SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/330 BUDSJETTREGULERING /15 15/53 KOMMUNEREFORM - UTREDNING 3/15 14/6099 KOMMUNAL HØRING- "KOMPENSASJONSMIDLER" TIL INFRASTRUKTUR 4/15 14/5448 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN 5/15 14/5857 AVTALEUTKAST - FINNMARKSLØPET AS 6/15 15/206 TILSKUDD - FELLES APPARAT FOR REISELIVET I NORDLYSBYEN ALTA Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 53 7/15 14/2181 ARCTIC RACE OF NORWAY 8/15 15/375 HØRINGSBREV OM Å OVERFØRE SKATTEINNKREVINGEN FRA KOMMUNENE TIL STATEN. HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA 9/15 14/5148 NORDNORSK VITENSENTER 10/15 13/1877 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - DRIFTSSTØTTE /15 14/5251 LOKALE MILITÆRE SKJØNNSNEMDER FOR PERIODEN /15 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 13/15 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2014 Orienteringer: Haldde arbeidsgrupper Motorferdselsloven / oppstart løype til Haldde Oppdrett grønne konsesjoner Alta, Laila Davidsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/15 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/330 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Budsjett 2015 justeres slik som følge av Stortingets budsjettvedtak: 1. Sum skatter og rammetilskudd oppjusteres med 1,767 millioner 2. Det avsettes 2,005 millioner i økt ramme til barnehageformål. 3. Det forutsettes at vi får 0,4 millioner i øremerket tilskudd til rusarbeid til finansiering av tiltak som allerede er finansiert. 4. Budsjettet for helsestasjon/skolehelsetjeneste styrkes med 0,162 millioner SAKSUTREDNING: Vedlegg: Budsjettavtalen på Stortinget mellom H, FrP, KrF og V Andre saksdok.: Alta kommunes budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Bakgrunn: Etter avtalen mellom H, FrP, KrF, og V på Stortinget er det vedtatt øking i sum skatter og rammetilskudd som må innarbeides i kommunens budsjett 2015 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Endringene forutsettes å være nøytrale i forhold til kommunens budsjettbalanse, men endringene innebærer styrking av barnehagerammen, og at det opprettes en del nye ordninger for øremerkede tilskudd som kommunene kan søke på. Vurdering: Side 3 av 53

4 Sak 1/15 Sum skatt og rammetilskudd for Alta kommune i vedtatt statsbudsjett endres slik i forhold til vårt vedtatte budsjett: ALTA 2012 (år 2015-prisnivå i perioden ) PROGNOSE Budsjett 1000 kr Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett 2014 Endringer saldert budsjett 2015 (ekskl. tabell C og skjønn) Endringer saldert budsjett tabell C og skjønn Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 1,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,47 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) S um skatt og rammetilskudd (avrundet) I den detaljerte bakgrunnsinformasjonen finner vi følgende: (tall fra KRD) Utenfor overgangsordningen 2015 Endringer saldert budsjett 2015: Endringer barnehage Utlemming av rusarbeid -400 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (tabell C) 315 Trekk per innb- økt skatteandel Sum endringer rammetilskudd -489 Økt inntektsutjevning 351 Økte skatteinntekter Sum økte frie inntekter Midlene knyttet til barnehageområdet skal dekke både endringer i foreldrebetalingen, mer fleksibelt opptak, og flere plasser. Rådmannen tilrår at styrkingen av barnehagerammen legges inn i budsjett 2015 i sin helhet som reduksjon av budsjettert foreldrebetaling. Når vi senere i år vet mer om det faktiske utslaget av justeringene i foreldrebetalingssatsene og inntektsgradert foreldrebetaling, så vil eventuell forventet merinntekt far foreldrebetaling omdisponeres til finansiering av mer fleksibelt opptak. Rammetilskuddet er redusert med 0,4 millioner for å finansiere utlemming av resttilskudd. Rådmannen forutsetter at Alta kommune minimum vil motta 0,4 millioner i øremerket tilskudd til finansiering av tiltak innenfor rusområdet som vi allerede drifter og finansierer. Side 4 av 53

5 Sak 1/15 Helsestasjon og skolehelsetjeneste er allerede i vedtatt budsjett blitt styrket. Stortingets budsjettsaldering økte rammetilskuddet med 0,315 millioner til dette formålet, men trakk oss samtidig 0,153 millioner mer for økt skatteinngang enn prognosen for skatt og inntektsutjevning tilsier. Rådmannen tilrår derfor at vi nå styrker skolehelsetjenesten med 0,162 millioner. Hvis det i løpet av 2015 kommer signaler om økte skatteinntekter, så vil rådmannen huske på at skolehelsetjenesten ikke fullt ut er kompensert for «sin del» av økt rammetilskudd, og vurdere dette innarbeidet i en senere regulering. Budsjettavtalen i Stortinget innebærer også en rekke nye øremerkede tilskudd som kommunene kan søke på. Rådmannen forutsetter at kommunallederne og hovedutvalgene følger opp og søker på de tilskuddsordninger som er relevante. Slike øremerkede midler innarbeides i budsjettet administrativt etter hvert som tilskuddene faktisk mottas. Side 5 av 53

6 Sak 2/15 KOMMUNEREFORM - UTREDNING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 15/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret slutter seg til vurderingene i saksutredningen. Kommunestyret gir sin tilslutning til at kommunens utredningsplikt i forhold til kommunereformen gjennomføres i samarbeid med Loppa, Kautokeino og Kvænangen kommune, som en samlet utredning. Rådmannen gis fullmakt til å organisere utredningsarbeidet inkl. økonomi i samarbeid med de respektive rådmennene. Det etableres en politisk arbeidsgruppe som skal følge opp og gi innspill til utredningsarbeidet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Veien mot en ny kommune veileder for utredning og prosess Innledning: Arbeidet med en kommunereform er igangsatt. Reformen ble varslet i Regjeringens tiltredelseserklæring og Regjeringen fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen et opplegg for reformen. I dette redegjøres for bakgrunn, målsettinger, prosessplan og virkemidler. Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen har oppslutning fra et flertall i Stortinget. Side 6 av 53

7 Sak 2/15 Kommunene har fått utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur og fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. KS vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet. Det er videre klart at fylkesgrensen ikke skal være til hinder for å slå sammen kommuner. Kort om kommunestrukturen Dagens kommunestruktur ble i det alt vesentlige etablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger. Etter det ble noen få av de sammenslåtte kommunene delt igjen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har det vært sammenslåinger i en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært 7 frivillige kommunesammenslåinger. Den siste av disse er sammenslåingen av Bjarkøy og Harstad kommuner pr I dag er det 428 kommuner i Norge. Begrunnelsen for en kommunereform Regjeringen og stortingsflertallet begrunner kommunereformen med at kommunene de siste 50-årene har fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag kanskje de mest sentrale aktørene i løsningen av viktige samfunnsoppgaver. Det stiller store krav til kommunene. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsoppgaver i framtiden. Regjeringen peker spesielt på følgende utfordringer for kommunene på kort og lang sikt: Befolkningsutviklingen Siden 1970 har befolkningen i Norge økt med 1,2 millioner innbyggere / 32 %. Siden 1985 har veksten vært på 22 %. Denne veksten er imidlertid ujevnt fordelt både mellom landsdeler og i forhold til kommunestørrelse. Folketallet har økt betydelig i de største kommunene, mens kommuner under 4000 innbyggere har opplevd en sterk nedgang. Alderssammensetningen varierer også mellom kommunene og med kommunestørrelse. I 1985 utgjorde antall innbyggere over 67 år om lag 16,5 % av befolkningen både i kommuner som nå har under 4000 innbyggere (gjennomsnitt) og i Bergen og Oslo. I 2013 hadde andelen eldre økt i alle kommunegrupper bortsett fra i de fem største kommunene. For Bergen og Oslo var andelen over 67 år redusert til vel 11 pst. i 2013, mens gjennomsnittet for kommuner med under innbyggere var økt til vel 18 pst. De siste femten årene har kommunene vært gjennom en periode der antall eldre har vært relativt stabilt. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Denne utviklingen vil innebære en betydelig økning i andelen eldre i alle grupper av kommuner i tiårene framover. Det medfører igjen økte utgifter til blant annet pensjoner, helse og omsorg, og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Sentraliseringen Siden den siste store endringen i kommunestrukturen på 1960-tallet har vi opplevd en betydelig sentralisering av befolkningen. Side 7 av 53

8 Sak 2/15 Befolkningsveksten i byområdene er ventet å holde seg høy. Her vil også den regionale integreringen fortsette i form av økt pendling og utvidelse av tettstedsområder rundt byene. Sentraliseringen vi har sett de siste 30 årene vil trolig fortsette. For distriktskommunene vil innvandring kunne bidra til å opprettholde folketallet, men prognosene er usikre. En sterk driver for sentraliseringen er kunnskapssamfunnet. Utdanningsnivået i Norge har økt markant siden Andel med høyere utdanning i aldersgruppen år utgjorde 30 % i 2012 mot 7,4 % i På landsbasis studerer over halvparten av studentene utenfor hjemfylket. Søkere utenfor universitetsfylkene er mest mobile, mens ungdom i fylker med universitet/store høgskoler med et bredt tilbud er minst mobile. Andelen kommunalt sysselsatte avtar med økende innbyggertall. I kommuner med under innbyggere arbeider 27,6 % av de sysselsatte i kommuneforvaltningen, mens andelen i kommuner med over innbyggere er 14,6 %. Kommunikasjonene, både hva gjelder tradisjonell transportinfrastruktur og elektronisk, er langt bedre i dag enn for 50 år siden. Dette har gitt folk og foretak større rekkevidde. I 1990 jobbet 28 % i en annen kommune enn bostedskommunen. I 2012 var det tilsvarende tallet 34 %. Den økte pendlingen har først og fremst gitt sterkere integrasjon mellom kommuner i allerede eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentraliseringen har samtidig medført færre innbyggere i de mest spredtbygde områdene i landet. Her har det også skjedd en regional sentralisering med vekst i tettstedene. En slik vekst i tettstedene vil gi innbyggerne et større og bredere servicetilbud og dermed bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kan opprettholdes. Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Bærekraftig samfunnsutvikling handler om å møte klima- og miljøutfordringene, sikre gode levekår og sosial inkludering samt bidra til et konkurransedyktig næringsliv. På alle disse områdene har kommunene i dag viktige oppgaver. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner. Mange viktige oppgaver stiller økte krav til innbyggerne Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var begrunnet i innføring av niårig skole for alle. De siste 50 årene har kommunenes oppgaver blitt utvidet på en rekke områder. Eksempler på dette er: utvidelser av barnehagetilbudet tidligere skolestart universell videregåendeutdanning Side 8 av 53

9 Sak 2/15 utvidelser av helse- og omsorgstilbudet kommunene har fått ansvar for sykehjem HVPU-reformen ga kommunene ansvaret for psykisk utviklingshemmede det er gjennomført handlingsplaner for pleie- og omsorgstjenester og opptrappingsplan for psykisk helse samhandlingsreformen fra 2012 forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og klarere ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er utvidet skolestart for seksåringer ble innført i 1997 barnehagereformen med utbygging til full dekning er nylig avsluttet kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeierrollen og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer barnevernstjenesten er blitt vesentlig utvidet de siste årene plan- og bygningsloven stiller i dag strenge krav til kommunene i forhold til prosedyrer som skal følges, helhetlig tenkning og samhandling med andre offentlige instanser, næringsliv og innbyggerne Veksten må også ses i sammenheng med den sterke befolkningsveksten som har gitt store sysselsettings- og investeringsbehov for kommunesektoren. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for vel halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femdel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren målt ved endringer i sysselsettingen, produktinnsats og realinvesteringer har økt betydelig siden Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om arbeidskraften. Utfordringer for lokaldemokratiet Lokaldemokratiet er knyttet både til kommunens makt og myndighet og omfanget av reelle beslutninger i kommunen, men også til mulighet for innbyggerne til å påvirke beslutninger som er viktige for hverdagen deres. Regjeringen peker på at etter hvert som oppgavene og ansvaret for kommunene er blitt flere og mer komplekse har det vokst fram flere interkommunale selskaper og økt statlig styring av kommunene. Det pekes på at interkommunale selskaper minsker mulighet til folkevalgt Side 9 av 53

10 Sak 2/15 styring og kontroll. Videre uttrykkes det også at for sterk statlig styring utfordrer lokaldemokratiets legitimitet i befolkningen. Regjeringen mener at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper og behovet for statlig styring. Mål for reformen Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings - og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Prosess og virkemidler Organisering og støtte til de regionale prosessene De regionale prosessene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten Departementet ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS (Kommunesektorens organisasjon) regionalt. KS kan få midler til sitt Side 10 av 53

11 Sak 2/15 arbeid med kommunereformen. Disse midlene kan brukes til å styrke KS, slik at de kan arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Departementet vil utarbeide standardiserte fakta oppsett om sammenslåing. Disse vil ta utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. Dette skal være et alternativ til større utredninger i kommunene. Fakta oppsettet vil kunne suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Det vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne, som et alternativ til folkeavstemninger. Departementet vil dekke inntil kroner til hver kommune til informasjon og høring av innbyggerne. Kommunene velger selv om de vil bruke spørreundersøkelsene eller ha folkeavstemninger, eller gjøre begge deler. Det er viktig at innbyggerne blir hørt. Økonomiske virkemidler Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minimum 20 mill kroner. Maks 65 mill. kroner. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Fremdriftsplan og milepæler De regionale prosessene ledet av fylkesmennene startet høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden Løp 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Side 11 av 53

12 Sak 2/15 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Øvrige tiltak Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene (finnes i dag blant annet i plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven). Avvikling av samkommunen Regjeringen tar sikte på å avvikle den muligheten for interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunen. Prosess i Vest-Finnmark/Kvænangen Fylkesmannen i Finnmark startet prosessen i Finnmark 8. og 9. september På dette møtet deltok samtlige kommuner i fylket. På dette møtet ble det oppnådd enighet om at Alta kommune skulle forplikte seg til å ta kontakt med 4 nabokommuner. Dette var i utgangspunktet Kvænangen, Kautokeino, Loppa og Hasvik. Hasvik kommune har i etterkant gitt tilbakemelding om at de ikke ønsker å delta i samtaler vedrørende kommunereformen. De ønsker å kjøre et annet løp. Møte 7. november 2014 mellom Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen Målsettingen med møte 7. november 2014 var å få i gang samtaler/drøftinger om videre prosess, avklare forventninger samt om vi sammen skal gå videre med konkrete utredninger vedrørende fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing. Som rådmann erfarer jeg allerede i dag at tjenestetilbudet i Finnmark på mange områder ikke er robust nok, ikke har tilstrekkelig kompetanse og ikke ivaretar innbyggernes rettssikkerhet. Et konkret eksempel er kommunenes økte ansvar for barneverntjenesten på grunn av statlig Side 12 av 53

13 Sak 2/15 nedbygging. De samme utfordringene finnes innenfor oppvekst, helse, omsorg, samfunnsplanlegging m.m. Den bebudede endringen av inntektssystemet fra 2017 vil i tillegg etter alle solemerker mest sannsynlig slå negativt ut for Finnmark/Nord Troms. Hvilke utslag de økonomiske virkemidlene i reformen vil gi for oss, må utredes nærmere. Men støtte til engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd vil utgjøre flere 10-talls millioner. Inndelingstilskuddet er ikke «friske penger» men inntekter den nye kommunen skulle miste etter inntektssystemet, men som den får beholde i 15+5 år (gradvis nedtrapping) Stortingsbehandlingen tyder på at regjeringen har bred støtte for sitt opplegg om en kommunereform i Stortinget. Om kommunene i Finnmark vil forholde seg til dette, eller om konklusjonen blir at det fortsatt skal være 19 kommuner blir et politisk valg. Kommunereform eller ikke reform, så må kommunene ta ansvar for å få på plass mer robuste tjenester på flere områder. Uavhengig av hva som blir resultatet av de pågående samtalene, må kommunene starte et eget utredningsarbeid som skal resultere i et politisk vedtak i kommunestyret i løpet av Oppsummering fra møte 7. november veien videre Møte 7. november 2014 mellom kommunene Alta, Kautokeino, Loppa og Kvænangen var godt og konstruktivt. Representasjonen fra de enkelte kommunene var tverrpolitisk, noe som gjorde at det fremkom ulike synspunkter på kommunereformen. Mange er skeptisk til konsekvensene av reformen, mens andre så nye muligheter i en mer robust kommunestruktur. Ingen av kommunene hadde et klart mandat fra Kommunestyret vedrørende videre forhandlinger. Det fremkom likevel en klar holdning om at kommunene ønsket en videre dialog, samt en felles utredning av kommunereformen og konsekvenser for den enkelte kommune. Kvænangen kommune kom med en konkret tilbakemelding om at de ønsker et separat møte med Alta kommune i januar Alta kommune vil følge opp denne henvendelsen, og invitere kommunen til et møte i slutten av januar. Alta kommune hadde et møte med kommunalminister Jan Tore Sanner 24. november Der fremkom det at dersom kommunene skal være sikret å beholde alle regionalpolitiske Side 13 av 53

14 Sak 2/15 virkemidler etter en eventuell sammenslåing, må det foreligge et forpliktende vedtak om sammenslåing innen sommeren Møte konkluderte videre med følgende: Kommunene har en utredningsplikt i forhold til kommunereformen. Det er utarbeidet en rekke verktøy/hjelpemidler som kommunene kan bruke i dette arbeidet. Det er et ønske om at kommunene skal gjennomføre denne utredningsplikten sammen. Før dette eventuelt starter opp må det foreligge et vedtak fra de respektive kommunestyrene. Dette må være på plass innen første kommunestyremøte på nyåret. Det opprettes ei prosjektstilling, som er ansvarlig for koordinering og gjennomføring av prosessen Stillingen finansieres av skjønnsmidler fra Fylkesmannen, midler fra departementet samt at det er mulig å søke om prosjektmidler fra Fylkesmannen i Finnmark. Det skal videre innhentes ekstern kompetanse til utredningsarbeidet, slik at utredningen blir objektiv og balansert. Fylkesmannen har opprettet ei prosjektstilling som skal lede og koordinere kommunereformarbeidet i Finnmark. Denne prosjektlederen skal benyttes som rådgiver og ressursperson i utredningsarbeidet. Alta kommune påtar seg en samordningsrolle inntil prosjektet eventuelt er kommet på plass. Rådmennene i de respektive kommunene får i oppdrag å organisere prosjektet. Det må utarbeides en prosjektplan med organisering og styringsgruppe. Utredningsprosjektet bør være igangsatt innen mars 2015, og sluttrapport levert innen utgangen av Rådmannens vurdering og innstilling til Kommunestyret Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder for utredning og prosess: Veien mot en ny kommune Veilederne ligger som vedlegg til saksutredningen. Veilederen beskriver prosesser kommunene bør gå gjennom for å vurdere kommunesammenslåing, og gir nyttige råd og tips på veien. Side 14 av 53

15 Sak 2/15 Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Kommunene vil ikke finne svar på alle spørsmål i veilederen. En viktig del av jobben blir å supplere informasjonen man får gjennom verktøyene departementet tilbyr med egne data, og ikke minst må kommunene gjøre egne vurderinger og trekke sine konklusjoner basert på funnene i prosessen. Kommunene vil få støtte og bistand fra prosessveiledere hos fylkesmannsembetene. Det kommunestyret i Alta kommune nå skal ta stilling til er om vi skal gjennomføre denne utredningsplikten på egenhånd eller sammen med Loppa, Kautokeino og Kvænangen. På bakgrunn av konklusjonene fra møte i Honningsvåg 8. og 9. september 2014 og møte i Alta 7. november 2014 har rådmannen så langt vært av den oppfatning at det var et ønske og en vilje blant de 4 kommunene om å utrede kommunereformen sammen. Alta kommune er oppfordret av disse kommunene til å ta et initiativ, og lede prosessen i oppstartfasen. I ettertid er det kommet signaler fra Loppa og Kautokeino (etter kommunestyrebehandling) om at Alta kommune er ute etter «å legge disse to kommunene under seg», og derigjennom ta fra kommunene penger, selvbestemmelse og innflytelse. Kvænangen har så langt hatt en mye mer positiv tilnærming til samarbeid med nabokommunene. Dersom kommunene Loppa og Kautokeino ikke mener noe med et utredningssamarbeid med bl.a. Alta kommune, og nærmest ser på initiativet som en uvennlig handling, er rådmannens vurdering at Alta kommune konsentrerer seg om en egen utredning og hvor vi kan samarbeide videre med Kvænangen. På den annen side har kommunestyrene i Loppa og Kautokeino positive vedtak vedrørende en samlet utredning med nabokommunene. Ekspertutvalget for kommunereformen har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonell samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring Side 15 av 53

16 Sak 2/ Lokal identitet En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens fremtid er ikke bare en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred demokratisk prosess. Overordnede spørsmål som kan være aktuelle for diskusjon i kommunestyret: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for fremtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli del av en større kommune? Aktuelle sammenslåingskommuner må organisere arbeidet på en slik måte at en får dekket alle områder som blir viktig for kommunene i det videre arbeidet. Hovedoppgaven blir å presentere temaer som skal gi innbyggeren og politikerne et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere hvilke muligheter sammenslåingsalternativene gir. Etter en totalvurdering konkluderer rådmannen med at det er både ønskelig og fornuftig å utrede kommunereformen sammen med Kautokeino, Loppa og Kvænangen kommune. Rådmennene i de respektive kommunene gis fullmakt til å organisere det videre arbeidet herunder å få de økonomiske ressursene på plass. Det skal innhentes ekstern kompetanse til utredningsarbeidet, slik at utredningen blir objektiv og balansert. I tillegg skal Fylkesmannens ressurser brukes aktivt. Det etableres en politisk arbeidsgruppe som skal følge opp og gi innspill til utredningsarbeidet. Side 16 av 53

17 Side 17 av 53 Sak 2/15

18 Sak 3/15 KOMMUNAL HØRING- "KOMPENSASJONSMIDLER" TIL INFRASTRUKTUR Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 549 &13 Arkivsaksnr.: 14/6099 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune vil prioritere bruk av midlene til å utvikle og sikre transportkorridorer som kobler Finnmark sammen med viktige nasjonale- og internasjonal transportkorridorer som flyplass, E6 og E45. Med dette som utgangspunkt fremmer Alta kommune følgende tiltak for finansiering gjennom bruk av kompenserende midler: 1. Finansiering av utvidelse av flyplassen i Alta med 85 mill. kr a mill. bevilges til refusjon av Alta kommunes mellomfinansiering av trinn 1 av utvidelsen. b mill. bevilges til sluttføring av fyllingsarbeidet for Alta flyplass. 2. Finansiering av områdeplanen for Bukta hvor Alta kommune forventer at 20 mill. kr av totalkostnaden på 100 mill. kr finansieres av kompensasjonsmidlene. 3. Oppgradering av RV 93 med nye bruer som tåler 60 tonn, ny veg ved Salkobekken samt tunell gjennom Kløfta. Tiltaket er i samsvar med fagetatenes prioritering og inngår som en del av skandinavisk samarbeid om gjennomgående veistrukturer. 4. Delfinansiering av avlastningsvegen gjennom Alta. Utover ovennevnte prioriteringer har Alta kommune ingen kommentarer til fagetatenes forslag til prioriteringer. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Brev fra FFK angående høring for kompesasjonsmidler 2. Kommunens høringsuttalelse Andre saksdok.: Sak 14/44 Bakgrunn: Side 18 av 53

19 Sak 3/15 Regjeringen tildelte i ,6 milliarder kr i kompensasjonsmidler for bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften, hvor konsekvensen var at transportnæringen i Finnmark ble omfattet av full arbeidsgiveravgift. De kompenserende midlene skal brukes til investeringer / utbedringer av infrastrukturen i Nord-Norge i perioden I tilknytning til tildeling av midler spilte Alta kommune høsten 2014 inn følgende tiltak ovenfor departementet: Utvidelse av flyplassene i Alta og Kirkenes Avlastningsveg gjennom Alta Områdeplan for Bukta Fremskynde utbedring av RV 93 Utbedring av FV 882 til Øksfjord Rassikringstiltak i Vest-Finnmark Midlene for perioden ble tildelt høsten 2014, og innspillene fra Alta ble ikke prioritert. I Finnmark ble følgende prosjekter tildelt midler: Utbedring av innseiling til Polarbase To bruer på RV 94 Skaidi Repparfjord Nyelv bru i Varangerbotn Planleggingsmidler til innseilingen til Tanafjorden. I 2015 vil Regjeringen gjennomføre ny tildelingsrunde med kompenserende midler for perioden Som et ledd i høringsprosessen tilknyttet ny tildelingsrunde, ble det gjennomført et informasjons-, og dialogmøte med kommunene, Statens Vegvesen og Kystverket. Her ble det informert om kriterier, bindinger og aktuelle tiltak i perioden FAGETATENES FORSLAG TIL PRIORITERINGER For perioden er det totalt ca. 430 mill. kr disponibelt for nye tiltak i Nord-Norge Statens Vegvesen og Kystverket foreslår at kompensasjonsmidlene benyttes til finansiering av følgende tiltak i Finnmark: Utvide flere bruer for større vogntog opp mot 60 tonn o Alternativt finansiere veg til nytt industri / havneområde på Tømmerneset i Kirkenes Ferdigstille innseilingen til Polarbase og oppstart av farledsprosjektet i Tanafjorden o Alternativet er å ta igjen vedlikeholdsetterslep og gjennomføring av mindre fiskerihavntiltak. FYLKESKOMMUNENS INNSPILL TIL REGJERINGEN Fylkeskommunen har ambisjoner om å få tildelt størst mulig andel av midlene for perioden 16 18, og saken kommer til behandling i fylkestingets møte i mars. Side 19 av 53

20 Sak 3/15 Finnmark fylkeskommune ønsker nå innspill fra kommuner og NHO/LO på: Prioritering av veg- og eller/ kysttiltak som er mulig å gjennomføre i perioden Synspunkter på fagetatenes forslag til prioriteringer. Vurdering: I forrige runde ble det ved prioritering av tiltak, lagt stor vekt på at det forelå vedtatte planer for tiltakene. Selv om våre innspill i forrige runde ikke ble prioritert, anser vi samtlige som viktige infrastrukturtiltak ikke bare for Alta, men også som viktige nasjonale transportkorridorer som sikre videre vekst og utvikling i Finnmark. I forhold til kommunens innspill var det for flere av tiltakene ikke godkjente reguleringsplaner. Denne situasjonen er endret ettersom det nå: Foreligger godkjente planer for utvidelse av flyplassen i Alta. Arbeidet med utvidelsen er igangsatt og fase 1 blir forskuttert av Alta kommune med 20,5 mill.kr. Samlet utfyllingskostnad er beregnet til 85 mill. kr. Områdeplanen for Bukta sluttbehandles høsten 2015 og vil ha økonomiske konsekvenser for Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Alta kommune. Utbyggingskostnaden beregnet til 100 mill. kr og vil omfatte grunnerverv, omlegging av eksisterende veger og bygging av nye veger. Reguleringsplan for avlastningsvegen forventes vedtatt i juni Det foreligger avtale om kostnadsfordeling for planarbeidet mellom Statens vegvesen, Alta kommune og Finnmark fylkeskommune. Utbyggingskostnaden er beregnet til 960 mill. kr. Statens vegvesen har reguleringsplan for Salkobekken, og det pågår reguleringsarbeid for Kløfta. Disse tiltakene inngår som utbedringstiltak for RV 93. Alta kommune vil prioritere bruk av midlene å utvikle og sikre transportkorridorer som kobler Finnmark sammen med viktige nasjonale- og internasjonal transportkorridorer som flyplass, E6 og E45. Med dette som utgangspunkt fremmer Alta kommune følgende tiltak for finansiering gjennom bruk av kompenserende midler: 1. Finansiering av utvidelse av flyplassen i Alta med 85 mill kr a mill. bevilges til refusjon av Alta kommunes mellomfinansiering av trinn 1 av utvidelsen. b mill. bevilges til sluttføring av fyllingsarbeidet for Alta flyplass. 2. Finansiering av områdeplanen for Bukta hvor Alta kommune ber om at 20 mill. kr av totalkostnaden på 100 mill. kr finansieres av kompensasjonsmidlene. Side 20 av 53

21 Sak 3/15 3. Oppgradering av RV 93 med nye bruer som tåler 60 tonn, ny veg ved Salkobekken samt tunell gjennom Kløfta. Tiltaket er i samsvar med fagetatenes prioritering og inngår som en del av skandinavisk samarbeid om gjennomgående veistrukturer. 4. Delfinansiering av avlastningsvegen gjennom Alta. Utover ovennevnte prioriteringer har Alta kommune ingen kommentarer til fagetatenes forslag til prioriteringer. Side 21 av 53

22 Sak 4/15 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN Saksbehandler: Trond Inge Heitmann Arkiv: 231 L00 &21 Arkivsaksnr.: 14/5448 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet / Planutvalget /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Administrasjonens innstilling: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP,SV,V: Punkt 2: Side 22 av 53

23 Sak 4/15 Endringen trer i kraft fra og med Forslaget vedtatt enstemmig. Felles forslag fra H, Kyst, Frp: Nytt punkt 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingens punkt 1 og 3 vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ. 2. Gjeldende gebyrregulativ. 3. Høringsuttalelse fra fylkesmannen datert Bakgrunn: På bakgrunn av budsjettvedtak høsten 2013 har Alta kommune gått gjennom gebyrene for behandling av saker etter Plan- og bygningsloven 33-1 og Matrikkelloven Tanken er at gebyrene i større grad samsvarer med faktiske kostnader kommunen har ved behandling av slike saker. Dette innebærer at de fleste gebyrene har fått en økning men også at noen gebyrer foreslås redusert, se vedlegg 1, forslag til nytt gebyrregulativ (nytt gebyr merket med blå skrift) og vedlegg 2, eksisterende gebyrregulativ. Som det fremgår innebærer forslaget at de største endringene gjelder for saker etter matrikkeloven (oppmålingssaker). Bakgrunn for dette er at vi har hatt en minimal økning av disse gebyrene de siste årene, noe som medfører at gebyrene på langt nær dekker de kostnadene kommunen har med slike saker. Vi ligger også langt lavere enn sammenlignbare kommuner på disse sakene (Harstad, Narvik og Kristiansund). Lovtekst: Side 23 av 53

24 Sak 4/15 Gebyr i hht. plan- og bygningslovens 33-1: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Gebyr i hht. Matrikkelovens 32: «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten». Høring: Forslag til nytt gebyrregulativ har vært forelagt fylkesmannen i Finnmark for uttalelse. I uttalelsen fra fylkesmannen heter det at «Fylkesmannen ser ikke at foreslåtte regulativ vesentlig avviker fra selvkostprinsippet som fremgår av pbl Videre er det inntatt mulighet for å klage på de ilagte gebyrer. Fylkesmannen har ikke innvendinger til forslaget». Vurdering: Gebyrene for plansaker, byggesaker og oppmålingssaker i Alta Kommune har ligget på et lavt nivå sammenlignet med andre større sammenlignbare kommuner. Det er også påpekt fra revisjonen at vi drifter langt under selvkost på disse områdene. Vi har både redusert og økt gebyrer i hht sammenlignbare kommuner. Det er ikke et krav at vi skal drifte til selvkost. Men etter de nye retningslinjene for selvkost for kommunal betalingstjeneste, anbefales det at man drifter kommunale betalingstjenester til selvkost. Alta Kommune øns ker nå å endre disse gebyrene slik at det gjenspeiler mer selvkostprinsippet. Vi vil ikke komme opp på et nivå der utgiftene er selvfinansiert, men vi vil ligge på nivå med andre sammenlignbare kommuner som Narvik, Harstad og Kristiansund. Gebyrregulativet er å anse som forskrift og behandles i hht bestemmelser i forvaltningslovens kapittel VII. Etter forvaltningslovens 37 skal berørte offentlige og private institusjoner, Side 24 av 53

25 Sak 4/15 organisasjoner og andre hvis interesser særlig berøres skal gis anledning til å uttale seg før forskriftene blir utferdiget. Etter vedtak vil regulativet bli kunngjort på vanlig måte. Men det vil også tilkomme prisøkning til 2015 priser i hht kommunestyrevedtak om gebyrendringer i desember møte. Side 25 av 53

26 Sak 5/15 AVTALEUTKAST - FINNMARKSLØPET AS Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/5857 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune forholder seg til løpende samarbeidsavtale med Finnmarksløpet i For 2015 innvilger Alta kommune ekstrabevilgning med kr tilknyttet Finnmarksløpets status som verdensmesterskap. 3. Finansiering av praktisk bistand til Finnmarksløpet dekkes over budsjettet til Drift- og utbygging. 4. Økonomisk støtte dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen. 5. Formannskapet ber Rådmannen fremforhandle ny avtale med Finnmarksløpet AS, for ny periode, gjeldende fra Avtalen legges frem for politisk behandling i god tid før Finnmarksløpet i Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune viderefører løpende samarbeidsavtalen med Finnmarksløpet til å gjelde for perioden For 2015 innvilger Alta kommune ekstrabevilgning med kr tilknyttet Finnmarksløpets status som verdensmesterskap. 3. Finansiering av praktisk bistand til Finnmarksløpet dekkes over budsjettet til Drift- og utbygging. 4. Økonomisk støttet dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra H, Frp, Kyst: Endring: Side 26 av 53

27 Sak 5/15 Punkt 1. Alta kommune forholder seg til løpende samarbeidsavtale med Finnmarksløpet i 2015 Punkt 2. For 2015 innvilger Alta kommune ekstrabevilgning med kr tilknyttet Finnmarksløpets status som verdensmesterskap. Nytt punkt 5 Formannskapet ber Rådmannen fremforhandle ny avtale med Finnmarksløpet AS, for ny periode, gjeldende fra Avtalen legges frem for politisk behandling i god tid før Finnmarksløpet i Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Innstilling med endring vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommune forholder seg til løpende samarbeidsavtale med Finnmarksløpet i For 2015 innvilger Alta kommune ekstrabevilgning med kr tilknyttet Finnmarksløpets status som verdensmesterskap. 3. Finansiering av praktisk bistand til Finnmarksløpet dekkes over budsjettet til Drift- og utbygging. 4. Økonomisk støtte dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen. 5. Formannskapet ber Rådmannen fremforhandle ny avtale med Finnmarksløpet AS, for ny periode, gjeldende fra Avtalen legges frem for politisk behandling i god tid før Finnmarksløpet i SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale for perioden Utkast til ny samarbeidsavtale for elitesamarbeidspartnere. Bakgrunn: Alta kommune har siden 2004 hatt formell samarbeidsavtale med Finnmarksløpet, hvor kommunen har forpliktet seg til økonomisk bidrag samt praktisk bistand til gjennomføring av arrangementet. Side 27 av 53

28 Sak 5/15 Samarbeidsavtalen har vært til politisk behandling en rekke ganger etter 2004, og var sist til behandling i hovedutvalg og formannskap i november/ desember 2012 hvor samarbeidsavtalen for ble vedtatt. Avtalen vedlegges. Finnmarksløpet har for året 2015 fått status som verdensmesterskap, og i den anledning har selskapet fremmet søknad om ny samarbeidsavtale for perioden I utkast til samarbeidsavtale utrykkes formålet med avtalen slik: 1. Til grunn for denne avtalen ligger et felles mål å gjøre Finnmarksløpet til verdens beste hundeløp 2. Som elitesamarbeidspartner vil Alta kommune bidra aktivt til utvikling, planlegging, gjennomføring og promotering av Finnmarksløpet 3. Avtalen skal bidra til å understøtte partenes målsetting og gjensidig styrking av posisjon og omdømme. I avtaleutkastet ønskes Alta kommune inn som elitesamarbeidspartner. Forventningene til kommunen er da: Årlig økonomisk bidrag med kr Praktisk bistand som tidligere avtalt (verdi kr ) Egen kommunal koordinator for gjennomføring av praktisk bistand. Som motytelse vil Alta kommune i henhold til avtaleforslaget få: Rettighet til bruk av Finnmarksløpets logo i all annonsering Rettighet til 2 bannere og 3 beachflagg i start-, restart- og målområde Rett til bannere over E6. Rett til bruk av kommunens logo på sjekkpunktene i Karasjok, Tana og Kirkenes Rett til bruk av logo på diverse profileringsmateriell. Kostnaden dekkes av kommunen. Forkjøpsrett til presentasjonsplakat på NRK Diverse rettigheter til annonsering hvor kommunen dekker annonsekostnaden. Deltakelse på VIP arrangement med 3 deltakere. Eventuelt flere plasser må kjøpes i tillegg. Rettighet til 2 sledeplasser. Ekstraplasser kan kjøpes for kr ex.mva Finnmarksløpet er en viktig arena for profilering av Alta og resten av fylket. NRK eksponerer løpet for 2,1 million seere besøk på Finnmarksløpets hjemmeside, mens lokalavisene eksponerer løpet overfor lesere. I tillegg kommer eksponering i utenlandske media. Finnmarksløpet 2015 har status som verdensmesterskap og det ventes økt tilstrømming av internasjonale media tilknyttet verdensmesterskapet. Økonomiske konsekvenser: Side 28 av 53

29 Sak 5/15 Praktisk bistand er kalkulert til kr pr år. I tillegg kommer omsøkt økonomisk bistand med kr pr år. Omsøkt totalpakke utgjør i henhold til søknad tilsammen1,8 mill kr over 3 år. Vurdering: Finnmarksløpet er det største og viktigst vinterarrangement i Alta og Finnmark for øvrig. Finnmarksløpet profilerer hele fylket på god måte, og er utvilsomt det arrangement i Finnmark som har flest seere og flest treff på nett. I forslaget til samarbeidsavtale er partens felles målsetting å gjøre Finnmarksløpet til verdens best hundeløp. Dette har vært kommunens intensjon helt siden første formelle samarbeidsavtale ble etablert i Kommunen legger store ressurser i praktisk bistand og tilrettelegging for gjennomføring av arrangementet. Denne innsatsen gjør Finnmarksløpet sammen med Borealis Vinterfestival til fylkets største vinterarrangement. Samarbeid om profilering og praktisk bistand til gjennomføring av arrangement er viktig både for Finnmarksløpet og Alta kommune. Kommunen er i en tøff budsjettsituasjon hvor det må gjøres strenge prioriteringer mht ressursbruk. Selv om det er ønskelig, finner administrasjonen ikke grunnlag for enn generell økning av avtalens økonomiske ramme. Administrasjonen innstiller derfor på at gjeldende samarbeidsavtale videreføres ut 2017 med nåværende ramme både praktisk og økonomisk. For året 2015 hvor Finnmarksløpet har status som verdensmesterskap, gis det en ekstra bevilgning på kr til gjennomføring av arrangementet. Side 29 av 53