Detaljregulering for fylkesveg 900 i Holmestrand sentrum

Transkript

1 RÅDMANNENS ALTERNATIVE PLANFORSLAG - planbeskrivelse HOLMESTRAND KOMMUNE Detaljregulering for fylkesveg 900 i Holmestrand sentrum Plan-ID Innledning Denne planbeskrivelsen er et tillegg til planbeskrivelsen utarbeidet av Statens vegvesen til reguleringsplanen planid , og må leses i sammenheng med sistnevnte. Planens formål Statens vegvesen i samarbeid med Holmestrand kommune planlegger en fylkesveg gjennom Holmestrand sentrum på den nedlagte jernbanetraseen. Hensikten er å flytte trafikken fra Langgaten over på ny fylkesveg 900 for å oppnå bedre fremkommelighet i sentrum og legge til rette for byutvikling, og å etablere en funksjonell beredskapsvei for E18. Den nye vegen vil åpne for ny bruk av Langgaten og tilgrensende områder ved å flytte det meste av gjennomgangstrafikken og vanlig trafikk over på fylkesvegen. Sentrum vil miste en barriere som har ligget der så lenge det har vært trafikk på Langgaten, og vil få mye bedre betingelser for transformasjon og videre utvikling. Det vil i tillegg bli forbedret kryssløsninger ved Nyveien og Bilet. Med bakgrunn i den sterke utbyggingstakten som pågår i Holmestrand sentrum, og de uttrykte bekymringene rundt parkeringsbehovet i kjølvannet av veksten, er det i kommunens interesse å påse at potensielle og egnede arealer i sentrum ikke utbygges slik at det vanskeliggjør eller fordyrer et fremtidig parkeringshus av en slik størrelse som dekker store deler av behovet. Rådmannen mener her arealer som er uegnet for boligbebyggelse, men som kan ha et potensial for andre typer bygg som et parkeringshus. Planavgrensning Fra og med krysset Langgaten/Jernbanegaten til og med krysset Skolegaten/Bilet på det nedlagte jernbanesporet. Deler av Holmestrandfjellet inngår i planen. Tilliggende eiendommer som berøres av tiltaket langs traseen er tatt med.

2 Eiendomsforhold Planen bører et stort antall matrikkelenheter og registrerte eiere. Her lister opp de eiendommene som er spesielt berørt av planforslaget. Se også vurderinger om eiendomsforhold nedenfor. Gnr./bnr. Adresse Hjemmelshaver Info 126/3 Bakken 12 Sushil Kanta Ubebygd, men tinglyst parkeringsareal for leiligheter i Tordenskjoldsgate 4. Innløses, og 126/22 Bakken 11 Sushil Kanta Ubebygd, men tinglyst parkeringsareal for leiligheter i Tordenskjoldsgate 4. Innløses, og 126/26 Bakken J N Ellingsen Eks. bygning. Innløses, og bygning må rives og 126/46 Bakken Line-Marie F og Eks. bolig. Innløses, og bygning må rives og /70 Bakken 6E Ole A Østby Hans J Johnsen 126/73 Bakken 18 Astrid S Johansen 126/92 Bakken Astrid S Johansen 126/94 Bakken Arild H Kristensen Eks. garasjeanlegg med 4 plasser. Regulert til garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse i gjeldende plan (Holmestrand kollektivknutepunkt). Videreført som parkeringsformål i alternativ 2A for Bakken, men må innløses i alternativ 2B da veien ikke føres frem og Eks. bolig. Innløses, og bygning må rives og Eks. garasje/uthus/anneks. Innløses, og bygning må rives og Eks. bygning. Innløses, og bygning må rives og Planstatus Holmestrand kommuneplan, planid Kommunedelplan bysentrum, planid Reguleringsplan for Sykehustomta, planid Reguleringsplan for Hakan Nordisk aluminium Dunkebekk, planid Reguleringsplan for Langgaten 48, 50 og 52, planid Reguleringsplan for 5 kvartaler i sentrum, planid Reguleringsplan for jernbane Holm-Nykirke, parsell 5, planid Detaljregulering for Holmestrand kollektivknutepunkt, planid Forhold til kommuneplanen Planforslaget er stort sett i tråd med kommuneplanens arealdel. Avsatt sentrumsformål i Bakken blir annen veigrunn som følge av store inngrep i vanskelig terreng. Nyveien 4A er avsatt til bolig, men reguleres til annen veigrunn da bygningen må rives som følge av ny geometri på nye Nyveien. Sykehusveien 4 blir annen veigrunn da bygning ikke kan beholdes på grunn av terrengsikringen langs fylkesvegen. Det er mindre justeringer i de forskjellige arealformålene, men ingen medfører store avvik fra kommuneplanen.

3 Forhold til kommunedelplanen Avsatt boligformål i Bakken, men disse Ellers ingen store avvik, og planforslaget er stort sett i tråd med kommunedelplanen. Forhold til reguleringsplaner I kollektivknutepunkt-planen er Bakken 6E regulert til garasjeanlegg for bolig, men vil i planforslaget omreguleres til annen veigrunn da Bakken ikke føres frem dit. De andre reguleringsplanene er av eldre dato, og har utspilt sin rolle. Planforslaget overlapper disse planene, men viderefører stort sett gjeldende forhold der det er mest hensiktsmessig. Flere områder er tatt med som midlertidig anlegg- og riggområder, men som tilbakeføres til opprinnelig bruk etter anleggsslutt. Beskrivelse av planforslaget Barn og unges interesser Den nye fylkesvegen vil bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter betraktelig. Trafikken på Langgaten blir flyttet over på fylkesvegen, noe som gjør Langgaten mer trygt å ferdes på med sykkel og til fots. Dersom gaten i fremtiden omgjøres til gågate blir Langgaten enda mer attraktiv å bruke. Fylkesvegen får fortau på sentrumssiden (øst) langs hele vegen fra Langgaten 52 til søndre stasjonsinngang. Det blir også forbedret fortauløsninger ved Bilet, Sykehusveien, deler av Langgaten og Nyveien. Nyveien spesielt får fortau på østsiden fra krysset Nyveien/fylkesvegen og opp til gangfeltet ved «Sik-saken». I alternativ 2A i Bakken vil Bakken fungere som gang- og sykkelveg for myke trafikanter som kommer fra og til Nyveien og fra og til søndre stasjonsinngang. I alternativ 2B må disse krysse fylkesvegen over til den andre siden der fortauet ligger. Trafikken på fylkesvegen vil ligge litt over dagens nivå i Langgaten, og erfaringer herfra tilsier at krysninger er lite problematisk. Fylkesvegen er tiltenkt 40 km/t. Trolig vil uansett de fleste som går til og fra søndre stasjonsinngang benytte Langgaten for å komme seg til og fra sentrum. Det er også mer trivelig å gå på denne gaten enn langs fylkesvegen. Alternativ 2B er mindre trafikksikker enn alternativ 2A, men som kan likevel forsvares ut ifra forventet sannsynlig bruk av Bakken og veldig gode alternativer på østre fortau og Langgaten. Grunnforhold Grunnundersøkelsene viser også at Bakken må slakkes ut for å stabilisere området. Dette medfører naturligvis til rivning av bygningen der terrenginngrepet er størst. Til forskjell fra alternativ 2A, vil Bakken ikke gjenoppbygges i alternativ 2B. Dersom det i fremtiden er aktuell med et parkeringsanlegg i Bakken, er det forventet at ytterligere grunnundersøkelser blir

4 gjennomført for å fastslå egneheten for oppføring av et slikt anlegg i et krevende område. Denne prosessen hører naturlig til i et annet fremtidig planarbeid. Trafikale konsekvenser Myke trafikanter Flytting av hovedfartsåre gjennom sentrum fra Langgaten til ny fylkesveg forbedrer de myke trafikanters tilbud vesentlig. Hovedsykkeltraseen for sykkel går fortsatt langs Havnegaten som den gjør i dag. Bakken ses i alternativ 2A som en naturlig forlengelse av det tilbudet de myke trafikanter får med fortau langs vestre siden av fylkesvegen. Alternativ 2B innebærer bruk av fortauet på fylkesvegens østside. Les ellers mer under barn og unges interesser. Eiendom Bygging av ny fylkesveg medfører at en del bygninger må rives, og en del tomter innløses. Disse er listet i tabellen ovenfor. Bakken 11 og 12: Innløses til annen veggrunn. For rådmannens planforslag må kommunen i nærmere dialog med grunneier siden eieren har to tinglyste parkeringsplasser knyttet til sine leiligheter i Tordenskjoldsgate 4. Dette var en betingelse kommune satte i forbindelsen med ombyggingen og bruksendringen i Tordenskjoldsgate, og slik sett mulig å frafalle fra kommunens side. Administrasjonen har hatt en tidlig dialog med grunneier om dette, der grunneier viste forståelse for kommunens alternative forslag. Likevel ønsket grunneier å beholde de to plassene, eventuelt bytte dem mot parkeringsplasser andre steder (f.eks. på Tordenskjoldsgate eller Bakgaten). Ved vedtak av rådmannens planforslag anbefaler rådmannen at dialogen gjenopptas for å se på mulige løsninger. Bakken 6E: Tomten reguleres til parkering i SVVs forslag, og til annen veigrunn i rådmannens forslag. I sistnevnte forslag må kommunen i dialog med grunneier om de fire tapte parkeringsplassene som benyttes av beboerne i Kirkegaten 13. SVV har i særmøte med grunneier nevnt om rådmannens alternative planforslag, hvoretter grunneier uttrykte bekymring over tapte p-plasser og vanskeligheter med salg av bolig i Kirkegaten 13 uten p-plass. Mulig løsning her er som med Bakken 11 og 12, at kommunen må i nærmere dialog med grunneier finne andre plasser som erstatning dersom 2B vedtas. Bakken ellers: Grunnsikringstiltak medfører til at bygninger må rives, og dette gjelder for begge planforslagene. I rådmannens forslag er det dog en nødvendighet med dialog med grunneiere, dersom 2B vedtas. Dette fordi det bakenforliggende motivet til rådmannens forslag er parkeringsanlegg, noe som ville gitt en høyere ervervelseskostnad enn erverv til annen veggrunn. Vurdering av alternativer Bakken og Bakken/fylkesveg

5 SVV har sett på tre alternativer i Bakken, og anbefaler alt. 2A etter en totalvurdering (se notatet Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum: Alternativsvurderinger Nyveien og Bakken). Holmestrand kommune er i en sterk vekstperiode med transformasjoner i sentrum og på platået med flere påbegynte og planlagte utbygginger. Utviklingen ser ut til å vedvare en god stund fremover initiert av en nylig oppgradert togstasjon og en pågående planlegging for flytting av fylkesvegen gjennom sentrum. De store utviklingsprosjekter som pågår i sentrum øker behovet for parkeringsplasser da det ikke lar seg løse store mengde parkeringsplasser under bakken på grunn av grunnforholdet. Det er derfor i kommunens interesse å påse at potensielle og egnede arealer ikke utelukkes som et fremtidig parkeringshus som ivaretar parkeringsbehovet i sentrum. Arealer som ikke egner seg for bebyggelse, men som kanskje egner seg for et parkeringshus er av ekstra interesse. Med fokus på dette er Bakken et veldig interessant område. Bakken kan være et potensielt egnet område for et fremtidig parkeringshus, da området uten tvil er uegnet for boligbebyggelse, men ikke annen type bruk. En fastsetting av en arealbruk gjennom denne planen bør derfor ikke være av den arealbrukstypen som vanskeliggjør utnyttingen av Bakken til et slikt parkeringsformål. Fra dette ståstedet er det liten tvil om at alt. 2B er et bedre alternativ med tanke på den ønskede utnyttelsen, og at dette alternativet bør legges ut på offentlig ettersyn sammen med alternativ 2A. Fra notatet Alternativsvurderinger Nyveien og Bakken utarbeidet av SVV kan vi lese at følgende forhold er ganske like mellom alt. 2A og 2B: Terrengbearbeidelsene (skråning og mur) er ganske lik. Kollektivtrafikken har samme løsning. Eksisterende bebyggelse (inkludert nødvendig riving) er lik. Geotekniske forhold etter utbygging blir den samme. Geologien er like. Eventuelle sikringstiltak ved utbyggingen av fylkesvegen gjelder for begge alternativene. Følgende forhold er ulike (vurdering i kursiv): Veggeometri o 2A: Gateløpet videreføres slik dagens Bakken er (med slakere stigning enn alt. 1). o 2B: Gateløpet Bakken forsvinner, og erstattes av en ny og forenklet avkjørsel til eksisterende bebyggelse (to boliger) som bevares. o Veggeometrien er den viktigste grunnen til at alt. 2B er mer egnet for en eventuell senere bruk av Bakken-området da arealet ikke beslaglegges til en konkret bruk. Alt. 2A vil til sammenligning binde arealet til veibruk, og en senere omregulering vil være fordyrende eller vanskelig da et parkeringshus vil kreve et større sammenhengende areal og en ny direkte avkjørsel fra fylkesvegen og inn til p-huset. Trafikksikkerhet o 2A: Bakken fungerer som adkomstveg og gang- og sykkelveg mot søndre togstasjonsinngang. Fortau på østsiden av fylkesvegen. Med tanke på myke trafikanter er denne et bedre valg enn 2B.

6 o 2B: Bakken forsvinner, og fotgjengere og syklister må benytte fortau på østsiden av fylkesvegen. o Selv om fotgjengere og syklister vil få et bedre tilbud, er rådmannen usikker på hvor mange som faktisk vil benytte seg av Bakken. For de som kommer sørfra (langs fylkesvegen) er det naturlig å benytte fortauet man allerede er på enn å krysse fylkesvegen over til Bakken. For de som kommer nordfra (søndre togstasjonsinngang) er det mest beleilig å krysse fylkesvegen for å komme seg til Langgaten hvor sentrumstilbudene finnes. Rådmannen er klar over at tilbudet for myke trafikanter blir dårligere, særlig for de som skal til/fra Nyveien, og at det er ingen tvil om at det vil være myke trafikanter som vil benytte Bakken som adkomstveg til sentrum/søndre stasjonsinngang, men det spørs om antallet er av slik størrelse at man kan forsvare opprettholdelsen av Bakken til det formålet når det finnes fullgode alternativer (Langgaten og fortauet). Byutvikling o Hva gjelder byutviklingen gir alt. 2B større fleksibilitet med hensyn til utnyttelse av området og etablering av parkeringshus og adkomstveg til dette. Alt. 2A gir også åpning for bruk til parkeringshus, men her er arealet smalere siden vegen opptar sin del. o Nettopp fleksibiliteten til alt. 2B gjør alternativet interessant fra kommunens ståsted. Alt. 2A vil låse området til bestemte bruk som vanskeliggjør og fordyrer en senere utnyttelse av området, særlig ved etablering av store bygg. I sum burde 2A og 2B kunne benyttes til parkeringshus, men med 2B gir denne større fleksibilitet. Kulturminne og kulturmiljø o 2A: Bevare gateløp Bakken, selv om vertikalplanet endres. o 2B: Bakken forsvinner. o Begge alternativer vil kreve innløsning av de samme bygningene da alternativene medfører store terrengbearbeidelser, og dermed er begge alternativene vurdert like hva gjelder bevaring av kulturminne og kulturmiljø. Vegen Bakken ble etablert i slutten av 1800-tallet eller starten av 1900-tallet, etter jernbanen, og viser sammen med andre gateløp byens tidligste utvikling. Sånn sett er Bakken av stor symbolverdi og identitetsverdi, men ikke av den grad at Bakken kvalifiseres som verneverdi. Grunnerverv o 2A: Gbnr. 126/3: Erverves til annen veigrunn. Gbnr. 126/22: Bakken 11 på vestsiden av vegen tjener som parkeringsplass for eiendom gbnr. 127/68 (tinglyste p-plasser). Erverves til annen veigrunn. Gbnr. 126/26: Garasjebygg oppført på eiendommen og øvrig areal benyttes til lagringsplass. Erverv av grunn til grøft/skråningsutslag. Gbnr. 126/70: Ikke berørt. Rammetillatelse til oppføring av garasjeanlegg gitt. Gbnr. 126/94: Eksisterende bygning må rives. Erverv av grunn til grøft/skråningsutslag. Ellers innløses alle andre berørte eiendommer som følge av terrengendringene.

7 o 2B: Alle ovennevnte eiendommer innløses. o Veldig grovt anslag av markedsverdien (og dermed erstatningsbeløpet) av eiendommene utført av SVV viser at alt. 2B blir ca. 1,7 millioner høyere enn 2A. Trolig blir erstatningsbeløpet høyere. Dette er en kostnad som kommunen er nødt til å dekke dersom alt. 2B velges, da alternativet ikke er det SVV anbefalte. I tillegg må kommunen løse de privatrettslige forholdene til rundt parkeringsplasser i gbnr. 126/22 og 126/70. For førstnevnte er dette et resultat av kommunens krav til eieren av gbnr. 127/68. Kommunen satte som betingelse ved ombygging av deler av 127/68 til leiligheter at parkingsplasser skal løses. Parkeringsplassene i 126/22 imøtekommer dette kravet. Kommunen har mulighet til å endre på parkeringskravet, eller erstatte dette med enten penger eller p-plasser andre steder i sentrum. For sistnevnte må kommunen i dialog med grunneier om mulige løsninger eller et erstatningssum, som kommer i tillegg til selve grunnervervelsen. Se også vurderingene ovenfor under økonomiske konsekvenser og eiendom. Drift og vedlikehold o 2A: Kommunal veg. o 2B: Privat fellesveg. Fremdrift o 2A: Detaljregulert og -prosjektert. Vedtak av planforslaget vil sannsynligvis påfølges med byggestart uten forsinkede detaljarbeid. o 2B: Vurdert i tidligfasen. Vedtak av planforslaget krever revisjon av planmaterialet, samt trolig supplerende detaljarbeid. o Da SVV har anbefalt 2A og arbeidet videre på dette, er 2A planlagt og prosjektert på et høyt detaljnivå. Normalt ville denne prosjekteringen foreligge og påstartes etter at en plan er vedtak. Her har SVV valgt å gjøre dette i denne fasen pga. utfordrende grunnforhold. Detaljnivået gir dermed også sikre svar rundt bygninger som må rives som følge av sikringstiltakene, samt bedre grunnlag for å anslå byggekostnaden. Mest sannsynlig kan derfor det påstartes med anleggsarbeidet uten ytterligere utredninger eller undersøkelser dersom alternativ 2A vedtas, noe som er en stor fordel. Alternativ 2B er ikke mer utredet eller undersøkt enn på alternativsvurderingsnivå. Vedtak av 2B vil kreve revidering av planmaterialet, nye tekniske tegninger og andre nødvendige avklaringer. Forskjellen mellom alt. 2A og 2B beskrevet og vurdert ovenfor viser at fylkesvegen kan anlegges uhindret uavhengig av alternativvalget. Utfordringen er knyttet til eiendomsforholdene og de privatrettslige interessene (p-plasser). Alt. 2A er anbefalt etter en grundig faglig vurdering, men fra et byutviklingsperspektiv ville det vært synd å forkaste alt. 2B når flyttingen av fylkesvegen åpner for en slik tilretteleggingsmulighet. Det foreligger forhold som tilsier at alt. 2B bør i det minste være tilgjengelig for gjennomsyn og diskusjon hos flere aktører, og at det er mye å tjene på å fremme begge alternativene 2A og 2B som mulige løsninger i Bakken-området til det offentlige ettersynet og høringen, slik at høringspartene kan få komme med sine synspunkter.