Radiologisk fra bånn til topp når

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radiologisk fra bånn til topp når"

Transkript

1 Nr mai 2008 Radiologisk fra bånn til topp når ST får nytt RIS og PACS innstallert Endelig får Radiologisk seksjon nytt dataverktøy til å behandle bilder og pasientsystemer med! Fra 23. til 26. mai blir et nytt RIS- Røntgeinformasjonssytem satt i drift.og til høsten sikrer ST seg et nytt PACS. For ti år siden- da Vestfløyen åpnet -hadde ST det mest moderne PACS-systemet i Nord Europa. Men ti år senere-lå sykehuset i andre enden av skalaen med de problemene et foreldet PACS-program har påført driften. -Med nytt RIS, og det mest moderne PACS-programmet til Agfa pluss nytt arkiv, er vi tilbake på topp i Norge igjen når det gjelder dataløsninger, konstaterer -PACS-RIS-administrator Terje Holm-Johnsen. Kollega ST med fem behandlingslinjer som skal gi bedre behandling ST er i gang med fem behandlingslinjeprosjekter som skal gi behandling opp mot det som er anerkjent som beste medisinske praksis. På føden går de nå i gang med et prosjekt som kan bety at gynekologene får bedre tid til sitt fordi jordmødrene overtar normalfødslene... Mer på side 4 og 5 De tester de nye dataprogrammene som er så viktig for radiologisk seksjon. T.h: arkivbilde av CT. Gunnar Ringdal regner med at radiologene Også Betanien hospital og raskere vil få opp bildene de skal sykehuset i Kragerø er med på granske. Bedre bilder, raskere responstid det etterlengtede IT-løftet ST og større sikkerhet for at PACSen ikke nå tar på radiologisida. svikter, er blant fordelene, fastslår Ringdal. Les mer på side 7: Slutt for dagrehabiliteringen ved lokalsykehuset i Kragerø Helt siden drg-finansieringen ble lagt om i fjor sommer har dagrehabiliteringen i Kragerø gått med minus. Bare et år etterat avdelingen åpnet i nye lokaler, ble driften stanset. Fem ansatte rammes og pasienter mistet tilbudet på sitt lokalsykehus. Det beklager Grunde Grimsrud sterkt. Mer på side 3: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

2 Etiske dilemmaer knyttet til behandling ved livets slutt. Det er temaet som oftest dukker opp på møtene i STs etikkutvalg: Der drøfter de etikkens dilemmaer i en kompleks behandlingshverdag. -Når er det riktig å avslutte en kurativ behandling av en alvorlig syk pasient der grunnlidelsen ikke er forenlig med liv? Skal en lungebetennelse i et slikt tilfelle behandles, spør sykehusprest Terje Talseth Gundersen. Han har ingen etisk fasit å tilby sine hvitkledte kolleger på ST. Men han mener det er grunn til å diskutere de mange etiske dilemmaene- innimellom en stadig travlere hverdag. Problemet er at hvis lungebetennelsen behandles så lever og lider kanskje pasienten unødig lenge-før livet ebber ut. Det er ikke uten grunn at lungebetennelsen er blitt kalt «den gamle manns gode hjelper», sier Gundersen. I gamle dager ble den lumske sykdommen betraktet som en måte å forkorte lidelsene på i sluttfasen...-dette er bare ett lite eksempel fra sykehushverdagen. I virkeligheten vrimler det med etiske utfordringer på et sted hvor vi behandler mennesker i en krisesituasjon- også innenfor psykiatrien, føyer ST-presten raskt til.hver måned samles ni mennesker en fra hver klinikk. til møte i etikkutvalget. Som regel har MENINGER OM MANGT Sykehushverdagen er full av etiske dilemmaer utvalget fått spilt inn et konkret tilfelle fra sykehushverdagen å bryne sin etiske bevissthet på. - Men hva skal vi med et etikkutvalg hvis dere ikke kan gi noen fasitsvar? -De fleste faglige valg som gjøres hver dag på et sykehus er også etiske valg. Det gjelder i stort som i smått. Alt fra når respiratoren skal koples fra -til hvordan sprøyta skal settes. Den bør gjerne settes med nennsom hånd slik at det gjør minst mulig vondt. Det vi kan gjøre i etikkutvalget er å reflektere over etikken i de ulike alternativene. -Det står verdier på spill når vi gjør våre valg. Det fins ingen fasit. Men like fullt er det viktig med en diskusjon om de etisk vanskelige valgene. Ellers blir -Må slippe å gå hjem med dårlig samvittighet Sykepleier Tor Odin Dahl mener refleksjon rundt etiske dilemmaer de møter på jobb, kan hjelpe ansatte til å unngå å bære byrden alene:slik at de unngår for mye dårlig samvittighet for alt de ikke rekker i tøffe perioder... Dahl som jobber på slagenheten til Nevrologisk avdeling i Skien mener etikkutvalget er svært viktig på et sykehus. Han sitter ved siden av under intervjuet med sykehuspresten i STkantina. Tor Odin kvitterer med gode eksempler fra sin sykehushverdag når han spontant utfordes på hva slags etiske dilemmaer han møter i sin hverdag. Sykepleieren trekker fram et eksempel på et konkret etisk dilemma som oppstod i kjølvannet av at enheten fikk inn flere Terje Talseth Gundersen: Etikk er viktig i et sykehus der ansatte står oppe i valgsituasjoner unge med store hodeskader samtidig: Hvem skal pleierne prioritere? -Dette er pasienter som trenger en spesialbehandling som krever mye av oss ansatte- både faglig og personlig. Vårt etiske dilemma går på at den tidkrevende behandlingen kommer i konflikt med avdelingens øvrige pasienter, forklarer Dahl: Han understreker at de var mange pleiere og leger «som jobbet livet av seg» for å hjelpe de unge med store hodeskader- samtidig som de skulle gi forsvarlig behandling til de andre. -Vi har vært gjennom en tung periode med stort arbeidspress. Det oppleves som vanskelig å løpe fra rom med pasienter med alt fra ALS til MS, hjernesvulst, Parkinson og hjerneslag. valgene gjort i det tomme rom. Det som gjøres hver eneste dag på et sykehus, berører mennesker i sårbare livssituasjoner. Da gjelder det å ha en etisk bevissthet langt framme i pannebrasken i hverdagen. Vi må stille oss spørsmålet: Hva er en verdig død på et sykehus? Hvilke verdier styrer vi etter når vi tar våre valg?sykehuspresten er overbevist om at etikkdiskusjonen trengs i enda sterkere grad i en hverdag som for mange oppleves stadig travlere i takt med budsjettinnstramminger og strevet for å drive mer effektivt: -Etikk er viktig å flagge på et sykehus der det er et økende press på ansatte, mener Terje Talseth Gundersen. Vi er stolte av arbeidet vi gjør.men det oppstår mange etiske dilemmaer når belastningen øker, understreker Dahl: Han ser det som et slikt dilemma at ansatte kanskje går hjem med dårlig samvittighet fordi det ikke har vært mulig å rekke alt sammen: -Her tror jeg det er viktig at vi får litt tid innimell-om til å reflektere over de dilemmaene vi står overfor. Da slipper ansatte å bære den byrden aleine. Tid til å snakke og reflektere rundt disse dilemmaene, kan være viktig for å trives i en såpass hektisk arbeidshverdag, mener Tor Odin Dahl. 2

3 NYHETER Dagrehabiliteringen i Kragerø har stengt dørene etter tre-kvart år med underskudd på driften Dagrehabiliteringen ved Kragerø sykehus lukket dørene 30. april. Det beklager seksjonsleder Grunde Grimsrud sterkt. Men etter at finansieringen ble endret ifjor har tilbudet gått med et stadig økende underskudd. Det er årsaken til at tilbudet nå er lagt ned. -Heldigvis ser det nå ut som om kommunen ved hjelp av lokale ildsjeler og frivillige organisasjoner klarer å videreføre et tilfredsstillende tilbud for pasientene, sier klinikksjef Per Urdahl. Torsdag 8. mai møtte Urdahl ordføreren i Kragerø for å diskutere samarbeidet mellom ST og Kragerø kommune. Men lederen for lokalsykehuset i Kragerø Grunde Grimsrud synes selvsagt det er trist at de nå må stenge dørene bare et år etter at dag-og døgnrehabiliteringen åpnet i nyoppussa lokaler. Dengang var det kake, festivitas og glede da daværende seksjonsleder Jørn Chr Knudsen stolt markerte at døgn-og dagrehabiliteringen var samlet under ett tak og pusset opp for to millioner. Men bare tre måneder etter åpningen kom brevet fra departementet som gjorde det klart at helseforetakene ikke kan ta drgtakster for dagrehabilitering. Med bare poliklinikksatser som alternativ, sank inntektene med nær 90 prosent.det førte til at dagrehabiliteringen i Porsgrunn ble stoppet allerede høsten Men i Kragerø fortsatte dagrehabiliteringen i påvente av svar på en søknad til Helse Sør- Øst om prosjektmidler for å kunne fortsette med dagtilbudet til de eldre i distriktet. Kunne ikke vente lenger... Kragerø kommune er holdt løpende orientert og varslet om at det kan bli aktuelt med spørsmål om samarbeid for å berge dagrehabiliteringen. - Men de var klare på at de ikke ville vurdere spørsmålet før vi har fått positivt svar fra Helse Sør-Øst. Og de har også signalisert at det vil være små muligheter for kommunal innsats på grunn av trang kommuneøkonomi, forklarer Grimsrud som ikke vil gi kommunen noe ansvar for nedleggelsen.dermed har søknaden om prosjektmidler fra Helse Sør- Bilde fra åpningen av dagrehabiliteringen som nylig ble avviklet i Kragerø. I april ble avdelingen stengt. Øst, vært det siste halmståret i forhold til videre drift. Men da det heller ikke i april var mulig å få svar på søknaden fant ledelsen at det ikke var forsvarlig å fortsette driften.pr. 1. mai har driften som bare har gitt en brøkdel av tidligere inntekter gitt det lille sykehuset et underskudd på kroner. - Vi kunne ikke forsvare å fortsette driften med underskudd lenger, understreker Grimsrud.Etter at drg-inntektene forsvant i juni ifjor har dagrehabiliteringen gått med ca kroner i underskudd pr. måned. Fem ansatte og pasienter blir rammet Fem ansatte rammes når Dagrehabiliteringsenheten i Kragerø nå nylig ble lagt ned pasienter mister dermed det lokale rehabiliteringstilbudet... Det betyr at P-O-avdelingen bare har tida fram til til 1. juni med å finne andre jobber på Sykehuset Telemark til de ansatte som blir berørt når jobbene forsvinner.dagrehabiliteringen har gitt tilbud til pasienter daglig tidligere. Men de siste månedene har ca pasienter fått hjelp ved avdelingen hver dag.-dette er fryktelig leit for pasientene våre og for de ansatte som blir berørt. Noen av dem har så mye som 30 års innsats ved sykehuset bak seg. Og det er ikke lett å skaffe nytt arbeid innen helse i Kragerø når både kommunen og sykehuset sparer samtidig, sier Grunde Grimsrud.Etter 1. juni er det omstillingsavtalen som trer i kraft med de virkemidlene den rår over. Vanskelig vår for Kragerø Uansett: Sykehuset i Kragerø merker omstillingen på ST så det holder akkurat nå:-problemet er at det skjer mye samtidig. Vi skal nedbemanne med 2.5 årsverk når dagkirurgien legges ned, tre årsverk er knyttet mot medisinsk sengepost og så er det to sekretærstillinger som kan komme til å bli borte som følge av at vi innfører talegjenkjenning.dette er rett og slett ingen hyggelig periode for sykehuset, fastslår seksjonslederen. Men han gir svært gjerne honnør til de som har jobbet på dagrehabiliteringen og på kirurgisk enhet som har stått på til det siste: -I realiteten har de ansatte på dagrehabiliteringen jobbet under stor usikkerherhet de siste 8-9 månedene. Likevel har det ikke vært høgt sykefravær. De ansatte har kommet på jobb og sørget for at pasientene har fått god behandling helt fram til stengningen, sier Grimsrud. -Hva skjer med lokalene? -Inntil videre står de tomme. Vi jobber med å få til annen aktivitet som kan gå inn der. Men hva det blir er det ennå for tidlig å si noe om. Men seksjonslederen ser også noen lyspunkter i en ellers tung tid: - Vi er i gang med å detaljplanlegge oppussingen av den medisinske sengeposten. Vi planlegger også å etablere et lokalt dialysetilbud på Kragerø sykehus, påpeker Grimsrud. 3

4 FOKUS PÅ Satsing på behandlingslinjer ST i gang med fem behandlingslinjer ST skal i 2008 fullføre fem pilotprosjekter på kliniske behandlingslinjer. Metodikken som Helse Sør-Øst nå satser tungt på er det «hotteste» på sykehus ute i den store verden. -Kliniske behandlingslinjer er krevende, men kan gi fordeler både for pasienter, pårørende og til syvende og sist også for våre ansatte, mener Per Urdahl.Han har vært prosjekteier for et pilotprosjekt om kliniske behandlingslinjer. Det fikk ledergruppa på ST orientering om i et møte i desember 2007: I Norge er det Østfoldsykehusene som har kommet lengst med den nye arbeidsmåten som bygger mye på metodikken til pasient-fokusert redesign. ST har de siste årene gjennomført en rekke redesign-prosjekter. Metodikken er utviklet i England- og i Norge er det Ringerike sykehus som har kommet lengst med å utnytte redesign for å bli bedre. Helse Sør-Øst har nå stilt krav om at alle sykehus skal ha minst to prosjekter basert på «clinical pathways». Urdahl har inntrykk av at metodikken i dag er den mest framgangsrike måten å jobbe med utvikling av sykehus på rundt om i Europa.En gjennomgang av dokumen-terte resultater, har ført til at han ikke tror den største gevinsten nødvendigvis ligger i mer effektiv behandling:- Det er pasi-enter og pårørende som får den største gevinsten ved denne måten å jobbe på i sykehus. Samtidig utvikles sykehuset gjennom kontinuerlig måling og evalu-ering. Det vil gi betydelig læring og organisasjonsutvikling, mener Urdahl: Sikrer best-practice-behandling -Først og fremst fordi de sikres et forutsigbart behandlingsforløp opp mot det som regnes som best practice innenfor det medisinske fagfeltet - ikke bare i Norge- men også internasjonalt: Det poenget underbygger klinikksjefen med å vise til hva en behandlingslinje for lårhalsbrudd, vil bety i praksis: En pasient med mistanke om lårhalsbrudd, vil vite hva han har krav på av behandling. Han vil få informasjon om at han f. eks har krav på operasjon innen en viss tid, og at risikoen for å pådra seg en infeksjon etterpå skal ligge under en viss prosent og at han bør være i stand til å komme seg opp av senga før 48 timer: - I all sin enkelhet er dette en metodikk for målrettet utvikling av kjerneprosessene ved Sykehuset Telemark.Økt samarbeid på tvers er et strategisk satsingsområde. Derfor er dette et verktøy som kan gi positive konsekvenser for faglig kvalitet, ventetid og økonomi, understreker Urdahl. Han viser til at ST har lang erfaring med pasientfokusert redesign. Den kompetansen kan videreføres i kliniske behandlingslinjer lover Urdahl. Vil ha raskere og bedre behandling for prostata Menn med prostatalidelser skal bli raskere vurdert og behandlet på ST. Det er målet i et krevende prosjekt som samarbeider med fastlegene for å få bedre flyt i behandlingen. Prosjektleder Magne Fjellhøy vet at det er et krevende behandlingslinjeprosjekt han skal holde på skinnene. Ihvertfall hvis gevinstene skal la seg realisere. En redesigngjennomgang helt fra fastlege til pasienten er ferdigbehandlet har avdekket en rekke flaskehalser og forbedringspunkter. Nå er et løp lagt som tar sikte på at den nye behandlingslinjen skal innføres på ST innnen 1. juni: -Mange vil vinne hvis vi lykkes med det nye behandlingsforløpet.ikke minst vil fastlegene få raskere epikriser fra oss, mens pasienten samtidig sikres raskere vurdering av spesialist. Like viktig er det at pasienten vil komme raskere inn til en behandling som bør ligge opp mot beste medisinsk praksis, tror Fjellhøy. En annen del av prosjektet går på at fastlegene skal skrive bedre henvisninger. Det vil i neste runde gjøre det enklere for sykehuslegene å gi pasienten den mest hensiktsmessige behandlingen. Prøver og undersøkelse samme dag Klarer prosjektet å få til både prøvetaking og undersøkelse på samme dag, så vil pasienten spare tid og sykehuset vil selvsagt spare penger på sitt syketransportbudsjett. Et annet dristig mål er at legen som undersøker pasienten på poliklinikken skal kunne bestille tid på operasjonsstua -der og da. Når flere prøver er unnagjort f. eks hos fastlegen før innleggelsen, så blir det behov for færre dager på sykehus for pasienten:- Hvis pasientene blir bedre klargjort, går det med mindre ressurser. Det kan bidra til at Per Urdahl tror behandlingslinjer kan gi pasientene bedre behandling flere pasienter får behandling og at ventetida i neste runde går ned, konkluderer Fjellhøy. Han ser at situasjonen for turnuslegene blir enklere når de nødvendige journalopplysningene følger med henvisningen. I Magne Fjellhøy den andre enden vil fastlegen få en rask og meget utfyllende epikrise tilbake. - Det sikrer bedre medisinsk oppfølging av pasienten etter utskrivelsen fra sykehuset, sier Fjellhøy. Han understreker at alle berørte enheter og prosjektgruppa har vært med på det viktige forbedringsprosjektet. 4

5 FOKUS PÅ Satsing på behandlingslinjer Skiller risikofødsler-jordmødre tar de normale Føde-barselavdelingen i Skien skal bli bedre på å skille normalfødsler og risikofødsler. De er kommet lengst på Sykehuset Telemark i forhold til å utprøve kliniske behandlingslinjer- den nye metodikken som alle Helse Sør-Øst -sykehus nå er pålagt å ta i bruk... Midtvegs i mai står avdelingen som den første på ST i ferd med å innføre behandlinjen i sin kliniske hverdag.men jordmor Mona Rognlien Troøyen som leder prosjektet trenger ikke pålegg ovenfra for å tro på nytten i metodikken: Sikrer høg kvalitet hele vegen -Får vi til en behandlingslinje for normale fødsler vil det bety at fødende kvinner på ST vil få lik behandling- uavhengig av hvem som er på vakt. De vil også få en kvalitet på behandlingen opp mot det som er anerkjent som medisinsk best praksis. Også tror jeg vi som jordmødre kan «ta tilbake» ansvaret for alle normalfødslene. Dermed får legene bedre tid til å ta seg av risikofødslene, påpeker Troøyen. Hun synes det er spennende at de nå f. eks kan få fakta på bordet om f. eks hvor mange fødsler på ST som er normale- og hvor mange som er risikofødsler. Også hvor mange som undervegs går fra normal til risko-status, kan de nå få klare tall på.med seg i prosjektet som ble presentert på en stor Helse Sør-Øst-konferanse i mars har hun jordmor Lindy Flisnes, barnepleier Ellen Årøen og seksjons-overlege Nimrose Amiri. Som pro-sjekteier, ser Åse Kari Kringlåk flere muligheter med den nye metodikken: Lettere å gjøre forbedringer -En av fordelene er at det Mona R. Troøyen, Åse Kari Kringlåk og Ellen Årøen mer enn nok å stri med i hverdagen, blir enkelt å forbedre egen praksis og tenke kan f. eks få avlastning av kontinuerlig forbedring. Nå kan vi f. eks sjekke jordmødrene: Nå er jordmor Paula om liggetida for de fødende økes eller Kinni ferdig med første del av en reduseres. Og vi kan se hva vi gjør som f. eks videreut-danning som gjør at hun bidrar til det og endre vår praksis-hvis det kan overta ultralydscreening av trengs, konstaterer seksjonslederen.selv om gravide.det har mange sykehus metodikken er arbeidskrevende tror hun at satset på. Og nå kommer ST ettersent- men forhåpentligvis godt: den kan sikre pasientene bedre - og samtidig gi mer lik kvalitet på behandlingen- hvis den Med opplæring og erfaring kan blir utnyttet riktig. Seksjonslederen trekker jordmødre etterhvert ta seg av fram en satsing som kom i gang før rutinemessig ultralydscreening av prosjektet- men som nå er en del av normalfødsel-behandlingslinjen- og som hun ser har gravide. Dermed får gynekologene mer tid til å utføre andre medisinske stor nytteverdi:travle gynekologer som har oppgaver... y -Bare å gå inn på PCen hvis du er usikker... Karin Gløsmyr Larsen har tro på behandlingslinjer. -For en nyansatt lege eller sykepleier som er usikker på hva hun skal gjøre med en pasient, er det bare å klikke seg inn og sjekke. Da vil hun vite hva hun skal gjøre.. -Men det er jo lov å bruke hue også, tilføyer Karin med et smil. Hun ser verdien i at fagfolk er blitt enige om hva som er den best mulige behandlingen for en diagnose. Men det forhindrer ikke at man kan fravike behandlingslinjene- hvis det er medisinsk vektige argumenter for det.sammen med klinikksjef Eirik Eliassen har hun vært på kurs for å kunne veilede andre i det nye verktøyet. På skjermen viser hun hva det handler om: Alle faggrupper som er med på en behandling skal inkluderes før man konkluderer med hva som er best-både i forhold til kunnskapsbasert medisin- og såkalt best practice- både i Norge og internasjonalt: -Her må alle få være med, understreker spesialrådgiveren som ikke har tro på noe faglig sololøp for å spare tid: Når behandlingslinja er ferdig, viser hun hva det handler om helt konkret på skjermen: Mye informasjon inne på PCen Ved å klikkeseg inn på PCen, kan legen eller sykepleieren gå inn på behandlingsforløpet. Her er f. eks en egen boks for symptomer, en for utredning og valg av behandlingsform,en for behandling og en for informasjon og utsjekking.under finner vi en egen rekke av info-bokser som går på dokumentasjon og beskrivelse. Her står f. eks hva som er kompetansekrav ved behandling, Karin Gløsmyr Larsen og sjekkliste og bakgrunnsinformasjon om pasient gruppa.nederst står en rekke info-bokser med målsettinger, planer og resultatoppfølging:-hvis liggetida for pasientgruppa plutselig går opp, kan fagfolkene gå inn for å analysere og finne årsaken til at det skjer, forklarer Gløsmyr Larsen engasjert. Hun bruker et dataprogram kalt statistisk prosesskontroll for å avsløre hva som faktisk skjer. 5

6 NYHETER ST fikk fokus i fire artikler i sykepleiernes blad ST viste seg fram i «Sykepleien» nylig: Ikke nok med at STs kunstsatsing fikk to artikler. På toppen kom faglig fokus på smertelindring-med sykepleier Eva Undall i sentrum. Som ikke det var nok fikk ST en artikkel om Lisbeth Østbys innsats for å lære opp ansatte på sykeog aldershjem:fire artikler i ett og samme blad, smaker av fugl... -Da ble jeg lit t stolt av Sykehuset Telemark, innrømmer Randi Dovland Andersen. Rådgiveren ved barne og ungdomsklinikken får som alle andre norske sykepleiere det lekre fagtidsskriftet hjem i postkassa en gang i måneden. Men hun kunne selvsagt ikke dy seg for å tipse sykehusavisa om den bildesterke omtalen i aprilnummeret som hun vet blir lest av svært mange sykepleiere landet rundt. Klinikkrådgiveren er ikke i tvil om at omtalen setter ST på kartet- også i rekrutteringssammenheng: -Jeg ble spesielt glad for å se at det var to faglig dyktige og engasjerte sykepleiere- Eva Undall og Lisbeth Østby- som fikk såpass mye omtale i forhold til det de arbeider med akkurat nå. Så var det hele to artikler som handlet om satsingen på estetikk på Sykehuset Telemark. I og med at det er et satsingsområde som sykehuset har hatt gjennom flere år, er det hyggelig at det er andre som har merket seg vårt sykehus i den sammenhengen, kommenterer Dovland Andersen.På side 4 møter leseren Sykepleiens redaktør Barth Tholens i hans nye faste spalte om estetikk. Her skriver han om sitt møte med den nakne damen utenfor Moflata. Redaktøren stiller i ingressen spørsmålved om det ikker er er litt råflott å satse på kunst når sykehus går med minus. Men han konkluderer udelt positiv både i forhold til skulpturen- og til kunstsatsingen ved sykehuset. Og over to sider midt i bladet breier et bilde av en konsentrert kunstentusiast- Ove Fevåg seg- mens han betrakter Kjell Nupens gedigne veggmaleri i konferansesenteret. Veneflon på sykehjem Under tittelen «Veneflon på sykehjem gir færre innleggelser»får Lisbeth Østby vise hvordan hun lærer en sykepleier på Skien sykehjem å sette veneflon. Prosjektet som nylig Randi Dovland Andersen med en artikkel.. ble presentert i ST Bulletin, gikk over tre sider og understreket at satsingen bidrar til at færre eldre må inn på sykehus-der risikoen forakutt forvirring er stor.til sist blir vi presentert for Eva Undall - lederen for smerteenheten på ST. Vi får innsikt i hvordan Eva sjekker hvordan smerteregimet til en pasient faktisk fungerer- noen dager etter operasjonen. Psykiatrien inn i lyse trivelige lokaler i Bygg 6 -Har vi ikke fått det fint her? Spør Mai Gundersen. Sekretæren i ekspedisjonen til psykiatrisk klinikk har nå i en måneds tid vært å finne i nyoppussa lokaler i Bygg 6 De er av en helt annen standard enn de nedslitte lokalene i Bygg 38.For et drøyt år siden flyttet klinikksjef Jostein Todal inn i nyoppussa lokaler i etasjen over sammen med sine medarbeidere. Også de flyttet fra Bygg 38. Nå blir lavblokka som ble bygget p å tallet pusset opp med sikte på at ansatte fra Tidligintervensjonspoliklinikken skal inn der etterhvert. 6. mars flyttet Mai sammen med kontorleder Kari Bjørbæk, Tove Espedal og seks medarbeiderei Psykiatrisk Støtte inn i undertasjen: Der har fått en annen hverdag rundt seg i den gamle sentralen som nå står på fredningslista til myndighetene.etter oppussing er det nå blitt standsmessig med nye møbler, kunst og ett moderne møterom med alle audiovisuelle hjelpemidler for administrasjonen i psykiatrien som lenge har levd i nedslitte bygningsomgivelser. Informerer besøkende -Her tar vi imot pasienter, leverer ut parkeringsbilletter og står for utleie av de fem bilene som psykiatrien disponerer.men ekspedisjonen informerer selvsagt også folk som f. eks skal opp i etasjene til HMS-tjenesten eller Seksjon for arbeidsmedisin, understreker Mai Gundersen. Nå kan hun henvise de som må vente til en lekker sittegruppe ute i foajeen.lenger ned i gangen sitter to av psykiatriens tre sekretærer og skriver inn pasientjournaler på harde livet. Det gjør de nå i et romslig kontorlandskap med godt med lys utenfra og med nye møbler. Øverst: Mai Gundersen i ny ekspedisjon. Nederst: Hilde Kjeøen Erikstad på skrivestua som også har fått bedre forhold rundt seg Her er det blitt veldig bra, konstaterer Hilde Kjeøen Erikstad- før hun setter seg til å skrive igjen.. 6

7 NYHETER Fra bånn til topp på sentralt dataverktøy når radiologisk nå får innstallert nytt PACS og RIS Endelig får Radiologisk seksjon nytt dataverktøy å behandle bilder og pasientsystemer med. Fra 23 til 26. mai blir nytt RIS- røntgeninformasjonssystem satt i drift.og til høsten sikrer ST seg nytt PACS. Da tar sykehuset spranget fra dårligst til best på den teknologifronten. - Vi ber ansatte begrense bruken av radiologiske tjenester til øyeblikkelig hjelp i innføringsfasen, appellerer trioen som nå tester ut systemene i testlaboratoriet i bygg 6 - radiograf Andreas Fjellhøy Tveten, og PACS-RISadministratorene Gunnar Ringdal og Terje Holm-Johnsen. Fra bånn til topp Da Vestfløyen åpnet hadde ST det mest moderne PACS-systemet i Nord Europa. Men ti år senere- lå sykehuset i andre enden av skalaen- med de problemene et foreldet PACS-program har påført driften. - Med nytt RIS, og det mest moderne PACS-programmet til Agfa og nytt arkiv, er vi tilbake på topp i Norge igjen når det gjelder dataløsninger, konstaterer Terje Holm-Johnsen. Røntgeninformasjonssystemet RIS brukes til alt fra å å bestille timer for pasienter, svare på undersøkelser og sende beskrivelser til å sende beskrivelser til f. eks fastleger.pacs- er det avanserte bildebehandlingsprogrammet og bildelagringssystemet som alle moderne sykehus er helt avhengige av. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å få det ti år gamle dataprogrammet til å fungere slik det skal.-det var på høg tid at vi fikk gjort noe. Men nå er vi ledende i Norge igjen, konstaterer Ringdal. Han er overbevist om at radiologene og klinikerne etterhvert vil merke fordelene i sin hverdag: Raskere for radiologene -Nå vil det gå mye raskere for radiologene å få opp bildene de skal granske. Og for klinikerne er det en forbedring at de nå vil kunne se tilnærmet de samme røntgenbildene som radiologene. Det har de ikke kunnet før, konstaterer Ringdal. Men han minner om at både klinikerne og radiologene må ta seg tid til opplæring på de nye programmene-hvis de skal høste fordelene med de nye programmene som blant annet gir bedre bildekvalitet og mer oppetid enn de gamle. Dette vil også være bra for renomeet til ST. Vi får bedre bilder, raskere responstid og ikke minst større sikkerhet for at ikke PACSen svikter. Det kunne skje før. Nå har vi en server i reserve som trer inn- hvis den ene serveren går ned. Mer «oppetid» er viktig både for pasientene og de som jobber F.v: Andreas Fjellhøy Tveten, Gunnar Ringdal og Terje Holm-Johnsen. Innfelt: Gunnar Wergeland Aas på sykehuset, mener Gunnar Ringdal. Gunnar Wergeland Aas har ledet det krevende IT-prosjektet helt siden oppstarten i januar. -Nå har ST sikret seg en vedlikeholdsavtale på dataprogrammene som sikrer oppgradering undervegs, forsikrer nestlederen på IT. Han viser til at også Betanien Hospital og sykehuset i Kragerø er med på det IT-løftet som ST nå tar på radiologisida. Trenger fler søkere til medisinsk sekretær-kurs Lena Larsen trenger flere søkere til etterutdanningskurs for medisinske sekretærer på ST... - Vi hadde bare to sist vi søkte- men vi har plass til mellom syv og tolv, sier Lena Larsen. Får hun nok påmeldinger fra sine kolleger, skal etterutdanningen starte i september.hun vil ha søknaden inn så raskt som mulig- helst før sommeren. 26-åringen er i mammapermisjon nå, men vil snart være tilbake som sekretær på øre-nese-hals-poliklinikken. Mulighet til faglig påfyll Lena har tatt veilederutdanning og er klar for å gi kollegene påfyll: - Her får de som blir med mulighet for å etterutdanne seg. Temaene går både på daglig praksis på sykehus og det vi tror blir framtidsretta oppgaver for medisinske sekretærer. Mer kompetanse må være ekstra viktig i tider med nedbemanning på sekretærsida, mener Larsen. Kursene som krever 120 timer undervisning på kveldstid over to år, resulterer i et etterutdanningsvitnemål. - Hva lærer dere? Sykehus sliter med å få søkning -Vi går gjennom temaer som f. eks smittevern, offentlig forvaltning, klagebehandling og f. eks hvordan man møter vanskelige pasienter. Det blir å sette av et par kvelder i måneden. Det krever litt lesing på egen hånd også,svarer Lena Larsen.Mens etterutdanningen for sekretærene hos fastlegene, er lette å fylle, viser det seg at sykehusene sliter med å få nok søkere. Lena Larsen trenger søkere til etterutdanning for medisinske sekretærer 7

8 LITT T AV HVERT ST-terapeut ut med humorbok fra psykiatrien Sosionom Svein Torgeir Dale kan mer enn sitt fag.ikke nok med at han er tillitsvalgt og jobber med å hjelpe folk som sliter med psykose. Nå er han snart på markedet med en bok om humor i psykiatrien.. 52-åringen som også er kjent for å reise rundt med foredrag om humorens terapeutiske virkning, har nå sikret seg avtale med Kolofon forlag: - Jeg håper den kommer ut om noen måneder. Den gir seg ikke ut for å være forskning, men bygger på egen erfaring med klinisk arbeid gjennom ti år. Selv om noen kanskje lar seg provosere, håper jeg flertallet vil ha glede av den. Jeg vil sette søkelyset på humorens helende egenskaper på både sinn og kropp, sier den lite selvhøgtidlige sosionomen. Humor som brubygger Han åpner boka med historien om pasienten som i sin dype fortvilelse sier noe som gjør at Dale ikke klarer å holde latteren tilbake.det ender med at pasienten innser det tragiskomiske i situasjonen -og begynner å le. Siden den tid har Dale prediket sin tro på at humoren bygger bro og tar bort det sosiale gapet mellom terapeut og pasient. Selv om den lille humorboka kan leses av alle- har forfatteren tiltenkt den til dem som «jobber med mennesker»- både på sykehus og andre steder.-humoren har dessverre hatt magre kår i vårt «overseriøse» psykiatriske system, forklarer Dale med undertone av alvor bak smilerynkene. Spark til overseriøs psykiatri - Psykiatrien har gjerne sett på humor som useriøst klovneri utenfor den psykiatriske behandlingskonteksten. Det har vært mer terapeutisk riktig å få mennesker til å gråte, enn til å le. Medisiner og psykoanalytisk tenkning med fokus på problemer har lenge vært et altfor dominerende tilbud til våre pasienter, mener Dale. Han er klar over at medisinerogså må til- for mange. Men han mener humor og mer fokus på løsninger er undervurdert: - Jeg vil sette søkelys på humor i vårt psykiatriske behandlingssystem. Slik jeg ser det er humoren terapeutens beste venn. Hvis den brukes på en klok måte, kan den brukes til å åpne dører- ikke lukke dem, forklarer den røslige nissedølen. Han er ikke redd for å bruke egne pinlige episoder eller private forhold for å skape kontakt med pasienter- eller dem han holder foredrag for.-humor er ofte Svein G. Dale : Ut med bok om humor den kilden man hopper over. Men man trengerikke hoppe over bekken etter vann. Vi har det alle i oss- ikke bare i teoretiske skrivebordsfunderinger. Legg dem til side og bruk deg selv! Det er det viktigste verktøyet i alt terapeutisk arbeid, mener Svein Torgeir Dale. Bulletin-vitsen: En cyber-søtis med virtuell vri Også Bulletin-vitsen må henge med på moderniseringen. Her er en cyber-søtis som gir et forvarsel om hva vi kan ha i vente... «Guttungen: -Pappa- åssen kom egentlig jeg til verden? Faren: - Veel lille venn. Før eller siden er jeg vel nødt til å forklare dette, svarte far som kom med følgende forplantningsundervisning: - Du skjønner at mamma og pappa møttes i et chatterom. Pappan din dro i gang et stevnemøte med mamma via , og så møttes vi på cyberkafeeen. Der snek vi oss inn i et lite avlukke for å se nærmere på den virtuelle realityen. Der lastet din mor ned programvare f ra memory-sticken til pappa. Ingen hadde benyttet brannmur... Etter at oppdateringen var gjort,viste det seg at ingen av oss hadde benyttet en brannmur... Siden programvaren allerede var innstallert i mammas harddisk, var det for seint å trykke på sletteknappen. Og i farten glemte vi helt angreknappen... Og så min sønn dukket det opp et lite virus etter ni måneder. «Nok en fra barnemunn Så enda noen tanker fra barnemunn: Lise, 6 år ser verden slik: «Det kan være farlig å føde. En dame vi kjenner, ble lam fra anklene og ned etterpå. Jeg tror fortsatt at hun har problemer med å bruke høyhalsa sko..» Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / Tips oss! 8

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer NSH konferanse 20. og 21 november 2008 Oslo Kvalitetsrådgiver og prosessveileder Sykehuset i Vestfold HF Tone Enget Westbye Hvorfor behandlingslinjer? En motebølge?

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 05.12. 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET 02.02.11 Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn)

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Jeg på sykehuset Jeg på sykehuset Alle rettigheter forbeholdes. Denne boka tilhører: Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Idé og tegninger: Tekst: Oversettelse: norskstudenter ved

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

En gledelig begivenhet. Høringskonferanse NSH 9. mars

En gledelig begivenhet. Høringskonferanse NSH 9. mars En gledelig begivenhet Høringskonferanse NSH 9. mars St. meld. Nr 12 er en gledelig begivenhet - men vi er fortsatt i startfasen.. Det finnes mange dokumenter og anbefalinger innen feltet, omsetting i

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Implementering av handlingsplanen ved SSHF Implementering av handlingsplanen ved SSHF Kreftbehandling var ett av fem satsingsområder for Sørlandet sykehus i strategiplanperioden 2012 2014, og videreføres om strategisk satsingsområde også i gjeldende

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Tor (78) er gift med Elsa. Etter et lårhalsbrudd får han tjenester fra hverdagsrehabiliteringsteamet i kommunen. Han har gode og realistiske mål og trener bra mot disse sammen med

Detaljer

Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF

Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF Tabellen viser antall svar i hver kategori Rapport laget: 13.okt.2016 Undersøkelsesperiode: 11.jan.2016-12.okt.2016 Antall

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Møteprotokoll. 075/2012 Innkalling og saksliste ble godkjent.

Møteprotokoll. 075/2012 Innkalling og saksliste ble godkjent. Møteprotokoll Styre: Sykehuset Telemark HF Møtested: Sykehuset Telemark, Rjukan Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: Kl 1100 Følgende medlemmer møtte: Stein-Are Agledal Elisabeth A. Nilsen Ellen Årøen Thor Helge

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SYKEHUSET - DAG Jason har fått med seg hva som har skjedd. Han bestemmer seg for å besøke

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer