Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00.

Transkript

1 Side 1 av 25 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer AP- Finn Ove Hofstad (leder) AP- Sølvi Andersen SP- Terje Daleng SP- Tone Waaler SV- Morten Bolstad Varamedlem Fra administrasjonen møtte: Rådmannens stedfortreder Bjarne Haugen Sekretær Jan Inge Helmersen Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 029/14 Referatsaker 030/14 Søknad om fradeling 031/14 Konsesjon på erverv av fast eiendom 032/14 Strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune /14 Konsesjon på erverv av fast eiendom 034/14 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Underskrifter:

2 Side 2 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/ /7036 Jan Inge Helmersen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Representanten Bolstad ønsket å se brev fra brev fra Nærings og fiskeridepartementet, dok. Id 14/6878. Status Vefsnafondet utdelt medlemmene. I neste møte ønsker utvalget formannskapets budsjettforslag forelagt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-029/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/6342 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 2 14/4293 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /6402 S Tilskudd nydyrking /6398 S Tilskudd til nydyrking /6392 S Tilskudd til nydyrking /6400 S Tilskudd til nydyrking /5607 S Tilskudd nydyrking /5599 S Tilskudd nydyrking /4845 S Tilskudd nydyrking 2014

3 10 14/4520 S Tilskudd fra Hattfjelldal kommune - leie av melkekvote Side 3 av /6878 I Nærings og fiskeridepartementet Rapportering om bruk av næringsfondet for Hattfjelldal i Brev til Hattfjelldal kommune

4 Side 4 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: GBNR-44/2 14/536 14/6309 Ragnhild Haugen Søknad om fradeling Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse på Steinslett gnr 44 bnr 2. datert avslås. Dette med bakgrunn i at fradeling vil føre til driftsmessige ulemper for grunneiendommen. Jf. kommuneplanens arealdel kap bestemmelser, samt jordlovens 1 og Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Etter debatt kom utvalget til at fradeling kan skje uten at det fører til driftsmessige ulemper for eiendommen. NNM-030/14 Innstilling: HNNM utvalget gjør følgende innstilling til formannskapet: Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse på Steinslett gnr 44 bnr 2. datert innvilges. Jf. kommuneplanens arealdel kap bestemmelser, samt jordlovens 12, 1.ledd. Vilkår: Adkomstvei til fritidseiendommene må omsøkes, jfr. pbl 20-1.

5 Side 5 av 25 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel _44_2_plassering tomter, adkomstvei.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Åge Steinslett Rekvisisjon av oppmålingsforretning Hjemmelsgrunnlag: Jordloven LOV PBL LOV Naturmangfoldsloven LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den Eier: Åge Steinslett, Steinsletten, 8690 Hattfjelldal Søknaden gjelder fradeling av to tomter á inntil ett daa til fritidsformål under eiendommen Steinsletten gnr. 44 bnr. 2 i Hattfjelldal. Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av to tomter á inntil ett daa til fritidsformål. Omsøkte parseller ligger i skogsmark av middels bonitet og arealet er ikke dyrkbart. Avstand til fulldyrka jord og dyrkbar mark er 60 meter. Det skal benyttes delvis eksisterende traktorvei til adkomst. Denne traktorveien går i ytterkanten av dyrka mark og blir pløyd sammen med åkeren. Gnr 44 bnr 2 ligger i retning Elsvatnet ca. åtte km fra Hattfjelldal sentrum. Eiendommen har et totalareal på 1515 dekar, hvorav daa er fulldyrka, 778 daa produktiv skog, daa annet areal og daa uklassifisert areal. Det er for tiden ikke selvstendig drift på bruket og dyrka jord leies ut til nabo. Anne Siri Hammarsbøen har konsesjon på eiendommen og overdragelse samt oppstart av drift er nært forestående. Lovgrunnlag: Planstatus: Parsellene ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor V hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn tre boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Jf. Pkt Hvis det er tatt rimelig hensyn til miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis.

6 Side 6 av 25 Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Bestemmelser Retningslinjer LNFR 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Definisjon LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Jordloven 1 Formål Denne loven har til hensikt å legge til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur, ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensyn til bosetning, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 12 Deling Eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke jf. Jordloven 12. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og deler av sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for mer enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Tredje ledd: Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vek på om delinga legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet

7 Side 7 av 25 hensynet til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Fjerde ledd: Selv om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetninga i området. Femte ledd: Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige med hensyn til jordlovens formålsbestemmelser. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelse, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Landbruksmessig vurdering: I følge arealplanen skal fradelinger ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Jf. kap bestemmelser. Omsøkte tomter ligger midt i eiendommen, og adkomst vil gå i ytterkant av dyrka mark. Det er altså nødvendig å kjøre gjennom eksisterende tun og over dyrka mark for å komme til tomtene, jf. vedlagt kart. Saksbehandler vurderer det slik at ved fradeling av omsøkte tomter vil dette medføre driftsmessige ulemper for grunneiendommen og være motstridende til både kommuneplanens arealdel, jf. retningslinjer kap 5.1,og jordlovens 1 (første, annet og tredje ledd) og 12 (tredje ledd). Saksbehandler anser at fradeling til fritidsbebyggelse ikke er en samfunnsinteresse av stor vekt som taler for deling. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved deling av omsøkte tomter til fritidsbebyggelse vil kommuneplanens arealdel undergraves og dermed føre til presedens for lignende saker. Jord- og arealbrukssjefens anbefaling: Saksbehandler anbefaler følgende vedtak: Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse datert avslås. Dette med bakgrunn i at fradeling vil føre til driftsmessige ulemper for grunneiendommen Steinslett gnr 44 bnr 2. Jf. kommuneplanens arealdel kap bestemmelser, samt jordlovens 1 og 12. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

8 Side 8 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-V60, TI-&18 14/997 14/6765 Ragnhild Haugen Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Torgeir Sørmo konsesjon for leie av 50 dekar dyrkingsareal av Statskog SF gnr 17 bnr 1. Jf. vedlagt leieavtale og kart. Årlig leieavgift for 50 dekar er kr ,- Det settes som vilkår at arealet drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Torgeir Sørmos øvrige arealer i leietiden Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-031/14 Innstilling: HNNM utvalget gjør følgende innstilling til kommunestyret: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Torgeir Sørmo konsesjon for leie av 50 dekar dyrkingsareal av Statskog SF gnr 17 bnr 1. Jf. vedlagt leieavtale og kart. Årlig leieavgift for 50 dekar er kr ,- Det settes som vilkår at arealet drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Torgeir Sørmos øvrige arealer i leietiden.

9 Side 9 av 25 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Avtale om leie av dyrkingsareal Oversiktskart 1 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Torgeir Sørmo Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV Jordloven LOV Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunen gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jf. FOR Oppsummering av saken: Torgeir Sørmo har inngått leieavtale med Statskog om leie av areal til grasproduksjon. Avtalen er på med enn 10 år og må behandles jf. konsesjonslovens bestemmelser. Dette fordi slike disposisjoner likestilles med erverv av fast eiendom. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok søknad fra Torgeir Sørmo om konsesjon for leie av til sammen 50 dekar tilleggsjord til landbruk. Arealet skal dyrkes og inngå som en del av driftsgrunnlaget til konsesjonssøkers eget bruk, Sørmo gnr 17 bnr 2, 4 og 7. Leieavtalens varighet er 20 år, og årlig leieavgift er kr ,-, jf. vedlagt Avtale om leie av dyrkingsareal. Grunneier er Statskog SF. Torgeir Sørmo opplyser at avtalens varighet er begrunnet i de kostnader som er forbundet med opprettelse av ny dyrka mark, og at ressursene må være tilgjengelig for søker også i fremtiden. Sørmo har utvidet driftsbygningen og økt melkekvoten fra til liter. Han har tidligere leid dyrka mark av en nabo, men fikk ikke fornye denne kontrakten da den nylig gikk ut. Torgeir Sørmo eier gnr 17 bnr 2, 4 og 7 og eiendommen har et totalareal på 2332,3 dekar fordelt slik: Fulldyrka jord: 169,9 dekar Innmarksbeite: 53,3 dekar Produktiv skog: 350,5 dekar Annet areal/uklassifisert: 1758,6 dekar (fjellområde) Lovgrunnlag: Saken skal behandles etter konsesjonsloven, som har til formål ( 1) å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.

10 Side 10 av 25 Etter konsesjonslovens 9 skal det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Sakes skal også behandles etter jordloven. 1 formålsbestemmelser sier: "Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket." Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Dette innebærer også at det legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Videre "Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Vurdering: Det er behov for å utvide produksjonsareal pga. økt dyrebesetning og tap av tidligere leid areal. Parsellene, jf. vedlagt kart, består av skogsmark av lav bonitet og arealet egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord. Med felles grense mellom søkers øvrige eiendom og konsesjonseiendommen vurderes oppdyrking av dette arealet å være en driftsmessig god løsning. Torgeir Sørmo overtok hjemgården Sørmo i 2009 og har tidligere jobbet som avløser. Konsesjonssøker vurderes uten tvil skikket til å drive omsøkte jordbruksareal. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler følgende vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Torgeir Sørmo konsesjon for leie av 50 dekar dyrkingsareal av Statskog SF gnr 17 bnr 1. Jf. vedlagt leieavtale og kart. Årlig leieavgift for 50 dekar er kr ,- Det settes som vilkår at arealet drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Torgeir Sørmos øvrige arealer i leietiden. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

11 Side 11 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-U01 13/212 14/6896 Steinar Lund Strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Strategisk næringsplan for Hattfjelldal Kommune vedtas Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Representanten Bolstad fremmet to endringsforslag: 1. Tilføyelse i kapittel 1,satsingsområder, pkt. 5. Næringsutvikling/nettverk/innovasjon Tiltak: Vefsna regionalpark. Etablere dette i samarbeid med Grane kommune og Vefsn kommune. Ansvarlig: Kommunen Samarbeidspartnere: Grane kommune, Grane næringsutvikling og Vefsn kommune. Når: Forslag om endring av avsnitt i kommuneplan for Hattfjelldal kommune. Strategisk næringsplan organisering av næringsarbeidet Hattfjelldal kommune fortsetter som i dag med næringsrådgiver/konsulent. Hattfjelldal vekst legges ned. Ny vurdering av organiseringen taes opp til ny behandling i forbindelse med arbeidet med ny kommunestruktur. Etter debatt over endringsforslagene ble det enighet om at tilføyelsene, jfr. endringsforslag 1 tas inn i Strategisk næringsplan Når det gjaldt endringsforslag 2 var det meningsforskjeller. Det ble således votert over hva som skulle være utvalgets innstilling til kommunestyret: Alt. 1 Rådmannens innstilling med tilføyelse av endringsforslag 1. Alt. 2 At endringsforslag 2 jfr. ovenstående skulle tas inn i Strategisk næringsplan Alt. 2 falt med 3 mot 2 stemmer.

12 Side 12 av 25 NNM-032/14 Vedtak: HNNM utvalget gjør følgende innstilling til kommunestyret: Strategisk næringsplan for Hattfjelldal Kommune vedtas med følgende tilføyelse: Tilføyelse i kapittel 1,satsingsområder, pkt. 5. Næringsutvikling/nettverk/innovasjon Tiltak: Vefsna regionalpark. Etablere dette i samarbeid med Grane kommune og Vefsn kommune. Ansvarlig: Kommunen Samarbeidspartnere: Grane kommune, Grane næringsutvikling og Vefsn kommune. Når:

13 Side 13 av 25 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Strategisk næringsplan.doc Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 21 I Gruppen, Arbor Høring strategisk næingsplan Oppsummering av saken: Hovedutvalg næring, natur og miljø (HNNM) vedtok i sak 015 /13 prosessplan for utarbeidelse av strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune. HNNM vedtok i sak 011/14 at det skulle settes ned en arbeidsgruppe bestående av 10 representanter fra forskjellige næringer. Arbeidsgruppen skulle utarbeide forslag til satsingsområder samt gjennomgå strategisk næringsplan/analyse av dagens situasjon. HNNM deltok på møtene sammen med arbeidsgruppen. På bakgrunn av det arbeidsgruppen kom fram til ble det utarbeidet et forslag til strategisk næringsplan. HNNM vedtok følgende i sak 028/14: Forslag til strategisk næringsplan for Hattfjelldal Kommune legges ut på høring i tidsrommet De største bedriftene får tilsendt høringsdokumentet direkte og høringen legges ut på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med innspill til strategisk næringsplan settes til Saksopplysninger: Forslag til strategisk næringsplan har vært på høring. Forslaget ble sendt til alle medlemmene av arbeidsgruppen, næringsavdelingen i kommunen og de 4 største bedriftene (flest ansatte) i kommunen. Det har kommet en høringsuttalelse innen høringsfristen fra Arbor-Gruppen. Vurdering: Høringsuttalelsen er oppsummert og vurdert/kommentert. Administrasjonens kommentar/vurdering: Hovedmål: Hovedmålet med næringsplanen er at den skal være et redskap for å nå kommuneplanens visjon. Kommuneplanen er fra 2006, men skal revideres i 2015/2016. I den forbindelse kan det bli en annen visjon i kommuneplanen. Satsingsområde videreutvikle treindustri: Sagbruk i tilknytting til sponplatefabrikken er et av tiltak som er nevnt under dette satsingsområdet. En merker seg Arbor sine betraktninger og forventer at dette er tema som vil bli diskutert når en kommer i gang med dette tiltaket. En merker seg at Arbor mener det generelt er mange gode satsingsområder, og at områdene burde spisses mer. Satsingsområdene er utarbeidet av arbeidsgruppen i fellesskap og det videre arbeidet med de forskjellige satsingsområdene kan vise at det er behov for mer spissing. Kommunen har i dag en næringskonsulent i halv stilling. Næringsplanen har også et avsnitt om organisering av næringsarbeidet i Hattfjelldal Kommune. Hvordan dette arbeidet organiseres i

14 Side 14 av 25 framtiden vil avgjøre om det er kommunen eller andre som skal jobbe fram prosjekt til realisering. Ungbo: Arbor mener det burde legges til rette med boliger/hus for pendlere til Hattfjelldals næringsliv og øvrige innbyggere på lik linje med det kommunen gjør for flyktninger. Kommunen har en egen boligpolitisk plan der handlingsplanen nå er revidert og skal behandles i kommunestyret i november 14. Boligpolitisk plan omfatter alle kommunale boliger som skal bygges/selges/omdisponeres. Erfaringsmessig er det vanskelig å leie ut/selge nye boliger i Hattfjelldal, da prisen på slike bygg blir mye høyere enn det markedet er villig til å betale. Hattfjelldal Vekst: Kommunen vil ta et stort ansvar i forbindelse med Hattfjelldal Vekst. Kommunen eier i dag 90 % av selskapet, men ønsker å selge seg ned til 34 %. Fortsatt vil kommunen være en stor eier av selskapet. Dersom kommunestyret velger å vedta at Hattfjelldal Vekst skal i vareta førstelinjetjenesten, må det utarbeides en samarbeidsavtale med kommunen. Denne avtalen vil også gjøre at kommunen har et stort ansvar for næringsarbeidet og hvordan dette skal utføres. Administrasjonen velger å ikke kommentere Arbors innspill til Hattfjelldal Vekst AS sin forretningsplan/strategisk plan, da dette ikke tihører strategisk næringsplan. Organisering av næringsarbeidet i Hattfjelldal Kommune Strategisk næringsplan har et avsnitt om organisering av næringsarbeidet. Dersom det vedtas at Hattfjelldal Vekst skal ivareta førstelinjetjenesten må det også utarbeides en samarbeidsavtale mellom Hattfjelldal Kommune og næringsselskapet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dersom det vedtas at Hattfjelldal Vekst skal ivareta førstelinjetjenesten vil dette medføre økt tilskudd til næringsselskapet. En slik organisering vil også endre ressursbruken noe i NTavdelingen. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Strategisk næringsplan for Hattfjelldal Kommune vedtas slik den nå foreligger. Merknader/innspill som er framkommet under høringsrunden tas med i det videre arbeidet med de enkelte satsingsområdene. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

15 Side 15 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Tove Brustad innvilges konsesjon for erverv av Brustad, gnr 51 bnr 5, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november Det settes som vilkår at: 1. Søker bosetter seg på eiendommen innen ett år, og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven Skogen skal drives ihht plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen, Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-033/14 Innstilling: HNNM utvalget gjør følgende innstilling til kommunestyret: Tove Brustad innvilges konsesjon for erverv av Brustad, gnr 51 bnr 5, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november Det settes som vilkår at: 1. Søker bosetter seg på eiendommen innen ett år, og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven Skogen skal drives ihht plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen, Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1.

16 Side 16 av 25 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Oversiktskart Brustad.pdf Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Overdragelse av gnr 51 bnr Ad skjøte Brustad pkt. 3 salgsverdi/avgiftsgrunnlag Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Tove Brustad Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven 3 U Tove Brustad Midlertidig svar på søknad om konsesjon 5 I Tove Brustad Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Oppsummering av saken: Tove Brustad søker konsesjon for erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november Saksopplysninger: Eier: Erverver: Bjørn Brustad Tove Brustad Søknad om konsesjon på erverv av Brustad gnr 51 bnr 5 ble mottatt 18.august ble saksbehandler forelagt nødvendig dokumentasjon for å kunne vurdere søknaden. Eiendommen ligger langs RV 292 mot Varntresk, ca 26 km fra Hattfjelldal sentrum og skal overtas uten vederlag fra Bjørn Brustad til Tove Brustad. Søker planlegger ingen bruksendring på eiendommen, men overtar eiendom fra sin bror av praktiske årsaker. Dyrket mark leies ut og driftes av gnr 51 bnr 6, Nordneset. Det hugges årlig 8 favn fyringsved og fiskes med garn i Røssvatnet. Eiendommen inngår i Krutnesvaldet, elgjakt. Søker vil forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst fem år i sammenheng. Areal jfr. Skog og Landskap daa Sum grunnareal Fulldyrka jord 30.4 Innmarksbeite 0 Skog høy bonitet 0 Skog middels bonitet 44.8 Skog lav bonitet Uproduktiv skog 35.4

17 Side 17 av 25 Bygninger Gnr 51 Bnr 5 Grunnflate m2 Byggeår Antall etasjer Våningshus Middels Redskapshus/fjøs Dårlig Det planlegges ingen bruksendring på eiendommen. Teknisk tilstand Rettigheter som ligger til eiendommen er årlig erstatning etter oppdemning av Røssvatn, festeavgift for feste nr. 1 Grim Steffenrem, samt leieinntekter for dyrket mark. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. Konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i 1: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

18 Side 18 av 25 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2/2012; Priser ved konsesjon. Er det bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under ,- skal prisvurdering utelates. Eiendommens stipulerte salgsverdi er satt etter konsultasjon med en skogbruksagronom; ,- NOK. Jf. vedlegg "Overdragelse av Gnr 51 Bnr 5..". Ved konsesjonspliktige erverv av landbrukseiendommer bør det som hovedregel være konkrete planer fra erverver om selv å bebo eiendommen og drive den. Søker har angitt i søknad at hun vil forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og selv bebo eiendommen i minst fem år sammenhengende. Saksbehandler anser at ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt at erverver er skikket til å drive eiendommen, slik den er forvaltet i dag. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler følgende innstilling: Tove Brustad innvilges konsesjon for erverv av Brustad, gnr 51 bnr 5, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november Det settes som vilkår at: 1. Søker bosetter seg på eiendommen innen ett år, og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven 8.

19 Side 19 av Skogen skal drives ihht plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen, Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

20 Side 20 av 25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE /857 14/2361 Asgeir Almås Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Kommunestyret /14 Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Kommunestyret Ordførers innstilling Hattfjelldal Vekst AS skal fortsatt være kommunens næringsutviklingsselskap. Forretningsplan datert godkjennes som ramme for selskapets fremtidige aktivitet. Evt. bevilgning til selskapet skjer gjennom kommunestyrets årsbudsjettvedtak. Styret bes starte arbeidet med emisjon gjennom å invitere bedrifter og selskaper til å kjøpe seg inn i selskapet. Selskapet bør være reorganisert innen Kommunens Strategiske næringsplan skal være førende for den aktiviteten som selskapet skal bedrive Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Utvalget vurderer at denne saken ikke er moden for realitetsbehandling før man har sluttført det igangsatte arbeid med næringsplan. Rekkefølgen blir ikke riktig. Saken utsettes derfor i påvente av at det foreligger ferdigbehandlet næringsplan. NNM-020/14 Vedtak: Kommunestyret Møtebehandling: Utsatt. KS-024/14 Vedtak: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Representanten Daleng ble erklært inhabil og forlot møtet under behandling av saken. Når det gjaldt habiliteten til Ordfører, som i dette tilfelle hadde stått for saksframstillingen ble det sett på hans rolle ved tidspunkt for saksframstillingen. Han hadde på det tidspunkt ikke rollen som styreleder i selskapet. Ett verv han i ettertid har fått.

21 Side 21 av 25 Samme situasjon som under behandling av sak 32/14. Meningsforskjell på om Hattfjelldal vekst skal være kommunens næringsutviklingsselskap eller om en skal fortsette som i dag jfr. representanten Bolstad sitt endringsforslag. Forslag om endring av avsnitt i kommuneplan for Hattfjelldal kommune. Strategisk næringsplan organisering av næringsarbeidet Hattfjelldal kommune fortsetter som i dag med næringsrådgiver/konsulent. Hattfjelldal vekst legges ned. Ny vurdering av organiseringen taes opp til ny behandling i forbindelse med arbeidet med ny kommunestruktur. Det ble således votert over de to ulike måter næringsarbeidet i kommunen skal organiseres på. Enten ordførers innstilling eller Bolstads forslag. Bolstads forslag falt mot utvalgleders dobbeltstemme ved stemmelikhet. NNM-034/14 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Hattfjelldal Vekst AS skal fortsatt være kommunens næringsutviklingsselskap. Forretningsplan datert godkjennes som ramme for selskapets fremtidige aktivitet. Evt. bevilgning til selskapet skjer gjennom kommunestyrets årsbudsjettvedtak. Styret bes starte arbeidet med emisjon gjennom å invitere bedrifter og selskaper til å kjøpe seg inn i selskapet. Selskapet bør være reorganisert innen Kommunens Strategiske næringsplan skal være førende for den aktiviteten som selskapet skal bedrive.

22 Side 22 av 25 Habilitet i forvaltningen: For at det ikke skal være tvil om habilitet er saken forberedt for politisk behandling av ordfører, fordi rådmannen er daglig leder i selskapet, jfr. FVL 6, e). Selv om Hattfjelldal Vekst er å regne som fullt ut kommunalt eid, jfr paragrafens e) pkt.2, så vil enkelte kunne hevde at selskapet ikke er 100% kommunalt, noe som er et faktum så lenge kommunen eier 92,86%. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel KS Forretningsplan.pdf Oppsummering av saken: Det er nødvendig å ta politisk beslutning om hvordan man ønsker å organisere næringsarbeidet i kommunen i fremtiden, og hvordan man skal involvere kommunens næringsutviklingsselskap Hattfjelldal Vekst AS (HV) i dette arbeidet. Selskapet har fra etableringen i 2003 og frem til 2013 i praksis vært et eiendomsselskap som har driftet og forvaltet hotellet. Samtlige hotellbygg er nå solgt og selskapet kan settes i stand til å bedrive virksomhet i hht til sin formålsparagraf som i hovedsak handler om næringsutviklingsarbeid. Styret har i 2012/2013 utarbeidet Forretningsplan/Strategisk plan for selskapet. Denne planen inneholder en del områder som styrets selskap har funnet det riktig å satse på. I tillegg inneholder planen en beskrivelse av produktkonsept, dvs. hva selskapet skal arbeide med og hvordan selskapet skal arbeid. Planen inneholder videre beskrivelse av forretningsstrategier, organisering og økonomisk modell for drift. Generalforsamlingen i HV fikk i juni 2013 forelagt seg planen. Saksopplysninger: Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø (NNM) arbeider for tiden med strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune. Resultatet av arbeidet forventes å bli et dokument som inneholder mål og strategier for kommunens næringsarbeid. Dvs en beskrivelse av hvilke områder og bransjer man ønsker å prioritere å jobbe med. Denne saken handler om hvilket verktøy kommunen skal bruke for å nå de mål som settes i planen. Hattfjelldal Vekst AS (HV) ble stiftet i 2003 som kommunens næringsutviklingsselskap. Selskapet eies i dag av kommunen (92,86 %), Coop Hattfjelldal (6,4%) og Tronds Bussreiser (0,65%). (Sistnevnte ønsker å selge sine aksjer). Selskapet er organisert med et styre, pt. med to medlemmer, valgt av generalforsamlingen. Selskapet har i sine vedtekter en formålsparagraf som er slik: Drive næringsutvikling og næringsvirksomhet i Hattfjelldal kommune. Selskapet skal blant annet gjennom prosjektledelse og eiendomsforvaltning bidra til å utvikle dagens næringsvirksomheter til lønnsomme og fremtidsrettede foretak, samt være en pådriver for å skape nye lønnsomme virksomheter lokalisert til kommunen. Forretningsplan/strategisk plan (se vedlegg), ble utarbeidet høsten 2012/vinter 2013, og vedtatt av styret våren Planen ble lagt frem for generalforsamling i juni 2013 og danner grunnlag for denne saken.

23 Side 23 av 25 Planen inneholder beskrivelse av bransjer og markeder som styrets selskap har funnet det riktig å satse på. I tillegg inneholder planen en beskrivelse av produktkonsept, dvs. hva selskapet skal arbeide med og hvordan selskapet skal arbeide. Planen inneholder videre beskrivelse av forretningsstrategier, organisering og økonomisk modell for drift. Planens beskrivelser av bransjer og markeder bør i hovedsak speile de strategier og mål som blir utarbeidet i kommunens strategiske næringsplan. Når det gjelder produktkonsept, dvs hvilke tjenester og produkt som selskapet skal tilby, hva disse tjenestene skal koste og hvordan de skal formidles, så bør dette tilligge eierne å bestemme. Pr. i dag er dette i praksis kommunen ettersom kommunen eier hele 92% av selskapet. Planens forretningsstrategier er utarbeidet med bakgrunn i produktkonseptet. Forretningsstrategiene er nærmere beskrevet i vedlagte plandokument. Planen inneholder også et forslag til hvordan organiseringen av virksomheten skal foregå. Organiseringen er for kommunen et vesentlig element når næringsarbeid i kommunal regi skal utføres, herunder saksbehandling til fondstyret(ene). Eierstrukturen kan på sikt bli slik at kommunen er en mindretallseier med.feks. 34%, hvor private bedrifter/selskaper eier for eksempel 66% av selskapet. Selskapet bør ha et styre som fortrinnsvis er sammensatt med representasjon fra hele Helgeland, slik at man sikrer et stor og bredt kompetansenettverk. Selskapet må ledes av en daglig leder. Kommunens interesser i selskapet vil være todelt. På den ene siden må daglig leder kunne produsere saksbehandling knyttet til søknader om næringsstøtte fra kommunens næringsfond. På den andre siden må selskapet ha en gjennomføringsrolle i kommunens næringspolitikk. Dette sikres gjennom virkemiddelbruken hvor fondsstyret vurderer om omsøte tiltak ligger innenfor eller utenfor de områdene som en politisk ønsker å prioritere. Den viktigste funksjonen vil likevel være rollen som pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling, uavhengig av bindinger til kommunal forvaltning. Alternativet til å bruke Hattfjelldal Vekst AS til nærings og utviklingsarbeidet, er å fortsatt operere med saksbehandlere med dedikert ansvar for næringsarbeid. Vurdering: HV er i utgangspunktet tiltenkt å være et redskap for kommunen og næringslivet i arbeidet med næringsutvikling. Selskapet har siden det ble etablert i liten grad kunnet drive med næringsarbeid. Dette skyldes i hovedsak at selskapet i praksis har vært et eiendomsselskap hvor forvaltning og drift av hotellet har vært det reelle hovedmålet. Kommunen har som eier av selskapet, gjennom beslutninger i generalforsamlingen, vedtatt at hotellbyggene skulle selges. Dette ble effektuert i 2012 gjennom salget av hotellbygget til TEDS AS. Annekset ble kjøpt av kommunen i Parallelt har selskapet blitt strippet for økonomiske heftelser og avtaler, som har vært knyttet til driften av byggene. Pr. i dag har selskapet ingen andre faste eller variable utgifter, enn de som er knyttet til selskapets eksistens (regnskaps-/revisjons og styrehonorarer). Styret har, som næringsutvikler, deltatt som part i planlegging og etablering av Service- /næringsbygget. Blant annet ble det i 2011 signert intensjonsavtale om leie av lokaler i nybygget. Disse lokalene er planlagt benyttet til den aktiviteten selskapet har beskrevet i sin Forretningsplan. Avhengig av hva kommunestyret beslutter i fht selskapets videre aktiviteter og eksistens, vil denne intensjonsavtalen enten bli sagt opp, eller effektuert gjennom leieavtale dersom bygget realiseres. Behovet

24 Side 24 av 25 Næringsarbeidet i kommuneadministrasjonen har de siste årene i all hovedsak bestått av saksbehandling til politiske utvalg, og noe veiledning av søkere og etablerere. Utvikling og pro-aktivt arbeid for å stimulere til nyskaping og etableringer, har vært lite prioritert. Årsaken til dette er at næringsrådgiver har måttet bistå i saksbehandling som er av forvaltningsmessig art. Rollen som utvikler er viktig for å skape vekst og grobunn for nye arbeidsplasser i kommunen. Slik rolle skal bære preg av at man aktivt går ut for å bygge nettverk, og selge kommunen som attraktivt sted å drive næring. Utviklerrollen bærer preg av positivitet, pågangsmot, salg og oppmerksomhet. Saksbehandlerrollen har fokus på regelverk og forvaltning og er et bindeledd mellom søkere/etablerere og kommunens virkemiddelapparat. Det finnes spesielt blant nyetablerere et udekket behov for prosjektmedarbeider, dvs. en ressurs som kan delta og veilede aktivt i nærings- og utviklingsprosjekt. Behovet er samlet så stort, og av så variert karakter, at det kan vurderes å være nødvendig med flere prosjektstillinger for å få dekket alle de nødvendige rollene. Disse kan da legges inn under næringsutviklingsselskapet. I vedlagt strategiplan for HV er det satt opp forslag til løsning. Mulig rollefordeling: Som nevnt bærer utviklerrollen preg av å være dynamisk, oppsøkende og proaktiv. Rollen er derfor svært ulik det som kommuneadministrasjonen har fått til i den perioden næringskonsulenter og rådgivere har vært ansatt i kommunen. Utviklerrollen egner seg nok bedre i et utviklingsselskap, som gjerne kan eies av kommunen og det private næringsliv i fellesskap. Stillingen er da fristilt fra byråkratiets bindinger og en står friere til å engasjere seg i andre bedrifter/selskaper. De siste månedene har kommunens næringsrådgiver hatt hjemmekontor på en annen kant av landet. Man har fått se fordeler og ulemper ved å jobbe for kommunen uten å være fysisk til stede. Det meste av arbeidet er av en slik karakter at det ikke er nødvendig å være fysisk til stede. Ulempen er likevel at en går glipp av en del ting som er viktig å vite om det som skjer i lokalsamfunnet. En har heller ikke samme tilgang til kollegial støtte og veiledning. Næringsrådgiver mener selv at denne rollen/stillingen godt kan administreres av HV, men samarbeidet med kommuneadministrasjonen bør likevel være tilstede. Det er også mulig at man har en saksbehandlerressurs i kommunen, som har tett samarbeid med HV. Rådmannen er av den oppfatning at det er vel verdt å prøve en annen modell for næringsarbeid. Erfaringene med bruk av kommunal næringsmedarbeider viser at det er svært begrenset for hvor mye utviklingsarbeid kommunen får gjort. Det meste av ressursene går med til saksbehandling og kontroll, samt oppfølging av mer og mindre næringsrelaterte saksområder. Grane kommune har etablert eget selskap for næringsutvikling (Grane næringsutvikling AS (GNU)).GNU er eid av kommunen med 50,43%. Øvrige aksjonærer er 18 bedrifter i kommunen med ulik eierandeler. Grane kommune har selv ansvaret for saksbehandling til fondstyrene, men jobber tett med GNU i saksforberedelsene. Grane kommune bevilger årlig ca kr ,- av Vefsnafondet til GNU. Dette dekker lønn til daglig leder og litt til drift av selskapet. Resten av inntektene kommer fra prosjektfinansiering. Pr. i dag har GNU to ansatte. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kommunens næringsarbeid finansieres i dag over næringsfond. Bl.a dekkes all lønn til næringsrådgiver av Vefsnafond. I HV sin plan er det i pkt. 6.2 Kapitalbehov og finansiering, beskrevet en finansiering med tilskudd fra kommunen på kr ,-, fordelt på kr ,- til saksbehandling og

25 Side 25 av 25 kr ,- til veiledning. Øvrige inntekter skal komme fra igangsatte prosjekter. Lønn og sosiale utgifter til næringsrådgiver ligger i dag på ca. kr ,-. Økonomisk sett vil det derfor ikke bli noen merkostnad for kommunen dersom man velger å legge seg på samme nivå. Skulle kommunen velge en modell med å ha mer ressurser til saksbehandling selv, vil tilskuddet til HV kunne reduseres tilsvarende. Administrative konsekvenser vil, dersom HV skal driftes i hht den modellen som er beskrevet, være at NT-avdelingen må forholde seg til HV når næringssaker skal saksbehandles, herunder søknader om økonomisk støtte. Kontering: Ingen pr. i dag. Konklusjon/anbefaling: Med bakgrunn i kommunestyrets tidligere vedtak om at Hattfjelldal Vekst skal være kommunens verktøy i næringsutviklingsarbeidet, så bør selskapets Forretningsplan godkjennes som grunnlag for selskapets fremtidige aktivitet. Kommunens strategiske næringsplan må være førende for den aktiviteten som selskapet skal bedrive. Asgeir Almås Ordfører