DEN NORSKE KIRKE Kirkelig fellesråd i Oslo ÅRSRAPPORT

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Kirkelig fellesråd i Oslo 2010 ÅRSRAPPORT

2 Årsrapport for Kirkelig fellesråd i Oslo Fellesrådets leder... 3 Tommelen opp for Domkirken... 4 Stor glede på Sagene... 8 Glede, skuffelse og ny forventning på Nordstrand.. 11 Kulturgledene i Oslo Nye uttrykk i Domkirken Orgelbyen Oslo Oslo-kirker som leies ut Modig byggeprosjekt på Røa Landets første grønne prosti Kirken som miljøfyrtårn Jubilerende kirker Tallenes tale Gratisarbeiderne Åpne kirker Kirkerehabilitering fra A til Å Stor kulturarv å ta vare på Endring av kirkegrenser Festivalkirke - også for barn Fellesrådet KfiO KfiOs årsverk Hva kom det ut av Oslo-prosjektet? Kirkeministeren på besøk i Akersbakken Arbeidsgiveransvar for 350 ansatte Byens beste kirke? Taizé-stillheten i byen Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Noter til 2009-regnskapet Revisjonsberetningen Forsidebildet: Folket på Sagene kunne endelig ta i bruk sin kirke igjen ble en merkedag for bydelen, og du kan lese mer om det på side 8. Til høyre: Robert Wright er leder i Kirkelig fellesråd i Oslo. Her hilser han folket som var samlet til kirkekaffe i Oslo Rådhus, under gjenåpningen av Oslo Domkirke. Les mer på side 4-7.

3 En takk til alle våre medarbeidere Det er gode grunner for å løfte frem innsatsen til de 450 ansatte i menighetene i Oslo. Vi vet at mange yter betydelig mer enn det de reelt sett blir lønnet for. Det gjelder naturlig nok også våre frivillige medarbeidere. Som arbeidsgiver har vi ansvar for arbeidsmiljøet. Vår klare målsetting er at arbeidsmengden skal kunne løses innenfor den ordinære arbeidstid, og at arbeidssituasjonen må oppleves meningsfull og givende. Vi vet også at dette er målsettinger som er vanskelige å oppfylle. Osloprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Bispedømmeråd og Kirkelig fellesråd i Oslo. Et av resultatene fra dette kartleggingsarbeidet er at vi nå gjør store endringer i jobbhverdagen for mange av våre ansatte. Det betyr at mange får en del nye arbeidsoppgaver, og noen får nytt arbeidssted. Målet har vært å få mer ressurser til kirkens kjerneoppgaver. De siste års budsjettkutt gjør at vi også må spare penger. I stedet for at alle menighetene skal ha hver sine ansatte som tar i mot henvendelser fra publikum, vil en del av våre ansatte nå jobbe på et felles kirketorg, som skal ta i mot henvendelser om dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Mange føler usikkerhet ved endringer. Men endringer er likevel tegn på utvikling og fornyelse, også i kirken. Vi har svært mange engasjerte medarbeidere i Oslo-kirken. Som vi forteller i denne årsrapporten, er det nesten 9000 mennesker som er frivillige medarbeidere. I tillegg kommer rundt 450 ansatte. Sammen representerer disse vår viktigste ressurs. På tampen vil jeg takke Oslos politikere for de midler vi får til drift og kirkebygg. De siste årene har det vært bevilget bortimot tre hundre millioner kroner til den nye Bøler kirke, og til den helt nødvendige rehabiliteringen av Oslo Domkirke. Likevel får vi fortsatt for lite til å sikre bygg som er helt grunnleggende i vår kultur. Vi har fortsatt et vedlikeholdsetterslep på mellom fem og seks hundre millioner kroner. I deler av byen vil de norskkulturelle miljøene over tid bli i mindretall. Vi skal ikke være negative til det, men konstatere at kirken da blir enda mer nødvendig som et felles sted for tro og kultur. God lesning! Vi vil også bygge opp en større vedlikeholdsgruppe, som skal sørge for at kirkene blir holdt bedre i stand enn det som har vært tilfelle de siste 40 årene. Vi vil også sørge for at renholdet i kirkene gjøres enda mer effektivt og planmessig.

4 Tommelen opp for Etter fire år med rehabilitering kunne Domkirken endelig åpne dørene igjen. Både byens turister, konsertpublikum og Domkirkens trofaste tilhengere kunne gledesstrålende ta kirken i bruk i denne kirken som har ikke mindre enn besøkende i løpet av et år! Av Anne Merete Moe - Alle var velkommen til festhøymessen i Domkirken. Og alle kom. Faktisk så mange at flere hundre ikke fikk plass, og det enda Domkirken rommer tusen mennesker, forteller domprost Olav Dag Hauge. Både kongen, dronningen, kronprinsen, kronprinsessen og lille prinsesse Ingrid Alexandra var til stede. Det samme var biskop Ole Christian Kvarme, prestene og kantorene fra både Domkirken og Trefoldighetskirken, Oslo Domkor og forfatter Edvard Hoem. Bruset fra domkirkeorgelet formelig omfavnet alle de forventningsfulle tilhørerne. Det ble en mektig opplevelse for liten og stor. - Det var godt endelig å få være tilbake, sier domprosten. - Hva savnet dere mest i Trefoldighetskirken? - Orgelbruset vårt. Og det at ikke alle tilhørerne kunne se hva som foregikk. Benkeplasseringen i Trefoldighetskirken er annerledes. Ellers trivdes vi godt der og satte stor pris på samarbeidet. Det var først da vi kom tilbake til Domkirken at vi forsto hva vi hadde manglet. Kirketjener Sander Bergh er overbevist om at beliggenheten også er et viktig fortrinn for Domkirken. Stortorvet er så sentralt, og det er lett å stikke innom. - Hadde jeg vært eiendomsmegler, ville jeg anbefalt denne tomten på det varmeste, smiler han. - Etter gjenåpningen har det strømmet stadig flere til Domkirken, og spesielt på store høytidsdager er det åpenbart lurt å være tidlig ute. Det blir fort fullt. Julaften arrangerer vi fire gudstjenester her, og i tillegg har vi middagsservering om kvelden for dem som trenger eller ønsker det. - Hva gjorde dere mens kirken ble restaurert? - I hva slags stand var orgelet etter oppussingsperioden? 4 4 Olav Dag Hauge (over) er domprost, og Sander Bergh (under) er kirketjener i Domkirken. - Det praktiske løste vi med god hjelp av Trefoldighetskirken, som vi flyttet mye av vår virksomhet til. Både gudstjenester og konserter foregikk der i rehabiliteringsperioden. Trefoldighet menighet var svært samarbeidsvillige, og vi fikk til en god avtale med dem. De satset på sine kveldsmesser som de utviklet på en ny måte, og vi fra Domkirken fikk ha formiddagen på søndag. Resten av ukedagene samarbeidet vi om, og det fungerte veldig bra. - I tillegg fikk vi satt opp et lite gatekapell her utenfor domkirken, sier Olav Dag Hauge. - Her hadde vi alle mindre aktiviteter, som f eks små gudstjenester, mindre messer, små samlinger, med plass til mennesker. Kapellet har vi hatt åpent hver eneste dag. - Det var absolutt like flott som før, men det trengte en god støvrens. Alle pipene ble plukket ned og badet én for én i et kar. En omfattende jobb som tok flere uker, forteller Sander Bergh. - Hva er de største forandringene i Domkirken? - Det mest synlige, er at de to glassmaleriene helt i fronten av kirken nå har fått komme fram, sier Olav Dag Hauge. - Disse har vært skjult siden 1950, fordi arkitekten var redd for at de skulle stjele oppmerksomheten fra altertavlen. Det var en feilvurdering, og vi er nå veldig glade for at vi har fått dem fram. Disse glassmaleriene er både en styrke og berikelse for alter-

5 Domkirken området, som nå er blitt lysere og mye mer innbydende. Vi har fått bare positive kommentarer på hvor flott det er blitt. - Det vi synes er leit, er at vi ikke hadde muligheten til å restaurere ferdig takmaleriet til åpningen. Men bevilgende myndigheter har sagt at vi må vente til vi har funnet en varig rensemetode. Vi har renset gavlene og restaurert noen kvadratmeter etter den metoden riksantikvaren mener er riktig. Etter fem år skal dette vurderes, og så muligens revurderes etter nye fem år. Da først tar vi hele taket. Heldigvis trenger vi ikke stenge hele kirken da. Vi lager et arbeidsgulv oppunder taket, som håndverkerne kan stå på. - Nå som kirken er blitt tett, blir det spennende å se om det som er restaurert holder seg, og om taket forøvrig har sluttet å forvitre. Vi har fått et avansert klimalogganlegg i kirken med sensorer som logger temperatur, luftfuktighet mm. Det vil gi oss en god oversikt, og kan hjelpe oss med å finne ut hvilke metoder som kan fungere, sier Olav Dag Hauge. - Klimaanlegget er mobilt, og kan senere flyttes til andre kirker, sier Sander Bergh. Han forteller også om et nytt og oppgradert brannvarslingssystem, og at alt konstruksjonsmessig nå er tipp topp. - På så store arrangementer som åpningshøymessen, har vi dessuten vakter fra Oslo Brannvesen tilstede, sier Olav Dag Hauge. - Etter festgudstjenesten ble det holdt en flott kirkekaffe? - Ja, ordfører Fabian Stang hadde invitert hele Oslo til kirkekaffe i Rådhuset. Det ble utrolig vellykket, selv med en gedigen feilberegning når det gjaldt antall fremmøtte, smiler Olav Dag Hauge. - Folk strømmet til, og vi måtte improvisere og sette inn flere bord. Ordføreren gikk foran og ordnet forts neste side Kongefamilien var til stede da Domkirken feiret gjenåpningen. Lille prinsesse Ingrid Alexandra storkoste seg på pappas fang, og vendte tommelen opp til mamma. 5

6 forts fra forrige side opp, så alle fikk sitte og alle fikk mat! Det ble en hyggelig stund, med blant annet ordførerens tale, underholdningsinnslag av Anne Marit Jacobsen og nydelig sang av Solveig Slettahjell. - Hvor arrangerer dere kirkekaffene ellers? - Når krypten blir ferdig, over sommeren 2011, vil vi ha slike arrangementer der. I mellomtiden bruker vi kapellet. I selve kirken, har vi kun en mindre kirkekaffe på onsdagsmessene om formiddagen. Foreløpig må vi klare oss med det som er. Til store arrangementer må vi fremdeles leie inn toaletter. Vi lever fortsatt i skyggen av oppussing, og er ikke helt ferdig. Det er ikke penger til å gjøre alt heller, sier Olav Dag Hauge. - Det sies at Domkirken er døgnåpen, stemmer det? - Nesten. I hvert fall har vi nattåpent fra fredag til lørdag, sier Sander Bergh. - Fredag kl 16 åpner vi, og stenger ikke før kl 8 lørdag morgen. Dette tiltaket gjennomfører vi i samarbeid med Kirkens Bymisjon, med tre vaktskift. Gjennom natten har vi gjennomsnittlig mer enn åtte hundre mennesker innom. 6 - Det er stor etterspørsel etter åpen kirke, forteller Olav Dag Hauge. - Folk strømmer inn, og ikke bare av nysgjerrighet. Noen kommer for å be, andre for å sette seg ned en rolig stund, og vi kan også ta imot samtaler på forespørsel. Nattåpen kirke brukes av alt fra bostedsløse som fryser og som trenger et sted å ty inn, til mennesker som har vært ute på byen. Vi ønsker å utvide tilbudet, og får vi mer penger og flere frivillige, vil vi styrke både dagåpen og nattåpen kirke.

7 Ordfører Fabian Stang (t.h. under) inviterte til kirkekaffe i Rådhuset etter den storslåtte festgudstjenesten. Her er hans kommentar: - Vi hadde dekket til 350, men rundt 600 kom. Da måtte vi ta de fem brødene og to fiskene som vi hadde, og gjøre det beste ut av det. Der det er hjerterom er det tydelig husrom, og gjestene delte velvillig på maten. Vi spøkte litt med at vi nok fikk bestille pizza. Det ble en veldig hyggelig markering! To av gjestene, et tysk ektepar på ferie, fikk sitt livs opplevelse. De hadde spurt på hotellet etter en kirke i nærheten, og havnet både på festhøymessen og på kirkekaffen hvor de fikk sitte til bords med selveste biskopen (midt i bildet). Sander Bergh forteller at åpningstiden hverdager er 10-16, unntatt fredag hvor dørene åpner først kl 16. Også lørdag er det åpent fra Dessuten er det ofte konserter på kveldene. - Det er så å si døgndrift, i hvert fall for kirketjeneren, smiler han. - Er dere ikke plaget med tyveri? - Ikke mye, heldigvis! Selv kriminelle respekterer stort sett kirkerommet. Det har vært noe svinn fra lyspengekassen, men da stort sett i forbindelse med rus, sier Olav Dag Hauge. - Ved åpen kirke har vi ellers valgt å ikke la de mest verdifulle tingene stå framme. - Hva skjer ellers ved åpen kirke? - Organistene våre øver i åpningstiden, så det er stadig musikk i kirken. Folk setter seg ned og lytter til orgelet, sier Sander Bergh. - Noen ganger inviterer vi til tårnvandring, forteller Olav Dag Hauge. - I bronsekuppelen, 80 meter over bakken, 197 trappetrinn til værs, ligger den gamle brannvakten som i dag er et minimuseum. Gjennom åtte vinduer mot alle kanter av byen, kunne tårnvaktene holde utkikk dag og natt. Ble brann eller branntilløp oppdaget, skjøt man brannskudd, og klokkeklang varslet byens borgere. I dagslys ble et rødt flagg ble hengt ut av vinduet i brannens retning, om natten en fakkel. Slike tårnvandringer er populære. Da vi arrangerte dette på kommunens kulturnatt, møtte det opp ikke mindre enn 250 mennesker! Domkirken er godt besøkt - ved alle slags ulike anledninger mennesker er innom i løpet av året. - Og alle er velkommen! avslutter Olav Dag Hauge. 7

8 Stor vil for alltid være en merkedag på Sagene. Da gjenåpnet kirken etter fem år i eksil. Leder for menighetsrådet, Erik Norrud, forteller om en menighet med enda større samhold enn før. Av Anne Merete Moe 8 Leder av menighetsrådet, Erik Norrud, er stolt av nyrestaurerte Sagene kirke. Julaften på trappen 5. desember 2005 oppdaget man til sin forskrekkelse at bærebjelkene i Sagene kirke var pill råtne, nesten bare holdt på plass av maling. Kirken ble umiddelbart stengt. - Julaftengudstjenesten holdt vi derfor på kirketrappen, med brennende fakler og trafikken kjørende forbi. Det ble en fantastisk opplevelse med stor stemning, forteller Erik Norrud. Dette fortsatte de med i de fem årene kirken var stengt. Men de var ikke uten kirke så lenge. Litt utpå nyåret fikk de låne Nordre kapell på søndager, som erstatning. Sterkt samhold Det lille kapellet ligger på Nordre Gravlund, bare 150 meter unna. - Det passet godt i størrelsen til menigheten vår. Vi følte plutselig at vi var mange, og folk trivdes veldig godt der, sier Erik Norrud. - Her ble det gjennomført både søndagsguds-

9 glede på Sagene tjenester, dåp og begravelser. De fem årene har betydd mye for menigheten vår. Vi ble veldig godt kjent og har bygget et fellesskap og samhold som er helt annerledes og mye sterkere enn før. Det er ikke alltid at en krise er til det negative. Øremerkede midler Det tok tid før restaureringsarbeidet kunne starte. Først måtte det skaffes penger. I Sagene jobbet man hardt for at kommunen skulle bevilge nok penger til oppussing. Gleden var stor da kommunen bevilget øremerkede midler spesielt til denne kirken. Til Berlin for å inspireres Det første året kirken var stengt, reiste stab og menighetsråd til Berlin for å få nye ideer rundt kirkedrift og kirkebygg. - Vi var nysgjerrige på andres praksis, sier Erik Norrud. - I Berlin var mange kirker gjenoppbygd etter krigen, og hadde derfor et helt annet utgangspunkt. Vi kom hjem med mange spenstige planer og ideer som det dessverre ble vanskelig å gjennomføre i praksis. Noen er nok glade for at de ikke ble noe av. Andre ble skuffet. Blant annet hadde vi lyst til å fjerne alle benkene og erstatte dem med stoler for å gjøre kirkerommet mer fleksibelt. Transparent kirke De ønsket seg en transparent kirke, bl a ved å skille av deler av kirken med glassvegger, siden Sagene kirke både er kirke og menighetshus. En annen drøm som falt på stengrunn, var å få bygd en glassvegg bakerst, slik at de kunne ha kirken åpen 24 timer i døgnet, uten tilsyn - men med innsyn. Men de får til en kompromissløsning - en solid eikedør i vindfanget med glassfelt, slik at det ihvertfall blir mulig å se innover i kirkerommet fra våpenhuset. Aller helst ville de hatt glassdør mot gaten utenfor også. Tilbake til hverdagen Virkeligheten innhentet Sagene kirke. I 2008 var penger og entreprenør på plass. Kirkerommet ble fylt av stillaser, og det omfattende restaureringsarbeidet kunne begynne. I 2009 gikk hovedentrepenøren konkurs, og arbeidet stanset opp i flere måneder. Heldigvis kom de i gang igjen, men konkursen gjorde at KfiO tapte tre millioner. Det medførte også at ikke alt er ferdig. Men kunne man likevel åpne dørene til et flott resultat. Kirken fremstår i dag som den gjorde opprinnelig, bare mye renere, lysere og ikke minst tryggere. Glassmalerienes 50-årsvask er nok den som synes aller best. Erik Norrud håper at resten kan gjøres ferdig innen rimelig tid. Spesielt kjøkkenet har et skrikende behov, og de trenger sårt et handikaptoalett. Orgel fra Orgelet ble pakket godt inn under restaureringsarbeidet, og fungerer overraskende bra etter fem års stillstand. Omtrent halvparten av orgelet er fra 1891, og vi var spente på om de eldste lærbelgene fremdeles ville fungere, sier Erik Norrud. - Vi har riktignok hatt noen småproblemer med ulyd, og blant annet klappet en av belgene plutselig sammen. Men jeg tror ikke det er verre enn at vi skal klare å fikse det. Fleksibel kirke Etter perioden i eksil, har Sagene menighet begynt å tenke litt annerledes. De er rett og slett blitt mer fleksible. - Før hadde vi alltid høsttakkefesten her i kirken, men nå har vi den isteden ute i skolehagen, forteller Erik Norrud. - Vi tar gjerne turen ut på Sagene. Det er flott med gudstjenester utendørs, f eks i kolonihagen like ved. Kirken på Sagene er ikke bare bygningen, men menneskene som bruker den, selv om kirkebygget selvsagt er et fantastisk arbeidsredskap. forts neste side Bilde over: Svenske Ludmila Pawlowska stilte ut sine vakre ikoner i Sagene kirke, både i kirkerommet, sakristiet og oppe på galleriet. Og nye utstillinger med nye kunstnere er på gang. Under: Det var godt endelig å få komme tilbake til kirken på Sagene! Og mange blide og forventningsfulle fjes å se på gjenåpningsdagen

10 forts fra forrige side Åpen kirke - Det verste med at kirken ble stengt, var at vi ikke hadde en kirke som vi kunne ha stående åpen også midt i uka, sier Erik Norrud. - Vi hadde startet så vidt med åpen kirke da vi måtte stenge, og vi ønsket veldig å fortsette. I Berlin hadde man også stort fokus på åpen kirke. Vi i Sagene menighet har en bevisstgjøring på dette, og mener at det å ha en åpen kirke er svært viktig. Fire dager i uken Da de endelig kunne åpne igjen , ansatte de derfor en koordinator i 40 % stilling for å drive åpent kirkearbeid. Nå har de kirken åpen fire dager i uken fra (tir/tor/lør/søn). Erik Norrud forteller at på det meste har flere hundre vært innom på en dag, så de har et godt besøk. Et hellig rom i en hektisk hverdag - Det som er viktig for oss, er at de som kommer skal finne noen her å snakke med, om de ønsker det. Arbeidet drives av frivillige som er her som medmennesker. De kan også videreformidle de som har behov for tyngre samtaler. Tirsdag, torsdag og søndag har vi kveldsbønn kl 19. Tirsdag er det dessuten orgelmeditasjon kl 13. Utover dette tilbyr vi et hellig rom i en hektisk hverdag. Mange av dem som kommer til åpen kirke, ser vi ikke på gudstjenestene. Mange kommer jevnlig. Målbevisste går de fram og tenner et lys, før de setter seg ned og bruker roen. Det er en godt forankret og veldig viktig del av det vi driver med, forklarer Erik Norrud. Stoppesteder I Sagene kirke er de også i ferd med å innføre noe de kaller Stoppesteder. Dette er noe som besøkende kan benytte seg av når de besøker kirken, og dette vil også bli brukt under kveldsgudstjenestene. I våpenhuset vil det ligge en folder som beskriver Stoppestedene. Disse inkluderer alt fra vievann ved inngangen, til bønnelapper, klagemur og til steiner man kan bære med seg opp til alteret og legge fra seg der. - Det er ikke endelig avklart hvilke stoppesteder vi skal ha, men vi ønsker å ha noe som kan hjelpe folk til å uttrykke sin søken etter Gud og det hellige. Ny salmebok til åpningen Egen salmebok har de også i Sagene kirke. Rett før kirken ble stengt, jobbet forfatteren og salmedikteren Emil Skartveit her 10 som menighetsforvalter. Da menigheten skulle ha sin første gudstjeneste i eksil, satte Emil Skartveit seg ned og skrev, og organist Stein Skøieneie tonesatte menighetens første salme. Prosjektet ga mersmak, og gjennom årene som Sagene kirke var stengt, fikk menigheten stadig nye salmer tilpasset kirkeåret. Da kirken ble gjenåpnet etter fem år, ble menigheten presentert for en splitter ny salmebok med tittelen Som barn av jord. Den inneholder 27 av de nyskrevne salmene. Det er også innspilt en CD. Kirken som kunstgalleri Etter gjenåpningen har Sagene kirke hatt flere kunstutstillinger. Den første som stilte ut, var den svenske kunstneren, Ludmila Pawlowska, som hadde en flott ikonutstilling både i kirkerommet, sakristiet og på galleriet. Våren 2011 vil Grete Refsums oppdelt krusifiks pryde kirkerommet. Fokus på kunst og utstillingsvirksomhet, er noe de ønsker å fortsette med på Sagene. - Vi ønsker å fylle kirkerommet til enhver tid, selv om det nok ikke blir like fullt her til stadighet, som det var på åpningsdagen, avslutter Erik Norrud. Under: Det var smekk fullt i Sagene kirke og en synlig stor glede over at folket igjen kunne møte åpne dører inn til kirken sin.

11 Glede, skuffelse og ny forventning på Nordstrand Nordstrand kirke er for liten, og gleden var stor da byrådet skar gjennom og tillot utbyggingen. Det var derfor stor skuffelse i menigheten da budsjettet for 2011 viste at det ikke fulgte penger med godviljen. Av Anne Merete Moe Frank Hagen er midlertidig leder av lokal byggekomite på Nordstrand. - Vi har det veldig bra! Vi får jo ny kirke, men ikke helt ennå, konkluderer han optimistisk. Kirkefornyelser er en langvarig prosess. På Nordstrand har de holdt på i seks år, og enda flere år vil gå før menigheten kan få plass til alle. Frank Hagen er uansett strålende fornøyd med resultatet fra politisk hold. - Vi var veldig spente på hvordan dette ville falle ut politisk. Samtlige partirepresentanter stilte seg positivt til dispensasjonssøknaden og forslagene våre. For en gangs skyld var det enighet fra alle hold, smiler han. - Alle tok ordet og alle var begeistret, så det er klart vi ble litt skuffet da vi ikke fikk penger med en gang. Men skuffelsen snudde seg raskt til ny forventning. Det har vært mange hensyn å ta i Nordstrand. Innspill fra så vel menighet som fra kommunale instanser, plan- og bygningsetaten og byantikvaren skulle behandles. Frank Hagen forteller at de aller fleste innspill og hensyn nå er ivaretatt, og resultatet er blitt en revidert rammeplan som samtlige er fornøyd med. - Vi høster bare godord, sier han. Nordstrand menighet håper nå på å få resten av prosjektmidlene i 2012, og første bevilgning til rehabilitering i I mellomtiden har vi nok å gjøre med det interiørmessige, sier Frank Hagen. - Det er mye som skal på plass. I samarbeid med arkitekten har kirkevergen som byggherre og vi en rekke detaljer som skal finpusses, men vi regner med å få godkjennelse. Det er sendt ut en rekke nabovarsler uten en eneste innvending, så jeg tror alt ligger veldig god til rette. I mellomtiden løser man plassproblemene med bl a flere gudstjenester i perioder med ekstra stort behov, slik som konfirmasjon, jul og andre høytider. - Vi forbereder oss også på hvordan vi skal løse dette i selve byggeperioden, hvor kirken vil bli helt stengt, sier Frank Hagen. Heldigvis har vi menighetssenteret, selv om dette er i bruk nesten 24 timer i døgnet allerede. Vi legger vekt på utfordringene, mer enn på problemene. Det har skjedd så mye positivt som vi gleder oss over, bl a en positiv og fin kommunal behandling, helt uten innsigelser. Kommunen har dessuten en forpliktelse overfor menigheten. Nå ser vi framover. Over: Som leder av den lokale byggekomiteen på Nordstrand har Frank Hagen jobbet hardt for at folk i denne bydelen skal få bedre forhold i kirken sin. Under: Arkitekt Are Meinich, leder av KfiOs bygg- og vedlikeholdskomité Nils Martin Espegren, byggekomitéleder Frank Hagen og menighetsforvalter Vigdis Nielsen Bø - her med modellen av nye Nordstrand kirke mellom seg. 11

12 Kulturgleder i Oslos kirker Av Gunnar Grøsland Summingen fra publikum stilner. Gamle Aker kirke er fylt til randen av et forventningsfullt publikum. Plutselig får vi et glimt av de hvitkledde sangerne. Vi blir med til en annen tid og et annet sted. Tiden er plutselig 1100-tallet. Og stedet er Santiago de Compostela i Spania. Omtrent slik skriver bloggeren Thomas Erma Møller om sin kulturkirkeopplevelse i mars i fjor. Dette var en konsert under den årlige Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og sangerne som ga de fremmøtte i Gamle Aker kirke en tidsreise, var det kjente franske ensemblet Organum, med sin dirigent Marcel Peres. Nesten publikummere Hver uke samles tusenvis av mennesker for å oppleve kultur i kirkene våre. I fjor ble det registrert totalt deltagere på de 1174 konsertene og kulturarrangementene i Oslos kirker. Av dette er publikummere på de 874 konsertene som ble arrangert i kirken i Dette er konserter arrangert av menighetene selv, men også konserter med eksterne arrangører. Det er med stor glede vi registrerer at byens kirker er en ønsket konsertarena for mange av byens store festivaler. Gjenåpningen av Oslo Domkirke har vært til stor glede for festivaler i alle sjangere, som alt fra Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival til Oslo Jazzfestival. Kultur hele uken Kirken er også en sentral kulturarena i lokalmiljøet. Det er gjerne her korpset, skolekoret og strykerorkesteret har sine konserter. Og mange av de lokale aktørene har sine ukentlige øvelser i kirkebygget. Kirken selv organiserer blant annet 118 barnekor med nesten 3000 medlemmer. 12 Mange forbinder kirken med kun gudstjenestegang på søndager. I Oslos kirker er det liv hele uken gjennom, og det ikke minst takket være det boblende kulturlivet i hovedstadens kirker.

13 Nye uttrykk i Domkirken For første gang på fem år kunne Domkirken i 2010 ønske velkommen til julekonserter. Her ser du glimt fra en av konsertene som var gratis, nemlig Nordeas julekonsert. Spennvidden var stor, og kvaliteten på det som ble fremført, var høy. Artisten Odd Nordstoga fortalte at han var veldig begeistret for arbeidet som gjøres med Åpen kirke i Domkirken, og at det var en av grunnene til at han stilte opp bittelille julaften Til høyre: Luftakrobaten Julie Grønnesby Heir. Under: Danseren Nasir Sirikhan. Nederst til høyre: Artisten Gunnhild Sundli.

14 Orgelbyen Oslo Av Anne Merete Moe 14 De siste årene har enkeltmenigheter og fellesråd sørget for at Oslo har fått flere nye flotte orgler. Men i Paulus kirke var det ikke nødvendig med helt nytt orgel. I november i fjor kunne menigheten igjen ta i bruk orgelet sitt. Det hadde blitt bygget om i rekordfart. - Starten på orgelet vårt er fra 1892, bygget av Hollenbach. På 1920-tallet ble det påbygget av Hilmar Jørgensen, for siden å ombygges i De siste 20 årene har orgelet forfalt sterkt, men i 2009 var endelig midler og muligheten til stede for en etterlengtet restaurering. - Hvordan fant dere ut hva som måtte til? - Instrumentet ble nøye kartlagt og viste at det hadde mange bra kvaliteter. Anbudet endte hos Karl Schuke Orgelbau i Berlin, og Ekkehart Fehl gikk begeistret i gang. Hans utrolig ydmyke holdning til hva som fantes av kvalitet i orgelet, gjorde oss trygge på at det ville lykkes på beste måte. Orgelet ble plukket fra hverandre, og den stumme fasaden ble erstattet med en ny, klingende fasade i tråd med de gamle, opprinnelige tegningene. Kirken var stengt bare fra 25/5-7/11. - Hva er nytt og hva er gammelt? - Alle synlige piper er nye. Bak fasaden skjuler det seg 3700 gamle piper! Smijernsornamentene på fasaden fant vi på loftet. De er fra da orgelet var nytt i I tillegg til det gamle spillebordet på galleriet, har vi fått et nytt nede i kirkerommet. Det åpner for flere muligheter og mer fleksibilitet. - Hvordan vil du beskrive klangen? - Det nye orgelet har en fantastisk klang med mye raushet, varme og bredde. Det er et romantisk orgel, i stor kontrast til barokke orgler som har smalere - og noen vil si - en mer nasal klang. Orgelbygg og klang har motesvingninger, som all annen arkitektur. Men svingningene skjer selvfølgelig langsommere.

15 Flere Oslo-kirker leies ut til andre kristne kirkesamfunn Med det nye orglet har vi fått jevnet ut klangforskjellene innen hver enkelt stemme. Det klinger klarere og enda mer fundamentert. Det har en svær klangpalett, med 64 registre, deriblant to unitstemmer. Hver enkelt pipe er intonert og formet for å klinge best i akkurat dette rommet. - Hva er det beste med å være kantor? - Det er en stor gave å få bruke et sånt rom. Akustikken er så nydelig; det er vakkert å se på, og instrumentet klinger så godt i rommet at jeg blir inspirert til å jobbe. En stor inspirasjon er også kirkekoret Paulikor som jeg dirigerer, og vi arrangerer ofte konserter med kor og orgel. Kantor Per Kristian Amundrød er glad for at folket på Grünerløkka endelig har fått nytt orgel i kirken sin. Mange av byens innvandrermenigheter har etter hvert etablert seg med sine aktiviteter i Oslo-kirker med ledig kapasitet. Her får du et innblikk i noen av de ulike leieforholdene. Markus menighet har inngått en leieavtale med en kristen kongolesisk menighet som hver onsdag leier lokaler i kirken på St.Hanshaugen. I Kampen kirke har en eritreisk koptisk menighet arrangementer hver søndag. Grønland kirke leier ut menighetshuset til den kongolesiske menigheten fire dager i uka, og til Christ Embassy International. Sofienberg leier ut månedlig til Norkirken på Grünerløkka. Rødtvet leier ut til læstadianerne én gang i måneden. Bredtvet huser Oase to ganger i måneden, og ellers leier de ut også til Int. Victory Fellowship og til Restoration. Romsås leier ut til en tamilsk baptistmenighet. Haugerud til en eritreisk kristen forsamling. Furuset huser en tamilsk menighet på søndager. I Stovner leier Presbyterian-Methodist Church tre ggr i uken. Nordberg leier ut til både Oromomenigheten, den islandske menigheten, og til en kristen kinesisk gruppe. I Majorstuen kirke disponerer Hellige Nicolai menighet krypten fast. Hver helg leies Mortensrud ut til Jesus is Lord Church. Holmlia leies ut på søndager til St. Hallvard katolske menighet og til en urdu-språklig kristen gruppe. På fredager og søndager leies Lambertseter ut til Norwegian International Fellowship. Ellers leier den etiopisk ortodokse kirke Gamlebyen kapell, og den russisk ortodokse kirken kapellet på Vår Frelsers Gravlund Over: Den etiopisk-ortodokse menighet i Oslo kunne i 2010 endelig få et eget sted å feire sine gudstjenester, i kapellet på Gamlebyen gravlund. Asle Dingstad (t.h.) skriver under leieavtalen for den nordiske katolske kirke. Til venstre ass. kirkeverge Bjarne Neerland. 15

16 Røa med utradisjonell og modig satsning: Bygger kultur-og musikkskole for bydelen Røa menighet har lenge hatt tegningene klare for ny menighetsbarnehage/kultur- og musikkskole. Nå nærmer det seg også en politisk løsning. Av Magnhild Landrø Den nye barnehagen og kultur- og musikkskolen planlegges bygd inne på den romslige kirketomten Røa menighet har lenge slitt med utilfredsstillende fasciliteter for sin menighetsbarnehage. For flere år siden dukket ideen opp om å skape et kombinasjonsbygg som ville dekke barnehagens behov, og samtidig bli et etterlengtet tilbud om kultur- og musikkskole for bydelens barn og unge. Menighetsrådets leder, Rolf Olsen, forteller at nå kan prosjektet endelige realiseres. Etter mye lobbyarbeid og påvirkningsarbeid fra mange lokale hold, kom bystyret med verbalvedtak : Byrådet bes gå i dialog med Røa Sokn om en langtids leiekontakt for å medvirke til å realisere kulturstasjon ved Røa kirke. - Kontraktutkastet foreligger nå, og vi ser fram til signering før sommeren, sier Olsen. - Det betyr at byggeprosessen snart kan settes i gang. 16 Nordre Aker ble Norges første grønne prosti: Slo Vestre Aker på målstreken Grønn menighet -visjonen skal gi menigheten kunnskap, holdninger og handlinger i forhold til miljø, forbruks- og rettferdsutfordringer. Nordre Aker var først ute som grønt prosti - selv om seieren varte bare et par måneder! Av Magnhild Landrø Høsten 2010 nådde Nordre Aker sitt mål om å bli landets første helgrønne prosti. Alle de åtte menighetene - Torshov, Lilleborg, Sofienberg, Paulus, Sagene, Iladalen, Grefsen og Tonsen - hadde oppfylt kriteriene for å bli grønn menighet. - Som prosti slo vi Vestre Aker på målstreken! sier Ingar Seierstad, prosten i Nordre Aker. - Men den noe kuriose seieren for Nordre Aker varte ikke veldig lenge, for da prostigrensene ved årsskiftet ble endret, hadde vi plutselig to nye menigheter på vent. Seierstad forteller at diakonene og prostirådet var sterke pådrivere, til stor inspirasjon for alt folket i de ulike menighetene. - Hva betyr det i praksis å være grønn menighet? - Først er det en kriterieliste der du må innfri minst halvparten av de 50 punktene. Det handler om holdninger, men også om å sette ut i livet det som menigheten forplikter seg på: Sortering av søppel, minimalisert bruk av engangsserviser, kjøp av rettferdig kaffe, enøk-sjekk, redusert bilbruk, strømsparing, fokus på miljø og rettferdig fordeling, bruk av miljøsertifiserte leverandører av varer og tjenester, etc. Fler og fler menigheter innenfor KfiO-området har valgt å sertifisere seg som grønn menighet. Kirken har innsett at den bør gå foran i kampen mot bruk og kast og sløsing av energi. Kirken ønsker å være en foregangsbedrift for å endre våre holdninger og vår bevisstløshet rundt forbruk/feilbruk av både energi, varer og tjenester. Oslokirkene som miljøfyrtårn: Med tommestokk fra kirke til kirke Kirkene i Oslo har et mål om å bli sertifisert som miljøfyrtårn. Det handler om energisparing, bedre søppelhåndtering, miljøbesparende transport, godt arbeidsmiljø og en mer miljøvennlig innkjøpspraksis. Av Magnhild Landrø Det var lederen av menighetsrådet i Vålerenga, Ronny Fagereng, som for tre år siden kom opp med forslaget om at kirkene i Oslo burde miljøsertifiseres. I 2008 gjorde KfiO et vedtak som i innhold er sammenfallende med hele statens målsetting om å bli grønn. Fellesrådsrepresentanten Tormod Værvågen ble saksbehandler. I tre år har en arbeidsgruppe under ledelse av Arild Yri jobbet med kartlegging av forbedringspotensialene. Han forteller at Ulf Kristiansen og Jan Vogt har besøkt absolutt alle Oslos kirker - med tommestokk! - Det handler blant annet om å finne ut hvor mye energi som forbrukes pr kubikkmeter rom, forklarer Yri. - Og målet må være å finne egnede tiltak som kan få ned dette energiforbruket. - Så hva skjer videre nå? - Rapporten er straks ferdig, og det vil bli utarbeidet en handlingsplan. Vi regner med at allerede i 2012 starter det konkrete arbeidet som skal til for å forbedre miljøet - på alle plan - i kirkene våre. Mange menigheter er alt i gang med denne visjonen, og har definert seg som grønne menigheter. Arild Yri forteller at dette er blitt et positivt samarbeidsprosjekt mellom KfiO, Bispedømmet, Døvekirken og fellesrådene i Asker og Bærum, med utfordringen fra Kirkemøtet 2007 som drivkraft: Dagens klimaendringer gjør at Den norske kirke må innta en tydelig holdning og kreve ansvarlig handling av seg selv og andre.

17 Jubileumsglede i Oslos kirker - Jubileet har vært et viktig vendepunkt, og vi er blitt mer utadvendte, forteller soknepresten i Østre Aker kirke, en av to jubilerende Oslokirker i Av Anne Merete Moe Østre Aker kirke 150 år Søndag 5. september kl ble det invitert til jubileumsgudstjeneste i Østre Aker kirke, nøyaktig på dagen og klokkeslettet 150 år etter at den ble innviet av prins Oscar. Mye har skjedd siden den gangen. I dag er Groruddalens katedral på facebook! - Jubileet ble selve starten på vår nye satsning Kultur i katedralen, forteller sokneprest Heinke Foertsch. - Vi har hatt et tettpakket kulturprogram som ikke bare har begrenset seg til selve jubileumsuka, men som også har strakt seg utover hele høsten. Vi fortsetter med jevnlige kulturarrangementer framover, blant annet utstillinger og månedlige God-ukestart - konserter på mandager. Midler fra både Alna bydel og fra Norsk Kulturråd gjør heldigvis dette mulig. Soknepresten forteller at dette har vært viktige skritt på veien til å bli en sentral kulturarena i nedre Groruddalen. Selve kirken ligger litt vanskelig til, men når den blir synlig gjennom kulturarbeid, så kommer det en del nye mennesker dit. - Kanskje kan også facebook være et godt virkemiddel for å gjøre kirken vår mer synlig, sier hun. - Jubileet har vært et viktig vendepunkt, og vi er blitt mer utadvendte. Vi har også hatt et par fantastiske økumeniske og flerkulturelle gudstjenester her, noe som har vært et skikkelig løft. Dette er også noe vi ønsker å fortsette med, avslutter Heinke Foertsch. Hasle kirke 50 år Jubileumsgudstjenesten i desember 2010 ble ledet av biskop Ole Christian Kvarme, foran ordfører, prester og ansatte, samt mange trofaste kirkegjengere. At Hasle kirke har betydd svært mye for mange, kom til uttrykk gjennom hilsener under kirkekaffen. - Jeg kan ikke huske å ha sett en prest fra Hasle kirke i «Skal vi danse», spøkte ordfører Fabian Stang i sin tale. - Men i livets dans er det viktige grunntrinn som skal tas, og det har de lært her på Hasle, en menighet hvor man hele tiden har tatt vare på hverandre og brukt den fantastiske evnen som heter kjærlighet, til det beste for sine medmennesker. Østre Aker kirke feiret sitt 150-årsjubileum i Foran i utgangsprosesjonen under festgudstjenesten: Vikarprest Jon Aalborg (t.v.) og sokneprest Heinke Foertsch. Fra venstre: Prost Anne Hilde Laland, fellesrådsleder Robert Wright, vikarprest Mette Hassel, ordfører Fabian Stang, menighetsforvalter Merete Strandberg, sokneprest Mette Bundgaard Andersen og biskop Ole Chr. M. Kvarme. 1717

18 2010-tallenes tale Hanne og Magnhild jobber Menneskene I fjor hadde de 57 Oslo-kirkene til sammen besøkende innom ( i 2009) i løpet av 5059 gudstjenester (5371 i 2009) barn ble døpt (3163 i 2009) par ble viet (640 i 2009) gravferder/jordpåkastelser (3357 i 2009) Møtepunktene I tillegg til 503 konserter inviterte Oslo-kirkene til ikke mindre enn 189 kulturarrangementer av ulike slag sist år! Til sammen mennesker kunne glede seg over disse arrangementene. I tillegg kommer alle de kirkekonsertene som arrangeres i andres regi. Gratis-jobberne Nesten 9000 frivillige hjelpere var sist år engasjert i ulike typer menighetsarbeid. Over 1350 av disse jobbet med barn og unge, mens andre deltok i kirkens mangfoldige diakonale arbeid, på dugnader, i komiteer, råd og utvalg, eller også i planlegging og gjennomføring av gudstjenester og andre arrangementer. Midlene Legger du sammen alle kollektene i Oslo-kirkene for hele 2010, blir summen kroner, mens det tilsvarende tallet for 2009 var De trofaste Mange mennesker i Oslo er med i en fast givertjeneste, noe som skaffer menighetene er god forutsigbarhet i driften av ulikt type arbeid. Sist år utgjorde dette beløpet 6,4 millioner kroner (inkl Storsalens 2,4 mill). Dette er til uvurderlig hjelp i et krevende menighetsarbeid med stramme budsjetter. 18 I Lambertseter kirke skjer det mye, og tempoet er høyt. Men heldigvis har de en ekstrastab på rundt 90 frivillige som trår til. Til sammen gjør disse en arbeidsinnsats tilsvarende åtte årsverk. Av Anne Merete Moe Hanne Vestli Andersen har travle dager. Som 10.-klassing er hun i ferd med å fullføre ungdomsskolen, og hun spiller håndball. I tillegg er hun ivrig frivillig i Lambertseter menighet, og er i kirken flere kvelder i uka. Hanne elsker å hjelpe til med barne- og ungdomsarbeidet. Hun har vært med på leirer for klassinger; hun har selv vært konfirmant, og er nå TØFF-leder (Trening og Øving For Fjorårskonfirmanter), og gleder seg til å være med 2011-kullet på leir i Telemark. Nesten 9000 gratis-arbeidere er engasjert som hjelpere på ulike plan rundt om i Oslos 57 menigheter. Lambertseter har satt dugnadsarbeidet i system, og Magnhild Prestrud (t.v.) og Hanne Vestli Andersen (t.h.) er to gode representanter for denne uvurderlige arbeidsinnsatsen. - Hva annet gjør du, Hanne? - På tirsdagskveldene hjelper jeg til på Junior Kick, en klubb for klassinger. Jeg hjelper også til på julemesser og på misjonstivoliet ute om sommeren. På gudstjenester har jeg vært minestrant. På familiegudstjenestene Sprell Levende kan jeg hjelpe til med skuespill, dramatisering og dans. - Og hva er det aller morsomste? - Junior Kick! Når jeg ser hvor gøy de har det der. Og alle tilbakemeldingene etter leirene hvor deltakerne har hatt det morsomt. Jeg liker å hjelpe til, men skolen må gå først. - Hvordan fant du på å bli frivillig i Lambertseter? - Moren min er leder i menighetsrådet, så jeg har vokst opp her i kirken. Det ble helt naturlig å være med. Det er kjempegøy!

19 gratis Åpne kirker Kjære Gud Hjelp farmor som Magnhild Prestrud er pensjonist, og flyttet til Lambertseter fra Nordstrand for seks år siden. Som frivillig fra Nordstrand kirke ble det naturlig for henne å tilby sine tjenester videre. - Jeg liker å trå til litt, smiler hun, og berømmer Lambertseter for å være inkluderende. Fra dag én følte hun seg hjemme! har fått kreft! - Hva liker du helst å jobbe med, Magnhild? - Vi har ofte besøk av barnehager her på kirkevandring. Til jul får de kle seg ut som engler og hyrder, Josef og Maria; og til påske som Jesus og disiplene, samt romerske soldater. Før påske lager vi langbord til dem i midtgangen, serverer saft og flatbrød, og forteller dem om det siste måltidet. Da er det stille og høytidelig stemning. Ellers sier de veldig mye rart. De er herlige! Jeg er også med på babysang. Visste du at babyer har ulik musikksmak? De fra seks måneder liker annen musikk enn de yngste. Den største musikkopplevelsen min var forresten da en av ungdommene våre spilte Bach på el-gitar sammen med orgelet i forbindelse med kulturuka. - Hva annet gjør du som frivillig i kirken din? - Noen ganger er jeg kirkevert. Andre ganger er det kirkekaffeansvar. Jeg er også med på torsdagstreffene for de eldre. Disse er veldig populære - med sang, musikk, enkel servering og åresalg. Inntektene går til menighetspleien. Stadig flere kirker i Oslo ønsker å ha åpne dører, også midt i uka. I Ullern har de i åtte år hatt et åpent kapell - uten problemer med hærverk. Av Anne Merete Moe Kjære Gud, farmor har kreft. Hjelp henne! Kjære Gud, kan du redde ekteskapet vårt? Takk Gud, for all kjærlighet og glede i livet mitt! Slike bønnelapper finner stadig menighetsforvalter Villa Wahl Stranger og andre ansatte i Ullern menighet, i bønnekrukken. Små håndskrevne påminnelser om at Ullerns åpne kapell er en viktig arena for mennesker i nærområdet. - Hvor mange timer i uken jobber du her? - Det tenker jeg aldri over. Jeg stiller opp så fort noen trenger meg. Dette gir mer glede enn det er arbeid. På en dugnad nylig var vi 42 som stilte, og da kom soknepresten personlig og takket oss. - Kommer dere begge til å fortsette? - Ja, absolutt, sier Magnhild. Jeg blir så lenge det er behov, og så lenge jeg orker. Men vi ønsker også flere frivillige. - Og jeg ser nesten på dette som en hobby, smiler Hanne. - Det føles ikke som arbeid, for det er så moro! Da Ullern kirke skulle feire sitt 100-års jubileum i 2003, ble noen av midlene brukt til å rehabilitere det nedslitte kapellet. Det skulle brukes som interimkirke i oppussingsperioden, og til kirkelig aktivitet videre. Siden har kapellet vært åpent (bildet), og ubetjent, så mye som praktisk mulig. Mandag til torsdag fra 9 til 21, fredager fra 10 til 14. I skoleferiene på hverdager. Alle er velkommen innom for en stille stund. Noen er besøkende til graver, andre er turgåere, og noen kommer ens ærend. Bruken av globelys forteller noe om behovet for åpen kirke. Villa Wahl Stranger håper de vil ha ressurser til å videreføre et viktig tilbud, som nok er mye mer vanlig i utlandet. Hun oppfordrer andre kirker til å prøve! 19

20 Rehabilitering fra A til Å A Alfaset - fasadearbeider Alfaset kapell har vært under utvendig oppussing siden Men ikke før på våren i 2010 kunne fasadearbeidene avsluttes. Kapellet ble gjenåpnet i oktober. Nå er dette livssynsnøytrale kapellet verdt et besøk. Fondveggen i kapellet er malt av Jacob Weidemann. B Bredtvet - rehabilitering av yttertak Etter mange år med lekkasjer har nå Bredtvet kirke fått rehabilitert yttertaket over kirkerommet. Pga motfall mot sluk og mangelfull isolasjon i himling ble det også montert et nytt isolasjonsskift med riktig fall. Det er også montert nye sluk og innvendig forgrening mot nedløp. B Bøler - ny kirke under oppføring Byggingen kom i gang i I september 2010 ble grunnsteinen lagt ned. Hovedentreprenør er Hent AS. Landskapsarbeidene blir utført av Askim entreprenør AS. Norsk Musikk Distribusjon AS som representerer Allen Organ Company i USA, vant konkurransen om levering av digitalt orgel, mens det gamle, verneverdige Nielsen-orgelet som er til restaurering hos orgelbygger Peter Collins i England, planlegges innsatt i kapellet sommeren Nye Bøler kirke er planlagt vigslet D Domkirken - rehabilitering og gjenåpning Domkirken ble i april 2010 gjenåpnet etter fire års omfattende rehabilitering, der det er blitt utført store bygningsmessige arbeider som følge av råteskader. Løsninger har blitt kvalitetssikret på både antikvarisk og teknisk nivå, i nært samarbeid med Riksantikvaren. Det har vært utført store re-fundamenteringsarbeider; nytt brann- og tyverianlegg installert, jordfeil utbedret, vanntåkeanlegg installert på loftet, sprinkleranlegg i tårnet, etc. Klimaforholdene i kirkerommet er betydelig forbedret, med stor energiøkonomisk gevinst, og også med håp om forbedrede miljøforhold for de verdifulle 20 takmaleriene som gjennom årene har begynt å flasse. Her gjenstår det fortsatt mye arbeid. Det gjenstår også arbeider med Krypten som nå er blitt skjermet mot radonstråling. Domkirken har også et eget øveorgel -prosjekt, der Ryde &Berg vant anbudsrunden. Orgelet er allerede under bygging, og det skal være klart for installering i Domkirkens kapell i løpet av F Frogner rehabilitering og nye kontorer Endelig har bygg- og anleggsavdelingen fått komme i gang med byggingen som skal gi Frogner menighet bedre kontorforhold for de ansatte, og en betydelig bedre tilrettelegging for publikumsbesøk. Hovedentreprisen gikk til Multibygg AS, mens Ing. Becker AS og Bravida Norge AS fikk hhv elektroentreprisen og VVS-kontrakten. Nytt og gammelt skal bygges sammen, så fram til ferdigstillingen våren 2011 må menigheten tåle å bo trangt og i krevende mellomløsninger. G Grefsen - orgelreparasjon Orglet i Grefsen kirke har i flere år levd sitt eget liv med både stumme toner, og toner som bare kom av seg selv! Reparasjonen har blitt noe forsinket pga en trafikkulykke hos orgelreparatøren. Men orgelet er nå ferdigstilt, og dets levetid forlenget med flere år! H Haugerud - ny takpapp og rensede fasader Også Haugerud kirke har slitt med lekkasjer i mange rom. Nå har alle takflater fått ny papp, pluss at skader på det vertikale oppbygget er blitt reparert. Soppangrepet på ytterveggene førte til en omfattende nødvendig rensing av alle fasader. H Holmenkollen - ny innkjøring/parkering Dette vakre kapellet er blitt definert som et viktig kulturbygg og et iøynefallende landemerke som støtter opp om Holmenkollen som idrettsnasjonalarena. Men det måtte en finanskrise til, med tiltakspakkemidler fra staten, for å få en ny og bedre vei opp til kapellet. I 2010 ble både trygg atkomst sikret, og parkeringsplassen ferdigstilt. For egen regning må KfiO sette opp egen standplass for avfall og opparbeide/tilpasse grøntareal og naturtomt. Det gjenstår også utvendig vedlikehold og beising av kapellet. J Jakob - kontortilbygg En utbygging av kulturkirken Jakob antas å skulle kunne bli en av grunnpilarene i kultursatsningen for kirken i Oslo. Endringer i Plan- og bygningsloven har imidlertid gjort det vanskeligere å få innvilget dispensasjoner, og etter forslag fra PBE er derfor det foreliggende forslaget omprosjektert, slik at alle deler av bygget, samt utomhuskonstruksjoner, nå ligger innenfor byggegrensen. Rammesøknad for tilbygget blir trolig sendt inn til PBE våren M Manglerud takrehabilitering Utbedringene av Manglerud kirke har vært omfattende. Men i 2009 var fasadearbeidene avsluttet. Også tårnet, samt menighetssalen sto ferdig samme år. I 2010 fortsatte vedlikeholdsarbeidet, nå med fokus på det utvendige taket, med Klima og Bygg AS som entrepenør. En del av den eksisterende skiferen blir gjenbrukt. M Majorstuen - kontortilbygg og rehabilitering I slutten av august startet arbeidene med bygging av det lenge planlagte kontortilbygget som nå blir oppført langs selve kirkebygget, mellom eksisterende kontorer. Prosjektet legger vekt på universell utforming. Hovedentreprisen gikk til Brødrene Vatndal & Co AS. Og tilbygget blir ferdigstilt våren 2011.