Programrapport 2016 Stort program for havbruksforskning/havbruk2

Transkript

1 Programrapport 2016 Stort program for havbruksforskning/havbruk2 Programmets overordnede mål og formål HAVBRUK2 trådde i kraft januar 2016 og har som hovedmål å levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring, og sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning. Programmet vil i startfasen, dvs. de første fem årene, prioritere forskning innenfor følgende temaer: Tema 1: Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked Tema 2: Frisk fisk Tema 3: Produksjonsbiologi Tema 4: Havbruksteknologi Tema 5: Ernæring og fôrråvarer Tema 6: Produksjon av marine arter lavt i næringskjeden (lavtrofiske arter) Tema 7: Avl og genetikk Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover HAVBRUK2 er i dag Forskningsrådets viktigste strategiske virkemiddel innenfor havbruksrelatert forskning. Programmet fordelte 167 mill. kroner på 50 prosjekter i Som følge av nedgangstidene i petroleumsnæringen og skipstransport la myndighetene i 2016 stor vekt på samspillet mellom disse næringene og havbruksnæringene. Havbruksteknologi ble derfor lyst ut i sin fulle bredde inkludert både forskerprosjekt, "Yngre toppforskerprosjekt" og innovasjonsbaserte prosjekt for næringslivet. I tillegg til havbruksteknologi ble forvaltning og lavtrofiske arter prioritert i utlysningen for forskerprosjekter i For de andre temaene ble det lyst ut mer spissede områder. Til tross for prioriteringene fikk programmet flest søknader på Frisk fisk. HAVBRUK2 retter seg mot hele forskningssystemet, fra universiteter, høyskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter, til private bedrifter både i produsent- og leverandørleddet. I 2016 var særlig utviklingen innen innovasjonsprosjekt spennende, hvor vi så en fin økning i antall bedrifter som i stor grad trekker på eksisterende FoU-institusjoner. Instituttsektoren er viktig for havbrukssektoren og ca. halvparten av prosjektmidlene i 2016 gikk til denne sektoren. Den resterende halvdelen ble omtrent likelig fordelt mellom UoH og næringslivet. Gitt en svært relevant instituttsektor innenfor havbruksforskning er dette en naturlig fordeling. Hovedtyngden av innvilgede prosjekter, både for forskningsprosjekter og Innovasjonsbaserte prosjekter i 2016 ble vurdert til 6 i karakter. Noen av prosjektene som fikk 5 i karakter ble innvilget. Dette var primært søknader innenfor egne konkurransearenaer på til dels nye satsingsområder som Havbruksprogrammet ønsket å styrke og som i stor grad ikke har etablerte forskningsmiljøer. Den tematiske programstrukturen vil bli revurdert i 2017, blant annet for å sikre at konkurransearenaene innenfor alle områdene blir hensiktsmessig. 1

2 Storparten av det internasjonale samarbeidet på havbruk skjer gjennom forskningsprosjektene. Det har vært en jevn økning i antall prosjekt med utenlandske partnere de siste årene hvor Storbritannia topper listen over samarbeidsland. Flere prosjekter har et utstrakt internasjonalt samarbeid som de av ulike grunner ikke oppgir som "partnere" i prosjektene. Norsk forskning er verdensledende på flere felt som er relevant for havbruksnæringen og næringen kan derfor ikke alltid støtte seg til internasjonal forskning for å realisere veksten. Kommunikasjonsarbeidet i 2016 var omfattende med mange nyhetssaker som ble fanget opp av mediene. Programkonferansen HAVBRUK 2016 var en viktig kommunikasjonshendelse som markerte overgangen mellom HAVBRUK og HAVBRUK2. Konferansen har opparbeidet seg god status og er blitt en viktig møteplass for havbruksforskere i Norge. Programmet har bidratt med innspill og råd til Nærings- og fiskeridepartementet på ulike henvendelser som angår programmets ansvarsområde som for eksempel innen lakselusforskning. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter På siste side av denne rapporten er det lagt inn en oversikt over nøkkeltall for HAVBRUK2 for 2015 og Rapporten tar utgangspunkt i disse tallene. Antall og type publiserings- og innovasjonsresultater Det har vært en utstrakt aktivitet innen Formidling og samfunnspåvirkning i Etter en nedgang i perioden er aktiviteten nå på vei oppover. Tallene for Publiserte artikler i periodika og serier gir en indikasjon på aktivitet og kvalitet i det vitenskapelige arbeidet, og lå på samme nivå i 2015 og 2013, men var noe høyere i 2014 og 2012 (rundt 110 stk.). Tallene for publiserte artikler m.m. for 2016 er imidlertid veldig foreløpige og bør ikke vektlegges. HAVBRUK2 skal være en viktig åpen konkurransearena for innovasjonsprosjekter i næringslivet, og bidra til at leverandørindustrien får risikoavlastning i sin forskning og utvikling. Innovasjonsresultatene for 2016 viser en fin oppgang. Rapporteringen viser for eks. en økning innen Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter fra 1 og 2 de siste årene til 7 stk. i Tilsvarende har antall Inngåtte lisensieringskontrakter tidligere variert mellom 0 og 2, men for de to siste årene ble det 3 og 4 nye lisensieringskontrakter. Som resultat av tidligere års finansiering av innovasjonsprosjekter ble det i 2016 søkt om 4 Patenter, som var mer enn en fordobling fra tidligere år. Sentrale funn og foreløpige resultater HAVBRUK2 har ansvaret for utvikling av nødvendig kunnskap som gir best mulig miljømessig drift. med hensyn til teknologi, avlusing, rømming, miljøgifter, fôrspill, bruk av medikamenter, sedimentering etc. rundt anleggene. En bærekraftig vekst i norsk havbruk forutsetter også god og solid forankring nasjonalt, regionalt og lokalt. Det krever styrket kunnskap og forståelse for havbruk i befolkningen, samtidig som bransjen må være lydhør og tilpasningsdyktig overfor opinionen og motstridende interesser. Studier under Tema 1: Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked viser at det er to motstridende allianser av meningsfeller som aktivt benytter avisenes debattsider for å fremme sine synspunkter, og som fremmer to veldig ulike bilder av lakseoppdrett på hver sine ytterpunkter (prosjekt nr ). Det er avgjørende at lokalsamfunnene har aksept og forståelse for næringens behov for å få tilgang på gode lokaliteter. Et annet prosjekt har påvist store variasjoner mellom kommunene både i holdning til og tilrettelegging for havbruk (prosjekt nr ). Det ble i samme prosjekt også registrert store forskjeller i hvordan oppdrettsselskapene jobber for å sikre legitimitet og få tilgang på areal. Til tross for dette viser et tredje prosjekt at det ikke er indikasjoner på at konsumentene gjennom sin adferd gir næringen insentiver til å redusere lusenivå og andre 2

3 miljøpåvirkninger (prosjekt nr ). En analyse av hvordan mediedekning påvirker etterspørselen etter laks indikerte at mye fokus på sykdom og miljøeffekter ikke har bidratt til negativt renommé i en slik grad at det påvirker etterspørselen. Lakselus, sammen med rømming av fisk er de to største miljøutfordringene til havbruksnæringen. Omfanget av lakselus er også et betydelig helse- og velferdsproblem. Næringen har i mange år brukt leppefisk til å beite på lakselus, men det har vært, og er et problem med stor dødelighet hos villfanget rensefisk som slippes opp i nøtene. Rognkjeks har de siste årene kommet opp som et godt alternativ til leppefisk som rensefisk, særlig i Nord-Norge. Det første forskningsprosjektet ble finansiert av HAVBRUK i 2011 (prosjekt nr ), og ble videreført av et FHF-prosjekt i I 2016 ble det igangsatt et nytt prosjekt som ønsker å ta arbeidet med å utvikle et optimalt stamfiskhold, yngeloppdrett, og effektiv bruk av rognkjeks m.m. et steg videre (prosjekt nr ). Sistnevnte er et prosjekt som både følger opp tema 2: Frisk fisk og tema 3: Produksjonsbiologi. Lakselusa rammer næringens rammevilkår på flere måter, hvor direkte innvirkning på produksjonskostnadene, effekten på reguleringsregimet, tilgangen på lokaliteter og dårligere renommé er blant de viktigste. Et prosjekt har estimert den direkte kostnaden ved lus til å kunne utgjøre over 13 prosent av omsetningen i en region (prosjekt nr ). Innnen tema 4: Havbruksteknologi skjer det mye. Norsk lakseoppdrett foregår i hovedsak i åpne merder laget av nylonbasert notlin, og hvor hver not kan romme opptil fisk. De fleste rømminger skjer på grunn av skader på notposen. Intelligente miniubåter som kontinuerlig sømfarer merder på jakt etter rifter og hull, kan løse problemene med rømt oppdrettslaks (prosjekt nr ). I et annet prosjekt under samme tema jobbes det nå for eksempel med en ny måte å utføre krevende maritime operasjoner på innen sjøbasert fiskeoppdrett (prosjekt nr ). Vannstrømmen er viktig i valg av oppdrettslokalitet, både av hensyn til anlegget og til fisken. Når vannstrømmen i merdene øker, velger laksen å stå mot strømmen i stedet for å svømme i sirkel. Blir strømmen for sterk over lang tid, får laksen problemer. Et prosjekt under tema 3: Produksjonsbiologi viser at ny og mer realistisk måleteknologi avslører at laks tåler sterkere vannstrøm enn tidligere antatt (prosjekt nr ). Mens laksefôr for 20 år siden hovedsakelig besto av marine ingredienser, består det i dag i stor grad av planteingredienser. Grunnen er at det ikke finnes nok fiskeolje og fiskemel til å holde tritt med produksjonsveksten, selv om marine oljer og proteiner fortsatt er viktige. Forskerne intensiverer derfor jakten på nye, alternative fôrråvarer, en viktig problematikk i Tema 5: Ernæring og fôr. Det har for eksempel vært undersøkt om det er praktisk mulig å bruke spraytørket algemel i fôr til laks (prosjekt nr ), om det er mulig å skreddersy innsektmel til bruk i et bærekraftig laksefôr (prosjekt nr ) og noen undersøker om innsekter kan bli en kilde til marine omega-3-fettsyrer (EPA og DHA), som er sentrale for fiskens helse. Rundt 60 prosent av fôret som laksen spiser, kommer ut igjen. Laksegjødsel er i likhet med husdyrgjødsel effektiv næring for tang og tare, som igjen kan brukes til menneskemat, fôringredienser og fornybar energi. Under tema 6: Produksjon av marine arter lavt i næringskjeden (lavtrofiske arter) har det vært studier av hvordan avfallet fra fiskemerdene spres og påvirker opptak og vekst hos blåskjell, kamskjell og tare. En studie viste at et tareanlegg kan fjerne kun 0,5 prosent av det uorganiske nitrogenutslippet fra et 5000 tonns lakseanlegg per hektar dyrkingsarealareal. Dette var overaskende lavt (prosjekt nr ). Flere store lakseprodusenter deltar nå i et prosjekt hvor man prøver ut samproduksjon av alger og laks (Prosjekt nr ). 3

4 Som oppfølging av tema 7: Avl og genetikk tok HAVBRUK og MILJØFORSK for noen få år siden initiativ til å samle ekspertise fra fire forskningsmiljøer med forskjellige ståsteder for å besvare spørsmål om genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks (prosjekt nr ). Resultatene viste en signifikant endring av villaksens genetikk og en fortsettelse av prosjektet ble igangsatt i 2016 for å se på de økologiske effektene av de genetiske endringene (prosjekt nr ). Tema-, fag, sektor- og næringsområder Det er et ønske i Forskningsrådet om mer åpne, og forutsigbare utlysninger. Dette må balanseres med samfunnets behov for kunnskap innen konkrete områder. Nærings- og fiskeridepartementet har for eksempel listet opp regjeringens behov for kunnskap i Masterplan for marin forskning som ble lagt fram høsten HAVBRUK2 finansieres i hovedsak fra Nærings- og fiskeridepartementet, og opplever et særskilt ansvar for å følge opp behovet for kunnskap innenfor havbruksnæringen og havbruksforvaltningen. Med dette utgangspunktet har havbruksprogrammet lagt opp til årlige utlysninger av forskerprosjekt hvor ett eller flere av de 7 temaene lyses ut i sin fulle bredde, og med mer spissete utlysninger innenfor de resterende områdene. Tema som lyses ut i sin fulle bredde alternerer fra år til år. I tillegg har programmet tematisk åpne utlysninger av postdoktorstipender og innovasjonsprosjekter i næringslivet. HAVBRUK2 mener dette balanserer godt mellom de forskjellige ønskene og vil gi tilstrekkelig forutsigbarhet for miljøene relevant for havbruksforskningen. I 2016 prioriterte HAVBRUK2 havbruksteknologi, forvaltning av havbruksnæringen og produksjon av lavtrofiske arter og hvor havbruksteknologi ble lyst ut bredt. For de Portefølje fordelt på tema i 2016 andre temaene ble det lyst Ernæring og fôr ut mer spissede områder. Figuren viser fordelingen av Frisk fisk porteføljen i Genetikk og avl Havbruksteknologi Lavtrofisk/ andre arter Produksjonsbiologi Samfunnsfaglig forskning HAVBRUK2 er et stort program. Likevel er det områder som krever samarbeid med andre, både internt i Forskningsrådet og eksternt. For andre år på rad hadde programmet felles utlysning med MAROFF til innovasjonsprosjekter innen havbruksteknologi. HAVBRUK2 bidro også med 5 mill. kroner til MARINFORSK for å finansiere opp to prosjekter på miljøeffekter av havbruk. I tillegg har HAVBRUK2 i et samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), lyst ut midler til ett forskerprosjekt innen fiskehelse og fiskefôr hvor HAVBRUK2 finansierer en postdoktorstipendiat tilknyttet prosjektet. Omlag en tredjedel av hva som går til forskerprosjekt har de siste årene gått til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Programmet opplever en god søkning på disse midlene og søknadene har høy kvalitet. Andelen av budsjettet som blir brukt til innovasjonsbaserte prosjekter vil bli vurdert nærmere i Som følge av nedgangstidene i petroleumsnæringen og skipstransport la myndighetene i 2016 stor vekt på samspillet mellom disse næringene og havbruksnæringene. Havbruksteknologi ble lyst ut i sin fulle bredde inkludert både forskerprosjekt, "Yngre toppforskerprosjekt" og innovasjonsbaserte prosjekt for næringslivet. 4

5 Forskningskapasitet Selv om havbruksteknologi, forvaltningsforskning og forskning på arter lavere i næringskjeden var prioritert for 2017 fikk vi flest søknader på fiskehelse. Dette avspeiler et godt og aktivt miljø innen fiskehelseforskning i Norge. Innenfor havbruksteknologi, som var prioritert for 2017, fikk vi kun 7 søknader på forskningsprosjekter. Dette kan skyldes at vi har gode, men relativt få havbruksteknologiske miljøer i Norge. Det antas at det innen de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene er et potensial for å få flere til å engasjere seg i havbruksforskningen. Utlysningen til forskerprosjekt innen Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked ble derfor sendt bredt ut til de samfunnsvitenskapelige miljøene i Norge. Innenfor temaområdene Avl/genetikk og fôr/ernæring kom det også relativt få søknader. Som en følge av dette vil programmet revurdere den tematiske programstrukturen i Instituttsektoren er viktig for havbruksforskningen og ca. halvparten av prosjektmidlene i 2016 gikk til denne sektoren. Den resterende halvdelen ble omtrent likelig fordelt mellom UoH og næringslivet. Gitt en svært relevant instituttsektor innenfor havbruksforskning er dette en naturlig fordeling. For å styrke rekrutteringen av unge forskere er det etablert en egen ordning i HAVBRUK2 for yngre toppforskere. Målet med ordningen er å gi yngre, lovende forskere muligheten til å nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til gode forskningsledere. I 2016 ble det lyst ut og bevilget midler til en toppforsker innen havbruksteknologi, som ledd i satsningen på havteknologi Totalt Antall kvinner Andel kvinner Totalt Antall kvinner Andel kvinner Prosjektledere % % Doktorgradsstipendiater % % Postdoktorstipendiater % % Yngre toppforskere % % Avlagte doktorgrader % % Tabellen over viser utviklingen i rekrutteringsstillinger. Det er egne utlysninger for yngre toppforskere og postdoktorgradstipendiater. I 2016 ble 5 doktorgradsstipendiater uteksaminert. Kvinnene er i flertall innenfor alle rekrutteringsstillingene. Andelen kvinner blant prosjektlederne gikk litt ned i 2016, men forventes å øke fremover. Kvinneandelen vurderes til å være meget god, og for første gang i 2016 hadde ikke utlysningstekstene en formulering om moderat kjønnskvotering. Til tross for maksimal utnyttelse av muligheten for overskridelse av budsjettet både i 2015 og 2016 gjensto det mye ved årets slutt som måtte overføres til Underforbruket skyldes hovedsakelig tidligere vedtak fra divisjonsstyret om at aktiviteten i HAVBRUK skulle tas helt ned til programslutt i Denne nedgangen i aktiviteten vil påvirke overføringene for programmet til 2018 og I tillegg fikk programmet tilført ekstra midler i 2016 som først kommer i aktivitet i Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Norsk forskningsinnsats og -kvalitet er på et høyt internasjonalt nivå, ref. NIFUs bibliometriundersøkelse i Norsk forskning er verdensledende på flere felt som er relevant for havbruksnæringen og næringen kan derfor ikke alltid støtte seg til internasjonal forskning for å realisere veksten. Hovedtyngden av innvilgede prosjekter, både for forskningsprosjekter og Innovasjonsbaserte prosjekter i 2016 ble vurdert til 6 i karakter. Det ble også innvilget prosjekter som var vurdert til karakter 5. Dette var hovedsakelig søknader innenfor egne konkurransearenaer på til dels nye 5

6 satsingsområder som Havbruksprogrammet ønsket å styrke og som i stor grad ikke har etablerte forskningsmiljøer. Den tematiske programstrukturen vil imidlertid bli revurdert i 2017, blant annet for å sikre at konkurransearenaene innenfor alle områdene blir hensiktsmessig. I 2016 var fordelingen mellom midler til forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter i næringslivet på henholdsvis 74 prosent og 26 prosent. Bakgrunnen for den store andelen forskerprosjekt er en gjennomgående forståelse innen sektoren om fortsatt behov for mer grunnleggende forskning. Dette ble bekreftet i evalueringen av HAVBRUK i Dessuten har vi andre FoU-finansieringskilder som fokuserer mer på næringens daglige utfordringer. I følge NFDs Masterplan for marin forskning er det en målsetning om at en større del av den marine forskningen skal bidra til innovasjon, nyskaping og næringsutvikling. I forrige programperiode lå andelen Innovasjonsprosjekter i næringslivet på ca. 20 prosent, og den økte bevilgningen til programmet de siste to årene har i stor grad gått til brukerstyrt forskning i Innovasjonsprosjekter. Programstyret vil som del av utlysningsprosessen for 2018 diskutere fordelingen mellom forskningsprosjekt og IPN. Internasjonalt samarbeid Storparten av det internasjonale samarbeidet skjer gjennom forskningsprosjektene. Det har vært en jevn økning i antall prosjekter med utenlandske partnere fra 29 prosjekter i 2012 til 61 i 2016 hvor Storbritannia topper listen over samarbeidsland. I tillegg har flere prosjekter et utstrakt internasjonalt samarbeid som av ulike grunner ikke oppgis som "partnere" i prosjektene. Norsk forskning er verdensledende på flere felt som er relevant for havbruksnæringen og næringen kan derfor ikke alltid støtte seg til internasjonal forskning for å realisere veksten. Internasjonalisering av forskningen er i seg selv positivt for å utvikle norske forskningsmiljøer og bygge internasjonalt nettverk. I 2016 satte HAVBRUK2 av inntil 2 millioner kroner til internasjonal prosjektetablering og stipender til gjesteforsker og utenlandsopphold i Det ble også satt av midler til å bygge nettverk og samarbeid gjennom å medfinansiere seminarer, workshops o.l. For eksempel lyser HAVBRUK2 ut midler til organisasjoner og grupperinger med nasjonal gjennomslagskraft som kan fremme norske FoU-interesser internasjonalt, særlig rettet mot EU. Forskningsrådet deltok i 2016 i en fellesutlysning mellom ERA-NET COFASP og Marine Biotech med 1,2 mill. euro fra HAVBRUK2. Til sammen ble det lyst ut vel 5 millioner euro innenfor havbruks-, fiskeri- og sjømatforskning. To nye havbruksprosjekter hadde norsk partner hvorav et av prosjektene har norsk partner som koordinator. Programmet vil bidra, sammen med andre programmer i forskningsrådet til ERA-NET Cofund prosjektet MarTera som skal finansiere internasjonale samarbeidsprosjekter for å utvikle ny marin og maritim teknologi. Kvaliteten på norsk marin/ havbruksforskning gjenspeiles i norsk deltagelse i Horisont 2020 prosjekt. I 2016 utlyste HORISONT 2020 i samfunnsutfordring 2 flere relevante temaer for norske aktører. Norge er med i 10 av de 15 prosjektene som fikk finansiering. Disse omhandler fiskebiologi, havbruk og sjømatmarkedet i middelhavsland, sjømatverdikjeden, bioraffinering av makroalger, store Arktis-prosjekter på klima og havobservasjon, og skipsteknologi knyttet til store offshoreplattformer til flerbruk. Norge hevdet seg godt i konkurransen med andre land, og har hittil kommet med i 66 prosent av de marine prosjektene som finansieres. Til sammen mottar Norge 26,8 millioner i de 31 prosjektene vi deltar i. Dette tilsvarer 9 prosent av alle midler som er utlyst innenfor blå temaer i samfunnsutfordring 2. 6

7 Forskningssystemet HAVBRUK2 retter seg mot hele forskningssystemet, fra universiteter, høyskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter, til private bedrifter både i produsent- og leverandørleddet. Forskningen dekker hele spekteret fra grunnleggende kunnskapsutvikling til problemløsning og innovasjon. Samlet skal dette sikre et solid kunnskapsgrunnlag for havbruksnæring og -forvaltning. Særlig utviklingen innen innovasjonsprosjekt er spennende, hvor vi ser en fin økning i antall bedrifter som i stor grad trekker på eksisterende FOU-institusjoner. Tilslagsprosenten for innovasjonssøknadene var på 30 prosent i Dersom tilslagsprosenten blir for lav på denne type utlysninger kan det være en risiko for at usikkerheten blir for høy til at bedriftene tar seg råd til å sette av tid for å jobbe frem gode søknader. Den økte satsningen på forskning i næringen avspeiles også i tall fra Skattefunn som viser en økning for havbruk fra 2014 til 2015 på 30 prosent. Det er en nasjonal målsetning om økt forskning i det private næringsliv. HAVBRUK2 har en målsetting om å legge godt til rette for samarbeid på tvers mellom miljøene i Norge, og programmet har bidratt til samarbeid både nasjonalt og internasjonalt innen havbruksteknologi, på miljø med MARINFORSK og fiskehelse med FHF. Havbruksnæringen er en regional næring i Norge, spredd langs med hele kysten. Tilsvarende er de tyngste forskningsmiljøene lokalisert langs med hele kysten hvor mesteparten av midlene i 2016 ble likelig fordelt mellom Trøndelag, Vestlandet og Oslo og Akershus, mens noe mindre gikk til Nord- Norge og resten til Agder og Rogaland. Kommunikasjon og rådgivning Det har vært et omfattende kommunikasjonsarbeid i 2016 med mange nyhetssaker som ble fanget opp av mediene. Annet hvert år arrangerer programmet en konferanse for havbruksforskningen der de aller fleste prosjektene finansiert gjennom programmet presenterer sine resultater. I 2016 ble HAVBRUK 2016 arrangert i Bodø i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Tekna havbruk og fiskehelse. Konferansen gikk over 3 dager, med svært god deltagelse fra hele målgruppen (forskere, næring og forvaltning), og med god mediedekning. Konferansen har høy status og er blitt den viktigste møteplassen for havbruksforskere i Norge. Publisering av resultater er avgjørende for at samfunnet skal kunne ta i bruk ny kunnskap. HAVBRUK2 har de siste årene lagt større vekt på å følge opp prosjektenes populærvitenskapelige fremstilling i rapporteringene. Evnen til å fremstille resultatene på en forståelig måte er avgjørende for at resultatene skal tas i bruk og programmet opplever stor variasjon i forskernes evne til å skrive populærvitenskapelig. HAVBRUK2 har derfor i samarbeid med BIONÆR arrangert 2 kommunikasjonskurs for forskere i Første gang var oppmøtet godt, mens andre gangen var interessen fra havbruksforskerne laber. De som deltok var imidlertid godt fornøyd og vi ser at de har fått publisert artikler i media i etterkant. I tillegg til å finansiere forskning har Forskningsrådet også en viktig rolle som møteplass. Med denne bakgrunn prøver havbruksprogrammet å samle alle doktorgradsstipendiatene årlig for å gi dem et nettverk. Det ble avholdt stipendiatsamling med til sammen 18 doktorgradsstipendiater fra hele landet høsten Dette var stipendiater som er helt eller delvis finansiert av HAVBRUK2, eller som jobber tett opptil prosjekter finansiert av programmet. Stor tematisk bredde og høyt faglig nivå preget presentasjonene. Stipendiatsamlingen ble arrangert kant i kant med et programstyremøte og responsen på samlingen er god både fra stipendiatene og programstyrets medlemmer. 7

8 I et samarbeid mellom MARINFORSK, MILJØFORSK og HAVBRUK2 ble alle relevante miljø invitert til et forskermøte i august 2016 om Villaksens overlevelse i sjø. Tilbakemeldingen fra deltagerne var god, både i forhold til at Forskningsrådet ser på dette fagområdet, men også som arena for å møte andre forskere på tvers av miljøene. Programmet finansieres i hovedsak fra Nærings- og fiskeridepartementet og mesteparten av rådgivningsarbeidet skjer til dem. Programmet har bidratt med innspill og råd til departementene på ulike henvendelser som angår programmets ansvarsområde som for eksempel innen lakselusforskning. Inntekter og ressurser Programmets planer og ambisjoner for 2016 var i utgangspunktet dimensjonert etter tilgjengelig budsjett. HAVBRUK2 har i 2016 hatt en liten administrasjon inkludert delt personell med Skattefunn og JPI Ocean. Programmet har lagt vekt på en rasjonell og effektiv drift. De begrensede administrative ressursene setter imidlertid grenser for initiativ i perioder hvor det er mye å gjøre med den løpende programdriften. I arbeidet med havbruksforskerkonferansen i 2016 i Bodø fikk vi hjelp av Forskningsrådets regionale representant. Dette fungerte godt. 8

9 NØKKELTALL FOR HAVBRUK mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter Aud Skrudland / Mattilsynet Nærings- og fiskeridepartementet Marte Wetten / Geninova AS Kunnskapsdepartementet Gunvor Øie / SINTEF Fiskeri- og havbruk Diverse 2 2 Bjørn Hersoug / UiT - Norges arktiske universitet Morten Malm / AKVA Group Disponibelt budsjett Kurt Buchmann / Københavns Universitet Forbruk Bente Torstensen / Marine Harvest Overføringer Ol ai Einen / Cermaq Group AS Lieneke Fjørtoft / Innovasjon Norge Kjell Maroni / FHF Intern administrasjon - bidrag 6 6 Ekstern administrasjon Antall programstyremøter Drift, søknadsbehandling 2 2 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0 0 Totalt antall aktive prosjekter Kommunikasjon og formidling 0 1 Antall utlysninger herav fellesutlysninger 3 2 Prosjektbevilni nger Antall søknader Antall s øknader med karakter 6 & Temamerkinger Antall nye prosjekter Tema 1: Samfunnspersp., forvaltning og mark Antall avsluttende prosjekter Tema 2: Frisk fisk Innvi lgel sespros ent Tema 3: Produksjonsbiologi 9 Forskerprosjekt Tema 4: Havbruksteknologi IPN Tema 5: Ernæring og fôrråvarer IPN felles med MAROFF Tema 6: Lavtrofiske arter og marin fisk og ska 7 8 Antall prosjektledere Tema 7: Avl og genetikk Antall nye prosjektledere Utgått tema: Bærekraftig sjømatproduksjon 28 Andel kvinnelige nye prosjektledere Andel kvinnelige prosjektledere Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere Søknadstype Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 8,8/18 9/18 Forskerprosjekt Menn 4,1/6 4,2/5 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Kvinner 4,7/12 4,8/13 Kompetans eprosjekt for næri ngsli vet 5 5 Postdoktor (årsverk/antal l) 16,2/33 14,1/43 Personli g postdoktorstipend 8 10 Menn 10/14 6,9/13 Arrangementss tøtte 1 1 Kvinner 6,2/19 7,2/30 Avlagte doktorgrader Fagområde Menn 2 2 Landbruks- og fiskerifag Kvinner 3 3 Samfunns vitenskap 3 4 Medisin og helsefag 1 1 Antall prog. konferanser og arrangementer 0 1 Teknologi 7 6 Faglig publisering Publisert artikkel i periodika og serier Forskningsart Publisert artikkel i antologi 3 1 Grunnforskning Publiserte monografier 4 2 Anvendt forskning Utvikl ings arbeid 9 14 Formi dling, samfunnspåvi rkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konf Populærvitenskapelige publikasjoner FoU-sektor Oppslag i massemedia Universitet- og høgskolesektor Insti tuttsektor Innovasjonsresultater Næri ngsliv Nye/forbedr. metoder/model ler/prototyper Nye/forbedrete produkter 7 8 Nye/forbedrete proses ser 3 5 Internasjonalt samarbeid Nye/forbedrete tjenester 3 1 Personlig gjesteforskerstipend 0 0 Søkte patenter 2 4 Personlig utenlandsstipend 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 3 4 Prosjektetableringsstøtte 1 1 Nye foretak som følge av prosjektet 0 1 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 1 7 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn Landsdel Bedr. utenfor prosj. m nye/forb. met/mod/ tek 2 4 Oslo og Akershus Bedr. i prosj. m nye/forb. arb.pros/ forret.omr 7 5 Agder og Rogaland Vestlandet Prosjekter med samarbeidspartnere Trøndelag Antall UoH-sektor Nord-Norge Antall Institituttsektor Antall Næringsliv Antall Utland