Analyse av reiselivet i Nordmøre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av reiselivet i Nordmøre og Romsdal"

Transkript

1 Analyse av reiselivet i Nordmøre og Romsdal MENON PUBLIKASJON 50C/2017 AV TORI LØGE OG SIRI VOLL DOMBU

2 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 2

3 INNLEDNING Først: Hvorfor er vi opptatt av reiseliv? Reiseliv er verdens største næring! Næringen stod for 4 prosent av norsk næringslivs verdiskaping og 9 prosent av sysselsettingen i Reiselivsnæringen er, sammenlignet med de fleste andre næringer, mer geografisk spredt, noe som både skyldes at hver enkelt landsdel har sitt unike naturlandskap og sin egen historiske arv, samt at reiselivsnæringen betjener lokalmarkedet rundt omkring i landet. Reiseliv vokser ettersom inntekten i verden øker. Internasjonalt reiseliv har vært i stabil vekst til tross for økonomiske og politiske svingninger. I følge den nylige reiselivsmeldingen forventes 1,8 prosents vekst i internasjonale ankomster til Europa. Fortsatt vekst i norsk økonomi tilsier økt norsk turisme. Sterk konkurranse om turistene krever strategisk innsats. For at man skal tørre å satse på reiseliv er det viktig å synliggjøre virkningene reiselivet har for både nærings og samfunnsliv ved destinasjonene. 3

4 INNLEDNING Kort om Nordmøre og Romsdal og analysen Reiselivet er en viktig næring i Nordmøre og Romsdal. Regionen omfatter alle de 19 kommunene i Romsdalen og på Nordmøre, det vil si Møre og Romsdal fylke bortsett fra Sunnmøre. Regionen inneholder både kyst, fjorder og høyfjell, og grenser mot Sunnmøre i sørvest, Oppland i fjellområdene i sørøst, og fylkesgrensa mot Sør Trøndelag i nordøst. Romsdalsalpene, Sunndalsfjella og Trollheimen er populære destinasjoner for ski, vandring, kajakk og andre naturopplevelser i fjell og fjord. Det er svært populært å ha fritidsbolig i regionen, samtidig som den tiltrekker mange tilreisende. Naturen kan også oppleves fra tog, bil og buss. Atlanterhavsveien mellom Molde og Kristiansund og Raumabanen mellom Dombås og Åndalsnes er ofte omtalt som henholdsvis verdens fineste bilvei og verdens fineste togtur. Regionen er derfor også svært populær som stoppested for turister på rundreise. Nordmøre og Romsdalen er også store på jordbruk og har i de senere årene sett en økende satsning på lokalmatproduksjon. I 2016 mottok blåmuggosten Kraftkar fra det lille ysteriet Tingvollost i Tingvoll pris for verdens beste ost i World Cheese Awards. Regionen har også to større byer, Molde og Kristiansund, som byr på by og kulturliv. Begge byene har også fotballag som er med i Eliteserien, og folk kommer reisende fra hele regionen for å se fotballkamper. Hvordan reiselivet bidrar til lokal verdiskaping er utfordrende å måle, da reiseliv ikke er én næring i tradisjonell forstand. Personer på reise bruker penger på varer og tjenester i en rekke ulike næringer/bransjer som hoteller, restauranter og butikker, men bedrifter i disse næringene selger også til lokalbefolkning og næringsliv. Et konsortium av aktører i reiselivet og offentlig administrasjon i Møre og Romsdal har engasjert Menon Economics til å utføre en ringvirkningsanalyse av reiselivet. Hensikten er å kartlegge all lokal aktivitet som stammer fra reiselivet, og synliggjøre reiselivets betydning for å opprettholde et variert tjenestetilbud til innbyggerne. Rapporten inneholder også en regnskapsanalyse av bedrifter definert som en del av reiselivsnæringen, hvor vi studerer status og utvikling over tid. Reiselivsbedrifter er viktige tjenesteytere både for tilreisende og for lokalbefolkningen, og bidrar til å forme reiselivsproduktet i regionen. Vi starter med en kort forklaring på hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen og de to analysene. 4

5 INNLEDNING Hva er reiseliv? Produktperspektivet Mange næringer tjener penger på tilreisende. Samtidig er ikke alle disse næringene reiselivsnæring. Vi definerer reiselivsnæringen til å bestå av bransjene hvor store deler av inntektene kommer fra mennesker på reise. Reiselivsbransjene består etter vår definisjon av komplementære aktører som hoteller, restauranter, transportselskaper, skiheiser og opplevelsesanlegg, i tillegg til oppstrømsaktører innen formidling. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise, det vil si turister, yrkesreisende, kurs og konferansegjester. Til sammen utgjør de et helhetlig reiselivsprodukt. Reiselivsbedrifter er også tjenesteleverandører til lokalbefolkning, som for eksempel går på restaurant og besøker muséer og andre kulturtilbud for rekreasjon. Når vi regner størrelsen på reiselivsnæringen via bedriftenes regnskaper i regnskapsanalysen er det umulig å skille aktivitet fra lokalbefolkning og tilreisende. 5

6 INNLEDNING Hva er reiseliv? Markedsperspektivet I prinsippet består reiselivet av alle typer bedrifter som betjener mennesker på reise, uavhengig av hva de leverer. I tillegg til de tradisjonelle reiselivsbedriftene får både butikker, hytteentreprenører og lokale tjenester stor omsetning fra tilreisende. Handel og bygg og anleggsnæringene regnes likevel ikke som en del av reiselivsnæringen, da de hovedsakelig betjener lokalbefolkning og næringsliv. I ringvirkningsanalysen summerer vi opp tilreisendes forbruk i alle næringer, slik at vi kan synliggjøre reiselivets bidrag til næringslivet også i komplementære bransjer. I tillegg genererer aktivitet i reiselivet meraktivitet hos underleverandører i regionen. Restauranter kjøper for eksempel inn mat og drikke, hoteller kjøper IT og økonomisystemer og hytteentreprenører kjøper inn materiale. Verdiskapingen fra disse underleverandørene fanges opp i ringvirkningsanalysen, slik at vi bedre kan synliggjøre reiselivets totale bidrag. 6

7 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 7

8 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden en nærmere forklaring Fra produktsiden defineres reiselivsnæringen som nevnt som en kombinasjon av tjenester som til sammen utgjør et helhetlig reiselivsprodukt. Det inkluderer bedrifter innen de fem bransjene transport, formidling (som reisebyrå), overnatting, servering og opplevelser/aktiviteter. I tillegg til å være reiselivsbedrifter, er bedriftene viktige leverandører av tjenester til lokalbefolkningen, og det er ikke mulig å skille aktiviteten i statistikken. I regnskapsanalysen måler vi status og utvikling for reiselivsnæringen ved å se på nøkkeltall for regnskapspliktige foretak innen disse bransjene. Definisjonen på bransjene er basert på SSBs næringsinndeling, som videre har blitt bearbeidet av Menon gjennom flere år. Til tross for at Menon har forbedret populasjonen ved å få med viktige reiselivsbedrifter som er registrert i utradisjonelle næringskoder, ligger definisjonen tett opp mot SSB og internasjonale definisjoner, slik at tallene er noenlunde sammenliknbare. En fullstendig oversikt over hvordan vi avgrenser de fem bransjene finnes i vedlegg. Vi opererer ofte med et skille i reiselivsnæringen, der vi deler inn de fem bransjene i to kategorier. Den ene kategorien sørger for tilgjengelighet til reisemålet, og består av bedrifter innen formidling og transport. Den andre kategorien omfatter bransjene som er med på å forme innholdet ved reisemålet, og består av overnattingsvirksomheter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter. I dag er aktivitetene til de tre innholdsbransjene ofte tett integrert. De fleste hoteller har egen serveringsvirksomhet som er åpen for et videre publikum, og mange tilbyr også organiserte aktiviteter i nærområdet. Flere og flere hoteller, som spahotell og landskapshotell definerer også selve overnattingen som en del av opplevelsen. Videre gjør dagens mattrender at servering har blitt mer og mer spesialisert både når det gjelder bruk av råvarer og presentasjon, og svært mange betrakter også mat som en viktig del av opplevelsen ved et reisemål. Skillet mellom innhold og tilgjengelighet har betydning fordi innholdsbransjene per definisjon er lokalisert på destinasjonen og sier noe om det lokale reiselivstilbudet, mens formidlingsbedrifter og transportforetak kan være registrert med aktivitet andre steder men likevel frakte mennesker til vår destinasjon. Der det er hensiktsmessig i analysen deler vi reiselivsnæringen opp i tilgjengelighet og innhold. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 8

9 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden definisjon av nøkkeltall Nøkkeltallene vi bruker som indikatorer for å måle status og utvikling i de fem reiselivsbransjene har følgende definisjoner: Omsetning: De samlede inntektene til en bedrift. Vi viser ikke utvikling i omsetning da verdiskaping er et viktigere mål, men det er viktig å være klar over hvordan omsetning relateres til verdiskaping. Verdiskaping: Den merverdi som bedrifter eller organisasjoner skaper gjennom sin virksomhet, kalles gjerne for verdiskaping. For å regne ut verdiskapingen (også kalt bruttoproduktet), tar man derfor verdien på omsetningen og trekker fra kostnader knyttet til bruk av kjøpte varer og tjenester. Man står da igjen med driftsresultat og lønn til ansatte. Når man summerer opp all verdiskaping i samfunnet, ender man med et nasjonalt tall som gis betegnelsen BNP (brutto nasjonalprodukt). Ansatte: Antall ansatte i en bedrift, både deltid, sesong og fulltidsansatte. Produktivitet: Forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Driftsresultat: Driftsresultatet er en virksomhets totale driftsinntekter minus vare og tjenestekjøp og lønn til ansatte. Driftsresultat er altså verdiskaping fratrukket lønn til ansatte. Driftsmargin: Driftsmarginen finner vi ved å dividere driftsresultat på omsetning. Driftsmarginen angir hvor stor andel av omsetningen som blir til overskudd etter fratrekk av lønnskostnader og utgifter til kjøp av varer og tjenester. Egenkapitalandel: Den del av et foretaks kapital som tilhører eierne; dette være seg personlige eiere, aksjonærer eller andelshavere, eller foretaket selv om det er en selveiende institusjon. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 9

10 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen er 10. største næring i Nordmøre og Romsdal målt i verdiskaping Reiseliv utgjør mellom 2 og 3 prosent av verdiskapingen i regnskapspliktige foretak i regionen. En stor del av næringslivet i Nordmøre og Romsdal er sentrert rundt olje og gass/maritim næring i regionen. Reiselivet har en viktig funksjon i å betjene dette næringslivet, i tillegg til å betjene tilreisende turister. Millioner kroner Verdiskaping i rapporteringspliktige foretak i Nordmøre og Romsdal i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2015)

11 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal er en svært viktig arbeidsgiver Reiselivsnæringen er en viktig arbeidsgiver i regionen, og står i 2015 for rundt 6 prosent av arbeidsplassene i næringslivet. Bygg og anlegg er største arbeidsgiver med nær 20 prosent av arbeidsplassene. Reiselivsrelatert aktivitet skaper også noe etterspørsel i den lokale bygg og anleggsnæringen og handel i forbindelse med hyttebygging og hyttehold. Antall ansatte Antall sysselsatte i rapporteringspliktige foretak i Nordmøre og Romsdal i Kilde: Menon (2015)

12 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Verdiskapingen i reiselivsnæringen har blitt redusert i perioden, men dette er knyttet til nedleggelse av Fjord1s kontor i fylket Verdiskaping i reiselivsnæringen har hatt en varierende utvikling de siste ti årene og har samlet blitt redusert i perioden. Verdiskaping måles som forklart som omsetningen fratrukket vare og tjenestekjøpene til foretakene i reiselivsnæringen, i løpende priser. Endringen i verdiskaping kan skyldes både endring i omsetning, eller endring i lønnsomhet og produktivitet (verdiskaping per ansatt). Den reduserte verdiskapingen etter 2011 skyldes i all hovedsak at transportgiganten Fjord1 i 2011 la ned regionkontoret i Molde og samlokaliserte virksomheten til Florø i Sogn og Fjordane. Utviklingen i reiselivets innholdsbransjer har likevel vært svært positiv, med over dobbelt så høy verdiskaping i 2015 som i Vi vil videre se på hvilke bransjer som driver utviklingen. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringen Kilde: Menon (2015) Reiselivets innholdsbransjer Reiseliv øvrig 12

13 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har doblet verdiskaping fra 2004 til 2015 korrigert for Fjord1 I denne figuren viser vi utvikling i verdiskaping fordelt på de fem reiselivsbransjene, der vi har tatt ut verdiskapingen i Fjord1 i hele perioden. Verdiskapingen har samlet blitt doblet over 10årsperioden, men det har vært en ujevn utvikling knyttet til svingninger i overnattings og serveringsbransjene. Begge bransjer opplevde redusert verdiskaping fra 2007 til 2008, trolig som følge av finanskrisen. I de senere årene har serveringsbransjen hatt en jevn årlig vekst mens overnattingsbransjen har variert og hatt en jevn reduksjon siden Dette er i tråd med utviklingen i næringen nasjonalt. Overnattingsbransjen har i det senere fått sterke konkurrenter fra alternative overnattingsformer som Airbnb, samt at mange nordmenn foretrekker å feriere ved privat fritidsbolig. Opplevelsesbransjen har opplevd vekst i hele perioden, og hadde i 2015 omtrent firedoblet verdiskapingen fra Opplevelser står i dag for en større andel av verdiskapingen enn overnatting. Mye av veksten skyldes sterk aktivitetsvekst i offentlige kulturinstitusjoner som Regionteatret og Operaen i Kristiansund. Molde fikk også nytt kulturbygg i 2012, som står for en betydelig omsetning. I tillegg til nytt kulturhus har det generelt kommet til flere aktører i perioden, fra 37 aktive foretak i 2004 til 91 registrert i Turproduksjons og guideformidlingsselskapene Møre og Trøndelag Guideservice og Noreon ble etablert i perioden , og har raskt oppnådd høy verdiskaping. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringen , fordelt på bransje. Kilde: Menon (2015) Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 13

14 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Verdiskapingsveksten i opplevelsesbransjen er hovedsakelig drevet av offentlig kultursatsing Opplevelsesbransjen er i sterk vekst. Reisende stiller stadig større krav til opplevelser ved reisemålene, ettersom informasjonsdeling via nettportaler som TripAdvisor og sosiale medier har utvidet mulighetsrommet til mange. Man ønsker unike opplevelser, og det er sterk etterspørsel etter aktive ferier. Opplevelsesbransjen er en spesiell bransje som består både av offentlige kulturinstitusjoner som kino, konsertarenaer og museer, samtidig som den består av kommersielle aktivitetsleverandører av for eksempel kanoutleie, fjellguider og ribturer. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping i opplevelsesbransjen, fordelt på kultur og idrett (bestående hovedsakelig av offentlige aktører) og aktiviteter. Vi ser at bransjen er dominert av kultur og idrett, som også samlet bidrar med mest vekst. Veksten her er i større grad drevet av etterspørsel fra lokalbefolkningen og offentlige satsninger som Kulturløftet. Molde har fått nytt kulturhus i perioden, og Operaen i Kristiansund, Regionteatret i Molde og Moldejazz har utvidet aktiviteten og hatt sterk vekst fra 2004 til Fra 2010 til 2013 var det vekst i verdiskaping i aktivitetsbransjen fra aktører som Bergtatt Opplevelser, DID Adventure og NOREON Guides & Excursions, men aktiviteten falt i 2014 og Aktørene organiserte tidligere en del aktiviteter for grupper fra næringslivet innen olje og gass/maritim virksomhet, som fikk redusert bemanning og budsjetter ved oljeprisfallet. Det er mulig man vil se en vekst igjen i 2016/2017, ettersom både norsk og utenlandsk turisme i Norge har tatt seg opp, og det er stort fokus på autentiske opplevelser i reiselivet. Millioner kroner Verdiskaping i opplevelsesbransjen fordelt på aktiviteter og kultur og idrett. Kilde: Menon (2015) Aktivitet Kultur og idrett 14

15 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Antall sysselsatte i reiselivet har også blitt redusert, men det har vært en positiv utvikling siden 2012 Også utviklingen i antall sysselsatte i reiselivsnæringen fra 2004 til 2015 er preget av nedleggelsen av Fjord1 Molde. Utvikling i antall sysselsatte i innholdsbransjene har vært varierende i perioden, men det har vært en jevn økning i antall ansatte siden Vi vil se nærmere på hvilke bransjer som driver utviklingen på neste side. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen Kilde: Menon (2015) Reiselivets innholdsbransjer Reiseliv øvrig * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 15

16 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært sterk sysselsettingsvekst innen servering og opplevelser Korrigert for Fjord1 har antall sysselsatte i reiselivsnæringen økt med rundt 30 prosent samlet fra 2004 til Som figuren viser har det imidlertid vært varierende aktivitet i perioden, drevet av svingninger i aktivitet innen overnatting og servering. Sysselsatte innen servering har siden 2011 hatt en jevn vekst, mens overnatting ligger nokså stabilt. Antall ansatte har økt mest innen servering, fra rundt 570 ansatte i 2004 til 820 i Det har kommet til flere nye aktører, og det var nesten 60 prosent flere serveringssteder i 2015 enn i Veksten har vært spredd rundt omkring i regionen. Ett av de nye serveringsstedene er Sjøfronten restaurant i Molde sentrum, som i løpet av første driftsår 2015 omsatte for over 7 millioner kroner og sysselsatte rundt 20 ansatte. Bryggekanten Brasserie & Bar i Kristiansund ble etablert i 2006 og omsatte i 2015 for nær 20 millioner og hadde rundt 35 ansatte. Viktige bidrag til veksten finner vi også blant tradisjonelle serveringssteder i det lille fiskeværet Bud i Fræna kommune. Bud Kiosk og Spiseri og Bryggjen i Bud har begge doblet mer enn doblet verdiskaping fra 2004 til 2015, og de to spisestedene hadde samlet rundt 30 ansatte i Opplevelser har likevel hatt størst relativ vekst, der antall ansatte har økt fra rundt 150 i 2004 til 330 i De offentlige kulturinstitusjonene er de største arbeidsgiverne, og disse har hatt en gradvis vekst i antall ansatte. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen , fordelt på bransje. Kilde: Menon (2015) Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 16

17 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal har hatt en lavere vekst enn det øvrige næringslivet Figuren ved siden av viser indeksert vekst i verdiskaping i reiselivet og det øvrige næringslivet i regionen. Fordi tallene for hele reiselivsnæringen er preget av omorganisering av Fjord1 viser vi utvikling i reiselivets innholdsbransjer (overnatting, servering og opplevelser). Vi ser at verdiskapingen i reiselivets innholdsbransjer i regionen har hatt en noe sterkere vekst enn det øvrige næringslivet, sett bort fra olje og gass/maritim næring og bygg og anlegg. Vi ser også at bygg og anlegg har hatt en jevn vekst, selv etter den reduserte aktiviteten i olje og gass/maritim næring etter oljeprisfall i Her kan reiselivsrelatert aktivitet fra hyttebyggere utgjør en viktig etterspørselsimpuls, noe vi vil studere i ringvirkningsanalysen. Indeksert vekst i verdiskaping i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2015) Indeksert vekst, år 2004 = Reiselivets innhold Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv Reiseliv Bygg og anlegg 17

18 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Sysselsetting i reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal Reiselivets innholdsbransjer har hatt en varierende vekst i sysselsetting i perioden, men har samlet hatt en sterkere vekst enn det øvrige næringslivet i regionen, noe figuren viser. Siden 2011 har det vært en entydig vekst i sysselsetting, og veksten kan ha tatt seg opp det siste året ( ) til tross for nedgang i oljepris og redusert aktivitet i olje og gass/maritim næring. Fordi SSBs sysselsettingsstatistikk ble lagt om fra 2015 kan vi imidlertid ikke si sikkert at det har vært en stor vekst. Indeksert vekst i sysselsetting i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2017) * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 18 Indeksert vekst, år 2004 = Reiselivets innhold Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv Reiseliv Bygg og anlegg

19 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har hatt en varierende utvikling i produktivitet Når økonomer snakker om produktivitet er de opptatt av forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at verdiskapingen per ansatt har vært varierende de siste ti årene, og svingt mellom cirka og kroner. Innholdsbransjene i reiselivsnæringen er svært arbeidsintensive, slik at det er produktiviteten til de ansatte som er mest avgjørende. Arbeidsproduktiviteten avhenger for eksempel av arbeiderens innsats, erfaring og kunnskap, samt teknologien som blir tatt i bruk. Tilgjengelighetsbransjene transport og formidling er mer kapitalintensive. Endring i produktiviteten avhenger i stor grad av teknologisk fremgang, men også av arbeidernes erfaring og kunnskap som sørger for å utnytte tilgjengelig teknologi. Videre har bedrifter generelt typisk en del faste kostnader som påløper uavhengig av størrelse på aktiviteten. Når aktiviteten vokser øker produktiviteten, fordi bedriftene kan ta ut stordriftsfordeler. Økt aktivitet innen et marked kan også gi økt rom for nisjeprodukter og skreddersøm, noe som kan øke betalingsvillighet og inntjening til bedriftene. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI, Kilde: Menon (2015) * Pga. omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 19 Millioner kroner per ansatt 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,

20 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har opplevd økt produktivitet i perioden Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt for de fem reiselivsbransjene, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at samtlige bransjer har økt verdiskaping per ansatt i perioden samlet, men at utviklingen er følsom for årlige svingninger. Til tross for svingninger ser opplevelser ut til å ha hatt en produktivitetsvekst, og verdiskapingen har økt omtrent dobbelt så mye som antall ansatte i perioden. Veksten er i stor grad drevet av de store offentlige kulturinstitusjonene, men det er private aktører som Møre og Trøndelag Guideservice og Noren som har høyest verdiskaping per ansatt. Guiding er en arbeidsintensiv aktivitet, der en stor del av omsetningen går til å lønne ansatte, som er en del av verdiskapingen (husk at verdiskaping er lønn + driftsresultat). I tillegg jobber disse bedriftene stadig mer med skreddersydde løsninger til kundene, som gjør at verdiskapingsmarginen kan øke. Formidlingsbransjens produktivitet øker også noe, og dette henger sammen med en vekst i kapitalproduktivitet i form av digitalisering av de aller fleste bookingløsninger. Utviklingen fremstår svakere enn nasjonalt, men bransjen er svært liten med mindre enn 20 aktive aktører, slik at enkeltbedrifter kan påvirke resultatene fra år til år. Milloner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI , fordelt på bransje. Kilder: Menon (2015) og SSB 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 20

21 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har opplevd økt produktivitet i perioden (forts.) Serveringsbransjen er langt større enn de andre bransjene målt i antall foretak, og her ser vi at utviklingen er mer jevn og mindre sårbar for enkelthendelser i bedrifter. Produktiviteten har økt med rundt 20 prosent fra 2004 til Utviklingen innen transport er preget av endring i bransjens struktur i form av at konsolideringene i Fjord1 og Nettbuss gir store utslag på verdiskaping i enkeltår. Også overnatting svinger mye, der utviklingen fra 2012 er preget av varierende aktivitet ved de store hotellene i byene. Milloner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI , fordelt på bransje. Kilde: Menon (2015) og SSB 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling ¹De markante toppene er knyttet til ekstraordinær aktivitet i 2007: Peer Gynt Tours (Formidling), 2009: Wenaas Plaza Hotel (overnatting) og Hogg Robinson (formidling), 2011: Fjord1 21

22 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter i regionen blir mer solide Soliditet er et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle kortsiktige tap og kunne betale for seg på lang sikt. Et selskap med høy soliditet er som regel bedre rustet mot eventuelle tilbakeslag og tap. Ett av kjennetegnene på god soliditet er høy egenkapitalprosent, det vil si størrelsen på egenkapitalen i forhold til virksomhetens øvrige gjeld. Soliditet er også av interesse for banker i forbindelse med forhandlinger om nye lån eller kreditt, som kan være viktig for bedriftenes videre utvikling. For å vurdere utviklingen i reiselivsbedriftenes soliditet ser vi på utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel over 30 prosent i figuren ved siden av. Egenkapitalandel på 30 prosent er et normtall som ofte trekkes frem av økonomer. Vi observerer en klar vekst i antall reiselivsbedrifter som når denne egenkapitalprosenten over tid, i takt med verdiskapingsveksten. Dette er et uttrykk for at deler av det økte overskuddet blir igjen som investeringer i bedriftene, slik at næringen blir mer robust over tid. Høy egenkapitalprosent øker også reiselivsbedriftenes mulighet for å investere og utvide drift. Økte investeringer og kunnskap i næringen som utviklingen i soliditet muliggjør er trolig en viktig bidragsyter til verdiskapingsveksten vi observerer. Andel bedrifter Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent. Kilde: Menon (2015) 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Visit Nordmøre og Romsdal 22

23 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter innen formidling har blitt langt mer solide. Servering og overnatting viser tegn til økt soliditet Figuren ved siden av viser utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel på 30 prosent og over, over tid i reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen varierer en del fra år til år, men at det likevel samlet er tydelige positive trender innen alle bransjene transport, overnatting og servering. Den sterkeste veksten finner vi innen transportbransjen, der effektivisering ved konsolideringsprosessene kan ha bidratt til å styrke egenkapitalprosent hos de gjenstående bedriftene over tid. Innen overnatting og servering øker andel solide bedrifter sakte over tid, men aktiviteten svinger noe i enkeltår. Formidlingsbransjen er liten og består av mindre enn 20 bedrifter i hele perioden, slik at utviklingen her også er sårbar for enkelthendelser i bedrifter. Når bedrifter investerer kan egenkapital reduseres for å finansiere investeringen. Hoppet i transportbransjen i 2005 forklares av at Nettbuss Møre det året ble etablert med foretak flere steder i regionen, med egenkapital fra morselskapet på over 30 prosent. Året etter ble det gjort investeringer i bussflåten, som gjorde at egenkapitalandelen ble redusert i samtlige foretak, men bygget seg gradvis opp igjen. Konsolideringen i transportbransjen og muligheter for stordriftsfordeler ser ut til å ha gjort bransjen mer solid over tid. Andel bedrifter Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent, per bransje. Kilde: Menon (2015) 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 23

24 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Svært varierende utvikling i reiselivsnæringens driftsmargin Driftsmarginen til en bedrift gir en idé om hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). Vekst i driftsmargin betyr at en bedrift tjener mer per omsatte krone. Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i reiselivsnæringen. Vi ser at det er store svingninger i driftsmarginen fra år til år. Driftsmargin i prosent Driftsmargin i reiselivsnæringen, Kilde: Menon (2015) 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 24

25 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Utvikling i driftsmargin varierer mye mellom bransjene Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i de fem reiselivsbransjene. Driftsmarginen varierer betydelig fra år til år for de fleste bransjene. Noe årlige svingninger i driftsmargin er vanlig, idet bedrifter med jevne mellomrom vil ha større innkjøp av varer og tjenester, som gjør at det blir mindre penger igjen i bedriftene til driftsresultat. Vi ser at formidlingsbransjen lenge har hatt en negativ driftsmargin, som vil si at bransjen går med underskudd. Det er mulig at bransjen i regionen ikke har blitt konsolidert og effektivisert i like stor grad som det vi observerer nasjonalt. Vi ser en positiv utvikling i driftsmargin innen transport etter 2011, som er året Fjord1s regionkontor ble flyttet til Florø og Nettbuss sin virksomhet ble konsolidert. Dette kan ha bidratt til økte stordriftsfordeler og økt driftsresultat. Kroner Driftsmargin i reiselivsnæringen per bransje, Kilde: Menon (2015) 20% 15% 10% 5% 0% 5% 10% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 25

26 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 26

27 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingen i reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal har vært mer volatil enn på Sunnmøre Sammenliknet med Ålesund og Sunnmøre har reiselivet i Nordmøre og Romsdal hatt en mer svingende utvikling i verdiskaping. Det er svingning i aktivitet hos hotellkjedene Scandic og Quality som i stor grad driver utviklingen vi ser i figuren ved siden av. Svingningene har trolig sammenheng med at størsteparten av hotellaktiviteten i Nordmøre og Romsdal er relatert til yrkestrafikk og er dermed sensitiv for konjunktursvingninger. Ålesund og Sunnmøre har hatt en svært sterk vekst innen ferie og fritid, og har i dag flere gjestedøgn fra dette segmentet enn fra yrkesreisende. Ålesund og Sunnmøre har også hatt en sterkere vekst i yrkestrafikken enn Nordmøre og Romsdal de siste ti årene, og en mindre reduksjon i yrkesrelaterte gjestedøgn etter oljeprisfallet i Videre har Sunnmøre en større og mer sentralisert befolkning, og har hatt en sterkere befolkningsvekst i perioden Dette spiller også inn, idet lokalbefolkningen er en viktig kundegruppe for reiselivsbedriftene. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, Kilde: Menon (2015) Ålesund & Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 27

28 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Vekst i ansatte i reiselivsnæringen har tiltatt de siste årene både på Sunnmøre, Nordmøre og i Romsdal Nordmøre og Romsdal har noe færre ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer enn Ålesund og Sunnmøre. Ansatte i reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal vokste raskere enn på Sunnmøre fram til 2009, hovedsakelig drevet av aktivitet ved hotellene. Nordmøre og Romsdal hadde raskere gjestedøgnsvekst enn Ålesund og Sunnmøre i denne perioden. Som nevnt er en større del av reiselivet i Nordmøre og Romsdal rettet mot yrkestrafikk, og hotellene opplevde en nedgang etter finanskrisen, som ga utslag i en gradvis reduksjon av antall ansatte. De siste årene har veksten i antall ansatte tiltatt i hele fylket. Økt internasjonal turisme til Vestlandet og økt fokus på opplevelser, som er arbeidsintensivt, bidrar trolig til at sysselsettingen øker i alle deler av fylket. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, Kilde: Menon (2017) Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 28

29 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal har noe høyere produktivitet enn i Ålesund og Sunnmøre Vi ser at verdiskaping per ansatt jevnt over ligger høyere på Nordmøre og i Romsdal enn i Ålesund og Sunnmøre. Dette kan ha sammenheng med at det er langt færre bedrifter i Nordmøre og Romsdal samtidig som nivået på verdiskaping er nokså likt i de to regionene. Bedriftene i Nordmøre og Romsdal kan dermed ha større muligheter til å utnytte stordriftsfordeler, og slik få økt verdiskaping per ansatt. Vi ser også at verdiskaping per ansatt i stor grad har fulgt konjunktursvingningene i Nordmøre og Romsdal. Dette er vanlig, gitt at man på kort sikt ikke kan redusere antall ansatte fordi om inntektene svinger fra år til år. Millioner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, Kilde: Menon (2017) 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 29

30 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingsveksten i Møre og Romsdal har vært sterk de siste ti årene, men veksten er avtakende I landet samlet har verdiskapingen i reiselivsnæringen blitt mer enn doblet fra 2004 til Møre og Romsdal og resten av Vestlandet har hatt en sterkere vekst enn resten av landet i perioden samlet. Selv om vestlandsfjordene er blant Norges mest populære destinasjoner internasjonalt henger nok utviklingen tett sammen med inntekts og befolkningsvekst i tilknytning til olje og gassrelatert næringsliv fram til Vi ser en redusert veksttakt i Møre og Romsdal og resten av Vestlandet de siste årene, og fra rundt 2010 er det NordNorge og Osloregionen som har hatt sterkest vekst. Osloregionen har hatt sterk befolkningsvekst i perioden, i tillegg til at storbyer som reiselivsdestinasjoner blir stadig mer populære. I Nord Norge har det vært satset aktivt på utvikling av vinterturisme, som har medført en sterk økning i tilreisende om vinteren, spesielt fra Storbritannia. Det er nå omtrent samme belegg på hotellene i vinter og sommersesong i NordNorge. I Møre og Romsdal og resten av Vestlandet foregår reiselivsaktiviteten fortsatt i all hovedsak om sommeren. Indeksert vekst, 2004 = 100 Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, , løpende priser. Kilde: Menon (2017) Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 30

31 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver både i Møre og Romsdal og andre deler av landet Antall ansatte i reiselivsnæringen har i perioden økt med rundt 60 prosent for hele landet samlet. Sysselsettingen øker altså ikke like raskt som verdiskapingen. Fra 2010 og fram til i dag økte antall ansatte i reiselivsnæringen med 40 prosent, mens totalt antall sysselsatte i Norge har økt med kun 3 prosent. Dette innebærer at reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver. I Møre og Romsdal har antall sysselsatte vært stabilt siden 2010, mens man i reiselivsnæringen har hatt en 35 prosents vekst i antall sysselsatte i samme periode. Som figuren viser har Møre og Romsdal hatt en lavere sysselsettingsvekst enn Vestlandet for øvrig og Osloregionen. Dette er lite overraskende gitt at Vestlandet og Osloregionen har størst befolkning, og har hatt høyest befolkningsvekst. Husk at lokalbefolkning og lokalt næringsliv også bidrar med viktig etterspørsel etter servering, opplevelser og hotellfasiliteter. De siste årene har veksten vært nokså lik i hele Norge. Indeksert vekst, 2004 = 100 Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, Kilde: Menon (2017) Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 31

32 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Møre og Romsdal har hatt en sterk produktivitetsvekst Til tross for årlige svingninger ser vi en tendens til at reiselivsnæringen generelt blir mer produktiv. Figuren ved siden av viser utvikling i produktivitet i Møre og Romsdal og øvrige regioner i Norge. Produktivitet måles her som verdiskaping per ansatt, justert for generell prisvekst (KPI). Møre og Romsdal er den regionen som har hatt sterkest produktivitetsvekst i perioden, med 33 prosents vekst fra 2004 til Dette kan delvis skyldes næringsstrukturen. Møre og Romsdal har hatt en svært sterk vekst innen opplevelser, og Møre og Romsdal og NordNorge er de to regionene med størst andel reiselivsaktivitet i opplevelsesbransjen i dag. Opplevelser er en arbeids og kunnskapsintensiv bransje som ofte har relativt høy verdiskaping per ansatt. Kunnskapsintensiviteten i bransjen medfører også at det er en bransje med relativt høy innovasjonstakt, noe som kan føre til at ressurser blir brukt mer effektivt slik at produktiviteten øker. Millioner kroner Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, KPIjustert, Kilde: Menon (2017) 0,34 0,32 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0, Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 32

33 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 33

34 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE Nordmøre og Romsdal har ulike typer tilreisende som til sammen utgjør regionens reiseliv Det er flere ulike typer tilreisende som kommer til Nordmøre og Romsdal, og som til sammen utgjør regionens reiselivsmarked. Med ulike typer mener vi for eksempel tilreisende med ulike formål for reisen (yrke/fritid), ulik nasjonalitet (nordmenn/utlendinger) eller ulik overnattingstype (hytte/hotell). Hva slags type tilreisende som kommer har implikasjoner for hvor mye etterspørsel som genereres i det lokale næringslivet, idet ulike grupper kan ha svært forskjellig nivå på forbruk og forbruksmønster. Basert på tilgjengelig statistikk kartlegger vi i denne analysen besøkstall for de ulike gruppene av tilreisende («gjestedøgnssegmenter») og gjennomsnittlig døgnforbruk forbundet med hver type. Besøksstatistikk for kommersielle overnattingsbedrifter som hoteller og campingplasser er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Andre typer gjestedøgn må estimeres. Forbruk henter vi ut fra ulike gjesteundersøkelser som SSB gjennomfører, der analysemiljøer som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Epinion har behandlet tallene og regnet ut gjennomsnittlige døgnforbruk. Gjestedøgnssegmentene i denne analysen: Sommer Vinter 1 Hotell ferie/fritid nordmenn Hotell ferie/fritid nordmenn 2 Hotell ferie/fritid utlendinger Hotell ferie/fritid utlendinger 3 Hotell yrke nordmenn Hotell yrke nordmenn 4 Hotell yrke utlendinger Hotell yrke utlendinger 5 Camping/hyttegrend nordmenn Camping/hyttegrend nordmenn 6 Camping/hyttegrend utlendinger Camping/hyttegrend utlendinger 7 Besøkende til egen hytte Besøkende til egen hytte 8 Hurtigrutengjester Hurtigrutengjester 9 Cruisegjester Cruisegjester 34

35 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE TOTALE GJESTEDØGN Private hytteeiere utgjør største besøksgruppe i Nordmøre og Romsdal Vi anslår at det i 2015 ble tilbragt nesten gjestedøgn i Nordmøre og Romsdal. Dette kommer vi fram til ved å legge sammen kommersielle gjestedøgn ved hotell og camping/hyttegrend og overnattinger i privateide hytter gjestedøgn i 2015 er å anse som et nedre anslag. Vi har ikke inkludert campingovernattinger utenfor campingplasser, overnattinger ved utleide hytter utenfor hyttegrender eller privat utleie av boliger (utleie gjennom Air BnB o.l.). Disse gjestedøgnene finnes det ikke statistikk på. Besøk hos slekt og venner er heller ikke inkludert. I tillegg kommer cruise og Hurtigrutenturistene. Disse regnes som dagsturister, siden de ikke overnatter på land i regionen. Tallene for Hurtigruten inkluderer kun antall gjester som går i land under reisen*. Gjester med Nordmøre eller Romsdal som reisemål antas fanget opp av statistikken med kommersielle overnattinger. Privateide fritidsboliger står for majoriteten av reiselivsgjestedøgnene i Nordmøre og Romsdal. Av offentlig statistikk fremkommer det at det i 2015 var i overkant av registrerte fritidsboliger i regionen. I følge TØIs fritidsboligundersøkelse fra 2008 har fritidsboligene i Møre og Romsdal ca. 67 gjestedøgn i løpet av et år**. Dette er antall døgn multiplisert med gjennomsnittlig antall gjester per døgn. Tar en høyde for at enkelte fritidsboliger ikke er i bruk kommer en frem til et anslag for antall gjestedøgn i selveide fritidsboliger i Nordmøre og Romsdal på ca gjestedøgn, som indikert ved den grønne stolpen. Omtrent av de gjestedøgnene ved fritidsboligene er fra hytteeiere som ikke har bostedsadresse i regionen. Sistnevnte regnes som tilreisende turister, og inkluderes i vår ringvirkningsanalyse. De resterende gjestedøgnene i 2015, i overkant av , var ved kommersielle overnattingsforetak, dvs. hoteller, campingplasser og hyttegrender. *Hurtigruten har kun korte stopp i Molde og Kristiansund, men de tilbyr busstur langs Atlanterhavsveien mellom Kristiansund og Molde som et alternativ. **Kan betraktes som et minsteanslag. Nordmenn bruker hytta stadig mer, og nyere hytter med bedre fasiliteter brukes mer enn gamle hytter uten strøm og vann. Totalt antall gjestedøgn eller dagsturister i 2015, etter segment og sesong. Kilde: Statistikknett, SSB, TØI og Menon (2017) Kommersiell overnatting Privat fritidsbolig, totalt Privat fritidsbolig, eid utenfor regionen 35 Antall gjestedøgn eller dagsturister Sommer Vinter Cruise Hurtigruten

36 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FRITIDSBOLIGER Det er nær fritidsboliger på Nordmøre og i Romsdal I 2015 var det registrert i overkant av fritidsbygninger i Nordmøre og Romsdal, i følge SSBs statistikk. Fritidsbygninger kan være delt opp i flere boenheter. Anslagene for fritidsbygninger og hytteturisme kan derfor betraktes som minimumsanslag. Som det fremkommer av figuren til høyre er Aure, Surnadal og Rauma de største hyttekommunene av de fritidsboligene eies av personer med bosted utenfor Nordmøre og Romsdal. I 2015 ble det ferdigstilt 227 nye fritidsboliger i regionen. Fra 2005 til 2015 ble det bygget ca nye hytter i Nordmøre og Romsdal. Det tilsvarer en økning på ca. 20 prosent. Antall fritidsboliger Antall registrerte fritidsboliger på Nordmøre og i Romsdal, fordelt på kommuner i Kilde: SSB

37 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Campingplasser og hyttegrender står for en betydelig del av de kommersielle gjestedøgnene, særlig blant utlendinger Nordmøre og Romsdal hadde ca overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i Gjestene er fordelt på nordmenn vs. utlendinger, segment og overnattingstype i figuren til høyre. Kommersielle gjestedøgn er overnattinger på hoteller, campingplasser, hyttegrender o.l. Den offentlig tilgjengelige statistikken inneholder data registrert inn av overnattingsbedrifter, men dekker ikke alt av kommersiell overnatting (forklar). Som figuren til høyre viser, utgjør hotellgjestene den største gruppen når man legger sammen yrkes og feriereisende. Det var flere gjester ved camping og hyttegrender enn det var for de to hotellgruppene hver for seg. Hotellene hadde litt flere yrkesreisende enn ferierende gjester. Ca. 40 prosent av gjestedøgnene ved camping og hyttegrender var utlendinger, mot 30 prosent i Norge for øvrig. Ca. 17 prosent av hotellgjestene var utlendinger. Antall gjestedøgn Kommersielle gjestedøgn i 2016 fordelt på segment og nasjonalitet. Kilder: SSB og Menon (2017) Hotell yrke Hotell ferie Camping og hyttegrend Nordmenn Utlendinger 37

38 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE HURTIGRUTEN Passasjerer med Hurtigruten legger igjen penger i regionen Hurtigruten legger til kai i Molde og Kristiansund, både sørgående og nordgående. Disse turistene bruker noe penger i land, som kommer lokalt næringsliv til gode. I 2015 ble det solgt billetter til utflukter via Hurtigruten i Nordmøre og Romsdal. Av disse utfluktene var turer langs Atlanterhavsveien de mest solgte. Det ble også solgt billetter til en utflukt med buss og ferge fra Geiranger via Trollstigen til Molde. 82 prosent av billettene ble solgt i sommerhalvåret, og juli var den måneden med flest solgte billetter. Hver billett i Kristiansund kostet i gjennomsnitt kroner. Vi antar at 80 prosent av inntektene fra disse utfluktene tilfaller lokale aktører. Videre fordeler vi de lokale inntektene fra utflukten fra Geiranger til Molde med halvparten på hver av regionene Ålesund og Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal. I følge Hurtigruten er det også mange som går i land uten å følge de organiserte utfluktene. Men Hurtigruten har relativt korte stopp i Molde og Kristiansund, så man rekker ikke over mye hvis man skal ta samme båt videre. Vi legger til grunn et tillegg på 10 prosent i tillegg til de solgte billettene for å fange opp andre passasjerer som bruker penger i land. Turistene som har Molde eller Kristiansund som siste stopp med Hurtigruten er inkludert i overnattingsstatistikken hvis de har overnattinger i regionen. Antall solgte utflukter fra Hurtigruten i Nordmøre og Romsdal per måned i Kilde: Hurtigruten Antall solgte utflukter

39 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE CRUISE Over hundre cruiseanløp i regionen i 2015 Nordmøre og Romsdal hadde 101 cruiseanløp i Åndalsnes hadde flest cruiseanløp, fulgt av Molde og Kristiansund. Det totale antallet cruisepassasjerer var på personer. I følge Innovasjon Norge går ca. 96 prosent av cruisepassasjerene i land per havn i gjennomsnitt. De fleste anløpene er om sommeren. Vi antar et døgnforbruk i land på 860 kroner per person, jfr. Innovasjon Norges cruiseundersøkelse fra Antall cruiseanløp (calls) i Nordmøre og Romsdal i 2015, fordelt på cruisehavner. Kilde: Cruise Norway og Innovasjon Norge Antall anløp Molde Åndalsnes Kristiansund 39

40 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE UTENLANDSKE TILREISENDE Flest europeere blant de utenlandske turistene Av det offentlig tilgjengelige tallmaterialet for kommersielle gjestedøgn i Nordmøre og Romsdal fremkommer det at utlendinger sto for om lag 26 prosent av gjestedøgnene. Til sammenligning var den tilsvarende andelen for landet som helhet på 28 prosent. Av internasjonale tilreisende er det tyske markedet det største. Tyskerne er i klart flertall blant overnattende på campingplasser og i hyttegrender. I hotellmarkedet blir tyskerne knepent slått av svenskene. Kommersielle overnattinger i Nordmøre og Romsdal etter nasjonalitet i 2015, kun utenlandske turister. Kilde: Statistikknett 2 % 2 % 3 % 3 % 4 % 6 % 19 % 8 % 9 % 12 % 32 % Tyskland Sverige Nederland Polen Storbritannia Danmark Frankrike Litauen Sveits Finland Andre land 40

41 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FORBRUKET PER GJESTEDØGN Forbruket varierer betydelig mellom ulike turistsegmenter Personer på ferie/fritidsreise og yrkesreisende bruker penger på ulike varer og tjenester ved destinasjonene de besøker, som tilfører etterspørsel i det lokale næringslivet. Tilreisende kjøper tjenester fra de tradisjonelle reiselivsbransjene som overnatting, servering, lokaltransport og opplevelser, i tillegg til at de kjøper fra andre næringer som varehandel og ulike lokale tjenester. Størrelsen på tilreisendes forbruk ved en destinasjon og hva slags varer og tjenester de bruker mest penger på er avhengig av en rekke faktorer som type destinasjon, sesong, overnattingstype og nasjonalitet. Figuren ved siden av viser gjennomsnittlig døgnforbruk per overnattingstype og nasjonalitet i snitt for hele året. Forbrukstallene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelser fra Innovasjon Norge (2016) og TØI ( ), og korrigerer ut forbruk som ikke tilfaller i regionen Som det fremkommer er forbruket blant yrkesreisende betydelig høyere enn campingturister og hytteeiere. For hytteeiere er her kun det bruksavhengige forbruket som inkluderes i denne fremstillingen. Faste kostnader knyttet til å eie en fritidsbolig viser vi på en av de neste sidene. 4 % 1 % Overnatting Daglig forbruk, fordelt på vare og tjenestegrupper for norske feriegjester på hotell. Sum = kroner. 9 % 12 % 17 % 25 % 32 % Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Forbruk per gjestedøgn i 2015, for utvalgte turistsegmenter. Gjennomsnitt av forbruksmønstre i sommer og vintersesongen for hvert segment. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge og Menon Economics (2017) Forbruk per gjestedøgn, i kroner Andre utgifter 41

42 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BRUKSUAVHENGIG FORBRUK FRITIDSBOLIGER Faste kostnader ved hytteeierskap genererer inntekter i regionen I tillegg til forbruk forbundet med besøk til egen fritidsbolig skaper fritidsboligturisme betydelig etterspørsel til bygg og anleggsnæringen, handelsnæringen, kommunale tjenester og kraftnæringen. Figuren nede til høyre viser beregnede faste kostnader til eierskap og hold og oppgradering og oppussing per fritidsbolig i regionen. De fritidsboligene (hvorav eid utenfor regionen) antas å ha gjennomsnittlig faste kostnader knyttet til eierskap og hold på ca kroner i løpet av ett år, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren under. Vi antar at 90 prosent av kostnadene knyttet til eierskap og hold tilfaller lokale aktører. Fra tid til annen blir det foretatt oppussing og oppgradering av hyttene. Gjennomsnittsbeløp for alle hyttene (også de som ikke ble pusset opp) beregnes til kr årlig, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren til høyre. Tallene her er basert på TØI (2011), og prisjustert til 2015nivå. Fordelingen på kostnadskategorier er basert på TØI (2008). Vi antar at 70 prosent av disse kostnadene tilfaller lokale aktører. Årlige kostnader ved å eie fritidsbolig. Kilde: TØI (2011) 5 % 1 % 9 % 16 % 10 % 59 % Utvidelse/oppgradering (utenom generelt vedlikehold) Uthus, båthus, garasje, brygge etc. Innlagt vann/kloakk inkl. våtrom Innlagt strøm Installert telefon, internett, kabeltv, parabol o. l. Andre typer utgifter til oppgradering *13 av 19 kommuner på Nordmøre og i Romsdal har eiendomsskatt på hytter og hus 20 % 30 % 4 % Kommunale skatter og avgifter 23 % 17 % 6 % Tjenester Strøm og brensel Mindre vedlikehold Utstyr og møbler Annet Faste kostnader per fritidsbolig, i kroner Eierskap/hold Oppgradering/oppussing 42

43 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BYGGING AV FRITIDSBOLIGER Oppføring av nye fritidsboliger gir betydelige årlige inntekter i Nordmøre og Romsdal Det ble ferdigstilt omtrent 160 nye fritidsboliger i regionen i 2015 (femårs snitt). Vi legger til grunn at den gjennomsnittlige byggeprisen på en fritidsbolig i regionen er på ca. 2,5 mill. kroner i Dette inkluderer kostnadene til klargjøring av tomt og fortjeneste fra tomtesalg. Vi antar at omtrent 70 prosent av inntektene knyttet til hyttebyggingen og 90 prosent av inntektene fra tomteklargjøring tilfaller aktører i regionen. Dette innebærer at hver ny hytte genererer nesten 2,2 millioner kroner i lokal omsetning, til bygge og anleggsnæringen og andre, eller 1,5 millioner kroner når vi ser bort fra fortjenesten ved tomtesalg*. Figuren til høyre viser beregnede inntekter per nybygget fritidsbolig i Nordmøre og Romsdal i 2015, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. *Vi inkluderer ikke fortjenesten ved tomtesalg i ringvirkningsanalysen. Dette er ressursrenten, og kan betraktes som en ren overføring av formue. Inntekter per nybygget fritidsbolig i Nordmøre og Romsdal i 2015, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. Kilder: TØI (2011), SSB og Menon Economics Omsetning per nybygde hytte Bygging Tomteklargjøring Fortjeneste Omsetning i regionen Omsetning utenfor regionen 43

44 BESØKS OG FORBRUKSANALYSE SAMLET ETTERSPØRSELSIMPULS Kraftig etterspørselsimpuls i regionøkonomien fra reiselivet Forbruket fra tilreisende i Nordmøre og Romsdal i 2015 er anslått til om lag millioner kroner. Som det fremgår av figuren til høyre (nederste figur) er utgifter til hyttebygging og oppussing (bygg og anlegg) den største enkeltutgiftsposten for turistene i Nordmøre og Romsdal. Som vi har sett bygges ca. 160 nye hytter i året, samt at eksisterende fritidsboligmasse på nær (totalt) har faste kostnader og krever årlig vedlikehold og oppgraderinger. Eiere av egne fritidsboliger har ingen utgifter til overnatting, i det gjennomsnittlige daglige forbruket, da disse overnattingsutgiftene ligger innunder hyttebygging. De tilreisende i private fritidsboliger en lav andel av sine daglige utgifter til «servering», og en desto høyere andel på «varehandel» (dagligvarer), ettersom de i større grad tilbereder sin egen mat. Kommersiell overnatting og servering er også store enkeltutgiftsposter for turistene i Nordmøre og Romsdal. Som vi har sett hadde regionen ca gjestedøgn ved hoteller, campingplasser og hyttegrender i Fordelingen av samlede reiselivsutgifter i regionene, fordelt på segment, er fremstilt ved kakediagrammet øverst til høyre. De som overnatter på kommersielle overnattingssteder står for hele 59 prosent av forbruket. Hyttebyggingen utgjør 18 prosent. Forbruket og de faste kostnadene forbundet med å eie fritidsbolig utgjør til sammen 15 prosent av reiselivsomsetningen, men her er kun hytteeiere som ikke selv bor i regionen inkludert. Cruiseturistene står for 9 prosent av reiselivsomsetningen i Nordmøre og Romsdal. Omsetning i millioner kroner % 6 % 1 % Kommersiell overnatting Totalt turistforbruk i Nordmøre og Romsdal i (For tilreisende i privateide fritidsboliger er kun bruksavhengig forbruk inkludert i denne fremstillingen. (Dvs. at hyttebygging og enkelte kommunale avgifter er ekskludert) Kilde: Epinion/Innovasjon Norge, Statistikknett, SSB, TØI og Menon (2017) 9 % 18 % % 87 Hyttebygging Faste kostnader private fritidsboliger Cruise Forbruk private fritidsboliger Hurtigruten

45 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 45

46 RINGVIRKNINGSANALYSE FREMGANGSMÅTE Illustrasjon av ringvirkningsmodellen De økonomiske ringvirkningene av reiselivsaktivitet i Nordmøre og Romsdal blir beregnet som illustrert i figurene til høyre. I det foregående kapitlet fremkommer resultatene av besøks og forbruksanalysen. Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlaget for ringvirkningsberegningene. Vi finner at i underkant av 1,4 milliarder kroner ble brukt av tilreisende turister i Nordmøre og Romsdal i Dette forbruket fordeler seg utover en rekke ulike bransjer, som har en tilsvarende rekke ulik fordeling av underleverandører. Vi anvender SSBs kryssløp for privat næringsliv i Norge, som viser fordelingen av underleveranser for 64 ulike næringer, en inndeling som dekker alle landets virksomheter, samt importandel for hver næring. Kryssløpet dekker hele Norge, i betydningen at «importandelen» er andelen av underleveransene som kjøpes inn fra utlandet. I denne analysen ønsker vi å isolere ringvirkningene til Nordmøre og Romsdal, og anser derfor de underleveransene til f.eks. et hotell i Molde som kjøpes inn fra andre deler av landet enn fra virksomheter i Nordmøre og Romsdal som import. I beregningene legger vi til grunn en importandel fra resten av landet og utlandet på 60 prosent. Kun 40 prosent av underleveransene til det gjennomsnittlige foretaket i Nordmøre og Romsdal antas dermed å være kjøpt fra en annen virksomhet i regionen. Tilreisende kommer til Nordmøre og Romsdal Tilreisende kjøper lokale varer og tjenester Overnatting Servering Bedriftene kjøper varer og tjenester fra andre bedrifter Transport Opplevelser Varehandel Bygg og anlegg 46

47 RINGVIRKNINGSANALYSE VERDISKAPING 209 mill. kroner i ringvirkninger i Nordmøre og Romsdal Forbruket til tilreisende og ringvirkningene fra forbruket bidrar med omtrent 709 millioner kroner i verdiskaping i Nordmøre og Romsdal i Som vist i figuren til høyre at det er i overnattingsbransjen det blir generert høyest verdiskaping. Bygg og anlegg har nest mest. Regionen har mange lokale entreprenører som bygger nye fritidsboliger eller blir engasjert til vedlikeholds og oppgraderingsarbeid fra de mange eksisterende fritidsboligene. Også transport får relativt høy verdiskaping, noe som har sammenheng med at fritidsboligeierne typisk kjører til regionen, og bruker penger på drivstoff og vedlikehold av bil, der en del vil tilfalle regionen. I tillegg er det mange som benytter seg av båt som fremkomstmiddel til hyttene i skjærgården. Gjennom bedriftenes kjøp av ulike innsatsfaktorer får leverandørbedriftene en samlet verdiskaping på 207 millioner kroner, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal. De 207 millionene fordeler seg på en rekke ulike næringer, inkludert matgrossister og regnskapstjenester. Verdiskaping i millioner kroner Verdiskapingseffekter av reiselivsaktiviteten i Nordmøre og Romsdal i Fordelt på sektorer. Tall i millioner kroner. Kilde: Menon (2017)

48 RINGVIRKNINGSANALYSE SYSSELSETTING Flest arbeidsplasser i overnattingsbransjen Forbruket til de tilreisende i Nordmøre og Romsdal opprettholder om lag 1044 arbeidsplasser i regionen, direkte. Flest blir sysselsatt i overnattingsbransjen, fulgt av servering og bygg og anlegg. Gjennom kjøp av ulike innsatsfaktorer fra leverandører innad i regionen er det beregnet at det skapes ytterligere 212 arbeidsplasser, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal. De 212 arbeidsplassene fordeler seg på en rekke ulike næringer og inkluderer alt fra arbeidsplasser hos grossister som restaurantene kjøper fra, til regnskapsførere som jobber for hotellene osv. Sysselsettingseffekter av reiselivsaktiviteten i Nordmøre og Romsdal. Fordelt på sektorer. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte

49 RINGVIRKNINGSANALYSE KOMMUNALE AVGIFTER Hytteturismen i Nordmøre og Romsdal bidrar også til avgiftsinntekter Totalt anslår vi at eiere av private fritidsboliger betalte om lag 15 millioner kroner i kommunale avgifter i Dette er dels avgifter som er ment å finansiere spesifikke tjenester kommunen leverer til eierne av fritidsboliger som vann og avløp og renovasjon, og dels skatteinntekter med fiskal begrunnelse. Eiendomsskatt og vann og avløpsavgifter står for majoriteten av dette provenyet. Per 2016 hadde 13 av 19 kommunene i Nordmøre og Romsdal innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger (smartepenger.no). Skattesatsen på fritidsboliger varierer fra 2 til 7 promille blant kommunene i regionen. 6 av de 13 kommunene med eiendomsskatt har maksimumssatsen på 7 promille. Vi legger til grunn en gjennomsnittlig sats på 3 promille, og legger til grunn gjennomsnittlig salgspris på fritidsboliger i Nordmøre og Romsdal i 2015 (ca. 1 million kroner) som beregningsgrunnlag for skatten. Det gir 3000 kroner i beregnet årlig eiendomsskatt per fritidsbolig. Enkelte avgifter, hhv. parkeringsavgifter og brøyte og skiløypeavgifter, er ikke inkludert i denne fremstillingen. Dette ligger innunder «andre varer og tjenester» i figuren som viser samlet etterspørselsimpuls fra reiselivet i regionen. Det gjøres et skille med vann og kloakkavgifter og eiendomsskatt, som anses som «rene» kommunale avgifter, og overnevnte avgifter, som er betaling for spesifikke tjenester som ikke nødvendigvis leveres av kommunene, men fra private (e.g. grunneiere). Avgiftsinntekter fra fritidsboliger i Nordmøre og Romsdal i 2016 fordelt på type. Kilde: TØI (2011), Smarte Penger og Menon (2017) Avgiftsinntekter, millioner kroner ,6 Feste eller bygslingsavgift 3,7 Vann, kloakk, renovasjon og andre avgifter/utgifter 8,8 Eiendomsskatt 49

50 INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 50

51 OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Tilreisende reiselivsmarkeder bidro med 727 millioner kroner i lokal verdiskaping i 2015 Figuren ved siden av oppsummerer resultatene fra besøks og ringvirkningsanalysen over. Vi ser at tilreisende bidrar med rundt 709 millioner kroner i verdiskaping i Ålesund og Nordmøre og Romsdal samlet. Dette utgjør cirka 2 prosent av den totale verdiskapingen fra næringslivet i regionen. 1 Verdiskaping 2015= 351 mill. Kr. 2 TILREISENDES FORBUK I REISLIVSNÆRINGEN Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen TILREISENDES FORBRUK I ØVRIGE BRANSJER Reiselivsnæringen Verdiskapingen er størst i bedrifter som defineres som reiselivsnæring (overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling), der tilreisende bidrar til en verdiskaping på 351 millioner kroner. Som regnskapsanalysen viste bidrar reiselivsnæringens bedrifter med 980 millioner kroner i lokal verdiskaping totalt. Dette innebærer at tilreisende står for nær 40 prosent av aktiviteten til reiselivsnæringen. Verdiskaping 2015= 151 mill. Kr. 3 Verdiskaping 2015= 207 mill. Kr. Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen RINGVIRKNINGER AV TILREISENDES FORBRUK Analyse av reiselivsnæringens og de komplementære bransjenes kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter i fylket Komplementære bransjer Underleverandører Total verdiskaping, inklusiv ringvirkninger 2015= 709 mill. kr. 51

52 OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker bo og arbeidsmarkedsattraktivitet Verdiskaping fører med seg arbeidsplasser, og aktiviteten fra tilreisende bidrar som vi har sett til rundt 1300 arbeidsplasser i Nordmøre og Romsdal. Dette utgjør over 3 prosent av sysselsetting i det private næringslivet. I forbruks og ringvirkningsanalysen beregnet vi rundt 790 arbeidsplasser i reiselivsnæringen basert på aktivitet fra tilreisende, mens regnskapsanalysen viste at det totalt er rundt 2160* sysselsatte her. Omtrent 40 prosent av aktiviteten i reiselivsnæringen er altså knyttet til etterspørsel fra tilreisende, noe som innebærer at reiselivet er helt avgjørende for å opprettholde tilbud av restauranter, opplevelser og overnattingsbedrifter, som lokalbefolkningen nyter godt av. Aktivitet skapt av tilreisende danner igjen grunnlag for ytterligere arbeidsplasser i regionen, både gjennom forbruket til reiselivsnæringen som vist i ringvirkningsanalysen og gjennom forbruket til de som jobber i næringen. Effekten vil forsterkes gjennom en såkalt konsumeffekt ved at de som bor lokalt tjener mer og dermed har mer penger å bruke i regionen. Videre gjør et mer dynamisk arbeidsmarked at Nordmøre og Romsdalsregionen blir mer attraktiv for arbeidstakere, og at flere arbeidstakere har mulighet til å bytte jobb uten å måtte forlate regionen. Et mer dynamisk arbeidsmarked kan også bidra til å forebygge arbeidsledighet og at folk faller utenfor arbeidsmarkedet. Med flere unge arbeidstakere i regionen følger det også flere barn, som vil være viktig opprettholdelse av barnehager og skoler i regionen. Det brede tjenestetilbudet for husholdningene i Nordmøre og Romsdal øker bostedsattraktiviteten til regionen. Kort oppsummert bidrar reiselivsnæringen til å opprettholde regionens bo og arbeidsmarkedsattraktivitet. * 2160 sysselsatte er snitt mellom 2014 og Viser snitt pga. omlegging av statistikken i

53 OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker næringslivsattraktivitet Reiselivsnæringen skiller seg fra en del andre næringer lokalt ved at den innebærer tjenesteeksport fra regionen. Eksportrettet virksomhet er viktig for at regioner skal være selvberget og ikke avhengige av offentlige overføringer. Meraktiviteten på Sunnmøre som følger av reiselivet bidrar også til at det blir lettere å etablere seg for entreprenører i verdikjedene knyttet til reiseliv og husholdningstjenester. Næringslivet på Sunnmøre nyter også godt av bedret infrastruktur for transport og andre infrastrukturforbedringer som følger av reiselivets aktiviteter. I økonomisk faglitteratur fremheves økt konkurranse og synergieffekter mellom de næringsdrivende som produktivitetsstimulerende impulser ved økt økonomisk aktivitet. På den ene siden kan økt konkurranse bidra til at ineffektive selskaper blir utkonkurrert (Melitz 2003), at selskapene blir mer disiplinerte i konkurransen, og at misbruket av markedsmakt blir mindre utbredt. På den andre siden kan synergier i næringslivet oppstå som følge av mer deling av fellesressurser, bedre samsvar i arbeidsmarkedet og læring mellom selskapene (Duranton and Puga 2004). 53

Analyse av reiselivet ved Geiranger/Trollstigen

Analyse av reiselivet ved Geiranger/Trollstigen Analyse av reiselivet ved Geiranger/Trollstigen MENON- PUBLIKASJON 50D/2017 AV TORI LØGE OG SIRI VOLL DOMBU INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen

Detaljer

Analyse av reiselivet i Ålesund og Sunnmøre

Analyse av reiselivet i Ålesund og Sunnmøre Analyse av reiselivet i Ålesund og Sunnmøre MENON PUBLIKASJON 50A/2017 AV TORI LØGE OG SIRI VOLL DOMBU INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen

Detaljer

Analyse av reiselivet i Møre og Romsdal

Analyse av reiselivet i Møre og Romsdal Analyse av reiselivet i Møre og Romsdal M E N O N P U B L I K A S J O N 5 0 A / 2 0 1 7 A V T O R I L Ø G E O G S I R I V O L L D O M B U INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del

Detaljer

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Den norske opera. Foto: istockphoto.com Menons oppdrag 2018: Analyse av reiselivets verdi for Norge generelt og for

Detaljer

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013

Presentasjon workshop Rauma. 24. April 2013 Presentasjon workshop Rauma 24. April 2013 Agenda Hvor er vi i prosessen? Presentasjon av nåsituasjon 1. Økonomiske nøkkeltall for Møre og Romsdal 2. Økonomiske nøkkeltall for Rauma 3. Gjestedøgn 4. Ringvirkningsanalyse

Detaljer

Økonomiske effekter av reiselivet i Sognefjorden

Økonomiske effekter av reiselivet i Sognefjorden Økonomiske effekter av reiselivet i Sognefjorden Foto: Innovasjon Norge Løge & Dombu November 2017 ØKONOMISKE EFFEKTER AV REISELIVET RUNDT SOGNEFJORDEN Bakgrunn Sognefjorden er Norges lengste og dypeste

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Reiselivsnæringa. Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS

Reiselivsnæringa. Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS Reiselivsnæringa Ståle Brandshaug, Visit Sognefjord AS Vekst i reiselivet frem mot 2030 kilde UNTWO 2017 25.000 2030: 40.000 41 mrd 25% av 170 mrd 8,3 mill +51% sidan 2000 KILDE: SSB/NØKKELTALL FOR NORSK

Detaljer

ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ

ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ RAPPORT ØKONOMISKE EFFEKTER FRA REISELIVET I TROMSØ MENON-PUBLIKASJON NR. 90/2018 Av Erik W. Jakobsen, Maren Nygård Basso, Siri Voll Dombu & Tori Løge Foto: Truls Tiller Forord På oppdrag fra Visit Tromsø

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Visit Sognefjord AS. Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019

Visit Sognefjord AS. Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019 Visit Sognefjord AS Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019 «Ein god stad å bu er ein god stad å besøkje» & «Ein god stad å besøkje er ein god stad å bu» Antall gjestedøgn/besøk BESØKS-, FORBRUKS- OG RINGVIRKNINGSANALYSE

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Framdriftsrapportering Masterplan for reiseliv i Sogn Styringsgruppa

Framdriftsrapportering Masterplan for reiseliv i Sogn Styringsgruppa Framdriftsrapportering Masterplan for reiseliv i Sogn 2020-2035 Styringsgruppa 27.11.2017 Arbeidsoppgåver i forstudiet Ferdigstillast til 20. okt. Gjennomføre fase A og B Ferdigstillast til 8. des. Oppstart

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ålesund Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 0 5. 0 4. 1 9, O P P D A T E R T 1 2. 0 4. 1 9. INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i. Ytre Namdal og hele Namdalen RAPPORT RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Ytre Namdal og hele Namdalen MENON-PUBLIKASJON NR. xx/2014 September 2014 Av Endre Kildal Iversen og Tori Løge Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1. Reiselivsrelatert

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi

Reiselivsnæringens verdi Reiselivsnæringens verdi Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære bransjer Aktiviteter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Oppsummering forstudie Masterplan Visit Sognefjord

Oppsummering forstudie Masterplan Visit Sognefjord Oppsummering forstudie Masterplan Visit Sognefjord Innhald Økonomiske effekter av reiselivsnæringa i Sogn. Gjennomført av Menon Economics - Ringverknadsanalyse - Dagsturisme i Sognefjorden - Verdiskapingsanalyse

Detaljer

Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen

Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen M E N O N - R A P P O R T N R. 3 8 / 2 0 1 8 A v S i r i V o l l D o m b u o g E n d r e K i l d a l I v e r s e n Verdiskaping i millioner kroner

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 2 6. 0 4. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter Menon gjennomfører på vegne

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Oslo Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 1 0. 0 5. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caseanalyser Menon gjennomfører for NHO

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen

RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen RAPPORT Ringvirkninger av reiselivet i Gjøvikregionen, Hadeland og Ringeriksregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 42/2014 Oktober 2014 Av Tori Haukland Løge og Endre Kildal Iversen Foto: Kistefos-museet/Vegard

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet på Sørlandskysten

Ringvirkningsanalyse av reiselivet på Sørlandskysten Ringvirkningsanalyse av reiselivet på Sørlandskysten Foto: istockphoto C A S E R A P P O R T 1 6. 0 5. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter Menon gjennomfører

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 «Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Buskerud 2015 Eivind Farstad Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt Ringvirkninger av reiseliv

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte? RAPPORT Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med? MENON-PUBLIKASJON NR. 37/2012 Oktober 2012 Av Anne Espelien Innhold 1. Innledning... 2 2. Flest sysselsatte i kulturnæringen som

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen

Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge 212 Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen Agenda 1. Datakilder og metode 2. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen 1. Nøkkeltall for kongresser i Norge

Detaljer

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn Foto: Ian Brodie/visitrjukan.com RAPPORT Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn MENON-PUBLIKASJON NR. 3/2016 Januar 2016 av Øystein Sivertsen Sørvig og Endre Kildal Iversen Innhold

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trysil

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trysil Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trysil Foto: Ola Mattson/Skistar Trysil C A S E R A P P O R T 2 2. 0 3. 1 9, O P P D A T E R T 1 2. 0 4. 1 9. INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik RAPPORT Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Narvik MENON-PUBLIKASJON NR. 30/2011 Desember 2011 av Anniken Enger og Sveinung Fjose Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Innledning og bakgrunn... 4 2.1.

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Tromsø

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Tromsø Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Tromsø Kilde: istockphoto C A S E R A P P O R T 2 6. 0 4. 1 9 INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caserapporter Menon gjennomfører på

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 TØI rapport 1220/2012 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2012, 65 sider Antallet kommersielle, eller såkalte varme

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

HK informerer Lønnsforhandlinger på En økonomisk innføring

HK informerer Lønnsforhandlinger på En økonomisk innføring HK informerer Lønnsforhandlinger på 1-2-3 En økonomisk innføring Hva kan du kreve i lokale forhandlinger? Går bedriften din godt? Er det riktig som ledelsen sier, at lønnsomheten er presset og at det ikke

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.10.2016 106700/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA FINNMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-17/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten 2017

Fritids- og feriereiser høsten 2017 Fritids- og feriereiser høsten 2017 Innhold Først: Hva med sommeren som var? 4 Ferie- og fritidsreiser høsten 2017 6 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017 11 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trondheim C A S E R A P P O R T , O P P D A T E R T

Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trondheim C A S E R A P P O R T , O P P D A T E R T Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Trondheim C A S E R A P P O R T 0 3. 0 4. 1 9, O P P D A T E R T 1 2. 0 4. 1 9. INNLEDNING Rapportens innhold og oppbygging Rapporten er en av ni caseanalyser Menon

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse Fritids- og feriereiser høsten 2018 Befolkningsrepresentativ undersøkelse 1 Først: Hva med sommeren som var? Bare 16 % som ikke ferierte i Norge, andelen høyest på Vestlandet 21 % og Sørkysten med 20 %.

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen Med tre gode sommersesonger på rad, er norsk reiselivsnæring og utenlandske

Detaljer

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Sammendrag: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI-rapport 863/2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2006, 74 sider I denne rapporten beregnes de økonomiske ringvirkningene

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018

Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 VEDLEGG 2 Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Oppdal 2011, og scenario 2018 MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2013 Oktober 2013 Av: Anniken Enger, Endre Kildal Iversen og Rasmus Bøgh Holmen Innhold 1. Sammendrag...

Detaljer