HØYSKOLEN I BERGEN. Multimediejournalistikk, høst Essay av Trine Melheim Næss
|
|
- Sigvald Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØYSKOLEN I BERGEN Multimediejournalistikk, høst 2013 Essay av Trine Melheim Næss Hvilke problemstillinger kan journalistikken stilles ovenfor, som en følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på nett? 1
2 Del 1: Introduksjon og problemstilling a) Introduksjon Denne oppgaven ser nærmere på enkelte problemstillinger journalistikken stilles ovenfor, som følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på Internett. Jeg avgrenser oppgaven min til følgende problemstillinger; Multimediejournalistens rolle, presseetikk, brukermedvirkning, den økonomiske situasjonen for norske medieinstitusjoner og tekstreklame. Dette er viktig å studere på fordi journalistikken og journalistrollen har vært og er i stor endring. Før jeg redegjør nærmere for disse fenomenene og hvilke problemstillinger jeg retter søkelyset mot, presenterer jeg noen viktige definisjoner og begreper som er relevante i denne konteksten. Journalistikk: Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og lage en historie ut av dette som så kan selges gjennom forskjellige medier. Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. (Wikipedia). Multimediejournalistikk: Multimedia er en kombinasjon av flere medietyper, eksempelvis tekst, lyd, levende- og stillbilder, vist ved hjelp av en datamaskin. Multimediejournalistikk er knyttet til det nære samspillet mellom medietypene i kombinasjon med interaktivitet det vil si at brukeren må foreta aktive valg for å få med seg det som fortelles. Interaktivitet: Innen IKT og media er begrepet interaktivitet særlig brukt om samspillet mellom en bruker og programvare, når et menneske "interagerer" med et datasystem. En interaktiv 2
3 programvare har egenskaper i henhold til å gi brukeren mulighet til å gripe inn i programmets utførelse og til å styre den. (Wikipedia). Tekstreklame: Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. (Multimediejournalistikk, a). Presseetikk: Pressen har utviklet etiske retningslinjer som legger premisser til grunn for å vurdere om ulike skadevirkninger av offentlig omtale, er større enn verdien av omtale (Brurås, 2000:9). De etiske retningslinjene består av Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Pressens faglige utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Brukermedvirkning: Siden slutten av 1990-tallet har en sentral tendens vært utviklingen av nye medier med økt brukermedvirkning. Med dette menes ny kommunikasjonsteknologi, Internett og nye dele- og publiseringsverktøy har forenklet brukernes mulighet til selv å delta og uttrykke seg. b) Problemstilling Grunnleggende for presseetikken, finner man journalistrollen;.. pressen har en demokratisk og kulturell rolle som informasjonsformidler, overvåker og arena for den samfunnsdebatten som er så nødvendig i et demokrati.. (Brurås, 2000:29). Vær Varsomplakaten omtaler også pressens oppgaver: 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 3
4 Med internett har journalistrollen endret seg. Som førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA, presiserer: - I dag ligger det en forventning om at en nyutdannet avisjournalist skal beherske langt flere verktøy og plattformer enn det man forventet tidligere. Journalisten skal kunne publisere på nett, og helst kunne ta video som kan publiseres både på TV og nett. Det er en utvidelse av journalistrollen i en multimedial og teknisk retning. Derfor er det viktig å ikke miste grepet om det som er kjernen i journalistikken. (Netthenvisning, a) Som det presiseres i teorien til studiet (Multimediejournaslistikk, b), har nettmediene skapt helt nye forventninger og krav, spesielt med hensyn til hvor lett tilgjengelig informasjon skal være. Fordi en journalist nå må beherske langt flere verktøy, i tillegg til at brukermedvirkning spiller en langt større rolle gjennom sosiale medier og delingskanaler, stiller presseetikken overfor nye dilemma. Spesielt mener jeg dette kommer viser seg utfordrende i problemstillinger knyttet til kommentarfunksjon og deltakelse i sosiale medier. Når man i tillegg vet at mediene må forholde seg til en annen medieøkonomi, blir de presseetiske retningslinjene viktigere enn noen gang. - Utfordringen for journalistikken er selvsagt at den drukner i ulike adspredelser og at skillet mellom journalister og brukere blir mer diffust fordi journalistikkens grenser blir uklare, og at brukerne selv inntar journalistiske posisjoner gjennom sin egen rapportering. Dette i seg selv innebærer en framtidig utfordring for journalistrollen, sier journalistprofessor Rune Ottosen til forskning.no (netthenvisning, b) Kulturdepartementet bestilte NOU Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte i Denne viser at høy konkurranse som følge av lav etableringsterskel, stadig nye substitutter, lav lojalitet fra kunder, samt stor markedsmakt hos leverandører av betalingsløsninger, gjør at fortjenesten går mot null for de fleste aktørene. Det er en sterk tendens til at markedslederne oppnår en mer dominerende stilling og får bedre lønnsomhet enn det vi kjenner fra tradisjonelle mediekanaler, spesielt gjennom rene kommersielle eller teknologibaserte satsinger, mens situasjonen er 4
5 den motsatte for øvrige aktører. Overfloden på tilbudssiden fører altså til både fragmentering og polarisering på samme tid. (netthenvisning, c) Som pensum i Multimediejournalistikk oppsummerer; De store medieaktørene blir stadig mer opptatt av å samhandle med leserne, men organisatoriske begrensninger som f eks tidspress og omfattende bruk av frilansere gjør dette vanskelig. I stedet blir de sosiale relasjonene til brukerne gjerne vedlikeholdt på individnivå, ved at journalister, filmskapere, musikere, forfattere o.a. bruker tjenester som Facebook og Twitter... I disse sosiale mediene er det ikke å komme bort fra yrkesetiske situasjoner som journalister blir stilt overfor. Dette påpeker også førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA: Når en journalist ytrer seg på Twitter, er det da en privatmelding eller en melding i kraft av å være journalist? Slike grenser er flytende og utrolig viktig å ha et bevisst forhold til... (netthenvisning, a) Flere studier av det som gjerne blir kalt borgerjournalistikk viser en økning i brukermedvirkning, også innenfor den tradisjonelle pressen. Dette er særlig knyttet dagsaktuelle hendelser i det disse er under utvikling. I slike situasjoner kan det ofte virke som om pressen forlater sin tradisjonelle rolle som portvakt. (Multimediejournalistikk, c). Steensen uttrykker det på følgende måte; For journalister er det viktigere enn noen gang å ha en solid yrkesetikk i bunnen. Nettopp det skiller en journalist fra alle andre som ytrer seg på nettet (netthenvisning, a). Der hvor web-kommunikasjon har gjennomgått de største endringen er på mange måter knyttet til forbindelsene menneske-til-menneske. Både i form av at brukerne i økende grad bidrar til selve innholdsproduksjon, f eks ved å sende inn sine egne bilder og videoer, samt ved å delta i diskusjoner og videreformidle innhold i ulike kanaler. (Multimediejournalistikk, c). 5
6 Hoem og Scwebs peker på at nettavisene har fått flere kommunikasjonsmønstre enn de tradisjonelle mediene har hatt (Hoem/Scwebs, 2012: 48-57). Det er spennende at ny teknologi kan skape dialog, deling og brukermedvirkning, samt at brukerne selv har anledning til å delta aktivt i de ulike produksjonene. Og mens nettet tidligere var en arena for akademikere, er både kommersielle aktører og brukerkollektiv nå kommet på banen. (Hoem/Scwebs 2010:41). Men et fundament for pressens selvforståelse, og som ikke øvrige brukere automatisk har, er at mediene skal ivareta visse funksjoner som er nødvendige og verdifulle i et velfungerende demokrati. Det er derfor presseetikken er så vesentlig i den norske pressen. presseetikken er en integrert del av hele journalistikkens fagområde Etiske problemstillinger ligger latent i alt fra journalisters virkelighetsoppfatning og forståelse av egen rolle, til alle journalistikkfagets bestanddeler: stoffprioritering, kildetilfang, kildearbeid, metoder, språkbruk, sjangervalg, redigering, presentasjon, publikumskontakt osv. (Brurås, 2000:12). Forbrukerombudets veiledning om bloggreklame kom i 2011 og skal gjøre det enklere for bloggere og annonsører å holde seg innenfor både etiske og markedsføringslovens rammer. Det er også forventninger om at det vil komme en bloggplakat fra IKT Norge etter hvert. Foreløpig ligger det et uoffisielt utkast til denne på nettet som er skrevet av blant andre Thomas Moen, forfatter av boken 123blogg. Når det er skrevet, tror jeg førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA, har et godt poeng når han sier; - Kildekritikk og yrkesetikk er det viktigste vi kan lære journaliststudenter. (netthenvisning, a). Dette er viktig for nettopp å kunne diskutere reflektert rundt hvilke problemstillinger journalistikken stilles ovenfor, som en følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på nett. 6
7 Del 2: Problemstillinger som er relevante for mitt prosjekt Flere av problemstillingene jeg skisserer i første del av oppgaven, er noe som tydelig kommer til uttrykk ved flere nettsteder som produserer innhold innenfor mange ulike medietyper og sjangerbidrag. Dette er nettsteder som er vanskelig å fastslå om er en blogg, nettavis, nettmagasin etc. samt hvilke etiske retningslinjer de forholder seg til. Mange har produktomtaler, tekstreklame og er basert på sponsing, uten at det nødvendigvis er tydelig for brukeren. Det fremkommer også sjelden hvem som har tatt på seg redaktøransvaret for nettstedet, eller om nettstedet i det hele tatt har en ansvarlig redaktør...også på nettet finnes redaksjonelt stoff og reklame side om side i mange tilfeller vevd så tett sammen at det er vanskelig å vite hva som er hva. For øvrig finnes det, som alle nettbrukere vet, en flora av nettsteder som består dels av redaksjonelt stoff og dels av annonser, men der det redaksjonelle stoffet ikke må forveksles med journalistikk. Dette kan være sponsede nettsteder, informasjonstilbud, kommersielle nettsteder der folkeopplysning, tips, og nyheter skal bygge opp under en eller annen salgsvirksomhet.. (Brurås, 2000:79). Eksempler på dette innenfor ulike kategorier er; mange kan benytte journalistiske metoder, men det blir først journalistikk i det en redaktør tar på seg ansvaret for publiseringen. I det en redaktør tar på seg dette ansvaret følger det en "kontrakt" med publikum. Denne innebærer at det som publiseres følger etiske retningslinjer ("Vær varsom plakaten", "Redaktørplakaten" og "Tekstreklameplakaten"), samt at redaktøren tar ansvar for kildevernet 7
8 Selv om forutsetninger og tilgjengelige uttrykksformer endres, så forandrer ikke det de grunnleggende premissene som definerer journalistikk. Dette gjelder særlig redaktørens rolle, som er det som formelt skiller journalistikk fra andre former for informasjonsformidling (Multimediejournalistikk, d). Som Brurås fastslår (2000:43) er redaktørfunksjonen selve symbolet på pressens frihet og uavhengighet. Redaktøren forvalter pressefriheten og er den som tar avgjørelsen om hva som skal publiseres og ikke. Redaktøren sitter også med det juridiske ansvaret for mediets innhold. Redaktøransvaret er slått fast i spesielle lovbestemmelser i straffeloven, og i prinsipper som er nedfelt i eget regelverk i Redaktør-plakaten så vel som i Vær Varsom-plakaten. Straffeloven slår fast at enhver publikasjon skal ha en ansvarlig redaktør, og at redaktørens navn skal gå frem av publikasjonen. Redaktørinstituttet har samme status i radio og tv som i trykte medier. Redaktørens ansvar omfatter hele skriften eller sendingens innhold. Det omfatter altså da også stoff som er laget av personer utenfor redaksjonen, leserbrev og andre innlegg - samt annonser som er betalt av andre. Bilde: Eksempel på tekstreklame Fisher-Price sin egne foreldreguide; voks og lær om din 10 måneder gamle baby. 8
9 Barn og babyer er salgsvare på nett! Nybakte foreldre er informasjonstørste, og det finnes mange nettsteder der markedsføring, informasjon og journalistiske reportasjer går hånd i hånd. Mange av disse nettstedene, både norske og utenlandske, forholder seg ikke til de presseetiske retningslinjene. Tekstreklame er nesten ikke til å unngå og finne eksempler på. Få har en ansvarlig redaktør knyttet til nettstedet. Brukergruppen er takknemlig for den informasjonen de får og utøver ikke alltid kildekritikk. I mitt prosjekt har jeg syntes det har vært en utfordring å finne gode, norske kilder som har en tydelig redaktørrolle. Dette har vært et premiss for å kunne lage prosjektet basert på fakta og kunnskap, og for å kunne følge de presseetiske retningslinjene, som blant annet 3.2. i Vær Varsom-plakaten legger til grunn; Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. Problemstillingen har også vært aktuell i min lenking videre til andre kilder som kan være berikende for målgruppen. Jeg har vært bevisst på å ha en lenke-politikk som holder seg innenfor presseetiske normer, slik Vær Varsom-plakaten oppfordrer; Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. Finansiering av et nettsted må i de fleste tilfeller gjøres ved hjelp av sponsing, og det er i utgangspunktet ikke etisk uriktig å finansiere på denne måten, men sponsing kan lett føre til/gli over til tekstreklame. Det skjer når en sponsor får innflytelse på det kommersielle produktet man sponser. 9
10 Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller passivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk (Brurås, 2000:67). I mitt prosjekt har jeg etterstrebet å bruke kilder som har en tydelig ansvarlig redaktør, samt etterstreber de journalistetiske retningslinjene. Det har også vært viktig å bruke fagkilder som er kommersielt uavhengig. Min kildekritikk har resultert i at jeg bruker Program for foreldreveiledning som troverdige og objektive kilder Barne-, ungdomsog familiedirektoratet og Helsedirektoratet, står bak. Programmet skal støtte opp om de naturlige evnene til å gi god omsorg slik at foreldre får støtte i foreldrerollen og føler seg trygge på at de er gode foreldre. Informasjonen er utarbeidet i tråd med kontrollene foreldre har på helsestasjonen, og dermed passer godt sammen med det budskapet som helsesøsteren som jeg har filmet i mitt prosjekt. I og med at de færreste foreldre har mulighet til å være sammen på helsestasjonen, kan denne informasjonen være nyttig at begge får tilgang på. Videre har jeg valgt å bruke som en annen kilde. Det er Sandvik som står bak nettstedet. De utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge. Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten. Nettstedet har en sjefsredaktør, redaktør og fagredaktør. For å vise at mitt nettsted følger de journalistetiske retningslinjene er det tydeliggjort at jeg arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.. på nett blir bildet med en ansvarlig redaktør mer komplisert. Den som ytrer seg kan i praksis gjøre dette noenlunde anonymt, uten å være avhengig av å bli beskyttet av en ansvarlig redaktør. Samtidig får Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre nettavisene store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. 10
11 Redaktørene, som også er ansvarlige for økonomien, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Pressens faglige utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, og mener det "ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene". (Multimediejournalistikk, e). Siden nettstedet mitt har en kommentarfunksjon og jeg står som ansvarlig redaktør, har jeg lagt til muligheten for at jeg skal godkjenne kommentarene før de publiseres. Dette er i tråd med Vær Varsom-plakatens paragraf Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk Debattfora på nettsteder er omdiskutert. Ved at mange raskt kan uttrykke seg har debattene en demokratiserende funksjon, men på en annen side har ikke nettdebatten et godt rykte (Skogerbø og Winswold, 2008:41). Hvis nettdebatten består av useriøse og usaklig innlegg kan de positive sidene ved debatten undergraves, og nettsiden miste sin troverdighet (Ihlebæk, 2008:92). Siden denne nettsiden ikke er har et nyhetsfokus, handler om barn, og ikke minst inneholder mye materiale med mine barn, har jeg derfor vurdert det hen at jeg ønsker å ha mulighet til å forhåndsgodkjenne alle kommentarer først. Dersom jeg ønsker flere innspill fra brukere og mer fokus på interaktivitet for nettstedet, vil jeg heller bruke delingskanaler som eksempelvis Facebook eller Twitter. Det går også an å se for seg en syndikering dersom andre nettsteder med større nyhetsfokus eller større brukergruppe, ønsker å benytte seg av innholdet. Babyverden har blant annet gitt uttrykk for at de er interessert i å se på sluttproduktet. 11
12 Sammenfatning Studiet i sin helhet har vært krevende å følge opp både praktisk og teoretisk. Det har særlig tatt tid å sette seg inn i de ulike programmene og det tekniske, så vel som å bearbeide alt råmaterialet. Jeg synes selv å ha lært veldig mye om multimediejournalistikk, spesielt om levende bilder, men også om problemstillinger knyttet til journalistikkens møte med Internett. Under gir jeg en meget kort sammenfatning av det praktiske arbeidet. I forarbeidet brukte jeg god tid på søkearbeidet og gikk gjennom en søkeprosess, slik det skisseres i pensumteksten om bruk av søkemotorer. Fordi web inneholder informasjon i mange former var det viktig å tenkte gjennom hvilke medietyper jeg mente ville passe til å dokumentere de ulike delene av mitt prosjekt. Inngangen til de ulike medietypene må være så tydelige at brukeren klarer å danne seg en riktig forventning om hva som venter bak neste klikk. Nettstedet ble derfor lagt opp med kategorier basert på de fire månedene jeg skulle produsere innhold om. Videre er det lagt opp til å merke innholdet med søkeord og stikkord, også kalt tagging. I tillegg til still- og levende bilder og tekst, har jeg forsøkt å bruke lyd som en medietype til å forsterke og utdype de øvrige medietypene i prosjektet. Dette har vært min største utfordring i prosjektet da jeg ikke var fornøyd med lyden på opptakene som utstyret jeg hadde ga. Underveis i prosjektet gikk jeg over fra en Zoom H1 til å bruke lydopptaker på min iphone da jeg syntes iphone ga mindre støy og unaturlig klang på opptakene. Jeg har også valgt å bruke musikk på enkelte av videoene. Dette synes jeg fungerer veldig fint, og jeg fant mine lydfiler på som er et sosialt nettsamfunn med Creative Commons-lisensierte lydfiler. Lydfilene jeg har benyttet har attribution -lisens. Det er stor forskjell på å ta videoopptak med iphone og et speilreflekskamera. Dersom jeg hadde hatt et speilreflekskamera med opptaksfunksjon under hele studiet, tror jeg at jeg hadde fått et enda større utbytte. 12
13 Referanseliste: Bøker: Svein Brurås, (200): Etikk for journalister, Fagbokforlaget Jon Hoem/Ture Schwebs (2010): Tekst2null, Universitetsforlaget Ihlebæk, K.A. (2008): Publikumsdeltakelse og redaksjonelle dilemmaer i Enli, G. og Eli Skogerbø (red.), Digitale dilemmaer, Gyldendal Akademisk. Skogerbø, E og M. Winswold (2008) Nettet som debattarena i Enli, G. og Eli Skogerbø (red.), Digitale dilemmaer, Gyldendal Akademisk. Olav Njaastad, (2010): TV Reportasjen, Gyldendal Akademisk. Nettsider: Netthenvinsning, a: Balci, Sonja (2011): Sosiale medier endrer journalistrollen - saker- fra- 2011/Sosiale- medier- endrer- journalistrollen (7/12/2011) Netthenvisning, b: Gisle Aschim (2006): Digitale medier endrer journalistrollen - ( ) Netthenvisning, c: Kulturdepartementet (2010): Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte /8/7.html?id= Studiets nettsider: Multimediejournalistikk, a: er- multimediejournalistikk/journalistikk/tekstreklameplakaten Multimediejournaslistikk, b: er- multimediejournalistikk/journalistikk Multimediejournaslistikk, c: 13
14 Multimediejournaslistikk, d: er- multimediejournalistikk/journalistikk Multimediejournalistikk, e: er- multimediejournalistikk/journalistikk/redaktrrollen- p- nettet 14
Etikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
DetaljerPFU-SAK NR. 361AB/14
PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerLokalavisen og politikken
Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar
Detaljer1. Pressens samfunnsrolle
1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2.
DetaljerForholdet mellom utgiver og redaktør
Forholdet mellom utgiver og redaktør Dette notatet er bygget opp med følgende hovedpunkt: 1. Aktuelle lover og avtaler 2. Utgivers ansvarsområder 3. Redaktørens ansvarsområder 4. Ulike organisasjonsmodeller
DetaljerSak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær
Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern
DetaljerLagring og Vær Varsom plakaten
Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerRevisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007
1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.
DetaljerKlage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.
Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerBibliotek i sosiale medier
Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37
DetaljerVeileder til youtubere og videobloggere om merking av reklame
til youtubere og videobloggere om merking av reklame Hvis du lager videoer som du legger ut på YouTube eller andre videodelingsplattformer, har du plikt til å merke disse. Det gjelder hvis du tjener penger
DetaljerStudieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester
Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng
DetaljerHer er nye kap 2 i Vær varsom
Her er nye kap 2 i Vær varsom Her er nye kap 2 i Vær varsom Norsk Presseforbunds styre vedtok fredag nye regler for tekstreklame som innebærer at Tekstreklameplakaten innlemmes i Vær varsom-plakaten. NR
DetaljerSide 1 av 6. Ordinær eksamen individuell skoleeksamen. Skriftlig individuell eksamen
Ordinær eksamen individuell skoleeksamen Emnekode/navn: Emneansvarlig: Eksamensdel: Varighet: Gradering: Vekting: Hjelpemidler: PET1100 Presseetikk Carl-Erik Grimstad Skriftlig individuell eksamen Tre
DetaljerDen grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012
Den grensesprengende tekstreklamen Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Hva er tekstreklame? Reklame i teksten TEKST REKLAME Journalistisk innhold + betalt innhold Definisjon (fra Tekstreklameplakaten):
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
Detaljer01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier
Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4
DetaljerMedier, kultur & samfunn
Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert
DetaljerEksamen MED2001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon
Eksamen 16.11.2016 MED2001 Mediekommunikasjon Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine
DetaljerDemokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
DetaljerPFU-SAK NR. 278ABC/17
PFU-SAK NR. 278ABC/17 KLAGER: A: Emil Müller, B: Steffen A. Sleire, C: Martin Gjesdal PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 26.11.2017, 16. og 24.03.2018 STOFFOMRÅDE: Diverse SJANGER: Kommersielt
DetaljerMeldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011
Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerForbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier
Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter
DetaljerDanningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag
Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerKvalitet Etikk Troverdighet
Trafikk Journalistikk Redaktørrollen Nyheter Lanseringer Kompetanse Kvalitet Etikk Troverdighet Lønnsom Integritet Vær varsom-plakaten Uavhengighet Markedsposisjon Seriøs Annonsører Forholdet til kildene
DetaljerMEVIT1510. Forelesningens innhold:
MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon
DetaljerMer på Sosiale medier
Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMarkedskrefter i endring
Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerEksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2
Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et
DetaljerStyrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre
HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre Vårt hovedoppdrag NR skal forsvare redaktørinstituttet,
DetaljerFamiliespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572
Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er
DetaljerRedaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)
Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 2-2015 1 2 innhold Redaksjonell etikkhåndbok Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske
DetaljerPressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk
Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens
DetaljerHandlingsplan 2013-2015
Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
Detaljer3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE!
3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! Xxxxxx TJEN PENGER MENS DU SOVER ELLER Hva har du lyst å gjøre mens du tjener penger? Mer tid til? Mer frihet? Er du klar for og
DetaljerBibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder
Bibliotek i sosiale medier Kenneth Eriksen daglig leder Hva er sosiale medier? Videodeling Bildedeling Blogging Mikroblogging Podcaster Sosiale medier RSS Forum & diskusjon sgrupper Widgets Wikis Sosiale
DetaljerRedaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)
Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 1 2010 A Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske regelverket. Vær varsom-plakaten
DetaljerTilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame
Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerRapport prosjekt til fordypning
Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012
Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt
DetaljerDigital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014
Digital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014 Å lede utviklingsarbeid i barnehage: Digital historiefortelling som alternabv praksisrapport v/ Randi Evenstad og KrisBn Danielsen
DetaljerNår journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern
Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon
DetaljerÅrsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom
DetaljerNRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD
NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD Innspillsmøte Medietilsynet STIG FINSLO, AMEDIA 20. NOVEMBER 2017 Oppdraget: «Vi vil se på hvordan NRKs tilbud, særlig på nett, påvirker de kommersielle konkurrentenes virksomhet.
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerSosiale medier i forvaltningen lik og del? Kjersti Thorbjørnsrud Institutt for samfunnsforskning PST først ut på Facebook i 2010 Regjeringen på Instagram Skal kose seg med fiskerimeldingen (2015) Forsvarsdedepartementet
DetaljerNorsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)
Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister
DetaljerInnhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12
Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress
DetaljerSosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?
Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerFaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
DetaljerRevisjon av Tekstreklameplakaten
Revisjon av Tekstreklameplakaten Revisjonskomiteen har bestått av Thomas Spence (leder), Julie Teresa Olsen, Hege Iren Frantzen, Egil Sundvor, Kjell Øvre Helland, Knut Olav Åmås, Anders Opdahl, Trine Eilertsen,
DetaljerSide 1 av 10. Utgående - Elektronisk post. Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe. Dato: 14.05.
Utgående - Elektronisk post Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe Dato: 14.05.2013 Saksnummer: 13/940-1 Markedsføring på blogg - oppdatering av bloggveiledningen
DetaljerHelhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler
Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan
DetaljerFrokostmøte 30. april
Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste
DetaljerKurs i sosiale medier. 18. januar 2011
Kurs i sosiale medier 18. januar 2011 Ski6et FØR Avsenderstyrt Massekommunikasjon Formell, hierarkisk Gjennom definerte opinionsbærere Hovedfokus på budskap E&er Interaksjon og samhandling Nisjekommunikasjon
DetaljerHøring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.
Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,
DetaljerBruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme
Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av
DetaljerMedier og Informasjon
Medier og Informasjon Vet du hva @ betyr? Kan du forklare hva det råeste dataspillet du har spilt handler om? Hvorfor er Spotify viktig? Hva er Sosiale Medier? I valgfaget Medier og Informasjon jobber
DetaljerHjemmesider og blogger
Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)
DetaljerBli en bedre kursprodusent!
Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerPFU og sosiale medier
PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler
DetaljerSosiale medier i Helsedirektoratet
Sosiale medier i Helsedirektoratet Malin Gylvik Bodø 1. september 2016 08.09.20161 PR Pressevakt WEB Sosiale medier Internkommu nikasjon Kampanjer Krise Helhetlig Tilgjengelig Oppdatert Tilpasset målgruppen
DetaljerMyter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012
Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,
DetaljerForord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1
Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerUttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010
Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på
DetaljerNorsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar
Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere
DetaljerOpplæring i informasjonskompetanse
Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere
DetaljerTiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /
Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/
Detaljer28.5% 57% COUNT PERCENT
Presseetikk og pressens selvdø Survey Results 1 Hvor stor betydning mener du den norske selvdømmeordningen (VVP og PFU) har for norsk presses troverdighet? (Mandatory) 28.5% 57% COUNT PERCENT Stor 121
DetaljerStortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18
Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte
DetaljerKULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører
KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDigitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013
Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.
DetaljerLast ned Journalistikk og kildekritisk analyse - Sigurd Allern. Last ned
Last ned Journalistikk og kildekritisk analyse - Sigurd Allern Last ned Forfatter: Sigurd Allern ISBN: 9788202405816 Antall sider: 277 Format: PDF Filstørrelse:22.74 Mb Kildegransking og kildekritisk analyse
DetaljerSØK som en del av mediemixen
SØK som en del av mediemixen veien til dine varer og tjenester! 20. november 2008 Ingrid Støver Jensen - Kvasir Hvem er jeg? Ingrid Støver Jensen Leder Kvasirs produktavdeling Flyttet fingrene fra tangentene
DetaljerDokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet
LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene
DetaljerSunne forhold på nettet
Sunne forhold på nettet Deltakere skal utforske kvaliteter som utgjør sunne og vennlige forhold, og hvordan oppførselen på nett spiller en rolle i både sunne og usunne forhold. Deltakerne skal også undersøke
Detaljer