men sikker forbedring Sakte, Europa er blitt litt flinkere på skolebasert forebygging
|
|
- Kai Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sakte, men sikker forbedring Europa er blitt litt flinkere på skolebasert forebygging Av MONICA BJERMELAND Skolebasert forebygging i EU-landene blir stadig bedre, konkluderer Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) i sin årsrapport om narkotikasituasjonen i EU og Norge for Men det går sakte. Trosser kunnskapen Ikke-evidensbaserte konsepter dominerer fortsatt. Beslutningstakere og fagfolk i en rekke medlemsstater fortsetter å prioritere tilnærminger som for lengst har vist seg å ikke holde mål. Dette til tross for vissheten om hva som fungerer: For å lykkes må skolebasert forebygging inngå i helseopplæringen og i skolens narkotikapolitikk. Skoleforebyggingen bør dessuten gripe fatt i sider ved det sosiale liv og samfunnet. Prinsippene for og innholdet i moderne forebyggingsstrategier særlig skolebaserte, generelle forebyggingsprogrammer bør baseres på vitenskapelig dokumentasjon, heter det i EONN-rapporten. De europeiske skolene forebygger i dag etter tre atskilte strategier, som dessverre sjelden kombineres. I den ene skjer forebyggingen gjennom store nasjonale programmer eller gjennom et sett godkjente programmer. En annen tilnærming bygger på opplæring av lærerne og forutsetter at lærerne integrerer forebygging i den ordinære undervisningen. Den tredje strategien er en satsing på nettverk av «helsefremmende» skoler. Bare i Irland og Spania settes alle tre tilnærmingene i sammenheng over hele landet. Spania viser vei EONN-rapporten slår likevel fast at det har vært en sakte men sikker forbedring i den narkotikaforebyggende innsatsen i mange av EUs medlemsstater. I Hellas, Portugal, Østerrike og Evalueringer, begynnende kvalitetskontroll, ingen systemer for overvåking Omfattende evalueringer, ingen kvalitetskontroll, begynnende overvåkingssystem 16 Sverige er for eksempel den skolebaserte forebyggingen bedre definert nå enn tidligere, og programmene for barn i barnehagealder og på grunnskolens barnetrinn er blitt flere. Noen lands strategier, eksempelvis Spanias, Irlands og Storbritannias, har omfattende dekning som mål. Dekningen av den skolebaserte forebyggingen, det vil si andelen skoleelever som nås av tiltakene, kan imidlertid bare måles for programbaserte forebyggende tiltak. I alle selvstyrte områder i Spania ser en at godkjente, anbe- Evalueringer, uformell kvalitetskontroll, ingen systemer for overvåking Omfattende evalueringer, systemer for kvalitetskontroll og overvåking på plass og implementert Ingen større evalueringer, men en del systemer for kvalitetskontroll og overvåking på plass Ingen større evalueringer, ingen kvalitetskontroll, men overvåkingssystemer på plass Ingen politiske tiltak for å sikre at forebyggingen i skolen er evidensbasert
2 SKOLEBASERT FOREBYGGING falte, forebyggende programmer har nådd ut til stadig større elevpopulasjoner. Andre medlemsstater, som Den tsjekkiske republikk og Hellas, har på sin side nylig gjennomført en evaluering av dekningen. Tvilsom metode Men i hvilken grad kan vi stole på denne informasjonen? Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) utførte kartleggingen av norske rusmiddelforebyggende skoleprogram for EMCDDA i EU-landene og Norge hentet dataene fra et felles spørreskjema. Metoden var en selvrapportering fra de frivillige organisasjonene og de rusmiddelfaglige kompetansesentrene om program de selv drev i skolene. Tre kompetansesentre (regionene Vest, Sør og Nord) og to organisasjoner (Juvente og Folkeaksjonen mot narkotika) besvarte spørreskjemaet om til sammen 14 programmer. Den lave svarandelen fra organisasjonene gjør undersøkelsen ufullstendig hva gjelder dekningsgraden i norske skoler. Noe kan likevel trekkes ut, som at alle programmene var interaktive, og at trening i sosiale og personlige ferdigheter skåret klart høyest som de viktigste komponentene i programmene. Korrigering av feiloppfatninger om venners rusmiddelbruk var også dominerende, opplyser Odd Hordvin, seniorrådgiver ved SIRUS. Sammenstillingen av tallene står for EMCDDAs regning og må tolkes med stor forsiktighet. Sannsynligvis er også opplysningene fra andre land ufullstendige, ifølge Hordvin. En tabell med noen data fra de 13 landene som svarte, er publisert på /elements/oltab03-en.html. Sprikende råd om rus Foreldre i og utenfor skolenes driftstyrer er gjerne opptatt av at deres barn får de undervisningsmidlene som til enhver tid er markedets beste. Få spør om de får den beste rusmiddelundervisningen. Og de får få råd med på veien. Av MARIA WATTNE og TONE ØIERN Verken Utdanningsdirektoratet eller Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) kunne i mars gi r&a noe råd om hvilken rusmiddelundervisning som egner seg best. Dette til tross for at forskerne i forskerkommisjonen har slått fast at «det er en massiv litteratur på forskning på tiltak i skolen» (NOU 2003: 04 Forskning på rusmiddelfeltet). Trangt nåløye Nåløyet for å anses som virksom forebyggende undervisning er veldig trangt. NOU-en slår nemlig fast at rusmiddelundervisningsprogram «påvirker først og fremst de faktiske kunnskapene om alkohol og narkotika, og i mindre eller ingen grad atferd ( ) Effekten av tiltakene synes liten når det gjelder å forebygge narkotikabruk for de grupper som står i fare for å utvikle misbruk». Den WHO-støttede forskningsgjennomgangen Alcohol No Ordinary Commodity sier det samme: Blant alle tenkelige alkoholpolitiske instrumenter er reduksjon i tilgjengeligheten de internasjonale forskernes førstevalg og rusmiddelundervisning deres sistevalg. Et veiledningshull Det daværende Kultur- og utdanningsdepartementet gjorde i 2000 en vurdering av «program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse» (Nordahlutvalget). Seks program på rusmiddelområdet hadde nok dokumentasjon til å bli vurdert. 1 Bare ett av dem kom med blant de totalt ni som utvalget anbefalte skolen å bruke: Olweusprogrammet. Egentlig et antimobbeprogram, som utilsiktet også førte til mindre småkriminalitet og alkoholbruk. I dag ligger en veileder i undervisning om sosial kompetanse basert på Nordahlutvalget på «skolenettet» til Utdanningsdirektoratet. 2 Veilederen anbefaler program for tiltak mot atferdsproblem og på det psykiske 1 Lev vel, Fristil, MOT, Mias dagbok, Olweusprogrammet, Det er mitt valg (Lions Quest) Vurderingen gjaldt 2000-utgavene av programmene. Noen av dem er blitt utviklet videre de siste fem årene
3 De frivillige forebyggerne Av de 33 millionene statsstøtte som går til ruspolitiske organisasjoners forebyggende arbeid, går under halvparten til slikt arbeid innenfor skolens rammer. Følgende organisasjoner mottar støtte fra SHdir for å drive forebygging i skolen i : Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund Folkeaksjonen mot narkotika Juvente MOT Motorførernes avholdsforbund (se også s. 26) Stiftelsen Det er mitt valg Norsk læraravhaldslag helseområdet, men ikke rusmiddelundervisning. Sentrale skoleplanleggere mener at skolen skal gi «en basiskompetanse i sosial kompetanse» (NOU 2003: 16 Kvalitetsutvalget for skolen). Vårt syn er at skolen ikke makter å iverksette forebyggende tiltak i forhold til alle de psykososiale problemområdene, sier rådgiver Hege Knudsmoen i Utdanningsdirektoratet. Hun følger spent med på utviklingen av såkalte multisystemiske program, som favner både læringsmiljøet og problematferd. Det er uansett ikke aktuelt å anbefale noe opplæring på området som ikke har dokumentert effekt. Derimot kan vi arbeide videre med å oppdatere resultatene fra «Nordahlutvalget» i 2005, sier Knudsmoen. En tredje aktør med ansvar for veiledning av skolene når det gjelder rusmiddelundervisning, er de regionale kompetansesentrene. De overtok oppgaven fra det tidligere Rusmiddeldirektoratet i 1999, og fikk egne stillinger til dette. Ikke overraskende gir sentrene ulike råd og er involvert i utviklingen av ulike programmer. Sentrale grep Nå vil Rusmiddelavdelingen i SHdir gjøre situasjonen mer oversiktlig: Sammen med Utdanningsdirektoratet, kompetansesentrene og Politidirektoratet skal direktoratet i løpet av 2005 utvikle en felles strategi, med det mål at skolene fra og med 2008 skal gi undervisning i samsvar med forskningsbasert kunnskap om virksom forebygging. Foreldremedvirkning i det rusforebyggende arbeidet i skolen skal også utredes. Det rusforebyggende og helsefremmende arbeidet skal være helhetlig og langsiktig, og gå fram av skolenes virksomhetsplaner, regler og rutiner. Strategien skal også forankres og implementeres i læreplanverket, ifølge Mette Jørgensen, prosjektansvarlig i direktoratet. 18 Kunnskap fra Regionprosjektet Før dette arbeidet er gjort, er et annet SHdir-prosjekt kommet i gang: Regionprosjektet. I regi av prosjektet skal ni kommuner prøve ut hva som virker av lokalbaserte prosjekter, der det de gjør av rusforebyggende tiltak får full statlig finansiering og blir vurdert av fire forskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Ett av fem hovedsatsingsområder for Regionprosjektet er nettopp skoleintervensjoner. Direktoratet har som uttalt mål at kommunene skal prøve ut såkalt evidensbaserte tiltak. Kommunene fikk derfor en meny å velge i, blant annet når det gjaldt rusmiddelundervisningen i skolen, før prosjektoppstart. Bare tre program ble funnet verdige å prøve ut: PALS (Positiv Atferd og Støttende Læringsmiljø) et såkalt multisystemisk tiltak som samtidig fokuserer elever med atferdsvansker og læringsmiljøet som Atferdssenteret har utviklet, 4 Olweusprogrammet og Unge og rus, som er utviklet av HEMIL-senteret og Nordlandsklinikken. Uten evidens Av de tre opprinnelige alternativene på menyen har ingen valgt PALS. Én prosjektkommune har valgt Olweusprosjektet og i en kommune var dette programmet allerede i gang men ble utvidet til to nye skoler. To har valgt Unge og rus. Noen prosjektkommuner har valgt programmer som Nordahlutvalget frarådet skolene å bruke, som MOT (Os kommune). Andre har valgt lokalt utviklede tiltak som ikke er evaluert, som Det flyvende korps (Nesodden). Totalt tar hele 22 av 51 tiltak i alle kommunene utgangspunkt i skolen. Da regnes også samarbeidstiltak mellom familie og skole inn. En tendens er at skolen involveres stadig mer i nyere familieintervensjonstiltak for å nå risikoutsatte unge. Alle kommunene har valgt ett eller flere slike. Eksempler er ungdomsteamet «Sammen» i Haugesund, Parental Management Training (PMTO) i Nesodden, Haugesund og Larvik og Multisystemisk terapi (MST) i Narvik. Disse tiltakene er anbefalte av Barneog familiedepartementet, men får nå midler også fra Regionprosjektet. Avtalen med Atferdssenteret er at de på vanlig måte skal sertifisere fagfolkene og evaluere prosjektene. SIRUS skal altså ikke effektevaluere disse enkeltprosjektene. Foreldrekurs og overganger Familiekompetanseprogrammet Kjærleik og grenser skal utprøves i tre regioner. Det er basert på Iowa Strengthening Family Program, som 3 Ifølge Avdeling rusmidler, SHdir. Noen av disse prosjektene er ikke bare skolebaserte, men alle er også involvert i skolen 4 Presentert i rus & avhengighet nr 5, 2004.
4 SKOLEBASERT FOREBYGGING også er benyttet i noen av de svenske forsøkskommunene 5. I Os, Larvik og Sunnmørskommunene får foreldre tilbud om å delta i et kurs som går over 12 kurskvelder fordelt over ett år. Parallelt får barna undervisning. Kompetansesenteret ved Borgestadklinikken har tilrettelagt dette programmet for norsk bruk. Allerede nå kan både Sunnmørskommunene og Os melde om godt oppmøte på sine kurs (se side 23). En annen «hybrid» er Skoleprosjektet, også kjent som Haugesundmodellen. Her trekkes foreldre og andre voksne med for å gjøre overganger i barnas liv så positive som mulig. Alle skal bidra til å skape nye, gode klassemiljøer i overgangen mellom barne- og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående (se side 25). Dette programmet er det Rogaland A-senter som har utviklet. Interaktivitet virker best De fleste skolebaserte tiltakene i Regionprosjektet kan beskrives som interaktive programmer. Selv om Forskerkommisjonen ikke ser at skoleintervensjoner totalt sett har stor effekt, slår den fast at interaktive programmer er mer effektive enn didaktiske. Didaktiske tiltak består i undervisning med vekt på kunnskap om alkohol og narkotika, ofte ved bruk av ulike typer innkalte «eksperter» (f eks politi, sosialarbeidere, tidligere misbrukere). Interaktive tiltak er basert på deltakermedvirkning, hvor en ønsker å påvirke elevenes faktiske atferd gjennom å styrke deres evne til å foreta gode valg i vanskelige situasjoner. I tillegg til elevene selv, kan foreldre, nærmiljø og venner trekkes med i interaktive programmer. Økt kunnskap? Får foreldre og lærere vite mer om hvilke skoleintervensjoner som kan anbefales etter Regionprosjektet? Skolerettet i Regionprosjektet HAUGESUND Skoleprosjektet: Skal lette overgangen mellom skoletrinnene. Inkluderer leirskole, fjelltur, lærere på hjemmebesøk. Samspillmetoden Dialog: Kurs for foresatte i ungdomsskolen. Olweusprogrammet: Involvering og empati i skolehverdagen, styrking av samarbeidet hjem skole. Jentegruppe: Sosialt program for jenter i risikosonen. NARVIK Olweusprogrammet Unge og rus: Bevisstgjøring om rus rettet til elever i ungdomsskolen; Virkemidler: foreldrenettverk, diskusjonsmøter utenfor skoletid. Samspillsmetoden Dialog: Foresatte til elever i 4. og 5. klassetrinn. Kjentmann: Kurs for lærere i videregående skole, politi, helse, kultur, frivillige. LARVIK ART (Agression Replacement Training): Metode for trening av sosiale ferdigheter. Virkemidler: 120 ART-trenere driver gruppevirksomhet i skolene. HelskoleART: Sosial ferdighetstrening. Skoleprosjektet Kjentmann: Kurs for blant annet miljøarbeidere i ungdomsskolene, rådgivere i videregående skoler Kjærleik og Grenser Modell: Iowa Strengtening Family Program (ISFT). Familieprogram for å styrke bånd i klassene med elever i 6. og 7.klasse og foreldresamling på kveldstid. NESODDEN Aktiv elev: Valgfag, Nesodden videregående skole. De «aktive» deltar i forebygging på ungdomsskolene. Aktiv voksen: Foreldrenettverk ved en «aktiv» på hver ungdomsskole, utvides til barneskolene. Skoleprosjektet: Foreldremøter i alle åttendeklassene. Kontaktpersoner for tettere samarbeid med politiet; ungdoms- og videregående skole. «Goodbye school party»: Avslutning på skoleåret. Kjentmann OS Kjærleik og Grenser: Siste semester i 6. klasse og første semester i 7. klasse. Unge og rus: Hovedfokus 8. klasse pluss noe i 9. klasse. Kjentmann: Videregående og ungdomsskole samt andre. MOT: Miljøtiltak samt felles rusfri aktivitetshelg arrangert av russen. SAMKOMMUNENE Hareid, Ulstein, Herøy og Sande 6 Olweus-programmet: Sande og Hareid Kjærleik og Grenser: Herøy og Ulstein 5 Presentert i rus & avhengighet nr. 4, De fire kommunene er slått sammen til én i Regionprosjektets oversikt (derfor heter det at seks kommuner deltar i stedet for ni) 19
5 SIRUS skal gjøre grundige for- og etterundersøkelser av ungdom og voksnes forhold til rusmidler i deltakerkommunene, men allerede nå kan en slå fast at eventuelle fremtidige endringer i disse tallene ikke kan forklares med enkelttiltak i deltakerkommunene. Noen har benyttet muligheten til å velge tiltak utenfor menyen, slik at det vil være umulig å sammenlikne mellom kommuner som bare skiller seg ut ved at de har valgt A eller B på menyen. At takhøyden har blitt hevet underveis, har skapt uenighet. Også Regionprosjektet illustrerer et sprik mellom to ytterpunkter i faglige tilnæringer til rusmiddelforebygging, sier sosiolog Pål Domben, som leder videreutdanningen i rusmiddelforebygging ved Høgskolen i Narvik. Mens noen bygger på intuisjon og god vilje, bygger andre på evidensbasert kunnskap. Regionprosjektet rommer nå mange eksempler i den første gruppen, uten at jeg kan se at SHdir har uttrykt noen klare intensjoner om å få fram et så stort sprik. Ut fra dette prosjektet blir det uansett umulig å si eksakt hva som forårsaker en eventuell nedgang i bruken av rusmidler i kommunene, sier Anders Abelgaard som koordinerer Regionsprosjektet i SHdir. Det er så mange lokale eller sentrale faktorer som kan påvirke kommunene: Hva om for eksempel reklameforbudet oppheves? spør han. Uansett vil Regionprosjektet si oss noe om kombinasjonen av mange ulike tiltak som kommunene rår over: Fra tiltak som Ansvarlig vertskap og skjenking til oppveksttiltak og felles engasjement fra frivillig og offentlig sektor. Det er en summens effekt vi håper å oppnå økt kunnskap om ikke bare en rangering av ulike former for rusforebyggende undervisning som vi vet har begrenset effekt alene, sier Abelgaard. Fokuser på rusdebuten! Skolene bør få klarere og mer standardiserte råd om virksom rusmiddelforebyggende undervisning, mener Rita Valkvæ ved Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget. Av TONE ØIERN Mitt inntrykk er at skolene synes det har vært for mange programmer å velge mellom, sier Valkvæ. Mer konsentrert felles innsats rundt bruken av ett eller noen få opplegg kan nok bidra til å øke skolenes interesse, tror hun. Bør skoleintervensjonene være spesielt rettet mot å forebygge rusmiddelmisbruk? Program som sikter mot å øke elevenes sosiale kompetanse og samtidig fange opp elevers atferdsforstyrrelser tidlig, vil også bidra til å forebygge rusproblemer. Mange som får et problematisk forhold til rus, har gjerne hatt problemer på andre områder som kunne fanges opp tidligere. Vi har ikke vært flinke nok til å se etter mer generelle risikofaktorer hos elever. Elever med atferdsproblemer har krav på tilpasset læring slik at de får et godt nok læringsnivå. Samtidig er det god forebygging også av rusproblemer å jobbe med at elevene skal oppleve skolen som noe de mestrer. Når dette er sagt tror jeg vi trenger et mer spesifikt rusfokus rundt overgangene mellom barne- og ungdomsskole, da mange debuterer med rusmidler spesielt alkohol. Tiltak kan ha utgangspunkt i skolen, men ha som mål å få til samtaler både mellom tenåringene og foreldrene og mellom foreldre og fagfolk rundt disse konkrete situasjonene. Foreldre opplever behov for å styrke sin rolle 20 Rita Valkvæ. Arkivfoto: r&a som grensesettere og holdnings- og normbærere på mange områder, men situasjoner rundt alkoholdebuten står fram som et viktig tema. Ikke minst fordi både ungdoms- og foreldregenerasjonen får et stadig mer liberalt forhold til alkohol, sier Valkvæ. I Sunnmørskommunene, som deltar i Regionprosjektet, prøver vi nå ut foreldreveiledningsprogrammet Kjærleik og grenser. Oppslutningen blant foreldrene i disse skolene er 90 prosent! Et annet av prosjektene som pilotkommunene prøver ut, og som jeg opplever dekker et behov, er Kjentmann. Programmet er utviklet av Stiftelsen Bergensklinikkene for å forsterke samarbeid mellom skole og hjelpeapparat rundt elever som har definerte rusproblemer. Også her er både rus og andre atferds- og psykososiale problemer i fokus, opplyser hun.
Forebyggende innsatser i skolen
Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder
DetaljerKjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerNOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å
Detaljer- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.
- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerSAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo
SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerInnledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...
ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerKjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65
Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Av: Bente R. Tangen og Terje Knutheim Kjærlighet og Grenser er et rusmiddelforebyggende familieprogram. Både ungdommene og foreldrene samles
DetaljerRusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo
Vedtatt dato 2016 Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo - forebygging og tiltak i skolen 1 Februar -2019 Skoleeierforum Follo Innhold Intensjoner og målsetning... 3 Intensjoner... 3 Målsetning...
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerRusforebygging på 9. trinn
Rusforebygging på 9. trinn Sted: Dato: Kursnr.: Hva er Fristil? Fristil er et veletablert og effektivt rusforebyggende program for skolens 9. trinn. Fristil engasjerer elevene selv i rusforebyggingen,
DetaljerHvordan markedsføre Det er mitt valg
Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerForeldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet
FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerZippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke
DetaljerOPPVEKST- OG KULTUR Oppvekst- og kulturetaten TILLEGGSNOTAT. 1.0 Tidligere behandling av saken
OPPVEKST- OG KULTUR Oppvekst- og kulturetaten TILLEGGSNOTAT Til: Hovedutvalg for oppvekst- og kultur, Kommunestyret Fra: Rådmann Dato: HOK 07.11.2013, kommunestyret 20.11.2013 Saksbehandler: Hildegunn
DetaljerKompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand
Kompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand Hvem er vi? Syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet i Norge finansiert av og med oppdragsbrev fra Helsedirektoratet Samfunnsoppdrag: Vi skal
DetaljerHvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på
Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerNordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012
Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
Detaljer12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerSosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser
DetaljerArbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus
Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerLokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune
Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
DetaljerRusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal
Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerSterk&klar-nettverket skaper en arena for tettere dialog mellom foreldre. Dette gir en mulighet for økt trygghet og forutsigbarhet rundt ungdommene
KORT OM PROSJEKTET 1. Skriv et kort sammendrag av prosjektet Sterk&klar er et foreldreprogram. Programmet er utviklet med tanke på å støtte og veilede foreldre og andre foresatte i arbeidet med å hindre
DetaljerHØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerUngdomskontakten i Enhet for rus og psykisk helse
Ungdomskontakten i Enhet for rus og psykisk helse Ungdomskontaktens mandat 1. Formål : «Ungdomskontakten yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene gis med formål om at ungdom/unge
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerHelsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv
Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv Kan det tenkes at tiltak har virkning? Psykologspesialist Erik Iversen Liter 8 6 2 1 Gjennomsnittlig alkoholkonsum 1-28 Jenter Gutter 12 1 18 1
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn
Velkommen til foreldremøte på Nye foresatte 8. trinn 2018-20189 Program Velkommen Forventninger og vurdering Nye fag på ungdomsskolen Læringsmiljø, bli kjent FAU Natteravn Nye foresatte 8. trinn 2018-2019
DetaljerMålgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?
Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerMOT i Verdal Årsrapport 2013
MOT i Verdal Årsrapport 2013 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerSamarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014
Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så å gå inn
DetaljerPsykisk helse inn i skolen?
Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerSosiale medier - ungdom og seksualitet
Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,
DetaljerUT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND
UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerSkoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
DetaljerAlvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe
Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerHva er folkehelsearbeid?
Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune
Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerKompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold
Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold 13.05.2016 www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv
DetaljerHvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ
Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket
DetaljerOrganiseringen av SLT-arbeidet i Hemne
SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerNorsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen
Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ
DetaljerOppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak
Oppvekstkomiteen 26.3.19 Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Innhold Elevundersøkelsen Oppfølging av resultatene Hva skaper gode læringsmiljø? Læringsmiljøarbeidet i askerskolen Hvorfor skjer
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Sett dere på anviste plasser. Dersom dere har barn på flere trinn, så velg det øverste trinnet, og del dere hvis dere er to foresatte på flere trinn 1.-4.klasse 5.-7.klasse 8.-10.klasse
DetaljerKarlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt
Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad
Detaljer2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerEgeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående
BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerRuspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
Detaljerhttps://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM
Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning
DetaljerUtarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak
DetaljerHandlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen
Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT RUS OG DOPINGMIDLER
HANDLINGSPLAN MOT RUS OG DOPINGMIDLER Innledning er en utdanningsarena som ønsker å gi klare signaler til elever og foresatte om at rus/dopingmidler ikke tolereres. I denne handlingsplanen fremgår det
DetaljerDen kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege
Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerLes mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år
Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerNasjonal rusmiddelpolitikk
Nasjonal rusmiddelpolitikk Nasjonale føringer og Helsedirektoratets arbeid med studenter og alkohol 12.06.2013 1 Alkoholens rolle i studentkulturen Viktig inngangsbillett til studentmiljøet Inkluderende
DetaljerKlikk for å legge inn navn / epost / telefon
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerRetningslinjer om rusforebyggende arbeid
Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
Detaljer