Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 33/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul FAGLIG STYRKING IMKs styre igangsatte prosess faglig styrking 29. januar Styret nedsatte da ei ad hoc-gruppe. Gruppa utarbeida et notat om faglig styrking som ble forelagt instituttseminaret april Styret beslutta 30. april 2013 at IMKs ledelse med utgangspunkt i ad hoc-gruppas arbeid, instituttseminaret og styrets diskusjon skulle utforme forslag til tiltak for faglig styrking som skulle sendes ut på høring, før styret høsten 2013 skal ta endelig stilling. Høringen ble gjennomført i juni På dette møtet inviteres styret til å vedta tiltak for faglig styrking. De enkelte tiltakene har budsjettmessige konsekvenser. Størrelsen på disse vil derfor avklares når budsjettet behandles. Når det gjelder tiltaket Langsiktige samarbeid er det ønskelig å få til en snarlig utlysning. Det legges derfor opp til behandling av omfang og utlysningsplan på styremøtet 22. oktober På dette møtet skal også IMKs økonomi diskuteres. Saksframlegget består av to deler: Første del av saksframlegget er en redegjørelse for høringsrunden. Dette har karakter av å være et bakgrunnsdokument som skisserer høringssvarene og ledelsens vurdering av disse. Andre del av framlegget er ledelsens forslag til tiltak for faglig styrking. Dette er en revidert versjon av dokumentet som ble sendt på høring, og det er dette styret skal behandle. Vedtaksforslag: IMKs styre vedtar tiltakene for faglig styrking ved instituttet slik de foreligger.

2 2 HØRINGSRUNDEN Forslag til tiltak for faglig styrking ble sendt på høring til IMKs ansatte og studenter 5. juni Fire høringssvar er mottatt. Ett av disse (Ihlen) var et generelt bifallende svar. De øvrige tre omhandlet deltakere i langsiktige samarbeid, utvelgelse av de langsiktige samarbeidene, og praktisering av forskningstermin og frikjøp. I det følgende presenteres forslagene i høringsuttalelsene, og ledelsens vurdering av disse. Samtlige høringsuttalelser er vedlagt. DELTAKERE I DE LANGSIKTIGE SAMARBEIDENE I høringsdokumentet legges det opp til at de langsiktige samarbeidene må være solid forankra på IMK med minimum tre-fire fast vitenskapelig ansatte. Maasø mener dette legger sterke begrensninger på hva slags miljøer som kan søke og mener at et krav om to fast vitenskapelig ansatte vil være bedre. Ledelsens vurdering: Hovedmålet med de langsiktige samarbeidene er å utvikle forskningsmiljøer som kan realisere større forskningsprosjekter, som EU-prosjekter, og større sentre, som sentre for fremragende forskning. IMK ønsker å bygge opp noen medievitenskapelige miljøer som har et slikt potensiale, basert på forskning ved instituttet. Dette krever langsiktigheten som ligger i samarbeid mellom fast ansatte og det krever styrken som ligger i samarbeid mellom flere. Tre fast ansatte er en god størrelse for å få dette til. Det er imidlertid ikke nødvendig å signalisere at man trenger å være fire fast ansatte. IMK har i dag 18 fast vitenskapelig ansatte i førsteamanuensis/professorstilling 1 og 2 fast vitenskapelig ansatte i universitetslektorstilling. Kun én av disse (instituttleder) har ikke forskningstid i sin stilling. Det bør derfor være mulig å sette sammen gode samarbeid som involverer minst tre fast ansatte. 1 Dekanen er ikke medregnet her. Det er derimot hennes vikar som i denne sammenheng teller som fast vitenskapelig ansatt og kan inngå i samarbeidene som dette. Dette ble også lagt til grunn i HFs beregninger av fagenes forskningsstyrke.

3 3 Andre typer samarbeid er svært verdifulle og vil stimuleres på andre måter. De vil imidlertid falle utenom akkurat denne ordningen. UTVELGELSE AV DE LANGSIKTIGE SAMARBEIDENE I høringsdokumentet legges det opp til at instituttledelsen skal vurdere søknader og på forhånd innhente råd fra styrets eksterne representant og eventuelt vararepresentant. Lundby trekker fram at ledelsen i forrige periode hadde stor nytte av eksterne vurderinger og antar at det også vil være tilfelle når de langsiktige samarbeidene skal vurderes. Ledelsens vurdering I utvelgelse av de langsiktige samarbeidene vil søknadene måtte vurderes opp mot hovedmålet om å realisere større forskningsprosjekter og større sentre. Det vil være sentralt å vurdere både forskningspotensialet i de faglige perspektivene, samt potensialet for gjennomføring gjennom deltakernes meritter og planene som skisseres. I motsetning til i forrige periode legges det ikke her opp til å på forhånd bestemme hvor mange initiativer som skal støttes. Antallet langsiktige samarbeid skal avgjøres etter en vurdering av søknadenes kvalitet og potensial til å realisere hovedmålet. Vi legger til grunn at ledelsen sammen med ekstern styrerepresentant kan foreta disse vurderingene og legge fram en innstilling. Samtidig ser vi at selve vedtaket bør forankres bredere enn i ledelsen. Vi legger derfor opp til at styret fatter endelig vedtak i denne saken. Forslaget er justert i tråd med dette. FORSKNINGSTERMIN OG FRIKJØP I høringsdokumentet foreslås en videreføring av IMKs policy for forskningstermin og frikjøp. Enli mener det legges for lite til rette for at prosjektledere skal prioritere forskning. Hun skisserer to mulige tiltak: i) Individuelle forhandlinger om fordelingen forskningstid/undervisningstid, og ii) Uttelling på timeregnskapet for videreutdanning og kursdeltakelse.

4 4 Ledelsens vurdering En vurdering av dette høringssvaret forutsetter noe mer bakgrunnsinformasjon om eksisterende retningslinjer for arbeidsplikt og for forskningstermin og frikjøp. Vi antar dette ikke er kjent for hele styret og vil derfor først redegjøre for retningslinjer og praksis før vi vurderer de konkrete forslagene. Retningslinjer for arbeidsplikt HF har utarbeidet felles retningslinjer for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene. 2 Disse er vedtatt av Fakultetsrådet og senere revidert av Fakultetsstyret flere ganger, sist i I kapittel 4 heter det: 4. Vitenskapelige stillinger - samlet arbeidsplikt Den samlede arbeidsplikt for alle vitenskapelige tilsatte i full stilling utgjør i netto arbeidstid 37,5 timer per uke, 7,5 timer per dag, eller 1695 timer per år for tilsatte under 60 år (i timetallet er det gjort fradrag for 5 ukers ferie og bevegelige helligdager). Dette tilsvarer 1657,5 timer per år for tilsatte som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret (i timetallet er det gjort fradrag for 6 ukers ferie og bevegelige helligdager). Arbeidsplikten fordeles som følger: 4.1 For tilsatte i professorater, førsteamanuensis- /amanuensisstillinger og forskerstillinger med undervisningsplikt: 3 Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer) Forskning/formidling: %* = timer ( timer) For tilsatte over 62 år er arbeidsplikten redusert med fratrekk for en ekstra ferieuke samt 12 dager à 7,5 timer.

5 5 Undervisning: % = timer ( timer) Administrasjon: 6-10 % = timer ( timer) Undervisningsdelen av arbeidsplikten timeberegnes gjennom et timeregnskap (kap 2.2). Forskning, formidling, samlingsvirksomhet og faglig utvikling timeberegnes ikke. Det slås imidlertid fast at: All relevant faglig virksomhet skal rapporteres i den nasjonale forskningsdatabasen FRIDA. [ ] Dersom det er klart at en ansatt ikke oppfyller/kan oppfylle sin forskningsplikt, kan lokal arbeidsgiver pålegge økt undervisnings- eller administrasjonsplikt. (kap 2.3) Man kan søke om frikjøp fra deler av arbeidsplikten for eksempel for å delta i et eksternt finansiert forskningsprosjekt. Retningslinjene sier da at: Fordeling av frikjøp fra stilling mellom forsknings- og undervisningsplikt ligger til arbeidsgivers styringsrett og fordeles etter vurdering av instituttets samlede behov. (kap 2.4) Frikjøp - føringer fra universitetsstyret og HF Selv om fordeling av frikjøp fra stilling ligger til arbeidsgivers styringsrett er det gitt sterke føringer fra UiO sentralt og fra fakultetet. Universitetsstyret har ønsket å gi tydelige føringer til enhetene om hvordan universitetet og enhetene skal bedre sitt økonomiske handlingsrom. I Universitetsstyremøtet ga de sin enstemmige tilslutning til følgende: Når det søkes om ekstern finansiering av prosjektene skal all tid som utføres av egne ansatte synliggjøres og man skal i størst mulig grad tilstrebe at ekstern finansieringskilde dekker kostnadene knyttet til egne ansattes tid og reell overhead. Dette kan gå på bekostning av

6 6 prosjektets størrelse, for eksempel mindre midler til midlertidige tilsettinger og driftsmidler, men vil bidra til en bedre økonomi for enheten. Dette betyr ikke at man skal øke andel oppdragsprosjekter. UiOs ledelse både sentralt og på fakultetsnivå må på sin side være mer aktive overfor våre finansieringskilder for å bedre deres betalingsvillighet for våre egne ansattes tid og overhead. Når ansattes tid dekkes av eksterne finansieringskilder skal dette normalt dekke like stor andel av undervisningstiden som forskningstiden, dvs at frikjøp skjer både fra forskning og undervisning. 4 Dette er fulgt opp av HF i et notat fra dekanatet som ble drøftet i IMKs styre Her ble det foreslått et sett med retningslinjer som instituttene kunne ta som utgangspunkt for egne retningslinjer. Det er viktig å merke seg følgende punkter i notatet: Normalt skal frikjøp dekke en hel stilling inkludert indirekte kostnader. Instituttet kan ved prosjekter av høye faglig verdi dekke deler av kostnadene med egenandel dersom ekstern finansiør ikke dekker alle kostnader, men full kostnad skal uansett beregnes og regnskapsføres. Egenandelen er et budsjettspørsmål. Dersom frikjøpet er i forbindelse med et oppdrag skal alltid alle kostnader dekkes av ekstern finansiør, og det skal legges på merverdiavgift. Der det er knapphet på undervisningsressurser og behov for kontinuitet i bruken av faste ansatte skal normalt en ansatt ikke frikjøpes for mer enn at vedkommende over tid har minst en halv stilling til disposisjon for ordinære arbeidsoppgaver. Notatet fra dekanatet presiserer at ansvaret i å utforme retningslinjene ligger til instituttene. Det understrekes imidlertid at Hvis instituttene ønsker andre retningslinjer må de imidlertid godtgjøre hvordan de fyller Universitetsstyrets føringer. IMKs praktisering av arbeidsplikt og frikjøp IMK praktiserer arbeidspliktbestemmelsene i tråd med retningslinjene fra HF. Samtidig legges det til rette for individuelle tilpasninger. Dersom den enkelte ansatte ønsker dette legges så langt det er praktisk mulig til rette for undervisning konsentrert i bestemte semestre eller på bestemte tidspunkt i semestret. I enkelte

7 7 tilfeller legges det også til rette for at noen kan ha underskudd på sitt undervisningsregnskap over noe tid. Det forutsettes imidlertid at dette dekkes inn på sikt. IMK praktiserer frikjøp i eksternt finansierte prosjekter i tråd med universitetsstyrets føringer og HFs anbefalinger. Frikjøp gjelder både fra forsknings- og undervisningsdelen av stillingen. Hensikten er å få dekket inn de faktiske kostnadene ved et prosjekt. I praksis betyr dette at om man søker Forskningsrådet om et prosjekt der man legger inn 50% frikjøp i et semester, så innebærer dette at man inkluderer kostnadene ved å legge 50% av forskningstida si i prosjektet, og man inkluderer kostnadene av 50% av undervisningstida der man fristilles fra undervisning og kan bruke tida på forskning i prosjektet. Undervisningsplikten reduseres da med 200 timer det aktuelle semestret. Som hovedregel ønskes fullfinansierte prosjekter, men både forrige og sittende ledelse har åpnet for at ansatte har lagt inn deler av sin forskningstid som egenandel. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle. Frikjøp kan være inntil 50% av faste stillinger i søknader om eksternt finansierte prosjekter. Hensikten med denne begrensningen er å sikre at alle fortsatt deltar i noe undervisning og veiledning, og at undervisning og forskning ses i sammenheng. Så langt praktisk mulig legges det til rette for undervisning konsentrert i enkelte semestre eller på bestemte tidspunkt i semestret dersom den enkelte ønsker dette. Vurdering av innspillene Enli skisserte to mulige forslag for å legge bedre til rette for prosjektlederes forskning: i) Individuelle forhandlinger om fordelingen forskningstid/undervisningstid, og ii) Uttelling på timeregnskapet for videreutdanning og kursdeltakelse. Ad i): HFs retningslinjer for praktisering av arbeidsplikt åpner ikke for individuelle forhandlinger om fordelingen forskningstid/undervisningstid. Unntaket gjelder dersom det er klart at en ansatt ikke oppfyller sin forskningsplikt. Da kan arbeidsgiver pålegge økt undervisnings- eller administrasjonsplikt (jmf kap 2.3).

8 8 Ad ii): HFs retningslinjer for praktisering av arbeidsplikt fastslår at faglig utvikling ikke skal timeberegnes (jmf kap 2.3). Videreutdanning og kursdeltakelse er typiske eksempler på faglig utvikling. Unntaket er deltakelse på UiOs universitetspedagogiske utdanning som timeberegnes. Ledelsen vurderer derfor at begge forslagene er i strid med retningslinjene og vil ikke gå videre med disse. Vi vil imidlertid fortsatt praktisere retningslinjene fleksibelt for å tilrettelegge for både prosjektlederes og andre ansattes forskning. IMKs forskningsprosjekter er svært viktige og IMK ønsker å understøtte prosjektledere slik at vi får gode resultater fra prosjektene. Muligheten til frikjøp er ett viktig tiltak for å støtte prosjekter og prosjektledere. I tillegg kommer andre typer støtte til prosjekter og prosjektledere, som for eksempel bistand til arrangementer og formidling, økonomisk støtte til seminarer og samarbeidstiltak, faglig understøtting av prosjektet, økonomisk støtte til deltakelse i forskningslederprogram, driftsmidler, småforskmidler, stimuleringsmidler osv. IMK har økonomisk handlingsrom til å gi slike typer støtte, og dette kommer prosjektene og deres ledere til gode. Samtidig vil vi understreke at undervisning er en like viktig oppgave som forskning. Størstedelen av IMKs finansiering er knyttet til undervisninga vi gir våre 600 studenter. Undervisninga bidrar dermed til å finansiere også forskning ved instituttet. Det er viktig at denne er god og forskningsbasert og at studentene møter aktive forskere i undervisninga. Fra omverden uttrykkes det en stadig tydeligere forventning om at undervisning og forskning må ses i sammenheng. I regjeringens forskningsmelding legges det opp til en tydeligere integrasjon mellom utdanning og forskning 6. Ledelsens erfaring er at retningslinjene og den praksis som er etablert fungerer godt og ivaretar disse hensynene. Ordningene legger til rette for forskning og forskningsprosjekter samtidig som hensynet til undervisning ivaretas. Ordningene gir dessuten tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre individuelle tilpasninger der dette er nødvendig. 6

9 9 VEDLEGG TIL BAKGRUNNSDOKUMENTET: DE INNKOMNE HØRINGSSVARENE I SIN HELHET: Fra Arnt Maasø 14. juni 2013: Jeg støtter i hovedsak vurderinger og forslag i notatet. Vil imidlertid uttrykke en bekymring: I forslag til organisering av samarbeidstiltak (dvs. langsiktig samarbeid, siden andre samarbeidstiltak foreslås sett sammen med dette), står det under Organisering, at "De langsiktige samarbeidene må være solid forankra på IMK med minimum tre-fire fast vitenskapelig ansatte. Samarbeidene må gjerne involvere postdoktorer, phd-kandidater og masterstudenter. I tillegg kan samarbeidene inkludere eksterne samarbeidsparter. " Jeg støtter intensjonene her. Samtidig legger det sterke begrensninger på hva slags miljøer som kan søke med krav til såpass mange som 3-4 FVA. IMK har i dag 17 FVA. Samtidig går to av disse av med pensjon høsten 2013 (og flere fremover). En er dekan. Tre sitter i IMK-ledelsen. 7 av 17 er mao. "ute av sirkulasjon" mht en langsiktig samarbeid, enten fordi de slutter eller er del av ledelsen (som erfaringsmessig har mindre mulighet til å følge opp langsiktig forskning ved siden av ledergjerningen). Med et lavere krav om fast vitenskapelige søkere (f.eks. 2) vil det være mulig for fler å søke, fe.sk gode miljøer der det er flere midlertidig ansatte i tillegg til et par FVA. I en situasjon der mange FVA går av med pensjon de nærmeste årene, er dette særlig viktig. Når nye FVA er på plass er det lettere å se for seg at en kan heve listen også for antall FVA. Dersom det var snakk om å søke støtte til undervisningsområder, ville jeg i større grad se argumenter for at høyt antall årsverk blant FVA var viktig (fordi kun disse har 'undervisningsplikt'). Men når det primært er snakk om styrkning av forskning, i hht målet om "å utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger den internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger. (IMK2020) er det viktigere å satse på høy kvalitet fremfor kvantitet. Og da ville det være synd om sterke miljøer ikke kunne søke fordi de involverte færre enn tre fast vitenskaplige.

10 10 Fra Knut Lundby 6. juni 2013: Jeg støtter planen. Den samsvarer med mine erfaringer som forskningsleder ved IMK. Bare ett råd: Ved vurderingen av forslag på prioriterte områder i forrige periode hadde vi stor nytte av eksterne vurderinger. Det vil jeg tro er tilfellet også når forslagene til langsiktig samarbeid skal gjennomgås, ved siden av den bruk av eksterne i styret som skisseres. Fra Gunn Enli 2. juli 2013: - Prosjektledere for eksternfinansierte prosjekter opplever at IMK i liten grad tilrettelegger for at forskningen skal prioriteres i henhold til avtalen med eksterene finansieringskilder (e.g. NFR). Krav til prosjektleders kompetanse er stadig økende, og det forventes videreopplæring, kursdeltakelse, samt satsing på formidling og annet som krever tid og ressurser fra prosjektleder. Samtidig reduseres forskningstiden til prosjektleder ved at frikjøp omfatter både forskningstid og undervisning. Dette kan slå uheldig ut, særlig for prosjektledere med høyt publiseringsnivå. - En løsning som vil tilrettelegge bedre for forskningsledere med høy forskningsaktivitet (dette kan kvantifiseres gjennom antall publikasjoner) er å åpne for individuelel forhandlinger om fordelingen forskningstid/undervisningstid (HF tillater dette). Det bør også vurderes å gi forskingsledere uttelling på timeregnskapet for videreutdanning og kursdeltakelse, fordi dette er noe som hever kompetansen på IMKs forskning, og bidrar til at kompetansen heves, og at nye store søknader kan utvikles og ledes fra IMK. Fra Øyvind Ihlen 5. juni 2013 Amen!

11 11 Forslag - til behandling i styremøtet: TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er IMKs langsiktige mål slik de er slått fast i IMKs strategiske plan IMK2020. Her heter det blant annet at IMKs hovedmål er å utvikle deler av kjernevirksomheten (undervisning, forskning og formidling) til et internasjonalt ledende nivå. Instituttets virksomhet holder et jevnt godt nivå. Instituttet utmerker seg imidlertid ikke som fremragende langs indikatorene vi måles etter på UiO. For eksempel: IMK har relativt mange prosjekter, men de fleste av disse er små. Ved inngangen til 2013 var det kun tre IMK-ledete prosjekter som hadde ei ramme på over en million. Alle IMKs ansatte publiserer bra. Sammenliknet med andre institutter på HF har imidlertid IMKs rangering endra seg fra å være helt i tet på publisering, til å være så vidt over gjennomsnittet. Studiene på IMK har høy søknad, andelen masterkandidater som fullfører har økt, men frafallet på bachelor er høyt. Skal IMK bli internasjonalt ledende forutsetter dette at instituttet får flere store, gjerne internasjonale prosjekter med høyt publiseringsnivå. Dette vil styrke forskningen som igjen bør styrke undervisningskvaliteten ved at emner og veiledning knyttes til forskningen. Dette krever målrettet innsats for å styrke IMK faglig. Ad hoc-gruppa påpekte at det i dette arbeidet vil være flere hensyn som må ivaretas og trakk særlig fram forholdet mellom bredde og spiss, og mellom individuelt arbeid og samarbeid (se boks).

12 12 FRA AD-HOC-GRUPPAS NOTAT 8. APRIL 2013: BREDDE OG SPISS Faglig styrking må balansere hensynet til å ivareta bredden i faget med hensynet til å utvikle noen områder til å bli særlig fremragende. UiOs prioriteringspolitikk slår fast at en bredde med høy kvalitet gir grobunn for det fremragende. Samtidig skal det satses særlig på områder som allerede har høy kvalitet. IMKs strategiske plan 2020 vektlegger å satse på områder der IMK har særlige forutsetninger. Arbeidsgruppa anbefaler: IMK bør sikre en faglig bredde som er tilstrekkelig til å ivareta de grunnleggende undervisningsbehovene. Ut over dette bør IMK satse ekstra på fagområder der instituttet har særlige forutsetninger for å være fremragende. INDIVIDUELT ARBEID OG SAMARBEID Faglig styrking må også balansere hensynet til å gi den enkelte ansatte individuelle muligheter med hensynet til å fremme samarbeid. Framtidige satsinger både i form av forskningsprosjekter og utvikling av undervisning vil kreve initiativer av en viss størrelse basert på internt og/eller eksternt samarbeid. Arbeidsgruppa anbefaler: IMK bør fortsatt legge godt til rette for individuelle initiativer og forskningsinteresser. Samtidig er den store utfordringa å få til større grad av faglig samarbeid. Nye store tiltak bør derfor primært rettes inn mot å fremme samarbeid. Det er mange virkemidler som kan bidra til å fremme flere store og internasjonale prosjekter ved IMK. Gode faglige møteplasser, en samarbeidskultur der vi deler erfaringer og råd om forskning og undervisning, og strategisk arbeid for å påvirke programmer i EU og NFR er eksempler på virkemidler som krever innsats, men ikke store økonomiske ressurser. Tiltakene som diskuteres i dette notatet er imidlertid tiltak knyttet til økonomiske ressurser, nærmere bestemt: IMKs disponible midler gjennom budsjettene.

13 13 Bruk av frikjøp og forskningstermin. Nyansettelser behandles i forbindelse med IMKs stillingsplan og tas ikke opp her. BRUK AV DISPONIBLE MIDLER Det foreslås at disponible midler brukes slik at IMK viderefører tiltak som støtter opp om den enkeltes faglige aktivitet, samtidig som nye tiltak hovedsakelig rettes inn mot å fremme samarbeid. Det legges da særlig vekt på samarbeid som peker fram mot nye store, gjerne internasjonale prosjekter med høyt publiseringsnivå. TILTAK SOM UNDERSTØTTER DEN ENKELTE ANSATTES FAGLIGE AKTIVITET: Hver enkelt faglige ansatt har faglig aktivitet som hovedinnhold i sin stilling. Særlig forskningsaktivitetene krever ofte noe midler til konferanser og reiser, og innkjøp av bøker og utstyr. Det er viktig at en del slike midler er lett tilgjengelig og at dette er forutsigbart for den enkelte. I 2013 hadde IMK tre tiltaksordninger som til sammen innebar at aktive faglige ansatte kunne få kroner for å understøtte egen faglige aktivitet, eventuelt i samarbeid med andre: DRIFTSMIDLER Alle vitenskapelig ansatte fikk i i driftsmidler i året. Tiltak: Ordning med driftsmidler videreføres. Eventuelle justeringer i beløp skjer i forbindelser med årlige budsjettbehandlinger. SMÅFORSKMIDLER Alle vitenskapelig ansatte som i de siste 3 år har publisert minst tre tellende publikasjoner og/eller andre tilsvarende resultater kan søke om i småforskmidler i året. Tiltak: Ordning med småforskmidler videreføres. Eventuelle justeringer i beløp skjer i forbindelser med årlige budsjettbehandlinger.

14 14 STIMULERINGSMIDLER I 2013 vedtok IMKs styre i tillegg å lyse ut kroner til støtte til aktive forskere og undervisere som trente et ekstra tilskudd til for eksempel reise, artikkelpublisering eller annen relevant aktivitet. Søknadene kunne være på inntil Stimuleringsmidlene har fungert i tråd med hensikten. I løpet av de første to månedene etter at utlysninga ble kunngjort har instituttledelsen mottatt mange søknader. Søknadene har typisk vært fra ansatte med lite eller ingen driftsmidler som ved å søke stimuleringsmidler fra IMK har kunnet øke sin aktivitet, særlig gjennom konferansedeltakelse. Videre har det vært et godt antall søknader fra særlig aktive IMK-forskere som ved hjelp av disse midlene har kunnet øke sin aktivitet ytterligere. Tiltak: Ordningen med stimuleringsmidler videreføres dersom det er rom i budsjettet for dette. Ordningen og eventuelt volum på denne behandles som del av de årlige budsjetter. TILTAK SOM STIMULERER ØKT FAGLIG SAMARBEID: I tillegg til at hver enkelt driver sin forskning er det særlig viktig å stimulere til økt faglig samarbeid. Framtidige satsinger på UiO så vel som framtidige større forskningsprosjekter fra EU og NFR krever faglig samarbeid både innad på IMK og ut mot andre miljøer. SAMARBEIDSTILTAK I 2013 vedtok IMKs styre en ordning med enkle samarbeidstiltak der målet var å støtte grupper av faglig ansatte som vil utvikle konkrete samarbeid, for eksempel skape faglige arenaer, holde seminarer, utarbeide søknader m.m. Minst to vitenskapelig ansatte måtte være involvert i samarbeidene. Det var en forutsetning at midlene skulle brukes i løpet av Utlysninga bidro til en lang rekke søknader som illustrerer både pågående og gryende samarbeid ved IMK. På sikt vil flere av disse også kunne resultere i nye prosjekter. Ordningen er en god ordning for å etablere nye samarbeid. Den kan derfor brukes også ved andre anledninger. Ordning bør imidlertid ses i sammenheng med ordningen med støtte til langsiktige samarbeid som foreslås under. Det vil ikke være hensiktsmessig å lyse ut midler til enkle samarbeidstiltak samtidig

15 15 med at de langsiktige samarbeidsmidlene lyses ut. Ordningen kan imidlertid brukes i andre år og ikke minst i forkant av nye langsiktige samarbeidstiltak. Tiltak: Ordningen med enkle samarbeidstiltak kan brukes i gitte situasjoner, for eksempel i forkant av nye langsiktige samarbeidstiltak. Dette behandles som del av budsjettprosessene. LANGSIKTIGE SAMARBEID En ny ordning der et begrenset antall langsiktige samarbeid gis støtte foreslås etablert. Antallet langsiktige samarbeid fastsettes ikke på forhånd, men avgjøres etter en vurdering av søknadenes kvalitet og potensial til å realisere hovedmålet. Utforming av tiltaket er nærmere beskrevet nedenfor: Mål: IMK skal utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger den internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger. (IMK2020). I tråd med dette slår planen fast at IMK skal sikte mot større forskningsprosjekter, som EU-prosjekter, og større sentre, som sentre for fremragende forskning. Hovedmålet med de langsiktige samarbeidene er å bidra til dette. De langsiktige samarbeidene må vise at de har planer, vilje og evne til å utvikle forskningsmiljøer med styrke og mulighet til å utvikle slike prosjekter/sentre. Organisering: De langsiktige samarbeidene må være solid forankra på IMK med minimum tre fast vitenskapelig ansatte. Samarbeidene må gjerne involvere postdoktorer, phd-kandidater og masterstudenter. I tillegg kan samarbeidene inkludere eksterne samarbeidsparter.

16 16 Midler: De langsiktige samarbeidene vil få en vesentlig del av IMKs strategiske midler. Størrelse på tiltaket avhenger av IMKs økonomi og behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen. De langsiktige samarbeidene vil typisk kunne få: - Driftsmidler (til reise, publisering, vitenskapelig assistanse etc). - Noe frikjøp av leder. - Mulighet til å få framtidige rekrutteringsstipend som tildeles IMK. - Tilbud om ekstern rådgivning i arbeidet med å utvikle søknad om stort prosjekt/senter. Varighet: Tilsagn om midler gis for to år med mulighet for to års forlengelse etter søknad. Utvelgelsesprosess Langsiktige samarbeidsmidler for lyses ut etter styrets første behandling av budsjett og langtidsbudsjett, dvs i oktober/november. I vurdering av søknadene legges det særlig vekt på samarbeidets potensial til å realisere tiltakets hovedmål. Søknadene vurderes av instituttledelsen som utformer en innstilling. Ledelsen innhenter på forhånd råd fra styrets eksterne representant og eventuelt vararepresentant. De eksterne representantene kjenner instituttet og instituttets strategiske planer godt, samtidig som de har et utenfrablikk. Deres råd vil derfor være verdifulle for ledelsens vurderinger. Styret fatter endelig beslutning. Krav til søknad: Søknaden må inneholde: - Beskrivelse av bærende faglig idé, inntil 3 sider. - Hovedmål og planer for arbeidet inkl planer og potensial for å søke om store prosjekter/sentre, inntil 2 sider. - Oversikt over deltakere, organisering av arbeidet, involvering av stipendiater og studenter, inntil 2 sider.

17 17 - Prosjekt-cv (dvs oversikt over sentrale prosjekter deltakerne har ledet eller vært sentral deltaker i som dokumenterer potensial for å bygge nye store satsinger), inntil 2 sider. POLICY FOR FORSKNINGSTERMIN OG FRIKJØP Her foreslås en videreføring av IMKs etablerte policy: Forskningstermin: Ordinær forskningstermin behandles etter søknad slik dette er beskrevet i UiOs retningslinjer. Søknader innvilges så langt praktisk mulig gitt at terminen skal brukes målrettet til faglig fordypning Frikjøp i forskningsprosjekt: Når det søkes om eksterne forskningsprosjekter kan det også legges inn midler til frikjøp i tråd med HFs retningslinjer. Det må gis tillatelse til dette. Endelig avtale om frikjøp inngås etter at prosjektet er innvilget. Frikjøp som kompensasjon. I noen tilfeller kan frikjøp også gis som kompensasjon for særlige forpliktelser utafor IMK. Dette kan for eksempel være i tilknytning til oppgaver i UiOs tverrfakultære satsinger. Frikjøp til søknadsskriving. I enkelte tilfeller kan også frikjøp innvilges til utarbeiding av svært omfattende forskningssøknader. Dette gjelder for eksempel EU-søknader der HF ofte lyser ut frikjøpsmidler. Andre frikjøp. UiO har også enkelte andre frikjøpsordinger, som for eksempel kvalifiseringsstipend. Disse behandles etter søknad. IMK praktiserer arbeidspliktbestemmelsene i tråd med retningslinjene fra HF og frikjøp i eksternt finansierte prosjekter i tråd med universitetsstyrets føringer og HFs anbefalinger.