Skjøtselsplan for enkelte lokalitetar i Finndalen landskapsvernområde

Transkript

1 Skjøtselsplan for enkelte lokalitetar i Finndalen landskapsvernområde Versjon Godkjend Vågå kommune og Lom kommune 1

2 Innhald Innhald Skjøtselsplan for enkelte lokalitetar... 1 i... 1 Finndalen landskapsvernområde... 1 Innhald Innleiing Områdebeskriving Naturbase ID Topografi og plassering Landskap Geologi og hydrologi Vegetasjon, flora og fauna Kulturhistoriske verdiar Brukarinteresser Bevaringsmål og skjøtsel Overordna mål Samla vurdering av tilstanden for verneverdiane Trugsmål mot verneverdiane Retningslinjer og tiltak for hele området Beskriving av delområde Oppfølging av verneområdet Oppfølging av skjøtselstiltak Oppfølging av bevaringsmål Revidering av skjøtselsplan Oppsummering av planlagt skjøtsel Litteratur Vedlegg Bevaringsmål Finndalen landskapsvernområde (behandla i KUR, )

3 1 Innleiing Målet med skjøtselsplanen er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak for å ta vare på viktige biologiske område i Finndalen landskapsvernområde. I tillegg er det eit mål å ta vare på viktige element i kulturlandskapet knytt til setergrendene i landskapsvernområdet. Skjøtselen må byggje på eit samarbeid med grunneigar og bruksrettshavarar i Finndalen. 2 Områdebeskriving 2.1 Naturbase ID Finndalen landskapsvernområde er registrert i Naturbase, og har fått følgjande ID: VV , Finndalen Kartutsnitt frå Naturbase : rs= Kilde : Direktoratet for naturforvaltning 2.2 Topografi og plassering Finndalen er ein sæterdal i grenseområdet mellom Vågå og Lom. Dalføret ligg på ein austvest akse nord for Ottadalen. Dalføret vart verna etter lov om naturvern ved kgl. res. 24. november 2006, som ein del av verneplanen for Reinheimen. Finndalen landskapsvernområde ligg i Finndalen statsallmenning gnr 154 bnr 1 i Lom kommune gnr 201 bnr 1 i Vågå kommune. Finndalen landskapsvernområde er ein del av verneplanen for Reinheimen, og ligg i kommunane Lom (81 %) og Vågå (9 %), lengst aust i området som gjeld Verneplan for Reinheimen. (Sjå figur 1). Finndalen landskapsvernområde er 34,5 km 2 i utstrekning, og strekkjer seg ca 17 km etter dalføret i ca 2 km breidde. Dalbotnen er høvesvis flat og vid, men med bratte lier. I liene går landskapsvernområdet opp til ca 1300 m.o.h. Nord for Finndalen landskapsvernområde ligg Reinheimen nasjonalpark. Sør for Finndalen landskapsvernområde ligg Ottadalen landskapsvernområde. I vestre del av Finndalen landskapsvernområde er det skilt ut eit mindre område som Brettingsmoen naturreservat. 3

4 Rauma TrollstigenLVO Norddal Romsdalen LVO Tafjorden - Reindalen LVO Tafjorden - Reindalen LVO Reinheimen NP Lordalen LVO Lesja Ottadalen LVO Finndalen LVO Skjåk Vågå Figur 1. Oversiktskart verneområda i Reinheimen med vernegrenser Lom 2.3 Landskap I Finndalen landskapsvernområde ligg det fire sætergrender: Odden (ved vernegrensa i aust) Breistulen Sterringen Vangen 2.4 Geologi og hydrologi Bergrunnen i Finndalen kan grovt delast i 2 område. Vest for Gjerdingje finn ein prekambrisk grunnfjell dominert av granittisk gneis, som utgjer nær 90 % av arealet. Dette er sure bergartar og harde bergarta som gjev næringsfattig jordsmonn. Resten av arealet, aust for Gjerdingje, er kvartsitt ein sedimentær bergart avsatt på grunnfjellet. Heller ikkje kvartsitt gjev opphav til særleg rikt jordsmonn. Heilt aust i Finndalen landskapsvernområde finn ein eit mindre areal med bergartar frå den kaledonske fjellkjedefoldinga, det såkalla Gula- og Surnadekket. Bergartane her er vesentleg fyllitt og glimmerkskifer, stadvis granatførande; inneheld enkelte lag av konglomorat. Sjå figur 2. (Etter Follestad / Berggrunnskart for Reinheimen) I liene er lausavsetningane dominert av ulike former for morenemateriale. Langs etter Finna finn ein i dalbotnen ulike graderingar av elveavsetningar (fluvialt materiale). Liene er til dels sterkt ravinert. I liene finn ein òg område med skredmateriale. (Sjå figur 3) 4

5 Finna er hovudvassdraget i dalføret. Finna har sitt utspring i Honnsjoen (1093 m.o.h), men gjennom sidevassdraga, t.d. Råkå og Brettingje har Finna kjelder i høgtliggande fjellområde opp mot m.o.h. Innsjøane i nedbørsfeltet har liten kapasitet magasinering av nedbør, og vassdraget har såleis lett for å få flaumvassføring i periodar med mykje nedbør. Vest for Sterringje har Finna eit forgreina løp (anastomoserande), medan elva aust Sterringje har eit meandrerande løp med mange og krappe svingar og kroksjøar. Denne elvestrekninga er av dei mest intakte og typiske meandrerande elveløp i landet. Figur 2. Utsnitt av bergrunnskart for Reinheimen. (Etter NGU / Bjørn Follestad) Figur 3. Utsnitt av lausmassekart. (Etter ngu.no) 2.5 Vegetasjon, flora og fauna Vegetasjonen i Finndalen er dominert av skog. I dalbotnen finn ein furuskog vesentleg av lav- og lyngtype som strekkjer seg noko opp i liene. Senkargrupper av gran er òg eit vesentleg innslag i skogbiletet, men har ikkje stor arealmessig utstrekning. Floraen i Finndalen landskapsvernområde er samansett av nokså alminneleg førekommande artar, men i enkelt område finn ein spor etter slåttemark og naturbeitemark med tilhøyrande flora. Langs Finna, mellom Vangen og Sterringen, finn ein område med typisk flommarksvegetasjon. Aust for Sterringen er det innslag av vegetasjon typisk knytt til korksjøar og strandkantar. Delar av området, særleg rundt sæterstulane, er påverka av beite. 5

6 2.6 Kulturhistoriske verdiar I Finndalen landskapsvernområde finn ein kulturspor frå steinalder og fram til notid. I strandsona langs Finna er det spor etter busetting frå steinalderen. Heilt aust i området finn ein og gamle steinmurar med uviss funksjon. Det er registrert kolgroper og vangar for tjørebrenning. Etter dalen er det gamle råk og vegfar. I Finndalen lev det gamle segner, truleg med opphav i mellomalderen, om fast busetting, og gardar som vart fråflytt etter Svartedauden. Etter heile dalføret er det gamle tufter. Dette skriv seg truleg frå tidlegare sæterbusetnad. Naturulykker eller andre forhold har gjort at setrene har vorte flytta eller at sætrene har gått ut av bruk. På sæterstulane finn ein i dag mange bygningar av kulturhistorisk verdi, dei eldste kan vera meir enn 200 år gamle. Figur 2. Regitrerte kulturminne i Finndalen landskapsvernområde (Kjelde: Kilden til arealinformasjon Skog og landskap) 6

7 3 Brukarinteresser Sætring I Finndalen landskapsvernområde er det 33 sætrer. Av desse har 2 mjølkeproduksjon. Elles blir sætrene i stor grad nytta som innmarksbeite. Utmarksbeite Utmarksbeitet i Finndalen er ein viktig ressurs, og dei fleste gardane med beiterett driv lausbeiting med storfe eller sau. Retten til beite og sæter er administrert av Finndalen fjellstyre, med Statskog SF som grunneigar. Skogbruk Retten til skogvyrke ligg til gardane i Skårvangen og sætrene i Finndalen. Vyrkesretten er administrert av Allmeningsstyret for Finndalen statsallmenning, med Statskog SF som grunneigar. Grusuttak I reguleringsplanar godkjend før vernevedtaket er det er godkjend to grusuttak til bruk for vegvedlikehald og byggjetiltak på sætrene. Friluftsliv I Finndalen landskapsvernområde er det viktige friluftsinteresser knytt til jakt, fiske, fotturar, skiturar, sykling og padling. Det naturskjønne området er attraktivt og lett tilgjengeleg for slike aktivitetar. Utsetting av trimpostar skjer også frå tid til annan. Brukarane har til større delen lokal eller regional tilhøyrigheit. Hytter I Finndalen er det fire hytter (fritidshus) Reiseliv Enkelte sæter- og hytteeigarar driv utleige av husvære. 7

8 4 Bevaringsmål og skjøtsel 4.1 Overordna mål Av verneforskrifta for Finndalen landskapsvernområde går det fram at føremålet med vernet er: «- ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. - ta vare på leveområde og trekkområde for villreinen, og anna biologisk mangfald som pregar landskapet. - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. - ta vare på vakker og særpreget vassdragsnatur. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Kontaktutvalet for Reinheimen har behandla bevaringsmål for Finndalen landskapsvernområde. Bevaringsmåla er i brev dagsett , jf brev sendt til Direktoratet for naturforvalting for fagleg godkjenning. 4.2 Samla vurdering av tilstanden for verneverdiane Området vart kartlagd av Miljøfagleg Utredning AS i Kartlegginga kom opp med følgjande status: «I setergrendene er naturbeitemark den vanligste naturtypen. Det finnes velutviklede naturbeitemarker både utenfor og innenfor kveene. De mest artsrike utformingene av naturtypen ble registrert ved og øst for Odden. Her beites det jevnt og stedvis ganske hardt av storfe og sau gjennom sesongen, og naturengene er forholdsvis urterike. På Vangen ble det i tillegg til flere naturbeitemarker også registrert slåttemark i hevd med rik flora. Dette er en naturtype som har blitt svært sjelden også i Nord-Gudbrandsdalen (se bl.a. Larsen & Gaarder 2009). I henhold til nye kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning skal alle ugjødslede/lite gjødslede slåttemarker med intakt artsmangfold føres til verdi A med mindre de er for preget av gjengroing. Denne lokaliteten oppfyller derfor kriteriene for en svært viktig (A) slåttemark. På Sterringi ble det kartlagt ei lita slåttemark med varierende hevd, der de mest verdifulle delene var i svak gjengroing. Denne lokaliteten er derfor satt ned i verdi til B. Våtmarksmiljøene langs Finna er i varierende grad preget av tidligere og nåværende beitebruk. I nedre del, fra Sterringi til Odden, renner Finna i meandrerende partier og landskapet er åpent, og omkring seterområdene er kulturpåvirkningen så stor at naturbeitemarkene går helt ned til elva. Mellom setrene er det flere mindre flomdammer og avsnørte kroksjøer i ulike stadier av gjengroing ute på elvesletta. Dette utgjør til sammen et svært verdifull vassdragsparti, som av Gaarder m.fl. (2001) ble gitt verdi svært viktig som naturtype. I den nye rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er intakte slike miljøer (som her) vurdert som en sterkt truet (EN) naturtype.» 4.3 Trugsmål mot verneverdiane Det viktigaste trugsmålet mot verneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap er gjengroing. Landskapet har dei siste 50 åra og meir gradvis endra karakter frå eit ope sæterlandskap med slått, beite og uttak vyrke til ved. Denne prosessen pågår enno. Ein føresetnad for å halde i hevd jordbruket sitt kulturlandskap er at det finst eit aktivt jordbruk i området. 8

9 Eit anna trugsmål mot enkelte naturtypar som slåttemark og naturbeitemark er bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddel. Ein føresetnad for å hindre bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddel, er at det blir inngått avtaler med den einskilde brukar om skjøtsel og omsyn. Tekniske inngrep er eit tredje trugsmål. Dette let seg til ein viss grad styre av verneforskrifta, men ein er i tillegg avhengig av eit samarbeid med grunneigar og bruksrettshavarar. 4.4 Retningslinjer og tiltak for hele området Følgjande retningsliner skal leggjast til grunn ved gjennomføring av skjøtsel: 1. Skjøtselstiltak skal gjennomførast i samarbeid med og etter avtale med grunneigar og rettshavar på den aktuelle lokaliteten. 2. Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskottsordningar som: a. Bestillingsdialogen med SNO b. SMIL c. Regionalt miljøprogram (RMP) i landbruket. d. Evt. andre ordningar.. 3. På lokalitetar der det blir utført biologisk skjøtsel skal det ikkje nyttast kunstgjødsel, sprøytemiddel eller gjevast tilleggsfôr til beitedyr. 4. Alle skjøtselstiltak skal dokumenterast med foto før, under og etter gjennomføring av tiltaket. 5. Kvart år skal lagast ein rapport over utførte tiltak og utgifter som har følgd med skjøtselstiltaket 9

10 4.5 Beskriving av delområde (Omtale av delområda er teke frå Larsen, B.H Kartlegging av naturtypar og kulturlandskapsverdier i Finndalen landskapsvernområde. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:54, og halde i opphavleg målform (bokmål) Nemning av lokalitetane er gjord av biologen, og kan avvike noko frå lokal oppfatning av kva som er rett namn.) Det er berre ein av lokalitetane som ligg inne i NATURBASE med eige ID-nummer. Dei andre lokalitetane er såleis gjeve ei førebels nummerering. Ein lokalitet, Klomsroe vest (ny lokalitet) 1, ligg i Vågå. Odden (ny lokalitet) 2 ligg i både Vågå og Lom, medan dei andre lokalitetane ligg i Lom. Oddan (BN ) A1 Type og verdisetting Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier (E03) Utforming: Kompleks med meandrerende elvepart, kroksjø og dam (E0304) Verdi: Svært viktig (A) A2. Naturkvalitet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kompleks av små flomdammer og kroksjøer langs et meandrerende parti av Finna, som har bygd opp ei opptil 500 m bred elveslette. Små evjer går også inn langs elva flere steder, og det er avsatt store sand- og siltflater langs deler av strekningen (særlig vest for Breidstulen). Vegetasjonen varierer en del; helt ned mot elva er det beiteryer med finnskjegg-fjellmarikåpe-eng (G5b) i nærheten av setergrendene. For øvrig domineres landskapet av små fattige- og intermediære myrflater og fattig heivegetasjon. På de åpne til halvåpne sand- og siltflatene er det sparsomt med vegetasjon, men ned mot elva og i evjer går det inn fattig kortskuddstrand (P2a) med evjesoleie og veikveronika og noe elvesnellesump (O3a). Artsmangfold: Den mest interessante floraen er knyttet til kildeframspring fra de tette løsmassene i elvekanten. Her ble lodnebergknapp (A) funnet ved Sterringi (32V ) og kildeurt ved Odden. Sverre Løken fant også lodnebergknapp ved Breidstulen på 1960-tallet, mens Leif Ryvarden har belagt arten fra Sterringi i 1966 (Artskart). Disse funnene representerer nordgrensa for arten i Sør-Norge. På elveslettene vest for Breidstulen (Oddan) er mogop (NT) registrert, mens Per Wendelbo har belagt jøkulstarr (NT) og småsøte (NT) fra elvekanten ved Sterringi (Artskart). Strandsnipe (NT) hekker langs Finna, mens det i tilknytning til myr og gjengroende kroksjøer hekker enkeltbekkasin og gulerle flere steder. B. Bevaringsmål Halde intakt eit landskap med kroksjøar, mindre flomdammar og kjeldeutspring innanfor lokaliteten med naturtypar og artsmangfald som omtalt i A2. Oppretthalde eit beiteprega landskap. C. Tilstand Det går husdyr på utmarksbeite i området, og det er særlig storfe som beiter ute på disse elveslettene. Stedvis er avbeitinga god og jevn, helst nærmest setergrendene (der også naturbeitemarklokaliteter går helt ned til elva). Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Det viktigste for å bevare naturverdiene er å unngå tekniske inngrep i området. Beite med storfe er positivt og omfanget av dette kan gjerne bli større. Sau beiter meir selektivt og for hardt sauebeite anbefales ikke. 10

11 (Etter Larsen, B.H ) 11

12 Klomsroe vest (ny lokalitet) 1 A1 Type og Naturtype: Naturbeitemark (D04) verdisetting Utforming: Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå (D0408) A2. Naturkvalitet B. Bevaringsmål Verdi: Viktig (B) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark som bærer preg av å ha vært uten hevd i en periode, men hvor det nå er tatt opp igjen beite. Hele arealet er lågurtkulturmarkseng (T4-3) etter det NiN-systemet. Vegetasjonen veksler mellom flekkmuresauesvingeleng (G8) og finnskjegg-fjellmarikåpe-eng (G5b). Stedvis er det grunnlendt og tørkeutsatt med tørrengpreg. Artsmangfold: Deler av lokaliteten har magre og tørre finnskjeggryer med innslag av kattefot, småengkall, mogop (NT), fjelløyentrøst, blåklokke og gulaks. På knauser hvor det er grunt ned til det næringsrike glimmerskiferberget og på de best beitede partiene er det utviklet flekkmuresauesvingel-eng hvor bl.a. bakkesøte (NT), fjellfrøstjerne, setermjelt og hvitmaure ble registrert utenom karakterartene for vegetasjonstypen. Halde i hevd og vidareutvikle ei raudlista ugjødsla kulturmarkseng med artsmangfald som omtalt i A2. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Beiting med storfe er gjenopptatt og et større areal inngjerdet, trolig etter en ganske lang periode med mer tilfeldig utmarksbeite. Deler av beitet bærer fortsatt preg av en periode med svak hevd, mens andre deler trolig har hatt en rask positiv utvikling i biomangfold. Her er avbeitinga jevn og antall dyr ser ut til å være godt tilpasset beitegrunnlaget. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Storfebeitinga er positiv for området og bør fortsette. Det kan gjerne ryddes noe hardere i den østre og sørøstre delen av beitet. 12

13 (Etter Larsen, B.H. 2011) Odden (ny lokalitet) 2 A1 Type og verdisetting A2. Naturkvalitet Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå (D0408) Verdi: Viktig (B) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Sterkt tørkeutsatt naturbeitemark med flekkmuresauesvingel-eng (G8) som dominerende vegetasjonstype. Mot kantene er det i sørøst finnskjeggfjellmarikåpe-eng (G5b) og mindre partier med gulaks-enkvein-eng (G4a). Helt i øst er det rikere utforming av flekkmure-sauesvingel-eng enn i de sentrale områdene. På de hardest beitede arealene inn mot vegen er det også noe tråkkvegetasjon av seterutforming med bl.a. føllblom, trefingerurt og flere rapp-arter (I3b). Flekkmure-sauesvingelpartiene er lågurtkulturmarkseng (T4-3) etter det NiN-systemet, mens G4a- og G5b-arealene er svak lågurtkulturmarkseng (T4-2). Artsmangfold: I flekkmure-sauesvingel-engene inngikk kravfulle arter som bakkesøte (NT) og fjellmarinøkkel sammen med dvergjamne, fjelløyentrøst, harerug, kattefot, blåklokke, seterfrytle, aurikkelsveve, fjellfrøstjerne og sumpmaure (de to sistnevnte i friskere partier). Helt i øst var det rike sig med innslag også av kalkkrevende arter agnorstarr og hårstarr, samt små engpartier med bakkestarr, fjellnøkleblom (NT), bakkesøte, snøsøte og bittersøte. I elvekanten 13

14 ble det noen steder presset ut sigevann fra de tette løsmassene (sand/silt), og i disse kildemiljøene ble det registrert kildeurt, stjernesildre og fjellsyre, noe som viser at sigevannet ikke er spesielt kalkrikt her. Av beitemarksopp ble krittvokssopp og kjeglevokssopp registrert, men lokaliteten har godt potensial for beitemarksopp og bør undersøkes også seinere på sesongen. B. Bevaringsmål Halde i hevd dei godt beita og forholdsvis artsrike engene på lokaliteten, med fleire kravfulle og rauddlista kulturmarksarter, og eit forholdsvis stort areal med ugjødsla kulturmarkseng. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Området beites hardt av storfe og sau på utmarksbeite. Avbeitinga er jevn, men blir gradvis dårligere mot kanten i øst der blåbær-blålynghei eller greplynghei etter hvert overtar. Det går flere traktorveger/traktorspor gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Fortsatt utmarksbeite med sau og storfe vil være positivt for lokaliteten. God og jevn avbeiting av engarealene tyder på at beiteressursene er godt tilpasset antall dyr på beite. (Etter Larsen, B.H. 2011) 14

15 Odden nord (ny lokalitet) 3 A1 Type og verdisetting A2. Naturkvalitet B. Bevaringsmål C. Tilstand D. Tiltak Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Finnskjegg- og sauesvingel-eng (D0405) (70 %), sølvbunke-eng (D0403) (30 %) Verdi: Lokalt viktig (C) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark med finnskjeggfjellmarikåpeeng (G5b) på det meste av arealet (bakkene mot nord og øst), samt sølvbunke-eng (G3) på flata i sørvest. Etter NiN-systemet er det svak lågurtkulturmarkseng (T4-2) på det meste av arealet, samt intermediær myrflatefastmatte (V6-8) i myrpartiene. Artsmangfold: En middels artsrik lokalitet, som foruten karakterartene for de nevnte vegetasjonstypene har innslag av dvergjamne, marinøkkel, kattefot, harerug, blåklokke, småengkall, gulaks, stivstarr og aurikkelsveve. Ta vare på ei ugjødsla kulturmarkseng i god hevd og førekomstar av en kravfull kulturmarksart (marinøkkel). Bruk, tilstand og påvirkning: I juli 2011 gikk det ei ku med kalv i dette vesle kveet, og avbeitinga er jevn og god på hele arealet (også myrflatene). Det hadde nylig blitt ryddet einer og småbjørk på kveet. Fremmede arter: Ikke registrert. Skjøtsel og hensyn: Ekstensivt/moderat storfebeite er en ideell skjøtsel for lokaliteten og anbefales å fortsette. God og jevn avbeiting tyder på at beiteressursene er godt tilpasset antall dyr på beitet. (Etter Larsen, B.H ) 15

16 Sterringi 159/1/56 (ny lokalitet) 4 A1 Type og verdisetting A2. Naturkvalitet B. Bevaringsmål C. Tilstand D. Tiltak Naturtype: Slåttemark (D01) Utforming: Frisk/tørr, middels baserik eng (D0107) (60 %), frisk fattigeng (D0104) (40 %) Verdi: Viktig (B) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ei lita slåttemark med dunhavreeng (G7b) i den nordre og nordvestre delen, ned mot ei større kultureng, og gulaks-engkvein-eng (G4a) omkring setertunet. Etter NiN-systemet er det svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) på tunet og lågurtkulturmarkseng (T4-3) på den nordre delen. Artsmangfold: I dunhavreenga gikk det inn flere kravfulle arter, som (stedvis mye) marinøkkel, fjellmarinøkkel, flekkmure og gulmaure, samt setermjelt, aurikkelsveve, slirestarr, engsmelle, fjelltistel, seterstarr, fjellmarikåpe, fjelløyentrøst og sauesvingel. Gulaksenga hadde arter som engfrytle, blåklokke, marinøkkel, røsslyng, kattefot, fjelltimotei, småengkall og harerug. Halde i hevd og auke verdien av slåttemarka med naturtypar og artsmangfald som omtalt i A2. Bruk, tilstand og påvirkning: Inne på tunet blir det trolig slått og etterbeitet med storfe (den gode forekomsten av marinøkler tyder på storfe og ikke sau), mens den nordre delen troligbare blir beitet en kort periode. Hevden er god, og engene bar preg av ekstensiv og godt tilpasset skjøtsel. Fremmede arter: Ikke registrert. Skjøtsel og hensyn: Dersom tunet slås er dette positivt og bør fortsette, og det ville vært positivt om slåtten ble utvidet til å omfatte også dunhavreenga. Etterbeite med storfe er å foretrekke framfor sau, som beiter mer selektivt og raskt vil redusere populasjonene med marinøkler.gjødsling bør unngås. (Etter Larsen, B.H. 2011) 16

17 Sterringi (ny lokalitet) 5 A1 Type og Naturtype: Naturbeitemark (D04) verdisetting Utforming: Frisk fattigeng (D0404) A2. Naturkvalitet B. Bevaringsmål Verdi: Lokalt viktig (C) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tørkesvak naturbeitemark med kortvokst gulaksengkveineng (G4a) med stort innslag av lågurter; svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) etter NiN-systemet. Artsmangfold: Middels artsrik lokalitet med enkelte kravfulle arter. Foruten karakterartene for vegetasjonstypen ble fjellmarinøkkel, seterfrytle, hvitmaure, sauesvingel, blåklokke, småengkall, flekkmure, stivstarr, setermjelt, ryllik, småsyre, harerug og kattefot notert. Ta vare på ei ugjødsla kulturmarkseng i god hevd, som er vurdert som sårbar i ny norsk rødliste for naturtyper, og med artsmangfald som omtalt i A2. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Inne på tunet blir det trolig slått og etterbeitet med storfe (den gode forekomsten av marinøkler tyder på storfe og ikke sau), mens den nordre delen bare blir beitet. Hevden er god, og engene bar preg av ekstensiv og godt tilpasset skjøtsel. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten hadde ikke blitt beitet ennå i år, men bar preg av god hevd helst ekstensivt storfebeite (slippes innpå for en kort periode, noe som gir nesten samme effekt som slått). (Etter Larsen, B.H ) 17

18 Sterringi nord (ny lokalitet) 6 A1 Type Naturtype: Naturbeitemark (D04) og Utforming: Frisk fattigeng (D0404) (80 %), frisk/tørr, middels baserik eng i verdisettin høyereliggende g strøk og nordpå (D0408) (20 %) A2. Naturkvalit et B. Bevarings mål Verdi: Lokalt viktig (C) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark, hovedsakelig med gulaksengkveineng (G4a) men med innslag av svakt utviklet flekkmure-sauesvingel-eng (G8) på knauser og i de bratteste partiene. På arealer hvor beitedyra konsentrerer seg er det føllblomdominert tråkkvegetasjon av seterutforming (I3b). Greplynghei (R1) kommer fragmentarisk inn mot kantene. Hele arealet kan karakteriseres som svak lågurtkulturmarkseng (T4-2) etter NiN-systemet. Artsmangfold: Middels artsrik lokalitet med enkelte kravfulle arter. Foruten karakterartene for vegetasjonstypene ble fjellmarinøkkel, gulmaure, blåklokke, harerug, kattefot, stivstarr, fjellløyentrøst, fjelltistel, setermjelt, fjellfrøstjerne og engkransmose registrert, dessuten mye kvitkrull og lys/grå reinlav på knausene. Ta vare på ugjødsla kulturmarkseng i god hevd, som er vurdert som sårbar i ny norsk rødliste for naturtyper, og det innslag av enkelte kravfulle artersom omtalt i A2. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Området er hardt beitet, vesentlig av sau, noe som også gjenspeiles i vegetasjonen (tråkkvegetasjon i partier og lite urter). Ut mot kantene er beitetrykket lågere og engene mer artsrike. Arealet er ryddet for stein, som er lagt opp i både steinmurer og røyser. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Det ideelle for lokaliteten hadde vært å gjerde den inn og beite den ekstensivt med storfe. Jorda er tørkesvak og sauen ser ut til å konsentrere seg her i perioder, noe som til sammen fører til oppgjødsling og trolig en utarming av mangfoldet over tid ved at sauen beiter hardt på urter og marinøkler. 18

19 (Etter Larsen, B.H ) 19

20 Sørstulen austre 159/1/68 (ny lokalitet) 7 A1 Type og verdisetting Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Frisk fattigeng (D0404) (40 %), finnskjegg- og sauesvingeleng (D0405) (40 %), sølvbunke-eng (D0403) (20 %) Verdi: Viktig (B) A2. Naturkvalitet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark med mosaikk av gulaksengkveineng (G4a) og finnskjegg-fjellmarikåpe-eng (G5b), samt noe sølvbunkeeng (G3) sentralt. Hele arealet er svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) etter NiN-systemet. Artsmangfold: Middels artsrik lokalitet, men kravfulle arter som marinøkkel og fjellmarinøkkel (10-15 eks. omkring 32V ) er forholdsvis vanlige. Ellers finnes bl.a. fjellbakkestjerne, flekkmure, slirestarr, harerug, småengkall, seterfrytle, fjelltimotei, kjerteløyentrøst og stivstarr. B. Bevaringsmål Ta vare på ei ugjødsla kulturmarkseng i god hevd, som er vurdert som sårbar i ny norsk rødliste for naturtyper, og med innslag av noen kravfulle arter som omtalt i A2. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet beites av storfe, men det hadde ikke blitt sluppet dyr her ennå ved befaringstidspunktet. Hevden er god, og engene bar preg av ekstensiv og godt tilpasset skjøtsel. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Ekstensivt storfebeite med seint påslipp synes ideelt for lokaliteten, særlig dersom det er forholdsvis mange dyr som går her for en kort periode. Gjødsling bør unngås. (Etter Larsen, B.H ) 20

21 Sørstulen vestre 159/1/69 (ny lokalitet) 8 A1 Type og verdisetting Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Frisk fattigeng (D0404) (60 %), sølvbunke-eng (D0403) (40 %) Verdi: Lokalt viktig (C) A2. Naturkvalitet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark med gulaksengkvein-eng (G4a) i nordre del og sølvbunke-eng (G3) i nedre del. Hele arealet er svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) etter NiN-systemet. Artsmangfold: En forholdsvis artsfattig lokalitet, som i imidlertid har innslag av enkelte noe kravfulle arter som snøsøte, flekkmure og fjellbakkestjerne. Ellers ble naturengarter og seterplanter som fjelløyentrøst, kjerteløyentrøst, sauesvingel, blåklokke, småsyre, fjelltimotei, kattefot og tiriltunge notert. B. Bevaringsmål Ta vare på ei ugjødsla kulturmarkseng i god hevd, som er vurdert som sårbar i ny norsk rødliste for naturtyper, og med innslag av noen kravfulle arter som omtalt i A2. C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet beites av storfe og hest og nedbeitinga er noe ujevn, der svakt gjengroende partier veksler med hardt beitede partier. Nedre del bar preg av tidligere gjødsling. Hevden er ikke ideelt tilpasset lokaliteten. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Hest er gunstig for å få bukt med sølvbunkedominansen i nedre del av beitet, men hestene foretrekker nok å beite på de mer urterike gulaksengene i øvre del. En mulig løsning kan være å dele opp beitet med strømgjerde for å få en hard nedbeiting med hest av sølvbunkeenga for en kortere periode. For øvrig er ekstensiv til moderat intensiv beiting med storfe en god hevd for lokaliteten. (Etter Larsen, B.H ) 21

22 Nordstulen (ny lokalitet) 9 A1 Type og verdisetting Naturtype: Slåttemark (D01) Utforming: Frisk fattigeng (D0404) (50 %), frisk/tørr, middels baserik eng (D0407) (30 %), sølvbunke-eng (D0403) (20 %) Verdi: Svært viktig (A) A2. Naturkvalitet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Slåttemark med dominans av gulaks-engkveineng (G4a), men med dunhavre-eng (G7b) i partier, særlig i øvre del og langs kanten mot øst. I sentrale deler, hvor det stedvis er noe oppgjødslet, er det mest sølvbunke-eng (G3). Hevdes nå med beite, men arealet er tydelig ryddet for slått og benyttet til det over lang tid. G4a-partiene er svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) etter NiN-systemet, mens dunhavreenga er lågurtkulturmarkseng (T4-3). Frisk sølvbunke-eng er vanskelig å plassere i NiN-systemet, men skal trolig også inn i T4-2. Artsmangfold: Dunhavreenga har innslag av flere kravfulle arter, deriblant smalfrøstjerne (NT), som her opptrer nær sin høydegrense (900 moh.). For øvrig vokser fjellmarinøkkel spredt langs kantene både mot øst og vest (6 delforekomster), mens marinøkkel finnes mer sparsomt. Av andre arter kan nevnes kjerteløyentrøst, trefingerurt, småsyre, seterfrytle, harerug, hvitmaure og flekkmure. B. Bevaringsmål Ta vare på ei slåttemark i god hevd med naturtypar og artsmangfald som omtalt i A2 C. Tilstand Bruk, tilstand og påvirkning: Kveet er overflatedyrket og har trolig blitt slått og eventuelt også etterbeitet med storfe i lang tid. Floraen indikerer at det ikke er lenge siden slåtten opphørte. Lokaliteten beites nå av storfe, trolig bare for en kort periode. Dette er gunstig og blir en god erstatning for slått. Vollen bærer lite preg av gjødsling, sannsynligvis bare i liten grad og for en tid tilbake. Fremmede arter: Ikke registrert. D. Tiltak Skjøtsel og hensyn: Fortsatt ekstensivt storfebeite anbefales. Det kan se ut til at dyra blir sluppet her bare for en kortere periode, og dette er gunstig, da det vil etterligne slått på en god måte. Det ideelle er selvsagt at kveet slås på ettersommeren, og at graset får ligge noen dager før det fjernes (for å sikre at en del frø blir sluppet når graset fjernes). Gjødsling må unngås. 22

23 (Etter Larsen, B.H ) 23

24 5. Oppfølging av verneområdet 5.1 Oppfølging av skjøtselstiltak Skjøtsel skal utførast årleg og finansierast over bestillingsdialogen med SNO, men samordna med andre tilskottsordningar. Rapportering av skjøtsel skal skje på fastsett skjema. Rapportering skal på sikt skje gjennom Naturbase og elektronisk feltdagbok. Det skal etablerast eit overvakingsprogram for kartlegge effekten av skjøtselstiltaka. Overvakinga skal skje gjennom kartlegging av lokalitetane. Skjøtselsplanen skal normalt reviderast kvart 5. år, men oftare viss utviklinga i verneområdet krev det. 5.2 Oppfølging av bevaringsmål Kvart år skal det utarbeidast ein rapport for bruken av og utførte skjøtselstiltak i lokalitetane i kap Kvart 5. år skal det gjerast ei ny kartlegging av lokalitetane i kap. 4.5 der utviklinga i og tilstanden for naturtypar og artsmangfald blir kartlagd. 5.3 Revidering av skjøtselsplan Skjøtselsplanen skal normalt reviderast kvart 5. år, men ny kunnskap om lokalitetane eller andre verdifulle element i verneområdet kan gje behov for ei meir snarleg revidering. 24

25 6. Oppsummering av planlagt skjøtsel I tabell 1. er det vist ein oversikt over moglege tiltak. Oversikta er ikkje bindande for forvaltningsstyresmakta. Tabell 1. Oversikt over planlagde skjøtselstiltak. (FM=forvaltingsstyresmakta) Lokalitet Tiltak Tid Kostnad Ansvar Prioritet Nordstulen 9 Framhald av ekstensivt storfebeite Årleg FM 1 seint i vekstsesongen, alternativt slått med bakketørking av gras. Unngå gjødsling. Klomsroi 1 Framhald av storfebeite, rydde i Årleg FM 1 austre søraustre delar av lokaliteten. Sterringi 4 Slått, gjerne utvide arealet som blir Årleg FM 2 slått. Etterbeiting med storfe, unngå gjødsling. Sørstulen Ekstensivt storfebeite seint i Årleg FM 2 austre 7 vekstsesongen, unngå gjødsling. Sterringi nord 6 Ekstensivt beite med storfe. Årleg FM 2 Lokaliteten bør gjerdast inn, kan gjerast mellombels med el-gjerde. Sørstulen Ekstensivt til moderat beite med Årleg vestre 8 storfe. Nedre bør beitast med hest, evt sperre av med el-gjerde. Sterring 5 Ekstensvit beite med storfe, slutten Årleg FM 2 av vekstsesongen Odden nord 3 Ekstensivt beite med storfe Årleg 3 Oddan Unngå tekniske inngrep, auka Årleg FM 3 (BN ) beite med storfe, ikkje for hardt beite med sau. Odden 2 Framhald av utmarksbeite med storfe og sau. Årleg FM 3 6 BN

26 7 Litteratur Larsen, B.H Kartlegging av naturtypar og kulturlandskapsverdier i Finndalen landskapsvernområde. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:54. (ISBN ) 26

27 Vedlegg Bevaringsmål Finndalen landskapsvernområde (behandla i KUR, ) Verneområde Verneføremål Omtale av verneføremålet Trugsmål Finndalen landskapsvernområde Ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart Kulturlandskapet er eit landskap som er påverka av menneske. Bruken av landskapet som prioritert i verneføremålet, gjev eit fokus på landskapet sin historiske verdi. Bygningar og landskapsbilete dannar ein heilskap i kulturlandskapet. Opphør av eller endring i bruk gjer at bygningsmasse forfell eller endrar karakter. Tilsvarande gjeld for landskapet sin karakter som følgje av attgroing og endringar i vegetasjonsbilete. Tilstandsvariablar Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse i dag Bygningsvern Landskapsvern Kulturminnevern Ta vare på bevaringsverdige bygningstypar knytt til sætring, jakt og fangst. Ta vare på verdifulle landskapstypar knytt til sætring og utmarksbeite. Unngå tap av kulturminne. Kartlegging og overvaking. Parameter: Tal på bygningar, funksjon og tilstand. Kartlegging og overvaking. Parameter: Areal, funksjon og tilstand. Kartlegging og overvaking. Parameter: Tal på kulturminne, type og tilstand. Middels. Dårleg. God. Aktuelle tiltak Forvalte området etter reglane i verneforskrifta. Aktiv drift, og restaurering. Utarbeide skjøtselsplanar. Samarbeid med landbruks- og kulturminnestyresmaktene. 27

28 Verneområde Finndalen landskapsvernområde Verneføremål Ta vare på leveområde og trekkområde for villreinen, og anna biologisk mangfald som pregar landskapet Omtale av verneføremålet I Finndalen landskapsområde er det registrert 3 område med prioriterte naturtype. Alle er i kategorien Svært viktig. Trugsmål Kulturlandskapa er prega av gjengroing som følgje av redusert eller endra aktivitet i landbruket. Villreinen er sårbar for ferdsel og inngrep. Tilstandsvariablar Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak i dag Leveområde for villrein God. Prioriterte naturtypar Unngå at villreinen sitt leveområde blir redusert over tid. Ta vare på prioriterte naturtypar. Kartlegging og overvaking. Parameter: Bestandstal og arealbruk. Kartlegging og overvaking. God. (Viltforvaltning skjer etter eige regime). Bestandsfremmande tiltak. Forvalte området etter reglane i verneforskrifta. Parameter: Areal og verdi. Utarbeide skjøtselsplanar. Aktiv drift og skjøtsel. Informsjon. Samarbeid med landbruksog kulturminnestyresmaktene. 28

29 Verneområde Finndalen landskapsvernområde Verneføremål Ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer Omtale av verneføremålet I Finndalen landskapsvernområde finst det eit stort spenn av landskapsformer og geologiske førekomstar, både innanfor berggrunnsgeologi og kvartærgeologi. Trugsmål Inngrep i landskapet. Slitasje og erosjon som følgje av ferdsel. Tilstandsvariablar Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak i dag Intakte landskap og geologiske førekomstar God. Unngå inngrep og slitasje/erosjon i landskap og geologiske førekomstar. Geologiske prosessar skal skje uhindra. Overvaking og kartlegging med særleg fokus på kvartærgeologiske førekomstar. Parameter: Tal på lokalitetar med inngrep og slitasje/erosjon som følgje av bruken. Forvalte området etter reglane i verneforskrifta, jf også notat om geologi av Bjørn Follestad og NGU - Berggrunnsk art landsdekkan de innsynsløysin g. NGU - Lausmassek art landsdekkan de innsynsløysin g. Drive aktiv informasjon. 29

30 Verneområde Finndalen landskapsvernområde Verneføremål Ta vare på vakker og særpreget vassdragsnatur Omtale av verneføremålet Finna er eit varig verna vassdrag som løper frå fjell til skog, med både forgreina løp og meandrar, og med tilhøyrande bekkekløfter. Trugsmål Inngrep, lokal og langtransportert forureining. Tilstandsvariablar Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse Aktuelle tiltak i dag Vassdragsnært landskap Overvaking. God. Forvalte området etter reglane i verneforskrifta. Vasskvalitet Ta vare på det det vassdragsnære landskapet i og rundt vasstrengen. Sikre ein god vasskvalitet i tråd med naturtilstanden. Parameter: Tal på lokalitetar med inngrep og erosjon som følgje av bruk. Overvaking. Parameter: KLIF sine grenseverdiar for vasskvalitet. God. Forvalte området etter reglane i verneforskrifta. Samarbeid med landbruks- og vannregionmyndigheitene. 30

31 Verneområde Finndalen landskapsvernområde Verneføremål Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Omtale av verneføremålet Utøving av friluftsliv er ein del av norsk identitet. I Norge er det tradisjon for eit enkelt friluftsliv, der den enkelte tilpassar aktiviteten etter eige ferdigheitsnivå, og er i stand til å ta vare på seg sjølv. Trugsmål Det er ein trend at det i friluftslivet blir utøvd stadig meir tekniske, utstyrsbaserte aktivitetar, og at det er eit auka krav om organisering, tilrettelegging og komfort. Tilstandsvariablar Bevaringsmål Metode Tilstandsklasse i Aktuelle tiltak dag Tilgang til friluftsliv Sikre ålmenta tilgang til verneområda med noverande grad av tilrettelegging og omfang av ferdsel. Kartlegging og overvaking. Parameter: Samanliknbare tal for omfanget av ferdsel i landskapsvernområdet. Tal på reguleringar. God. Forvalte området etter reglane i verneforskrifta. Drive aktiv informasjon, vedlikehald og tilrettelegging. 31