FOR- OG ETTERARBEID. Bror Roger Mathisen, Bjørnholt skole Geir Stenmark, Kirkeparken videregående skole

Transkript

1 FOR- OG ETTERARBEID Bror Roger Mathisen, Bjørnholt skole Geir Stenmark, Kirkeparken videregående skole

2 2 Innhold Introduksjon s 3 Generelle råd s 4 Forarbeid s 5 Fagrelatert etterarbeid s 7 Elevstyrt etterarbeid s 9 Psykosoialt arbeid s 10 Vedlegg 1: «En nesten pinlig affære» Novelle av Johan Harstad s 11 Vedlegg 2: Undervisningsopplegg i skjønnlitteratur NY GIV s 12 Vedlegg 4: «Familie i slummen» Fotografi s 27

3 Introduksjon 3 Global Dignity Day blir nå gjennomført ved et stort antall videregående skoler i Norge. Målet er imidlertid å få enda flere til å delta. Gjennom Utdanningsforbundet har vi fått som utfordring å komme med råd for ytterligere å «styrke og forankre Global Dignity Day som prosjekt i skolen». Vår oppgave har vært å fokusere på pedagogiske opplegg for for- og etterarbeid. Vi har derfor ikke vurdert gjennomføringen av selve dagen. Når det gjelder oppleggene har vi ikke utarbeidet et ferdig utkast, men gitt forslag til hvordan slike opplegg kan være. Vi ser det som viktig at: GDD blir en integrert del av det holdningsskapende arbeidet på hver enkelt skole GDD blir mer handlingsrettet, dvs at det gjennom bevisstgjøringsprosessen leder fram mot positive og konkrete endringer I arbeidet med denne rapporten har vi brukt erfaringer fra Bjørnholt skole i Oslo og Kirkeparken vgs i Moss. Ved Bjørnholt er erfaringene basert på den elevstyrte holdningskampanjen «Project Change». Ved Kirkeparken har GDD blitt drøftet av en arbeidsgruppe bestående av faglærere, kontaktlærere, MOT ansvarlige og elever - de fleste direkte delaktige i prosjektet. Deltagerne i arbeidsgruppa fortjener stor takk for å ha kommet med gode innspill. Bror Roger Mathisen Geir Stenmark

4 Generelle råd 4 GDD kan naturlig integreres i planer for holdningsskapende og psykososialt arbeid, og kan forankres i skolens mål, verdier og visjoner. Her er oppgaver som skolene allerede er pålagt gjennom ulike styringsdokumenter. Dessuten har skolene forpliktelser gjennom den generelle læreplanen. På samme måte må lærerne se at innholdet i GDD kan knyttes til læreplanmålene i deres fag, og således øke elevenes faglige kompetanse. Kontaktlærere kan på sin side bruke GDD til å skape et inkluderende og godt klassemiljø. På skoler som gjennomfører GDD er det også viktig å motivere elevene til deltagelse. Dette skjer gjennom forarbeidet i klassene, men arrangementet kan samtidig synliggjøres på andre måter, for eksempel gjennom elvevstyrte holdningsaktiviteter inspirert av Global Dignity Day. Integrering og samordning Som nevnt bør Global Dignity Day integreres i det øvrige holdningsskapende og psykososiale arbeidet på skolen, slik det for eksempel er gjort ved Bjørnholt skole i Oslo. Et tett samarbeid mellom Operasjon Dagsverk og GDD vil være til gjensidig helt sentralt. Det samme gjelder i forhold til MOT-programmet, anti-mobbe kampanjer, psykisk helsevernuke og andre tiltak. Alle kan understøtte hverandre. Når GDD inngår i en samlet plan virker det også mer målrettet. Det er viktig at aktiviteter knyttet til GDD inngår i skolens årsplan. Det er også viktig at kontaktlærerne utfordres til å bruke GDD til å skape gode holdninger i sin klasse. På samme måte som elevene skriver brev til seg selv under GDD kan kontaktlæreren utfordre dem til å sette seg «holdningsmål». Mer handlingsrettet Det er et mål at aktivitetene på GDD skal være holdningsskapende. Den virkelige verdien oppstår imidlertid når endrede holdninger fører til konkrete handlinger. Abstrakte begreper som verdighet og respekt fylles av mening gjennom elevenes historier. Likevel kan bevisstgjøringsprosessen virke litt akademisk. Vi tror det er viktig at GDD følges opp av aktiviteter der elevene utfordres til å yte noe i

5 praksis. Deltagelse i Operasjon Dagsverk er et godt eksempel. Flere muligheter nevnes i avsnittet om etterarbeid. 5 Tverrfaglighet De siste årene har det vært mindre fokus på tverrfaglighet i den videregående skolen. Global Dignity Day gir veldig gode muligheter for tverrfaglig arbeid, som samtidig er innenfor kompetansemålene i ulike fag. Selv om vi foreslår et etterarbeid som bare omfatter norsk og samfunnsfag, bør en utfyllende veiledning skissere muligheter for samarbeid mellom flere fag. Disse bør forankres i læreplanmål på samme måte som det er gjort i vedlegget i nåværende håndbok. Forarbeid Generelt Tidsramme Målsetning Organisering Forarbeidet bør skje relativt få dager før arrangementet slik at motivasjonen ikke taper seg. Læreren bør være den samme som følger klassen under GDD. Opplegget er ikke utpreget akademisk, og kan derfor være det samme på alle studieretninger. Det kan forkortes ved å utelate del 2, samt de to siste oppgavene på del 1. For å få et enda kortere forarbeid (15 min) vil det beste trolig være at man legger de to filmsekvensene (del 1) inn i en informasjonsfilm om GDD. En klassetime Elevene starter en tankeprosess som gir forventning og motivasjon for opplegget. Dessuten begynner de å reflektere over begreper, samt forberedes på at de skal fortelle en verdighetshistorie. Elevene fordeles i grupper. Det må være tilrettelagt for at elevene kan forflytte seg til hjørnene av rommet. Verdighetsprinsippene og «Dignity plakat» (materiell fra GDD) bør være hengt opp.

6 6 Opplegg Del 1. To korte filmsekvenser (1-2 min)som ligger på der avslutningen blir «hengende i lufta». Filmene viser situasjoner der man står over for et etisk dilemma eller verdivalg. Det bør være situasjoner som eleven kan kjenne seg igjen i, dvs tenker at «dette kunne ha vært meg». Etter hver film får elevene disse spørsmålene: Hvordan tror du slutten vil bli? Samtale i gruppa. Hvilket valg ville du gjort? Elevene går til ett av fire hjørner i rommet. Hvert hjørne representerer et valgalternativ. Hvorfor ville du gjort dette valget? Hvilket begrep assosierer du med personer eller situasjoner i filmen? Elevene går til ett av fire hjørner i rommet. Hvert hjørne representerer et begrep som for eksempel: verdighet, respekt, toleranse eller likeverd. Hvorfor har du denne assosiasjonen? Merknad: Filmene vil bli tilgjengelig på Global Dignitys hjemmesider. Del 2. Elevene tenker kort gjennom om de har opplevelser i sitt eget liv som på samme måte kan relateres til verdighet. Elevene får en notatlapp og en konvolutt. På lappen skriver de tre stikkord. Læreren oppbevarer lappen i lukket konvolutt fram til GDD. Det legges ikke opp til at elevene skal samtale med hverandre om historier. Del 3. Praktisk informasjon. Læreren informerer kort om målsetningen med GDD og om opplegget for dagen. Verdighetsprinsippene blir hengende i klasserommet fram mot arrangementet.

7 Fagrelatert etterarbeid 7 Vi legger opp til at dette skjer i norsk og samfunnsfag der flere kompetansemål passer som en oppfølging av GDD. Etterarbeidet i samfunnsfag kan imidlertid like gjerne brukes i geografi. Her skisseres adskilte opplegg, men det vil være naturlig med et tverrfaglig samarbeid. Etterarbeidet bygger på en tekst og et fotografi. Global Dignity Day handler om holdninger i forhold til mennesker vi har nær oss, men også om hvilket ansvar vi har i mer global sammenheng. Det internasjonale perspektivet kommer også inn fordi GDD har som mål å bli en global kampanje. Vi foreslår derfor to perspektiver; «det nære» og «det globale». Det første knytter vi til norsk og det andre til samfunnsfag. Norsk, «Det nære perspektivet» Tidsramme: 90 minutter Novelleanalyse «En nesten pinlig affære» av Johan Harstad Ferdig opplegg i «Ny Giv». «Ny Giv» er en ny satsing fra Kunnskapsdepartementet for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i å lese, skrive og regne. Skoler over hele landet vil ta i bruk dette. Mange norsklærere vil derfor bruke dette opplegget uansett. Novellen og opplegget er vist i vedlegg 1 og 2. Opplegget kan suppleres med at faglærer lager spørsmål som viser sammenhengen mellom mobbing og begrepet «verdighet». Eksempler på spørsmål til samtale: Hvilken verdighetshistorie ville Nina fortalt? Ser du noen sammenheng mellom mobbing og det femte verdighetsprinsippet?

8 8 Samfunnsfag «Det globale perspektivet» Tidsramme: én økt (90 minutter) Del 1. Spørsmål med utgangspunkt i bildet, vedlegg 4 «Et verdig liv?» - refleksjon om menneskeverd og internasjonal solidaritet. Bildet i vedlegg 4 viser barn som lever i slummen i. I et av verdighetsprinsippene står det at «en forutsetning for et verdig liv er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet». Målet er å reflektere over om man kan ha et verdig liv selv om man er fattig, og om det er noen sammenheng mellom vår rikdom og andres fattigdom. Klassen deles i grupper. De fem første oppgavene diskuteres først i grupper, deretter i plenum. Tror du disse barna kan ha verdige liv? Hva er forutsetningene for å kunne ha et verdig liv? Hvem har ansvaret dersom disse barna ikke har muligheter for et slikt liv? Hvordan kan vi bidra til å øke deres verdighet? Hvordan er vår verdighet avhengig av andres verdighet? Skriv en verdighetshistorie tror du barnet på bildet kunne ha fortalt Noen verdighetshistorier leses i klassen Del 2. Rollespill om urettferdig fordeling Gruppene tildeles roller som gjenspeiler ulike levekår (for eksempel elever på NN skole i Norge, eller gatebarn i Johannesburg). Noe godt å spise fordeles i klassen i henhold til rollene. Hvordan oppleves det at andre får mer enn deg selv? Hva har dette med verdighet å gjøre?

9 Elevstyrt etterarbeid 9 Målsetningen er at elevene selv starter en holdningskampanje med utgangspunkt i GDD, og at denne kan lede til konkrete handlinger. Kampanjen kan drives av elevrådet eller av en egen «Dignity gruppe». I begge tilfelle bør en voksenperson inngå som veileder. Dersom skolen har OD er det også viktig at en representant for OD deltar. Aktivitetene nedenfor er forslag til hvordan GDD kan videreføres av elevene. Nummer to og tre er utviklet på Bjørnholt skole i Oslo som også har andre elevaktiviteter basert på GDD. 1) Operasjon Dagsverk Elevenes innsamlingsaksjon kommer rett etter GDD. Ofte er prosjektet rettet mot skole og utdanning i utviklingsland. Dette støtter opp om det andre verdighetsprinsippet. Erfaringene fra GDD kan øke oppslutningen om OD, og det bør være et tett samarbeid mellom disse arrangementene. 2) Synliggjøring av verdighetshistorier Skolen lager en «Wall of Dignity» (jfr Bjørnholt skole). Elevene velger ut verdighetshistorier. Sammen med navn og bilde slås disse opp på veggen. Historiene kan enten velges fra GDD, eller skolen kan ha en «Dignity postkasse» der elevene kan legge verdighetshistorier gjennom skoleåret. 3) Kåring av «Dignity elever». Skolen lager et «Dignity Diploma» for elever som har bidratt til å øke andres verdighet på en spesiell måte. Elevene velger flere ganger i året hvem som fortjener en slik diplom. 4) Oppslagstavle med «Dignity brev» Ved slutten av året skal elevene åpne brevene som de har skrevet til seg selv. Skolen lager en oppslagtavle der elever som ønsker det kan henge opp brevet som de har skrevet. 5) Fadderordning Mange skoler har allerede en fadderordning for nye elever. For skoler som ikke har det vil GDD være et fint utgangspunkt for å etablere dette. Det er en utfordring at det er lang tid mellom GDD og starten på et nytt skoleår. Planleggingen av ordningen kan imidlertid skje som en oppfølging av GDD.

10 10 6) Si noe hyggelig! Sett opp en mikrofon i aula/kantine der elever kan komme frem å si noe hyggelig! Se her: Psykososialt arbeid GDD bør integreres i skolens handlingsplaner. Dette punktet er omtalt under generelle tilrådninger.

11 Vedlegg 1 11 En nesten pinlig affære Av Johan Harstad, hentet fra: Herfra blir du bare eldre, Gyldendal Jeg finner dagboken min, den eneste jeg noen gang orket å skrive, den ligger i kjelleren under gamle blader, tegneserier, far har ryddet ut av barnerommet mitt, men han har ikke fått øye på denne, gjemt blant annet skrot jeg ikke lenger har behov for, og jeg tenker: heldigvis, setter meg på fryseboksen, et øyeblikk helt fiksert på dette gamle beviset, barndommens krønike, skriften er penere enn den jeg har nå, jeg leser et vilkårlig utdrag: Vi slår den nye gutten nesten hvert friminutt. Jeg tror vi liker det, eller er det bare fordi han er ny, at han kommer fra et sted på østlandet? Vi banker livskiten av ham, men i timene får han sitte ved siden av de søteste jentene, av og til med Nina. Da trøster de ham og så gir vi ham enda mer bank dagen etter, slår alt vi kan, men han sier aldri noe. Han roper ikke på lærervakten, og han gråter ikke, for han er ingen spjæling. Han er akkurat som oss, men av og til prøver han å slå slag som ikke treffer oss. Men det er bare skuespill, det er ikke motstand, så vi banker ham det vi er gode for. Vi bokser ham i magen og slår ham i lamasen, i armer og ben, vi vrenger armen hans bak på ryggen, binder ham fast i kånteineren så han ikke får puste. Vi løsner litt og så lar vi ham henge. Frøken oppdager det først halvveis uti timen, at han mangler, og hun må ut og løsne ham, men han sier ingenting. Vi sover om kveldene, hver for oss på rommene våre. Da er vi sinte, glade for at vi ikke er ham, og vi tenker at i morgen skal du få, fy faen, i morgen skal du få så du aldri glemmer hva vi gav deg. Jeg vet vel egentlig ikke hvorfor, men den metalliske smaken som jeg nesten alltid hadde i munnen den gang, kommer tilbake, som når du hadde slikket på rekkverket ved fotballbanen. Først etter at filmen på tv er slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg å huske det, hvordan jeg ble vant med smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, at de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg til slutt måtte juge, for meg selv, innerst inne.

12 Vedlegg 2 12 En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer og framføringer som aktør og tilhører Skriftlige tekster drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa ( ) bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film Skriftlige tekster lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolking og refleksjonsspørsmål uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid

13 13 Mål Lær å lære-mål prøve ulike lese- og skrivestrategier finne fram til hvordan man best kan jobbe for å lese effektivt og for å forstå og huske det man lærer Innholdsmål å kunne lese og forstå en novelle og kunne svare på spørsmål til den å lære hva referat og tema er å kunne fortelle muntlig om hva novellen handlet om og diskutere hvor vi kan finne situasjoner som likner i samfunnet i dag å kunne skrive en kreativ tekst selv som tar utgangspunkt i et av novellens tema å kunne skrive en analyse av novellen med utgangspunkt i en skrivemal å kunne skrive et formelt brev knyttet til det novellen handler om å kunne arbeide digitalt og bruke enkle tekstbehandlingsverktøy som stavekontroll

14 14 Vurdering (vanskegraden er stigende) Oppgavene som helhet skal vise digital kompetanse og evne til å rydde og organisere tekst. Underveisvurdering Elevene skal kunne gjenfortelle novellen muntlig og kunne vise til tre situasjoner som likner på den de har lest om i novellen og kunne diskutere dette. Underveisvurdering/sluttvurdering skrive en kreativ tekst til et bilde skrive utfyllende på skrivemalen skrive en RAFT-oppgave som bruker formelt brev som mal Tekst En nesten pinlig affære av Johan Harstad fra Herfra blir du bare eldre, 2004 Læringsstrategier oppsummerende spørsmål forståelse av tekstgrunnlaget oppsummering med bilde puslespill for tekstreferat tokolonnenotat for tema muntlig oppgave knyttet mot tema

15 15 SJEKKBOKS Kan Kan Kan ikke EGENVURDERING kanksje Kryss av først, samtal med lærer etterpå. Jeg kan lese og forstå en novelle og kunne svare på spørsmål til den. Jeg vet hva hva referat og tema er og jeg kan forklare det muntlig. Jeg kan fortelle muntlig om hva novellen handlet om og diskutere hvor vi kan finne situasjoner som likner i samfunnet i dag. Jeg kan skrive en kreativ tekst selv som tar utgangspunkt i et av novellens tema. Jeg kan skrive en analyse av novellen med utgangspunkt i en skrivemal. Jeg kan skrive et formelt brev knyttet til det novellen handler om. Jeg kan arbeide digitalt og bruke enkle tekstbehandlingsverktøy som stavekontroll

16 16 Lær å lære-spørsmål skjønnlitteratur 2 - muntlig Du skal ha prøvd ulike lese- og skrivestrategier og du skal vurdere hvilken strategi du har brukt som du lett kan bruke i nye læringssituasjoner. Samtal med lærer. Bakgrunnskunnskap/ førlseningsaktivitet Refleksjonsspørsmål Utgangspunktet for å bli interessert i en tekst er tittelen. Denne novellen heter En nesten pinlig affære. Hva tror du novellen kommer til å handle om?

17 17 Friskriving Se på bildet. Hva ser du? Hva tror du nå novellen handler om? Jeg ser Jeg tror novellen handler om

18 18 Friskriving etter tekstutdrag Se på bildet. Hva ser du? Hva tror du nå novellen handler om? Under står det et lite utdrag fra novellen. Les den korte teksten og skriv deretter dine tanker inn i rubrikken under. Snakk gjerne sammen to og to før dere begynner å skrive. Vi slår den nye gutten nesten hvert friminutt. Jeg tror vi liker det, eller er det bare fordi han er ny, at han kommer fra et sted på østlandet? Vi banker livskiten utav ham, men i timene får han sitte ved siden av de søteste jentene, av og til med Nina. Hva tror du har skjedd eller kommer til å skje? Elevene får utdelt novellen og leser den slik læreren har bestemt.

19 Læringsstrategier a) Spørsmål til teksten (FoSS) Du skal lese hele novellen før du begynner med oppgavene. Det er viktig at du svarer med fullstendige setninger og i sammenhengende tekst. Du må ha teksten foran deg slik at du får skrevet inn i rubrikken Hvem har skrevet novellen? 2. Hva er årsaken til at han finner dagboka sin fra barndommen? 3. Hvor gammel tror du jeg-personen er? 4. Hva er det han leser om i dagboka si? 5. Hvor gammel tror du han var da han skrev dagboka? Begrunn svaret ditt. 6. I dagboka står det at frøken ikke gjorde noe med det hun oppdaget. Hva kan årsaken til det være?

20 20 7. I dagboka står det også at gutten som blir plaget aldri klaget. Hvorfor sa han aldri i fra til voksne om det som skjedde? 8. Hvem er gutten som leser i dagboka? Han som plager eller han som blir plaget? 9. Hvorfor må jeg-personen lyge for seg selv om det som skjedde da han var liten?

21 b) Oppsummering med bilde 21 Synes du bildet under på en god eller dårlig måte viser hva novellen handler om? Begrunn svaret ditt. c) Puslespill for tekstreferat Noen ganger skal du ganske kort fortelle om innholdet i en tekst. Under står det fire setninger. Dersom du setter dem i riktig rekkefølge har du er referat av novellen du har lest. Sett riktig nummer foran setningene. Nå står de hulter til bulter. I dagboken forteller en gutt om hvordan han og kameratene mobbet og banket en annen gutt. Slutten på novellen er overraskende, for det viser seg at han som skrev dagboken om hvordan han var med og plaget og mobbet andre faktisk var han som ble mobbet. Denne novellen begynner med at jeg-personen finner en dagbok. Gutten som ble mobbet fortalte det ikke til noen.

22 d) Tokolonnenotat for tema 22 Denne novellen har flere tema, blant annet handler den om mobbing fordi den tar for seg situasjoner der noen blir mobbet. Under får du flere forslag til tema i novellen. Dersom du er enig i at dette er tema, skal du skriv begrunnelsen inn i rubrikken ved siden av. Se eksempelet: Tema Begrunnelse Tema i novellen kan være å bli voksen fordi... Tema i novellen kan være å være redd fordi Gutten som finner sin egen dagbok turde ikke å gjøre noe da han ble mobbet og han var så redd at han til og med måtte lyge om det i dagboka si. Han var fra Østlandet, så kanskje han var redd for å være annerledes. Tema i novellen kan være å være feighet fordi (Tenk på frøken) Tema i novellen kan være vonde minner fordi Tema i novellen kan være å ikke ha venner fordi

23 e) Muntlig oppgave knyttet mot tema 23 Skriv kort ned tre eksempler som du mener uttrykker liknende situasjoner som dem du leste om i novellen. Du skal bruke det du skriver ned som utgangspunkt for en samtale om novellens innhold. Til den muntlige samtalen må du også kjenne novellen godt. Situasjon 1 Situasjon 2 Situasjon 3

24 Vurdering 24 Friskriving med utgangspunkt i et bilde. Skriv en liten historie om mobbing som tar utgangspunkt i bildet under:

25 25 Skrivemal kort analyse av novellen Ta utgangspunkt i skrivemalen under og skriv din egen tekst i rubrikken. Når du jobber med denne skal du hente tips fra oppgavene du har jobbet med. (Når du skal skrive litt om forfatteren må du søke på Internett) Novellen jeg skal skrive om heter og den er skrevet av... Denne forfatteren er kjent for og Novellen jeg har lest handler kort fortalt om Det er tre viktige tema i boka. Det første er, fordi Det andre er, fordi, og det tredje er fordi. Forfatteren skriver om viktige tema fordi... Jeg synes at novellen var, fordi... Jeg tror novellen vil passe best for, fordi...

26 RAFT 26 R (Role of the writer) A (audience) F (format) T (topic) Du skal velge en av oppgavene under og skrive en tekst på minst 150 ord. Skriv i rubrikken under. 1. Du er jeg-personen i novellen og du skriver et formelt brev til frøken hvor du ber henne forklare hvorfor hun ikke forsvarte deg mot mobberne. 2.Du er faren til jeg-personen som skriver et formelt brev til rektor på skolen hvor du forteller at du er bekymret for hvordan skolen behandler mobbesaker. Gi råd til rektor. Sjekk oppsett for formelt brev dersom du ikke husker det, bruk gjerne lenken under $FILE/Skrive%20brev.pdf

27 27 Vedlegg 3