PSYKISK HELSE OG HVERDAGSLIV Hvordan må tjenesten være for å imøtekomme brukernes behov?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PSYKISK HELSE OG HVERDAGSLIV Hvordan må tjenesten være for å imøtekomme brukernes behov?"

Edmund Berntsen
8 år siden
Visninger:

1 PSYKISK HELSE OG HVERDAGSLIV Hvordan må tjenesten være for å imøtekomme brukernes behov? Rønnaug Stensrud Miljøterapeut Bydel Alna, Enhet for psykisk helsearbeid. Tlf Hverdagen. Bydel Alna innbyggere. 42,5% med innvandrerbakgrunn. 148 nasjonaliteter. Fra Helsfyr til Lørenskog. Enhet for psykisk helsearbeid har i januar 2011 fire ergoterapeuter i tjenesten. En ren ergoterapeutstilling. En jobber som bestiller (utreder saker og fatter vedtak). En i oppfølgingstjeneste (dag/kveld/helg) for mennesker med dobbeltdiagnose, en som miljøterapeut (hjelp til aktiviteter i dagliglivet i egen bolig og deltagelse i samfunnet). Veien. Går langs en grusete og lang og krokete vei. Dette var en vei i skogen, og det var sommer. Elven sildret på den ene siden av veien. Det var mye opp og ned, og lang vei. Mens jeg gikk så jeg masse forskjellige planter og dyr, og det var godt og varmt, og ikke en sky på himmelen. Etter å ha gått i flere timer, kom jeg til en stor støpejernsport. I den porten var det mange fine mønstre. Jeg sto og studerte denne porten i lang tid, da det var hele tiden noe nytt å se. Men jeg ville gjerne inn på den andre siden av porten, så jeg prøvde å dytte den opp, og det gikk fint. Innenfor porten lå den vakreste hagen jeg noen gang har sett. Det var et mylder av planter og blomster. Det var også innlagt en liten foss. Hagen var kjempestor så man kunne gå seg helt vill. Men til slutt var det å komme seg ut av porten og komme seg hjem. Det hadde vært en fantastisk dag. Gunnar. Begynnelsen Hannah Greens bok Jeg lovet deg aldri en rosenhage var begynnelsen for meg. Kunstens frihet er et mål i seg selv. Hvem du er, er ikke viktig. Din opplevelse er din. Åse Minde sier i boka Kunsten som sjelens arkitekt : Hvis vi kunne lære å godta og leve med at ikke alt lar seg forklare, men betrakte det som poetiske mysterier, ville vi kanskje utvide vår virkelighet og få et bedre hverdagsrom. Poetiske bilder blir gitt til oss av andre, men de slår røtter i oss og blir våre egne. (Gaston Bachelard, sitert i samme bok). Jeg lovet deg aldri en rosenhage. Der oppmerksomheten går, der går energien. Dette vokser. I ethvert menneske er det en iboende kraft til å komme videre, en slags selvhelbredende kraft. Vi har mulighet til å ta var e på oss selv dersom vi er bevisst på de mulighetene vi har, og bruker dem til å ta ansvar for oss selv og våre liv, ta kontroll over livet.

2 Inspirasjon, alt i alt. Som paukeslag i solar plexus er angsten. Som pressluftbor i brystet er sorgen Som skyggelagte kornsirkler i gulvteppet er slitet. Som rosa bruspulver i blodet er gleden. Som mennesker- sammen på et loft er inspirasjonen, den gyllengule. Britt Johansen Brukernes behov. Det finnes like mange svar på hva som er brukernes behov som det finnes brukere. Samtidig vet vi at vi mennesker har noen grunnleggende felles behov, og de er like enten vi er kongen eller fru Ahmed-Johansen. I følge Anne- Grethe Skjerve i Rådet for psykisk helse handler det om å: Få hjelp når en trenger det. Få hjelp som virker også på lang sikt. Få hjelp med livet og hverdagen. Få hjelp på egne premisser. Å ha psykiske vansker/lidelser og be om hjelp, er å våge å vise fram sin sårbarhet. Brukermedvirkning. Reell brukermedvirkning på individ og systemnivå er ikke bare å høre på hva brukerne sier, men også å ta dette på alvor og gjøre konkrete endringer av tjenestens praksis som følge av dette. Brukerne ønsker reelt ansvar, ikke liksom- ansvar. Det innebærer at de ansatte må slippe opp på sin kontroll, og være villige til å endre på sine roller. Som bruker: når representerer man seg selv, og når snakker man også på vegne av andre? Stort sprang fra brukermedvirkning til ansettelse av folk med brukererfaring. Må holdningsendring til for det siste. Hjelperne. Å gi hjelp er en delikat miks av gjennomtenkte kunnskapsbaserte tiltak og møter mellom mennesker på forskjellige arenaer. Det er forsket lite på 1.linjetjenestene. Hva er det egentlig som hjelper? Hva er god ergoterapeutisk praksis i kommunehelsetjenesten? Spesialiserte tjenester eller generalister? Individuelt fokus eller familiefokus? Lage egne aktivitetstilbud eller bruke aktiviteter som allerede finnes i samfunnet?

3 Forebygge/fange opp klienter tidlig eller satse på de som har størst behov? Når er man ferdigbehandlet? Tar vi med oss institusjonstenkning ut i kommunene? Har vi god (nok) utredning, eller er the not knowing position idealet? Behandling på lavest mulige omsorgsnivå (Leon-prinsippet): For å hjelpe mennesker til å bli selvstendige, eller for å spare penger? Hvordan bygges robuste og ivaretagende fagmiljøer som gir klientene trygge nok rammebetingelser for hardt arbeid med egen lykke? Jording er helt nødvendig for å bære sterke følelser, både for bruker og hjelper. Til trøst: Oppmerksomhetstretthet eller problemutmattelse er verken faretruende eller unormalt, men et arbeidsvilkår, som gartneren får vondt i ryggen (Susanne Bang). Tidsrammer. Kontakt som har tidsbegrensning får et annet og mer strukturert innhold enn om tiden bare går. Når og hvordan avslutte? Spesialisthelsetjenesten går ut av folks liv, men vi har ansvaret så lenge mennesker bor i bydelen. Vedtakstimer som rettighet, kontroll, regulering av praksis. Bestiller/utførermodellens reduksjonistiske sider. Hvor finnes rom for diskusjon om det? Hva kan vi lære av filosofene? Mistillit verner om uavhengighet og kontroll, tillit åpner for avhengighet og utleverthet til andre i deres i regelen alt annet enn velmenende hensikter, gitt at menneskenes tilværelse dypest sett handler om viljen til makt. Makt og ansvar er sammenvevd. Å vise tillit er ikke uten risiko. Den som viser tillit kan bli avvist. Tilliten kan bli brukt mot en. Den tillitsfulles utleverthet stiller den andre, den som møtes med tillit, under en etisk fordring. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forferdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ei. Vi er hinandens verden og hinandens skjebne. (Løgstrup 1956). Om terapi. Torgeir Husby skriver om psykoterapi i Rigmor Galtungs bok: Terapeuten er et medfølende vitne. En som er konsistent til stede for pasienten på en ikkefordømmende måte for å bekrefte hans eller hennes erfaring. Relasjonen inneholder medfølende kommunikasjon som verken er sårende eller inngir skam, og som viser pasienten at symptomene er forståelige, forutsigbare og gir mening. Det selvpåførte eksilet i en usikker verden av nedsatt livsutfoldelse, paranoia, mistro og frykt frarøver oss gleder og muligheter. Målet er å finne en motvekt, henfalle mindre til grubling, tolke hendelser mer positivt.

4 Terapeuten gjør en forskjell, bryter pasientens selvpålagte eksil. Dermed kan veien ligge åpen til et liv hvor pasienten lærer å uttrykke seg selv, sine meninger, følelser og interesser bedre, og dermed mot en bedre tilknytning til andre mennesker. Ingen heles uten åpen tillit og nærhet. Temaet isolasjon er viktig å utforske. Vår tid er preget av meningstap, ensomhet er en folkesykdom. Folk trekker seg fra andre i frykt for å bli ydmyket, latterliggjort. Å bli mer hel er å integrere/godta/uttrykke alle slags følelser, både vanskelige og gode. Håp Et skimmer av gull der ute, det er mørkt i tunellen nå. Det er glimt av månen gjennom rute, dagen har vært trist og grå. Man ønsker og håper så inderlig selv å finne en plass og et sted Hvor man kan sitte en stille kveld, og finne kun stillhet og fred. Men tankene er der og slipper ei tak. noen løsninger finnes ei. Man føler seg maktesløs og svak, og ønsker å finne en annen vei. En vei som er tornefri og blomsterfull, med farger som lyser og gir glede. En vei og en himmel av sølv og gull, der bare lykke er til stede. Bildet jeg beskriver er i min hånd. Det er lys i tunellen her: Et lys som gir håp, og jeg ønsker sånn at jeg ser framtiden lys og skjær. Helen. Inspirasjon: Bøkene Terapi som samarbeid, Geir Lundby (red) Pax Klienten, den glemte terapeut Ulvestad/Henriksen/Tuseth/Fjeldstad Gyldendal Fullt lys og stummende mørke, Rigmor Galtung, Cappelen Damm Kunsten som sjelens terapeut, Åse Minde Gyldendal Poeter fra Skriveverkstedet på Veslestua, Tveten Gård.

Like dokumenter

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN