INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Det er hjernekraft og forskning som skal sikre Norges fremtid. Hjernekraftverk er en kampanje fra Anerkjenn våre virkelige superstjerner på hjernekraftverk.no Kreftforsker og professor i fysikk LES VÅR DIGITALE VERSJON PÅ Nr.4 SEPTEMBER 2014 INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN Les om BRYSTKREFT Anne-Lise Børresen- Dale har viet sitt liv til kreftforskningen LES OM FREMSKRITT OG UTVIKLING FREMTIDENS VELFERD Helhetlig plattform for velferdsteknologi i Fredrikstad PILOTPROSJEKT Ivaretar tryggheten til kronisk syke ved hjelp av nettbrett Teknologi er bærebjelken FOTO: DARK ARKITEKTER Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark : Grensesprengende forskningsarbeid vil gi grunnlag for ny næringsutvikling. We re special - a market leader from Norway Our ultrasound-based devices improve the quality and outcome of cardiac and vascular surgery all over the world. medistim.com

2 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Norge har stort potensial for å utvikle en helsenæring som når ut i globale verdikjeder. Hva skal til for at helse er en av næringene vi lever av når oljen tar slutt? Hva skal vi leve JEG ANBEFALER Jeg anbefaler deg å lese om den integrerte velferdsteknologi-plattformen i Fredrikstad kommune på s. 4 og 5. God lesning! Vennlig hilsen Tor-Olav Borgen av etter oljen? Kathrine Myhre Chief Executive Offi cer, Oslo Medtech FOTO: OSLO MEDTECH Norge representerer et stort helsemarked, men om lag 90 % av alle innkjøp som gjøres av sykehus og kommuner kommer store internasjonale aktører til gode. Norge anvender over 8 mrd kroner på helse-forskning hvert eneste år og er gode på å ta frem ny teknologi. Dette er en fantastisk kunnskapsinvestering som vi må bli bedre til å utnytte kommersielt i form av å lage nye produkter, løsninger og tjenester for helsesektoren. Samtidig er det en økende etterspørsel etter forbedrede helsetjenester, løsninger og produkter i Norge, Norden og internasjonalt. Dette henger sammen med at en stadig større andel av befolkningen blir eldre. Parallelt rammes flere av de store folkesykdommene samtidig som vi lever sunnere liv slik at flere lever lengre, ofte med store behov for medisiner, helse og omsorgstjenester de siste årene av livet. Mer helse for pengene Det er med andre ord behov for å omorganisere måten vi tilbyr helse og omsorg på, slik at helsetjenestene blir mer effektive og vi får mer helse ut av hver helsekrone. Med bakgrunn i forskningsinvesteringen, vårt høye kunnskapsnivå innen helse og teknologi og en befolkning som tradisjonelt sett er gode på å teste ut og ta i bruk nye løsninger, er Norge svært godt egnet for en næringssatsing innen helse. Innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer forutsetter samarbeid mellom aktørene i bransjen, teknologiområder og verdikjeden. Inkludert risikoreduserende virkemidler fra staten og tilgang på privat kapital. Så hva skal til for å skape en robust helsenæring i Norge som når ut i globale verdikjeder? Det er mange forskere og gründere som har gode ideer, teknologi og prosjekter for nye helseløsninger og produkter for et internasjonalt marked. Deres største utfordring er tilgang til privat kapital. Inspirert av statens virkemidler for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i olje og gasssektoren, har Oslo Medtech, Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuro Science utredet og foreslått at det etableres en Helsemyggordning. Dette er et virkemiddel som vil redusere risikoen for private investorer som ønsker å investere i helse-teknologi, og som vil bidra til å trekke kompetent kapital til sektoren. Klinisk utprøving i Norge Som et ledd i å utvikle produkter og løsninger har bedriftene behov for å teste og verifisere produktene i en klinisk omgivelse, dvs. i tilsvarende omgivelser som medisinene og løsningene skal tas i bruk. I Sverige har Vinnova, ekvivalenten til Innovasjon Norge, investert stort i utvikling og etablering av testomgivelser såkalte testbeddär, og etablerte industrier som olje & gass og fornybar energi har også tilgang på norsk offentlig kapital til etablering av testfasiliteter. Tilsvarende finansieringsordninger må også på plass for etablering av norske testfasiliteter og klinisk utprøving i Norge. Innovative innkjøpsordninger Skal du lykkes som startup bedrift er det avgjørende at markedet vil kjøpe dine produkter. Norge representerer et stort helsemarked, men om lag 90 % av alle innkjøp som gjøres av sykehus og kommuner kommer store internasjonale aktører til gode. Det er svært vanskelig for en liten, innovativ norsk bedrift å nå frem til forhandlingsbordet innenfor dagens offentlige innkjøpsordninger. Ved å ta i bruk Innovative innkjøpsordninger og modeller, der innkjøper i forberedelsesfasen går i dialog med næringen for å finne ut av hva slags løsninger som er mulig å anskaffe, vil sykehus og kommuner både anskaffe ny og fremtidsorientert teknologi og løsninger som kommer pasienter og brukere til gode, samtidig som de er med på å etablere et hjemmemarked for den norske helsenæringen. Tor-Olav Borgen prosjektleder, Mediaplanet FOTO: MEDIAPLANET Les mer digitalt! Vi hjelper våre lesere til å lykkes! INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN NR Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Tor-Olav Borgen Telefon: / E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Design og produksjon: Emma Wirenhed Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. innovasjonnorge.no/fou Innovasjon i samarbeid Finner du en kunde å jobbe sammen med, kan du utvikle mer treffsikre produkter, prosesser og tjenester. Da har du større mulighet til å levere bedre og markedsklare løsninger. Vi støtter innovasjon i helsesektoren ved å gi råd og finansiering til å gjennomføre forsknings- og utviklings prosjekter i samarbeid med krevende offentlige eller private kunder. I 2014 investerer vi 300 millioner kroner i industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). For mer informasjon, kontakt ditt lokale Innovasjon Norge-kontor.

3 Visit us at linkmedical.no We make people and plans work together At LINK Medical, we we provide provide medical medical device device manufacturers manufacturers with clinical with evidence clinical of evidence of efficacy ef cac and safety, safet, as well as well as model as model development development and analysis and anal sis of health of economic health economic parameters. Link LINK Medical has built has built up expertise up expertise within regulation within regulations, and documentation pharmacovigilance of and medical documenttion devices. Also, of the medical experience devices. from many Also, projects the experience enables us to from offer man our pro ects clients enables all us the to services offer needed our clients to document all the their services systems needed and their to devices document on their s stems right and their level and devices achieving on the agreed right level targets. and achieving the agreed targets. LET LINK MEDICAL GUIDE YOUR PRODUCT INTO EUROPE We e are an an international CRO based based in Scandinavia candinavia with clients with primarily clients from primaril from pharmaceutical, biotech and and medical medical device device companies. companies. Give us ive a call, us if you a call, need if ou need people and plans for for a safe a safe entry entr of medical of medical devices devices into the into European the uropean market. mar et. Call or or visit visit us at us at linkmedical.no

4 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Når velferdsteknologi nå rulles ut i Norge, er Fredrikstad kommune en spydspiss. Kommunen er nå i full gang med et av landets største velferdsteknologiprosjekt, og Sensio AS er leverandør. FREMTIDENS VELFERD I FREDRIKSTAD William Holm Daglig leder, Sensio FOTO: SENSIO VELFERDSTEKNOLOGI FREDRIKSTAD I februar 2013 la Fredrikstad kommune ut et omfattende anbud innen velferdsteknologi, og etter en innovativ forhandlingsprosess vant Oslobedriften Sensio anbudet. Kommunen har utarbeidet innovasjonsstrategi for helse- og velferdstjenester i samarbeid med IKT for å møte en kommende teknologisk utvikling og utfordringer for bemanning innen disse tjenestene. Sensio, en av landets ledende leverandører på velferds- og smarthusteknologi, er i gang med å forenkle hverdagen for brukere og ansatte i Fredrikstad kommune, ifølge daglig leder William Holm og prosjektleder Andre Giæver i Sensio AS. Helhetlig plattform Dette er et stort og viktig prosjekt. Vi er i gang med å rulle ut en helhetlig plattform for velferdsteknologi i landets 6. største kommune, og takket være en oppdragsgiver med et langsiktig perspektiv og dyktige samarbeidspartnere er vi godt i rute med prosjektet. Vi samarbeider med innovative, fremoverlente ansatte i Fredrikstad kommune om å utvikle en helhetlig plattform for pasientsignal for institusjon, trygghetsalarm for brukere i bolig og en velferdsteknologisk plattform som skal snakke med alle aktuelle protokoller og kommunisere med kommunens signaler og fagsystemer. Teknologien vil sette brukeren i sentrum, og bety en større trygghet hjemme og på institusjon, sier daglig leder i Sensio, William Holm. Leve lenger i eget liv Det er en pionér på dette området som har fått ansvaret for å levere tekniske løsninger til prosjektet i Fredrikstad. Sensio tar velferd på alvor, og har flere spennende prosjekter på gang for å forenkle hverdagen til både pleietrengende og ansatte. For brukerne betyr dette en mulighet til å leve og være til stede i sitt eget liv ved at de både kan bo lenger hjemme, være aktiv og føle større trygghet hjemme og på institusjon. Den nye velferdsteknologien forenkler også jobben til de ansatte, for eksempel ansatte i hjemmesykepleien med over 2000 hjemmeboende brukere i Fredrikstad. Dette vil på lang sikt bety reduserte kostnader for Fredrikstad kommune. Vaktrom i lomma Våre styringssystemer kan styre både små og store bygg, alt fra private hjem til store institusjoner som Helsehuset og Østsiden sykehjem i Fredrikstad. Hjernen i systemet er en hub som kommuniserer med alle enhetene som skal overvåkes og styres, og brukeren kommuniserer via et svært enkelt og intuitivt brukergrensesnitt på mobiltelefon, web eller en touchskjerm, sier prosjektleder André Giæver. Helsehuset er et flerbruksbygg for legevakt, akutt behandling og rehabilitering, og Østsiden er et sykehjem for 65 demente brukere. Når teknologien er ferdig utviklet, kan de ansatte ha vaktrommet i lomma som et supplement uten at vi fjerner tradisjonell vaktromsfunksjonalitet, sier prosjektleder Andre Giæver. Respektabel portefølje Fredrikstad er svært tidlig ute. Her samarbeider vi med flinke folk som har tenkt riktig og forankret ny teknologi og omstilling i egen organisasjon. De ønsker også å drifte det teknologiske selv, og har bygget opp en IT-avdeling med klare mål for hvordan dette skal gjøres. Vi er partner med Lyse Smart i prosjektet, og går sammen med Lyse ut i markedet for å levere smarte løsninger som vil styrke folks velferd i private hjem og i store og små institusjoner, sier daglig leder William Holm i Sensio, et innovativt selskap som allerede har opparbeidet seg en respektabel portefølje innen velferdsteknologi i Oslo, Stavanger, Bergen, og ikke minst BERNT ROALD NILSEN André Giæver Prosjektleder, Sensio FOTO: SENSIO 2013 I februar 2013 la Fredrikstad kommune ut et omfattende anbud innen velferdsteknologli. Oslobedriften Sensio vant anbudet.

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fredrikstad kommune har 2000 hjemmeboende brukere. I fremtiden kommer de kunne bruke den nye velferdsteknologien. BRUKERGRENSESNITT. Hjernen i systemet er en hub som kommuniserer med alle enhetene som skal overvåkes og styres, og brukeren kommuniserer via et svært enkelt og intuitivt brukergrensesnitt på mobiltelefon, web eller en touchskjerm. ILLUSTRASJONER: SENSIO 65 Østsiden er et sykehjem for 65 demente brukere. Når teknologien er ferdig utviklet, kan de ansatte ha vaktrommet i lomma. 39 Den nye plattformen vil omfatte Helsehuset, som har sengeposter for akutt behandling og rehabilitering, til sammen 39 rom. FAKTA Fredrikstad-prosjektet Fredrikstad kommune har inngått en rammeavtale for utvikling og driftssetting av en helhetlig plattform for trygghet og velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon, som på sikt skal omfatte 2000 boliger med trygghetspakker. Plattformen omfatter også trygghet, omgivelseskontroll og velferdsteknologi for brukere og ansatte på Helsehuset og Østsiden sykehjem. Mobil løsning Den nye plattformen vil omfatte Helsehuset, som har sengeposter for akutt behandling og rehabilitering, til sammen 39 rom, i tillegg til behandlingsrom og kontorer. Sensio leverer en avansert, mobil softwareløsning som gjør at de ansatte kan ha vaktrommet i lomma. Åpen løsning Plattformen vil også omfatte Østsiden sykehjem, som vil ha 65 rom for demenspasienter, i tillegg til åtte avdelinger samt dagsenter, sansehage, aktivitetsrom, gymsal og kontorer når det er ferdig. Ideen er at det skal være så åpent som mulig, ingen låste dører og lav bemanning. Sensorer i fellesområdene og e-romsløsninger på det enkelte beboerrom vil skape en større trygghet, uten at det går på bekostning av tradisjonell funksjonalitet. Trygge seniorboliger Alle seniorboliger settes opp med grunnpakke for velferdsteknologi. Sensio gjennomfører piloter fordelt på tre grupper for å bestemme hva som er det beste utstyret til natt-tilsyn, fall og kognitiv svikt. For de involverte helseansatte betyr disse nye velferdsteknologiske løsningene bedre oversikt og mer effektiv hverdag, og for brukeren og de pårørende en større trygghet. HEY-HO LET S GO Foto: Shutterstock

6 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON HELSEINNOVASJON DET HVITE GULLET Vi blir eldre, og omfanget av kroniske sykdommer øker. Men tilgangen på personell som jobber med helse øker ikke i samme takt. Helse og velferd må med andre ord ivaretas på nye måter. Mye tyder på at telemedisin, e-helse og velferdsteknologi vil vise seg å bli lønnsomme satsingsområder i fremtiden. Det gjelder bare å ha et langt perspektiv når du investerer. Og ikke minst å finne gode prosjekter. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er et av verdens ledende sentre innen forskning på telemedisin og e-helse, og har siden 2002 vært samarbeidssenter for Verdens Helseorganisasjon (WHO) på telemedisin og e-helse. Her ligger det store potensielle verdier for eventuelle investorer, ifølge Line Linstad, som er Avdelingsleder for Forebygging og Egenmestring ved NST. Kommersielle forhåpninger I vår forsknings- og utviklingsdel jobber cirka 110 personer med hvordan samhandling og telemedisin kan påvirke fremtidens omsorg og behandling. Det innebærer spennende prosjekter som fortjener å bli kommersialisert. Vi er ikke eksperter på kommersialisering, men kan love at det ligger mye gull og venter på dem som tar sjansen på å investere langsiktig innen helseinnovasjon, sier Line Linstad, vel vitende om at det primære for en helseinnovatør er å komme seg over denne dødens dal Line Linstad Avdelingsleder for Forebygging og Egenmestring ved NST FOTO: JARL STIAN OLSEN og lykkes med å kommersialisere sine produkter eller teknologier. Det finnes virkemidler som stimulerer satsing på helseinnovasjon ved å gi økonomiske fordeler til den som er villig til å investere. Det lange tidsperspektivet og risiko knyttet til helseinnovasjon er den primære begrunnelsen for slike støtteordninger, og Oslo Medtech og Oslo Cancer Cluster er representert i de ulike høringsprosessene i sammenheng med utforming og konsekvens av slike ordninger. Etablere investornettverk Hos oss finnes det forskningsresultater og løsninger som kan tas ut og lages selskaper på for en videre kommersialisering, vi har bare ikke vært dyktige nok til å signalisere hvilke muligheter som finnes. FAKTA Det finnes mange forskningsprosjekter innen telemedisin, e-helse og velferdsteknologi som kan bli lønnsomme for investorer på lang sikt. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er et av verdens ledende sentre på dette feltet. Helsemyggordningen, utformet etter mønster av Oljemyggordningen, er en av flere nye ordninger som skal stimulere til kommersiell satsing på slike prosjekter. Den er foreløpig ikke vedtatt. Det er jo slik at skal forskningen ha noen verdi, må noen kommersialisere løsningene. For at noen skal gjøre det, må risiko for start-ups reduseres, blant annet derfor er vi medlem av Oslo Medtech. Vi ønsker å etablere et investornettverk som ser mulighetene i virksomheten vår, sier Linstad. Klimavennlig medisin Det er mange grunner til å satse på telemedisin og e-helse i fremtiden. En av dem er at vi vil bli flere eldre og kronisk syke. Mye tyder også på at det offentlige etter hvert vil fokusere på den klimavennlige faktoren, og dermed også satse sterkere på det feltet. Det innebærer at pasienter og helsepersonell vil reise mindre, dermed vil klimagassutslippene reduseres. Et spørsmål om tid Hovedpoenget er at potensielle investorer må se mulighetene som ligger og venter på dem. Helsemyggordningen er én ordning som kan bidra til bedre betingelser hvis den blir vedtatt, i tillegg har Innovasjon Norge virkemidler for å stimulere næringsutvikling innen dette feltet. Vi tror det er et spørsmål om tid før det vil bli økt driv i kommersialiseringen av e-helse, telemedisin og velferdsteknologi, sier Line Linstad. BERNT ROALD NILSEN FREMTIDENS OMSORG. I vår forsknings- og utviklingsdel jobber cirka 110 personer med hvordan samhandling og telemedisin kan påvirke fremtidens omsorg og behandling, sier Line Linstad, som er Avdelingsleder for Forebygging og Egenmestring ved NST. FOTO: SHUTTERSTOCK Trenger din bedrift hjelp til å arrangere seminar eller større kongresser? Vi er en svært populær og mye benyttet arrangør for helsesektoren! Gå inn på vår nettside: og se hva vi kan bidra med! Kontaktperson: Christin Foss * Telefon E-post:

7 dips.no/panorama JENSEN, Per Olav år - Mann kl : Furix 10mg/ml i.v., 25,0 ml Oversikt, kvalitet og trygghet. I den kliniske tidslinjen i DIPS vises all klinisk informasjon i ett bilde. Ledende leverandør av e-helse til norske sykehus siden ENABLING EFFICIENT HEALTHCARE OSLO CANCER CLUSTER INNOVASJONSPARK OG INKUBATOR Et kraftsenter for innovativ kreftbehandling Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er tegnet av Dark Arkitekter og er på m2. Illustrasjon: Dark Arkitekter. Sommeren 2015 åpner Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, som integrerer Ullern videregående skole. Målet med Innovasjonsparken er å bidra til å utvikle framtidas kreftbehandling raskere enn i dag, og samtidig skape et ledende miljø for forskning, industri og utdanning innen kreft. Bli med oss i kampen mot kreft. Store deler av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og Inkubator er leid ut, men det er fremdeles noe ledige lokaler til leie. Etterspørselen er stor, så ta snarlig kontakt. Kontakt: Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark Jónas Einarsson Mobil: Oslo Cancer Cluster Inkubator Ketil Widerberg Mobil:

8 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER SINTEF er i gang med et pilotprosjekt som skal bidra til å øke tryggheten hos KOLS- pasienter, og på sikt også utvides til å inkludere andre kronikere. SKAL ØKE TRYGGHETEN TIL KRONISK SYKE Det var St. Olavs hospital som tok initiativet til prosjektet, forteller prosjektleder ved SINTEF, Jarl Reitan. - Personellet ved St. Olavs hostpital så at det til stadighet var de samme pasientene som ble lagt inn på sykehus. Personer med KOLS blir ofte lagt inn, og det er en stor helsemessig påkjenning for pasienter å til stadighet bli så syke at de må legges inn. Det tar lang tid for dem å komme seg igjen. Personellet ønsket å gjøre noe med dette, å bidra til færre sykehusinnleggelser. Dermed startet dette velferdsteknologiske forsknings- og innovasjonsprosjektet, finansiert av Forskningsrådet, hvor pasienter benytter en ipad som et selvrapporteringsverktøy i hjemmene sine. Sparer også penger Det handler om å fange opp forverring av sykdommen på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at man kan iverksette tiltak for å unngå Jarl Reitan Forskningsleder, SINTEF FOTO: SINTEF sykehusinnleggelse. Dette er helsefremmende for pasientene, i tillegg sparer samfunnet penger, forteller Reitan. - Man prøver på denne måten å sørge for at spesialhelsetjenesten blir oppsøkt mindre, noe som er en økonomisk besparelse for samfunnet. På denne måten fanger man opp signaler om forverring i en pasients tilstand mye tidligere, og forhindrer at pasienten blir så syk som vedkommende kunne ha blitt. Når pasienten rapporterer om symptomer hjemmefra, via sin ipad, så blir det fanget opp av helsepersonell som kan iverksette tiltak, som for eksempel medisinsk behandling. Dette e- helsetilbudet skaper også en større trygghet for pasienter. Mange av dem bor alene, og kan få problemer med for eksempel pusten på kvelden. Da blir de tryggere når de kan rapportere om sine problemer. - Dette er et lavterskeltilbud, og de føler at noen passer på dem når de kan rapportere om sine plager og symptomer via nettbrettet. Det gjør at de føler seg trygge. Foreløpig et pilotprosjekt SINTEF har, i samarbeid med St. Olavs Hospital og Trondheim kommune, de siste tre månedene gjennomført et pilotprosjekt med fem brukere. Neste prosjekt skal involvere 10 brukere, og neste år vil det bli enda flere. Tanken er at dette også skal kunne brukes på andre pasientgrupper, sier Reitan. - Vi bruker nå KOLS- pasienter som et case, men tanken er at dette skal kunne brukes også på andre kronikergrupper som hjertesyke pasienter, slagpasienter og andre store kronikergrupper. De har gjort noen viktige erfaringer gjennom dette pilotprosjektet. -Vi har noen tekniske utfordringer som vi jobber for å løse. Vi ser blant annet at det er noe med brukergruppen som ikke er like teknologikyndige som neste generasjon vil være. Vi må designe applikasjonen ut fra de erfaringene vi nå har fått. Vi jobber også mye med informasjonssikkerhet, vi må være helt sikre på at det er en trygg utveksling av data. Men dette er et veldig spennende prosjekt å jobbe med. Samfunnet har god nytte av det, og det å kunne være med på å forhindre at kronikergrupper ikke blir så syke som de kunne ha blitt, er veldig meningsfylt arbeid, avslutter Reitan. PIA BEATE PEDERSEN FOTO: SINTEF

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Tredjegenerasjons pasientjournaler skal ikke bare lagre opplysninger, men også trekke ut informasjon slik at vi kan bruke den på nye måter. Strukturerte pasientjournaler FOTO: DEADLINE MEDIA PASIENTJOURNALER:.På sikt er målsetningen at all helseinformasjon om hver enkelt av oss skal samles ett sted og i èn journal som følger pasienten uansett hvor han befinner seg. FOTO: DEADLINE MEDIA - Enkelt forklart kan man si at i en strukturert journal blir en større andel av informasjonen standardisert. Samtidig gjøres den maskinlesbar slik at den har teknologistøtte mot andre systemer, sier Tomas Nordheim Alme som er medisinsk direktør i DIPS ASA. Et eksempel på dette kan være at en lege skriver i en journal at pasienten skal tas inn til kontroll om tre måneder som fritekst. Da skjer det ingenting med den informasjonen med mindre noen husker å sette opp selve timebestillingen. I en strukturert journal kan man derimot sette opp tid for neste kontroll direkte i dokumentasjonen og da booker systemet en ny time automatisk. Beslutningsstøtte - Så lenge ting er i fritekst har vi ingen mulighet til å sjekke at det er samsvar mellom informasjonen som vi lagrer om den samme pasienten. Nå kan vi legge opp beslutningsstøtteregler som går i Tomas Nordheim Alme medisinsk direktør i DIPS ASA FOTO: KRYSSPRESS Nå utvikler vi tredjegenerasjon av journalsystem, som kan trekke ut og benytte informasjonen slik at vi får nytte av den til mer enn å lese den som dokumenter. bakgrunnen og sjekker at det er konsistens i informasjonen som vi legger inn i journalen. Skjer det for eksempel en forandring i informasjonen om pasienten kan beslutningsstøttereglene gi en automatisk varsling om at her er det noe vi bør se nærmere på og som gjør at vi vurderer pasienten nærmere, forklarer Alme. Fjerne uønsket variasjon Måten som journalen utvikles på skal også bidra til å fjerne uønsket variasjon, det betyr at to pasienter med den samme tilstanden skal kunne forvente å få lik behandling når de kommer til sykehuset og at det ikke er dagsformen til helsearbeiderne, eller andre tilfeldigheter som avgjør hvilken behandling man får. Èn pasient èn journal Fortsatt er det slik at informasjonen som sykehuset har om deg bare er tilgjengelig på det sykehuset du har vært pasient. Men på sikt er målsetningen at all helseinformasjon om hver enkelt av oss skal samles ett sted og i èn journal som følger pasienten uansett hvor hun befinner seg. Pasientjournalloven som gjør dette mulig ble vedtatt i juni, og det er forventet at den vil tre i kraft ved årsskiftet. Trekke ut informasjon - Dagens journalsystemer er det vi kan kalle andregenerasjonssystemer. Det vil si at informasjonen er digitalisert og har fått økt tilgjengelighet. Nå utvikler vi tredjegenerasjon av journalsystem, som kan trekke ut og benytte informasjonen slik at vi får nytte av den til mer enn å lese den som dokumenter. Dette er et nybrottsarbeid som vil komme norske pasienter til gode. Teknologien er ny og her er vi nok verdensledende, så vi ser mot internasjonale markeder, avslutter Alme. TOM BACKE

10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER SATSNING PÅ TEKNOLOGI. Den kommende eldrebølgen gjør at fokuset i enda større grad kommer til å bli satt på velferdsteknologi i årene som kommer. FOTO: SHUTTERSTOCK FOTO: SHUTTERSTOCK Satser på innovasjon i helsesektoren Helsesatsingen er en av Innovasjon Norge sine seks prioriterte sektorsatsinger. Den omfatter et bredt spekter av produktområder. Eksempel på dette er nye medisiner, medisinsk teknologi og helserelatert IKT. INNOVASJON VELFERDSTEKNOLOGI - Innovasjon Norge har en rekke virkemidler for norske bedrifter. Vi Geir Jacobsen Spesialrådgiver, Innovasjon Norge FOTO: NARD SCHREURS er på bedriftenes side i dette arbeidet og har finansieringsløsninger, tilbyr rådgivningstjenester og har internasjonale kontorer som kan hjelpe bedriftene ut i verden, sier Geir Jacobsen som er spesialrådgiver i Innovasjon Norge og har velferdsteknologi som sitt spesialfelt. Innenfor velferdsteknologiområdet er situasjonen slik at det er i en tidlig fase med mange pilotprosjekter som preges av mye prøving og feiling. De norske bedriftene som har lykkes med litt større prosjekter og gjort det best, har gått ut av Norge for å satse. Eldrebølgen Den kommende eldrebølgen gjør at fokuset i enda større grad kommer til å bli satt på velferdsteknologi i årene som kommer. Teknologien vil gjøre det mulig for de eldre å leve lenger i egen bolig og på den måten vil samfunnet spare penger, mens brukerne vil få en hverdag som oppleves enklere og tryggere - Teknologien vil gjøre det mulig for de eldre å leve lenger i egen bolig og på den måten vil samfunnet spare penger, mens brukerne vil få en hverdag som oppleves enklere og tryggere på grunn av de teknologiske hjelpemidlene som utvikles, forklarer Jacobsen. Standardisering Helsedirektoratet arbeider med krav til standardisering for å sikre at løsninger fra forskjellige leverandører kan fungere godt sammen (plug and play), og de vil støtte norske bedrifter i arbeidet med å få deres løsninger internasjonalt sertifisert. Målet er flere verdensledende norske bedrifter på utvalgte områder innen velferdsteknologi. Digitalt kompetent nasjon I Norge er vi vant til å bruke teknologiske løsninger som smarttelefoner, nettbrett, pc er og andre ting. Det gjør at vi i langt større grad enn tidligere forventer at det vil komme teknologiske løsninger som løser våre behov. - Veldig mye handler om å gjøre ting på andre og enklere måter enn tidligere. Selvangivelsen er et godt eksempel. Først var det et firesiders skjema hvor vi måtte fylle ut alt. Så kom det en enklere versjon i papirutgave som var ferdigutfylt. I dag har vi en digital løsning hvor vi ikke trenger å gjøre noen ting hvis vi stoler på at de dataene de har er korrekte, og det er slike løsninger som Innovasjon Norge vil være med å løfte frem, sier Jacobsen avslutningsvis. TOM BACKE Kjøp Cefaly for kr 3150,- Få med 3 elektroder og gratis frakt (verdi 280,-)

11 Velferdsteknologi konsernsatsing i SINTEF For å bidra til å løse fremtidens utfordringer knyttet til helse- og omsorgssektoren, har SINTEF etablert en 3-årig konsernsatsing på velferds teknologi. Vi utvikler grunn leggende ny kunnskap og gjennomfører prosjekter i et tverrfaglig samarbeid med kompetanse innenfor: esign rukermedvirkning Informasjonssikkerhet Sensorbasert beslutningsstøtte Fysiologi System- og IKT-arkitektur ygg og arkitektur elsetjenester Samfunnsøkonomisk analyse Trygghet i hjemmet Nye helsetjenester Alarmmottak Systemløsninger Sjef i eget liv Lokalisering og varsling Telehelse Morgendagens omsorgsbygg Forebygge fall FORSKNING OG INNOVASJON SINTEF bidrar med spisskunnskap for utvikling av nye produkter og tjenester. PROSJEKTLEDELSE SINTEF tilrettelegger for samarbeid mellom helseog omsorgs sektoren og næringslivet EFFEKTEVALUERING SINTEF ivaretar at nye løsninger får ønsket effekt for brukere og tjenesteytere Kontaktpersoner: SINTEF Teknologi og samfunn: Randi Reinertsen, SINTEF IKT: ag usen, SINTEF yggforsk: Karin øyland, Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, og utvikler løsninger og teknologi som tas i bruk. SINTEF er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, helse og samfunnsvitenskap. Et forskningssenter for fremtidens helsetjeneste Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har vært en nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin siden 1999, og har bidratt til gode og anvendte løsninger i helsesektoren siden NST er et internasjonalt ledende forskningssenter for telemedisin og e-helse, og ble i 2002 utnevnt til samarbeidssenter innen telemedisin og e-helse for Verdens helseorganisasjon (WHO). NST har sitt oppdrag fra helsemyndighetene, og bidrar med: rådgivning knyttet til organisering og implementering av e-helse og telemedisinsk praksis i helsesektoren forskning på fremtidige løsninger innen samhandling, telemedisin og e-helse utvikling av telemedisinsk teknologi fra idé til produkt og tjeneste. Senteret har rundt 200 medarbeidere fra 14 nasjoner som jobber i forsknings- og utviklingsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere både fra næringslivet og det offentlige. Kontaktinfo: Telefon: E-post:

12 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER AS ELEVER I PRAKSIS. Elever fra Ullern videregående skole på utplassering hos Folkehelseinstituttet, som er medlem av Oslo Cancer Cluster. FOTO: ARASH NEJAD, NYE BILDER/OSLO CANCER CLUSTER Forskningsfeltet frister flere unge til å velge allmennfag. Ulleren vidregående skole i Oslo er nå med på en unik kunnskapsallianse mellom forskningsinstitusjoner, sykehus og næringsliv. Skolen ut i samfunnet Jóns Einarsson lege, Radiumhospitalet FOTO: LINDA CARTRIDGE Esther Eriksen Assisterende rektor og utviklingsleder ved Ullern videregående skole FOTO: JON MARTIN FØRLAND Kristin Vinje Stortingsrepresentant (H) FOTO: HØYRE Samarbeidsprosjektet mellom OCC, Oslo Cancer Cluster Innovasjonapark og Ullern videregående skole i Oslo startet opp i 2008 og vokser seg stadig større. Fra neste år vil prosjektet inkludere yrkesfagene bestående av: elektrofag, laborant og helse og oppvekstfag, og gi en praksisrettet studiekompetanse. Assisterende rektor og utviklingsleder ved Ullern videregående skole, Esther Eriksen, påpeker at skolen er gode på realfag, men i tillegg ønsker hun at elevene skal lære seg å tenke tverrfaglig, innovativt, være kreative, lære seg å ta initiativ og invitere til samarbeid. Med tanke på denne målsetningen er koplingen opp mot Oslo Cancer Cluster Innovasjonapark, OCC, en unik sjanse for elevene. Her koples teori til praksis. Elevene får blant annet tilgang til topp moderne, avansert utstyr og muligheten til å forske på kreftceller og DNA. Kompetanse for framtiden Esther Hilde Laid Eriksen ønsker å gi fremtidens elever de beste mulighetene og ønsker derfor et tett samarbeid mellom skole, næringsliv og forskning. Mantra er: Skolen inn i samfunnet og samfunnet inn i skolen! Tidligere forsker og politiker Kristin Vinje (H),stemmer i: Elevene får jobbe sammen med Elevene får jobbe sammen med kreftforskere, og på denne måten ønsker vi å stimulere deres nysgjerrighet og gi dem inspirasjon til å selv bli forskere. kreftforskere, og på denne måten ønsker vi å stimulere deres nysgjerrighet og gi dem inspirasjon til å selv bli forskere. Kristin Vinje har rollen som aktiv støttespiller for OCC og påpeker at satsning på forskning er essensielt både med tanke på Norges velferd og konkurransekraft. Norge ligger allerede langt fremme innen kreftforskning, takket være systematisk og grundig arbeid på feltet i mange år. Det er viktig å fortsette å videreutvikle dette, sier Vinje og mener at grensesprengende forskningsarbeid vil gi grunnlag for ny næringsutvikling. Et miljø som dette vil virke som en magnet på internasjonale forskere og tiltrekke seg kompetent internasjonal arbeidskraft. Unik praksis OCC ble etablert 2006 av tidliger rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum, samt administrerende direktør ved Radiumhospitalet Jónas Einarsson. Et eget innovasjonssenter planlegges åpnet i Fra nå av vil Ullern videregående skole og OCC ikke bare samarbeide med medlemsorganisasjonene, men også befinne seg under samme tak og samtidig ligge vegg i vegg med Radiumhospitalet. Det er viktig å å fange opp unge menneskser og helst allerede ved videregående, sier Jónas Einasson ved Radiumhospitalet. Han er lege og identifiserer forskningsresultater slik at det videre kan utvikles legemidler innen kreftbehandling og har lenge vært knyttet til Radiumhospitalets forskningsstiftelse. OCC er en forlengelse av det arbeidet vi gjorde og fortsatt arbeider med der, opplyser Einarsson. Hans erfaring er at elevene er flinke til å utnytte sjansene sine og lutter øret når OCC tilbyr dem foredrag fra de beste forskningsformidlere. Gjennom slike møter vil elevene endre holdninger og eventuelle fordommer, sier Einarsson: Ikke alle forskere er tørrpinner. Rustet til et godt liv Norge ligger allerede langt fremme innen kreftforskning. OCC vil kunne gi næring til fremtidens forskningsspirer. Som en del av prosjektet er det ikke bare elevene som møter forskerne. Også skolens lærere inviteres til foredrag slik at de kan dra nytte av forskningsresultater i egen undervisning, i og utenfor klasserommet. Samarbeidet med OCC gir en unik inngang til å få til tverrfaglig kompetanse, avslutter assisterende rektor ved Ullern videregående skole Esther Eriksen. MARTE ØSTMOE Senter for fremragende forskning i kreftbiomedisin (CCB) er en av de mest aktive innovatører ved Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Siden etablering i 2007 har forskningsgruppene levert mer enn 20 patentsøknader; mange er aktive prosjekter og en del er fremført til lisensavtaler og produkter. Innovasjonsaktiviteten spenner fra kreftbiomarkører til nye digitale teknologiløsninger. Senteret har flere innovasjoner som kan brukes i diagnostikk innen senterets fokusområder tykktarmskreft, prostatakreft og lymfom. De nye digitale verktøy dekker brede anvendelsesområder fra celleanalyser til oppslagsverk. Et eksempel er Interpath, en løsning som gjør det mulig for leger å stille kreftdiagnose via en Telepatologi på alle plattformer, inkludert mobiltelefoni, nettbrett og PC. Professorene Ragnhild A. Lothe, nestleder i CCB og Håvard E. Danielsen i samtale om presentasjon av nye forskningsdata. mobiltelefon (se bilde). En praktisk bruk er at en spesialist i en bestemt sykdom på et stort kreftsenter kan se vevsprøven direkte under en operasjon for å bistå andre sykehus som mangler slike spesialister. Professor Håvard E. Danielsen flytter med Institutt for kreftgenetikk og informatikk inn i OCCI i 2015, og blir da samlokalisert med de andre forskninggruppene i CCB som holder til i nabobygget, Institutt for kreftforskning. Sammen med de kommersielle aktørene og molekylær patologi i OCCI blir stedet et kraftsenter for innovasjoner innen kreftforskning. CCB sine kommersialiseringer er så langt basert på utenlandsk kapital. Med den nye samlokalisering med partnere i OCCI håper de at også norske investorer ser potensialet.

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER KVALITET. Psykolog Even Halland (30), arbeider ved poliklinikken Raskere Tilbake ved Lovisenberg DPS i Oslo. Som psykologer vet vi hva som er kvalitet ved en behandling, påpeker han. Med verktøy som CheckWare mener han psykologer kan være med på å definere hva som, innen helsesektoren, kjennetegner kvalitet. FOTO: JØRN BLANDEHOEL FOTO: SHUTTERSTOCK Bruken av kartleggingsskjema øker Even Halland Psykolog, Lovisenberg DPS, Oslo FOTO: JØRN BLANDEHOEL Skjema skjerper bevisstheten Stress, hardt arbeidspress, personlige kriser, angst eller depresjon kan være årsaker til at man ikke lenger mestrer arbeidslivet. Psykolog Even Halland møter daglig mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, eller i ferd med å sykemelde seg. Prosjektet har fått navnet Raskere tilbake. Målet er todelt: Forebygge frafall fra arbeidslivet og hjelpe personer raskere tilbake. Ved hjelp av skjema, kan det bli FOTO: SHUTTERSTOCK lettere å samarbeide om bedring, mener psykolog Even Halland (30) ved Lovisenberg DPS, i Oslo. Daglig benytter han et verktøy for elektronisk datainnsamling av helseinformasjon, utviklet i Norge, kalt CheckWare. Raskere til målet Halland ønsker seg mer enn passiv registrering av pasientdata og arbeider mot en aktiv bruk av informasjonsmaterialet inn i behandlingsarbeidet. Verktøyet kan være med på å raskere fange opp pasientens utfordringer, påpeker Halland. Han viser til resultater fra andre klinikker, der en systematisk samler inn pasientdata, og dermed øker kvaliteten i selve behandlingen. Ved Lovisenberg har man tidligere vært opptatt av å dokumentere effekten av arbeidet de gjør. Resultatene fra datainnsamlingen skal rapporteres til Helse Sør-Øst, som er klinikkens oppdragsgiver. Kan det bli for mange skjema? - Vi er opptatt av å ikke belaste pasienten med unødvendige skjema, et skjema forteller heller ikke hele sannheten om en pasient. Målet er at materialet skal vekke nysgjerrighet og benyttes som et undringsverktøy, sier Even Halland. Når et slikt skjema, fylles ut gjør pasienten et dypdykk i eget liv, inkludert forhold ved arbeidsplassen. Allerede her vil han eller hun, kunne få noen A-ha opplevelser. MARTE ØSTMOE Skjema og avkryssningsmetoder ser ut til å tilta i samfunnet Skjemaene kan være med på å kartlegge pasienten, eleven eller arbeidstakerens evner, posisjon og eventuelt spesielle behov. På dette viset har arbeidsgiver eller skole tilgang til store mengder informasjon og kan rette seg etter dette når institusjonene er på jakt etter en person med spesifikke egenskaper. Flere har likevel stilt seg spørsmålet om nødvendigheten dette. Hva om informasjonen kommer i gale hender? Kartlegging av kriminelle Ved flere skoler i Norge foretas det i dag kortlegging av barn. Spesielt i skolene Oslo, benyttes det ulike former for avkryssningsskjema. Det hevdes at skjemaene gir økt kunnskap og trivsel. I følge utdanningsdirektoratet skal det imidlertid ikke samles inn opplysninger som det ikke er behov for. Innen kriminalomsorgen meldes det om positive resultater av kartleggingsverktøy. Via skjemaene er det lettere å finne tiltak tilpasset den enkelte straffedømte. Målet med tiltakene er at den straffedømte i fremtiden skal leve et kriminalitetsfritt liv. MARTE ØSTMOE ENKLERE SELVRAPPORTERING OG EGENMESTRING CheckWare er laget spesielt for klinikker og forskningsprosjekter som bruker måleinstrumenter, psykometriske tester og skjema. CheckWare er en ehelse-løsning som automatiserer innsamling og rapportering av måleresultater. Dette gir høy grad av pasientmedvirkning, øker kvaliteten på behandlingen og frigjør ressurser. Til forskjell fra dagens manuelle papirbaserte rutiner, tilbyr CheckWare en komplett kartleggingsløsning for klinisk bruk. Den gir tilgang til over 600 standardiserte skjema og kan dokumentere hele klinikkens behandlingskvalitet. Løsningen er integrert med pasientjournalen og skreddersydd for alle mobile ater. Tlf

14 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT VELFERDSTEKNOLOGI Kan bo hjemme med velferdsteknologi FOTO: DIGNIO FOTO: DIGNIO FOTO: DIGNIO Anne-Lise Børresen-Dale Professor, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo FOTO: MARIE SJØVOLD Barbra Noodt Dr.philos, er del av forskningsledelsen i Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN En av de mest markante og innovative forskerne ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo er professor Anne-Lise Børresen-Dale. Innovasjon på flere plantil gode for mange kvinner Hun har dedikert sitt liv til forskningen og har nedlagt en ekstrem arbeidsinnsats og et stort internasjonalt engasjement. Med hennes vitale og elegante utstråling og store konkurranseevne er hun ettertraktet som foredragsholder og har vært styremedlem og president i en rekke internasjonale kreftforskningsorganisasjoner. Forsker på brystkreft Hun leder nå et K.G.Jebsen- 1 senter for fremragende brystkreftforskning, som er del av Institutt for kreftforskning, og har ledet an i å avdekke kompleksiteten innen brystkreft i samarbeid med de beste miljøene internasjonalt. Hun har utnyttet den lynraske utviklingen innen gensekvensering og analyseverktøy til å avsløre at brystkreft kan deles inn i mange undergrupper med forskjellige genprofiler som gir ulik overlevelse. Europeiske retningslinjer legger nå disse genprofilene til grunn ved valg av behandlingsmetode for undergrupper av brystkreftpasienter, og et amerikansk firma har utviklet en kommersiell test som nå er godkjent av amerikanske helsemyndigheter. Brystkreft er globalt den hyppigste kreftformen blant kvinner og overlevelsen etter 5 år har nå i snitt økt til hele 89 % i Norge. Men for flere undergrupper må det fortsatt utvikles bedre behandling. Crowdsourcing av data Børresen-Dale forutså tidlig 2 de store utfordringene knyttet til håndteringen av datamengdene som genanalyser av vev fra store pasientgrupper frembringer. Hun har bidratt til innovativ anvendelse av nye globale, tverrfaglige samarbeidsmetoder for å analysere og finne mønstre i de store datamaterialene, såkalt crowdsourcing av data. I fjor ble miljøer innen bioinformatikk og biostatistikk invitert til å analysere 3 ulike datasett samtidig på en åpen database. Datasettene omfattet anonymiserte gendata fra rundt 2000 pasienter og deres sykdomsutvikling over mer enn 15 år. 354 grupper fra 35 land deltok og analyserte dataene parallelt og åpent for hverandre. I løpet av få måneder ble det utviklet nye modeller. Den beste modellen ble verifisert ved hjelp av en ny pasientgruppe med gendata koblet til kliniske funn om sykdomsutvikling og overlevelse. Modellen oppnådde en treffsikkerhet på oppunder 80 % for tilbakefall etter behandling. Resultatene er nå publisert og metoden regnes som banebrytende innen medisinsk forskning. Vil kunne forutsi kreftrisiko Børresen-Dale følger i pågående forskningsprosjekter 3 kreftutviklingen fra predisposisjon, initiering, via tidlige stadier og til langtkommen sykdom. Hensikten er å avdekke de molekylære mekanismene på hvert steg og kartlegge det multidimensjonale samspillet i en systembiologisk tilnærming. På dette grunnlaget utvikles metoder for å kunne forutsi økt kreftrisiko, strålingsfølsomhet, tumoraggressivitet og behandlingsresistens. BARBRA NOODT dr.philos, Oslo universitetssykehus, og Universitetet i Oslo KOLS- pasienter kan slite med mye angst når de bor hjemme, uten tilgang til helsepersonell. Med selvrapportering og enkel tilgang på sykepleier via ny velferdsteknologi opplever de en mye større trygghet. Tore Martin Skarpholt partner i Dignio AS, FOTO: DIGNIO AS Hjemmeboende pasienter med kroniske sykdommer, opplever ofte utrygghet uten regelmessig oppfølging fra helsepersonell. Da vil de heller være på et sykehus. Ved hjelp av velferdsteknologi kan helsepersonell oppdage en forverring raskt, og sette inn tiltak straks og dermed forhindre sykehusinnleggelser, forteller partner i Dignio AS, Tore Martin Skarpholt. - En kronisk syk pasient trenger tettere oppfølging av helsen. Nå kan pasienten selv bruke ti minutter hver morgen og sjekke pust, vekt, temperatur, kanskje blodtrykk, blodsukker, puls eller andre ting som er relevant for pasienten. Alle målinger går automatisk inn i systemet. Dersom målingene ligger utenfor gitte parametre, blir det sendt en melding til en sykepleier i kommunen eller bydelen. Sykepleieren tar så kontakt med pasienten for å undersøke nærmere hva som er i ferd med å skje. Dignio utvikler velferdsteknologi som passer på pasienter hjemme via medisinsk måleutstyr og et nettbrett der man svarer på kliniske spørsmål. Skarpholt forteller hvordan denne monitoreringen har vært til stor hjelp for en av brukerne. - Brukeren føler nå at hun har fått en økt trygghet fordi hun selv får innsikten i sitt eget sykdomsbilde ved å gjennomføre de daglige helsemålinger. Hun er trygg fordi en sykepleier også ser og følger med hvis resultatene varierer utenfor det som er normalt. Hun mener dette kan hjelpe på angsten rundt sykdommen fordi hun nå selv kan slå fast når alt er normalt. Hun forteller også at programmet og målingene vil fange opp eventuelle symptomer på infeksjoner tidlig. Stor hjelp Til den daglige helsesjekken benyttes et nettbrett for å svare på noen spørsmål rundt symptomer, et spirometer som måler lungekapasitet, pulsoksimeter som måler puls og oksygenmetning, og et termometer. - Alle disse enhetene har trådløs overføring til nettbrettet og videre inn Prevent, som er et alarmsenter utviklet av Dignio. Vi samarbeider med Bydel Gamle Oslo og har også fungert som en leverandør/importør av produktene bydelen gir ut til sine brukere. Hensikten med dette er å gi pasienten en opplevelse av mestring, og dermed skape en bedre hverdag, avslutter Skarpholt. PIA BEATE PEDERSEN BRUKERE AH-FI er et tverrfaglig nettverk for innovasjonsprosjekter som skal munne ut i kommersialiserbare produkter og tjenester. Løsningene skal gjøre at folk flest vil bli i stand til å bo lengst mulig hjemme der egenmestring, trygghet og livskvalitet står i sentrum. OFFENTLIG SEKTOR BEDRIFTER FOU AKADEMIA UTSTYR TIL DEG SOM HELSEARBEIDER Vaktrommet A/S leverer utstyr til legekontor, sykehjem, alle små og store helseinstitusjoner og til deg privat. Besøk vår nett-butikk: For å utvide og styrke nettverket vårt ønsker vi å komme i kontakt med som vil være med å. Tel: Lik oss og vær med i trekninger!

15 Avans AS leverer journalsystem med støtte for EPJ (Elektronisk Pasient Journal) Preges hverdagen av søknadsbehandling og journalskriving? Vi har to programmversjoner som hjelper deg: Ad Opus Brukervennlig Bygget i henhold til Equass standarden. Logging og adgangsstyring av journaldata i henhold til lovverket. Automatgenerering av refusjonskrav, sluttrapport og statistikk rapport for attføringsbedrifter. Journalmodul basert på ICF som arbeidsmetodikk. Kraftig rapportgenerator Forberedt for å kunne håndtere elektronisk kommunikasjon via Norsk Helsenett. Journal Brukervennlig Skalerbart Logging og adgangsstyring av journal data i henhold til lovverket. Automatgenerering av standard brev, epikrise og statistikk rapporter. (NPR) Journalmodul basert på ICF som arbeidsmetodikk. Tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon via Norsk Helsenett. Mulighet for å knytte opp egne moduler rundt fakturering, regnskap, lønn og turnus. Mange fornøyde brukere. Vil du vite mer om våre produkter? VISJON: INTEGRERT FORSKNING OG PASIENTBEHANDLING I VERDENSKLASSE KKT KKT KKT KKT A R R FREMRAGENDE FORSKNINGSMILJØER K.G.Jebsen-sentre: Senter for fremragende forskning: Senter for forskningsdrevet innovasjon: NASJONALE/FLERREGIONALE BEHANDLINGSFUNKSJONER Nasjonale behandlingstjenester: Nasjonale kompetansetjenester: Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største ed over ansa e og har et budsje illiarder kroner. Oslo universitetssykehus st r for størstedelen av edisinsk forskning og utdanning av helse ersonell i orge.

16 OSLO MEDTECH er en pådriver for nødvendig næringsutvikling slik at vi får de beste produktene og tjenestene som gjør oss i stand til å løse de enorme utfordringene vi vil stå ovenfor i framtiden. Dette gjør vi gjennom: - å skape samhandlingsarenaer - å fasilitere samarbeid mellom FoU, helseinsitusjoner/kommuner og bedrifter - å bidra til en næring med internasjonal attraktivitet - å kartlegge og bistå med finansieringsmuligheter - markedsdrevne innovasjonsprosesser og innovative innkjøpsprosesser - klinisk testing og testarenaer OSLO MEDTECH fokuserer på velferdsteknologi, medtech, ehelse og mhealth og har nærmere 200 medlemmer. Kontakt oss på RADIUMHOSPITALETS LEGATER - en gaver til livet Legatene støtter livsviktig kreftforskning ved Radiumhospitalet, som utvikling av genterapi og kreftvaksiner. støtter Legatene støtter livsviktig nettverksbygging kreftforskning med de beste kreftforskerne ved Radiumhospitalet i verden. kontonr: kontonr:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Hvorfor går det så sakte? Mangler ressurser 12?? Manglende kunnskap Mangler risikovillighet?? Mangler omstillingsevne/vilje Manglende prestisje?

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Velkommen til nettverksmøte! Høgskolen i Østfold, Sarpsborg, 4. juni 2008 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda 09:30 Kaffe og mingling 10:00 Velkommen.

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Fagdag koordinerende enhet og koordinatorer 12.juni 2015 Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Fakta om Fredrikstad kommune

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Velferdsteknologi. Morgendagens omsorg Standardisering. roald.bergstrom@helsedir.no

Velferdsteknologi. Morgendagens omsorg Standardisering. roald.bergstrom@helsedir.no Velferdsteknologi Morgendagens omsorg Standardisering roald.bergstrom@helsedir.no Meld. St. 29: Morgendagens omsorg Velferdsteknologiprogrammet 2020: Nasjonalt program for utvikling og implementering av

Detaljer

Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi

Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi - erfaringer fra et lett fremoverlent sykehjem Arnfinn Gisleberg institusjonsleder Lørenskog sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Lørenskog

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer

Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt

Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot kravspesifikasjon av Helse og velferdsvaktas behov for systemløsninger Pilotprosjekt

Detaljer

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016 Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016 Prosjektene i programmet Mål for nasjonalt program for velferdsteknologi «Ved programmets avslutning er velferdsteknologiske

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Gründer og daglig leder i Hospital IT AS. Omsorgsteknologi

Gründer og daglig leder i Hospital IT AS. Omsorgsteknologi Flemming Bo Hegerstrøm Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Omsorgsteknologi Hospital IT AS Fokusert på løsninger for informasjon, fagapplikasjoner, kommunikasjon og underholdning

Detaljer

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Agenda( Hvem(er(vi(?( Dagens(situasjon(og(behov( Ima;s(visjon(og(løsninger( Prak;ske(eksempler( Hvorfor(Ima;s( Oppsummering(

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Internasjonale relasjoner Aktive kommuner Nasjonale relasjoner Infrastruktur Strategi

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless Healthcare Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! Forskningsparken, Uio, Oslo, 12. desember 2007 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner Kliniske utprøvinger SINTEF Unimed som samspillpartner SINTEF Unimed en samspillpartner SINTEF Unimeds aktiviteter omfatter forskning, utvikling og rådgiving innen helsesektoren. Hovedsete ligger i Trondheim.

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS

Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Hospital IT Hospital IT er leverandør av utstyr, programvare og tjenester til helsesektoren Bedriften er spesialisert

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri?

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Hvordan standardisering, samspill og innovasjon i en klynge kan bidra til å bygge en bærekraftig og innovativ leverandørindustri som leverer gode

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe: potensielle leverandører

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless life science Testbed and Network WTN Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! SINTEF, Oslo, 27. mars 2007 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer