Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt"

Transkript

1 Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt Kandidatnummer: 527 Leveringsfrist: 25. April 2017 Antall ord: 17847

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Bestemmelsens historie Metode PRESENTASJON AV VOLDTEKTSBESTEMMELSENE Generelt om voldtektsbestemmelsene Gjerningsbeskrivelsen Felles vilkår: seksuell omgang Første alternativ: skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd Andre alternativ: har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen Tredje alternativ: Ved vold etter truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv SKYLDKRAV Innledning Forsett Generelt om forsett Hensiktsforsett Sannsynlighetsforsett Eventuelt forsett (dolus eveltualis) Uaktsomhet Generelt om uaktsomhet Typiske momenter i vurderingen av om gjerningspersonen har opptrådt uaktsomt Bevisst og ubevisst uaktsomhet Grov uaktsomhet Grov uaktsomhet generelt Strl. 23 annet ledd Momenter i vurderingen Nedre grense for grov uaktsomhet Øvre grense for grov uaktsomhet GROV UAKTSOMHET ETTER VOLDTEKTSBESTEMMELSEN i

3 4.1 Innledning Hendelsesforløpet og kontakt mellom fornærmede og gjerningspersonen Personlige egenskaper Relasjonen mellom tiltalte og fornærmede Forutfor for den seksuelle omgangen Gjerningsøyeblikket Fornærmede opptrådte passivt eller uten motstand Gjerningsøyeblikkets varighet Handlingsalternativ Oppsummering AVSLUTNING Er grov uaktsomhet tilstrekkelig som skyldkrav etter strl. 294? Økt rettsvern hos fornærmede Gjerningspersonens rettssikkerhet Straffverdighet Litteraturliste ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Hovedregelen i norsk strafferett er at gjerningspersonen må ha utvist forsett for å kunne straffes 1. Likevel kan uaktsomme handlinger være straffbare etter straffeloven. De fleste straffebud som krever uaktsomhet, rammer alminnelig uaktsomhet som ved uaktsom forvoldelse av betydelig kroppsskade og uaktsom drap 2. Noen ganger er imidlertid ikke simpel uaktsomhet nok og det kreves da i stedet grov uaktsomhet. Et eksempel på dette er bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt som ble innført som nytt fjerde ledd i straffeloven ved endringslov 11. August 2000 nr. 76. Voldtekt kan være et av de mest krenkende og traumatiserende lovbrudd et menneske kan utsettes for. Voldtekt representerer en særlig utfordring for både rettsapparatet og helsetjenesten. I Voldtektsutvalgets 3 kartlegging av voldtekter, fremgår det hvem som var mest utsatt for seksuelle overgrep. Av kartleggingen ble det klart hvor ulikt kjønnene var fordelt. I en undersøkelse fra 1994 fikk tilfeldige studenter i Trondheim utdelt et spørreskjema. På de mest alvorlige overgrepene som vil omfatte den rettslige definisjonen av voldtekt, oppgav 12 av kvinnene (2 prosent) at de hadde opplevd et slikt overgrep etter fylte 18 år, mens én mann oppga det samme. Voldtektsutvalget peker videre på en undersøkelse 4 fra 2004, hvor et tilfeldig utvalg av 8000 menn og kvinner i alderen år ble trukket ut. Alle hadde bostedsadresse i Oslo. Av de som svarte, oppga 16% av kvinnene og 2% av mennene at de hadde blitt truet ellet tvunget til sex, utsatt for voldtekt ellet voldtektsforsøk minst en gang etter fylte 16 år. Seks prosent av kvinnene opplyste at det var partner eller ekspartner som hadde begått overgrepet. Majoriteten av ofrene kjente utøveren. I 2005 publiserte Norsk institutt for by- og regionforskning en rapport 5 om vold i parforhold. Et utvalg bestående av tilfeldig utvalgte kvinner og menn i alderen 20 til 55 år fikk utdelt spørreskjema om erfaringer med vold. Det ble også spurt om opplevd seksuell vold i parforhold. Av alle de 2143 kvinnene som hadde levd i et parforhold, hadde 26,8 % opplevd fysisk vold, og 8,7 % oppga at de hadde opplevd fysisk vold med seksuelle overgrep (ikke spesifisert hva). Kartleggingen viste altså at de fleste av ofrene kjente sin overgriper 6. Det dreier seg dermed om voldtekter som begås av ektefelle, venner, bekjente ol. 1 Strl. 21 Jf Strl. 280 og NOU 2008:4 (*Oversendelsesbrev*) 4 NOU 2008:4 s.34 Jf. Pape og stefansen 5 NOU 2008:4 s.33 Jf. (NIBR-rapport 2005:3 Haaland, Clausen og Schei (red.)) 6 NOU 2008:4 s.36 og Pape og Stefansen 2004, s.88 1

5 I en svensk offentlig utredning fremgikk det hvilke faktorer som kunne spille inn på om en voldtekt ble anmeldt. Utredningen viste at jo nærere offeret og overgriper står hverandre, desto lavere er sannsynligheten for anmeldelse 7. Bakgrunnen til dette kan være at offeret utvikler selvbebreidelse, føler skam og skyldfølelse når overgriper er nærstående. I de tilfeller hvor det i foreligger en følelsesmessig relasjon til overgriper vil fornærmede ofte ikke ønske å anmelde. En annen faktor som er avgjørende for anmeldelse er offerets kunnskap. Dersom en person som utsettes for overgrep ikke oppfatter dette som voldtekt, vil heller ikke denne personen anmelde overgrepet. Det kan være ulike faktorer som gjør at den utsatte ikke oppfatter overgrepet som voldtekt. Dette kan være at fornærmede ikke vet at det er straffbar voldtekt dersom noen har seksuell omgang med henne når hun ikke kan motsette seg handlingen på grunn av beruselse. Videre kan det være at fornærmede ikke vet at voldtekt innen ekteskap også er straffbart. eller at det ikke behøver å være utøvet vold fra overgriper for å klassifiseres som voldtekt 8. Det er få i dagens samfunn som vil være i tvil eller uenige i at en overfallsvoldtekt klassifiseres som voldtekt. Det er også denne formen for voldtekt som oftest gir høyest strafferamme 9. Statistikken viser imidlertid at det er relasjonsvoldteker som forekommer mest. Ved søk på grovt uaktsomme voldtektssaker på lovdata, kan vi se at denne formen for voldtekt ofte er relasjonsvoldteker. Det er nettopp denne relasjonen som ofte kan gjøre at gjerningspersonen ikke forsto at den seksuelle handlingen ikke var frivillig. For at en gjerningsperson kan dømmes for voldtekt må det etter norsk strafferett foreligge fire vilkår (ansvarslæren). Alle vilkårene må være tilstede, for at en person kan straffes. Det første kravet er selve lovkravet, det må være et straffebud som er brutt 10. Videre må det være fravær av straffefrihetsgrunner 11. Det tredje vilkåret stiller krav til gjerningspersonens skyld og til sist må gjerningspersonen være tilregnelig 12. Straffbarhetsbetingelsene om gjerningspersonens tilregnelighet og skyld kan ikke forstås uavhengig av hverandre. Gjerningspersonens tilregnelighet er en forutsetning for at uaktsomhet eller forsett skal ha relevans som vilkår for straffansvar. Denne sammenhengen mellom tilregnelighet og skyld gjelder likevel ikke utenfor strafferetten. En person kan for eksempel være strafferettslig utilregnelig, og likevel idømmes erstatningsansvar for handlinger som er uaktsomt eller forsettlig Denne oppgaven dreier seg om den tredje straffbarhetsbetingelsen, og nærmere bestemt, kravet til skyld i bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt NOU 2008:4 s.40 Jf. (Anmälan och utredning av sexualbrott) 8 NOU 2008:4 s.41 9 Rt og Strl Jf. Grl. 96 og strl Strl. 17,18 og Strl Strl

6 Oppgavens problemstilling er å redegjøre for hva som etter gjeldende rett kreves, for å anse en voldtekt for grovt uaktsom. Jeg vil videre undersøke hvilke momenter som gjøre seg særlig gjeldende i vurderingen. 1.2 Bestemmelsens historie Anders Bratholm startet debatten om kriminalisering av grovt uaktsomme voldtekter. Han skrev at ved «en så grov krenkelse som voldtekt» burde også de som opptrådte uaktsomt pålegges straff 14. Hans argument for å kriminalisere uaktsomme voldtekter var den lave anmeldelse og oppklaringsprosenten i voldtektssaker, samt stor påkjenning for offeret. Han presiserte videre at det ikke måtte skje et bevislette i straffeprosessen i slike saker, da dette kunne svekke tiltaltes rettssikkerhet. Forslaget var å kriminalisere en lavere terskel for skyld hos gjerningspersonen, ved å tilføre uaktsomhet som tilstrekkelig grad av skyld inn i voldtekts bestemmelsen. Det ble anført at håndhevelsen av voldtekts bestemmelsen ville bli mer effektiv dersom grovt uaktsom voldtekt ble kriminalisert. I 1996 ble det opprettet et utvalg som skulle vurdere straffelovens regler om seksuallovbrudd. Utvalget fikk også mandat om å vurdere en kriminalisering av grovt uaktsom voldtekt. Utvalgets flertall gikk ikke inn for å kriminalisere slik uaktsom voldtekt. Et mindretall gikk inn for å endre skyldkravet til grov uaktsomhet eller simpel uaktsomhet. Flertallets argumenter var at de ikke hadde «funnet praktiske eksempler eller typetilfeller der det er naturlig å tenke seg at overgriperen bare har handlet grovt uaktsomt- og ikke forsettlig - i forhold til egen atferd» 15 Departementet var ikke enige i flertallet og foreslo, dog under en viss tvil, at grovt uaktsom voldtekt ble gjort straffbart 16. Departementet la avgjørende vekt på at en kriminalisering vil styrke rettsvernet for voldtektsofre. Uten at dette rettsvernet innebar noen tilsvarende rettssikkerhetsrisiko for gjerningsmannen. Til utvalgets argument,om at grovt uaktsom voldtekt ikke var praktisk, uttalte departementet at enhver grovt uaktsom voldtekt var en voldtekt for mye. En strafferettsbestemmelse på området mente departementet ville fylle et behov, selv om antall nye domfellelser måtte bli lite 17. Departementet anførte at det fra noen av høringsinstansene var problematisert fare for nedsubsumering ved kriminalisering av grovt uaktsom voldtekt. Med andre ord at voldtekter som i utgangspunktet var forsettlige, kunne bli pådømt som grovt uaktsomme. Departementet konkluderte likevel med at faren for nedsubsumering ikke var stor nok til at det kunne «tillegges særlig vekt ved vurderingen». I sin begrunnelse for kriminalisering av grov uaktsom voldtekt la departementet oppsummerings vis vekt på styrking av rettsvernet for voldtektsofre, at også grovt uaktsomme voldtekter var klart straffeverdige og til sist at en kriminalisering ville være et viktig signal om at samfunnet ikke aksepterte denne typen handlinger Bratholm, 1985 s.1 15 NOU 1997:23 s Ot.prp.nr.28 ( ) s Ot.prp.nr.28 ( ) s Ot.prp.nr.28 ( ) s.30 og 31 3

7 Departementets forslag fikk flertall på Stortinget og grovt uaktsom voldtekt ble kriminalisert 19. Lovendringen førte også til at seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen ble inntatt fra 193 (strl. 1902) og til voldtekts bestemmelsen i Handlinger av denne typen er ofte såkalte rusvoldtekter eller sovevoldtekter. Tidligere ble disse overgrepene straffet etter en mildere bestemmelse ( 193) som satte straff for å utnytte noen i hjelpeløs tilstand. Ved at også denne typen handlinger ble inkludert i voldtekts bestemmelsen ( 192) markerte lovgiver alvoret i disse overgrepene. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble langt til bestemmelsens fjerde ledd med en strafferamme på inntil 8 år. Ved overgang til ny straffelov 21 foreslo Straffelovkommisjonen at bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ikke skulle videreføres i ny straffelov 22. Kommisjonen var enige i seksuallovbruddsutvalget 23. Kommisjonen mente i tillegg at bestemmelsen i praksis ville ramme et svært lite sjikt av overtredelser og dermed ha lite praktisk betydning. De hevdet videre at bestemmelsen kunne få betydning i saker hvor vold eller truende atferd hadde vært relativt beskjeden, og hvor offeret på grunn av rus eller frykt ikke har vært i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Slike hendelser ville etter kommisjonens vurdering bli fanget opp av voldtekts bestemmelsen for forsettlig voldtekt 24. Kommisjonens konklusjon var at bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ikke ville fylle noe praktisk behov. Men departementet delte ikke straffelovkommisjonens syn og videreførte strl fjerde ledd til ny straffelov Metode Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt er nokså ny. Grov uaktsomhet hos gjerningspersonen i en voldtektssak var ikke tilstrekkelig for domfellelse før lovendringen 26. På denne bakgrunn er forarbeidene til bestemmelsen av særlig relevans. Oppgaven vil i dette henseende vise mye til lovforarbeid og kommentarer til bestemmelsen underveis i rettskildebilde. En ny straffebestemmelse betyr naturlignok færre Høyesterettssaker. Denne oppgaven vil dermed primært ta utgangspunkt i saker fra lagmannsrettene men også noen fra tingretten og Høyesterett. Hensikten er å få et bredt spekter i rettskildebilde ettersom det ikke foreligger noen klare prejudikater fra Høyesterett relatert til skyldkravets nærmere innhold. Det foreligger imidlertid flere relevante redegjørelser for hva som ligger i grov uaktsomhet etter andre straffebestemmelser og rettsområder. Disse generelle vurderingene vil skape grunnlag for videre drøftelse av grov uaktsomhet, relatert til grovt uaktsom voldtekt Lov av 11. august 2000 nr LOV LOV NOU 2002:4 pkt NOU 1997:23 s Strl Ot.prp.nr.22 ( ) s Lov av 11. august 2000 nr Jf. oppgavens punkt 3.4 4

8 Grov uaktsomhet som skyldkrav vil også bli belyst igjennom andre rettskilder om grov uaktsomhet. 2 Presentasjon av voldtektsbestemmelsene 2.1 Generelt om voldtektsbestemmelsene Det objektive gjerningsinnholdet er det samme for forsettlig og grovt uaktsom voldtekt 28. Bestemmelsens første setning 29 setter straff av fengsel inntil seks år for grov uaktsom voldtekt, mens andre setning forhøyer strafferammen til ti år dersom det foreligger slike skjerpende omstendigheter som nevnt i bestemmelsen om grov voldtekt, jf Den objektive gjerningsbeskrivelsen for voldtekt fremgår av strl Gjerningsbeskrivelsen gjelder også for den den grovt uaktsomme voldtekten 30. Jeg velger å dele gjerningsbeskrivelsen i felles vilkår og alternative vilkår. 2.2 Gjerningsbeskrivelsen Felles vilkår: seksuell omgang Den naturlige språklige forståelsen av seksuell omgang (tidligere «utuktig omgang 31 ) vil være de mest intime formene for seksuell aktivitet. Seksuell omgang må avgrenses nedad mot de mildere seksuallovbrudd som gjeler «seksuell handling» og «seksuelt krenkende atferd». Ordlydens grense er uklar men igjennom forarbeidene og rettspraksis fremgår det hva som kan forstås som seksuell omgang. Høyesterett har i en avgjørelse definert samleie som tilfeller der penis er ført helt eller delvis inn i kvinnens kjønnsorgan, innenfor kjønnsleppene 32. Høyesteretts definisjon er uheldig, da bare omhandler vaginalt samleie og med kvinner. Dommen ble avsagt før samledefinisjonen ble lovfestet ved lov 33. Tilføyelsen innebar ingen realitetsendring forså vidt gjelder vaginalt samleie, og Høyesteretts uttalelse gir således uttrykk for gjeldende rett på det punktet. Lovendringen innebar derimot en realitetsendring ved at analt samleie også ble omfattet av samleiebegrepet. Begrunnelsen var at straffbart analt samleie utgjøt en svært krenkende handling som medfører store skadevirkninger på offeret 34. I tillegg til de kvalifiserte formene for seksuell omgang, er det av rettspraksis vist til andre tilfeller som også regnes som seksuell omgang. Fysisk berøring mellom blottede 28 Jf. strl. 291 og 294 første setning 29 Strl Strl Inntil 2003 ble det kalt for utuktig omgang etter strl Endringen av begrepet er ikke ment å ha noen betydning for det straffbare 32 Rt s lov av16. Juni 1989 nr Ot.prp.nr.28 ( ) s.33 5

9 kjønnsdeler 35, føring av blottede skjønnslem mellom kvinnens lår og holder eller beveger det der til sædavgang 36 samt masturbasjon enten den er ensidig 37 eller gjensidig 38 for å nevne noen. Lovens begrep seksuell omgang omfatter dermed samleie, men også samleieliknende forhold. Legaldefinisjonen av samleie etter straffeloven ble videreført, ved at de ulike handlingene er listet opp som egne alternativer i straffeloven av 2005, Bokstav a gjelder innføring av penis i skjede eller endetarmsåpning. Bokstav b gjelder innføring av penis i fornærmedes munn. Det følger imidlertid av forarbeidene at det bare er når penis føres inn i fornærmedes munn at det får virkninger som ved samleie, ikke hvis gjerningspersonen tar fornærmedes penis i sin munn 41. Bokstav c gjelder innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Det er tilstrekkelig at gjenstanden er ført inn i skjedeåpningen 42. Om fornærmede tvinges ved vold eller truende atferd 43 til å innføre gjenstanden selv ansees dette også som seksuell omgang 44. Siste bokstav d gjelder dersom gjerningspersonen har fremkalt en tilstand der fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, for å kunne oppnå seksuell omgang Seksuell omgang må som nevnt avgrenses nedad mot seksuelle handlinger og seksuell krenkende atferd. En seksuell handling vil primært omfatte berøring av en annens legeme som har kjønnslig karakter 45. Eksempel på seksuell handling kan være beføling av bryster 46 eller kjønnsorganer. Seksuell handling uten samtykke straffes etter Strl Seksuell krenkende atferd kan være blotting eller ordbruk. Atferden må være utvist overfor en annen, men uten fysisk kontakt. Seksuell krenkende atferd straffes etter Strl Første alternativ: skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd Bestemmelsen retter seg mot to tilfeller av maktutøvelse, seksuell omgang oppnådd ved bruk av vold og/eller ved truende atferd Rt.1912 s. 624 og 1970 s Rt.2002 s Rt.1991 s Rt.1921 s Strl Strl. 292 jf. Ot.prp.nr.22 ( ) s Ot.prp.nr.28 ( ) s Ot.prp.nr.22 ( ) s Strl. 291 bokstav a) 44 Ot.prp.nr.22 ( ) s Rt.1933 s Rt.1988 s Strl. 291 bokstav a. 6

10 Begrepet Vold taler for at det må dreie seg om fysisk eller psykisk maktutøvelse. Fram til lovendringen i 2000 brukte loven formuleringen tvinger seg til seksuell omgang. Det stilles ikke lenger krav om tvang, men det må være årsakssammenheng mellom volden og den seksuelle omgangen 48. Til endringen om tvang uttalte departementet at det ikke lenger stilles uttrykkelig krav om tvang. Men det må være årsakssammenheng mellom volde og den seksuelle omgangen. På bakgrunn av kravet til årsakssammenheng foreligger det dermed fortsatt et element av tvang. Omformuleringen av tvinger seg og skaffer seg hadde den hensikt at tvang kunne føre til fokusering på den fornærmedes atferd og hvilke valgmuligheter vedkommende hadde. Den språklige endringen hadde den hensikt å forhindre dette. Endringen har gjort at det avgjørende spørsmålet er hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom voldsutøvelsen og/eller den truende atferden, og den seksuelle omgangen. Voldsbegrepet skal etter forarbeidene forstås svært vidt og relativt. Det er de konkrete omstendigheten i saken som gir anvisning på hva som skal regnes som voldt 49. Det kan foreligge flere faktorer av betydning for hvordan en handling oppfattes, for eksempel kan både alder, sårbarhet, omgivelsene og relasjonen mellom partene ha betydning 50. Det skal derfor mindre til for at en handling skal regnes for overgrep hvis offeret er et barn 51. Begrepet skal, etter forarbeidene, omfatte alle grader av vold fra kvelertak, slag, spark, bruk av våpen og til at fornærmede holdes fast 52. I juridisk teori er kravet til vold i voldtekts bestemmelsen oppsummert ved «enhver maktanvendelse mot fornærmedes legeme som utføres med det forsett å overvinne en alvorlig ment motstand» 53. Denne definisjonen ble skrevet da det bare fantes forsettlig voldtekt. Her må altså kravet til vold i voldtektsbestemmelsen leses med det formål at den passer også for grovt uaktsom voldtekt. At gjerningspersonen utøver vold i ved å overvinne en alvorlig ment motstand kan si noe om voldens nedre grense. Det stilles ikke krav til at offeret har satt seg til motverge 54. Utøvelsen av vold trenger ikke være større enn at gjerningspersonen får kontroll over fornærmede. Det er dermed tilstrekkelig at fornærmede opplever og ikke kunne komme seg unna 55. Bruk av egen kroppsvekt er ansett av retten å være tilstrekkelig voldsutøvelse Matningsdal, 2016 s NOU 2008:4 s Ot.prp.nr.22 ( ) s NOU 2002:4 s Ot.prp.nr.28 ( ) s Bratholm og Matningsdal, 1995 s Ot.prp.nr.22 ( ) s LG LH

11 Vold som tvangsmiddel omfatter altså enhver maktanvendelse mot fornærmede, hvor gjerningspersonen overvinner motstand. Det er likevel ikke avgjørende at fornærmede faktisk settes ute av stand til å forsvare seg, det er opplevelsen hos fornærmede som er avgjørende 57. Vilkåret om bruk av vold finner vi flere steder i straffeloven, eksempelvis bestemmelsen om kroppskrenkelse 58. Etter forarbeidene vises det til vold eller annen fysisk krenkelse. Hvor eksempler som slag, spark og skalle er å anse som bruk av vold 59. Det kreves likevel ikke at handlingen volder smerte eller skade på kroppen. I straffelovkommisjonens forslag til ny straffelov blir det vist til vold som fysisk rammer legemet 60 etter bestemmelsen om kroppskrenkelse. Til tross for at volden ikke trenger å volde smerte eller skade, kan det se ut til at det her er tale om en objektiv vurdering av voldsbegrepet. Dette skiller seg fra hva som er å anse som vold etter voldtekts bestemmelsen hvor fornærmedes opplevelse av voldsbruken blir vektlagt. Det stilles krav til at volden er retten mot fornærmedes person. Rettes den mot en annen, må man i tilfellet anvende neste alternativ 61. Formuleringen truende atferd kom inn ved lovendringen i 2000 og erstattet å fremkalle frykt for noens liv eller helse 62. Endringen representerer en utvidelse i forhold til rettstilstanden frem til Departementet uttalte at truende atferd også kunne innebære frykt for liv og helse, men at begrepet også omfatter trusler 63. Det er ikke et krav til at truslene må gjelde forhold som er straffbare. Slik at både trusler om å sette ut rykte, true med å fortelle en hemmelighet, eller anmelde fornærmedes kriminelle handlinger for politiet rammes. Både verbal tilnærming og den fysiske atferden fra gjerningspersonen kan oppleves truende for fornærmede 64. Trusselen trenger ikke å rette seg mot fornærmede selv, slik at trusler mot personer som står fornærmede nær vil rammes 65. Terskelen for hva som regnes som truende atferd er dermed lavere etter voldtektsbestemmelsen enn i straffeloven 251 (tvang) og 263 og 264 (trusler). Hvor alvorlig en trussel er, vil likevel kunne virke inn på kravet om årsakssammenheng mellom trusselen og den seksuelle omgangen. Desto mindre alvorlig trusselen er, desto mindre sannsynlig vil det være at den har vært årsaken til den seksuelle omgangen Matningsdal, 2016 s. 190 jf. LG Strl Ot.prp.nr.22 ( ) s NOU 2002:4 s Matningsdal, 2016 s.190 og s Strl. 1902, 192 (før lovendringen) 63 Ot.prp.nr.28 ( ) s NOU 2008:4 s NOU 2008:4 s Ot.prp.nr.28 ( ) s

12 Etter første ledd bokstav a stilles det krav til årsakssammenheng mellom volden og/eller den truende atferden og den seksuelle omgangen. Jf. bestemmelsens skaffer seg 67. Tiltalte må ha utvist skyld i form av forsettlig eller grov uaktsomhet i forhold til årsakssammenhengen. Det vil si at han forsto, eller måtte forstå, at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved vold eller truende atferd Andre alternativ: har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen Bestemmelsen 69 rammer de tilfeller hvor gjerningspersonen har utnyttet en hjelpeløshetstilstand ved å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs,eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette alternativet ble ved lovendringen i 2000 overført fra et atskillig mildere straffebud 70. Bakgrunnen for overføringen var å markere at slike forhold kunne være like alvorlige som dem som tradisjonelt er bedømt som voldtekt 71. Bevisstløs er nevnt som et eget eksempel, men skal ikke ellers stå i noen særstilling i forhold til andre grunner til at fornærmede skulle være ute av stand til å motsette seg handlingen 72. Søvn og hypnose inngår som en form for bevisstløshet i denne sammenheng 73. Det ville kanskje etter vanlig språkbruk være mer nærliggende å se søvn som en egen grunn til at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette har likevel ingen betydning for anvendelsen av bestemmelsen. En allmenn oppfatning av bevisstløshet som tilstand vil ofte kunne være at en person verken fysisk eller psykisk responderer på det som skjer rundt han eller henne. Bevisstløshet har likevel ulik betydning etter medisinsk terminologi og juridisk forstand. I medisinsk forstand vil bevisstløshet være en person som ikke har evnen til å motta informasjon gjennom sine sanseorganer 74. Eksempler kan være naturlig søvn eller koma, som gjerne kalles absolutt bevisstløshet. I juridisk forstand kan det foreligge såkalt relativ bevisstløshet, hvor personen kan motta og utføre målrettede handlinger, men uten evne til å innse konsekvensene av sine handlinger. Eksempelvis vil rus eller febertilstander være slik tilstand Strl. 192 første ledd bokstav a) jf. Ertzeid, 2006 s Ot.prp.nr.22 ( ) s. 216 kommer selvsagt tilbake i kap.3 hva som mer ligger i skyldkravet. 69 Strl. 291 bokstav b) 70 Strl første ledd 71 Ot.prp.nr.28 ( ) s Ertzeid, 2006 s Matningsdal, 2016 s Eskeland, 2015 s NOU 1990:5 s.43 9

13 Straffeloven anvender dermed begrepet i en sterkt utvidet forstand. Ved relativ bevisstløshet kan fornærmedes motoriske evnen være intakt, samt evnen til å se og høre 76. Det dreier seg med andre ord ikke om bevisstløshet i medisinsk forstand, men en tilstand der sanseinntrykk ikke blir registrert,bearbeidet og lagret i hukommelsen som ellers. Det er ofte sagt at forbindelsen med «det vanlige jeg» er borte 77. Den juridiske tilstanden av bevisstløshet jeg her taler om, er i forarbeidene relatert til spørsmålet om tilregnelighet hos gjerningspersonen. Jeg antar likevel at den bevisstløshetstilstanden voldtektsbestemmelsen viser til skal forstås like vidt. Bestemmelsens tillegg om «av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» er en utvidelse av kravet om bevisstløshet hos fornærmede. Det kan foreligge andre omstendigheter som gjør at en person ikke har mulighet til å forsvare seg, enn at personen er bevisstløs. Av forarbeidene er sterk beruselse, fysisk funksjonsnedsettelse, psykiske forhold eller lignende, være andre grunner til at fornærmede er ute av stand til å motsette seg handlingen 78. For dette vilkåret har Høyesterett i Rt.1993 s.963 uttalt følgende: straffebudet må antas å ramme ikke bare den situasjonen at fornærmede er fysisk forhindret, men også tilfeller hvor den psykiske evne til motstand er borte. I denne saken hadde fornærmede vært fyllesyk når handlingen hadde funnet sted. Dette vilkårett vil dermed være praktisk der fornærmede er psykisk eller fysisk redusert, slik at handlingsalternativene blir minimale. Eksempler kan være rus, lammelse på grunn av frykt, slik at man mister funksjonene i kroppen eller psykisk utviklingshemning hos fornærmede. For domfellelse etter Strl. 291 bokstav b) kreves det dermed ikke at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Også der fornærmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen. For andre alternativ i første ledd bokstav b stilles det ikke noe krav om årsakssammenheng. Det er altså tilstrekkelig at tiltalte har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Dersom den seksuelle omgangen finner sted under slike forhold, er det med andre ord ikke relevant om fornærmede ville ha samtykke til handlingen under andre omstendigheter NOU 2014:10 s Ot.prp.nr.87 ( ) s Ot.prp.nr.22 ( ) s Ot.prp.nr s

14 2.2.4 Tredje alternativ: Ved vold etter truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv Etter tredje alternativ 80 straffes to forskjellige forhold. For det første straffes den som ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen. For det andre straffes handlinger som svarer til seksuell omgang med selg selv dersom handlingen er oppnådd ved bruk av vold eller truende atferd. Det tredje alternativet ble tilføyd av justiskomiteen 81. Bakgrunnen var Høyesterettsavgjørelsen 82 hvor retten (dissens 3-2) mente at det å tvinge en person til å føre en gjenstand inn i egen vagina, ikke ble omfattet av voldtektsbestemmelsen. Flertallet mente at utuktig omgang forutsatte at minst to personer var involvert gjennom fysisk kontakt. Mindretallet derimot mente at det ikke kunne stilles krav til at den fornærmede i gjerningsøyeblikket måtte ha stått i fysisk berøring med den som utførte tvangen. Mindretallet mente at det ikke var grunn til å skille de tilfeller hvor det var tiltalte som utførte den seksuelle omgangen og de tilfeller hvor tvang førte til at fornærmede selv gjorde det. Om handlingen var fremtvunget av tiltalte burde tiltalte dømmes selv om han ikke fysisk utførte handlingen. Justiskomiteene mente at det å få noen til å utføre seksuelle handlinger med seg selv eller å til å ha seksuell omgang med andre ved bruk av tvang, burde straffes som seksuallovbrudd 83. En slik fremgangsmåte ville, etter komiteens syn, fremstå som særlig ydmykende for offeret. Bestemmelsen kan dermed anvendes også der hvor gjerningspersonen og fornærmede ikke befinner seg i samme rom. Det er som nevnt ikke et vilkår at gjerningspersonen er tilstede sammen med fornærmede, når denne begår seksuelle handlinger med selg selv eller med en annen. Det avgjørende er kravet til årsakssammenheng mellom den truende atferden eller volden fra gjerningspersonen og den seksuelle omgangen fornærmede må gjøre med seg selv, eller med en annen. Gjerningspersonen kan eksempelvis utsette fornærmede for psykisk vold eller truende atferd over nettet. Av ny rettspraksis kan vi se eksempel på slik teknologisk bruk av tvang for å oppnå seksuelle omgang. Av Eidsivating lagmannsrett 84 ble en mann på 21 år dømt til 9 års fengsel for omfattende overtredelser av kap.19 i straffeloven 85. Mannen ble dømt for minst 135 voldtekter og flere voldtektsforsøk. I alt var det 16 fornærmede i saken, de fleste var under 16 år og noen var ned mot 12 år. 80 Strl. 291 bokstav c) 81 Ot.prp.nr.28 ( ). Jf. Ot.prp.nr.22 ( ) s Rt Ot.prp.nr.28 ( ) s LE Strl

15 Feller for alle tilfellene var at tiltalte aldri hadde vist seg eller snakket med noen av de fornærmede, men hadde kun skriftlig kommunikasjon med dem. Domfelte hadde med tvang fått de fornærmede til å sende han seksuelle bilder av seg selv og utføre seksuell omgang live, på Skype mens han filmet handlingene. Han truet dem dermed å med å publisere eller dele materialet på sosiale medier, dersom de ikke etterkom hans krav 86. Tilsvarende som første alternativ a må det være årsakssammenheng mellom volden eller den truende atferden og den seksuelle omgangen etter bokstav c. Tiltalte må ved vold eller truende atferd ha fått noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Videre må tiltalte ha utvist skyld i form av forsett eller grov uaktsomhet i forhold til årsakssammenhengen. Det vil si at han forsto eller måtte forså at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved bruk av vold eller truende atferd Skyldkrav 3.1 Innledning Skyldkravet bygger på to forutsetninger. For det første viser skyldkravet til at den enkelte er ansvarlig for sine handlinger, dette fordi en handling kan sees som et valg mellom handlingsalternativer. For det andre bygger kravet på en forutsetning om at den som velger å handle i samsvar med gjerningsinnholdet i et straffebud kan bebreides 88. Hvorvidt gjerningspersonen kan bebreides vurderes ut fra hvordan gjerningspersonen handlet i den konkrete situasjonen med de kunnskapene han hadde eller burde ha hatt. Det er bare de som har handlet tilstrekkelig straffverdig som skal rammes. Det er som ellers i strafferetten, at skylden må foreligge i handlingsøyeblikket. Det som kan bebreides gjerningspersonens handling i den konkrete situasjonen med de kunnskapene han hadde, eller burde ha hatt. Skyld kan graderes etter grovhet. Vi vurderer hvorvidt en persons atferd gir stor, liten eller ingen grunn til bebreidelse. Etter gjeldende rett graderes skyld i to hovedformer, forsett og uaktsomhet. 3.2 Forsett Generelt om forsett Hovedregelen er at bare forsettlige handlinger straffes 89. Hva som ligger skyldkravet forsett, etter lovens forstand er definert i strl. 22. Forsett foreligger når noen handler med hensikt, eller med bevissthet om at handlingen sikkert eller 86 LE Ot.prp.nr.22 ( ) s Eskeland, 2015 s Strl

16 mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Det er videre tilstrekkelig at gjerningspersonen holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om så skulle være tilfellet 90. Forsett kan foreligge, til tross for «rettsuvitenhet» hos gjerningspersonen 91. Det vil si at forsett foreligger selv om lovbryteren ikke kjente til at handlingen var ulovlig Hensiktsforsett Hensiktsforsett (dolus directus) vil foreligger hvor følgen av handlingen var tilsiktet fra gjerningspersonen. Et klassisk eksempel er at man skyter mot noen for å drepe. Enkelte straffebud krever hensiktsforsett for at straffebudet skal kommet til anvendelse. En slik gruppe straffebud er vinningsforbrytelser. Et vilkår for at forsettkravet skal være oppfylt er at handlingen ofte må ha skjedd i den hensikt å skaffe seg vinning 92. Den naturlige forståelsen av ordet hensikt vil være at gjerningspersonen ikke bare er klar over at hans handling kan føre til at gjerningsbeskrivelsen i et straffebud blir oppfylt, men også ønsker å handle i strid med et straffebud. Det å handle med slik hensikt vil ofte innebære at man anstrenger seg for å nå et bestemt mål man har som ønske å realisere 93. Gjerningspersonen ønsker dermed å handle slik at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt 94. Det er likevel ikke avgjørende at gjerningspersonen vurderer sine handlinger som positive. Den som dreper målrettet, men nølende, handler også med hensikt Sannsynlighetsforsett Sannsynlighetsforsett (dolus indirectus) vil foreligge der gjerningsmannen regner det som sikkert, eller overveiende sannsynlig at en uønsket følge vil oppstå. Ordlyden i bestemmelsen 96 bevissthet og sikkert eller mest sannsynlig tilsier at gjerningspersonen anser det som overveiende sannsynlig at gjerningsbeskrivelsen blir oppfylt. Gjeldende rett bygger på den forutsetning om at jo større sannsynlighet det er for at gjerningsbeskrivelsen er eller vil bli oppfylt, jo større grunn er det til bebreidelse 97. Sannsynlighetsforsett kan også foreligge der lovbryteren ikke ønsker at handlingen skal oppfylle gjerningsinnholdet i et straffebud. Det som er avgjørende er hvorvidt han holder det 90 Strl. 22 bokstav a) b) og c) 91 Strl. 22 andre ledd jf. Strl Straffeloven 2005 kapittel Gröning, Husabø og Jacobsen, 2015 s Ot.prp.nr 90 ( ) s Gröning, Husabø og Jacobsen, 2015 s Strl. 22 bokstav b) 97 Eskeland, 2015 s

17 som sikkert eller mest sannsynlig at så er tilfelle. Det er etter forarbeidene tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 prosent sannsynlighet 98. Det er den sannsynligheten lovbryteren regnet med, og ikke den objektive sannsynligheten, som skal legges til grunn i vurderingen. Prinsippet følger av at enhver skal bedømmes ut fra sin egen forståelse av de faktiske forhold 99. Forarbeidene viser til at denne sannsynlighetsovervekten i utgangspunktet bør ha likt innhold i forhold til alle typer lovbrudd. Likevel understrekes det at ved mer alvorlige lovbrudd, bør man være forsiktig med å la sannsynlighetsgrader ned mot 50 prosent være tilstrekkelig 100. Sannsynlighetskravet har likevel variert i rettspraksis. Høyesterett har i flere tilfeller tatt stilling til hvorvidt lavere instanser har uttrykt seg i samsvar med kravet om sannsynlighetsforsett 101. Rettspraksis har anført at det avgjørende er om gjerningspersonen hadde den aktuelle innsikten Eventuelt forsett (dolus eventualis) Eventuelt forsett omfatter de tilfeller der gjerningsmannen ikke holder følgen av handlingen å være overveiende sannsynlig, men gjennomfører likevel handlingen til tross for hva resultatet vil bli 103. Forsett kan dermed foreligge hvor sannsynligheten for at gjerningsbeskrivelsen er eller blir oppfylt er mindre enn 50 prosent. Det finnes to undertyper av dolus eveltualis. Den første er det såkalte positive innvilgelsesteori og den andre er den hypotetiske innvilgelsesteorien. Den positive innvilgelsesteorien går ut på at gjerningspersonen positivt har akseptert og godtatt at en følge vil inntreffe. Gjerningspersonen har i et slikt tilfelle tenkt at dersom innholdet er eller vil bli oppfylt, vil jeg uansett gjennomføre handlingen 104. Det å oppfylle gjerningsbeskrivelsen er ikke hensikten bak handlingen, men lovbryteren må bevisst ha bestemt seg for å gjennomføre handlingen selv om den skulle komme til å oppfylle gjerningsbeskrivelsen 105. Dolus eventualis er i denne form akseptert som skyldkrav etter gjeldende rett. Retten uttalte at forsett vil foreligge dersom gjerningspersonen har tatt standpunkt om å foreta handlingen, selv om den følge et straffebud beskriver skulle inntre Ot.prp.nr.90 ( ) s Strl Ot.prp.nr.90 ( ) s Rt Rt s Strl. 22 bokstav c) 104 Eskeland, 2015 s Ot.prp.nr.90 ( ) s Rt s

18 Ved den hypotetiske innvilgelsesteorien har gjerningspersonen overhodet ikke tenkt gjennom eventuelle følger som en mulighet. Tanken bak teorien var at forsett måtte ansees å foreligge når man anså det som sikkert at gjerningspersonen hadde ønsket handlingen gjennomført om han hadde tenkt gjennom problemstillingen 107. Man må i dette tilfelle foreta en hypotetisk vurdering av hva gjerningspersonen ville ha gjort. Vurderingen baserer seg på tiltaltes karakter, innstilling og interesse i handlingen. Den hypotetiske innvilgelsesteorien er derfor omstridt, men har likevel fått sin tilslutning i et par eldre dommer 108. Hypotetisk innvilgelsesteori som forsetts form ble til tross for eldre rettspraksis avvist av Høyesterett i den såkalte skoheroin-dommen 109. Retten uttalte forsett ikke foreligger dersom gjerningspersonen ikke har tenkt på om han ville ha ønsket handlingen ugjort dersom gjerningsbeskrivelsen var eller ville bli oppfylt. At den hypotetiske formen for forsett ikke er anerkjent etter gjeldende rett som forsetts form kan leses direkte ut av ordlyden 110. For at eventuelt forsett skal foreligge, må det etter forarbeidene finnes bevist at lovbryteren har tatt en bevisst avgjørelse. Det er ikke tilstrekkelig at retten finner det bevist at han ville ha godtatt denne følgen dersom han hadde vurdert dette. Hypotetisk forsett er dermed ikke gjeldende rett Uaktsomhet Generelt om uaktsomhet Straffeloven definerer uaktsomhet slik: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom 112. Uaktsomhetsvurderingen har dermed to sider. For det første må domstolen vurdere hva som er forsvarlig opptreden på et området, og deretter om normen er fraveket i det konkrete tilfellet. Dette er en objektiv vurdering som er uavhengig av gjerningspersonen. For det andre må domstolene se på gjerningspersonens personlige forutsetninger. Dette blir dermed en subjektiv vurdering. For vurderingen av forsvarlig opptreden er det atferden, ofte omtalt som aktsomhetsnormen, som skal vurderes. Det er avvik fra denne normen som gir tilstrekkelig grunn til bebreidelse. Motsatt er da atferd i samsvar med denne normen straffri. Denne normen kan leses ut fra ordlyden forsvarlig opptreden 113. Etter forarbeidene skal vurderingen av om selve handlingen fraviker normen være objektiv og ta utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i tilsvarende situasjon Eskeland, 2015 s Rt s. 109 og Rt s Rt.1991 s Jf. ordlyden velger å handle Jf. strl. 22 bokstav c) 111 Ot.prp.nr.90 ( ) s Strl. 23 første ledd 113 Strl Ot.prp.nr.90 ( ) s

19 Ved fastsettelsen av denne normen legges det vekt på om atferden på det aktuelle livsområdet er regulert gjennom forskrifter, lovgivning, rettspraksis eller sedvane. Hvor alvorlig handlingen er og hvilke interesser som har blitt truet, kan også ha betydning for hvilke krav som må stilles til forsvarlig opptreden. Det er naturlig å anta at ved fare for liv og helse, stilles det strengere krav til aktsomhet. Lovgiver viser til eksempelet at den som bruker sprengstoff, må finne seg i å bli bedømt strengt, mens for mer trivelige aktiviteter vil aktsomhetsnormen være mildere. Ved risikofylte aktiviteter stilles det dermed strengere krav til aktsomhet. Til ordlyden et område viser forarbeidene til at aktsomhetskravet har betydning til hvilket livsområde man befinner seg på. Lovbryter må i utgangspunktet finne seg i å bli dømt etter normen som gjelder på det aktuelle livsområdet, dette til tross for at normen kan være ukjent for han 115. Dersom det kan legges til grunn at lovbryteren har handlet i strid med kravene til forsvarlig opptreden på et aktuelle livsområdet, blir det avgjørende om han kan bebreides. Det er denne bebreidelsen som begrunner straffansvar for uaktsomhet. Vi er dermed inne på uaktsomhetsvurderingens andre side, gjerningspersonens personlige forutsetninger. I vurderingen av om lovbryteren kan bebreides, er det sentrale temaet om det finnes forhold som gjør at personen, til tross for at han har handlet i strid med den objektive normen for forsvarlig atferd, likevel ikke kan klandres. Det må tas stilling til om lovbryteren «kan noe for» den uforsvarlige atferden. Det avgjørende er hvorvidt det foreligger subjektive forhold som kan unnskylde gjerningspersonen slik at handlingen er straffri. I følge forarbeidene er kjernen i uaktsomhetsansvaret at gjerningspersonen ved å begå handlingen har forsømt seg på en klanderverdig måte 116. Ved avgjørelsen av om gjerningspersonen kan bebreides trekker forarbeidene frem hensyn som, lovbryterens personlige fysiske og psykiske forutsetninger. Med videre eksempler som om personen er sterk eller svak, svekket syn eller hørsel, alder, tretthet eller depresjoner. Ved uaktsomhetsvurderingen, er som ved forsett, lovbryters egen oppfatning av de faktiske forhold som skal legges til grunn. Dersom lovbryteren oppfatter de faktiske forhold feilaktig og dette skyldes uaktsomhet, kan det likevel statueres uaktsomhetsansvar Typiske momenter i vurderingen av om gjerningspersonen har opptrådt uaktsomt Når domstolene skal vurdere gjerningspersonens uaktsomhet er det ofte ikke mulig, med rimelig sikkerhet, å vite hvordan gjerningspersonens oppfattet situasjonen på tidspunktet for handlingen. I vurderingen må man se atferden i forhold til situasjonen som forelå da 115 Ot.prp.nr.90 ( ) s Ot.prp.nr.90 ( ) s Ot.prp.nr.90 ( ) s

20 gjerningspersonen handlet. Når retten skal vurdere blir problemstillingen derfor ofte om gjerningspersonen burde ha truffet et annet valg i den foreliggende situasjonen 118. Retten må da foreta en aktsomhetsvurdering. Man kan si at retten må foreta en vurdering av forsvarligheten av handlingen. Dette innebærer at uaktsomhetsansvaret retter seg mot manglende hensynstakning eller oppmerksomhet 119. Kravet til forsvarlighet viser til en standard for hvilken opptreden som er akseptabel i en bestemt situasjon eller på et bestemt område. Vurderingen av hvorvidt gjerningspersonen har opptrådt uaktsomt skal etter Høyesterettspraksis ikke være objektiv 120. Domstolen må både se hen til alminnelig, forsvarlig handlemåte på området, og til de personlige forutsetningene hos gjerningspersonen. Høyesteretts uttalelse kan i dag sees ut fra straffeloven 121. I vurderingen av om en gjerningsperson har opptrådt uforsvarlig, altså uaktsomt, er det flere momenter som er relevante. Noen av momentene vil gjennomgås i det følgende. Personlige forutsetninger er et moment av betydning ved vurderingen av uaktsomhet. I dette kan være personens alder, utdanning, fysiske eller psykiske helse av betydning. Det er for eksempel naturlig å stille ulikt krav til aktsomhet ved regnskapsføring av en utdannet revisor, enn til en uutdannet person. Det forutsettes likevel at slike individuelle mangler hos gjerningspersonen er årsaken til det inntrufne 122. Ved personlige forutsetninger er det etter rettspraksis av betydning om vedkommende selv er klar over sine begrensinger. Han er å bebreide om han til tross for slik kunnskap, ikke har tatt nødvendige forhåndsregler. Om en personlig tilstand skal komme tiltalte til gode er det derfor avgjørende at vedkommende har sett sine begrensinger og handlet ut ifra disse. Eksempel fra rettspraksis er illustrerende, her hadde en sjåfør med dårlig syn ikke innrettet sin kjøring etter dette. Retten la avgjørende vekt at bilføreren ikke hadde innrettet kjøringen etter sitt dårlige syn og anså handlingen som markert svikt i den aktsomhet som må kreves av en bilfører 123. Et annet moment i vurderingen er risikoens art og grad. Rettspraksis viser at ved fare for alvorlige skadefølger påkaller en særlig aktpågivenhet 124. I samme dom bli alternative handlingsmuligheter brukt som ledd i forsvarlighetsvurderingen 125. I denne saken kunne skadefølgen vært unngått, dersom sjåføren hadde gjort tiltak for å bedre sikten på kjøretøyet før han gjorde manøveren som kostet en liten gutt livet. Dersom det, slik som i den nevnte saken, er enkelt å foreta alternative handlinger eller avvergende tiltak. Vil den som unnlater å gjøre disse tiltakene lettere komme i ansvar. I Rt hadde en isklump falt ned fra et tak 118 Eskeland, 2015 s Gröning, Husabø og Jacobsen, 2015 s Rt avsnitt Strl. 23 første avsnitt 122 Rt Rt s HR A avsnitt Jf. også Ot.prp.nr90 ( ) s

21 og skadet en fotgjenger på gaten. Ved uaktsomhetsvurderingen av vedkommende som hadde ansvaret for tilsyn med huset, ble det lagt vekt på at han ved enkle tiltak kunne oppdaget isklumpen og fjernet denne. Dette var alt som skulle til for å oppdage faren det dreide seg ikke om noe komplisert tiltak 126. Hvilke muligheter (handlingsalternativ) gjerningspersonen hadde på gjerningsøyeblikket er dermed et særlig relevant moment i vurderingen av om gjerningspersonen har opptrådt uaktsomt. Forarbeidene viser til lovbryterens mulighet til å områ seg fra forholdene på gjerningsstedet og den tid som var til disposisjon. Det legges dermed stor vekt på om den handlede hadde god til på seg til å handle annerledes eller ikke. Et feilgrep i en vanskelig situasjon må bedømmes på en annen måte enn hvor det var tid til rolig overlegning 127. Det stilles dermed høyere krav til aktsomhet hos en lovbryter med tid og mulighet til andre handlingsalternativ, enn den med bare ett. Av Høyesterett ble en mann frifunnet for uaktsom drap ved bruk av motorvogn. Retten kom til at tiltalte ikke kunne klandres for uaktsomhet da uhellet skyldes sammensatte omstendigheter uten relevante handlingsalternativer 128. Fornærmedes egen opptreden kan også være av betydning. Upåregnelige atferd fra den skadelidte vil ha betydning for forsvarlighetsvurderingen. En sak fra Høyesterett 129 viser hvordan fornærmedes opptreden var et moment i vurderingen av gjerningspersonens aktsomhet. I tilfellet fra Høyesterett hadde en person beveget seg ut i kjørebanen. Det ble av retten påpekt at: fotgjengerens atferd for domfelte var helt upåregnelig, og at den bare kan forklares med fotgjengerens høye alder og sterkt svekkede syn... det hele skjedde så fort og i en så spesiell situasjon, at det ikke var tid til annet enn refleksreaksjoner skapt av fotgjengerens uberegnelige bevegelser 130. At fornærmedes atferd er et moment i vurderingen viser at ved upåregnelige følger begrenses gjerningspersonens handlingsmuligheter. Slik blir det vanskelig å områ seg ut fra situasjonen om den oppstår brått og uventet. Begrepet upåregnelig taler for en utypisk atferd. Hvor situasjonen skjer og hvem fornærmede er vil være avgjørende for om atferden er upåregnelig. Det er for eksempel ikke utypisk at barn kan løpe ut i veien i tettbygde strøk. Momentene i vurderingen av om en gjerningsperson har opptrådt uaktsomt må ofte sees i sammenheng. Hvilke handlingsalternativ gjerningspersonen kunne anses å ha, vil kunne påvirkes av forhold som personlige forutsetninger. For eksempel vil en med liten erfaring på et område se færre handlingsalternativ, enn den med mer erfaring. Det skal dermed mer til for at den uerfarne har opptrådt uaktsomt. Hvor flere momenter ble avgjørende i vurderingen av om gjerningspersonen hadde opptrådt uaktsomt kan illustreres med en dom fra Hålogaland lagmannsrett. Her ble en bilfører ansett for ikke å ha vært tilstrekkelig aktsom. Han var diabetiker og hadde kjørt bil uten å sjekke blodsukkernivået først. Dette til tross for at han hadde hatt føling tidligere på dagen. Etter rettens syn hadde han dermed opptrådt uaktsom ved å sette seg bak rattet i en slik situasjon. Han hadde kunnskap om sykdommen sin og videre erfaring med hvilken alvorlig 126 Rt avsn Andenæs, 2016 s LE Rt Rt s

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt?

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 10.11.2016 Antall ord: 29572 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT GROVT UAKTSOM VOLDTEKT Analyse og vurdering av straffeloven 192 fjerde ledd - bør bestemmelsen videreføres? Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen 17730 ord 24.11.2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b

Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b Er intensjonen med endringene i voldtektsbestemmelsen fra 2010 fulgt opp av domstolene? Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 16 279

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

En analyse av straffeloven 192

En analyse av straffeloven 192 En analyse av straffeloven 192 - herunder som virkemiddel for å styrke kvinners rettsvern ved vold Kandidatnummer: 435 Veileder: Arve Røli Leveringsfrist: 25.april 06 Til sammen 15 997 ord 18.04.2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Voldtekt. - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889. Veileder: Anna Nylund

Voldtekt. - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889. Veileder: Anna Nylund Voldtekt - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889 Veileder: Anna Nylund Til sammen 14109 ord 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Avgrensning,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter?

STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter? STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 609 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 13 257 ord 15.04.2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Antall ord:

Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Antall ord: Det juridiske fakultet Voldtekt og minstestraff Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Martine Jensen Strømsnes Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Antall

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl. 1902 192 Kandidatnummer: 711 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 487 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEMA OG PROBLEMSTILLING...

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Voldtektslovbruddet. Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april Til sammen ord

Voldtektslovbruddet. Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april Til sammen ord Voldtektslovbruddet Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april 2008 Til sammen 39.904 ord 08.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. 1 1.1 Oppgavens tema og problemstillinger. 1 1.2 Avgrensning. 2

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00370-A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt

Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt En juridisk oppgave om festrelaterte voldtekter Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2016 Kand.nr : 523,575. Antall ord: 8394. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori

Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori Om gjeldende rett, forsettsformens egnethet og eventuelle alternativer Kandidatnummer: 663 Leveringsfrist: 25.11.18 Antall ord: 17248 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Straffeutmåling i voldtektssaker

Straffeutmåling i voldtektssaker Straffeutmåling i voldtektssaker Om straffeutmålingen i voldtektssaker fra lovendringen i år 2000 og frem til i dag, og Stortingets tiltak for å sikre et skjerpet straffenivå i slike saker i denne perioden.

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn

Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn Uaktsomhetsvurderingen ved uvitenhet om barnets riktige alder Kandidatnummer: 673 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 15 854 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01298-A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt - strl. 294, jf. 291 a

Grovt uaktsom voldtekt - strl. 294, jf. 291 a Grovt uaktsom voldtekt - strl. 294, jf. 291 a Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kand.nr :329 Antall ord: 6540 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning. s. 2 2. Tema og avgrensning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00300-A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. januar 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-112-A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, A (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 541 Leveringsfrist: 25.04.12 Til sammen 17 458 ord 18.04.2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

«Sextortion» En juridisk oppgave om seksuell utpressing av barn under 14 år over internett. Juridisk oppgave

«Sextortion» En juridisk oppgave om seksuell utpressing av barn under 14 år over internett. Juridisk oppgave «Sextortion» En juridisk oppgave om seksuell utpressing av barn under 14 år over internett Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kand.nr: 399 og 687 Antall ord: 8670 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt

Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt En undersøkelse og vurdering av strafferammene og straffenivået Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 585 Leveringsfrist: 26. april 2011

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune

Detaljer

Straffutmåling og straffnivå for voldtekt

Straffutmåling og straffnivå for voldtekt Straffutmåling og straffnivå for voldtekt Dagens rettstilstand og føringer videre Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 621 Veileder: Advokat Truls Dramer Leveringsfrist: 25.04.2010

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00293-A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Harald Stabell) S T E M M E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00694-A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Halvard

Detaljer

GROV UAKTSOM VOLDTEKT

GROV UAKTSOM VOLDTEKT GROV UAKTSOM VOLDTEKT Bestemmelsens funksjon i praksis Kandidatnr: 284 Veileder: Guro Kleppe Leveringsfrist: 25.04.2003 V-03 Til sammen 17974 ord 19.05.2003 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 TEMA

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Analyse av straffeloven 192

Analyse av straffeloven 192 Analyse av straffeloven 192 og en vurdering av om bestemmelsen er i tråd med Norges forpliktelser etter kvinnediskrimineringskonvensjonen? Kandidatnummer:503004 Leveringsfrist:26.11.2012 Antall ord: 17944

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. mai 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-884-A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Ellen Cathrine Greve)

Detaljer

NOU 1991:13. side 1 av 6

NOU 1991:13. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:13 Dokumentdato 1991-05-10 Tittel Seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning Utvalgsleder Bjerke, Regine Ramm Utgiver Justis- og politidepartementet Oppnevnt 1989-12-00 Sider

Detaljer

Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen»

Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» 15-14. Avskjed Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» Avskjed er en avslutning av ansettelsesforholdet uten oppsigelsesfrist, eller med andre ord at arbeidstakeren

Detaljer

Innst. O. nr. 92. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 ( ) ( )

Innst. O. nr. 92. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 ( ) ( ) Innst. O. nr. 92 (1999-2000) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD 1.1 Sammendrag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus) NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02058-A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (sjefen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1283-A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Unni Sandøy) mot A (advokat Arild

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/7497 Vår referanse: 201702833-7 008 Sted, Dato Oslo, 29.09.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL RATIFIKASJON AV

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M : NORGES HØYESTERETT Den 29. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Møse og Normann i HR-2019-632-U, (sak nr. 19-025224STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196

STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196 STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196 Kandidatnummer: 627 Leveringsfrist: 25.4.2008 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 Kandidatnummer:278 Veileder: Statsadvokat Bjørn K. Soknes Leveringsfrist: 25.11.2005 Til sammen 17854 ord 27.04.2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01337-A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer

Innhold. Høringsnotat

Innhold. Høringsnotat Høringsnotat Forskrift om endringer i forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven unntak fra mekling ved domfellelse for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn Innhold Høringsnotat... 1

Detaljer

Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239

Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239 Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 15175 ord 25.11.2009 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer