MOSJON OG TRENING. Skal man mosjonere og trene når man har lymfødem eller er i risikogruppen? Hvorfor trening?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MOSJON OG TRENING. Skal man mosjonere og trene når man har lymfødem eller er i risikogruppen? Hvorfor trening?"

Kari Våge
6 år siden
Visninger:

1 MOSJON OG TRENING For pasienter i risikogruppen for å utvikle lymfødem For pasienter med et eksisterende lymfødem Skal man mosjonere og trene når man har lymfødem eller er i risikogruppen? JA! Det er stor enighet om at tilpasset trening for denne pasientgruppen har en helseeffekt og studier viser en positiv virkning på lymfødemet. Man har gått bort i fra tidligere restriksjoner og prøver nå å motivere disse pasientene til en aktiv hverdag. Hvorfor trening? Tilrettelagt trening har generelt en positiv innvirkning på en pasients helsetilstand både under og etter kreftbehandling. Noen generelle positive «bivirkninger»: Styrker immunforsvaret Styrker hjerte og annen muskulatur Øker beintettheten Bedrer fordøyelsen Forhindrer fedme: fysisk aktivitet > økt forbrenning + hvileforbrenning Reduserer smerte Øker livskvalitet, psykisk velvære og mestringsfølelse. Forebygger tilbakefall av kreft

2 FORSKNING Det foreligger en del forskning om trening og dens virkning på pasienter med lymfødem i arm. Når det gjelder lymfødem i bein, finnes det svært lite forskning som man kan støtte seg til. Det betyr at man baserer en del av kunnskapen ved beinlymfødem på de erfaringer som er gjort over tid i praksis. Det betyr også at vi tar de sammen hensynene og tilnærmer oss aktivitet ved beinlymfødem, som ved armlymfødem. Trening viktig for pasienter med armlymfødem eller med risiko for armlymfødem fordi: 1. Armkraft: Studier viser at man ikke bare mister armkraften på operert side, men også på den ikke opererte siden (kan skyldes komplekse faktorer i forbindelse med kirurgi). Nedsatt armkraft er viktig å forebygge. 2. Vekt: Mange går opp i vekt. Det kan være følge av cellegift, hormonbehandling, andre medikamenter og immobilitet etter lengre sykeleie. Med økt BMI, øker også faren for å utvikle et lymfødem eller forsterke det alt bestående lymfødemet. BMI økning er ifølge. studier, den eneste påviste risikofaktoren for lymfødem. Vektøkning er viktig åforebygge. Når bør man starte med trening? Man bør starte med aktivitet så fort som mulig, men vente 14 dager etter operasjon, for at lymfekarene skal få tid til å bygge seg opp igjen og finne nye veier. Treningsstarten, treningsformen og treningsmengden avhenger av pasienten sin helsetilstand. Før man legger opp et treningsprogram, er det viktig med god anamnese, funksjonsundersøkelse og informasjon om tidligere treningserfaring. Viktig åinformere om viktigheten av mosjon og trening for å motivere. Man bør vente i 14 dager etter avsluttet medikamentell behandling og være symptomfri, før treningen gjenopptas etter Erysipelas (Rosen/SAI).

3 Hva bør man trene? Mobilitet (på opererte side, arr) Styrke Balanse Kondisjon Pust/avspenning Treningsform? Turgåing/jogging Stavgang/ski Sykling Svømming Sirkeltrening Ballsport Vekttrening Aerobic på land og i vann Yoga, Thai Chi, Feldenkrais o.l. > individuell eller gruppetrening Hva skjer under aktivitet? 1) Lymfepliktig last øker 2)I beina aktiveres stempelpumpe, fotpumpe og leggmuskelpumpe. 3)I armene aktiveres muskelpumpe gjennom leddbevegelse og muskelkontraksjon. 4) Dypere pust, som fører til en forbedret venøs lymfatisk tilbakestrømning.

4 1) Faktorer som øker den lymfepliktige lasten: Fysisk aktivitet Varme Betennelsesprosesser Antall kontraksjoner i lymfekarene : i ro: 6 10 pr/min. ved fysisk aktivitet: opptil 20 pr/min. Ettersom lymfestrømmen er langsom, utføres treningen i et rolig tempo for ikke åoverbelaste lymfesystemet. Dersom økningen av nettofiltratet overstiger resorpsjonskapasiteten i lymfekarene, vil lymfødem være et faktum. 2) Ved aktivitet i bein: a. Stempelpumpe: Dorsalekstensjon og forlengelse/strekk i akillessene/leggmuskulatur > trykk nedre legg og tømming. b. Fotpumpe: tyngdeoverføring på foten og kontraksjon av korte fleksorene i foten > tømming av lymfe i fotsåle c. Leggmuskelpumpe : Plantarfleksjon og kontraksjon av Gastronemius/Soleus og økt trykk mot Tibia > tømming av legg mot kne og lår. 3) Ved aktivitet i arm: Muskelvenepumpe aktivitet: gjennom leddbevegelser og muskelbruk i fingre, hånd og arm. 4) Ved pust: Thoraco abdominal pumpe virker ved inspirasjon og ekspirasjon: Inspirasjon: a)fører til økt torakalt trykk og økt lymfestrøm fra Ductus Thoracicus og Ductus Lymfaticus dext. til venevinkelen. b)fører til økt abdominalt trykk og nedsatt lymfestrøm fra UEX. Ekspirasjon: a)tømming av Cisterna Chyli inn i DuctusThoracicus, hvor lymfen opphopes til neste innpust b)tømming av lymfe fra UEX til Cisterna Chyli pga sug/undertrykk.

5 Hvordan trene seg opp? Begynne med ingen/lite vekter (0,5 2 kg) Rolig tempo (lymfevæsken er en treg væske). Det finnes mange studier med litt forskjellig treningsopplegg, men følgende kan være et utgangspunkt: Repetisjoner: 8 12 Serier: 2 3 Pauser: 2 3 min mellom hver øvelse Hvilke hensyn må tas? 14 dager rekreasjon etter operasjon Bevegelsesinnskrenkninger Smerter Lymfødem Fatique Inflammasjoner Pasientens treningserfaring Tilleggs diagnoser Unngå all form for statisk arbeid og tunge løft Under trening anbefales det alltid bruk av kompresjon. Primært kontra sekundært lymfødem? Det er ikke funnet studier som sammenlikner primært lymfødem med sekundært lymfødem, når det gjelder hvordan man bør legge opp treningen. Erfaring tilsier at et primært lymfødem tåler mindre belastning enn et sekundært lymfødem.

6 Eksempel på andre forskjeller Forskning fra Åse Sagen indikerer også forskjell mellom: 1.Aksillær reseksjon(alnd) 2.Sentinell reseksjon (SLND) ALND opplever mer smerte, har svakere armstyrke og større prosentandel utvikler et lymfødem, enn SLND. Dette er også bildet 2,5 år etter operasjon. Selv om denne gruppen var yngre, var plagene større. Dette skyldes at de gjennomgår et lengre og tøffere behandlingsforløp. Gjennom anamnesen får den behandlende terapeut den nødvendige informasjonen, og kan ta de rette forhåndsreglene når treningsprogrammet legges opp. Pasienteksempel Kilder «Systematic Review and Meta analysis of the Effects of Exercise for Those With Cancer Related Lymphedema», Ben Singh, Mres, Tracey Disipio, PhD, Jonathan Peake, PhD, Sandra C. Hayes, PhD. «Upper Limb Physical Function and Adverse Effects After Breast Cancer Surgery: A Prospective 2.5 Year Follow Up Study and Preoperative Measures» Aase Sagen, PhD, Rolf Kaaresen, MD, PhD, Leiv Sandvik, PhD, Inger Thune, MD, PhD, May Arna Risberg, PhD H. Weissleder, C. Schuchhardt: Erkrankungen des Lymphgässsystems M. Földi, E. Földi: Lehrbuch Lymphologie kreftoperasjon 8528.html?page=2 og barn/ungdom/livsstil/fysisk aktivhvorfor mirakelkur for kropp og sinn html g_ved_armlymfodem.pdf

Like dokumenter

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover