10 ARKITEKTER INTERVJUET

Transkript

1 10 ARKITEKTER INTERVJUET

2 10 ARKITEKTER INTERVJUET Jan Olav Jensen & Børre Skodvin (red.) Sigurd Aanby Tom Wiik Isak Iversen Harald Foss Chris Engh Sondre Gundersen Claudia Araneda Christopher Fabricius Tea Eikeland Mari Smørgrav Don Lawrence UNIPAX Oslo, 2007

3 INNHOLD Alf van der Hagen Forord side 7 Børre Skodvin & Jan Olav Jensen Innledning side 9 Knut Hjeltnes Sigurd Aanby MOTSTANDSDYKTIG side 12 Magne Magler Wiggen Tom Wiik Høy på arkitektur side 34 Rolf Gerstlauer Isak Iversen KONSTRUKTØREN side 48 Håkon Vigsnæs Harald Foss Enestående hendelser side 64 Beate Hølmebakk Chris Engh Bare det blir fint side 82 Gro Bonesmo Sondre Gundersen MED ET BIBLIOTEK I HODET side 96 Carl-Viggo Hølmebakk Claudia Araneda Det er så mye man burde bli flinkere til side 108 Julian Lynghjem Christopher K. Fabricius POLITEKTUR side 116 Reinhardt Kropf Tea Eikeland Mari Smørgrav Gjenvunnet arkitektur side 126 Akademisk Publisering 2007 Trykk: AIT AS e-dit, Oslo Satt med: PMN Caecilia Printed in Norway ISBN Design: Dagfinn Sagen Ole Gustavsen Don Lawrence Himmelberget side 138

4 Forord Arkitekter er vel ikke bortskjemte med intervjubøker, i hvert fall ikke på norsk. Det finnes en tradisjon for at skjønnlitterære forfattere gjerne uttrykker seg i lengre intervjuer (selv har jeg begått tre intervjubøker i serien Dialoger på 1990-tallet). Langt sjeldnere er det å lese intervjubøker der musikere eller scenekunstnere, billedkunstnere eller arkitekter reflektere over sin virksomhet og dennes plass i samfunnet. I denne boken gjør ti norske arkitekter nettopp dette. Og de gjør det i samtale med studenter ved Arkitekthøyskolen i Oslo. De færreste av arkitektstudentene kommer til å gjøre karriere som forfattere eller journalister. Ikke desto mindre har de gjort en imponerende innsats. Jeg har fulgt prosessen fra forberedelsesfasen, via råstoff med utskrift av timelange båndopptak, til flere strenge redigeringsfaser der til dels ordrike manuskripter er kondensert ned til de ti dialogene som her presenteres. Det er ofte oppklarende og forfriskende å bli spurt om hva man holder på med, og hvorfor. Her stilles det gode spørsmål om arkitektur i Norge, og jeg tror svarene kan ha relevans også utenfor arkitektlauget. Boken dokumenterer hvor norsk arkitektur befinner seg i dag, og viser norske arkitekters selvforståelse. Det er også interessant hvilke arkitekter studentene har valgt (og hvem som ikke er med). Jeg skulle tro at en slik erfaring med å spørre og samtale også vil vise seg å bli et nyttig tankeverktøy for studentenes virksomhet som fremtidens arkitekter. Alf van der Hagen redaktør i Morgenbladet Alf van der Hagen

5 Innledning De fysiske tiltak som arkitekter etterlater seg, endrer menneskers livsbetingelser. Arkitektyrket er uten tvil et handlende og dynamisk fag, en progressiv og samfunnsendrende disiplin. Derfor er det et paradoks at tekster om arkitektur som regel er deskriptive og analytiske. Tekstene får først og fremst betydning som tilbakeskuende kritikk eller evaluering, ofte med begrensende anbefalinger for lignende fremtidige fysiske tiltak, i den hensikt at disse ikke skal ha de samme feilene man har identifisert i tidligere bygg. Dette ser man for eksempel nedfelt i et stadig mer omfattende formelt regelverk. I liten grad ser vi tekster om arkitektur som beskriver unnfangelsesøyeblikket, hvordan oppsto ideene, hvordan dyrkes og utvikles de? Det er også få tekster som beskriver hvordan arkitekter tenker om det å realisere arkitektur. Arkitekter bedømmes vanligvis i langt større grad etter hva de gjør enn etter hva de sier. Det er selvsagt både riktig og viktig. Ikke desto mindre er det et faktum at det er vesentlig å gjøre seg forstått dersom man ønsker å bygge. Arkitekter kan ikke som forfattere eller skulptører jobbe helt alene med sine verk, for deretter å avduke dem for resten av verden. En alminnelig byggeprosess er en sosial hendelse og involverer alltid mange andre enn arkitekten, ikke minst den som kommer med oppdraget. Arkitekter er med andre ord avhengige av å kunne kommunisere, eller overbevise, for å få bygget. Hvordan beskriver og formidler arkitekter sine egne ideer og fremgangsmåter? Arkitektonisk praksis viser tydelig hvor viktige de gode argumenter er. Her ligger kanskje også den praktiserende arkitektens store fristelse, at man kan komme lenger med en glatt tunge enn en god tegning. Den ekstroverte bruktbilselgeren har antagelig større muligheter til å bygge enn den introverte grubleren som primært kommuniserer gjennom tegningene sine. Jan Olav Jensen & Børre Skodvin

6 På mange måter representerer prosjektunnfangelsen den nytelsespregede delen av arkitektens arbeid. Alle muligheter er fortsatt åpne og de tunge forpliktelsene, som økonomi og teknikk, har ennå ikke for alvor gjort seg gjeldende. Senere kommer oppdragelsen, hvor prosjektet skal dresseres inn i et format som er kompatibelt med gjennomføringens krav til etterrettelighet og realisme, fortrinnsvis uten at det berøves sin arkitektoniske karakter. Man kan diskutere i hvilken grad det er arkitektutdannelsens oppgave å forberede studentene på dette arbeidet. Kanskje ville en for profesjonsrettet læringsplan true skolens akademiske integritet. Sikkert er det at dersom arkitekten ikke kan eller ønsker å påta seg den krevende og ofte frustrerende oppgaven det er å kultivere det nyfødte prosjektet, blir det overlatt til ingeniørenes og entreprenørenes fosterhjem. Sannsynligheten for at dette resulterer i helstøpt arkitektur er liten. Intensjonen med kurset som har gitt opphav til disse intervjuene er å gi studentene en anledning til å kikke under panseret på arkitekter som opptar dem. Det har gitt mulighet til å finne ut litt om alt det som ikke fremgår av fagpressens og litteraturens glansede retorikk. Samtlige dialoger dreier seg i bunn og grunn om hva som skal til for å realisere arkitektur av høyest mulig kvalitet, og om hvilke mekanismer som settes i sving når en idé møter virkelighetens brutale justis. Det er ingen tvil om at det å realisere arkitektur er en utmattende øvelse, en slags tikamp som ikke kan utkjempes i elfenbenstårnet. Utøverne må ha ferdigheter i en rekke grener for å kunne hevde seg. Med ambisjonsnivået stiger også vanskelighetsgraden, og man kunne tro at de fleste arkitekter ville mislike den motstanden prosjektene får når de skal realiseres. Derfor er det påfallende at møtet med denne motstanden gjennomgående fremheves som et av de viktigste kriteriene for å skape god arkitektur. Av dette forstår vi at realiseringen gjør noe med arkitekturen, at noe tilføres som ellers ikke ville vært der. Dette til tross for at med motstanden kommer også nødvendigheten av forhandlinger, endringer og kompromisser. Det virker som om det oppstår en kompleksitet som ikke kan skapes på tegnebordet, og som i beste fall kan innarbeides i prosjektet og gjøre det mer levedyktig. Kanskje ligger noe av motstandens tiltrekningskraft på den praktiserende arkitekt i det at den kan virke betvingende; at arkitekten stadig presses til å tenke nytt? Kanskje trenger vi motstandens disiplinerende virkning for å unngå stagnasjon? Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, kursansvarlige og redaktører Jan Olav Jensen & Børre Skodvin