Flere små, færre store

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere små, færre store"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Lektoren som tente lingvisten Fotoreportasje 28 Den gåtefulle massen Pensjonister 22 Vil slåss for stemmeretten Reportasje 24 Håndplukket av barnevernet DESEMBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Bemanning Flere små, færre store

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør desember 2011 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 12 Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Hovedsaken: bemanning både ansatte i barnehagene og foreldre har fått nok. nå krever de en lovfesting av hvor mange barn det skal være per voksen i barnehagen. Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Matematikklærer Bartosz Piasecki har svingt kården siden han var åtte år gammel. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasjer 22 Fotoreportasje 28 Friminutt 32 Frisonen 33 Bøker 34 Innspill 36 Dilemma 39 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Julekryssord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Forfatter Helene Uris favorittlærer i videregående skole, lektor Roar Strandberg, trodde ikke noe særlig på hennes skjønnlitterære talent. 2 Utdanning nr.21/16. desember 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Trangere i barnehagene Da regjeringen kjørte sitt ambisiøse løp mot full barnehagedekning, ble den av og til konfrontert med at den raske utbyggingen ville gå på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet. Det var ikke nok kvalifiserte folk til å dekke alle stillingene som skulle besettes, og en trang kommuneøkonomi gjorde heller ikke situasjonen noe enklere. Da het det fra de ansvarlige statsrådene at når målet om full dekning var nådd, skulle det satses på å styrke kvaliteten. Nå ser vi at det motsatte er i ferd med å skje, det går fram med all ønskelig tydelighet i hovedoppslaget i dette bladet. 28 Fotoreportasjen Hjerner på glass og flasker og kopper og kar. Utstillingen «Mind Gap» på Teknisk Museum i Oslo byr på svimlende innsikter. Mest eventyrlig er det kanskje at prosessene som skaper vår forestilling om et sansende og tenkende «jeg», fortsatt er ukjent land for forskerne. 24 Ei fantastisk jente Lærerparet Hege Bjorland og Jo Laland og Heges døtre Henriette (11) og Helena (9) angrer ikke på at de ble fosterfamilie. Fosterdatteren vår er sprudlende, blid og lett å bli glad i. Trykk Aktietrykkeriet Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Hilde Helland er en av mange barnehageansatte som har fått ansvar for flere barn dette året. Fra venstre Celine J. Hope (5), Maria Brunborg (5), Nikolai Halvorsen (2) og Johan Halvorsen (2). Foto: Silje Katrine Robinson Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Vi har blant annet besøkt Askøy kommune utenfor Bergen, og derfra er signalene helt klare: Det er et stort ønske og en sterk henstilling fra hele barnehagesektoren på Askøy om at man i lovverket om barnehager fjerner begreper som «forsvarlig», «tilstrekkelig» og «tilfredsstillende». Dette er svært upresist og skaper store og unødvendige utfordringer for alle involverte. Departementet sier de på denne måten gir barnehagene en frihet. Ingen ønsker denne friheten. Det vi ønsker, er en minstestandard som er konkret og udiskutabel, skriver barnehagesjefen i kommunen, Ann Iren Larsen. Askøy er dessverre langt fra noe enkelttilfelle, og det nasjonale Foreldreutvalget for barnehager (FUB) ser med bekymring på det som skjer. I sitt høringsinnspill til statsbudsjettet peker de på at det er en tendens til økning i antall barn per voksen i barnehagen. «FUB mener at det må innføres et minstekrav til bemanningsnorm i barnehage, og dette haster», skriver utvalget. En enkel beregning vi i Utdanning har gjort, viser at det vil koste rundt 8 milliarder kroner å styrke den pedagogiske bemanningen i tråd med det Foreldreutvalget ønsker. Det er selvsagt mye penger, men det er samtidig en god investering det er i barnehagen grunnlaget legges. OECD har også flere ganger pekt på at den pedagogiske bemanningen er for dårlig i Norge, vi ligger langt bak våre nærmeste naboland. Slik behøver det ikke å være, og vi regner med at regjeringen kommer med offensive planer for å styrke kvaliteten i barnehagene i årene som kommer. Dette er den siste utgaven av Utdanning i Vi har lagt bak oss et år som har vært preget av mye uro og store forandringer i verden, og denne uroen tar vi med oss inn i det kommende året. Vi i redaksjonen i Utdanning er klare til å gå løs på nye saker og nye utfordringer, det er alltid nok å skrive om på de områdene vi dekker både ute og hjemme. I det første nummeret etter jul er det ungdomstrinnet som får størst oppmerksomhet. Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god jul og et godt, nytt år! 3 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

4 Aktuelt Kristin Halvorsen vil endre kroppsøvingsfaget Ei arbeidsgruppe foreslår at innsats skal telle ved vurdering i kroppsøvingsfaget. Forslaget får støtte fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Innsats skal spille inn, men elevenes evner og resultater skal også ha betydning, sier hun til NTB. Gruppa har fremma flere forslag til endringer i kroppsøvingsfaget. Høringsfristen er 8. mars. Ny statssekretær Dahle til departementet Elisabet Dahle er utnemnd til ny statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Ho går med det ut av sentralstyret i Utdanningsforbundet. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Elisabet Dahle er inne i sin andre periode i sentralstyret i organisasjonen, og ho var ein av kandidatane til leiarvervet i Utdanningsforbundet i Ho har òg lang fartstid som tillitsvald i Utdanningsforbundet Oslo. - Kva for konkrete utdanningspolitiske ambisjonar tek du med deg over i Kunnskapsdepartementet? Oppfølging av stortingsmeldinga om ungdomstrinnet, svarer Dahle, som sjølv har arbeidd i grunnskolen. I meldinga blir det uttrykt at det er viktig å ha ein felles skole. Det blir òg tatt til orde for ein betre balanse mellom teoretisk og praktisk undervisning. Her er departementet og Utdanningsforbundet på line. Utdanningsforbundet stør også framlegget om fleire valfag. Usemja her er knytt til finansieringa. Ho meiner òg at Utdanningsforbundet og regjeringa deler ambisjonen om fleire pedagogar i barnehage og skole. - Kva for hinder trur du at du vil møte i arbeidet for desse sakene i departementet? Eg er ikkje kjend med korleis ein arbeider på innsida i ei koalisjonsregjering. Men det er klart at regjeringspartia kan ha ulikt ambisjonsnivå på ulike saker. Eg må setje meg inn i arbeidsmåte og ståstader, men det trur eg skal gå greitt. Eg vil ikkje forskottere eventuelle konfliktar ved dette bytet. Profesjonell autonomi Å styrke pedagogane sin profesjonelle autonomi var kampsaka di da du var kandidat til leiarvervet i Utdanningsforbundet. Er den ambisjonen med deg over i Kunnskapsdepartementet? Regjeringa har vore oppteken av lærarane og førskolelærarane sitt handlingsrom, og i det ligg autonomien. Eg har sett pris på det. Kva kjem du til å vere mest spent på når Barnehagelovutvalet legg fram si innstilling i januar? Korleis dei vil styrke lovverket rundt barnehagen slik at barnehagekvaliteten blir betre sikra. Blir det rart å sitje i departementet og sjå leiaren i Utdanningsforbudet, Mimi Bjerkestrand, neie i døra? Eg trur ikkje ho neiar. Utdanningsforbundet erkjenner hierarkiet. Likevel er samarbeidet mellom departementet og forbundet prega av likeverd. - Forgjengaren din, Lisbet Rugtvedt, har i svært stor grad representert departementet i media. Kjem du til å gjere det same? - Det veit eg ikkje enno. Men blir det slik, er eg fortruleg med det. Dagsnytt atten er ein god stad å vere, for å seie det slik. Eg har vore med i mange utdanningspolitiske debattar i det radioprogrammet. Elisabet Dahle vart utnemnd til statssekretær i Kunnskapsdepartementet 9. desember. FOTO: TOM-EGIL JENSEN Første SV-verv - Forstår du dei som er overraska over utnemninga av di du ikkje har tona noe partipolitisk flagg? - Ja, eg er overraska sjølv. Som SVmedlem har eg aldri hatt verv. Likevel fann tidlegare kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell namnet mitt på ei medlemsliste for Akershus fylkeslag. Diskuterte du med noen før du svarte ja til å bli statssekretær? Eg snakka med ungane og kjærasten. Men når hjartet bankar for utdanningspolitikk, skulle det svært mye til for at eg ikkje tok imot ein slik sjanse. Elisabet Dahle (44) Grunnskolelærar Medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet sidan 2006 Hovudtillitsvald i Oslo Bur i Bærum i Akershus, er frå Sunnhordland 4 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

5 krf vil ha makstid Nestlederen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Øyvind Håbrekke (KrF), vil ha en øvre grense for hvor mange timer i uka barn kan være i barnehagen, på samme måte som arbeidstid er regulert. Men han vil ikke at makstiden skal være mindre enn 47,5 timer i uka, ifølge Vårt Land. klart for stor barnehagekonferanse Marit Breivik, Atle Dyregrov, Eli Rygg og Thomas Moser er blant de 40 foredragsholderne på Barnehage 2012 på Lillestrøm i mai. Private Barnehagers Landsforbund og KS står sammen bak konferansen, som retter seg mot alle landets 6600 private og kommunale barnehager. Skolemiljø Dronning Sonja roste mangfoldet Dronning Sonjas skolepris Dronning Sonjas skolepris har blitt delt ut siden Dette er første gang prisen, som består av kroner, et kunstverk og diplom, går til en videregående skole. Jeg tror aldri jeg har vært på en skole med et så mangfoldig tilbud, sa dronning sonja etter å ha delt ut dronning sonjas skolepris til Malakoff videregående skole i Moss. tekst og foto Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Malakoff får prisen for sin innsats for inkludering og likeverd. Skolen har nærmere 1000 elever, og rundt 170 av dem er minoritetsspråklige. Over 30 språk er representert. De siste ti årene har skolen arbeidet systematisk for å bekjempe mobbing, vold og rasisme. Jeg har lest om skolen og ble imponert. Dette er en skole som er totalt annerledes enn den jeg gikk på, sa dronningen da hun overrakte prisen til rektor Bente Lis Larsen 1. desember. Skolemiljøutvalget har foreslått å bruke pengene til å gjøre festdagen «Mangfoldige Malakoff» enda bedre, fortalte rektor da hun takket for prisen. Dronning Sonja ble møtt av stolte yrkesfagelever i arbeidsantrekk, elevrådsleder Ina Marie Guttulsrød, fylkesmann i Østfold, Anne Enger og ordfører i Moss, Tage Pettersen (H). Blant gjestene var kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Loveleen Brenna, leder for foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Prisutdelingen foregikk i skolens gymsal. Elever fra 28 land takket dronningen for prisen på sitt morsmål, i tillegg var det andre kulturelle innslag med sang og dans. Etter prisutdelingen fikk dronningen og kunnskapsministeren en omvisning. De besøkte blant annet skolebiblioteket og elever og lærere på ambulansefag på videregående trinn 2. På biblioteket møtte de elever som var fordypet i norrøn litteratur. Da en av elevene sto fast på et vanskelig spørsmål og det ble taust både fra dronningen og kunnskapsministeren, ble det munter stemning. Men rektor kunne hjelpe. På ambulansefag fikk dronningen se hvordan Det var munter stemning i biblioteket på Malakoff videregående skole da elevene ville ha hjelp av (fra venstre) kunnskapsminister Kristin Halvorsen, rektor Bente Lis Larsen, dronning Sonja, elevrådsleder Ina Marie Guttulsrød og fylkesmann Anne Enger. elever iverksatte livreddende behandling. Faglærer Tarjei Tvedte forklarte dronningen hva fagtilbudet inneholdt og om behovet for flere ambulansearbeidere. Da hun ble bedt om å signere ambulansen etter ønske fra elevene, skrev hun signaturen sin med rød tusj. Møtte overlevende etter Utøya Malakoff ble hardt rammet av massakren på Utøya 22. juli og terroraksjonen i regjeringskvartalet. Etter eget ønske brukte dronningen tid alene sammen med disse ungdommene, og dronningen var tydelig rørt etter møtet. Hendelsene 22. juli er en ufattelig tragedie som har gjort et sterkt inntrykk på oss alle. Når så vonde og vanskelige ting skjer, blir det viktig å tenke på hvilke verdier vi kan ta med oss videre. Jeg er sikker på at dere har opprettet ulike grupper her på skolen som diskuterer dette, sa dronningen. Etter møtet la hun til: Det virker som Malakoff har vært dyktige til å hjelpe og følge opp elever som ble berørt. Elevene sa til meg at de var godt fornøyde med måten de er blitt ivaretatt på. Elev Sindre Lysø, som ønsket dronningen velkommen og ledet programmet i gymsalen, var en av de overlevende etter terroraksjonen på Utøya i sommer. Lysø leder Moss og omegn AUF. En annen av skolens elever, Bendik Rosnæs Ellingsen, mistet livet. To andre elever ble skadet. I tillegg mistet en av elevene moren sin i bombeangrepet mot regjeringskvartalet. Åtte ungdommer som enten var elever på Malakoff eller skulle begynne etter sommerferien, befant seg på Utøya 22. juli. 5 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

6 Aktuelt Vil ha innvandrere med høy kompetanse Oppland fylkeskommune bevilger kroner til et prosjekt som har som mål å få innvandrere med høyere utdanning til relevante jobber i arbeidslivet, ifølge oppland.no. Psykologi 101 «langskudd» i bok 101 artikler om krisesituasjoner der barn er involvert er nå samlet i boka «Barn av virkeligheten». Forfatterne er barnepsykolog Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz, forsker innen spesialpedagogikk. Jon-Håkon Schultz (t.v.) og Magne Raundalen har nå samlet artiklene i Utdanning i ei bok. Mye nyttig i Idébanken Denne uka lanserte Utdanning en ny tjeneste på nettutgaven utdanningsnytt.no: Idébanken. Dette er en ressursbank som pedagoger og ledere fra barnehage til høgskole skal kunne benytte seg av når de vil finne inspirasjon til undervisningen eller drift, enten det er teoretisk eller praktisk. På utdanningsnytt.no/idebanken kan du hente ut nyttig informasjon om opplæring, undervisning og om pedagogiske opplegg. Du kan også dele kunnskapen din med andre ved å legge inn tips selv. TEKST OG FOTO William Gunnesdal wg@utdanningsnytt.no Artiklene, som først har vært trykket i Utdanning under vignetten «Langskudd», er samlet i boka med undertittel «Læring for livet», utgitt av Universitetsforlaget. Raundalen og Schultz skriver i forordet at de har konsentrert seg om mellommenneskelige situasjoner som oppstår i barnehagen, i hjemmet og på skolen. Det er i slike situasjoner voksne kan legge til rette for læring som varer livet ut. Boka er ment å fange opp barneperspektivet fra media, barnehage og skole. Barneombudet Reidar Hjermann sa under lanseringen av boka at begge de to forfatterne er grepet av gleden over å hjelpe andre. Noen langskudd hadde bommet, men de var ikke mange, mente han. Redaktør i Utdanning, Knut Hovland, takket forfatterne for mange gode bidrag til bladet. Han nevnte at selv om Ansvarlig redaktør i Utdanning, Knut Hovland, sier at han har stor tro på at Idébanken vil bli et viktig og spennende tilbud til Utdannings lesere. Daglig får vi inn tips og henvendelser om alt det spennende som foregår i barnehager og skoler. Nå gjør vi det tilgjengelig for alle gjennom Idébanken; både det stoffet vi får inn direkte fra leserne og det redaksjonen selv lager til både papir- og nettutgaven av Utdanning. Dette vil bli et interessant samarbeid mellom leserne og redaksjonen, sier Hovland. serien var over for denne gang, var det ikke umulig at artikler fra dem igjen kunne dukke opp i bladet. Utdanning spurte Raundalen om de hadde fått mange tilbakemeldinger på spalten i Utdanning i løpet av de nesten fem årene den har fungert. (Kollega Schultz er for tiden i USA, og Raundalen svarte for dem begge.) Vi to har reist en del rundt og snakket om de vansker barn kan ha, og da blir det raskt henvist til Langskudd-spalten. Særlig kommer det spørsmål fra unge lærere, og dette synes vi har vært trivelig, svarer barnepsykologen. Har leserne tipset dere om hva dere burde skrive om? Ja. Blant annet har flere villet at vi skulle ta for oss kollektiv avstraffelse, eksempelvis det at en hel klasse får straff for noe galt som bare noen i klassen har stått for. Jeg skjønner godt at foreldre reagerer, og jeg ble overrasket over at dette er et brennbart tema i tiden. Jeg trodde at man forlot kollektiv avstraffelse på 1950-tallet, sier Raundalen. Straffemetoden benevnes i boka som slaskepedagogikk. Raundalen forteller også om mange spørsmål om hvordan snakke med barn om for eksempel incest og voldtekt. I et etterord i boka finner vi et eksempel på hvordan formidle viten til barn om terrorhandlingene 22. juli i år i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. 6 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

7 nye millioner til universitetsmuseene Kunnskapsdepartementet bevilger 8 millioner kroner ekstra til universitetsmuseene for å sikre deres vitenskapelige samlinger. Samlingene er en gullgruve for vitenskapen, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland ifølge en pressemelding. kan bli storskole på Lillehammer En skolesammenslåing med forbindelse til Idrettens Hus kan bety en stor videregående skole på Lillehammer. En slik skole vil ha om lag 1000 elever, skriver avisa Gudbrandsdølen Dagningen ifølge Oppland fylkeskommunes nettsider. Barnehage Utdanningsnivået fell talet på pedagogiske leiarar med førskolelærarutdanning har auka med ein fjerdedel på fem år. Likevel veks delen av barnehagetilsette utan barnehagefagleg utdanning. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Talet på pedagogiske leiarar med førskolelærarutdanning auka med 5100, eller ein fjerdedel, frå 2006 til Men på same tid vart det gitt 2270 fleire dispensasjonar frå utdanningskravet. I fjor arbeidde 3620 personar som pedagogiske leiarar utan pedagogisk utdanning. Det er ei tredobling på fem år. I 2006 hadde 87 prosent av dei pedagogiske leiarane førskolelærarutdanning, i 2010 var talet gått ned til 83 prosent, viser tal frå Statistisk sentralbyrå. Ei gruppe som har vore i relativt sterk vekst i desse åra, er pedagogiske leiarar med anna pedagogisk utdanning enn førskolelærarutdanning. Den gruppa har auka frå 630 i 2006 til 1435 i Slår vi dei saman med leiarane med førskolelærarutdanning, hadde 91,9 prosent av dei pedagogiske leiarane pedagogisk utdanning i 2006, mot 89,2 prosent i fjor. Talet på assistentar med barne- og ungdomsfagutdanning auka i desse åra frå 5644 til Men samstundes auka det totale talet på assistentar meir. Difor er prosentdelen av assistentgruppa som har barne- og ungdomsarbeidarutdanning, gått ned frå 20,8 prosent til 15,7 prosent på desse fem åra. Talet på barnehagestyrarar er gått opp med 630 på desse åra. Men her har talet på dispensasjonar frå utdanningskravet halde seg konstant: 222 i 2006 og 218 i I fjor arbeidde 3620 personar som pedagogiske leiarar utan pedagogisk utdanning. Det er ei tredobling på fem år. ill./arkivfoto: LISE-M. VIKSE KALLåK kommuner innfører egen kontantstøtte Mange kommuner innfører en egen ordning med kontantstøtte for toåringer og sparer millioner av kroner. Etter at regjeringen tidligere i år bestemte seg for å kutte kontantstøtten for toåringer fra 2012, reagerer flere kommuner med å innføre en egen ordning. De ser nemlig at det er billigere å ha en kommunal ordning hvor de gir støtte til foreldre som vil være hjemme med toåringen, enn å bygge ut barnehageplasser, som kan koste dem dyrt, skriver Vårt Land. En av kommunene er Kristiansund, som for 2012 budsjetterer med månedlig kontantstøtte for toåringer. Også i Hå kommune på Jæren sier formannskapet ja til denne ordningen. I Askøy i Hordaland skjer det samme, mens i Sørum i Akershus får foreldre til toåringer som ikke har fått barnehageplass kontantstøtte. Kontantstøtten ligger til og med høyere enn hva man hadde fått fra staten. Likevel vil Kristiansand kommune spare 10,5 millioner kroner per år med denne løsningen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt (SV), er svært misfornøyd med at kommunene motarbeider regjeringen. Hun legger til at det ikke er ulovlig, det som skjer. Dette synes jeg er en veldig dårlig form for oppvekstpolitikk. Jeg går ut fra at disse pengene tas fra potter som skulle vært brukt til barnehage, og den disponeringen liker jeg dårlig, sier hun. 7 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

8 Aktuelt Liten effekt av Ny giv En rapport fra forskningsinstituttet NOVA viser at intensivopplæring som en del av kampanjen mot frafall, Ny giv, ikke har ført til bedre karakterer, skriver Forskning.no. Elever på 10. trinn som har deltatt i satsingen, har bare hatt en framgang på 0,1 karakterpoeng, noe som er svakere enn elever med tilsvarende karakternivå ved skoler som ikke har deltatt. Navneskifte Videregående skole tar Amundsens navn Oppegård videregående skole i Akershus ser ut til å få oppfylt sitt ønske om å kalle opp skolen etter polarhelten Roald Amundsen. Dette bildet av Roald Amundsen er tatt på hjemstedet Svartskog i Oppegård. FOTO ANDERS BEER WILSE TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Ledelsen ved skolen har søkt fylket om å endre navn til Roald Amundsen videregående skole. Fylkesrådmannen støtter søknaden. Navneendringen begrunnes blant annet med et ønske om å hedre en nordmann som har betydd mye både nasjonalt og lokalt, og den settes i sammenheng med skolens strategi for videreutvikling og fornyelse. Gjennomførte «håpløse» prosjekter Rektor ved skolen, Elsie Marit U. Sand, sier til Utdanning at bakgrunnen for navneskiftet er fylkeskommunens krav om at det skal bli flere temaskoler i fylket. Under et ledermøte kom vi fram til at vi skulle ta fatt i nordområdene, forteller rektoren. Skolens ledelse tok utgangspunkt i ungdommens klimaengasjement og ønske om samarbeid på tvers av grensene. Skolen har blant annet planer om å samarbeide med Polarinstituttet i Tromsø og rakettoppskytingsbasen på Andøya. Og for å ha en person som skal binde alt dette sammen, var det naturlig å velge Amundsen, forteller hun. Hvilke egenskaper hadde Amundsen som dere vil elevene skal lære av? Han gjennomførte prosjekter som folk sa var håpløse. Og det er jo det vi vil av våre elever, nemlig at de skal ha selvtillit og tro på det de mener er viktig. Han var dessuten knallgod til å planlegge og til å tenke framover, sier Sand. Hvorfor har dere rett til Amundsen? Det er jo flere skoler som har planlagt det samme. De har jo ikke søkt, sier rektoren, og fortsetter: Han ble født i Sarpsborg og bodde i Kristiania, men han levde 20 år i Oppegård kommune og planla flere av ekspedisjonene sine herfra, så vi synes jo vi har rett til ham. Har dere råd til dette? Jeg håper jo at fylket ser at vi trenger mer midler til å promotere skolen. Innholdet skulle jo ikke koste så mye mer, men kanskje litt mer. Jeg håper vi får det til, selv om fylkeskommunen kniper igjen pengesekken. Det viktigste er å ha lærerne i ryggen. Hvilke praktiske endringer vil ansatte og elever se? Det er mye som må gjøres, så vi må gjøre det litt etter litt. Vil skal bruke vårsemesteret til å lage en plan for hvordan vi skal gå fram, sier Elsie Marit U. Sand. Flere oppkallinger De siste årene er det blitt vanligere at norske videregående skoler får eller endrer navn og oppkalles etter en kjent person. Eksempler er Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, Hjalmar Johansen videregående skole i Skien, Olav Duun videregående skole i Namsos, Nordahl Grieg videregående skole i Bergen og Thora Storm videregående skole i Trondheim. Roald Amundsen Roald Amundsen ( ) utforsket polområdene med skip, hunder, luftskip og fly i 30 år, fra den første ufrivillige overvintringen i Antarktis i 1898 til han omkom på leting etter Umberto Nobiles ekspedisjon i Mest kjent ble han da han 14. desember 1911 plantet det norske flagget på Sydpolen. Roald Amundsen bodde på Svartskog i Oppegård fra 1908 til sin død i Huset «Uranienborg» er i dag museum. 8 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

9 anders folkestad attvald Representantskapet i Unio attvalde 6. desember Anders Folkestad som leiar for Unio for to nye år. Han har leia hovudorganisasjonen sidan starten i Eli Gunhild By vart vald til ny nestleiar. arbeidstidsforhandlingene fortsetter Prosessen rundt en ny arbeidstidsavtale i skoleverket fortsetter over nyttår fordi partene, KS og Utdanningsforbundet, mener det trengs mer tid for å videreføre forhandlingene. Det siste møtet mellom partene var satt til 9. desember. Pedagogikk Sjekkliste for tilpasset opplæring Jørgen frost håper en prøveversjon av obs kan stå klar til årsskiftet 2012/2013. tekst og foto Arne Solli OBS står for Overgangen barnehage skole, og er det Jørgen Frost kaller en sjekkliste for førskole- og barnetrinnslæreres pedagogiske arbeid med barn i alderen fem til åtte år. Arbeidet med OBS springer ut av en erkjennelse i først og fremst miljøet ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo, av at observasjonsverktøyet Tras (tidlig registrering av språkutvikling) for aldersgruppen to til fem år, ikke er hensiktsmessig nok for barn i tidlig skolealder. Frost, selv professor ved ISP, utgjør en del av en gruppe som opprinnelig arbeidet med Tras, men som valgte å fortsette med OBS: Vi begynte å tenke på å bygge bro mellom tidlig språkutvikling og utviklingen av språkforståelse og vokabular som skal hjelpe barnet til å lykkes i skolen. OBS-gruppen består av Frost selv, Erna Horn (også fra ISP), Margaret Klepstad Færevaag fra Statped Vest, og Unni Espenakk fra Bredtvedt kompetansesenter i Oslo. En sjekkliste Frost er meget opptatt av at OBS ikke er et kartleggings- eller testverktøy. Jeg velger å kalle OBS en sjekkliste som skal hjelpe lærerne å fokusere på barnas behov ut fra målet om å tilby alle elever en tilpasset opplæring. Han innrømmer imidlertid at han frykter anklager om å ville innføre mer testing i en skole som etter hans mening alt har for mye av det. Det som jeg og mine kolleger vil med OBS, er å få i stand et samarbeid mellom førskole- og barnetrinnslærere, et kvalifisert samarbeid mellom barnehage og skole, sier han. OBS i sin nåværende form har vært prøvd ut i skoler i Danmark og Norge allerede (i Norge i Asker kommune i Akershus), men den prøveversjonen En hjelp til tilpasset opplæring: Jørgen Frost mener OBS kan bli et nyttig verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn i alderen fem til åtte år. som Frost håper å kunne tilby barnehager og skoler på bredere basis, skal gjennom et drøyt års arbeid før den presenteres ved årsskiftet 2012/2013. OBS som forlengelse av Tras Det er mange spørsmål som må avklares før den tid, ikke minst må foreldregruppen inviteres til å si sin mening om opplegget uten at Frost kan si noe om hvor det vil føre hen på nåværende tidspunkt. Frost presenterte planene for OBS på den nordiske konferansen Observasjon og tiltak hånd i hånd i barnehage og skole på Gardermoen tidligere denne måneden. Der deltok over 400 spesialpedagoger, lærere og førskolelærere som først og fremst fikk høre om erfaringer med Tras i de nordiske landene, og med presentasjonen av OBS som en naturlig forlengelse. Dempet interesse Virksomhetsleder for to barnehager i Asker, Berit Ramvi, var involvert i arbeidet med OBS i den tiden det ble utprøvd på forsøksbasis i kommunen. Hun beklager at det ikke ble noe mer med OBS i Asker etter forsøksperioden. Ifølge Ramvi skyldes dette at rektorene ikke var interesserte nok fordi skolene alt hadde innarbeidet et annet observasjonssystem. Etter min mening ville OBS vært et fantastisk opplæringsverktøy som ville bidratt til å lære førskolelærere og lærere å snakke sammen ut fra et felles begrepsapparat, sier Ramvi men hun legger til at OBS på denne tiden bar preg av å være et uferdig produkt, og at dette trolig bidro til den dempede interessen i skolen. 9 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

10 Aktuelt navn Entusiast og møkkmåker Kim Hjardar vil lære oss om volden i vikingtida. Sjøl ville han lært av Aristoteles. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no foto Nils Bjåland, VG / Scanpix Kim Hjardar (45) Hvem Lektor ved St. Hallvard videregående skole i Lier i Buskerud. Aktuell Har sammen med Vegard Vike gitt ut boka «Vikinger i krig». «Ord som hird og fylking kom i miskreditt.» Hvorfor bør vi ønske oss ei bok om vikinger i krig til julegave? De aller fleste synes at krigen er det mest spennende med vikingene. Det er gitt ut mange flotte bøker om vikingtida. Men ingen tar som vår bok tak i det som fascinerer mest: krig, vold, plyndring og herjing. Vi driver ikke krigsforherligelse, men prøver å gi et realistisk bilde av volden, som var svært voldsom. Hva er det vi ikke veit om vikingtida? Hvor viktig krigsideologien var. Den gjennomsyra alt og alle lag i samfunnet. Religion, sosialt avansement, alt var basert på krig. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Aristoteles. Han er grunnleggeren av all vitenskapelig tenkning. Tre hundre år før Kristus fastslo han at for å komme til bunns i problemstillinger, må vi observere eksisterende fenomener. Hvem ville du gitt straffelekse? Vidkun Quisling og hans parti Nasjonalt Samling hadde trengt en skikkelig oppstrammer på grunn av hvordan de på trettitallet brukte vikingtida i sin egen ideologi. Ord som hird og fylking kom i miskreditt. Helt fram til nå har det vært umulig å diskutere vikingtida uten at dette på ett eller anna vis har kommet inn i debatten. Quisling tok begreper fra fortida og fylte dem med noe helt anna som passa han. Men vi kan ikke flytte begreper ut av tid og sammenheng på den måten. du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Jeg ville undervist om hvordan Europa endra seg med vikingenes herjinger. Det Europa de først gikk til angrep på, var et anna enn det de forlot. I England var seks sterke kongedømmer redusert til ett da vikingtida var over. Vikingenes herjinger var med på å stoppe frankernes framrykking, et viktig vendepunkt i utviklingen av Europa. I Russland var uroen vikingene skapte med på å bryte ned maktapparatet der og skape rom for et nytt. Samtidig forma vikingtida vårt eget Norden. Vikingene var svært forfengelige. Men de var slett ikke nasjonalistiske og ikke opptatt av forskjeller mellom dem og oss. De var dessuten svært pragmatiske. Dette gjorde dem åpne for nye ideer som de tok med seg hjem. Hva liker du best ved deg sjøl? Jeg tror jeg kan vise entusiasme for et tema og med det skape interesse hos andre. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Lektorlaget, Borre vikinglag og Hoff historielag. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Da må jeg si «Våpen, pest og stål» av Jaret Diamod. Det skal være ei svært interessant bok om menneskets utvikling. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg måker. Kona driver med travhester, og når ting butter imot, går jeg inn i en boks og tar fatt. Når jeg har holdt på en stund, har jeg fått ut mye møkk. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg hadde stor sans for Lars Sponheim. Han appellerte fordi han snakka rett til deg. Sponheimen la aldri fingra imellom, det kom rett fra levra. Hva gjør du for å redde verden? Jeg prøver å holde igjen på mitt eget forbruk. Når jeg vil kjøpe noe, spør jeg alltid først om jeg virkelig trenger dette. Da blir svaret ofte nei. Jeg kan klare meg uten mye eksotisk mat, klær og gjenstander. Dessuten prøver jeg å kjøre lite bil, men det er ikke så lett, siden jeg bor på landet. 10 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

11 Aktuelt Mindre jobbstress i Norge Norge og Nederland kommer best ut i en kartlegging av stress på jobben i åtte vesteuropeiske land. 61 prosent av norske arbeidstakere sier at de takler jobben bra, ifølge rekrutteringsselskapet Stepstone. Sier nei til mange friskoler I høst har Skolinspektionen i Sverige avslått rundt halvparten av til sammen 789 søknader om å starte friskoler. Det vanligste årsaken er at elevene ikke får tilgang til et bibliotek. Advent Årets juletre i Haugesund er pyntet av elever som går på studiespesialisering med formgiving ved Haugaland videregående skole. Pyntet juletreet utradisjonelt Klasse 3 STFA ved Haugaland videregående skole har pyntet årets julegran på Rådhusplassen i Haugesund. TEKST Merethe Ruud FOTO Sigrun Gilje Hindal 80 fylte, 60 centimeter lange hjerter er festet til det 11 meter høye juletreet. Lappehjertene er laget av brukte tekstiler som folk på Haugalandet har donert. Sigrun Gilje Hindal begynte som kunstlærer for klassen i høst og ga de 23 ungdommene i oppdrag å lage julepynten som en felles utfordring. For å styrke samholdet i gruppen og selvfølelsen til den enkelte kontaktet hun Statsministerens kontor og ba dem om å gi elevene ekstra inspirasjon. Statsminister Jens Stoltenberg sendte et oppmuntringsbrev som ga elevene et løft i arbeidet. Juletredebatt Ordfører Petter Steen jr. har direkte utsikt til juletreet fra kontorvinduet og synes at det er pyntet på en flott og kreativ måte. I fjor vekket juletreet debatt, og han forventer det samme i år. I fjor var det en viss generasjonskonflikt. Noen, særlig de yngre, syntes treet var kult. Andre savnet det stilrene treet med bare lys, som vi hadde frem til 2010, sier ordføreren. Pynten er laget av innleverte brukte tekstiler. 11 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

12 Hovedsaken BEMANNING Lena Flølo er aleine om å holde samlingsstund for 13 barn under tre år. I løpet av dette året har barnehager tatt inn stadig flere barn uten å øke bemanninga. Bemanning Barne Førskolelærer Lena Flølo i Lillebror Barnehage på Askøy holder samlingsstund for blant andre (fra venstre) Lucas A. Solberg (3), Isak F. Isaksen (2), Lone A. Solberg (1), Erica Holgersen (2,5), Linea Sæterstøl-Johansen (2), Henrik Lie (2), Charlotte Algrøy (2), Martin E. Øvreås (2), Matheo Steinseide (2) og Kaia Veka (1). fylles 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 hagene opp 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken bemanning Vi barnehageforeldre er i ferd med å se hva som skjer. Og vi ser at en barnehagelov uten en fast norm for antall ansatte per barn, den er det ikke mye tak i, sier Kim Bertelsen. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no FOtO Silje Katrine Robinson Krav fra foreldre: Arbeidsmiljølov for småbarn Han sitter på styrerkontoret i Lillebror barnehage på Askøy sørvest for Bergen og forteller oppglødd om det fine møtet i Askøy felles foreldreutvalg kvelden før. Stadig flere foreldre slutter opp om foreldreinitiativet. De vil samarbeide for mer ressurser, framfor alt personalressurser, til barnehagene. For nå er det krise, ifølge Bertelsen som leder utvalget. Styrer i barnehagen, Anita Bruntveit, og leder for førskolelærergruppa i Utdanningsforbundet Askøy, Tove J. Karlsen, lytter interessert. Trekløveret er tromma sammen for å fortelle Utdanning hvordan de opplever situasjonen i barnehagene etter at det offentlige tilskuddet for 2011 blei redusert med 16,5 millioner kroner i forhold til året før. I rådmannens Kim Bertelsen leder Askøy felles foreldreutvalg. En skade fra forballbanen hindrer ham ikke i å lange ut mot lav bemanning i barnehagene. Tove J. Karlsen i Utdanningsforbundet Askøy og styrer Anita Bruntveit er like bekymra som Bertelsen. forslag til budsjett for 2012 er det foreslått ytterligere nedskjæringer på 2,155 millioner. Og sparing i barnehager betyr i praksis flere barn per ansatt. Og Askøy er ikke et spesielt tilfelle. Bærum kommune i Akershus har nettopp vedtatt å redusere bemanningsnormen for assistenter i barnehagene fra to per avdeling til 1,9. Sandefjord kommune vil kutte tolv styrerstillinger i de kommunale barnehagene til seks. «FUB ser med bekymring på at det er en tendens til øking i antall barn pr. voksen i barnehagen, flere henvendelser til FUB fra både foreldre og ansatte vitner om dette», skriver det nasjonale Foreldreutvalget for barnehager i sitt høringsinnspill til statsbudsjettet. «FUB mener at det må innføres et minstekrav til bemanningsnorm i barnehage, og at dette haster», skriver det nasjonale foreldreutvalget. Barnehagesjef i Askøy, Ann Iren Larsen, har sendt Utdanning en e-post med sitt eget spørsmål til Kunnskapsdepartementets representant på et nylig avholdt møte for barnehageansvarlige i kommunene i Hordaland og Oppland: «Det er et stort ønske og en sterk henstilling fra hele barnehagesektoren på Askøy om at man i lovverket om barnehager fjerner begreper som «forsvarlig», «tilstrekkelig» og «tilfredsstillende». Dette er svært upresist og skaper store og unødvendige utfordringer for alle involverte. Departementet sier de på denne måten gir barnehagene en frihet. «Vi ønsker er en minstestandard som er konkret og udiskutabel.» Ann Iren Larsen, barnehagesjef i Askøy 14 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

15 (Fra venstre): Sander Nøttveit (4), Lotte S. Dale (4), pedagog Anita van der Heide og Ariel Krokaas Monsen (4) kom seg utrolig raskt i uteklær, trass få voksne hender og ruskete vestlandsvær. Ingen ønsker den friheten. Det vi ønsker, er en minstestandard som er konkret og udiskutabel.» Fra 4 til 3,5 ansatte Når jeg sitter på styrerkontoret i Lillebror barnehage, forklarer Tove J. Karlsen hvordan de kommunale barnehagene i Askøy har tilpassa seg kutta: Bemanninga i gruppene er stort sett redusert fra 4 til 3,5. Da er gruppene på 12 småbarn og 22 barn over tre år. Men her er det variasjoner både blant de kommunale og mellom kommunale og private. I Lillebror barnehage, med 84 plasser, har de valgt å knipe ekstra på den faste bemanninga for å ha penger til vikarer. Andre satser alt på de fast ansatte. I Lillebror har de ansatte ikke lenger betalt lunsjpause. Derfor er de på jobben åtte timer om dagen, mot 7,5 tidligere. Betalt pause var ikke tariff-festa, bare et gode. Men det svir naturligvis sterkt å miste et gode, sier Anita Bruntveit. Hun svarer bare med et oppgitt smil på spørsmålet om det var et lurt trekk for å holde på ansatte. Reduksjonene i bemanningsnorm høres kanskje ikke så voldsomme ut, sier Tove J. Karlsen. Men barnehagedagen er lang. I tillegg er en stadig større andel barnehagebarn svært små. Og de er lenge i barnehagen hver dag. Samtidig er som kjent sjukefraværet i barnehager generelt svært høyt. Snau grunnbemanning og tynt vikarbudsjett får som konsekvens at en ansatt stadig oftere er aleine med en stor gruppe barn over lang tid. Særlig tida tidlig og seint på dagen er kritisk. Ukentlig får jeg telefoner fra fortvilte ansatte som opplever akkurat det. I går ringte en som hadde vært aleine med ti null- og ettåringer i en time. Én skal ha flaske, én annen skal ha ny bleie, alle trenger noe. Hvem skal du hjelpe, og hvem ikke, sier Tove J. Karlsen. Foreldre merker at personalet ikke har tid til å si mer enn hei og ha det ved henting og bringing, sier Anita Bruntveit. Turer blir stadig vanskeligere å arrangere, fordi vi ikke er nok ansatte på jobb. Vi har faste tall for forholdet mellom ansatte og barn for at en tur er forsvarlig. Dette kan vi ikke endre, sjøl om barnetallet har økt i forhold til grunnbemanninga. Langsiktig planlegging av pedagogiske oppgaver og programmer er det heller ikke tid til. Den delen av min oppgave som er å lede pedagogiske prosesser, har jeg ikke sjanse til å følge opp. All tid går med til å snu på kronene. Paradokset er at samtidig er kravene til utbyttet barna skal ha av barnehageoppholdet, skjerpa. Men hvordan skal vi intensivere arbeidet med å gi barna opplevelse og kunnskap når vi ikke engang kommer oss på tur og snaut har tid til å prate med barna? spør hun. Oppfølgingstjenesten overfor barn med spesielle behov er ikke tilpassa den sterke økinga av barnetallet i barnehagene. Det betyr at de pedagogiske lederne blir overlatt mer av dette ansvaret. Jeg har jobba på travle arbeidspasser som kafé og butikk. Men ingenting er så slitsomt som å være usikker på om små barn jeg har ansvaret for, har det så godt som de bør ha det, sier Anita Bruntveit. Tilfredsstillende, forsvarlig og tilstrekkelig Orda i barnehageloven om at drifta skal være «tilfredsstillende», «forsvarlig» og «tilstrekkelig» > Dette koster barnehageplassen kroner er den nasjonale normen for offentlige tilskudd til en småbarnsplass i private barnehager i For store barn er den kroner. Det har Telemarksforskning regna ut på bakgrunn av kommunenes regnskapstall for Kommuner som bruker vesentlig mindre enn dette, bruker høyst sannsynlig for lite på barnehagene, sier Trond Erik Lunder til Utdanning. Men han vil ikke spesifisere hvor mye «vesentlig mindre» er. Askøy kommune brukte i fjor kroner på småbarnsplasser i private barnehager og kroner i de kommunale. Poenget med å regne ut nasjonale normer er å ha en sats for tilskuddet til private barnehager i kommuner der det ikke er kommunale barnehager. Ellers er regelen at private barnehager skal ha et tilskudd lik 94 prosent av kostnadene i kommunale barnehager i den kommunen de holder til. I Askøy kommune er det vedtatt at tilskudda til de private skal være 97 prosent av kostnadene til de kommunale. 15 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

16 Hovedsaken bemanning Ingrid Simlenes (5,1/2) må konkurrere med flere barn om de voksnes oppmerksomhet i år enn hun måtte i fjor. «Øremerkinga av pengene til barnehagesektoren er fjernet før et bedre barnehagelovverk er på plass.» Lena Jensen, leder i Foreldreutvalget for barnehager holder ikke, konkluderer Kim Bertelsen. Barna er i barnehagen lenger enn jeg er på jobben. De trenger en arbeidsmiljølov som sier klart hvordan det skal være, understreker han. Inkluderer det fast personalnorm? Tove J. Karlsen og Kim Bertelsen nikker. Men Anita Bruntveit vil ta noen forbehold: Når de offentlige tilskudda reduseres, må barnehagene ta inn flere barn for å holde inntektene oppe. Uten den muligheten risikerer vi å miste hele driftsgrunnlaget. Men naturligvis ønsker jeg at barnehagene er sikra en fast bemanningsnorm, sier hun. Kan vi være trygge for at alle barnehager på Askøy driver forsvarlig i dag? Igjen er Karlsen og Bertelsen enige: Nei. Vi driver forsvarlig, men det krever svært mye av de ansatte, sier Anita Bruntveit. Under praten på styrekontoret har førskolelærer Lena Flølo holdt samlingsstund for 13 barn under tre år. Aleine. I alt 41 barn, 14 under tre år, deler på lokala som kalles Fløy 1. Her er det til sammen 8,1 stillinger. Det blir en bemanningsnorm på rundt 6,7 barn per ansatt. I fjor var de ni ansatte på samme barnetall. I dag har to ansatte fravær. En er erstatta av en ny og uerfaren vikar. Egentlig skulle fireåringene brukt formiddagen på tur, men på grunn av personalfraværet er turen droppa. Pause? Jeg har ikke hatt pause på to måneder, sier en ansatt idet jeg kommer inn. Det var en fleip, altså. Vi har pauser, sier Lena Flølo. Men hun innrømmer at det er tøft og at de savner den stillinga de har mista. Når en dag som i dag er et unntak, da klarer vi det alltids. Problemet er slitasjen når det blir mange av dem, sier hun. Lena Flølo prøver å forklare meg rutinene for hvordan sju ansatte skifter nødvendige bleier, legger og laller de minste i vogner ute, får de største på do og i uteklær og får hele gjengen ut. Men jeg detter av tidlig, for dette er komplisert. Jeg ser bare at det går utrolig raskt, så er ungene nytissa og kledt for vestlandsvær på sitt verste. Lena Flølo sprøyter Zalo i en søledam, og regnet hjelper spader i ivrige barnehender med å piske opp et imponerende skum. Barnehagelov gir dårlig vern Dagen etter sitter jeg med Lena Jensen, leder av det nasjonale Foreldreutvalget for barnehagen, over et anna skum. Vi spiser fruktsalat med krem på et hotell rett ved flyplassen på Gardermoen. Det er lunsjpause i barnehageforeldrenes første nasjonale konferanse. I det nasjonale foreldrerådet får vi meldinger om barn som ikke er ute så lang barnehagedagen er. Når det er få ansatte i grunnbemanninga, og det ikke settes inn vikar ved sjukdom, får det slike konsekvenser, sier Lena Jensen. De siste åra har det hett at i barnehagesektoren skal alle krefter brukes til å bygge nok plasser. Deretter skal vi utvikle kvaliteten. Hvorfor opplever da foreldre at kvaliteten synker dette første året med full barnehagedekning? Fordi øremerkinga av pengene til barnehagesektoren er fjernet før et bedre barnehagelovverk er på plass. Foreldreutvalget advarte mot det, men vi blei ikke hørt, svarer Lena Jensen, og forklarer: Nå skal barnehagene i alle kommuner konkurrere om pengene på lik linje med skole, og med helse og omsorg. Men barnehageloven er fra 1975, Fra Lov om barnehager: «Barnehagen skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.» «Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.» «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» «Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14 til 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 til 9 barn når barna er under tre år. (Forskrift til barnehageloven) 16 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

17 fra ei tid da barnehage var unntaket og bare en bitte liten del av barna gikk i barnehage. Skolens lovverk er detaljert og sikrer virksomheten på alle bauger og kanter. Barnehageloven er ikke det. Den gir barnehagene lite vern når den skal konkurrere med andre gode formål, sier hun, og gir et eksempel: I 2003 fikk vi paragraf 9A i opplæringsloven, som kalles elevenes arbeidsmiljølov. Den erstatta forskrift om miljøretta helsevern for barnehage og skole. Alle var enige om at forskriften ikke sikra skolebarna godt nok. Men den holdt for de små: Det er fortsatt den forskriften som gjelder for barnehagen, sier hun. Dette har Lena Jensen førstehånds kjennskap til, som stortingsrepresentant for SV og medlem av utdanningskomiteen Nå ropes det på nasjonalt fastsatte bemanningsnormer. Er det blant tiltaka som vil sikre barnehagen bedre? Bemanning handler om arbeidsmiljø, ikke minst for barna. De er helt avhengige av tilsyn, omsorg og rettledning absolutt hele tida, slår hun fast. To pedagoger Foreldreutvalgets langsiktige mål er ikke bare å lovfeste en bemanningsnorm lik det mange har opplevd som praksis, med tre ansatte per tradisjonell avdeling. De vil utvide grunnbemanninga til fire, hvorav to skal være pedagoger. Lena Jensen er helt rolig når vi slår fast at dette vil koste mye penger. Ja, men samfunnet er blitt slik at barnehager må vi ha. Og i barnehagene er de ansatte det aller viktigste for barna, sier hun. Samtidig understreker hun at også barnehageforeldre kan prioritere: Et offentlig utvalg, kalt Brenna-utvalget, gikk nylig inn for gratis kjernetid for alle barnehagebarn. Det vil koste svært mye. Vi støtter ikke det forslaget fordi vi heller vil bruke pengene på økt bemanning og flere pedagoger, sier hun. Lena Jensen mener kommunale foreldreutvalg må lovfestes. Det vil sikre foreldrenes stemme inn i kommunenes oppvekstkomité, og i planene og strategiene for barnehagearbeidet. Slik kan foreldre komme i konstruktiv dialog med kommunen, i stedet for som nå å være henvist til protester og reaksjoner etter at vedtak er fatta, sier hun, før 220 mette barnehageforeldre igjen samles i møtesalen. Har begynt kvalitetsarbeidet Vil dere gi nasjonale normer for bemanning? Jeg har fått intervjue statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet på telefon. Vi får innstilling fra det såkalte barnehagelovutvalget 15. januar. Dette hører med til de spørsmåla som blir tatt opp der, svarer Rugtvedt før hun entusiastisk oppfordrer barnehageforeldre på Askøy og andre steder der foreldre er bekymra for kvaliteten i barnehagene, til å stå på. Hvordan kan press fra barnehageforeldre skaffe fram mer penger hvis kommunekassa er tom? Kommunene har mulighet til å prioritere, svarer Rugtvedt. Dere lova satsing på kvalitet i barnehagen når full barnehagedekning var sikra. Hvorfor kommer da disse klagene på kvalitetsreduksjon nå? Nå går du i ring med spørsmåla dine. I neste måned kommer som sagt innstillinga fra barnehagelovutvalget, og vi arbeider med ei stortingsmelding om barnehage. Vi har starta arbeidet med kvalitet, sier Rugtvedt. Daglig leder i Private Barnehagers Landsforbund Arild Olsen sier organisasjonen ikke ønsker en nasjonal bemanningsnorm. Vi vil være ytterst forsiktige med å støtte alle krav om barnehagedrift hvis ikke tydelige pengekrav følger med, sier Olsen. Lena Flølo, her sammen med Lone A. Solberg, Henrik Lie og Kaia Veka, har ikke lenger betalt lunsjpause. Det er ett av sparetiltaka i barnehagen. Åtte milliarder Åtte milliarder kroner er et overslag over kostnaden ved å gi alle barnehageavdelinger en pedagog ekstra, som Foreldreutvalget for barnehager har som mål på lang sikt. Utdanning har ganga antallet pedagogiske ledere i barnehagen i dag med ei årslønn på ; et relativt lavt anslag for ei gjennomsnittslønn for pedagogiske ledere. Barnehager får mindre penger Fra venstre: Turen Martin Toth-Pedersen (4), Sander Nøttveit (4) og Mathias Klausen (4) skulle vært på måtte avlyses på grunn av fravær blant de ansatte. De tre ordner sykkeltur i barnehagen i stedet. Halvparten av barnehagestyrerne melder at barnehagen har fått mindre penger etter overgangen til ny tilskuddsordning. Foreldreutvalget for barnehager har spurt 1511 barnehagestyrere om endringer i økonomien etter at øremerkinga av overføringene til barnehagene opphørte fra årsskiftet. 48 prosent svarer at barnehagene har måttet foreta økonomiske kutt etter endringa. Seksti prosent sier personalressursen er blitt påvirka av kutta. Videre sier 71 prosent at innkjøp av leiker og materiell er berørt. Mellom seksti og sytti prosent svarer at kompetansetiltak, vedlikehold og innkjøp og planlagte tiltak er berørt av kutta. Når det gjelder framtida, tror 57 prosent at kommunen vil redusere overføringene. To prosent tror overføringene vil øke. 76 prosent av styrerne som forventer kutt, tror kutta vil gå ut over personalressursen. 17 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

18 Kort og godt «Fantasi er vel så viktig som kunnskaper.» Albert Einstein ( ), tysk/amerikansk vitenskapsmann Pris Kringkastingsprisen 2011 til Morten Sandøy Utdanning ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nyttår! ARKIVFOTO INGER STENVOLL Morten Sandøy er ein av berebjelkane for den språklege profilen TV 2-nyhenda har. Det er på dette området TV 2 verkeleg har vore ein konkurrent til NRK, mykje takk vera prisvinnaren, seier Martin Toft, styreleiar i Kringkastingsringen. Sandøy er frå Førde, og er ankermann i TV2-nyhenda og programleiar for Magasinet. Har har vore i TV 2 sidan kanalen starta opp. Kringkastingsprisen blir delt ut til ei røyst som utmerkar seg med godt språk i radio eller fjernsyn og som på ein framifrå måte nyttar nynorsk eller dialekt i det daglege arbeidet. Prisen er eit grafisk blad av kunstnaren Per Kleiva. Skolemat Utstilling Sogn og Fjordane-elevene drikker mest skolemelk Ett av to skolebarn drikker skolemelk til matpakken. De samme fylkene utmerker seg som «best i klassen» over tid når det gjelder skolemelk. Sogn og Fjordane ligger på topp. Der hadde 70,8 prosent av elevene abonnement på enten lettmelk, ekstra lett melk eller smakstilsatt melk i skoleåret 2010/2011. Dette ligger langt over landsgjennomsnittet på 50,7 prosent. Polarheltene i bilder Nasjonalbiblioteket i Oslo viser arkivfotografier i anledning at det er150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen ankom Sydpolen. Bildene dekker tiden , fra Nansens tur over Grønland til Amundsens havari med flybåten «Latham» da han dro for å lete etter Umberto Nobile, som hadde forlist. Sitat fra skolehverdagen Elev på 1. trinn har vært i bursdag. Elev: Vet du hva han fikk av meg? En kalkulator! Da kan han bare trykke og så ser han at fem pluss tre er ni! Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Forskning skal pirre nysgjerrigheten eksemplarer av publikasjonen «Funn i praksis» fra Forskningsrådet sendes ut til alle norske lærerutdanninger. Her presenteres forskning om grunnopplæring og lærerutdanning på en lettfattelig måte. Vi håper at «Funn i praksis» vil inspirere til nye forskningsspørsmål og ikke minst øke sjansen for at forskningsresultater tas i bruk, sier professor Svein Lorentzen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I heftet presenteres 19 forskningsprosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets program Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (Praksis FOU). Praksis FOU ble opprettet i 2005 fordi det i flere nasjonale grunnlagsdokument ble slått fast at Norge er for svakt når det gjelder kompetanse i lærerutdanningen. Programmet skulle styrke FoU-kompetansen i lærerutdanningene. Det pågående forskningsprogrammet Praksisrettet lærerutdanning (Prakut) bygger videre på Praksis FOU, som nå er avsluttet. «Funn i praksis» blir tilgjengelig fra no/prakut Tubfrim Ønskjer seg fleire frimerke Den ideelle verksemda Tubfrim, som samlar inn og sel brukte frimerke, prospektkort og telekort til inntekt for funksjonshemma barn og unge i kampen mot tuberkulose, samarbeider no med dei fleste av landets kommunar. Over 300 kommunar har takka ja til gratis innsamlingskasse. Se for ein oversikt over desse. Dei fleste kommunar har plassert innsamlingskassa på servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er no også på fjesboka og har oppretta netthandel. Overskotet til Tubfrim i 2010 ble kr ,-. Sommaren 2010 feira eigaren til Tubfrim, Nasjonalforeininga for folkehelsa, 100 år. Tubfrim har enno ei utfordring i å skaffe nok frimerke i forhold til etterspørselen. Har du nokre liggande, kan dei sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. Brukte frimerke, prospektkort og telekort kan sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK 18 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

19 Ut i verden Kort fra kloden USA Utvider barnehagedagen Finland Diskusjon om tospråklige skoler Vestbredden Barn former fredsdue I nærheten av Jeriko på Vestbredden gjenskaper palestinske barn Pablo Picassos fredsdue som del av et samarbeidsprosjekt mellom den britiske kunstneren John Quigley og UNRWA. Rundt 1000 barn fra FN-skoler deltar i prosjektet, hvor blant annet en global musikkbønn for fred skal kringkastes verden rundt fra Betlehem 1. juledag. (UNRWA står for United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees, red.anm.) FOTO: ISSAM RIMAWI / APAIMAGES / POLARIS. Foreldre med barn i barnehagen i North Hampton i delstaten Maine i USA får nå tilbud om utvidet åpningstid. Tidligere åpnet barnehagen kl og stengte Nå skal barnehagen stenge kl Forslaget om å utvide åpningstiden har bred politisk enighet, skriver avisa Hampton Union. Vil du lese flere nyheter? Finlands tidligere undervisningsminister Pär Stenbäck sier til avisa Helsingin Sanomat at han synes det er en god idé å opprette skoler med både svensk- og finskspråklige elever etter modell av internasjonale skoler. Ifølge YLE nyheter uttaler Finlands Svenska Skolungdomsförbund at finlandssvenske barn må ha rett til en skole der det undervises i deres morsmål. 65,- Ny trafikkbok! Grunnbok i trafikkopplæring for trinn Gratis nedlastbare elevoppgaver og lærerveiledning Tematisk inndelt Detaljrike illustrasjoner Skolen trenger bare ett klassesett Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole. Bøkene kan kjøpes her: 19 UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

20 Min favorittlærer Helene Uri Foto NiNa KaMMErStEN Lektoren som tente lingv Eleven Helene Uri Født 11. desember 1964 i Stockholm. vokst opp i Bærum og i Ullevål Hageby i Oslo. Cand.philol. med nordisk hovedfag og dr. art. i anvendt lingvistikk fra Universitetet i Oslo. Har jobbet i Norsk språkråd. Fra 1998 til 2005 var hun førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske fag på UiO. Debuterte som forfatter med ungdomsromanen «anna på fredag» i Debuterte som skjønnlitterær forfatter for voksne i 2001 med «Dyp rød 315». Har blant annet skrevet «De beste blant oss», «Den rettferdige» og «Kjerringer». Er nå forfatter på heltid. Lærer'n Roar Strandberg Født 20. september 1943 i Oslo. Cand.philol. med historie hovedfag fra Universitetet i Oslo og tysk og norsk ved siden av. Begynte på Møllergata skole som vikar. Lærer på Berg videregående skole siden Roar Strandberg. Foto JØrGEN JELStaD Lektor Roar Strandberg lot seg ikke overbevise av novellen til Helene Uri på videregående. I etterpåklokskapens lys var han muligens litt streng. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Nå har nemlig lingvist Helene Uri hatt stor suksess som skjønnlitterær forfatter gjennom ti år, senest med årets bok «Kjerringer». Strandberg var norsklæreren min de siste to årene på videregående skole, og det første faget jeg valgte å studere, var nordisk. Det hadde jeg helt sikkert ikke gjort hvis jeg ikke hadde hatt en god lærer i norsk på videregående, så han har hatt en klar innvirkning på hva jeg har valgt å gjøre her i livet, sier Uri. I andre enden av telefonlinjen et sted på vestkanten i Oslo forteller hun om da elevene på vestkantskolen Berg videregående møtte østkantlærer Strandberg. Han ertet godmodig elevene for det forfinede vestkantmålet til stor oppstandelse blant 1980-tallets Berg-elever, og til ditto glede for Strandberg. Jeg kalte han jo bare for Strandberg, og om jeg hadde møtt han i dag, hadde jeg nok fortsatt kalt han for Strandberg, sier Uri, som er «nesten helt sikker på at fornavnet var Roar». Jeg regner med at hans elever i dag kanskje kjenner han som Roar, og ikke Strandberg. Ikke slepphendt med sekserne Det er korrekt, sier Roar Strandberg og ler når Utdanning ringer østkanten. Alle elevene sier Roar i dag. Jeg er sikker på at jeg har elever som ikke vet hva jeg heter til etternavn engang, men det er helt greit. Strandberg sitter midt oppe i retting av norskstiler og kommer på at han har en liten innvending. For når elever skriver tekstanalyser og ikke skriver om Borgen, men isteden skriver om Johan, da blir det veldig galt. Han synes det er stas at hans tidligere elev har gjort slik suksess, og at hun nå plukker ut han som sin favorittlærer. Men det er mulig jeg var litt for streng med henne, og at hun kanskje var enda flinkere enn jeg klarte å se den gangen. Det hadde vært morsomt å se stilene hennes igjen nå har hun noen liggende, tror du? Det er vel kanskje tvilsomt, men hun sa du ikke var «slepphendt med sekserne». Ja, der kan du se, ler Strandberg. Hun fikk visst fem i standpunkt Ikke bedre, nei. men seks på eksamen. Ja, det er jo litt vanskeligere å få seks i standpunkt. Pause. Kanskje jeg var for streng, sier Strandberg og forsøker muligens å huske om det var noen seksere som ble til fem pluss ved en inkurie. Hun var nok den typen elev som ville strekke seg. Hun var en veldig oppvakt elev, sier Strandberg. Tente forskeren ikke forfatteren I telefonen fra vestkanten forteller Helene Uri at hun ikke hadde noen forfatter i magen som ung. Det var å analysere litteratur jeg likte å tolke dikt og noveller og romaner. Og det hadde jeg veldig dreisen på. 20 Utdanning nr. 21/16. desember 2011

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Mobbing på mindre og større skular

Mobbing på mindre og større skular Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Her kommer KRONBLADET

Her kommer KRONBLADET Her kommer KRONBLADET ÅRGANG 2013 JANUAR Utgivelse nr. 7 INFORMASJONSBLAD om BLOMSTERENGA BARNEHAGE Ansvarlig for innhold og utgivelse: Per Jarle Hestnes Virksomhetsleder - barnehage JANUARTANKER Av Når

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer