Haiti starter på nytt. Hvordan unngå at det skjer igjen? Offer og hjelpearbeider: En jordmor i Haitis sammenraste hovedstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Haiti starter på nytt. Hvordan unngå at det skjer igjen? Offer og hjelpearbeider: En jordmor i Haitis sammenraste hovedstad"

Transkript

1 Offer og hjelpearbeider: En jordmor i Haitis sammenraste hovedstad «Cité de Care»: Håp og verdighet blant mennesker som mistet alt Sparegruppen ara Bara: En malisk forretningskvinnes hverdag UDs nye utviklingsdirektør: Bistandssjef om norske prioriteringer n r t e m a : f o r e b y g g i n g av k ata s t r o f e r h j e l p t i l k v i n n e r h j e l p e r f l e r e Haiti starter på nytt Hvordan unngå at det skjer igjen?

2 2 INNHOLD LEDER atastrofal forsømmelse 6 16 Forebygging av katastrofer: Billigere og på alle måter bedre enn nødhjelp. Så hvorfor er det ikke mer av det? Bistandsprioriteringer: Fire CAREvenner om hvem og hvordan de helst vil hjelpe En dag i «Care by»: Håp og verdighet blant mennesker som har mistet alt 22 UDs nye utviklingsdirektør: Hege Hertzberg om norske bistandsprioriteringer For lite av den internasjonale bistanden går til arbeid for å gjøre mennesker i utviklingsland mindre sårbare overfor katastrofer. I Haiti så vi hvor tragiske konsekvenser manglende forberedelser kan få. Av Marte Gerhardsen, generalsekretær CARE 12. januar satt vi alle lamslått og så på mens Haitis hovedstad Port-au-Prince falt i grus. Så handlet vi. Folk over hele verden samlet inn penger. CAREkollegaer i Etiopia, som selv vet hvordan en krise føles på kroppen, ga ti prosent av månedslønnen sin til ofrene i Haiti. Her i Oslo hadde vi daglig kontakt med våre folk i Port-au-Prince. Vi samlet inn penger, og vi var i media for å videreformidle det de fortalte om situasjonen. 12 Jordmor for et land: Carline Morney finner trøst i å hjelpe andre ofre i Haiti CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand i 71 land. CARE har en stab på over ansatte, 90 prosent av dem er nasjonal stab. CARE gir årlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: ara Bara: Vi følger kvinnene i sparegruppen i den maliske landsbyen Ouo Saré. 26 Hotspots: Vi setter søkelys på noen pågående kriser rundt om i verden Ansvarlig redaktør: Gørill Husby Moore Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Nils Mørk Gørill Husby Moore Gitte Skilbred Ida Sem Fossvik Arild Olsen Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: CARE Trykk: Grøset Opplag: CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. ommentarer til bladet? Send epost til Utgis med støtte fra Norad. året til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) På sidene i denne utgaven av icare får du møte noen av hverdagsheltene fra denne katastrofen. En av dem er den 29 år gamle jordmoren Carline Morney. I likhet med de aller fleste som nå jobber for CARE i Haiti, er Carline både hjelpearbeider og offer. Hun hjelper gravide kvinner med å føde sine barn i ruinene, samtidig som hun selv sørger over tap av venner og familie. Heltene fra denne katastrofen er ikke de vestlige bistandsarbeiderne som med TV team i ryggen reiser på snarvisitter til katastrofeområdet. Heltene er haitierne selv, som til tross for ufattelige lidelser, hjelper hverandre. De samme heltene bygger nå landet opp igjen. Denne utgaven av icare handler om sammenhengen mellom fattigdom og sårbarhet overfor katastrofer. Når naturen herjer, er det de som har det verst fra før, som rammes hardest. Alle er enige om at det er viktig å hjelpe fattige samfunn til å bli mindre sårbare. Likevel går en stadig større andel av den totale bistanden til akutt nødhjelp. Vi kan ikke la være å hjelpe når nøden er størst, men det er bedre om vi kan hjelpe tidligere. Før jordskjelvet visste et fåtall mye om Haiti. Det var lite omtale i media, penger og internasjonal interesse. CARE har vært på Haiti i mer enn 50 år. I årene før jordskjelvet var vi tvunget til å si opp ansatte og avslutte programmer med fokus på forebygging av naturkatastrofer. Få donorer fant penger til dette. Nå vet alle hvor Haiti er. For CARE er forebygging og bekjempelse av fattigdom bærebjelkene i virksomheten. Vi vet at en krone til forebygging betyr sju kroner spart på Marte Gerhardsen besøker en spare- og lånegruppe i Tanzania. Gjennom disse gruppene organiseres tiltak som kan forebygge kriser. Foto: CARE gjenoppbygging. Forebygging av naturkatastrofer redder liv. Det er en nødvendig del av kampen mot fattigdom. CARE yter nødhjelp, men kun som en siste utvei. Viktigst for oss er å redusere fattige menneskers sårbarhet og styrke deres evne til å selv håndtere kriser når de inntreffer. Spare- og lånegruppene er et viktig verktøy for å oppnå dette. Mange av dem som leser icare, er CARE-venner. Til dere vil jeg si tusen takk for at dere er med oss. Det koster lite å gjøre en forskjell. 230 kroner gir en fattig kvinne muligheten til å bli med en CA- REs spare- og lånegrupper. På sidene kan du bli bedre kjent med spare- og lånegruppene. Vi inviteres til å dele en dag med Hawa fra Mali. Den historien vil jeg anbefale at du leser. Støtt CAREs arbeid i Haiti: Ring (100 kroner) eller sett inn på konto

3 4 ATUELT ATUELT 5 Lanserte film på kvinnedagen Filmen «Half the Sky» handler om å gi undertrykte kvinner muligheter. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars viste CARE filmen ved en rekke kinoer i USA. CARE håper den vil bidra til at flere forstår betydningen av å styrke fattige kvinners økonomiske og sosiale situasjon, og blir med på arbeidet for å bedre deres kår. Dette var mer enn bare en kveld på kino, fremholder lederen for CARE i USA, Helene Gayle. Filmen er basert på den bestselgende boken med samme navn, skrevet av journalisten Sheryl WuDunn og hennes mann, den prisvinnende spaltisten i The New York Times, Nicholas ristof. Boken følger livene til flere kvinner forskjellige steder i verden, som på ulike vis forsøker å bekjempe undertrykking i form av vold, mødredødelighet og prostitusjon. Les mer: halftheskymovement.org Boken «Half the Sky» har vært en bestselger i USA. Nå er den blitt film. vinner i spare- og lånegrupper i Burundi mobiliserer foran valget i mai. Foto: CARE Spent foran historiske valg Mye står på spill i Burundi og Sudan. I Burundi er det knyttet stor spenning til hvorvidt parlamentsvalget i mai vil gå fredelig for seg og til hva som vil skje etter at en ny nasjonalforsamling er på plass. Landet står overfor store utfordringer når det gjelder hjemvendte flyktningers rett til land, demobilisering og reintegrering av tidligere soldater, forteller CAREs landansvarlig for Burundi, Grete Benjaminsen. Selv om valget for fem år siden ga grunn til optimisme, har Burundi vært preget av stor politisk uro de seneste årene. Både freden og demokratiet kan være i fare, hvis problemene ikke løses. vinner mobiliserer vinner i CAREs spare- og lånegrupper i Burundi mobiliserer nå for å kunne delta i valget. De fleste planlegger å stemme ved valget. Noen av dem vil også stille som kandidater. I mars ledet CARE en informasjonskampanje rettet mot kvinner om effektiv deltakelse ved valget. I tillegg har CARE jobbet for å gjøre partiledere og menn generelt mer oppmerksomme på kvinners politiske rolle, både som stemmegivere og som konkurrerende kandidater. Mange av kvinnene som i dag sitter i nasjonalforsamlingen, klager over at de ikke blir hørt. Selv om de er en del av et demokratisk valgt parlament, er folk generelt mindre lydhøre overfor meningene til kvinnelige politikere, forteller Benjaminsen. Flere valg i Sudan Sudanere skal i år avgi flere stemmesedler. De skal velge to nye presidenter, én for republikken Sudan og én for det delvis selvstyrte Sør-Sudan. I tillegg skal det velges nye lovgivende forsamlinger begge steder. Sudans omstridte president, Omar al-bashir, stiller i år til gjenvalg. Det er første gang på ti år at flere partier stiller til valg i det borgerkrigsherjede landet. Mange av kvinnene som i dag sitter i nasjonalforsamlingen, klager over at de ikke blir hørt. Valgene er en del av fredsavtalen fra 2005 som markerte slutten på en 22 år lang borgerkrig mellom Nord- og Sør-Sudan. Denne fredsavtalen er skjør. Det er allerede meldt om sammenstøt mellom ulike rivaliserende grupper i Sør-Sudan. Flere frykter at valgene skal gjøre situasjonen mer ustabil. Forholdet mellom National Congress Party i nord og Sudan Peoples Liberation Movement i sør er preget av mistro. Dette undergraver den politiske viljen, og kan føre til en oppblussing av konflikten, advarte FNs generalsekretær, Ban i-moon, tidligere i år. Neste år skal det også holdes en folkeavstemning for å avgjøre om Sør- Sudan skal bli en uavhengig stat. Populære spare- og lånegrupper Norsk Folkehjelp har vært på kurs hos CARE i Rwanda for å lære å etablere spare- og lånegrupper. Ved å dele kunnskap og erfaringer kan vi forbedre begge organisasjonenes evne til å levere best mulig bistand, sier Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp. Som del av et større prosjekt for å styrke levekårene for folk på landsbygda, skal Norsk Folkehjelp i løpet av året etablere rundt 200 spare- og lånegrupper i Rwanda. Gruppene skal bestå av både kvinner og menn. Det er ikke første gang CARE Rwanda arrangerer kurs om spare- og lånegruppemetoden. Stadig får de henvendelser fra andre humanitære organisasjoner som vil drive samme type virksomhet. For kvinner som har opplevd overgrep og sett sine nærmeste bli drept, er det vanskelig å fortelle om sine traumer. Ifølge en forening for enker etter folkemordet i Rwanda har mange foretrukket å lide i stillhet. Josephine Marealle Ulimwengu ved CAREs landkontor tror metodens popularitet skyldes at den er robust. Ingen ekstern kapital er nødvendig. Dermed kan grupper etableres i områder der formelle mikrofinansinstitusjoner og banker ikke finnes. Også i Tanzania har CARE gitt kurs til andre organisasjoner. Det seneste ble avholdt i februar. Blant andre Plan deltok på dette. Dette er en faglig anerkjennelse av vår metode. Den fungerer så godt fordi eksisterende grupper avler nye grupper. Man når mange mennesker med få midler, sier CAREs programsjef, Jan Olav Baarøy. Les mer om CAREs spare- og lånegrupper på: Andre organisasjoner vil lære av CAREs spare- og lånegrupper, som denne i Mopti i Mali. Foto: Heiko Junge/Scanpix vinner i Rwanda tør endelig stå frem Mange ofre fra folkemordet har ventet 16 år på å søke hjelp. Seksuell vold ble brukt under folkemordet for å ydmyke, undertrykke og skade kvinner. Tall fra Fondet for folkemordets overlevende viser at opptil en halv million kvinner ble voldtatt i løpet av de 100 dagene marerittet pågikk. Noen kvinner står først frem nå fordi de er blitt syke. Mange er skadet i underlivet. Tidligere har de følt at det har vært for flaut å fortelle hva som har skjedd, sier Sabine Uwase i foreningen Avega Agahozo til FN-nyhetsbyrået IRIN. Donorkonferanse for Haiti De er sterkt traumatiserte, men tør å fortelle om det de har opplevd etter å ha fått rådgivning og oppfølging fra oss, forteller hun. Organisasjonen som ble startet i 1995, har nå over medlemmer. Den gir medisinsk behandling til mer enn kvinner. Hver dag kommer nå mellom 20 og 30 nye kvinner til Avega for å få hjelp. 31. mars skal gjenoppbyggingen etter jordskjelvkatastrofen diskuteres på en konferanse i New York. Donorkonferansen skal handle om hvordan gjenoppbyggingen av Haiti best kan støttes, både politisk og økonomisk. CARE vil be spesielt om at donorene fokuserer på behovene til de mest sårbare gruppene, som kvinner og barn. I tillegg mener CARE at det internasjonale samfunnet må stryke utenlandsgjelden til Haiti. Gjelden er nå på 4,8 milliarder kroner. Det blir i stedet viktig å gi Haiti langsiktig pengestøtte for å forhindre at landet setter seg i enda større gjeld og at utviklingen i landet stopper opp. Det vil koste om lag 14 milliarder dollar å gjenoppbygge Haiti etter jordskjelvet, anslår landets myndigheter. De tror de vil trenge om lag 11,5 milliarder i støtte utenfra. Det flest frykter Flere frykter fattigdom enn terror og krig. I undersøkelsen «The World Speaks» spurte BBC mennesker i 23 land om hvilke av verdens problemer de mener er alvorligst i Dette er det de svarte: Ekstrem fattigdom 71 % Miljøproblemer og forurensing 64 % Økte priser på mat og energi 63 % Pandemier/epidemier 59 % Terrorisme 59 % Brudd på menneskerettighetene 59 % limaendringer 58 % Den globale økonomien 58 % rig og militære konflikter 57 % Brudd på faglige rettigheter 48 % Økt makt for globale selskaper 36 % Religiøs fundamentalisme 34 % Migrasjon over landegrenser 28 %

4 6 Forebygging av katastrofer Forebygging av katastrofer 7 Måter å forebygge katastrofer Slik kan liv reddes Nødhjelp etter katastrofer koster 7 ganger mer enn å oppnå samme resultat med forebygging. Disaster Risk Reduction (DRR) defineres som følger: «Å minimere risiko for katastrofer i et samfunn eller en gruppe, gjennom tiltak som minimerer deres sårbarhet og maksimerer deres evne til å håndtere en menneskeskapt eller en naturlig fare.» Dette er noen typer tiltak: Generell opplæring i krisehåndtering og regelmessige øvelser. 0,003 % av det norske bistandsbudsjettet gikk i 2010 til forebyggende tiltak. Alt var brukt opp i mars. Strengere bygningsforskrifter og informasjon om hva slags bygningsmaterialer og -teknikker som best motstår jordskjelv og andre naturkatastrofer. Unngå å bygge i områder er utsatt for oversvømmelser. Særlig bør skoler og sykehus bygges på trygge steder. Etablere bedre varslingssystemer, deriblant satellittovervåkning, for katastrofer som er mulige å forutse, som hungersnød og flodbølger. En kvinne gestikulerer i sin sammenraste hjemby, Port-au-Prince. Foto: Fred Dufour/Afp Styrke beredskap til redningsarbeid og infrastruktur for forsyning av mat og rent vann til rammede områder. Hva gjør vi nå? I en verden full av smerte, sult og nød, blir bare den mest akutte smerte, sult og nød lagt merke til. Da er det allerede for sent. Det er både moralske og økonomiske grunner til å hjelpe tidligere. Av Anders Nordstoga Over mennesker døde som følge av jordskjelvet i Haiti. Halvannen måned senere tok et kraftigere jordskjelv i Chile færre enn tusen liv. Denne makabre differansen har mange forklaringer, men én er åpenbar: Haiti var dårligere forberedt. De fleste i Haiti døde da bygningene raste sammen over dem. De var ikke bygd for å tåle jordskjev. Bygningsforskrifter ble ikke fulgt. Fattigdom og korrupsjon er to viktige forklaringer på dette. Haitis tragiske historie, med en rekke brutale diktatorer, har bidratt til begge deler. Det samme har mange år med økonomisk isolasjon og urettferdig handel. Når farer møter sårbarhet Det sies at katastrofer skjer når farer møter sårbarhet. Hardest rammes de mest sårbare. Forebygging av katastrofer handler ikke om å fjerne farene, men om å redusere menneskers sårbarhet. På fagspråket kalles det «Disaster Risk Reduction» (DRR). En viktig lærdom fra de seneste årenes naturkatastrofer, er at det er mulig å beskytte seg selv i fattige land. Mens antallet berørte av katastrofer fortsetter å stige, har antallet døde begynt å gå ned, påpeker NUPI-direktør og tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, i siste utgave av Norads magasin, Bistandsaktuelt. Vietnam er et godt eksempel på at det ikke er slik at de fattigste landene nødvendigvis er de mest sårbare. Sammen med Bangladesh og Cuba, er de blant dem som er meget godt forberedt på å møte naturkatastrofer, sier han. Mange humanitære katastrofer skjer brått og overraskende. Ingen vet når et jordskjelv vil inntreffe. Andre katastrofer skjer sakte og forutsigbart. Vi har i dag systemer som kan varsle at mennesker vil mangle mat eller vann mange måneder i forveien. Likevel dør ti millioner mennesker av underernæring hvert år. 850 millioner har for lite mat. Hjelpeorganisasjoner som CARE jobber kontinuerlig for å få oppmerksomhet og støtte til verdens «stille kriser», de som havner i skyggen av akutte katastrofer, inntil de selv blir humanitære katastrofer på stor nok skala. Tilpasse jordbruksmetoder slik at tilgangen på mat blir mindre sårbar overfor klimaendringer. Etablere lokale kornlagre til bruk i matkriser Styrke kvinners stilling i lokalsamfunn, slik at de blir mindre sårbare overfor vold og overgrep i krisesituasjoner. Planting av trær kan redusere faren for jordskred og gi bedre beskyttelse mot tyfoner. CARE jobber med katastrofeforebygging på flere av disse områdene, deriblant å styrke sivilsamfunn, etablere varslingssystemer, informasjonsspredning, kornbanker og planting av trær.

5 8 Forebygging av katastrofer Forebygging av katastrofer Når farer møter sårbarhet Humanitære katastrofer skjer når mennesker ikke er i stand til å beskytte seg mot livsfarlige hendelser. Desto fattigere de er, desto mer sårbare er de også. artene nedenfor viser at de geografiske områdene som er mest utsatt for naturkatastrofer (øverst), overlapper med landene som ifølge FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) er minst utviklet (nederst). Farer Her er en oversikt over hva slags naturkatastrofer som har rammet hvilke områder de seneste årene. Bangladesh er et av de tettest befolkede landene i verden, med stor fattigdom. Det er svært utsatt for naturkatastrofer, men også godt foreberedt på disse. Her fraktes forsyninger etter en syklon i Foto: Peter Caton Humanitære katastrofer defineres ved at flere enn 10 mister livet eller at flere enn 100 mister sine hjem eller levebrød. Mange ord, lite handling På en verdenskonferanse om risikoredusering i obe i Japan i 2005 undertegnet 168 land den såkalte «Hyogo-erklæringen». Alle var enige om å gjøre «konkrete handlinger på alle nivåer» for å gjøre mennesker mindre sårbare overfor katastrofer som jordskjelv, sykloner, flommer og feilslåtte avlinger. Dette var nødvendig for «bærekraftig utvikling og utrydding av fattigdom», fastslo erklæringen. Ikke bare er forebygging av katastrofer moralsk riktig. Det er også økonomiske grunner til å gjøre det. Forskning har vist at for hver krone som brukes på forebygging, blir nødhjelpen sju kroner billigere. Ifølge Egeland koster det én dollar om dagen å forhindre at et barn skal lide av underernæring. Når et barn først er underernært, koster det 80 dollar å redde det. Likevel ble ikke Hyogo-erklæringen fulgt opp med handlinger. Tvert imot går stadig mer av den totale bistanden til akutt nødhjelp. Fra 1990 til 2005 ble den totale global nødhjelpen firedoblet, fra 11,5 til 41 milliarder kroner. Dette utarmer bistandsbudsjettene, og går på bekostning av forebygging. Av 34 milliarder kroner i årets norske bistandsbudsjett var i overkant av 100 millioner kroner satt av til katastrofeforebygging, altså omtrent tre promille. I mars var alt allerede brukt opp. Jordskjelv Flom Tørke Syklon I motsetning til ina og Italia, hadde Haiti ikke ressurser til å sette i gang et raskt og omfattende redningsarbeid. Dette gjenspeiles i antallene døde og reddet for hver person rammet av jordskjelvene. Sårbarhet Andel døde per rammet Sichuan i ina 12. mai 2008: 1 av hver 595 døde L'Aquila i Italia 6. april 2009: 1 av hver 190 døde Port-au-Prince 12. januar 2010: 1 av hver 15 døde under Andel reddet per rammet Sichuan i ina 1 av hver 690 reddet L'Aquila i Italia 1 av hver 373 reddet Port-au-Prince 1 av hver reddet under ILDE: BBC På FNs indeks over menneskelig utvikling (HDI) får hvert land en verdi mellom 0 og 1. Høyere verdi betyr høyere utviklingsnivå. Indeksen er basert på mål av forventet levetid, utdanningsnivå og levestandard. Ikke målbare Under 0,49 0,50-0,69 0,60-0,74 Over 0,75 9

6 10 Forebygging av katastrofer enquete 11 CAREs nødhjelp i tall Pågående og nye kriser fra juli 2009 til februar Antall konflikter hvor CARE har gitt nødhjelp: 3 Sri Lanka Pakistan Jemen Antall naturkatastrofer hvor CARE har gitt nødhjelp: 11 Chile: jordskjelv Haiti: jordskjelv India: flom Indonesia: jordskjelv El Salvador: flom Ghana: flom Nepal: flom Peru: flom Filippinene, Laos, ambodsja og Vietnam: tyfonene etsana og Parma Tanzania: flom Vietnam: tyfon Antall komplekse/kroniske kriser hvor CARE har gitt nødhjelp: 13 Tsjad: flyktninger fra Darfur Tsjad: flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk Etiopia: tørke og flom Guatemala: matkrise enya: tørke/matkrise enya: flyktninger fra Somalia Niger: matkrise Papua New Guinea: kolera og influensa Somalia: tørke/matkrise Sør-Sudan: tørke/matkrise Sudan: flyktninger fra Darfur Uganda: flyktninger fra DR ongo Zimbabwe: matkrise Antallet mennesker som CARE har nådd frem til: 3 millioner Antallet mennesker rammet av krisene: 67 millioner Inntil 1970-tallet førte ekstremvær til ca. 50 humanitære katastrofer i året. I dag er antallet over 300 Hjelpen kommer for sent FNs spesialrepresentant for risikoredusering, Margareta Wahlström, oppfordret i februar til at minst ti prosent av nødhjelpen til Haiti ble brukt til forebyggende tiltak, som å bygge mer solide sykehus, skoler og boliger. FNs Globale plattform for risikoredusering, som møttes for andre gang i fjor sommer, anbefalte at ti prosent av all nødhjelp skulle gå til forebygging. I 2006 var den reelle andelen fire prosent, anslo FNs spesialutsending til områdene rammet av tsunamien i Øst-Asia, Eric Schwartz. Det er ingen grunn til å tro at den er større i dag. Et viktig mål for CAREs talsmannsarbeid er at mer nødhjelp skal gå til tiltak som forebygger og begrenser konsekvensene av humanitære katastrofer. Dette er en utfordring for alle som driver med bistand. Støtte kommer og går med omtale på TV og i aviser. Vårt paradoks er at det er den mest effektive bistanden, som det er vanskeligst å få støtte til. CARE har drevet bistand i Haiti siden ort tid før jordskjelvet måtte staben kuttes fordi det manglet penger. Dette var arbeid som skulle begrense konsekvensene av katastrofer som orkaner og oversvømmelser, deriblant planting av trær. Skog dekker i dag bare to prosent av Haiti. I 1923 var andelen 60 prosent. God og dårlig nødhjelp Delvis har den økte andelen akutt nødhjelp å gjøre med et økende antall store katastrofer, hovedsakelig som følge av klimaendringer og Avskogingen av Haiti er nærmest total. Dette gjør landet mer sårbart overfor orkaner og jordskred. Dette satellittbildet fra grensen mellom Haiti og Den dominikanske republikk viser tydelig at trærne stopper ved grensen. CARE har i flere år jobbet med prosjekter for å plante skog i Haiti. Foto: NASA befolkningsvekst (se graf). Ingen er i tvil om at nødhjelp noen ganger er nødvendig. Men det er forskjellige typer nødhjelp, og noen typer er bedre enn andre. Utdeling av mat er dårlig nødhjelp. Sultkatastrofer skjer sjelden fordi et land ikke har nok mat. Matkriser er i bunn og grunn politiske- og økonomiske kriser. De skjer fordi det politiske og økonomiske systemet ikke sørger ikke for at alle får nok mat. ort sagt, når maten blir for dyr. CARE mener FN og de sivile hjelpeorganisasjoner bare må gi matvarehjelp i ekstreme krisesituasjoner, og heller drive mer langsiktig fattigdomsbekjempelse. Til samarbeidsland må det stilles krav om at de selv tar ansvar for egne innbyggere. De kan ikke tenke at med tørke, kommer nødhjelpsforsendelsene. En sentral del av CAREs virksomhet er spare- og lånegruppene for kvinner i utviklingsland. Dette har vist seg å være en effektiv måte å gjøre samfunn mindre sårbare overfor kriser. vinner er limet i lokalsamfunn. I krisesituasjoner er kvinner ekstra usatte overfor vold og overgrep. Traumatiserte kvinner kan ikke holde samfunn sammen. Gruppene gjør kvinner sterkere og mer selvstendige. De får i større grad ta del i lokale beslutninger. Dette gjør at menns respekt for kvinner øker. Gjennom spare- og lånegruppene organiseres også kornbanker og andre tiltak som forebygger matmangel. Antall årlige naturkatastrofer fra 1975 til (2): Natural disasters = Country-level disasters ILDE: UNISDR Hvilke formål vil du helst støtte? 2. Hvorfor? 3. Hvorfor støtter du CARE? Dag Arne ristensen direktør for samfunnsansvar i DnB NOR 1. DnB NOR bidrar i stor grad gjennom langsiktige avtaler og prosjekter. Blant annet mener vi mikrofinans er et godt virkemiddel til å hjelpe mennesker ut av fattigdom. atastrofer som i Haiti, gjør at vi også ønsker å bidra med akutt nødhjelp. 2. Mikrofinans er naturlig for en bank. Ved å følge et konkret prosjekt, kan vi se hvilken betydning mikrofinans har for et samfunn, og vi kan fortelle denne historien til våre kolleger. 3. DnB NOR har svært god erfaring fra vårt samarbeid innen mikrofinans i Rwanda. Vi har sett at midlene vi har bidratt med, har kommet til nytte, og vi ser hvordan det særlig bidrar til at kvinner og barn får et bedre liv. Hanne lausen CARE-venn 1. For meg så er det viktigst å kunne hjelpe dem som rammes hardest av fattigdom, nemlig kvinner og barn, og gi dem starthjelp, som for eksempel mikrofinans, til å realisere sine drømmer for fremtiden. 2. Mikrofinans er en langsiktig og bærekraftig bistand som hjelper kvinnene til å kunne stå på egne ben økonomisk, og gi dem muligheten til et verdig liv. 3. CARE hjelper kvinner i verdens fattigste områder til å hjelpe seg selv. Hjelp til selvhjelp er langsiktig og bærekraftig bistand. CARE bruker lite på administrasjon, så jeg vet at mesteparten av mitt bidrag går til formålene. Vi mener mikrofinans er et godt virkemiddel for å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Det viktigste er å hjelpe dem som rammes hardest av fattigdom, nemlig kvinner og barn. Jan Ove Holmen administrerende direktør i Rambøll 1. Behovet for hjelp er jo stort for svært mange mennesker, så det er vanskelig å peke ut en bestemt gruppe. 2. For oss var det imidlertid naturlig å støtte hjelpearbeidet i Haiti etter at jordskjelvet rammet, fordi katastrofen rammet en befolkning som i utgangspunktet var svært sårbar, og behovet for hjelp var så enormt. 3. Siden CARE har lang erfaring fra hjelpearbeid på Haiti og organisasjonen allerede var etablert der, var vi trygge på at midlene ville bli benyttet på en effektiv måte. Dessuten kom CARE godt ut i en undersøkelse gjennomført av apital, som målte hvor effektivt de ulike organisasjonene utnyttet innsamlede midler. Ingrid Buvarp Aardal CARE-venn 1. Jeg synes det viktigste arbeidet gjøres i glemte områder, eller områder som media etter hvert blir lei av typisk Haiti om noen måneder, eller ongo og Afghanistan. Jeg forestiller meg at det sikkert er lettere å få økonomisk støtte når en er midt i en mediedekket katastrofe. 2. Fordi media ikke nødvendigvis dekker de områdene som ikke er i kategorien katastrofer. Man kan kanskje unngå, eller redusere omfanget av, katastrofer ved å bygge opp land på mer langsiktig basis 3. For å gi kvinner i verden større frihet og mulighet til å ta kontrollen over egne liv.

7 12 HAITI STARTER PÅ NYTT HAITI STARTER PÅ NYTT 13 Hver kveld når jeg kommer hjem, løper min lille nevø mot meg, og gir meg den søteste velkomstklemmen du kan tenke deg. Jeg takker gud for at han lever. For meg er det den største gleden akkurat nå. Carline Morney (29) jobber med helsearbeid for CARE. Før jordskjelvet var hun lærer på en sykepleierskole i Port-au-Prince. Her forklarer hun den nybakte moren Auguste Rosemanette hvordan hun bruker det hygieniske utstyret hun har fått av CARE. Jordmor for et land Leiren Mon repos ligger like ved vannkanten i Port-au-Prince. Det er et utrygt sted når regnsesongen starter, og vannet stiger. Skolen hvor hun jobbet, raste sammen bak henne. Veien hjem var som en skrekkfilm. Nå hjelper hun å gi Haiti nytt liv. Tekst og foto: Sabine Wilke, Port-au-Prince Frem til 12. januar i år var Carline Morney (29) lærer på en skole for sykepleiere i Haitis hovedstad, Portau-Prince. Hun underviste studenter i å ta imot barn. lokken var nesten fem på ettermiddagen, og hun hadde akkurat gått fra jobben, da bakken begynte å riste. Det tok meg to timer å gå hjem. Det lå lik og bilvrak overalt. Det var som en scene fra en skrekkfilm, forteller hun. Ikke bare offer Mange kolleger og venner kom aldri ut av skolebygningen. I løpet av noen sekunder raste den sammen. Det samme gjorde universitetsbygningene. Der satt Carlines 22 år gamle fetter og leste til sine avsluttende eksamener. Han ligger fremdeles et sted i ruinene. Det som er verst, er at tanten min ikke kan begynne å sørge før vi har funnet ham. Hun er desperat etter å få vite, men vi innser at det ikke er noe håp, sier Carline. I likhet med de aller fleste som nå jobber for CARE i Haiti, er Carline både hjelpearbeider og offer. I dag har hun selv fått to madrasser, et telt og kjøkkenutstyr fra CARE. Søstrene mine kommer til å bli veldig glade for teltet. I natt fikk vi ikke sove på grunn av regnet. Nå kommer vi i hvert fall til å være tørre, sier hun. Å være alene Hjemmet til Carlines familie er ikke fullstendig sammenrast, så de bruker baderommet til å vaske seg, med vannbøtter som de har fått fra et sykehus i nærheten. Men vi vasker oss selvfølgelig så raskt som mulig. Jeg er hele tiden redd for at bygningen skal kollapse mens jeg er på badet, forteller hun. Auguste Rosemanette (t.v.) og Jacqueline Pierre-André holder sine nyfødte barn etter å ha fått utstyrspakker av CARE i leiren Mon repos i Port-au-Prince. Pierre- André hadde nettopp kommet til sykehuset for å føde da jordskjelvet startet.

8 14 HAITI STARTER PÅ NYTT 15 Carline er en av over 70 nye ansatte i CARE etter jordskjelvet. Hun fikk vite fra venner at organisasjonen trengte flere medarbeidere, og sendte inn sin CV. Nå reiser hun rundt i Port-au-Prince for å hjelpe gravide og nybakte mødre å håndtere den vanskelige situasjonen. Denne søndagen skal hun besøke en leir i bydelen Carrefour. Hun tar jobben alvorlig. Før hun reiser, snakker hun en halv time på telefonen med en ansatt ved ordførerens kontor for å forsikre seg om at besøket skal gå etter planen. Ingen hvile Leiren i Carrefour heter «Mon repos», «Min hvile», men lakenene og presenninger som ligger på den gjørmete bakken, innbyr ikke til å legge seg ned. Umiddelbart omringes Carline av gravide og mødre med små babyer i armene. De som trenger, får utstyrspakker til fødsler eller til nyfødte, med blant annet steriliserte engangshansker, barberblader og såpe. Så lite som dette kan bety mye for kvinner som ikke en gang har et rent sted å ligge når de føder. I Mon repos er det mange av dem. Én er Auguste Rosemanette. Hun fødte for tre uker siden. Det var en prematur fødsel. Heldigvis rakk hun frem til sykehuset i tide. Nå er hun tilbake i leiren. Hun holder sin bittelille baby tett inntil brystet. En annen er Jacqueline Pierre-André. Hun fødte samme dag som jordskjelvet. Jeg rakk frem til sykehuset, men da falt jeg, og skadet meg. Nå har vi ingenting igjen. Vi trenger alt, forteller hun. Carline lytter til historiene deres, spør hva de behøver, og deler ut pakkene. Hun forklarer hva de inneholder og hvordan utstyret brukes. Hun ber dem innstendig om å følge hygieniske grunnregler, og forsikrer seg om at de vet hvor de kan få hjelp. Dagenes høydepunkt Det vanskeligste med denne jobben, er at det alltid er noen som trenger noe som vi ikke har. Det synes jeg er vanskelig å takle, forteller Carline da vi er tilbake på kontoret. Og hva er det mest givende? Carline ser rundt seg i kontorlokalet, og smiler. Det er dere, alle dere. Det er å være del av et lag med mennesker fra forskjellige land, som alle ønsker å utgjøre en forskjell for Haiti. For meg personlig er det viktig å føle at jeg ikke bare er et offer. Jeg kan også bidra til å gjøre situasjonen bedre. Det neste spørsmålet må hun tenke lenger på. an hun oppleve øyeblikk av glede, selv når verden har rast sammen rundt henne? Hver kveld når jeg kommer hjem, løper min lille nevø mot meg, og gir meg den søteste velkomstklemmen du kan tenke deg. Jeg takker gud for at han lever. For meg er det den største gleden akkurat nå. En mor i Mon repos venter på å få en utstyrspakke for sitt barn. Det vanskeligste med denne jobben, er at det alltid er noen som trenger noe som vi ikke har. Carline Morney Fakta om gravide i Haiti Mødredødeligheten i Haiti var før jordskjelvet den høyeste på den vestlige halvkulen. 1 av 47 kvinner døde i løpet av svangerskap eller barsel. Da jordskjelvet inntraff, var det anslagsvis gravide kvinner i kriseområdet hadde termin. Gravide har et akutt behov for mat, vann og tilgang til helsetjenester. omplikasjoner oppstår ved om lag 15 prosent av alle fødsler, enten det er i Haiti eller Norge. Det betød at minst 1500 gravide kvinner i Haiti var i livsfare rett etter jordskjelvet, hvis de ikke fikk medisinsk hjelp. Det var også kritisk for nyfødte babyer. Erfaringsmessig vet vi at traumatiserte kvinner ofte slutter å amme sine barn. Uten morsmelk, kan barn bli syke og dø. Dette gjorde CARE under den mest akutte fasen i Haiti: 1 Delte ut spesialtilpassede nødhjelpspakker for kvinner og barn. 2. Delte ut fødselspakker med medisinsk utstyr til helsesentre og klinikker. 3. Gravide kvinner og små barn ble prioritert i alt nødhjelpsarbeidet. De fikk vann, vannrensetabletter, mat og annet nødhjelpsutstyr. I dette teltet bor 29 år gamle Guerda (på bildet øverst) og hennes familie. Guerda er syv måneder gravid med sitt femte barn. Under jordskjelvet ble hun truffet av en stein, og hun har fremdeles vondt i ryggen. Hun håper å få plass ved et sykehus når hun skal føde. Haiti (Før jordskjelvet 12. januar 2010) Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 51,2 % Lesekyndighet hos voksne menn: 54,8 % Dødelighet for mødre: 670 dødsfall!pr fødte barn CARE har jobbet på Haiti i mer enn 50 år. Programmer med fokus på helse har vært sentrale. Vi vil i de neste månedene og årene støtte de lokale styresmaktene for å gjenoppbygge landets helsevesen. Les mer om mødrehelse på modrehelse

9 16 HAITI STARTER PÅ NYTT HAITI STARTER PÅ NYTT 17 Jeg løp til venstre, jeg løp til høyre. Og jeg skrek. Yverna Milie, om jordskjelvet 12. januar CARE har distribuert presenninger, madrasser og kjøkkenutstyr til de om lag 1200 familiene som nå bor på Place St. Pierre. En dag i «Care by» Yverna Milie og datteren Jenny (1) i deres nye hjem laget av presenninger. Da bygningene raste sammen rundt dem, gikk de til den nærmeste åpne plassen. Nå har de ikke noe annet sted å bo. Tekst og foto: Sabine Wilke, Port-au-Prince Petionville var et stille boligområde i Port-au-Prince. Midt i bydelen ligger Place St. Pierre. Da katastrofen skjedde 12. januar, kom mange av byens innbyggere til denne åpne plassen. Omgitt av en politistasjon, et hotell, en kirke og et supermarked, klynget de seg sammen. Om lag 1200 familier er der fremdeles, ganske ubeskyttet mot solen, støvet og møkken omkring dem. Mat, vann og medisiner får de av hjelpeorganisasjoner. 19. februar fikk de plastpresenninger, madrasser og kjøkkenutstyr av CARE. Fra klokken fem om morgenen sto de i kø foran politistasjonen, med kuponger som organisasjonens ansatte hadde delt ut dagen før. Bare kvinner fikk ta imot utstyret. Det har vist seg å være den mest effektive måten å gi hjelp. Siden den dagen har vi kalt dette «Cité de Care», forteller Anita, lederen for den lokale komiteen som hjalp til med distribusjonen. Orden, latter, verdighet I den nydøpte leiren møter vi 26 år gamle Prunes. Han viser oss et kart han selv har tegnet. Han har delt plassen inn i flere seksjoner, og gitt hvert telt et tall. artet ser ut til å gi ham en følelse av orden, når hele hjembyen ligger i ruiner. Vi stopper deretter ved et av de mange midlertidige hjemmene. I et skur laget av presenninger bor 14 personer. Det er trangt, men de er i hvert fall beskyttet mot regnet. Tre madrasser ligget på gulvet. Litt kjøkkenutstyr er ryddet inn i et hjørne. Yverna Milie følger med på sin ti måneder gamle datter Jenny mens hun danser på gulvet av en presenning. Med sine morsomme ansiktsuttrykk og ustoppelige nysgjerrighet, får hun alle til å le. Vi spør Yverna hvordan hun opplevde jordskjelvet. Hun ler, og gestikulerer for å vise hvordan hun reagerte. Jeg løp til venstre, jeg løp til høyre. Og jeg skrek, forteller hun. Vil på skolen Gynal Syné er 14 år gammel. På fanget sitter hans 15 måneder gamle lillesøster, Lycile. Han hjelper henne å spise en banan. Prunes (26) viser et kart han har laget over den provisoriske leiren på Place St. Pierre

10 18 HAITI STARTER PÅ NYTT CARE I MEDIA 19 Storebror Gynal (14) passer godt på Lycile (1) og Farenal (10). Være på skolen, sier han sjenert, da vi spør hva han liker å gjøre. an vi ta et bilde av ham? Det er greit, men først reiser han seg for å gi en t-skorte til lillebroren Farenal, som står i bar overkropp. Brakk beinet i jordskjelvet På en ustødig trestol sitter 34 år gamle Marie Francel Jean-Louis, med sitt brukne bein på en krakk. Nok en dag av en ny tilværelse går mot slutten. Hun jobbet i et forsikringsselskap, etter at hun kom tilbake fra USA, hvor hennes mann fremdeles bor. Nå deler hun en presenning med sin mor, sin sønn og to søstre, noen få kvartaler fra kontoret hvor hun pleide å jobbe. Alt hun har spist i dag, er en tallerken med bulgur, en lokal rett laget av durumhvete. Da bakken begynte å riste var hun og familien hjemme. De klarte så vidt å komme seg ut før bygget raste sammen, men Marie brakk beinet og fikk et dypt kutt i hodet. Da hun Marie Francel Jean-Louis (34) brakk beinet og skadet hodet da hun løp ut av huset under jordskjelvet. Først seks dager senere fikk hun behandling. endelig fikk behandling, seks dager senere, var såret betent. Hun måtte barbere deler av hodet. Nå vitser hun om sin «uvanlige frisyre». Vi spør hva man tør håpe for fremtiden i en slik situasjon. At sønnen min skal få et stipend, slik at han kan gå på skole, og bli lege, svarer Marie bestemt. Hun spør om å få se bildene vi har tatt av henne. De ser ganske pene ut, tross alt, smiler hun. Støtt CAREs arbeid i Haiti: Ring (100 kroner) eller sett inn på konto CARE ønsker å være en tydelig stemme om sakene vi er mest opptatt av, særlig mødrehelse. Fredag 12. februar 2010 Stavanger Aftenblad Her er et utvalg av avisartikler hvor CARE er blitt omtalt de seneste DEBATT månedene. 23 apital januar 2010: CARE kåret til en av de mest effektive hjelpeorganisasjonene i Norge DEBATT &ULTUR Debattleder: Torgeir Vølstad. E-post: Tlf På morsdagen søndag hedrer vi moderskapet. Da er det ekstra trist å tenke på at den største helseforskjellen mellom fattig og rik er kvinners mulighet til å overleve sine svangerskap. DEBATT Berit Austveg Marte Gerhardsen Morsdagen for global solidaritet ET AFRIANS ORDTA lyder slik: «La ikke solen gå ned to ganger over en fødende kvinne lyder et afrikansk ordtak. Det var dette ordtaket hun fulgte, jordmoren på en klinikk i nordlige Tanzania. Midt på natten sendte hun en fødende kvinne av gårde fordi fødselen hadde stoppet opp. Jordmoren visste at hun ikke selv kunne hjelpe kvinnen. Men det var ingen ambulanse å få tak i. Heller ikke politibil, som er en nødløsning av og til. Drosje ville kostet 100 kroner, men familien til kvinnen hadde ingen mulighet til å skaffe så mye penger. Løsningen ble at kvinnens far tok sykkelen fatt. vinnen hadde allerede hatt veer i over et døgn, og nå måtte hun sitte på et bagasjebrett i stummende mørke i tropenatten. På humpete grusvei og uten lys skulle hennes far sykle henne mange kilometer til sykehuset. HELDIG TROSS ALT: Så stusslig som denne historien er, var kvinnen likevel heldig. Hun var heldig fordi jordmoren forsto at langvarige fødsler er farlige for kvinnen og for barnet og bestemte at her trengtes det mer kyndig hjelp. Hun var heldig fordi fødselen ble sett på som et familieanliggende, ikke bare kvinnens eget ansvar. Og hun var faktisk heldig fordi hun i det hele tatt hadde kontakt med helsepersonell. Over halvparten av kvinnene i Tanzania får ingen hjelp av jordmor ved fødselen. Flertallet føder hjemme. Omtrent kvinner dør hvert år i Tanzania av komplikasjoner i forbindelse med graviditet, fødsel eller abort. Å bli gravid er noe av det farligste en kvinne kan gjøre. LIESTILLING ER LIE VITIG: I Tanzania dør 1 av 20 kvinner i løpet av livet som følge av komplikasjoner knyttet til svangerskap. I Norge er det 1 av Den største helseforskjellen mellom fattig og rik i verden i dag er kvinners sjanser for å overleve sine svangerskap. Men det er ikke bare fattigdom som er årsaken. Likestilling er vel så viktig. Mødredødeligheten er høyere i land der kvinner er diskriminert SIRERE: Lokale helsekomiteer i Misungwi i Tanzania fører oversikt over alle gravide kvinner og danner sparelag for transport. Når fødselen kommer, har kvinnene en plass å henvende seg for å komme seg til sykehuset i den nærmeste byen, Moshi. (Foto: Care Norge) ØONOMIS FRIHET: vinnens egen vanskelig å måle, men er likevel en Rask tilgang FORFATTERNE holdning er også viktig. Det har vist reell kraft med synlige resultater. seg at jo lengre utdanning en kvinne har, jo større er sjansen for at hjulpet med å starte helsekomiteer For eksempel har Care siden 2006 til penger BERIT AUSTVEG er lege og har arbeidet er helt med kvinners helse i Norge, Asia og hun søker kyndig hjelp når hun skal på lokalnivå i Misungwi i Tanzania. sentralt Afrika, og i globale organisasjoner. Hun føde. Utdanning gir jenter og kvinner bedre selvtillit, det gir dem en som fører oversikt over alle gravide Disse består av kvinner og menn har skrevet bøker om temaet, og har for å bedre nylig vært konsulent for Care i Tanzania. forståelse av seg selv som verdifull, kvinner og danner et sparelag for kvinners MARTE GERHARDSEN er generalsekretær i Care Norge. Hun er master og anerkjennelse fra andre. transport. Når tiden kommer for Og kvinner trenger økonomisk fødsel har kvinnene en plass å henvende seg, og få transport til et syke- mulighet i statsvitenskap fra London School of frihet. Den fødende kvinnen fra Tanzania illustrerer hvor hjelpeløs man hus i den nærmeste byen, Moshi. til å komme Economics og har bakgrunn fra diplomatiet og som ungdomspolitiker i Ap. kan bli hvis man ikke har tilgang til Samtidig arbeider Care gjennom gjennom sparepenger eller lån i en krise spare- og lånegrupper, hvor kvinner graviditetene med liv len mellom liv og død. Rask tilgang kjapt, og til å investere i en ku, en selv små summer kan bety forskjel- får mulighet til å spare trygt og låne og undertrykt enn i like fattige land til penger er derfor helt sentralt for geit eller en liten bedrift, som i neste runde gir dem bedre inntekt. og helse der kvinnene har mer likestilling. å bedre kvinners mulighet til å komme gjennom graviditetene med liv Mange gravide kvinner tar opp i behold. Sri Lanka, Cuba, ina og delstaten erala i India har svært lav mødredødelighet selv om folk er fattige. vinners sjanse til å overleve en ha penger til å komme seg til syke- og helse i behold. lån fra spare- og lånegruppene for å Også i vårt land klarte vi å redusere mødredødeligheten mens Norge status. Trygg abort er tilgjengelig for når det oppstår akutte behov. Den abort kommer også an på penger og hus. De har tilgang på rask kreditt fortsatt var et fattig land, ved å sette dem som kan betale i alle land økonomiske friheten, kunnskapen fødselsomsorgen i sentrum i sykehusvesenet, og plassere jordmødre i bare mer. De som ikke kan betale, økt selvtillit, større mulighet til å også når det er ulovlig: da koster det og samholdet i gruppa gir kvinnene by og bygd. Motivasjonen var todelt; tyr til farlige aborter, og har vansker kreve behandling og penger for å det måtte til for at nyfødte skulle med på betale for livreddende behandling når komplikasjoner opp- betale for den. overleve, og det var en anerkjennelse av kvinners verdi og status. står. HVA AN VI GJØRE? Vi fikk aldri høre Når kvinners helse ikke prioriteres i de fleste fattige land, henger VINNERS MAT REDDER LIV: Med mer Tanzania. anskje er hun nå en stolt hvordan det gikk med kvinnen i det nøye sammen med at kvinners utdanning og større økonomisk frihet får kvinner mer makt. Styrket På morsdagen søndag oppfordrer mamma. anskje ikke. stilling er så svak. Likestilling er derfor en viktig forutsetning for bedre makt i forhold til sin omverden, vi deg til å ofre henne en tanke. Fordi dette er også hennes mødrehelse. hjelpeapparatet og myndigheter er dag. ronikk i Stavanger Aftenblad 14. februar: CAREs Marte Gerhardsen og lege Berit Austveg om mødrehelse i forbindelse med morsdagen. Lofotoen og Vesterålen unnskapen sier nei til oljeboring Side 25 Mia Habib fra Haugesund Har dans og koreografi som levebrød Side 28 og 29 Skråblikk Saturday Night Live endelig på norsk tv Side Dagsavisen fredag 15. januar 2010 Føler vi har latt de andre i stikken norske Åse Midtveit og Siv Mika engebretsen priser seg lykkelige over å ha kommet seg fra Haiti i live. Men de siste døgnenes hendelser er vanskelige å forholde seg til. n trygve Mellvang-Berg Les mer på aktuelt Det er jævlig å føle at man har latt noen i stikken, sier Midtveit på en sprakende telefonlinje fra hotellet de to nå oppholder seg på i Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Vi har forsøk å ringe venner og bekjente, men har ikke kommet igjennom, sier hun. Midtveit og Engebretsen var på arbeid for hjelpeorganisasjonen Prosjekt Haiti, som forsøker å skape en bedre framtid for haitiske barn, da jordskjelvet rammet Portau-Prince tirsdag. venter med hjemreise De to har takket ja til psykologhjelp for å bearbeide opplevelsene etter at de måtte flykte fra skolen Petit Troll. Vi har vært kjempeheldige. Jeg forstår ikke at bygningen står etter å ha sett hvordan den beveget seg. Jeg har et bilde på netthinnen om at veggen flyttet seg en halvmeter. At taket ikke ramlet ned, er utrolig, forteller Midtveit. De to var blant de første som kom seg over grensen til Den dominikanske republikk onsdag. Først ble vi drevet av et dyrisk instinkt for å overleve. Vi greide å få skyss til grensen og fikk så tak i en minibuss, sier Midtveit. Deres opprinnelige plan var å komme seg raskt hjem til Norge, men de har nå valgt å vente. Vi trenger å hente oss inn igjen og blir her noen dager. Trolig går turen til Norge i helgen, sier Midtveit. mange rysser Grensen Midtveit ble behandlet for kuttskader i ansiktet av en lege i Santo Domingo ikke lenge etter at de kom til den dominikanske hovedstaden. Hun forteller om ganske blandede reaksjoner på katastrofen blant menneskene de så langt har møtt. Legen som behandlet meg, var nesten uinteressert i å høre om det som er skjedd, mens andre viser stor empati, sier Midtveit. (NTB) mann Fra arendal savnet: en mann i 60-årene fra arendal er savnet etter jordskjelvkatastrofen i Haiti, opplyser ud. familien til en norsk borger har meldt en person savnet. det er en mann i 60-årene som er på reise, sier kommunikasjonsrådgiver i ud Cecilie Willoch. (ntb) utenriksjordskjelvkatastrofen hjelpearbeidere frakter et lik ut av ruinene av en sammenrast bygning etter jordskjelvet i port-au-prince i haiti tirsdag. Foto: scanpix/afp Hjelpebehovet i Haiti er enormt. jordskjelvofrene mangler alt: Vann, mat, husly og helsetilbud. Og de som skal hjelpe er selv ofre for katastrofen. n Bodil Stein en av to kirurger i det norske Røde n lars M. HjortHol ors-teamet på åtte. irurg Brynjulf Ystgaard har Mange av våre lokalt ansatte vært i Haiti under naturkatastrofer før og sier det er et av de hjelpearbeidere i Haiti mistet barna sine da skolebygninger mest deprimerende land man kan raste sammen, eller de mistet reise til. hjemmene sine, forteller Marte Det virket ganske håpløst Gerhardsen, generalsekretær i den gangen i 2004 og nå er det jo CARE Norge. enda verre. Det vi kan håpe på, er CARE International har 133 at det kan komme noe godt ut av ansatte i forskjellige prosjekter i dette, at verdenssamfunnet Haiti, de aller fleste lokalt ansatte. virkelig kan hjelpe dem til å Også Redd Barna har lenge komme seg på beina og at menneskene i Haiti kan få et leveverdig arbeidet i Haiti. Rapportene fra lokale hjelpearbeidere forteller om liv, sier den norske kirurgen. en kaotisk situasjon med svært omfattende ødeleggelser, forteller GIr 40 mill. Søren Pedersen, leder for nødhjelp Etter den første bølgen der det i internasjonale Redd Barna. handler om å reparere skader, vil Jordskjelvet rammet et svært det trolig komme en ny bølge med tett befolket område. Ødeleggelsene er trolig på linje med områteri. epidemier som kolera og dysendene som ble hardest rammet av Det norske mobile feltsykehuset fra Røde ors ble sendt til tsunamien i Asia for fem år siden, sier Pedersen. Haiti i går, og Røde ors regner med at det kan være operativt fra ImprovIsere hjelp lørdag morgen. De åtte helsearbeiderne fra Norges Norge gir 40 millioner kroner Røde ors som i går reiste til Haiti til hjelpearbeidet etter jordskjelvet for å hjelpe jordskjelvofrene der, i Haiti. Sju millioner kroner går til regner med å måtte improvisere Røde ors feltsykehus. Den en god del i hjelpearbeidet. største mottakeren er FN. Regjeringen har allerede overført 12 Her hjemme er vi så bortskjemte med utstyr, men jeg har millioner kroner til organisasjonens nødhjelpsfond. irkens vært med på å operere nesten uten utstyr i land i den tredje verden, Nødhjelp får 10 millioner kroner sier kirurg Trygve Søvik, som er til vann, renseutstyr og telt. Ytter- Hjelpen er på vei ligere 5 millioner går til Flyktninghjelpen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap får 6,6 millioner kroner som skal gå til personellutgifter i forbindelse med hjelpearbeidet. Natt til i går begynte flyene med internasjonal hjelp å nå fram til Haiti. Et kinesisk fly med spesialtrente hunder og letemannskaper, var blant flyene som landet natt til i går. Også amerikanske fly med hjelp har kommet. USA har bestemt å sende opptil soldater til Haiti. (NTB) Dagsavisen 15. januar: Hjelpen er på vei, behovet for nødhjelp i Haiti er enormt etter jordskjelvet. CAREs ansatte mistet barna sine da skolebygninger raste sammen. CAREs arbeid i Haiti CAREs bistandsarbeid etter jordskjelvet planlegges i tre faser. Fase 1 (0-3 måneder): CARE har hittil hjulpet mennesker og brukt 270 millioner kroner på bistand i Haiti. CARE har delt ut: Mat, vann og pulver til å rense vann Vannkanner og kjøkkenutstyr Hygienepakker Utstyrspakker til gravide og nyfødte Telt og presenninger Tepper og madrasser Fase 2 (4-12 måneder): Målet er å hjelpe mennesker. Planlagt budsjett er 40 millioner kroner. Planen å videreføre arbeidet fra fase én, samtidig som CARE også vil sette i gang følgende aktiviteter: Styrke helseprogrammer på landsbygda for bedre å kunne ta imot internt fordrevne Legge til rette for økonomiske aktiviteter blant den mest sårbare delen av befolkningen Forbedre midlertidig husly Dele ut skolemateriell og møbler til skoler Arbeide mot seksuell og kjønnsbasert vold Fase 3 (2-5 år): Målet er å hjelpe mennesker. Planlagt budsjett er 174 millioner kroner. Følgende tiltak er planlagt: Bygge hus Rehabilitere vann og sanitærsystem Gjenoppbygge skoler og helsesentre Gjennom alle fasene skal CARE: Bygge lokal og nasjonal kapasitet for grunnleggende sosiale tjenester Bidra til å styrke myndighetenes evne til å håndtere kriser, slik at de om fem år vil stå bedre rustet til å takle en katastrofe enn de gjorde før jordskjelvet Hjelpe de overlevende å forberede seg på nye lignende katastrofer Nettavisen 17. mars: Jenter utsettes for massevoldtekt i Haiti. Aftenposten.no 8. mars: Afghanistan verdens verste land for kvinner Mamma, nr.1, 2010 Les mer om situasjonen og hjelpearbeidet i Haiti på Dagbladet 8. mars: Verdens verste steder for kvinner (to filer) NR 17. februar: Over en million hjemløse frykter regntiden i Haiti Stavanger Aftenblad 18. mars: CARE reagerer sterkt på afghansk amnestilov

11 20 PROFILEN PROFILEN 21 Typer bistand i det norske statsbudsjettet Bistandsbudsjettet for 2010 utgjør om lag 34 milliarder kroner. Nødhjelp Akutt hjelp til mennesker rammet av kriser, som regel rent vann, mat, medisiner og midlertidig husly. Utgjør totalt 2,4 milliarder i statsbudsjettet, deriblant 335 millioner til FNs nødhjelpsfond. Forebygging Skal redusere menneskers sårbarhet overfor katastrofer. Er inkludert i de 2,4 milliardene til nødhjelp, hvorav 335 millioner er satt av til naturkatastrofer. Av dette skal en tredel brukes til forebygging, altså i overkant av 100 millioner. Dette utgjør om lag tre promille av det totale bistandsbudsjettet. Overgangsbistand Støtte til land som må gjenoppbygges etter katastrofer eller konflikter, gjerne i form av kapasitetsbygging eller støtte til freds og demokratiprosjekter. Totalt 2,2 milliarder satt av i statsbudsjettet. Langsiktig utvikling Bistand til å bedre økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingsland. Totalt 14,3 milliarder satt av i statsbudsjettet, hvorav 7,1 milliarder går til FN og 7,2 milliarder til landenes myndigheter, sivile hjelpeorganisasjoner og lokalt næringslivsliv. Verden er ikke så klart inndelt i bokser som man gjerne vil at den skal være. Nye hus må bygges så fort som mulig i Haiti, men helst skal de være så solide at de står etter nye jordskjelv. Hege Hertzberg (50) er ny utviklingsdirektør i Utenriksdepartementet. Foto: Greg Buick HEGE HERTZBERG (50) Som utviklingsdirektør i Utenriksdepartementet har Hege Hertzberg ifølge seg selv «ansvaret for å drive arbeidet med langsiktig politikkutvikling» innen norsk bistand. Hele karrieren har hun jobbet med utviklingspolitikk og bistand, først i frivillige organisasjoner, deretter i Norad og i utenrikstjenesten. Før hun fikk direktørjobben i februar i år, hadde hun jobbet ved ambassadene i Botswana og Zimbabwe, så vel som i flere lederstillinger i departementet. Hertzberg har studert sosialantropologi og ernæring ved Universitetet i Oslo. Hun er gift og har tre barn. Forebygging blir viktigere for norsk bistand Det er ikke alltid lett å skille nødhjelp fra langsiktig utviklingshjelp, mener UDs utviklingsdirektør. Helst skal all nødhjelp bidra til å forebygge nye katastrofer. Av Anders Nordstoga Norge har ingen tallfestede mål over hvor stor andel av bistanden som skal gå til forebygging av naturkatastrofer. Det ville forutsatt et tydelig skille mellom akutt nødhjelp og langsiktig bistand som ikke eksisterer i virkeligheten, mener utviklingsdirektør Hege Hertzberg i Utenriksdepartementet. Verden er ikke så klart inndelt i bokser som man gjerne vil at den skal være. Nye hus må bygges så fort som mulig i Haiti, men helst skal de være så solide at de står etter nye jordskjelv, sier hun. Slik kan akutt nødhjelp også være forebyggende tiltak. Mer går til nødhjelp Både norsk og global nødhjelp har økt kraftig de seneste årene, først og fremst som følge av at det skjer stadig flere humanitære katastrofer. At andelen akutt nødhjelp øker er likevel en utvikling som strider med politiske mål. En stortingsmelding fra 2008 om «forebygging av humanitære katastrofer» fastslo at en mer helhetlig politikk var nødvendig for å styrke Norges bidrag til å forebygge humanitære katastrofer, deriblant «bedre koordineringen internt i Utenriksdepartementet mellom kort og langsiktig bistand». Denne stortingsmeldingen har ifølge Hertzberg bidratt til at forebygging er blitt et viktigere tema i norsk bistandsarbeid. «limatilpasset» bistand Særlig er «klimatilpasning» blitt et viktig begrep blant departementets kriterier for hva som er «god bistand». Hun påpeker at klimaendringer har gjort flere land mer utsatte for naturkatastrofer, spesielt flom og tørke. Bistanden går gjennom to hovedkanaler: 1. Via internasjonale organisasjoner, særlig FN. Dette kalles multilateral bistand. 2. Direkte fra Norge til mottakerland Dette kalles bilateral bistand. For multilateral bistand er det første spørsmålet viktigst. Norge vil at den gis til de landene som får minst fra andre, såkalte «aid orphans». Det meste av akutt nødhjelp fra Norge gis gjennom denne kanalen, særlig FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF). Begrunnelsen for dette er ifølge Vi har akkurat startet arbeidet med klimatilpasning av bistanden. Mange steder er det allerede på plass, men foreløpig mangler vi systematikken. limatilpasning handler for eksempel om ikke å plassere skoler rett ved siden av elver som kan bli oversvømt, og legge til rette for mer motstandsdyktige landbruksmetoder, forteller Hertzberg. Andre viktige kriterier for norsk bistand er hvorvidt den har særlig effekt for kvinner, HIV og Aids. Vanskelig å planlegge Målene for norsk bistand er altså klare: den skal være langsiktig og effektiv. Men jordskjelvet i Haiti viste også hvor vanskelig den er å planlegge. I Haiti ville Norge først prioritere gjenoppbyggingen, fordi de trodde det akutte behovet raskt ville dekket av andre. Da tok de feil. Hertzberg hensynet til best mulig koordinering. For bilateral bistand er det andre spørsmålet mer sentralt. Også den forsøker Norge å samordne med andre givere. Vi ser på hva andre gjør, og finner vår plass i det store bildet. Det har vært et problem at alle har sett på de samme tingene, uten å ta hensyn til helheten, sier Hertzberg. Det var så følelsesladet, at vi regnet med at det ville bli et rush av penger til nødhjelp mens kameraene sto på, fordi det har vi sett mange ganger før. Vi tenkte at vi skulle se mer på gjenoppbyggingen etterpå, men mange tenkte på samme måte som oss, så det oppsto et behov for at vi også bidro til det helt akutte, forklarer hun. Dermed gjenstår mindre penger i årets bistandsbudsjett til forebygging av nye humanitære katastrofer. FATA OM FORDELING AV NORS BISTAND To spørsmål er sentrale når norske myndigheter avgjør hvor de skal gi bistand: 1. Hvor er behovet er størst? 2. Hva slags hjelp er Norge best til å gi? Norge gir bilateral bistand til land og innenfor sektorer der myndighetene mener at vi har særskilte forutsetninger for å bidra. Det er stor etterspørsel etter norsk kompetanse innenfor områder som energi, særlig vannkraft, forvaltning av inntekter fra naturressurser, fiskeri, havrett og kvinnespørsmål, opplyser utviklingsdirektøren. Den norske staten gir også betydelige bistandsmidler gjennom ikke-statlige organisasjoner, som Røde ors, Norsk folkehjelp, irkens nødhjelp og CARE. Det meste av dette er penger som er øremerket til bestemte prosjekter.

12 22 SPARE- OG LÅNEGRUPPEN ARA BARA SPARE- OG LÅNEGRUPPEN ARA BARA 23 Hawa lånte penger fra ara Bara for å begynne og lage smultboller kalt farini. Bollene selger hun i den maliske landsbyen Ouo Saré og pengene hun får bruker hun til å betale tilbake lånet, og gi barna bedre mat og skolegang. Hawas hverdag Med overskuddet fra en investering på 32 kroner, kjøpte Hawa skrivebøker og en penn som datteren bruker på skolen. Tekst og foto: Ida Sem Fossvik lokken er fire om morgenen i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Hawa Hamadou Dibo har akkurat våknet i det lille huset med to rom som hun deler med mannen sin og deres to barn i utkanten av landsbyen. Vi har fått lov til å være med på noen av hennes mange gjøremål en vanlig hverdag. Det er fortsatt mørkt ute, men Hawa har ingen tid å miste. Først feier hun gårdsplassen. Deretter er det tid for bønn. Åtte av ti maliere er muslimer. Selv om de ikke praktiserer så strengt som i mange arabiske land, er Hawa og de andre landsbybeboerne påpasselig med morgenbønnen. Flere turer til brønnen Etter å ha gått dagens første tur til brønnen som ligger to kilometer fra landsbyen, har Hawa vasket både klær, kjøkkenutstyr og de to trøtte barna sine. I tillegg har hun hentet ved og malt mel til frokosten. I sjutiden får barna mat, før eldstejenta på åtte sendes av sted til skolen. Mannen min jobber på åkrene. Noen ganger hjelper jeg ham, men for det meste driver jeg med mine egne ting, forteller Hawa. Jeg synes det er veldig viktig at hun går på skolen. Da lærer hun bedre hvordan hun skal ta vare på sin egen familie, når hun en gang får det. Den unge kvinnen er blid og imøtekommende, men en smule sjenert overfor de langveisfarende. Hun svarer villig på alle spørsmål, men synes det er vanskelig å se meg i øynene. Hun ser i bakken, og kikker iblant nysgjerrig mot meg når jeg noterer. Selger smultboller Hver kveld gjør Hawa klar en røre av hvetemel, sukker, salt, gjær og vann til dagen etter. Den tar hun nå frem, og lager små boller, som hun steker i olje. Det kalles farini. Som regel lager hun seksti boller, som hun selger i landsbyen senere på dagen. Det var spare- og lånegruppen ara Bara som gjorde dette mulig. Jeg lånte 32 kroner fra sparekassen vår. Etter å ha betalt det tilbake, hadde jeg et overskudd på 19 kroner. Jeg ga 13 av dem til forsikringsboksen vår, og resten brukte jeg på melk til barna. Jeg har også kjøpt skrivebøker og penn som datteren min kan ha på skolen, forteller Hawa stolt. jøkkenet hennes er i et hjørne av gårdsplassen. Veggen av stein og leire er svart av sot fra ildstedet der hun steker smultbollene. Vi sitter på matter vevd av tynne plasttråder. Over oss er et stråtak. Det beskytter godt mot den varme solen. Etter å ha lagt bollene i en gryte med lokk, går Hawa en ny tur til brønnen for å fylle opp vannbeholderen sin. Så er det tid for lunsj. unnskap gir bedre liv Også eldstedatteren kommer hjem for å spise lunsj. Elevene har en lengre pause midt på dagen, før de går tilbake på skolen om ettermiddagen. Til sammen trasker de en mil hver dag for å få utdanningen mødrene deres gikk glipp av. Jeg synes det er veldig viktig at hun går på skolen. Da lærer hun bedre hvordan hun skal ta vare på sin egen familie, når hun en gang får det, sier Hawa. Gjennom ara Bara har hun selv fått informasjon om hva barna bør spise og hvilke medisiner de bør få når de er syke. Hawa mener denne kunnskapen har gitt familien et bedre liv. Mannen min er også veldig godt fornøyd, smiler hun. Hva er spareog lånegrupper? Som CARE venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter, ved å støtte CAREs spare- og lånegrupper. Disse gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. vinnene tjener egne penger. Dette gir på mat på bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. En gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Hver uke samles de for å putte penger i en sparekasse. Ofte har de ikke mer enn noen få øre hver, men det er nok til å utgjøre en forskjell. Medlemmene kan også ta opp lån. Noen bruker pengene til å kjøpe frukt, korn eller dyr, som de selger videre med fortjeneste. Andre kjøper symaskin, betaler skolepenger for barna eller medisiner til syke familiemedlemmer. CARE gir ikke penger til gruppene, men lærer medlemmene hvordan de skal drive en sparebank, hvordan de setter renter og gir råd om hvilke aktiviteter kvinnene bør sette i gang for å kunne betale tilbake lånene. All erfaring viser at hvis du hjelper en kvinne, hjelper du også menneskene rundt henne. Derfor har CARE valgt å fokusere på kvinner. Tall fra Verdensbanken viser at når en kvinne som får økt inntekt, bruker hun 90 prosent av pengene på familien. CARE har drevet spare- og lånegrupper i 20 år. Vi vet at de virker. Gjennom gruppene får kvinnene mulighet til å komme seg ut av ekstrem fattigdom og oppnå større verdighet. De får større selvtillit og tro på egne evner. De søker mer kunnskap og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg. Gruppene blir steder for samtaler, undervisning og samhold. Medlemmene lærer hvordan en organisasjon fungerer, og de kan utvikle lederegenskaper. Resultatet er økt innflytelse i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Som CARE venn gir du jenter og kvinner utdanning og økonomiske muligheter. De vil endre sine familier, sine landsbyer og til slutt til syvende og siste sine land. Hjelp til kvinner hjelper flere. CARE har så langt vært med på å starte over spare- og lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6 millioner mennesker deltar. Les mer:

13 24 SPARE- OG LÅNEGRUPPEN ARA BARA SPARE- OG LÅNEGRUPPEN ARA BARA 25 Det hadde vært fint om vi kunne funnet en måte å gjøre det enklere å få tak i vann på. Også Awa har vært i Bamako for å tjene penger. Men jeg likte meg der, sier hun, og smiler mot Hawa. Jeg spør kvinnene hva de pleier å snakke om når de møtes. Vann, svarer Hawa. Vann er mangelvare i Ouo Saré. Fra juni til september er det regntid, ellers kommer det ikke mange dråper fra himmelen. Vi snakker mye om vann, at vi har så lite av det. Det hadde vært fint om vi kunne funnet en måte å gjøre det enklere å få tak i vann på. I tillegg drømmer vi om en mølle som kan male korn, forteller hun. Aldri fri velden har kommet. Hawa og de andre kvinnene har igjen vært ved brønnen og hentet vann for å lage middag til familien. Mannfolkene kommer hjem fra arbeidet på åkrene. Hawas familie spiser alltid middag sammen. vinnene i Ouo Saré må gå langt for å hente vann. De ønsker seg en brønn i landsbyen. Vever tepper For å utvide forretningsvirksomheten har Hawa allerede tatt opp et nytt lån i ara Bara. Sist hun var på markedet, kjøpte hun bomull som hun nå karder og spinner. Tråden vever hun til tepper som hun selger. Hvis jeg er heldig, får jeg 64 kroner for ett teppe, men det er mer vanlig at jeg selger dem for 57 kroner, forteller hun. De to nærmeste markedene ligger sju og 15 kilometer unna landsbyen. Det er ikke ofte Hawa går dit. Det meste av det hun lager, kan selges i Ouo Saré. En kvinne og en liten jente har kommet forbi Hawas hus for å kjøpe smultboller. Hun tar frem gryten. Den er kjøpt i Malis hovedstad, Bamako, forklarer hun. Mali Befolkning: Med sitt andre lån fra ara Bara har Hawa begynt å lage tepper, som hun selger i landsbyen eller på markedet. Hvis jeg er heldig, får jeg 64 kroner for et slikt teppe, forteller hun. Lesekyndighet hos voksne kvinner: 39,6 % Dødelighet for mødre: 970 dødsfall!pr fødte barn Viktige gryter Slike gryter har jeg mange av. Alle har jeg kjøpt i Bamako, forteller hun, og trekker meg med inn i huset for å vise disse viktige eiendelene. Da øynene omsider har vent seg til mørket, ser jeg to store stabler med gryter i det ene hjørnet. Jeg reiste til Bamako for første gang da jeg var 13 år gammel. I fire år jobbet jeg der som hushjelp, forteller Hawa, som etter hvert er blitt litt mindre sjenert. Samtalen går lettere nå. Jeg dro for å tjene penger, så jeg kunne kjøpe grytene. Her er det tradisjon at jentene tar med seg det de behøver inn i ekteskapet, men det må de selv sørge for. Foreldrene dine kan ikke hjelpe deg, forklarer hun. Men jeg var veldig redd i Bamako. Det var første gang jeg var uten foreldrene mine, og jeg var glad da jeg kunne dra hjem igjen. Når smultbollene er solgt, er det snart tid for middag. Som regel spiser familien ris med saus eller en type tykk grøt som lages av mel og vann. Presser peanøttolje Før middag tar Hawa seg tid til å besøke en venninne som også er med i ara Bara. Awa Allaye er i gang med å lage små boller av malte peanøtter, vann og blader fra Da-treet. Disse kokes og blir til en rett som kvinnene kaller «tougoujou». To kvelder i uka går Hawa inn til landsbyen for å høre høytlesning fra oranen. Ellers jobber hun med veving eller karding av bomull. Solen går ned i sjutiden, men vanligvis er hun ikke i seng før ved midnatt. Jeg spør hva Hawa ville hatt mest lyst til å gjøre, om hun kunne ta fri en hel dag. Først forstår hun ikke spørsmålet. Det er jo alltid noe å gjøre. Men hva om hun fikk en annen til å gjøre alt arbeidet for seg? Da ville jeg brukt tiden til å lage flere smultboller eller tepper som jeg kunne selge og tjene penger på, svarer hun. Les flere historier fra spareog lånegruppen i Ouo Saré på Medlemmene i spare- og lånegruppen ara Bara. (Foto: Ida Sem Fossvik) Spare- og lånegruppen ara Bara Spare- og lånegruppen ara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars I løpet av de første møtene laget kvinnene egne regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekretær. Gruppen møtes hver søndag under et tre utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo. Det første året sparte hver kvinne 60 øre i uken, men siden de nå tjener mer penger, har de gått over til å spare 90 øre hver. Siden landsbyen har lite tilgang på vann, ønsker kvinnene seg en brønn og de håper å spare nok penger til å kunne investere i en mølle. Foreløpig har de brukt 1192 kroner på å kjøpe korn, som de skal selge videre når prisene går opp. Her kan du se utviklingen i ara Bara det siste året: ara Bara Mai 2009 Sept Nov Mars 2010 Medlemmer: Oppspart: 75 kroner 1200 kroner 1126 kroner 1452 kroner Lesekyndighet hos voksne menn: 53,5 % Før jeg lager kulene, presser jeg peanøttmassen, for å få ut så mye olje som mulig. Oljen selger jeg på markedet, forteller hun. Hawa og venninnen Tiene Mana Dibo er begge med i spare- og lånegruppen ara Bara. Lånt ut: 0 kroner 430 kroner 768 kroner 520 kroner Forsikringsfond: 14 kroner 142 kroner 175 kroner 250 kroner * I tillegg har kvinnene fått inn 163 kroner i renter og 24 kroner i bøter.

14 HOTSPOTS 27 HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. 1 Niger Matkrise truer verdens fattigste Mer enn halvparten av Nigers 15 millioner innbyggere risikerer å mangle mat de neste månedene. Matprisene er nå mellom 20 og 25 prosent høyere enn gjennomsnittsprisene de seneste fem årene. Dette er et av de sikreste tegnene på at en krise er under oppseiling. Det nye regimet, som tok makten i et militærkupp 18. februar, har bedt verdenssamfunnet om hjelp. - Jeg vil be om massiv støtte til de enorme anstrengelsene Niger gjør for å håndtere matmangelen, sa den nyutnevnte statsministeren, Mahamadou Danda, 10. mars. Dårlige avlinger Matkrisen i Niger skyldes først og fremst lite regn mellom juli og september i fjor, noe som har ført til dårlige avlinger og press på beiteland. Nasjonale og lokale matlagre er i ferd med å gå tomme. De kan ikke dekke behovet frem til nye avlinger. FNs kontor for koordinering av humanitære forhold (OCHA) varslet allerede i februar om at halvparten av Niger ongo Befolkningen i Niger går en ny matkrise i møte. Foto: CARE befolkningen kun hadde nok mat til de neste to månedene. Matlagrene skulle egentlig vare frem til neste innhøsting i oktober. Verdens fattigste Niger regnes av FN som verdens fattigste land. 62 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen. Selv om landet hvert år rammes av tørke og perioder med lite mat, advarer CARE nå om at den allerede dårlige situasjonen kan forverre seg betraktelig. - Disse menneskene lever allerede på kanten av stupet. De er ekstremt sårbare. Det er avgjørende at tiltak straks blir satt i gang for at befolkningen i Niger skal ha nok mat. Hvis vi venter, mister vi dyrebar tid, og menneskeliv vil gå tapt, sier CAREs programsjef, Jan Olav Baarøy. Jemen Sri Lanka Afghanistan Flere flytter Det er vanlig at bønder i de sørlige delene av Niger flytter nordover for å jobbe mellom innhøstingsperiodene, men migrasjonen er nå større enn vanlig, ifølge FN. Vanligvis reiser bare mennene. Nå flytter hele familier. I enkelte av områdene hvor CARE jobber, er landsbyene folketomme. CARE har siden i februar utvidet programmene i de aktuelle områdene, særlig i østlige og sentrale deler av landet. Fokuset er på utdeling av mat, samt å støtte dem som driver med husdyrhold og reparasjon av brønner. CARE driver flere jenteskoler i Afghanistan. Mange menn er sterkt i mot å gi kvinner utdanning. Det er ikke uvanlig at jenteskoler blir angrepet. Foto: CARE 2 Afghanistan Verst for kvinner Afghanistan topper CAREs liste over verdens verste land for kvinner. Når krigen trappes opp, glemmes kvinnene. Hver halvtime dør en afghansk kvinne i forbindelse med fødsel. Ni av ti er blitt utsatt for vold av et familiemedlem. Mange menn vil ikke at jenter skal få utdanning. Daglig blir skoler angrepet. I 2009 ble det innført en kvinnefiendtlig lov som legaliserer voldtekt i ekteskapet og aksepterer barneekteskap. Loven slår fast at kvinner må få tillatelse fra sine ektemenn for å kunne jobbe eller få en utdannelse. I tillegg har kvinners mistet alle rettigheter til arv. Nå har de heller ikke rett til å beholde barna, hvis ektemannen dør. CARE driver en rekke programmer innen utdanning, infrastruktur, kvinners rettigheter, økonomisk utvikling og styresett i Afghanistan. I tillegg jobber CARE for å styrke det Afghanske sivilsamfunnets evne til å påvirke og overvåke myndighetene, for slik å styrke demokratiet. 3 Jemen Mangler nødhjelp Penger mangler til livsviktig nødhjelp i borgerkrigsherjet land. Det anslås at mennesker har flyktet fra de konfliktrammede områdene nord i Jemen. De bor hos vertsfamilier, eller de har laget husly av tøystykker, trestokker, papp og blikkplater. Behovet er stort for telt, madrasser, tepper klær, mat, vann, hygieneartikler, kjøkkenutstyr og helsetjenester spesielt for mødre og barn. CARE har delt ut vanntanker til de internt fordrevne, og vil i de neste fem månedene dele ut vannrensefilter, vanntanker og hygienepakker til flyktninger og sårbare vertsfamilier. CARE har også prosjekter rettet mot utdanning for jenter. Ved å bruke vinneunionen i Jemen som lokal partner, støtter CARE også arbeidet med å gjøre flere kvinner aktive på arenaer som tradisjonelt er forbeholdt menn. En våpenhvile mellom regjeringen og Houthi-gruppen trådte i kraft i februar. FN håper at den vil gjøre det mulig for humanitære aktører å reise inn i områder som hittil har vært for farlige. Befolkningen i disse områdene har vært uten grunnleggende tjenester siden den siste runden med kamper startet i august i fjor. 4 ongo Stille katastrofe Mindre oppmerksomhet, men fortsatt store problemer. Flere steder i D. R. ongo fortsetter kampene mellom regjeringens hær og væpnede opprørsgrupper. Om lag to millioner mennesker er fremdeles fordrevet fra hjemmene. Den generelle tilgangen på mat er ifølge FN blitt usikrere det seneste året. Mange år med krig og konflikt har gjort kvinner mer utsatt for seksuell vold. ongo er også et av de verste landene i verden å være gravid. Fire kongolesiske kvinner dør ifølge FN hver time i forbindelse med svangerskap og fødsel. Opptil 30 ganger så mange opplever alvorlige komplikasjoner. Regjeringen har satt som mål å redusere dødeligheten blant både mødre og barn, men mange steder vil kvinner helst ikke reise til sykehus. Tradisjonelle oppfatninger om at det betyr ulykke å føde i små senger, og en uvilje mot å bli berørt av mannlige leger, gjør at mange foretrekker å føde hjemme. CARE jobber med å gi kvinnene informasjon om hvilke helsetjenester de trenger og hvorfor det lønner seg å få profesjonell hjelp. Gjennom spare- og lånegrupper får kvinnene økt inntekt, og mange bruker pengene på bedre helsetjenester for seg og familien. I gruppene får kvinnene også råd om familieplanlegging og prevensjon. 5 Sri Lanka i leire Forsinket hjemreise for mange flyktninger fra borgerkrigen. Fremdeles bor over mennesker i flyktningleire etter borgerkrigen på Sri Lanka, som ble avsluttet i fjor. Selv om mange har fått flytte hjem, er prosessen forsinket av sen minerydding og mangel på materialer til å bygge opp igjen hus. Den humanitære hjelpen rammes av at det ikke lenger er nok penger til å drive hjelpearbeid på samme måte som tidligere. Det betyr mindre mat og vann til flyktningene, og den reduserte muligheten til å vedlikeholde telt og annet husly fører til et dårligere helseforhold og mindre privatliv for de rammede. CARE har delt ut hygienepakker, myggnett, utstyr til å vaske/rense toaletter, samt søppelposer til flyktningene i Vavuniya

15

16 arkitektur byggeteknikk prosjektadministrasjon

17 Returadresse CARE Universitetsgata OSLO Følg CARE på internett Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter. Les mer på

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt.

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. Bakgrunn: DSB har siden slutten av 1990-tallet hatt to humanitære konsepter, med finansiering fra Utenriksdepartementet.: Norwegian Support Team

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv

Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv Haiti: Ett år siden jordskjelvskatastrofen Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme Gå i hennes spor: Bli med på CAREs skrittkonkurranse nr. 1 2011 tema:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Julehilsen fra Manila 2011

Julehilsen fra Manila 2011 Julehilsen fra Manila 2011 Det er snart andre søndag i advent, og vi er så frimodige at vi sier; God Jul! Vi håper dere alle har det bra og er ved godt mot. I 4P For People har vi mange ting på gang, og

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Okhaldhunga Times Februar 2011

Okhaldhunga Times Februar 2011 Okhaldhunga Times Februar 2011 Kjære venner Hvilken sesong er det i Norge nå? Nei, spørsmålet er ikke om det er ski-/ eller bade-sesong. Men hva er det dere sår og høster, og hvilken avling er moden til

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer