert rekkverk/støyskjerm på bro/kulvert der Ytrebygdsvegen krysser bybanetrasseen. Lengden på en slik skjerm bør være om lag 100 meter, høyde 1,2-1,5 meter Ny bebyggelse Det ubebygde området nord for banen ved Råstølen holdeplass er planlagt utbygd. Tomten er satt av til skole og boliger. Helt inn mot banene er støynivået fra banen over db og grensen for gul sone strekker seg om lag 40 meter fra senter spor. nivået på stedet er imidlertid dominert av veitrafikkstøy fra Steinsvikvegen. Nærmere vurdering av støy og behov for tiltak må imidlertid vurderes når mer detaljerte planer for utbyggingen er klare. Denne vurderingen bør gjennomføres i forbindelse med utbyggingsplanene for den nye bebyggelsen. N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumente^2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

13 BYBANE I BERGEN PLANNIVÄ 2: FORPROSJEKT RADAL - FLESLAND Side l2 av 19 TF-R-O04-NO TILTAK 7.1 Generelt Det er stilt krav både til utendørs og innadørs støynivå. Hvis det er mulig med avskjermende tiltak slik at man tilfredsstiller kravene utendørs vil det ikke være nødvendig med innvendige tiltak. På grunn av terrengmessige forhold er mulighet for å oppnå tilstrekkelig skjerming av hele boliger i mange tilfeller ikke mulig å få til. I slik tilfeller vil tiltak i fasaden sammen med eventuell skjerming av utendørs oppholdsplasser være løsningen. 7.2 Utendørs støy I hovedsak ligger boligene med behov for tiltak spredt langs stekningen. Terrenget er på mesteparten av strekningen også slik at det vil være vanskelig å oppnå tilfresstillende effekt av skjermer langs trasséen. Skjerming langs banen er derfor kun vurdert langs den sørlige delen av Ytrebygdsvegen. Muligheten for å oppnå skjerming for bebyggelsen på Ytrebygdvegen er vurdert, både på øst- og vestsiden. For husene på vestsiden vil man selv med en 2 meter høye skjermer ikke oppnå tilstrekkelig skjerming for å sikre at alle boligene får et støynivå på L.n < db fra banen. Man vil imidleftid kunne redusere støynivået for de fleste boligene med 2-4 db. For 8 av eiendommene vil man også komme under grenseverdien for støy fra bane slik at ytterligere tiltak ikke vil være nødvendig for disse. Nødvendig skjermlengde er ca 400 meter fra broen over Flyplassvegen og nordover. Effekten av en skjerm på er imidlertid mer beskjedent på det totale støynivået siden en skjermen langs banen vil ha begrenset effekt på bidraget fra veitrafikken. Selve banefllingen har imidlertid en skjermingseffekt og vil derfor gi en reduksjon i støybidraget fra Ytrebygdsvegen. Med banefollingens effekt på veistøyen og effekten av en skjerm mot støy fra banene kan man oppnå at man unngår en merkbar økning av det totale støynivået selv om banen etableres. bildet vil imidleéid ha en annen karakter en dagens trafikkstøy, men regelmessige støytopper ved hver vognpassering. En langsgående skjerm er ut fra en estetiske vurdering ikke ønskelig. Nærmere landskapsmessige vurderinger må derfor gjennomføres hvis en slik skjerm skal benyttes. Hovedløsningen vil derfor trolig være lokale skjermer og fasadetiltak. Effekten av slik skjerm er imildertid angitt ivedlegg 2 til informasjon. For husene på østsiden av Ytrebygdvegen er det kun en bolig hvor støynivået overskrider grenseverdien for støy fra bane. Beregningene viser imidlertid at man må han skjermlengde på mer en 100 meter for å kunne skjerme dette ene huset. I tillegg vil det totale støynivået på grunn av veitrafikken ikke gå ned som et resultat av et slik tiltak. Vår vurdering er at det for denne boligen (Ytrebygdve gen 172) vil være mer fornuftig med fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. For bebyggelsen som ligger ut mot Flyplassvegenbør tiltakene sees i sammenheng med en fremtidig utvidelse av Flyplassvegen til en firefelts veg. Det kan være fornuftig at man samkjører tiltaksvuderingene for de aktuelle boligene slik at det velges en helhetlig løsning for støy både fra bane og ny utvidet vei. N:\501\34\ \5 ArbeidsdokumenteA2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc 23.',t1.2010

14 BYBANE I BERGEN Side 13 av 19 PLANNIV.A 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4.NO NÅOAI - FLESLAND 7.3 Innendørs støy Siden det for mange boliger er vanskelig å oppnå effektive skjermer langs veg og bane må støyisolerende tiltak i fasadene vurderes for å kunne sikre at kravene til innendørs støynivå blir ivaretatt. I tabell 3 er det vist typiske fasadetiltak som vil ivareta krav til grønn sone (klasse C i hht. NS 8175 l4l) til innendørs trafikkstøynivå i oppholdsrom. "Ctr" indikerer at det er lydisolasjonsegenskaper mot trafikkstøy. Tabell3 ak nivå utenfor fasade Ld"n Lydkrav vinduer R**Ct. Lydkrav ventiler Dn, **C,. <db rngen ingen s5-d8 3l -34 db 40 db -db 35-39d db >db 35-39d8 Balansert ventilasjon I tillegg kan det være nødvendig med tiltak i selve ytterveggen når utendørs støynivå er rundt db eller høyere. Dette kan være i form av utvendig isolering hvor eksisterende panel lernes og veggene lektes ut og tilleggsisoleres før nye gips og utvendig panel legges på nytt. Alternativ kan også innvendige tiltak være aktuelle der det kun er et åtall rom mot den støyeksponerte fasaden hvor tiltak er nødvendige. For følgende boliger må fasadetiltak vurderes på grunn av støy fra banen: Breiholten I Breiholten 2 * Breiholten 5 * Breiholten 6 Breiholten I * Dortledhaugen 1A Flyplasssvegen 405 Kokstadflaten 14 Kokstadflaten 16 Sandslihovden 6 Steinsvikskrenten 77 Steinsvikskrenten 85 Steinsvikskrenten 87 Ytrebygdsvegen 172 Ytrebygdsvegen 187 Ytrebygdsvegen 193 * Ytrebygdsvegen 1938 * Ytrebygdsvegen 195C. Ytrebygdsvegen'199 * Ytrebygdsvegen 205 * *) Boliger hvor fasadetiltak faller bort hvis man bygger skjerm nord for bro over Flyplassvegen I tillegg kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak for tre boligblokker i Vindharpevegen 8-10, og 1-13 på grunn av flytting av Steinsviksvegen. Tilsvarende vurderinger må også gjennomføres for boligene i Vestre Sandslimarka N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

15 BYBANE I BERGEN Side 14 av 19 PLANNIVA 2: FORPROSJEKT TF-R-OO4-NO RÄOAI - FLESLAND 8 REFERANSER lll Railway Traffic Noise - Nordic prediction method. Nordic Council of Ministers 1996 /21 Road Traffic Noise - Nordic prediction method. Nordic Council of Ministers 1996 /31 T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" Miljøverndepartementet, Oslo 2005 /41 NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" 2. utgaven N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

16 Norconsuk å Vedlegg I Side: 15 av 19 Beregnet fremtidig støynivå Adresse nivå Lden [dbal Bane I v"i lbun"+veil Bane I Lmax tdbal Tiltak Austre Solheia 10 bb Austre Solheia 12 Austre Solheia Austre Solheia 16 Austre Solheia 6 ob Austre Solheia 8 69 Breiholten I Fasade * uteolass Breiholten Breiholten 12 Breiholten 14 Breiholten Breiholten 18 oo Breiholten 2 74 Fasade * uteolass Breiholten Fasade * uteplass Breiholten Fasade * uteþlass Breiholten Breiholten 8 72 Fasade * uteolass Breiholten 9 69 Dortledhauoen la 70 Fasade Dortledhauoen 1B Dortledhauqen 1C 43 Dortledhauqen 1D 47 Falldalsheia 2B 49 Falldalsheia 30D Falldalsheia 30E Falldalsheia 30F Falldalsheia 30G Falldalsheia 40 Falldalsheia 4A Falldalsheia 4B Flvolasssveoen Fasade * uteplass Flvolasssveqen Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Kokstadflaten Fasade * uteplass Kokstadflaten Fasade * uteplass Kverslåttveqen Kverslåttveoen Kverslåttveoen Lilandsveqen N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc 23.'

17 Norconsuh å Vedlegg I Side: 16 av 19 Adresse Støvnivä Lden [dba] Bane I v"i lbuo"+veil Bane r,rn"* tdbal Kommentarer Lilandsveqen Reinkornveqen Reinkornveqen 52 Reinkornveoen l5 61 Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden 39 Sandslihovden l Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden 50 Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden 54 Sandslihovden Fasade * uteolass Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden bb Sandslihovden Sandslihovden Sandslihovden I 49 Sandslikroken Sandslikroken Sandslikroken Sandslikroken Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten 44 Steinsvikskrenten 61 Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Fasade + uteplass Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Fasade * uteplass Steinsvikskrenten Fasade * uteplass Steinsviksveqen N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2.doc

18 Norconsuk å Vedlegg 1 Side: 17 av 19 Adresse nivå Lden [dbal Bane I v"i lb"n"+veil Bane I Lmax tdba] Kommentarer Steinsviksveoen bb 68 Steinsviksveoen 3974 lskole) Steinsviksveoen 3978 (skole) Steinsviksveoen Steinsviksveqen Steinsviksveoen Steinsviksveoen Steinsviksveqen Steinsviksveqen 296 Vindharpveqen Vindharoeveoen Vindharoeveoen Vindharoeveoen Ytrebvqdsveqen 195D 67 Ytrebvqdsveoen Ytrebvodsveoen Fasade * uteolass Ytrebvodsveoen Ytrebvqdsveoen Ytrebvqdsveqen Ytrebvqdsveqen Ytrebvodsveoen Fasade * uteplass Ytrebvodsveoen Ytrebvqdsveqen Fasade * uteplass Ytrebvqdsveqen Fasade I utenlass Ytrebvqdsveqen 193C Ytrebvodsveoen 195 Ytrebvodsveoen 19 Ytrebvodsveoen 195C 71 Fasade * uteplass Ytrebvqdsveqen Fasade * utenlass Ytrebvqdsveqen Ytrebvodsveoen Fasade * uteplass Ytrebvodsveoen Ytrebvodsveoen Ytrebvqdsveoen 227 Ytrebvodsveoen Ytrebvodsveoen 231 Ytrebvodsveoen 233 N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2 doc

19 Norconsuk å Vedlegg 2 Side: 18 av 19 Beregnet støynivå med skjerm langs spor ved Ytrebygdsvegen Adresse Breiholten 1 Breiholten 10 Breiholten 12 Breiholten 14 Breiholten 16 Breiholten 18 Breiholten 2 Breiholten 5 Breiholten 6 Breiholten 7 Breiholten I Ytrebygdsvegen 195D Ytrebygdsvegen 225 Ytrebygdsvegen 172 Ytrebygdsvegen 174 Ytrebygdsvegen 176 Ytrebygdsvegen 180A Ytrebygdsvegen 182 Ytrebygdsvegen 187 Ytrebygdsvegen 191 Ytrebygdsvegen 193 Ytrebygdsvegen 1938 Ytrebygdsvegen 193C Ytrebygdsvegen 195 Ytrebygdsvegen 19 Ytrebygdsvegen 195C Ytrebygdsvegen 199 Ytrebygdsvegen 203 Ytrebygdsvegen 205 Ytrebygdsvegen 2078 Ytrebygdsvegen 207C & D Ytrebygdsvegen 209 Ytrebygdsvegen 227 Ytrebygdsvegen 2278 Ytrebygdsvegen 231 Ytrebvodsveqen 233 Bere Skjermet I v"l* Bane Vei r Bane l 6l 6l net støynivå, Lden Uskjermet I tl I vei+ BanelVeilbane 5l ' ' Att 0 Vei For adresser merket medfet og kursiv skrift er det nødvendig med tiltak selv om det bygges skjerm langs banen. N:\501\34\ \5 Arbeidsdokumenter\2 \dok\teknisk forprosjekt - _R2 doc