Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU- Østfold Sommeren årgang nr 2-3.juni

Transkript

1 Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU- Østfold Sommeren årgang nr 2-3.juni Trygg mat Vi er helt avhengig av jordbruket for å kunne leve. Vi må ha mat. Trygg mat handler om mer enn bare økologi og genmodifisering. Hele verden trenger trygg mat. Vi må ha nok mat i krisetider, vi må unngå feilernæring i hele nasjoner, og vi må ha en forutsigbar eksport og import. Hvilken rolle har Norge i dette og hvordan påvirker EU oss og andre verdensdeler? A v : r nsekretær g i o Christian Nordbye Etterspørsel etter mat og andre landbruksprodukter har de siste ti årene vært både høy og gunstig, og ingen nasjoner har behøvd å bekymre seg for tilstrekkelig levering av mat. Men det er likevel viktig at ting endrer seg, ikke bare i Norge, men over hele verden. Økningen i antall mennesker som bor og lever på jordkloden er enorm, samtidig som klimaendringer fører til mindre dyrkbar mark til matproduksjon. Tørke, ørkenspredning, senkning av grunnvannsspeilet og kampen om ferskvann er noen av de alvorlige truslene vi står overfor. Hos oss i Europa og Nord-Amerika kan for mye regn fører til store vanskeligheter for kornproduksjonen. De siste årene har prisene på matvarer gått kraftig opp. Selv om vi i Norge bruker en lav andel av vår inntekt til husholdning, så er det mange land som bruker større andeler av inntekten til mat. Feilslåtte avlinger har gitt høyere priser, og stater må gå inn og subsidiere maten for å hindre sosial uro. De lagrene som før var store er blitt så små at dersom været svikter og produksjonsnedgangen blir mer enn 10 %, vil det på verdensbasis føre til store konsekvenser. Fortsetter neste side... S.1

2 (videre fra side 1 ) Norge er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Denne avtalen regulerer det indre markedet. Norsk landbruk er ikke en del av avtalen, men EU påvirker likevel vilkårene for handel med mat. Det at det norske landbruket er fritatt fra avtalen betyr at vi fremdeles har stor og betydningsfull kontroll over vår nasjonale produksjon. I EU ble landbrukspolitikken lagt inn som fellespolitikk allerede gjennom Romatraktaten i Dette fordi landbruket skulle være en del av planene for matvaresikkerhet i Europa etter krisen under andre verdenskrig. Men dette har ført til stor overproduksjon og opphopning på lagre, noe som igjen har ført til dumping av matvarer i utviklingsland. Velkommen til seminar lørdag 18. september på Tomb Jordbruksskole. Her vil det være mulighet for å fordype seg i temaet matproduksjon og EU! NYE DIREKTIV I KØ T r o ss en iherdig kamp mot EUs tjenestedirektiv ble direktivet nylig implementert i Norge. LOkongressen beklaget regjeringens vedtak. Nå står nye direktiv fra EU i kø. Av: Terje Bjørlo, leder i Østfold Nei til EU Datalagringsdirektivet har nylig vært ute på høring. Østfold Nei til EU benyttet muligheten til å sende inn høringsuttalelse til departementet. De langt fleste organisasjonene som benyttet anledningen til å komme med uttalelse har konkludert med at regjeringen bør bruke reservasjonsretten som er nedfelt i EØS-avtalen. Forsetter side 3... S.2

3 (videre fra side 2) Alliansen i kampanjen mot datalagringsdirektivet er bred. I alliansen finner vi mange som støtter et norsk EU medlemskap, men som i datalagringsdirektivet ser en utvikling det er vel verdt å kjempe mot. EUs tredje postdirektiv er et annet direktiv som gir stor grunn til bekymring. Ser vi på hva økt konkurranse om posttjenestene har ført til i land som har gjennomført full konkurranseutsetning så finner vi at portoen for privatkunder har gått opp. Enhetsportoen i Norge vil forsvinne. I flere EU land har postansatte opplevd at lønna reduseres så mye at de kvalifiserer til sosialhjelp selv med heltidsstillinger. Arbeidsmengden øker og det blir mer ubekvem arbeidstid. Dersom EUs tredje postdirektiv blir en realitet i Norge, har Postkom beregnet at Stortinget må bevilge mellom 1,2 og 2 milliarder kroner årlig for å sikre posttjenester i hele landet. Det kan bygges mange kilometer med ny 2 spors jernbane årlig for de pengene. Vikarbyrådirektivet er det siste direktivet jeg skal trekke frem nå. Dette direktivet truer lovbestemmelser om faste ansettelser. I EØS-avtalen er det nedfelt at Norge har reservasjonsrett og kan benytte denne dersom det er politisk vilje til å gjøre det. I EØS debatten i Stortinget i 1992 ble det særlig fra Høyres og Arbeiderpartiets side fremhevet hvor viktig det var med reservasjonsretten. Denne retten har aldri blitt brukt. Det kan virke som reservasjonsretten er nedfelt i EØS-avtalen kun for at det skulle være mulig å få EØS-avtalen gjennom i Stortinget. Stortinget har bestemt at EØS-avtalen skal evalueres. Det hadde samtidig vært naturlig at andre løsninger i forholdet mellom Norge og EU hadde blitt vurdert slik som en handelsavtale. Det har regjeringen dessverre sagt klart nei til. Det er derfor lite som taler for at vi vil få en bred debatt om EØS-avtalen de nærmeste årene.

4 Glimt fra historien NtEU Østfold fortsettelse. Av: Åge Almskaug Neste arrangement var vårt eget årsmøte 19.februar 1991 på Framtidsborg i Sarpsborg. Her deltok 46 delegater fra hele 18 kommuner. To tredjedeler av lokallagene hadde allerede valgt sine styrer,mens de øvrige møtte med kontaktpersoner. Det forteller oss at satsingen på å bygge organisasjon allerede hadde gitt resultater. Den store pådriveren i arbeidet med å skape en massebevegelse var konferansen i Ingeniørenes Hus i Oslo 25. og 26. august «OPPLYSNINGSUTVALGET OM NORGE OG EF» med generalen selv Kristen Nygaard hadde mobilisert. I denne tallrike forsamling befant seg en i dobbel forstand fargerik person. Han var kledt i hvit skjorte, rød jakke og med slips av samme varme kulør. Han var derfor lett å fotfølge da vi skulle hjem. Til min glede skulle også Arne Th. Melby Arne Th. Melby også reise med Østfoldbanen. En mann med sin erfaring fra LO og nettopp nådd pensjonsalder. Før toget nådde Fredrikstad var han overbevist at han-var rett mann-til rett tid-på rett sted. Til det tidligere nevnte årsmøte møtte Melby som leder for Fredrikstad sammen med to av lokallagets sterkeste kort, Ellen Lahn og Kari Sekkelsten. Dette første og nye fylkestyret avholdt sitt første møte 12.mars Leder Tor Stabbetorp hadde på forhånd sendt ut et diskusjonsgrunnlag til de 13 styremedlemmene. Hans utkast inneholdt muligheter for opprettelse av 6 forskjellige utvalg. Her listes det opp etter senere referat: 1. Arbeidsutvalg bestående av 5 personer, 2. Et kvinneutvalg, 3. Et ungdomsutvalg, 4. (Hans H.Utgård, Torill Dahl og Tor Stabbetorp) Et økonomiutvalg, 5. Et faglig utvalg og 6. et medieutvalg. Oppramsingen antyder noen av oppgaver årsmøte hadde prioritert. S.4

5 Gjennom året 1991 deltok Nei til EF-Østfold på en rekke forskjellige arrangementer. Den 10.april ble det avholdt et informasjonsmøte om EØS/EF ved Tomb Jordbruksskole og Råde Nei til EF. Interesserte eleverer, lærere og folk fra distriktet fulgte et tett program som startet med kunstnerisk innslag. Jaog nei siden hadde hver sine to innledere: Gunnar Fatland, Høyre i Rogaland og Bjørn Bonesvold fra Europeisk Ungdom. Fra neisiden var Jon Michelet og Erlend Grimstad som talte. Etter spørsmål og svar avsluttet møtet med debatt. Erfaringen fra dette første skolemøte i Østfold «ga blod på tann», men de fleste henvendelser til skolene var negative. Skolene ønsket naturlig nok unge innledere fra begge sider, men fordi det var manglende oppslutting fra ja- siden bortfalt disse informasjons og debattmøtene. En nordisk kvinnekampanje pågikk i tiden 8.mars til 4.mai,- «Kvinner i Norden mot EF». Her skal vi konsentrere oss om avslutningen som Østfold ved Halden og Aremark lokallag ubeskjedent skal ha stor del av æren for. Denne maidagen startet programmet kl. 14 med en lang kjede av kvinner over Svinesund brua, «Kvinnelink mot EF og ScanLink». Kjedens vandring fram og tilbake langs kjørebanen oppnådde stor oppmerksomhet. Det sørget de for med mange av sine hjemmelagde paroler. 8.mars på Svinesund En lød sånn her: «Nej till de rikas Union» Mange skuelystne fulgte også med på appellen som ble holdt foran Svinesund Center. De oppsatte bussene fra Sverige og Oslo kjørte deretter tre kilometer til Berg Ungdomslokale. I festsalen var det så stuvede fullt at det ble problemer med å få armslag til mat og drikke. Blant disse kampklare søstre hadde en håndfull gubber sneket seg inn. Der satt vi tause og følte at ennå hadde vi menn mye å lære av organisering og kvinnelig entusiasme. På talerlisten fra Sverige stod Inger Schøling, riksdagsrepresentant fra Miljøpartiet. En forsker i kvinnespørsmål, teknologi og økonomi: Tarja Cronberg representerte både Finland og Danmark. Fortsetter s.6 S.5

6 (videre fra side 5) Det er ikke mulig å huske innleggene, men da Anne Enger (Lahnstein) avsluttet, løftet taket seg for «Dronningen». En sekstett med trekkspill-ledsagelse underholdt, for ikke å forglemme Hege Tunaal med sin gitar og varme stemme i mai kvelden. Skulle noen ønske å høre mer om denne «Kvinnelink», ja så tror jeg Gerd Myren og Eva Søvre er de rette til å fortelle. Derfor er medlemskap i Østfold Nei til EU viktig Et medlemskap i Nei til EU er den beste garantien for fortsatt holde Norge utenfor EU. Organisasjonen trenger økonomisk støtte for å drive opplysningsarbeid, halvparten av inntektene til Nei til EU kommer fra medlemspengene. Du som medlem blir alltid oppdaterte på EU saker gjennom medlemsavisen Standpunkt og andre publikasjoner. Nei til EU er en bred folkebevegelse, og oppdaterte medlemmer over hele landet er de beste opinondannerne på skole, studiesteder, arbeidsplasser og over hagegjerdene. Som medlem får du ta del i organisasjondemokratiet som fører og bestemmer veien videre for Nei til EU som organisasjon. Du blir medlem på følgene måte: Betal førsteårskontigenten (kun 150,-) på konto nr: fyll ut medlemskjema på send en e-post til: medlem@neitileu.no S.6

7 HØRINGSUTTALELSE OM DATALAGRINGSDIREKTIVET ØSTFOLD NEI TIL EU Vedtatt: Fylkesårsmøte 2010-Askim Stortinget skal ta stilling til om EUs datalagringsdirektiv skal implementeres i norsk lov. Datalagringsdirektivet pålegger teleselskaper å lagre abonnentenes bruk av telefon, sms og internettbruk i fra 6 til 24 måneder. Det skal registreres hvem man har kommunisert med, tidspunktet, sted og fra hvilken ip-adresse. Disse opplysningene skal kunne benyttes i etterforskingsarbeid dersom det skulle være nødvendig, og det gis tillatelse til det. Vi vet at lagring av slikt sensitivt materiale er risikabelt. Tele 2-saken i Norge i 2007 er et eksempel på at sensitiv informasjon kan tilflyte andre. Fra Storbritannia samme år kom personopplysninger om alle familier med barn under 16 år på avveie. Og i Tyskland ble det avslørt at et teleselskap forsøkte å finne en kilde. Det kan ikke garanteres at noe slikt ikke kan skje igjen. Til tross for at hensikten med datalagringsdirektivet er at det skal kunne avverge alvorligkriminalitet, er Østfold Nei til EU motstander av direktivet. Etter vår oppfatning vil direktivet gi så liten effekt at det på ingen måte kan forsvare en så omfattende overvåking av hele det norske befolkningen som det vil åpne for. Det er også slik at det idag finnes mange metoder for å omgå tiltakene som datalagringsdirektivet krever. Disse metodnene vil datakyndige kriminelle gjøre bruk av og det er gode grunner til å tro at de vil ligge i forkant av utviklingen på dette feltet. Bakgrunnen for datalagringsdirektivet er terrorangrepene i Madrid og London. Det er handlinger som klart må fordømmes. Og det er vel knapt noen som ikke støtter overvåkning av folk som planlegger å gjøre noe galt. Fortsetter s.8... S.7

8 (videre fra side 7) Men det er å gå over en grense når opplysninger om en hel nasjons data og televaner skal registreres. Det kan ikke karakteriseres som noe annet enn overvåkning satt i system. Datalagringsdirektivet omhandler ikke forhold innenfor det indre markedet. Derfor er det lite trolig at det vil komme mottiltak fra EU ved et norsk veto. Fra debatten i Stortinget om EØS avtalen i 1992 ble vetoretten, som er nedfelt i EØS avtalen, fremhevet som garantien for at Norge kunne si nei til direktiver som man ikke ønsket implementert i norsk lov. Spesielt var det stortingspolitikere fra Arbeiderpartiet og Høyre som fremhevet denne muligheten. Da er det besynderlig at da debatten om datalagringsdirektivet tok til i Norge, var hovedreaksjonen fra Arbeiderpartiets og Høyres side at et norsk veto mot datalagringsdirektivet kunne sette hele EØS avtalen i fare. Dersom det skulle bli slik at EØS avtalen skulle falle, noe som er helt usannsynlig, så vil den gamle handelsavtalen mellom EU og Norge pånytt bli gjort gjeldende. Dette er også regulert i EØS avtalen. Det må ikke være hensynet til EØS avtalen som skal være det avgjørende i denne saken. Det som må være avgjørende er at vi i Norge ikke skal sette i system en generell overvåkning av hele den norske befolkningen. Vår klare anbefaling er derfor at Stortinget må si et klart nei til EUs datalagringsdirektiv.

9 1.mai i Sarpsborg Også denne 1. mai møtte en trofast gjeng av EU-motstandere opp ved rådhuset i Sarpsborg for å gå i demonstrasjonstoget. Det har nærmest blitt en tradisjon at Nei til EU stiller med egen seksjon i LO Sarpsborgs 1. maitog. A v : Audun Jakobsen, medlem i Sarpsborglaget. Godt synlige i et ikke alt for stort demonstrasjonstog, der fagforbundenes medlemmer ikke løper beina av seg for å delta. Til tross for været denne dagen får vi si oss fornøyd med oppmøtet; 14 Nei til EU'ere deltok. Vår regionsekretær hadde sendt ut SMS til alle medlemmer som har mobiltelefon, med oppfordring om å delta i toget. Illustrasjon 1.mai tog Foruten hovedparolen «Nei til EU», bar vi parolene: «Nei til EØS Ja til demokrati», «Nei til overvåkning stopp datalagringsdirektivet» og «Kortreiste varer Bra for miljøet». Toget endte i amfiet i Kulås, der hovedarrangementet fant sted. Dessuten varmet det våre Nei til EU-hjerter å se at Postkom også var ute med mange folk med egen parole om postdirektivet. Kretsleder i Postkom i Østfold, Vidar Lorang Larsen, holdt appell. En parole kan brukes til andre ting enn å bli båret i et demonstrasjonstog. Den fungerer greit som regntak også, når regntøy og paraplyer ikke befinner seg på riktig sted. Einar Molteberg i Sarpsborglaget fant fort ut av den situasjonen. Så er det bare å håpe på at våre paroler har bidratt til at for eksempel datalagringsdirektivet ikke blir noe av. Mange bekker små gjør en stor å. Ellers er det å bemerke at lokalavisa Sarpsborg Arbeiderblad 3. mai hadde en fyldig dekning av 1.mai-arrangementet, og der Postkoms appell om postdirektivet fikk presseoppslag. Men ikke et ord om at Nei til EU deltok. Kan det være bevisst mon tro? S.9

10 1.mai i Fredrikstad Fredrikstad Nei til EU gikk i rød-grønn seksjon helt bakerst. Av: Svein Bendik Hansen, sekretær i Fredrikstadlaget. Samlet deltok vi 12 stk i vår avdeling med paroler mot EU, EØS og datalagringsdirektivet. De postansatte markerte motstand mot postdirektivet. Fredrikstadmotiv -bro over Glomma Vi ser i ettertid at vi burde hatt noen «ja-paroler», for eksempel: «Nei til EU - Ja til folkestyre» eller «Nei til EU - Ja til velferdsstaten». Vi kan også melde at Halden og Aremark hadde sin tradisjonelle 1.mai stand ved Bustrerudparken og Moss, Rygge og Råde lokallag hadde stand i Moss denne dagen. Totalt ble over 1000 utgaver av 1. mai-standpunkt delt ut i fylket. TAKK FOR GAVER Østfold Nei til EU har mottatt gaver fra to av våre støttespillere. Østfold Bondelag har bevilget 5000 kroner, og Norges Kommunistiske Parti i Østfold har bevilget 3000 kroner. På vegne av Østfold Nei til EU retter fylkesstyret en stor takk for de generøse gavene. Markensgrøde i Rakkestad Østfold Nei til EU kommer til å stå på stand på Markensgrøde i Rakkestad august

11 Fylkestyremedlemmer og varamedlemmer 2010 Leder: Terje Bjørlo, tlf: Skogbrynet 40a, 1709 Sarspborg AU/Styremedlem: Ivar Belck-Olsen, tlf: Skolevegen 20, 1823 Knapstad Styremedlem: Ingrid Davidsen, tlf: Linåkerbakken Tistedal Styremedlem: Are Kvakkestad, tlf: Tømmeråsveien 84, 1814 Askim Styremedlem: Edvard Mogstad, tlf: Koretvegen 37, 1626 Mandstad 2.vara: Amund Krog, tlf: N. Måstad, 1870 Ørje 4.vara: Svein Bendik Hansen, tlf: Pettersand 66, 1614 Fredrikstad Nestleder: Kirsten Hofseth, tlf: Stamperud, 1870 Ørje Styremedlem: Dag Harald Pettersen, tlf: Fritdjofsgate Sarpsborg Styremedlem: Lajla Myrvang-EK Sukkebråten, tlf: EK-gård, 1640 Råde Styremedlem: Peder Glomsrud, tlf: Kolstad, 1890 Rakkestad 1.vara: Anne Brit Stensrød, tlf: Stasjonsveien 335, 1850 Mysen 3.vara: Erling Mysen, tlf: Høieveien 50, 1880 Eidsberg 5.vara: Liv Ekra Ornsäther, tlf: Atomvegen 40B, 1786 Halden Østfold Nei til EU Pellygata 70 (IOGT-huset) Kontoret har åpningstid : Torsdag kl.13:00-17:00 Postboks 228, 1701 SARPSBORG telefon / mobil e-post: ostfold@neitileu.no hjemmesider: S.11

12 «Trygg Mat» Konferanse Tomb Jordbruksskole i Råde, Østfold Lørdag 18.september 2010 kl Har vi nok mat i krisetider? Kan vi unngå feilernæring i hele nasjoner? Forutsigbare eksport og import? Hvilken rolle har Norge oppi dette og hvordan påvirker EU oss og andre verdensdeler? Britt Skallerud: 2.nestleder i Norges Bondelag «Norsk matvareproduksjon- utfordringer og muligheter» Ole Anton Teigen: Leder i Norges Bonde og småbrukarlag «Norsk Jordbruk og EU sin påvirkning» Bella Betta Torheim: fra Utviklingsfondet. «Matsikkerhet i Verden» med flere innledere. Det blir servert lapskaus i kantina på skolen til lunsjen. (kostnadsfri deltagelse) Bindende påmeldingen til: ostfold@neitileu.no v/ regionsekretær: Christian Nordbye telefon: / mobiltelefon: Utenriksdepartementet støtter dette seminaret økonomisk.