Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 4. mars 2013

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2012 Des. 14. Opph. av delegering av myndighet til Finansdepartementet etter lov om Folketrygdfondet 8 første og femte ledd og 17 tredje ledd (Nr. 1228) 2375 Des. 14. Deleg. av Kongens myndighet etter naturmangfoldloven 18 første ledd, 18 tredje ledd tredje punktum, 20 tredje ledd og 21 tredje ledd til Miljøverndepartementet (Nr. 1229) Des. 14. Delvis ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven (Nr. 1230) Des. 14. Deleg. av myndighet etter lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del III og IV (Nr. 1231) Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 91 om endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.) (Nr. 1245) Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 93 om endringar i pengespilloven (endring av tippenøkkelen) (Nr. 1247) Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 92 om endringer i film- og videogramlova (filmkontrollgebyret) (Nr. 1248) Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) (Nr. 1249) Des. 13. Deleg. av myndighet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter sivilbeskyttelsesloven 14, 15 og 29 (Nr. 1262) Des. 14. Deleg. av myndighet til Vegdirektoratet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. 3, 6, 7 fjerde ledd, 8 og 10 fjerde ledd (Nr. 1268) Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 90 om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet) (Nr. 1271) Kunngjøring av stortingsvedtak 2012 Nov. 27. Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 (Stortingets skattevedtak) (Nr. 1211) Nov. 27. Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013 (Nr. 1212) Nov. 27. Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 (Nr. 1213) Nov. 27. Stortingsvedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2013 (Nr. 1214) Nov. 27. Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2013 (Nr. 1215) Nov. 27. Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 (kap post 70) (Nr. 1216) Nov. 27. Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2013 (Nr. 1217) Nov. 27. Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2013 (kap post 70 og 71) (Nr. 1218) Des. 7. Vedtak om formues- og inntektsskatt mv. til Svalbard for inntektsåret 2013 (Nr. 1219) Des. 7. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2013 (Nr. 1220) Forskrifter 2012 Des. 14. Forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker (Nr. 1227) Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 (Nr. 1251) Des. 4. Forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2013 (Nr. 1253) Des. 6. Forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2013 (Nr. 1254) Des. 11. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2013 (Nr. 1256) Des. 14. Forskrift om norsk farmakopé (Nr. 1265) Des. 14. Forskrift om stopp i fisket etter torsk for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2012 (Nr. 1266) Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 1272) Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2013 (Nr

3 Nov. 29. Forskrift om bustøtte (Nr. 1283) Des. 14. Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2013 (Nr. 1289) Des. 17. Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2013 (Nr. 1290) Des. 18. Forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre (Nr. 1293) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2013 (Nr. 1296) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 1297) Endringsforskrifter 2012 Des. 11. Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 1221) Des. 11. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 1222) Des. 13. Endr. i forskrift om egenandelstak 1 (Nr. 1223) Des. 13. Endr. i forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 1224) Des. 13. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) (Nr. 1225) Des. 13. Endr. i forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom (Nr. 1226) Nov. 16. Endr. i forskrift om målenheter og måling (Nr. 1232) Des. 9. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 1233) Des. 11. Endr. i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (Nr. 1234) Des. 11. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 1235) Des. 11. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1236) Des. 12. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. (Nr. 1237) Des. 12. Endr. i forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og forskrift om mobilitetsfremmende stønad (Nr. 1238) Des. 12. Endr. i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (Nr. 1239) Des. 12. Endr. i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 1240) Des. 13. Endr. i forskrift om krav til ikke-automatiske vekter (Nr. 1241) Des. 13. Endr. i forskrift om krav til kalibrering av skipstanker som brukes til beregning av økonomisk oppgjør (Nr. 1242) Des. 13. Endr. i forskrift om krav til transportbåndvekter (Nr. 1243) Des. 14. Endr. i forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften) (Nr. 1244) Des. 14. Endr. i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (Nr. 1246) Des. 17. Endr. i forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1250) Nov. 29. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1252) Des. 7. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild sør for 62 N i 2012 (Nr. 1255) Des. 12. Endr. i forskrift om fôrhygiene (Nr. 1257) Des. 12. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 1258) Des. 12. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik (Nr. 1259) Des. 13. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2012 (Nr. 1260) Des. 13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 (Nr. 1261) Des. 14. Endr. i forskrift om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) (Nr. 1263) Des. 14. Endr. i forskrift om omregistreringsavgift (Nr. 1264) Des. 14. Endr. i forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter (Nr. 1267) Des. 14. Endr. i forskrifter 7. mai 1951 nr. 3 om registrering og merking av fartøyer i vassdrag som danner riksgrense mellom Norge og Sovjet-Samveldet (Nr. 1269) Des. 14. Endr. i forskrift 5. august 2005 nr. 852 Instruks om samarbeid om grenseoppsynet på landegrensen mellom Norge og Russland (Nr. 1270) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk (Nr. 1273) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer (Nr. 1274) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (Nr. 1275)

4 Des. 17. Endr. i forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel (Nr. 1276) Des. 17. Endr. i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) (Nr. 1278) Des. 17. Endr. i forskrift om folkeregistrering. (Nr. 1279) Des. 17. Endr. i forskrift om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema (Nr. 1280) Des. 17. Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 1281) Des. 17. Endr. i forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften) (Nr. 1282) Des. 10. Endr. i forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (Nr. 1284) Des. 12. Endr. i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. (Nr. 1285) Des. 13. Endr. i forskrift om særavgifter og forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 1286) Des. 13. Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) (Nr. 1287) Des. 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2012 (Nr. 1288) Des. 18. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1291) Des. 18. Endr. i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) (Nr. 1292) Des. 18. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1294) Des. 18. Endr. i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger (Nr. 1295) Des. 18. Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 1298) Des. 18. Endr. i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer (Nr. 1299) Rettelser Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

5 27. nov. Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 4. mars 2013 Nr nov. Nr Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 (Stortingets skattevedtak) Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 17. desember 2012 kl Kapittel 1 Generelt 1 1. Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2013, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. Kapittel 2 Formuesskatt til staten og kommunene 2 1. Formuesskatt til staten personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal være 0,4 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2 10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal være 0,4 pst Formuesskatt til staten upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 2 36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kroner er skattefri Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven 15 4, skal ha et fradrag i formuen på kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2 10, skal fradraget være kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven 4 30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3 Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene 3 1. Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger kroner i klasse 0, 1 og 2.

6 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven 2 3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,25 pst. For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,75 pst Skatt til staten Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 2 36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven 18 3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven 2 3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket 3 2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i 3 1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven til gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven 2 3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven 6 71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av 3 1, 3 2 og Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven 5 40 fjerde ledd, skal være 45 pst Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,60 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Kapittel 4 Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket 3 3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. 5, skal det svares særskatt med 50 pst Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2013 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

7 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 4 4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5 Tonnasjeskatt 5 1. Tonnasjeskatt Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven 8 10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven 8 16, etter følgende satser: 0 kroner for de første nettotonn, deretter 18 kroner per dag per nettotonn opp til nettotonn, deretter 12 kroner per dag per nettotonn opp til nettotonn, deretter 6 kroner per dag per nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven 8 16 første ledd. Kapittel 6 Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven 6 32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn kroner, og ikke høyere enn kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven 6 32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn kroner, og ikke høyere enn kroner Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven 6 48 skal ikke settes høyere enn kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil kroner for hvert ytterligere barn Personfradrag Fradrag etter skatteloven 15 4 er kroner i klasse 1 og kroner i klasse Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven 17 1 første ledd skal være kroner for enslige og kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven 17 2 annet ledd Skattefradrag for pensjonsinntekt Fradraget som nevnt i skatteloven 16 1 første ledd skal være kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven 16 1 tredje ledd skal være kroner i trinn 1 og kroner i trinn Særfradrag for enslige forsørgere Fradrag etter skatteloven 6 80 er kroner pr. påbegynt måned. Kapittel 7 Forskriftskompetanse mv Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven nov. Nr Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Kunngjort 17. desember 2012 kl

8 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. 2. Fradrag etter arveavgiftsloven 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs kroner pr. år. 3. Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren og foreldre, svares: Av de første kroner intet Av de neste kroner 6 pst. Av overskytende beløp 10 pst. 5. Av arv og gaver som ikke går inn under 4, svares: Av de første kroner Av de neste kroner Av overskytende beløp intet 8 pst. 15 pst. 27. nov. Nr Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kap. 23. Kunngjort 17. desember 2012 kl For inntektsåret 2013 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23: Arbeidsgiveravgift 1. Soneplassering Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. 2. Soner for arbeidsgiveravgift Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket. Sone Ia omfatter: kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke, kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og Bømlo i Hordaland fylke, kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland fylke, kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Iveland i Aust-Agder fylke,

9 27. nov. Nr Norsk Lovtidend kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke, kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke, kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes og Åmot i Hedmark fylke. Sone II omfatter: kommunene Meråker og Verran, samt området i Inderøy kommune som fram til 31. desember 2011 utgjorde Mosvik kommune, i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke, Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde og Sogndal, kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke, kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke, kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu i Oppland fylke, kommunen Trysil i Hedmark fylke. Sone III omfatter: kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke. Sone IV omfatter: Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø, Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. Sone IVa omfatter: kommunen Tromsø i Troms fylke, kommunen Bodø i Nordland fylke. Sone V omfatter: Finnmark fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke. 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2013 er: 14,1 pst. i sone I. 14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger kroner for foretaket i For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevnte differanse overstiger kroner for foretaket i Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av (Transport med sporveis- og forstadsbane) og (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven 24 6 tredje ledd, eller foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket ikke overstige kroner i 2013, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige kroner i ,6 pst. i sone II. 6,4 pst. i sone III. 7,9 pst. i sone IVa. 5,1 pst. i sone IV. 0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

10 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 4. Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller som er et slepefartøy på minst 365 kw, eller som er et flytende og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy over BRT. Inntil differansen overstiger kroner mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket i 2013 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves beregnet etter satsene i 3, eventuelt i 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd. Bestemmelsen i 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse. 5. Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder følgende næringskoder: Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av (produksjon av pæler) Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av (produksjon av kunstig honning og karamell) Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen. Trygdeavgift 6. Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

11 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 7. Trygdeavgift av lønnsinntekt mv. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst. 8. Trygdeavgift av næringsinntekt mv. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11 pst. Andre bestemmelser 9. Forskriftsfullmakt mv. Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven 23 4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i 1 til nov. Nr Stortingsvedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2013 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Kunngjort 17. desember 2012 kl Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 -avgift til statskassen etter følgende satser: a) for gass 96 øre per standardkubikkmeter b) for olje eller kondensat 96 øre per liter. 27. nov. Nr Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2013 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 23 5 annet ledd. Kunngjort 17. desember 2012 kl I I 2013 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår: 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere. II Produktavgiften skal være 2,6 pst. for Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk 3. Ved fiske i fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet. 27. nov. Nr Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 (kap post 70) Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). Kunngjort 17. desember 2012 kl Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2013 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

12 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Alminnelig sats Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. 3. Redusert sats med 15 pst. Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven Redusert sats med 8 pst. Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a) Persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 3, b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 4, c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 5, d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 6, e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 7, f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 9, g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven 5 10, h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven nov. Nr Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2013 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter og lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven). Kunngjort 17. desember 2012 kl Om avgift på alkohol (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer Brennevinsbasert over 0,7 6,85 per volumprosent og liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 3,06 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 11,52 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 19,96 per liter over 4,7 t.o.m. 22 4,46 per volumprosent og liter Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven Det gis fritak for avgift på alkohol som a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, c) etter tolloven 5 3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk, f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

13 27. nov. Nr Norsk Lovtidend g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på tobakkvarer mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Produkt Kr Sigarer 2,35 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 2,35 per stk. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i 2,35 per gram av pakningens nettovekt forbrukerpakning Skråtobakk 0,95 per gram av pakningens nettovekt Snus 0,95 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0358 per stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare. 3. Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv. som a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, c) etter tolloven 5 3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) A. Engangsavgift (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt, b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering, c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

14 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Avgift skal betales med følgende beløp: Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kw) NO x - utslipp (mg/k m) CO 2 - utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats per enhet (kr) Vrakpantavgift (kr) Avgiftsgruppe A Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser ,59 Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, og med utslipp 110 g/km og over CO 2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km CO 2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som , ,90 over , , ,00 over ,00 over 0 35, , , ,00 over ,00 814,00 966,00 ligger under 50 g/km Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp bensindrevne , , ,14 over ,12 ikke bensindrevne , , ,17 over ,92 Avgiftsgruppe B Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm Motorvogn med plikt til å dokumentere 22 pst. av A 22 pst. av A 25 pst. av A

15 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Avgiftsgrupper drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, og med utslipp 110 g/km og over CO 2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km CO 2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp Egenvekt (kg) Motoreffekt (kw) NO x - utslipp (mg/k m) CO 2 - utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats per enhet (kr) , ,50 over ,00 203,50 25 pst. av A 241,50 Vrakpantavgift (kr) Avgiftsgruppe C Campingbiler 22 pst. av A 22 pst. av A 0 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A Avgiftsgruppe D (opphevet) Avgiftsgruppe E 0 Beltebiler 36 pst. av verdi-avgiftsgrunnlaget Avgiftsgruppe F 0 Motorsykler over , ,22 over ,62 Avgiftsgruppe G Beltemotorsykler (snøscootere) , ,55 over , , ,44 over , , ,37 over ,73 Avgiftsgruppe H Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje 40 pst. av A 40 pst. av A 100 pst. av A 100 pst. av A 100 pst. av A

16 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kw) NO x - utslipp (mg/k m) CO 2 - utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats per enhet (kr) Vrakpantavgift (kr) (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede Avgiftsgruppe I Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre Avgiftsgruppe J Busser under 6 m med 40 pst. av A 40 pst. av A 0 pst. av inntil 17 seteplasser, A hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, og med utslipp 110 g/km og over CO 2 -utslipp under 110 t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km CO 2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp , ,00 over ,40 325,60 40 pst. av A 386,40 Engangsavgift for motorvogn med CO 2 -utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I. Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning. 3. Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO X -utslipp, CO 2 -utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO X etter første ledd, settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift om hvordan NO X -utslipp skal fastsettes. Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, skal baseres på CO 2 -utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

17 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien. 4. For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget. For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift som beregnes etter 2. Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd. 5. Det gis fritak for engangsavgift på a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk, e) motorvogner til bruk utelukkende som bane-kjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trialog endurokonkurransekjøring, f) ambulanser, g) begravelseskjøretøy, h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste, i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor, j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på 1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy 6 eller 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve, 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven 5 1 første ledd bokstav e, l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven 6 1 annet ledd, m) beltevogner til Forsvaret, n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet, o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler). For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradag i avgiften etter 2 på kr Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol. Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 6. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. 7. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 8. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. B. Årsavgift (kap post 72) 1. For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn kg med følgende beløp (kr): a) for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med kg, b) for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter, c) for årsprøvekjennemerker for motorvogner,

18 27. nov. Nr Norsk Lovtidend d) for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg, e) for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge, f) 415 for 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner eller fartøy 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve, 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende, 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller, 6. motorredskap, 7. beltekjøretøy, 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b, 9. mopeder, 10. traktorer, 11. motorvogner som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Unntatt fra avgiftsplikt er: a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard, e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre, samt campingtilhengere som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, f) motorvogn som er stjålet i løpet av året. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår. Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. Det skal betales halv avgift på kjøretøy som a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall, b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift. 4. Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. C. Vektårsavgift (kap post 73) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

19 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 1. Vektgradert årsavgift Motorkjøretøy Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr) Annet fjæringssystem (kr) 2 eller flere aksler aksler og over aksler og over Minst 4 aksler og over Kombinasjoner av kjøretøy vogntog Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr) Annet fjæringssystem (kr) aksler og over aksler og over minst 3 aksler over Minst aksler og over Minst aksler

20 27. nov. Nr Norsk Lovtidend over Minst 3 + minst 3 aksler over Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Avgasskravnivå (EURO) Vektklasser (kg) Ingen (kr) I (kr) II (kr) III (kr) IV (kr) V (kr) VI eller strengere 0-utslipp (kr) og over Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. 2. Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften. 3. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. 4. Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt. 5. Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift: a) traktorer, b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere, e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport), f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 6. Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. 7. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 8. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. D. Omregistreringsavgift (kap post 75) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2013 og 2012 (kr) 2011 (kr) 2010 (kr) 2009 til 2002 (kr) 2001 og eldre (kr) a. Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler 1. Mopeder Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med

21 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slagvolum 2013 og 2012 (kr) Registreringsår 2011 (kr) 2010 (kr) 2009 til 2002 (kr) 2001 og eldre (kr) b. Personbiler, busser Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg over 800 kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg c. Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy: a) ved ren navneendring, b) på ektefelle, c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), d) som er 30 år eller eldre, e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid), j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser, k) ved fusjon mellom aksjeselskaper, l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny eier er identiske, m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på båtmotorer (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 158,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

22 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Det gis fritak for avgift på båtmotorer som a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager 1. utføres til utlandet, 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven 5 1, c) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager, e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6, f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater, g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter, h) brukes i Forsvarets marinefartøy, i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om veibruksavgift på drivstoff (kap post 70 og 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter: a) bensin 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,78, 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,82, 3. annen bensin: kr 4,82. b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel) 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,75, 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,80, 3. annen mineralolje: kr 3,80, 4. biodiesel: kr 1,87. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift og svovelavgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter 1 første ledd bokstav b. Departementet kan bestemme at a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje, b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. 3. På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje a) i følgende motorvogner: 1. traktorer, 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, 3. motorredskaper, 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn. 4. Det gis fritak for avgift på drivstoff som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av

23 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 5. Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly, b) brukes til teknisk og medisinsk formål, c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk, e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper, f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på elektrisk kraft (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,61 øre per kwh på elektrisk kraft som leveres her i landet. Det skal betales avgift med 0,45 øre per kwh for kraft som leveres a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på kraft som a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kva og leveres direkte til sluttbruker, c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, d) er produsert i mottrykksanlegg, e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, i) leveres til veksthusnæringen, j) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

24 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,018 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter. Avgiftsplikten omfatter ikke a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på mineralolje som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) brukes til skip i utenriks fart, g) brukes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, h) brukes til fiske og fangst i nære farvann, i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, l) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, m) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien, n) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet, o) brukes til høsting av tang og tare. Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. Avgift på smøreolje mv. (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,90 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) brukes i utenriks fart,

25 27. nov. Nr Norsk Lovtidend g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann, h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly, j) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter, m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. B. CO 2 -avgift på mineralske produkter (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 -avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp: a) mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter. Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,43 per liter, annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,71 per liter, treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter, fiske og fangst i nære farvann: kr 0,13 per liter, b) bensin: kr 0,91 per liter, c) naturgass: kr 0,46 per Sm 3, d) LPG: kr 0,68 per kg. Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm 3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Fritaket i 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralske produkter som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi, g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. 3. Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralolje til bruk i a) motorvogner tilhørende diplomater mv., b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, e) fly i utenriks fart. Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje. 4. Det gis fritak for CO 2 -avgift på bensin a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv., b) til tekniske og medisinske formål, c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

26 27. nov. Nr Norsk Lovtidend d) til bruk i fly i utenriks fart, e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin. 5. Det gis fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG til a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, b) veksthusnæringen, c) motorvogner tilhørende diplomater mv., d) skip i utenriks fart, e) fly i utenriks fart, f) fiske og fangst i fjerne farvann, g) fiske og fangst i nære farvann, h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, i) offshorefartøy, j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Det gis fritak for avgift for andel biogass i naturgass og LPG. 6. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 7. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 8. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. C. Svovelavgift (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,8 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) brukes i skip i utenriks fart, g) brukes i fly i utenriks fart, h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann, i) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, j) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi. Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineralolje. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn: a) kr 479 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene, b) kr 289 for annet avfall. 3. Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak for avgift på avfall som a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,

27 27. nov. Nr Norsk Lovtidend b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, c) består av uorganisk materiale og legges på særskilt opplagsplass, d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien, e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 4. Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap post 70 og 71) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt. Avgift skal betales med følgende beløp: Innhold TRI/PER kr per kg Pst. TRI PER over 0,1 t.o.m. 1 0,65 over 1 t.o.m. 5 3,27 3,27 over 5 t.o.m. 10 6,54 6,54 over 10 t.o.m ,62 19,62 over 30 t.o.m ,25 39,25 over 60 t.o.m ,41 65,41 Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på varer som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til produsents eller importørs lager, f) gjenvinnes til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,229 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer. Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi. 2. Det gis fritak for avgift på varer som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2,

28 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, 4. til midlertidig bruk etter tolloven 6 1 annet ledd, d) etter tolloven 5 3 leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) gjenvinnes. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på utslipp av NO X (kap post 70 og kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 17,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO X ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kw, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på utslipp av NO X fra a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, e) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO X -reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Miljøavgift på plantevernmiddel (kap post 70) 1. For 2013 kan Landbruks- og matdepartementet pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen. 2. Landbruks- og matdepartementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften. Avgifter knyttet til mineralvirksomhet A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap post 70) 1. For 2013 kan Nærings- og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. 2. Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. 3. Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften. B. Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven (kap post 71) 1. For undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve årsavgift i 2013 for undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven med forskrifter.

29 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses- og utvinningsrett. 3. Beløpet skal innbetales til statskassen. 4. Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter. Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 18,56 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på sjokolade- og sukkervarer som a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, c) etter tolloven 5 3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter: a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,06, b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 18,68. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på drikkevarer som a) fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, c) etter tolloven 5 3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) brukes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

30 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på sukker mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,18 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter: a) sukker (roe-/bete- og rørsukker), b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det gis fritak for avgift på sukker som a) fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, c) etter tolloven 5 3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) brukes til ervervsmessig framstilling av varer, f) brukes til biavl. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgifter på drikkevareemballasje (kap post 70 74) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2. Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet: a) glass og metall: kr 5,24, b) plast: kr 3,16, c) kartong og papp: kr 1,30. Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak. 3. Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,08 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. 4. Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift: a) melk og melkeprodukter, b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette, c) varer i pulverform, d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, e) morsmelkerstatning. Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 5. Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som a) fra registrert virksomhets og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven 4 23, 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven 4 30,

31 27. nov. Nr Norsk Lovtidend b) innføres 1. som reisegods etter tolloven 5 1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven 5 2, 3. etter tolloven 5 9, og er av mindre verdi, c) etter tolloven 5 3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) har rominnhold på minst fire liter. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Dokumentavgift (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr per hjemmelsoverføring. 2. Fritatt for avgift er a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet, b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner, c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller, f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel, g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg, h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av, i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver 1 femte ledd, j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Avgift på frekvenser mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2013 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp: UMTS kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, GSM kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, GSM kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, CDMA kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde. For spektrum for tidsdupleksanvendelse skal det betales avgift per MHz disponert båndbredde. Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

32 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 2. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2013 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap post 29) 1. For 2013 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner. 2. Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. 27. nov. Nr Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2013 (kap post 70 og 71) Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 27. november 2012 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven). Kunngjort 17. desember 2012 kl Plikten til å svare toll Fra 1. januar 2013 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd. De ordinære tollsatsene for 2012 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2013, med de endringer som følger av vedlegg 4 og Preferansetoll Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt. Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat. Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik det følger av 3 og vedlegg GSP-ordningen For kjøtt av storfe innenfor varenumrene og kan det årlig innføres inntil 500 tonn med kr 119,01 per kg fratrukket GSP-preferansen. For Botswana, Namibia og Swaziland oppheves særbehandlingen i GSP-ordningen fra 1. januar 2013, slik at landene behandles på samme måte som andre land i samme inntektskategori. Gjeldende markedsadgang for storfeog sauekjøtt etter tredje til femte ledd videreføres inntil denne kan erstattes av kvoter innenfor rammen av frihandelsavtalen med SACU (South African Customs Union bestående av Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland). For kjøtt av storfe fra Botswana og Namibia innenfor varenumrene , , og kan det årlig innføres tollfritt inntil tonn. For kjøtt av storfe fra Swaziland innenfor varenumrene , , og kan det årlig innføres tollfritt inntil 500 tonn. For kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland innenfor varenumrene , , , , , , , , og kan det årlig innføres tollfritt inntil 400 tonn. For innførsel utover det som følger av første til femte ledd, innrømmes preferansetoll etter Nedsettelse av ordinære tollsatser Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven 9 1 til Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven 10 1 til Nye eller endrede tariffoppdelinger Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

33 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 4. Harmonisering av tollsatser Tabell 1.1 Endringer i tollsatser på klær og tekstiler Nr. Vareslag Tollsats 2012 Tollsats Babyklær og tilbehør dertil, av trikotasje. - av bomull: hansker, vanter og votter 7,0 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % - av syntetiske tekstilfibrer: hansker, vanter og votter 7,0 % 5,6 % strømper, sokker og liknende, av syntetiske filamenter 10,7 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer: hansker, vanter og votter 7,0 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % Treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukser, av trikotasje. - treningsdrakter: av bomull 10,7 % 5,6 % av syntetiske tekstilfibrer 10,7 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 5,6 % skidresser 10,7 % 5,6 % - badedrakter og badebukser for herrer eller gutter: - - av syntetiske tekstilfibrer: gjort elastiske ved hjelp av elastomergarn eller 5,9 % 5,6 % gummitråder ellers 10,7 % 5,6 % - - av andre tekstilmaterialer: gjort elastiske ved hjelp av elastomergarn eller gummitråder 5,9 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % badedrakter for damer eller piker: - - av syntetiske tekstilfibrer: gjort elastiske ved hjelp av elastomergarn eller gummitråder 5,9 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % - - av andre tekstilmaterialer: gjort elastiske ved hjelp av elastomergarn eller gummitråder 5,9 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % Hansker, vanter og votter av trikotasje. - impregnert, overtrukket eller belagt med plast eller gummi: - - med gummi: arbeidshansker og -votter 5,9 % 5,6 % ellers 5,9 % 5,6 % - - med plast: arbeidshansker og -votter 7,0 % 5,6 % ellers 7,0 % 5,6 % - andre: av ull eller fine dyrehår 7,0 % 5,6 % av bomull av syntetiske tekstilfibrer 7,0 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 7,0 % 5,6 % Babyklær og tilbehør dertil. - av bomull: undertøy 6,9 % 5,6 %

34 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats 2012 Tollsats tilbehør til klær 10,7 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % - av syntetiske tekstilfibrer: undertøy 6,9 % 5,6 % tilbehør til klær 10,7 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % - av andre tekstilmaterialer: undertøy 6,9 % 5,6 % tilbehør til klær 10,7 % 5,6 % ellers 10,7 % 5,6 % Treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukser; andre klær. - badedrakter og badebukser: for herrer eller gutter 10,7 % 5,6 % for damer eller piker 10,7 % 5,6 % skidresser 10,7 % 5,6 % - andre klær for herrer eller gutter: av bomull 10,7 % 5,6 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 5,6 % - andre klær for damer eller piker: av bomull 10,7 % 5,6 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 5,6 % Bysteholdere, hofteholdere, korsetter, seler, sokkeholdere og liknende varer samt deler dertil, også av trikotasje bysteholdere 6,9 % 5,6 % hofteholdere og pantyer 6,9 % 5,6 % korseletter 6,9 % 5,6 % ellers 6,9 % 5,6 % Sjal, skjerf, halstørklær, mantiljer, slør og liknende varer av silke eller silkeavfall 5,9 % 5,6 % av ull eller fine dyrehår 5,9 % 5,6 % av syntetiske tekstilfibrer 5,9 % 5,6 % av kunstige tekstilfibrer 5,9 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 5,9 % 5,6 % Slips og liknende varer av silke eller silkeavfall 6,6 % 5,6 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 6,6 % 5,6 % av andre tekstilmaterialer 6,6 % 5,6 % Hansker, vanter og votter av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % 5,6 % - ellers: arbeidshansker og -votter, overtrukket med eller dyppet i 6,4 % 5,6 % plast andre arbeidshansker og -votter 6,4 % 5,6 % andre hansker, vanter og votter 6,4 % 5,6 % Tepper og pledd tepper med elektrisk oppvarming 11,2 % 10,7 % tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd 11,2 % 10,7 % av ull eller dyrehår tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd 11,2 % 10,7 % av bomull tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd 11,2 % 10,7 % av syntetiske tekstilfibrer andre tepper og pledd 11,2 % 10,7 %

35 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats 2012 Tollsats Sengelinnet, dekketøy, toalett- og kjøkkenhåndklær og liknende sengelinnet av trikotasje 10,7 % 10,7 % - annet sengelinnet, trykt: av bomull 13,0 % 10,7 % - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7,0 % 7,0 % ellers 13,7 % 10,7 % av andre tekstilmaterialer 13,7 % 10,7 % - annet sengelinnet: av bomull 13,7 % 10,7 % - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7,0 % 7,0 % ellers 13,7 % 10,7 % av andre tekstilmaterialer 13,7 % 10,7 % dekketøy av trikotasje 10,7 % 10,7 % - annet dekketøy: av bomull 12,0 % 10,7 % - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7,0 % 7,0 % ellers 12,0 % 10,7 % av andre tekstilmaterialer 12,0 % 10,7 % toalett- og kjøkkenhåndklær og liknende av håndklefrotté 12,0 % 10,7 % eller liknende frottéstoffer, av bomull - ellers: av bomull 12,0 % 10,7 % - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7,0 % 7,0 % ellers 12,0 % 10,7 % av andre tekstilmaterialer 12,0 % 10,7 % Gardiner (herunder draperier) og rullegardiner; gardinkapper og sengeforheng. - trikoterte: av syntetiske tekstilfibrer 10,7 % 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 10,7 % - ellers: - - av bomull: rullegardiner 5,6 % 5,6 % annet 13,7 % 10,7 % - - av syntetiske tekstilfibrer: rullegardiner 5,6 % 5,6 % annet 13,7 % 10,7 % - - av andre tekstilmaterialer: rullegardiner 5,6 % 5,6 % annet 13,7 % 10,7 % Vedlegg 5. Endringer i GSP-ordningen Tabell 1.1 Landbruksvarer hvor lavere mellominntektsland med færre enn 75 mill. innbyggere gis nulltoll. Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP Andre levende planter (herunder røtter), stiklinger og podekvister; mycelium. - stiklinger uten rot og podekvister: - - stiklinger til bruk i gartnerier eller planteskoler, unntatt av grønne planter i tiden 15. desember 30. april: saintpaulia, femtunge (Scaevola) og vrifrukt (Streptocarpus) 43,3 % krysantemum (Dendranthema x grandiflora, Chrysanthemum x morifolium) i tiden 1. april 15. oktober 43,3 % 0

36 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP andre 43,3 % 0 - rododendron og asalea, også podede: - - stueasalea (Azalea indica, Rhododendron simsii, Rhododendron indicum): i blomst 14,4 % andre: i tiden 15. november 23. desember 14,4 % i tiden 24. desember 14. november 14,4 % 0 - rose (Rosa), også podede: grunnstammer 54,4 % stiklinger med rot, ikke i emballasje for detaljsalg 54,4 % barrotsroser uten medium, ikke i emballasje for detaljsalg. 54,4 % 0 - andre: - - med klump av jord eller annet vekstmedium: andre potteplanter eller utplantingsplanter: grønne potteplanter i tiden 1. mai 14. desember: ellers, også i samplantinger 63,7 % potteplanter eller utplantingsplanter, i blomst: ellers, også i samplantinger 63,7 % stiklinger med rot samt ungplanter: andre 63,7 % ellers 63,7 % ellers: andre 63,7 % Avskårne blomster og blomsterknopper av det slag som brukes til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte. - friske: - - andre: andre: freesia i tiden 1. april 30. november, iris, risp (Limonium, 211,6 % 0 Statice), levkøy (Matthiola), påske-/pinselilje (Narcissus), også i blandede buketter o.l andre, også i blandede buketter og lignende 211,6 % Tomater, friske eller kjølte i tiden 15. oktober 31. oktober 1,36 kr/kg Kepaløk, sjalottløk, hvitløk, purre og andre løkslag, friske eller kjølte. - andre løkslag: - - purre: i tiden 20. februar 31. mai 5,66 kr/kg Hodekål, blomkål, knutekål og liknende spiselig kål, frisk eller kjølt. - blomkål og brokkoli: - - blomkål: i tiden 15. oktober 30. november 0,15 kr/kg 0 - annen: - - ellers: savoykål i tiden 1. desember 30. juni 7,79 kr/kg savoykål i tiden 1. juli 30. november 7,79 kr/kg grønnkål i tiden 1. desember 31. juli 7,79 kr/kg grønnkål i tiden 1. august 30. november 7,79 kr/kg Salat (Lactuca sativa) og sikori (Cichorium spp.), frisk eller kjølt. - sikori: - - annen: i tiden 1. april 30. november 9,31 kr/kg Gulrøtter, neper, rødbeter, havrerøtter, knollselleri, reddiker og liknende spiselige røtter, friske eller kjølte.

37 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP gulrøtter og neper: neper 0,68 kr/kg Agurker, friske eller kjølte. - slangeagurker: i tiden 1. november 30. november 0,51 kr/kg Grønnsaker (også dampkokte eller kokte i vann), fryste. - andre grønnsaker: - - andre: brokkoli 0,68 kr/kg Andre frukter, friske. - jordbær: - - i tiden 9. juni 31. oktober: i tiden 10. september-31. oktober 1,63 kr/kg Stivelse; inulin. - stivelse: - - hvetestivelse: annen: ellers 0,48 kr/kg annen stivelse: strykeristivelse 0,09 kr/kg Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede. - ellers: annen 7,2 % Solsikkeolje, saflorolje og bomullsfrøolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede. - solsikkeolje og saflorolje samt deres fraksjoner: - - ellers: annen 7,2 % 0 - bomullsfrøolje og dens fraksjoner: - - ellers: ellers: faste fraksjoner 7,2 % annen 6,3 % Raps-, rybs- og sennepsolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede. - annen: - - annen: ellers 7,2 % Andre vegetabilske fettstoffer og oljer (herunder jojobaolje), samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede. - linolje og dens fraksjoner: - - ellers: annen 7,2 % 0 - maisolje og dens fraksjoner: - - ellers: annen 7,2 % 0 - sesamolje og dens fraksjoner: - - ellers: andre 7,2 % Margarin; spiselige blandinger og produkter av animalske eller vegetabilske fettstoffer og oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer og oljer som hører under dette kapittel, unntatt spiselige fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, som hører under posisjon

38 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP ellers: - - ellers: spiselige, flytende blandinger av vegetabilske oljer 6,3 % Animalske og vegetabilske fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, kokte, oksiderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste, polymeriserte med varme i vakuum eller i inert gass eller på annen måte kjemisk omdannede, unntatt de som hører under posisjon 15.16; uspiselige blandinger eller produkter av animalske eller vegetabilske fettstoffer eller oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer eller oljer som hører under dette kapittel, ikke nevnt eller innbefattet annet sted. - andre: ellers 6,3 % Annet tilberedt eller konservert kjøtt, flesk, slakteavfall eller blod. - av lever av alle slags dyr: av lever av gjess eller ender 11,2 % Grønnsaker, frukter, nøtter og andre spiselige plantedeler, tilberedte eller konserverte med eddik eller eddiksyre. - andre: - - grønnsaker: andre: søte pepperfrukter (Capsicum annuum var. annuum) 0,15 kr/kg Andre grønnsaker, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, ikke fryste, unntatt varer som hører under posisjon erter (Pisum sativum): - - av tørkede: ellers 0,17 kr/kg 0 - bønner (Vigna spp., Phaseolus spp.): bønner, avskallede 1,27 kr/kg andre: ellers 1,27 kr/kg Frukter, nøtter og andre spiselige plantedeler, tilberedte eller konserverte på annen måte, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff eller alkohol, ikke nevnt eller innbefattet annet sted. - nøtter, jordnøtter samt andre kjerner og frø, også innbyrdes blandede: andre, herunder blandinger 0,45 kr/kg 0 - ellers, herunder blandinger, unntatt blandinger som hører under varenummer : - - blandinger: utelukkende bestående av produkter som hører under kapittel 8 0,85 kr/kg Frukt- og grønnsaksafter (herunder druemost), ugjærede og ikke tilsatt alkohol, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff. - appelsinsaft: - - ikke fryst, med en Brix-verdi på høyst 20: tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 0,23 kr/kg ellers 0,08 kr/kg 0 - ublandet saft av andre sitrusfrukter: - - ellers: annen: tilsatt sukker 0,15 kr/kg ellers 0,15 kr/kg 0 Tabell 1.2 Industrivarer hvor lavere mellominntektsland med færre enn 75 mill. innbyggere tilstås nulltoll. Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP T-skjorter, singleter og andre undertrøyer, av trikotasje av bomull 10,7 % 0

39 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP av andre tekstilmaterialer: av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % ellers 10,7 % Gensere, jumpere, pullovere, cardigans, vester og liknende varer, av trikotasje. - av ull eller fine dyrehår: av ull 10,7 % av kasjmirgeiter 10,7 % ellers 10,7 % av bomull 10,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % Babyklær og tilbehør dertil, av trikotasje. - av bomull: hansker, vanter og votter 7 % ellers 10,7 % 0 - av syntetiske tekstilfibrer: hansker, vanter og votter 7 % strømper, sokker og liknende, av syntetiske filamenter 10,7 % ellers 10,7 % 0 - av andre tekstilmaterialer: hansker, vanter og votter 7 % ellers 10,7 % Ytterfrakker, kjørefrakker, kapper, anorakker (herunder skijakker), vindjakker og liknende varer for herrer eller gutter, unntatt varer som hører under posisjon ytterfrakker, regnfrakker, kjørefrakker, kapper og liknende varer: av ull eller fine dyrehår 10,7 % av bomull 10,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 0 - ellers: av ull eller fine dyrehår 10,7 % av bomull 10,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % Ytterfrakker, kjørefrakker, kåper, kapper, anorakker (herunder skijakker), vindjakker og liknende varer for damer eller piker, unntatt varer som hører under posisjon ytterfrakker, regnfrakker, kjørefrakker, kåper, kapper og liknende varer: av ull eller fine dyrehår 10,7 % av bomull 10,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % 0 - ellers: av ull eller fine dyrehår 10,7 % av bomull 10,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 10,7 % av andre tekstilmaterialer 10,7 % Tepper og pledd tepper med elektrisk oppvarming 11,2 % tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd av ull 11,2 % 0 eller dyrehår tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd av bomull 11,2 % tepper (unntatt tepper med elektrisk oppvarming) og pledd av 11,2 % 0 syntetiske tekstilfibrer andre tepper og pledd 11,2 % 0

40 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP 2013 ex Sengelinnet, dekketøy, toalett- og kjøkkenhåndklær og liknende sengelinnet av trikotasje 10,7 % 0 - annet sengelinnet, trykt: av bomull 13 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7 % ellers 13,7 % av andre tekstilmaterialer 13,7 % 0 - annet sengelinnet: av bomull 13,7 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7 % ellers 13,7 % av andre tekstilmaterialer 13,7 % dekketøy av trikotasje 10,7 % 0 - annet dekketøy: av bomull 12 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7 % ellers 12 % av andre tekstilmaterialer 12 % 0 - ellers: av bomull 12 % av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: av fiberduk («nonwovens») 7 % ellers 12 % av andre tekstilmaterialer 12 % 0 Tabell 1.3 Varelinjer hvor lavere mellominntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere tilstås 50 pst. preferanser i forhold til ordinær tollsats. Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP Grønnsaker, midlertidig konserverte (f.eks. med svoveldioksidgass, i saltlake, i svovelsyrlingvann eller i andre konserverende oppløsninger), men utjenlige til direkte forbruk i den foreliggende tilstand. - andre grønnsaker; grønnsaksblandinger: andre grønnsaker; grønnsaksblandinger 2,53 kr/kg 1,49 kr/kg Manioka-, arrow- og salepprot, jordskokker, søtpoteter og liknende røtter og knoller med høyt stivelseseller inulininnhold, friske, kjølte, fryste eller tørkede, også oppdelte eller i form av pelleter; sagomarg jamsrøtter (Dioscorea spp.) 1,56 kr/kg 0,87 kr/kg taroer ((Colocasia spp.) 1,56 kr/kg 0,87 kr/kg yautia (Xanthosoma spp.) 1,56 kr/kg 0,87 kr/kg andre røtter og knoller 1,56 kr/kg 0,87 kr/kg Mel og pulver av tørkede belgfrukter som hører under posisjon 07.13, av sago eller av røtter eller knoller som hører under posisjon eller av produkter som hører under kapittel av sago eller av røtter eller knoller som hører under posisjon ,80 kr/kg 1,00 kr/kg Grønnsaker, frukter, nøtter og andre spiselige plantedeler, tilberedte eller konserverte med eddik eller eddiksyre. - andre: - - grønnsaker: andre: andre 10,98 kr/kg 6,46 kr/kg - - ellers: palmehjerter 12,92 kr/kg 6,46 kr/kg jamsrøtter, søtpoteter og liknende spiselige deler av planter, inneholdende minst 5 vektprosent stivelse 12,92 kr/kg 6,46 kr/kg

41 27. nov. Nr Norsk Lovtidend Nr. Vareslag Tollsats GSP Tollsats GSP ellers 10,98 kr/kg 6,46 kr/kg Frukter, nøtter og andre spiselige plantedeler, tilberedte eller konserverte på annen måte, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff eller alkohol, ikke nevnt eller innbefattet annet sted. - ellers, herunder blandinger, unntatt blandinger som hører under varenummer : - - blandinger: andre blandinger 29,68 kr/kg 17,46 kr/kg Frukt- og grønnsaksafter (herunder druemost), ugjærede og ikke tilsatt alkohol, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff. - ublandet saft av andre frukter eller grønnsaker: tranebær eller tyttebærsaft (Vaccinium macrocarpon, Vaccinium 23,12 kr/kg 13,60 kr/kg oxycoccos, Vaccinium vitis-idaea) - - ellers: solbærsaft: tilsatt sukker eller annet søtningsstoff 12,42 kr/kg 7,31 kr/kg ellers 12,42 kr/kg 7,31 kr/kg andre: rips- eller stikkelsbærsaft 23,12 kr/kg 13,60 kr/kg Tabell 1.4 Varelinjer for fiskeoljer til dyrefôr hvor GSP-land tilstås nulltoll. Nr. Vareslag Tollsats GSP 2012 Tollsats GSP Fett og oljer samt deres fraksjoner, av fisk eller sjøpattedyr, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede. - tran (fiskeleverolje) og dens fraksjoner: til dyrefôr, herunder veterinærtran 3,51 kr/kg 0 - fett og oljer av fisk samt deres fraksjoner, unntatt tran til dyrefôr 3,51 kr/kg 0 - fett og oljer av sjøpattedyr samt deres fraksjoner: til dyrefôr 3,51 kr/kg 0 Tabell 1.5 Ny tollfri GSP-kvote. Nr. Vareslag Kvote 2012 (tonn) Kvote 2013 (tonn) Sukkermelasse, til dyrefôr Tabell 1.6 Endring av tollfrie GSP-kvoter Nr. Vareslag Kvote 2012 (tonn) Kvote 2013 (tonn) ex Hermetisk skinke ex Hermetisk tunge 50 ex /4009 Hermetiske erter ex Hermetiske snittebønner og 150 brekkbønner Korn- og forvarer. Innenfor markedsordningen for korn økes GSP-preferansen på administrativt nedsatte tollsatser fra 10 % til 20 %. For oljekaker av soya til dyrefor (varenummer ) økes GSP-preferansen på administrativt nedsatte tollsatser fra 10 % til 20 %. Vedlegg 6. Overgang til prosenttoll for visse landbruksvarer

42 7. des. Nr Norsk Lovtidend Tabell 1.1 Overgang til prosenttoll for kjøtt Nr. Vareslag Tollsats 2012 Tollsats Kjøtt av storfe, fersk eller kjølt. - utbeinet: biffer og fileter 119,01 kr/kg 344 % Kjøtt av storfe, fryst. - utbeinet: biffer og fileter 119,01 kr/kg 344 % Kjøtt av sauer eller geiter, ferskt, kjølt eller fryst hele eller halve skrotter av lam, ferske eller kjølte 32,49 kr/kg 429 % hele eller halve skrotter av lam, fryste 32,49 kr/kg 429 % Tabell 1.2 Overgang til prosenttoll for ost 1 Nr. Vareslag Tollsats Ost og ostemasse Appenzeller, Beaufort, Comté, Gamle Ole, Grana Padano, Gruyère, Le Vieux 27,15 kr/kg Panè, Morbier, Munster, Parmiggiano Reggiano, Queso Manchego, Pecorino, Saint Albray, Västerbotten annen, upasteurisert 277 % annen 277 % 1 Varenumrene i denne tabell erstatter og Tollsatsen for disse ostene er 27,15 kroner per kg i des. Nr Vedtak om formues- og inntektsskatt mv. til Svalbard for inntektsåret 2013 Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 7. desember 2012 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 17. desember 2012 kl Bruksområde for vedtaket Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2013 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2013, jf. lov om skatt til Svalbard Skatt på formue Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane: a) Personleg skattepliktig og dødsbu: Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats) b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova 2 36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2: Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten. 3. Skatt på inntekt Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane: a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova 3 2: Låg sats: 8 pst. Høg sats: 22 pst. b) 28 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstiger summen av 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønnstrekk 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret. c) Anna inntekt: 16 pst. Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som blir omfatta av c. på kroner. 4. Avrundingsreglar Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.

43 11. des. Nr Norsk Lovtidend 5. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nemnd i skattelova 5 12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova 3 1 og 3 2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. 6. Aksjonær i utlandet Skatt på utbytte mv. etter skattelova 10 13, jf. svalbardskattelova 3 1, vert ilagd med 20 pst. 7. Inntekt etter svalbardskattelova 6 3 For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova 6 3, skal satsen vere 6 pst. 7. des. Nr Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2013 Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 7. desember 2012 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 17. desember 2012 kl For budsjetterminen 2013 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar: 1,0 % av verdien for dei første tonna, 0,9 % av verdien for dei neste tonna, 0,8 % av verdien for dei neste tonna, 0,7 % av verdien for dei neste tonna, 0,6 % av verdien for dei neste tonna, 0,5 % av verdien for dei neste tonna, 0,4 % av verdien for dei neste tonna, 0,3 % av verdien for dei neste tonna, 0,2 % av verdien for dei neste tonna, 0,1 % av verdien for dei neste tonna. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 19, jf. delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring: 27 skal lyde: For kontroll av kjøretøy utført etter 26 gjelder for tiden følgende gebyrsatser, inkludert mva.: a) Biler med tillatt totalvekt kg eller mindre: kr 460, b) Biler med tillatt totalvekt kg eller mindre: kr 790, c) Biler med tillatt totalvekt over kg: kr 1170, d) Tilhengere med tillatt totalvekt over kr: kr 790,. Endringen trer i kraft 1. januar II 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endring: 1 14 nr. 3, Gebyrets størrelse m.m., skal lyde: 3.1 Gebyret for enkeltgodkjenninger skal være: a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med kg kr 490, b) Kjøretøy med tillatt totalvekt fra kg til og med kg kr 890,

44 13. des. Nr Norsk Lovtidend c) Kjøretøy med tillatt totalvekt over kg kr 1 270, d) Kjøretøy under a), etterkontroll kr 320, e) Kjøretøy under b), etterkontroll kr 600, f) Kjøretøy under c), etterkontroll kr 960, 3.2 Gebyret for typegodkjenninger skal være: a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med kg kr 1 470, b) Kjøretøy med tillatt totalvekt over kg kr 2 200, c) Kjøretøy under a), etterkontroll kr 740, d) Kjøretøy under b), etterkontroll kr 1 100, Endringen trer i kraft 1. januar II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 1 Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 3 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 gjøres følgende endring: 4 skal lyde: Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget, skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2013 er 2040 kroner. Endringen trer i kraft 1. januar II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 2 Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 3 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 19. desember 2002 nr om egenandelstak 2 gjøres følgende endring: 3 skal lyde: Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget, skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2013 er 2620 kroner. Endringen trer i kraft 1. januar II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 14 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) gjøres følgende endring: 5 første ledd nr. 8 skal lyde: 8. Til pasienter som behandles med veksthormoner som refunderes etter denne forskriftens 2 eller 3 ytes det stønad til penner, sprøyter og spisser til injeksjon av veksthormonpreparater. Det ytes stønad til enten inntil 400 sprøyter og spisser pr. år eller til 3 penner i pasientens behandlingsperiode og inntil 400 spisser pr. år. Til

45 14. des. Nr Norsk Lovtidend pasienter som på grunn av spesielle forhold trenger flere enn 400 sprøyter og spisser pr. år, ytes det stønad til det nødvendige antall etter begrunnet anvisning fra lege. Refusjon til pasienter under 18 år ytes etter resept fra spesialist i barnesykdommer eller tilsvarende spesialavdeling/spesialpoliklinikk i sykehus. Refusjon til pasienter som er 18 år og eldre ytes etter resept og ved fremvisning av gyldig vedtak etter blåreseptforskriften 3 om individuell refusjon av veksthormoner. Endringen trer i kraft 1. januar II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2 28, 2 29, 2 30, 2 31, 2 32, 2 33, 2 34 og 2 35 og delegeringsvedtak 25. mai 2007 nr Kunngjort 17. desember 2012 kl I I forskrift 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom gjøres følgende endringer: 9 første ledd skal lyde: Fordringer som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 2 28 første ledd bokstav a og b kan ikke ha en belåningsgrad ut over følgende verdier når disse innføres i sikkerhetsmassen: prosent av forsvarlig verdigrunnlag for bolighypoteklån prosent av forsvarlig verdigrunnlag for eiendomshypoteklån. Lån med pant i fritidseiendom skal regnes som eiendomshypoteklån. Ny 21 skal lyde: 21. Overgangsregel Fra 1. januar 2016 skal sikkerhetsmassen for obligasjoner med fortrinnsrett ikke inneholde lån med pant i fritidseiendom som på tidspunktet de ble ført inn, hadde en belåningsgrad over 60 prosent. Endringene trer i kraft 1. januar II 14. des. Nr Forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) 46, 48, 164 og 190, lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. 23b, 24a og 28, samt lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) 62 og 216a. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. desember 2012 kl Kap. 1 Generelle bestemmelser 1. Anvendelsesområde Denne forskriften regulerer norske myndigheters behandling av anmodninger om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Kapitlene 1 til 3 inneholder generelle bestemmelser om behandlingen av rettsanmodninger i straffesaker fra utlandet til Norge og fra Norge til utlandet. Kapitlene 4 til 6 har utfyllende bestemmelser om henholdsvis rettslig fjernavhør, kommunikasjonskontroll og informasjon om bankkonti, transaksjoner mv. Kapittel 7 har enkelte bestemmelser om internasjonalt politisamarbeid, mens kapittel 8 inneholder sluttbestemmelser. Saker som behandles i medhold av lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land, samt saker om utlevering eller overlevering av lovbrytere, omfattes ikke av forskriften. 2. Rettshåndhevende myndigheter Med norske rettshåndhevende myndigheter forstås i denne forskriften domstolene, statsadvokatene og politimestrene.

46 14. des. Nr Norsk Lovtidend Kap. 2 Rettsanmodninger fra utlandet til Norge 3. Oversendelse mv. Rettsanmodninger fra utlandet kan bare etterkommes etter direkte fremsendelse til norske rettshåndhevende myndigheter i den grad det er adgang til dette i medhold av overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av: a) Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15, b) Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4, c) Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6 eller d) Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1. I andre tilfeller kan rettsanmodninger bare etterkommes når de er fremsendt via Justis- og beredskapsdepartementet. Dersom en domstol eller påtalemyndighet mottar en anmodning direkte som skulle vært sendt via Justis- og beredskapsdepartementet eller ikke er rett myndighet for å utføre anmodningen, skal anmodningen så snart som mulig oversendes departementet eller vedkommende rette myndighet. Det bør samtidig sendes underretning til anmodende myndighet om at saken er oversendt annen myndighet. Svar på rettsanmodningen skal formidles samme vei som den er fremsendt, med mindre noe annet er bestemt. 4. Elektronisk fremsendelse I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller det for øvrig er avtalt, kan rettsanmodninger behandles etter fremsendelse fra utenlandsk myndighet ved bruk av telefaks, e-post eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler. Rettsanmodning fra land som ikke deltar i Schengen-samarbeidet eller er medlem av EU kan bare etterkommes dersom anmodningen også blir sendt per post. Den myndighet som mottar anmodningen til behandling foretar rimelige undersøkelser for å sikre at dokumentene er fremsendt av kompetent myndighet i den anmodende stat, samt at det mottatte dokumentet tilsvarer det fremsendte dokumentet. Dersom det er nødvendig kan den myndighet som har saken til behandling be Justis- og beredskapsdepartementet om bistand til å få bekreftet anmodningens ekthet. For anmodninger om forkynning av dokumenter gjelder forskrift 12. september 1969 nr. 5 om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge. 5. Frister Rettsanmodninger fra utenlandsk myndighet skal behandles så raskt som mulig. Er det fra utenlandsk myndighet angitt en tidsfrist, og det antas at anmodningen ikke vil kunne gjennomføres innen fristen, skal den myndighet som har saken til behandling snarest underrette anmodende myndighet om når anmodningen kan forventes gjennomført og om årsaken til at den ikke kan utføres innen fristen. 6. Ufullstendige anmodninger Dersom en rettsanmodning fra utenlandsk myndighet er ufullstendig eller det er behov for ytterligere informasjon for å kunne gjennomføre anmodningen, skal den myndighet som har saken til behandling underrette anmodende myndighet om dette og gi vedkommende myndighet anledning til å rette eller supplere anmodningen. 7. Påtalemyndighetens kompetanse til å etterkomme rettsanmodning fra utlandet Beslutning om å etterkomme en rettsanmodning fra utlandet treffes av statsadvokaten, med mindre noe annet er bestemt. Beslutning om å etterkomme rettsanmodning fra et annet nordisk land, samt anmodning om forkynning av dokumenter eller utskrift av registeropplysninger kan treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal treffes i henhold til bestemmelsene i utleveringsloven 23a. Dersom det knytter seg tvil til avgjørelsen bør overordnet påtalemyndighet konsulteres. 8. Gjennomføringen av rettsanmodninger Anmodningen gjennomføres i henhold til norsk lov, med mindre noe annet er bestemt. Varsel til partene er ikke nødvendig, med mindre det er uttrykkelig forlangt. Dersom særskilte formkrav eller fremgangsmåter er begjært skal disse så vidt mulig iakttas, hvis dette ikke er forbudt etter norsk rett. Dersom anmodningen ikke eller bare delvis kan gjennomføres i samsvar de formkrav eller fremgangsmåter som er begjært, bør anmodende myndighet underrettes om årsaken til dette, og det bør søkes avklart om anmodningen likevel opprettholdes. Gjelder anmodningen bistand som krever rettslig avgjørelse eller øvrig medvirkning fra domstolene, fremmer påtalemyndigheten begjæring om dette hvis lovens vilkår er til stede. I den grad bestemmelsene i første ledd ikke er til hinder for det skal den myndighet som har saken til behandling, på begjæring, gi utenlandsk myndighet anledning til å være tilstede under gjennomføringen av anmodningen samt adgang til å stille spørsmål. 9. Underretning ved avslag Dersom anmodningen helt eller delvis ikke etterkommes skal anmodende myndighet underrettes om dette så raskt som mulig. Helt eller delvis avslag skal begrunnes.

47 14. des. Nr Norsk Lovtidend Kap. 3 Rettsanmodninger fra Norge til utlandet 10. Oversendelse Rettsanmodninger skal oversendes direkte til kompetent myndighet i utlandet i den grad det er adgang til dette etter overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av: a) Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15, b) Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4, c) Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6, eller d) Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1. Hastesaker som etter overenskomst med fremmed stat kan fremsendes via Interpol, sendes via Kripos. I andre tilfeller eller dersom særlige grunner taler for det, oversendes anmodningen via Justis- og beredskapsdepartementet. 11. Elektronisk fremsendelse Rettsanmodninger kan fremsendes ved bruk av telefaks, e-post eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler i den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller for øvrig godtas av anmodede myndighet. Elektronisk fremsendelse kan bare skje såfremt det er i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer for håndtering av opplysninger som er underlagt taushetsplikt eller krav til sikring etter reglene om behandling av personopplysninger eller tilsvarende regler. Anmodningen skal i tillegg fremsendes per post, med mindre det følger av avtale at dette ikke er påkrevd. Den myndighet som har utferdiget anmodningen skal på begjæring fra anmodede myndighet kunne legge frem en utskrift eller original av rettsanmodningen. 12. Kompetanse til å utferdige rettsanmodninger Beslutning om å fremme anmodning om bevisopptak i utlandet treffes av retten etter reglene i domstolloven 47 flg., eller av påtalemyndigheten, jf. utleveringsloven 23b. Rettsanmodninger til fremmed stat som fremmes av påtalemyndigheten utferdiges av statsadvokaten, med mindre noe annet er bestemt. Rettsanmodninger til andre nordiske land kan utferdiges av politimesteren, eller den han bemyndiger. Det samme gjelder rettsanmodninger som kun gjelder forkynning av dokumenter eller anmodning om utskrift av registeropplysninger. 13. Utforming av rettsanmodninger Rettsanmodning til fremmed stat om forkynning av dokumenter skal så vidt mulig inneholde opplysninger om: a) hvilken myndighet som fremsetter anmodningen, b) den bistand som ønskes, c) eventuelle konvensjoner eller avtaler som regulerer forholdet, med en angivelse av de bestemmelser som eventuelt forplikter mottaker til å gjennomføre anmodningen, d) hva dokumentene som skal forkynnes gjelder, samt e) navn og fullstendig adresse til personen dokumentene skal forkynnes for. Rettsanmodning om bevisopptak skal i tillegg til opplysningene i bokstavene a) til c) så vidt mulig inneholde informasjon om: f) personalia, statsborgerskap og adresse på den person som straffesaken i Norge gjelder, g) bakgrunnen for anmodningen, h) det straffbare forholdet og grunnlaget for dette, i) ved bistand til avhør: personalia, statsborgerskap og adresse til personen som skal avhøres, samt en nærmere beskrivelse av hva vedkommende ønskes avhørt om, j) relevante straffe- og straffeprosessuelle bestemmelser og k) kontaktperson i Norge, med kontaktopplysninger. For anmodninger som involverer bruk av tvangsmidler skal det vedlegges beslutning om bruk av slikt tvangsmiddel fra kompetent norsk myndighet. Saksdokumenter vedlegges kun dersom de er av betydning for gjennomføringen av anmodningen. Det bør i anmodningen ikke henvises til andre dokumenter enn de som vedlegges. Dersom det er ønskelig at representanter fra norske myndigheter og eventuelt forsvarer skal være tilstede under gjennomføringen av rettsanmodningen i den fremmede stat, og eventuelt gis anledning til å stille spørsmål til den som skal avhøres, må det anmodes særskilt om dette. Navn på de norske representantene bør fremgå av anmodningen. Rettsanmodningen med eventuelle vedlegg må være utferdiget på eller oversatt til det offisielle språk i den anmodede stat, med mindre annet fremgår av overenskomst med vedkommende stat. Rettsanmodninger til de andre nordiske land kan fremmes på norsk, dansk eller svensk. Dersom anmodningen også er sendt som hasteanmodning via Interpol skal det opplyses om dette, samt om grunnen til at saken haster. For øvrig iakttas de krav til utforming av rettsanmodninger som følger av eller er gitt i medhold av overenskomst med fremmed stat.

48 14. des. Nr Norsk Lovtidend 14. Avhør og bevisopptak ved norsk utenriksstasjon Begjæring fra påtalemyndigheten om avhør i utlandet ved norsk utenrikstjenestemann, jf. straffeprosessloven 231, kan sendes direkte til vedkommende utenriksstasjon. Til bruk for avhøret bør det utarbeides en kortfattet fremstilling av saken. Det må opplyses hvilke personer som ønskes avhørt og hva de ønskes avhørt om. Dersom det i saksfremstillingen henvises til andre saksdokumenter, skal kopi av disse legges ved. I sak om forbrytelse eller forseelse i sjøfartsforhold eller om straffbar handling foretatt om bord på norsk skip bør det som regel anmodes om at forklaringen om mulig avgis som bevisopptak for konsulrett, jf. straffeprosessloven 238. Begjæring om dette kan sendes direkte til vedkommende utenriksstasjon. Sjøfartsdirektoratet skal orienteres om begjæringen. Kap. 4 Avhør ved video- eller telefonkonferanse (rettslig fjernavhør) 15. Anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapitlet utfyller reglene om rettslig fjernavhør etter utleveringsloven 24a. Bestemmelsene berører ikke adgangen til å gjennomføre grenseoverskridende utenrettslig fjernavhør (politiavhør). 16. Avgjørelse av om rettsanmodningen skal etterkommes mv. Beslutning om å etterkomme en anmodning fra utenlandsk myndighet om rettslig fjernavhør treffes av tingretten. Beslutningen etter første ledd treffes i henhold til bestemmelsene i utleveringsloven 23a. Anmodningen kan også avslås dersom domstolen ikke besitter det nødvendige tekniske utstyr for å gjennomføre fjernavhøret. Før anmodningen avslås etter annet punktum skal slikt teknisk utstyr søkes fremskaffet. Anmodningen kan ikke avslås etter annet punktum dersom anmodende myndighet stiller nødvendig teknisk utstyr til rådighet. 17. Innkalling til rettslig fjernavhør Tingretten innkaller den person som skal avgi forklaring i samsvar med reglene i straffeprosessloven. Ved innkalling til rettslig telefonavhør skal det opplyses om at avhøret er betinget av samtykke fra den som skal avhøres, og det bør settes en frist for tilbakemelding på om vedkommende er villig til å forklare seg. 18. Dommerens kontroll med avhøret, veiledningsplikt, rettsbok mv. Dommeren som er til stede under avhøret skal sørge for å kontrollere identiteten til den som skal avhøres. Dommeren skal videre sørge for at straffeprosessloven blir overholdt. Det skal føres rettsbok som skal inneholde opplysninger om: a) tid og sted for avhøret, b) den avhørte persons identitet, c) identiteten til alle de øvrige personer som har deltatt i avhøret i Norge og den egenskap de har deltatt i, d) eventuelle avgitte forsikringer eller tilsvarende, e) de tekniske omstendigheter avhøret fant sted under, og f) eventuelle andre opplysninger som det særskilt anmodes om at protokolleres. De forklaringer som avgis protokolleres ikke med mindre den anmodende myndighet begjærer dette eller det foreligger andre særlige grunner. Utskrift av rettsboken oversendes anmodende myndighet så snart som mulig etter at avhøret er gjennomført. 19. Tolk For bruk av tolk gjelder domstolloven 135 tilsvarende. Dommeren kan la seg bistå av tolk i den utstrekning det er nødvendig for å utføre kontroll med avhøret. 20. Refusjon av kostnader Retten skal føre en oppgave over kostnader knyttet til avhøret. Kostnadene kan kreves refundert av den anmodende myndighet i den utstrekning dette er bestemt i overenskomst med fremmed stat. 21. Anmodning til utlandet om rettslig fjernavhør I anmodninger om rettslig fjernavhør fra norske myndigheter skal det, i tillegg til opplysningene nevnt i 13, angis hvorfor det ikke er ønskelig eller mulig for den som skal avhøres å møte personlig. Navn og stilling til de personer som skal foreta avhøret, skal også oppgis. Kap. 5 Kommunikasjonskontroll 22. Anvendelsesområde mv. Anmodning fra utenlandsk myndighet om bistand til kommunikasjonskontroll behandles etter reglene i utleveringsloven 24. Begjæring til utenlandsk myndighet om slik bistand kan fremmes av påtalemyndigheten i medhold av utleveringsloven 23b. Anmodninger og varsler etter dette kapitlet fremsendes via Kripos. Det samme gjelder overføring av data. Bestemmelsene i dette kapitlet gir enkelte utfyllende regler om anmodninger om kommunikasjonskontroll som fremmes i medhold av Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater kapittel III. Bestemmelsene berører ikke anmodninger om kommunikasjonskontroll i andre tilfeller.

49 14. des. Nr Norsk Lovtidend 23. Anmodning om kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i Norge Rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll skjer ved umiddelbar overføring. Ved kommunikasjonsavlytting innebærer umiddelbar overføring at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste skal legge til rette for at den anmodende stat selv lytter til og eventuelt spiller av kommunikasjonen. Ved uttak av trafikkdata innebærer umiddelbar overføring at opplysningene overføres fra tilbyder til den anmodende stat. Dersom umiddelbar overføring ikke er mulig og dette ikke skyldes forhold hos den anmodende stat, skal anmodningen gjennomføres ved opptak og påfølgende overføring fra tilbyder til den anmodende stat. Anmodning om rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll som nevnt i første ledd skal inneholde følgende: a) opplysning om hvilken myndighet som fremsetter anmodningen, b) bekreftelse på at det foreligger en lovmessig beslutning om kommunikasjonskontroll i forbindelse med etterforskningen av en straffesak, c) opplysninger som gjør det mulig å identifisere den som skal kontrolleres, d) angivelse av den straffbare handling som er under etterforskning, e) den ønskede varigheten av kommunikasjonskontrollen, f) om mulig, tekniske data, især det relevante nummeret for tilslutning til nettet, og g) en kortfattet redegjørelse for sakens omstendigheter. 7 og 8 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Når retten prøver om det er rettslig adgang til å etterkomme anmodningen, prøver den også om vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt. 24. Anmodning og beslutning om teknisk bistand til kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i den anmodende stat eller i en tredjestat Teknisk bistand til fremmed stat etter straffeprosessloven 216a femte ledd og 216b fjerde ledd kan gis dersom den anmodende stat ikke kan avlytte den aktuelle elektroniske kommunikasjonsadresse uten teknisk bistand fra Norge og avlyttingen kan skje i betryggende former. Anmodning om teknisk bistand etter denne bestemmelsen skal inneholde opplysninger som angitt i 23 tredje ledd bokstav a til f. 7 gjelder tilsvarende. Beslutning om å etterkomme en slik anmodning skal inneholde opplysninger om den elektroniske kommunikasjonsadresse som skal avlyttes og angi det tidsrom som avlytting kan skje. Umiddelbar overføring i henhold til straffeprosessloven 216a femte ledd skal forstås på samme måte som i forskriften 23 første ledd. 25. Plikt til å besørge avskrift Dersom anmodning om kommunikasjonskontroll etterkommes og gjennomføringen skjer gjennom opptak og påfølgende overføring, skal politiet ved begjæring fra fremmed stat besørge avskrift av opptaket. 26. Fremsettelse av anmodning om kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i utlandet Dersom politiet har tillatelse til å foreta kommunikasjonskontroll i Norge, kan det utferdiges en rettsanmodning til fremmed stat om rettslig hjelp eller teknisk bistand til slik kommunikasjonskontroll. 12 og 23 tredje ledd gjelder tilsvarende. 27. Varslingsplikt ved kommunikasjonskontroll i Norge uten rettslig eller teknisk bistand Ved kommunikasjonskontroll uten teknisk bistand av personer som har en elektronisk kommunikasjonsadresse som benyttes i Norge, skal vedkommende stat varsle norske myndigheter. Varsel skal gis a) forut for kommunikasjonskontrollen i tilfeller der den som foretar kontrollen er kjent med at den som kontrollen er rettet mot befinner seg i Norge eller b) umiddelbart etter at den som foretar kontrollen er kjent med at den kontrollen gjelder befinner seg i Norge. Varsel om kommunikasjonskontroll etter denne bestemmelsen skal inneholde de opplysninger som følger av 23 tredje ledd bokstav a, b og c. I tillegg skal varsel angi den forventede varigheten av kommunikasjonskontrollen og den straffbare handling som er under etterforskning. Sjefen eller den assisterende sjefen for Kripos kan treffe beslutning om å be om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll, eventuelt selv treffe avgjørelsen om kommunikasjonskontroll i hastesaker. Straffeprosessloven 216d annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kripos skal så snart som mulig og senest 96 timer etter at opplysningene som nevnt i tredje ledd forelå, underrette den anmodende stat om hvorvidt avlytting tillates. Kommunikasjonskontroll som er påbegynt kan fortsette inntil norske myndigheter har gitt samtykke til videre kommunikasjonskontroll eller krevd at kontrollen skal stanses. I sistnevnte tilfelle kan det materialet som allerede er fremkommet ikke benyttes med mindre annet er avtalt med norske myndigheter eller for å treffe hastetiltak for å hindre en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet. Norske myndigheter skal underrettes om slik bruk og grunnene for det. Når retten prøver om det er rettslig adgang til kommunikasjonskontroll, prøver den også om vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt.

50 14. des. Nr Norsk Lovtidend 28. Varslingsplikt ved kommunikasjonskontroll i utlandet uten rettslig eller teknisk bistand Ved kommunikasjonskontroll uten teknisk bistand av personer som har en elektronisk kommunikasjonsadresse som benyttes på området til en fremmed stat, skal norske myndigheter varsle vedkommende stat med mindre vedkommende stats myndigheter har avgitt erklæring om at varsel er unødvendig. Forskriften 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Varsel om kommunikasjonskontroll kan utferdiges av politimesteren. Kommunikasjonskontroll som er påbegynt kan fortsette inntil den varslede stat har gitt samtykke til videre kommunikasjonskontroll eller krevd at kontrollen skal stanses. I sistnevnte tilfelle kan det materialet som allerede er fremkommet ikke benyttes, eller bare benyttes på de vilkår den varslede stat har satt. Dette gjelder likevel ikke dersom annet følger av avtale med den varslede stat eller det allerede innhentede materialet er nødvendig for norske myndigheter for å treffe hastetiltak for å hindre en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet. I sistnevnte tilfelle skal den varslede stat underrettes om slik bruk og grunnene for det. 29. Forholdet til kommunikasjonskontrollforskriften For øvrig gjelder forskrift 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll tilsvarende så langt den passer. Kap. 6 Informasjon om bankkonti, transaksjoner mv. 30. Anmodning fra fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner Utenlandsk myndighet kan anmode om bistand til innhenting av bankopplysninger vedrørende en person som er under etterforskning i en straffesak i vedkommende stat, herunder a) informasjon om hvorvidt vedkommende er innehaver av, kontrollerer eller disponerer en eller flere bankkonti i Norge, b) nærmere opplysninger om spesifiserte bankkonti samt banktransaksjoner som er foretatt i et bestemt tidsrom, herunder utførlige opplysninger om avsender- eller mottakerkonti. En anmodning i medhold av protokoll av 16. oktober 2001 til konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater, skal angi hvorfor den anmodende myndighet mener det er sannsynlig at den informasjonen det er anmodet om har betydning for straffeforfølgningen av den straffbare handlingen. En slik anmodning skal også oppgi hvorfor det antas at banken i Norge har de relevante konti samt angi all tilgjengelig informasjon som kan forenkle behandlingen av anmodningen. 31. Anmodning til fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner I anmodninger om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner fra norske myndigheter, gjelder 10 til 13 og 30 tilsvarende. Kap. 7 Internasjonalt politisamarbeid 32. Anmodninger fra utenlandsk politimyndighet For anmodning om bistand som kommer fra politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august Kommer anmodningen om bistand direkte fra politimyndighet utenfor Norden, skal Kripos underrettes. Gjelder anmodningen innhenting av registeropplysninger, skal svaret sendes gjennom Kripos. Politiet kan etterkomme anmodning fra politimyndighet i annet land om å innhente opplysninger i anledning en straffbar handling når dette finnes ubetenkelig. Politimesteren avgjør om utenlandsk polititjenestemann skal få være til stede ved avhør og andre etterforskingsskritt i saken. Når særlige grunner foreligger, kan det tillates at utenlandsk polititjenestemann stiller spørsmål til den som avhøres. 33. Anmodninger til utenlandsk politimyndighet For anmodning om bistand som fremmes overfor politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august Henvendelser til Interpol eller til de nasjonale byråer som representerer organisasjonen i hvert enkelt land, skal sendes gjennom Kripos som er det nasjonale byrå i Norge. Henvendelser til andre politimyndigheter i utlandet skal også i alminnelighet sendes gjennom Kripos. Når det anmodes om bistand som nevnt i annet og tredje ledd skal det gis en kort fremstilling av saken, hvilke forføyninger som ønskes foretatt og formålet med dem. Det bør ikke vises til andre dokumenter. Dersom dette likevel anses nødvendig, skal kopi av de aktuelle dokumentene vedlegges. Andre saksdokumenter skal ikke vedlegges bistandsanmodningen. Justis- og beredskapsdepartementet kan gi nærmere regler om henvendelser til eller fra Interpol eller annen politimyndighet i utlandet. Kap. 8 Sluttbestemmelser 34. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

51 14. des. Nr Norsk Lovtidend 35. Endringer i andre forskrifter 1. I forskrift 28. juni 1985 nr om ordningen av påtalemyndigheten oppheves kapittel I forskrift 12. september 1969 nr. 5 om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge gjøres følgende endringer: 1 nytt annet punktum skal lyde: I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat kan anmodninger om forkynnelse også etterkommes når de viktige deler av dokumentet er oversatt til et av de språk som er nevnt i første ledd, eller til et annet språk som mottakeren forstår. 1 siste punktum skal lyde: Justis- og beredskapsdepartementet kan også i andre tilfelle når det finnes ubetenkelig tillate at forkynnelse skjer uten at oversettelse foreligger. Ny 1 a skal lyde: I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat kan utenlandske dokumenter som skal forkynnes for personer i Norge fremsendes til Justis- og beredskapsdepartementet eller til den som skal utføre forkynnelsen, ved bruk av telefaks eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler. Før dokumentet forkynnes foretas rimelige undersøkelser for å sikre at det er fremsendt av kompetent myndighet i den anmodende stat, samt at det mottatte dokumentet tilsvarer det fremsendte dokument. Dersom det er nødvendig kan den myndighet som har saken til behandling be Justis- og beredskapsdepartementet om bistand til å få bekreftet anmodningens ekthet. 14. des. Nr Opphevelse av delegering av myndighet til Finansdepartementet etter lov om Folketrygdfondet 8 første og femte ledd og 17 tredje ledd Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet 8 første og femte ledd og 17 tredje ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 17. desember 2012 kl Vedtak om delegering av myndighet til Finansdepartementet etter lov om Folketrygdfondet 8 første og femte ledd og 17 tredje ledd fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. juni 2007 nr. 938 oppheves med virkning fra og med 1. januar des. Nr Delegering av Kongens myndighet etter naturmangfoldloven 18 første ledd, 18 tredje ledd tredje punktum, 20 tredje ledd og 21 tredje ledd til Miljøverndepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd, 18 tredje ledd tredje punktum, 20 tredje ledd og 21 tredje ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. desember 2012 kl Delegering av Kongens myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd, 18 tredje ledd tredje punktum, 20 tredje ledd og 21 tredje ledd til Miljøverndepartementet. 14. des. Nr Delvis ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del IV. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 17. desember 2012 kl Delt ikraftsetting av lovvedtaket. Lovvedtaket del I, del II, del III 5 1 annet ledd, 5 6 annet ledd og 5 7d tredje ledd, og del IV trer i kraft 1. januar des. Nr Delegering av myndighet etter lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del III og IV Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del III og IV. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 17. desember 2012 kl

52 16. nov. Nr Norsk Lovtidend Delegering av Kongens myndighet etter lovvedtaket del III til Finansdepartementet. Delegering av Kongens myndighet etter lovvedtakets del IV til å fastsette overgangsregler til Finansdepartementet. 16. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 16. november 2012 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 30 og 31. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling gjøres følgende endring: Kapittel 6 skal lyde: Kapittel 6 Gebyrer 6 1. Betaling av gebyrer for Justervesenets måletekniske virksomhet For å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet skal det betales gebyr til Justervesenet for behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at kravene i forskriften blir oppfylt. Søker er ansvarlig for betaling av gebyr for Justervesenets behandling av søknader om godkjenning. For øvrige kontroll- og tilsynsaktiviteter skal gebyrene belastes den som er ansvarlig for efterlevelse av kravene som kontrolleres. Det skal betales gebyr uavhengig av resultatet av kontroll eller søknadsbehandling. Dersom bruker unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll hos Justervesenet eller på annet sted, skal det betales gebyr på kroner Dersom størrelsen på et gebyr er svært urimelig tatt i betraktning Justervesenets kostnader ved kontrollen, kan Justervesenet helt eller delvis frafalle gebyret Gebyrer ved kontroll og godkjenning av måleredskaper Det skal betales gebyr for Justervesenets kontroll og godkjenning av måleredskaper under bruk og for førstegangsgodkjenning og installasjonskontroll av måleredskaper. Følgende gebyrsatser gjelder for kontroll og godkjenning av måleredskaper: Tabell 11. Gebyrsatser for kontroll og godkjenning av måleredskaper Måleredskap Kapasitet Kontrollgebyr (kr) Små gjennomstrømningsmålere Opptil 60 l/min 820 Mellomstore gjennomstrømningsmålere Fra 60 l/min til 400 l/min Store gjennomstrømningsmålere Over 400 l/min Små ikke-automatiske vekter Opptil 500 kg Mellomstore ikke-automatiske vekter Fra 500 kg til kg Store ikke-automatiske vekter Over kg Taksameter Alle For automatiske vekter og flerdimensjonsmålere skal det betales kr i kontrollgebyr i tillegg til kr per time Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Det skal betales kr 413 per påbegynte kvarter. For kontroll og godkjenning av måleredskap som ikke er underlagt faste gebyr, skal det betales et gebyr på kr per time Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Det skal betales kr 413 per påbegynte kvarter Kostnader ved transport av utstyr Når Justervesenet må benytte eksterne aktører for å transportere eller bistå med å transportere utstyr som benyttes for å utføre kontroll av et måleredskap, skal disse transportkostnadene belastes brukeren av måleredskapet som nødvendiggjør transporten. De kostnadene som ikke kan knyttes til enkeltbrukere, skal fordeles likt på de brukere som nødvendiggjør transporten Gebyrer ved annen kontroll- og tilsynsaktivitet For kontroll- og tilsynsaktiviteter, herunder behandling av godkjenninger, som ikke omfattes av 6 2 og som utføres i Justervesenets lokaler, skal det betales et gebyr på kr per time Justervesenet bruker på aktiviteten. Det betales kr 340 per påbegynte kvarter. For kontroll- og tilsynsaktiviteter, herunder behandling av godkjenninger, som ikke omfattes av 6 2 og som nødvendiggjør reisevirksomhet, skal det betales et gebyr på kr per time Justervesenet bruker på å utføre aktiviteten på kontrollstedet. Det skal betales kr 890 per påbegynte kvarter. Dersom reise- og oppholdsutgifter kan knyttes til en ansvarlig, skal det i tillegg til timegebyret betales nødvendige reise- og oppholdsutgifter etter Statens reiseregulativ.

53 9. des. Nr Norsk Lovtidend Dersom reise- og oppholdsutgiftene ikke kan knyttes til en ansvarlig, kan Justervesenet bestemme at det skal betales et gebyr på kr per time i stedet for timegebyret som angitt i annet ledd. Det skal i slike tilfeller betales kr per påbegynte kvarter Gebyr for oppfølging av kontrollsystem for elektrisitetsmålere For Justervesenets oppfølging av kontrollsystem for elektrisitetsmålere gjelder 6 4 tilsvarende. Når Justervesenets tidsbruk ikke kan knyttes til en ansvarlig, fordeles gebyrene likt på de ansvarlige. Gebyrene faktureres de ansvarlige etterskuddsvis Purregebyr og forsinkelsesrenter Ved purring som følge av for sen betaling, påløper purregebyr etter lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkasso virksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav 19 og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven 1 2. Ved betaling etter forfallsdato beregnes forsinkelsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Endringen trer i kraft 1. januar II 9. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. desember 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 29 3 første ledd, 29 5 fjerde ledd og 29 7 femte ledd. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer: Kapittel 3. Dokumentasjon av produkter 3 14 tredje ledd skal lyde: (3) Ved begrunnet mistanke om at det markedsføres, omsettes eller brukes produkt med mangel etter forskriften, skal bygningsmyndighet og annen offentlig myndighet som behandler tiltak etter sektorlovgivning som omfattes av plan- og bygningsloven 29 7, melde forholdet til tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan etter en konkret vurdering unnlate å iverksette markedstilsyn. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak. Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk fjerde ledd skal lyde: (4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau skal lyde: (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende: a) I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. Dette gjelder ikke for vindu og glassfelt mot balkong o.l. b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg. c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning. (2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt. (3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. (4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare. Forskriften trer i kraft 1. januar II

54 11. des. Nr Norsk Lovtidend 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012) og nr. 54zzzzw (beslutning 2010/770/EU). Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012) og nr. 54zzzzw (beslutning 2010/770/EU). I 2 tilføyes EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzw (beslutning 2010/770/EU) etter beslutning 2009/980/EU. 2 skal lyde: 2. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 13(5) i forordning (EF) nr. 1924/2006 EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzz (forordning (EU) nr. 958/2010), EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzu (forordning (EU) nr. 1161/2010), EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzw (beslutning 2009/980/EU som endret ved beslutning 2010/770/EU), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzc (forordning (EF) nr. 984/2009), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzze (forordning (EF) nr. 1025/2009), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzg (forordning (EF) nr. 1168/2009), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzh (forordning (EU) nr. 375/2010), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzi (forordning (EU) nr. 382/2010), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzj (forordning (EU) nr. 383/2010), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 57 (forordning (EU) nr. 432/2011), EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 60 (forordning (EU) nr. 666/2011) og EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 67 (forordning (EU) nr. 1171/2011) om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler, andre enn de som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. I 3 tilføyes EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012) til den kronologiske opplistingen av forordninger. Denne forskriften trer i kraft straks. Forordninger I forskriftens avsnitt «Forordninger og vedtak» tilføyes følgende: II Forordning (EU) nr. 378/2012 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 378/2012 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 71. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 378/2012 av 3. mai 2012 om avslag på godkjenning av visse helsepåstander om næringsmidler som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, 1 særlig artikkel 17 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstander om næringsmidler forbudt, med mindre de er godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på en liste over tillatte påstander. 2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det også fastsatt at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan inngi søknader om godkjenning av helsepåstander til vedkommende nasjonale myndighet i en medlemsstat. Vedkommende nasjonale myndighet skal videresende gyldige søknader til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), heretter kalt «Myndigheten».

55 11. des. Nr Norsk Lovtidend 3) Etter at søknaden er mottatt, skal Myndigheten straks underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen og avgi en uttalelse om den aktuelle helsepåstanden. 4) Kommisjonen skal ta hensyn til uttalelsen fra Myndigheten når den treffer beslutning om godkjenning av helsepåstander. 5) Etter en søknad fra SVUS Pharma a.s, inngitt i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi en uttalelse om en helsepåstand med hensyn til virkningene av ProteQuine, en blanding av frie aminosyrer, oligopeptider og nukleotider, når det gjelder å øke hemmede konsentrasjoner av sekretorisk immunglobulin A (ScIgA) og redusere risikoen for influensa og forkjølelse (spørsmål nr. EFSA-Q ). 2 Helsepåstanden som søkeren foreslo, var formulert slik: «ProteQuine øker/opprettholder nivået av ScIgA på slimhinnene. Nedsatt eller utilstrekkelig nivå av ScIgA er en risikofaktor for utvikling av forkjølelse eller influensa». 6) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 13. april 2011, konkluderte Myndigheten at det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke var fastslått noen årsakssammenheng mellom inntak av ProteQuine og en økning av hemmede konsentrasjoner av ScIgA og en reduksjon i risikoen for forkjølelse og influensa. Ettersom påstanden ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes. 7) Etter en søknad fra SVUS Pharma a.s, inngitt i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi en uttalelse om en helsepåstand med hensyn til virkningene av ProteQuine, en blanding av frie aminosyrer, oligopeptider og nukleotider, og bovint laktoferrin når det gjelder å øke hemmede konsentrasjoner av sekretorisk immunglobulin A (ScIgA) og redusere risikoen for forkjølelse og sår hals (spørsmål nr. EFSA-Q ). 3 Helsepåstanden som søkeren foreslo, var formulert slik: «ProteQuine i kombinasjon med bovint laktoferrin øker/opprettholder nivået av ScIgA på slimhinnene. Nedsatt eller utilstrekkelig nivå av ScIgA er en risikofaktor for utvikling av forkjølelse med sår hals, og kombinasjonen av ProteQuine med bovint laktoferrin gir redusert risiko for utvikling av sår hals». 8) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 13. april 2011, konkluderte Myndigheten at det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke var fastslått noen årsakssammenheng mellom inntak av ProteQuine og bovint laktoferrin og en økning av hemmede konsentrasjoner av ScIgA og en reduksjon i risikoen for forkjølelse med sår hals. Ettersom påstanden ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes. 9) Etter en søknad fra CSL Centro Sperimentale del Latte S.p.A., inngitt i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi en uttalelse om en helsepåstand med hensyn til virkningene av en kombinasjon av Lactobacillusdelbrueckii subsp. bulgaricus stamme AY/CSL (LMG P-17224) og Streptococcusthermophilus stamme 9Y/CSL (LMG P-17225) når det gjelder en fordelaktig påvirkning av mikrofloraen i tarmen (spørsmål nr. EFSA-Q ). 4 Helsepåstanden som søkeren foreslo, var formulert slik: «Opprettholder tarmhelsen ved å normalisere tarmfloraen». 10) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 20. juli 2011, konkluderte Myndigheten at det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke var fastslått noen årsakssammenheng mellom inntak av kombinasjonen av L. delbrueckii subsp. bulgaricusstamme AY/CSL (LMG P-17224) og S. thermophilus stamme 9Y/CSL (LMG P-17225) og en gunstig fysiologisk effekt knyttet til den påståtte effekten. Ettersom påstanden ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes. 11) Etter en søknad fra European Dietetic Food Industry Association (IDACE), inngitt i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi en uttalelse om en helsepåstand om virkningene av beta-palmitat når det gjelder økt opptak av kalsium (spørsmål nr. EFSA-Q ). 5 Helsepåstanden som søkeren foreslo, var blant annet formulert slik: «Tilskudd av beta-palmitat bidrar til å øke opptaket av kalsium». 12) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 28. juli 2011, konkluderte Myndigheten at det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke fantes tilstrekkelige bevis for å fastslå noen årsakssammenheng mellom inntak av beta-palmitat og den påståtte effekten. Ettersom påstanden ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes. 13) I samsvar med artikkel 28 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1924/2006 kan helsepåstander som er omhandlet i forordningens artikkel 14 nr. 1 bokstav b) og ikke er godkjent ved en beslutning i henhold til forordningens artikkel 17 nr. 3, fortsatt brukes i seks måneder etter at denne forordning er vedtatt, forutsatt at en søknad ble inngitt før 19. januar Overgangsperioden fastsatt i nevnte artikkel får derfor anvendelse på helsepåstanden om beta-palmitat oppført i vedlegget til denne forordning. 14) Ettersom søknaden om helsepåstanden om Lactobacillusdelbrueckii subsp. bulgaricus stamme AY/CSL (LMG P-17224) og Streptococcusthermophilus stamme 9Y/CSL (LMG P-17225) ikke ble inngitt før 19. januar 2008, oppfylles ikke kravet fastsatt i artikkel 28 nr. 6 bokstav b), og overgangsperioden fastsatt i nevnte artikkel får ikke anvendelse. 15) For å sikre at denne forordning er oppfylt, bør imidlertid både driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og vedkommende nasjonale myndigheter treffe nødvendige tiltak for å sikre at helsepåstandene i vedlegget som er inngitt i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ikke er i bruk lengre enn seks måneder etter at denne forordning trådte i kraft.

56 11. des. Nr Norsk Lovtidend 16) De kommentarene som søkere og enhver annen person framsetter for Kommisjonen i samsvar med artikkel 16 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er tatt i betraktning ved fastsettelse av de tiltakene som er fastsatt i denne forordning. 17) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem 1 EUT L 404 av , s EFSA Journal (4): EFSA Journal (4): EFSA Journal (7): EFSA Journal (7):2289. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 1. Helsepåstandene oppført i vedlegget til denne forordning skal ikke tas med i Unionens liste over tillatte påstander, som fastsatt i artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/ Helsepåstander som omfattes av artikkel 14 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1924/2006, og som er oppført i nr. 1 og var i bruk før denne forordning trådte i kraft, kan imidlertid fortsatt anvendes i seks måneder etter at denne forordning er trådt i kraft. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 3. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President Vedlegg Avslåtte helsepåstander Søknad Relevante bestemmelser i forordning (EF) nr. 1924/2006 Artikkel 14 nr. 1 bokstav a) helsepåstand om redusert sykdomsrisiko Artikkel 14 nr. 1 bokstav a) helsepåstand om redusert sykdomsrisiko Artikkel 14 nr. 1 bokstav b) helsepåstand om barns utvikling og helse Artikkel 14 nr. 1 bokstav b) helsepåstand om barns utvikling og helse Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelgruppe ProteQuine ProteQuine i kombinasjon med bovint laktoferrin Lactobacillusdelbrueckii subsp. bulgaricus stamme AY/CSL (LMG P-17224) og Streptococcusthermophilus stamme 9Y/CSL (LMG P ) Beta-palmitat Påstand ProteQuine øker/opprettholder nivået av ScIgA på slimhinnene. Nedsatt eller utilstrekkelig nivå av ScIgA er en risikofaktor for utvikling av forkjølelse eller influensa ProteQuine i kombinasjon med bovint laktoferrin øker/opprettholder nivået av ScIgA på slimhinnene. Nedsatt eller utilstrekkelig nivå av ScIgA er en risikofaktor for utvikling av forkjølelse med sår hals og kombinasjonen av ProteQuine med bovint laktoferrin gir redusert risiko for utvikling av sår hals Opprettholder tarmhelsen ved å normalisere tarmfloraen Tilskudd av beta-palmitat bidrar til å øke opptaket av kalsium EFSA-uttalelse Q Q Q Q

57 11. des. Nr Norsk Lovtidend Overskriften «Vedtak 2009/980/EU» endres til «Konsolidert beslutning 2009/980/EU». Innledningsteksten etter overskriften Vedtak 2009/980/EU slettes og erstattes med følgende innledningstekst: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av beslutning 2009/980/EU. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved beslutning 2010/770/EU. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvarer med vedlegg II kapitel XII nr. 54zzzw er innarbeidet nedenfor. Under innledningsteksten tilføyes følgende: B Kommisjonsbeslutning 2009/980/EU av 17.desember 2009 som endret ved M1 Kommisjonsbeslutning 2010/770/EU av 13. desember 2010 I vedlegget til konsolidert beslutning 2009/980/EU skal teksten i tabellens kolonne «Bruksvilkår for påstanden» erstattes av: M1 Forbrukarane vert informerte om at den gunstige verknaden vert oppnådd ved eit dagleg inntak på 3 g WSTC I eller WSTC II i opptil 250 ml med anten fruktjuice, aromatisert drikk eller yoghurtdrikk (med mindre drikkane er høgpasteuriserte), eller ved eit dagleg inntak på 3 g WSTC I eller 150 mg WSTC II i kosttilskot saman med eit glass vatn eller anna væske. M1 Etter konsolidert beslutning 2009/980/EU tilføyes beslutning 2012/770/EU. Beslutning 2012/770/EU KOMMISJONSAVGJERD av 13. desember 2010 om endring av avgjerd 2009/980/EU med omsyn til bruksvilkåra for ein godkjend helsepåstand om verknaden av vassløyseleg tomatkonsentrat på blodplateaggregasjon [meld under nummeret K(2010) 8828] (Berre den engelske teksta er gyldig) (2010/770/EU) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernæringsog helsepåstander om næringsmidler, 1 særleg artikkel 18 nr. 4 og 19, etter å ha rådspurt Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik, etter å ha rådspurt medlemsstatane, og ut frå desse synsmåtane: 1) Etter fråsegna frå Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (EFSA), heretter kalla «Styresmakta», om verknadene av vassløyseleg tomatkonsentrat (WSTC) I og II på blodplateaktiviteten hjå friske menneske (spørsmål nr. EFSA-Q ), 2 vart helsepåstanden om at vassløyseleg tomatkonsentrat (WSTC) I og II «medverkar til normal blodplateaggregasjon, som igjen medverkar til ein sunn blodstraum», godkjend ved kommisjonsavgjerd 2009/980/EU. 3 I medhald av artikkel 16 nr. 4 i forordning (EF) nr. 1924/2006 omfatta avgjerd 2009/980/EU følgjande bruksvilkår for den helsepåstanden: «Forbrukarane vert informerte om at den gunstige verknaden vert oppnådd ved eit dagleg inntak på 3 g WSTC I eller 150 mg WSTC II i opptil 250 ml med anten fruktjuice, aromatisert drikk eller yoghurtdrikk (med mindre drikkane er høgpasteuriserte)». 2) I denne samanhengen sende søkjaren, Provexis Natural Products Ltd., 31. mars 2010 inn ein søknad om endring av godkjenninga av den aktuelle helsepåstanden i medhald av artikkel 19 i forordning (EF) nr. 1924/2006. Endringa gjeld ei utviding av bruksvilkåra for den godkjende helsepåstanden, særleg for å kunne nytte han i samband med kosttilskot. 3) Styresmakta vart bede om å gje ei fråsegn om endringa av bruksvilkåra for helsepåstanden, slik søkjaren har gjort framlegg om. Kommisjonen og medlemsstatane mottok 23. juli 2010 ei vitskapleg fråsegn frå Styresmakta (spørsmål nr. EFSA-Q ), 4 der ho konkluderte med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane kunne påvisast ein årsakssamanheng mellom inntak av WSTC I og II i kosttilskot som t.d. pulverposar, tablettar og kapslar, og den påståtte verknaden. 4) Med omsyn til den vitskaplege fråsegna frå styresmakta og med sikte på å utvide bruken av helsepåstanden til andre typar næringsmiddel enn dei som allereie er godkjende, er det difor naudsynt å endre bruksvilkåra for påstanden. 5) Avgjerd 2009/980/EU bør difor endrast

58 11. des. Nr Norsk Lovtidend 1 TEU L 404 av , s The EFSA Journal (2009) 1101, s TEU L 336 av , s The EFSA Journal (2010); 8(7):1689. TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 I vedlegget til avgjerd 2009/980/EU skal teksta i den fjerde kolonna (bruksvilkår for helsepåstanden) lyde: Forbrukarane vert informerte om at den gunstige verknaden vert oppnådd ved eit dagleg inntak på 3 g WSTC I eller 150 mg WSTC II i opptil 250 ml med anten fruktjuice, aromatisert drikk eller yoghurtdrikk (med mindre drikkane er høgpasteuriserte), eller ved eit dagleg inntak på 3 g WSTC I eller 150 mg WSTC II i kosttilskot saman med eit glass vatn eller anna væske. Artikkel 2 Denne avgjerda er retta til Provexis Natural Products Ltd, Thames Court, 1 Victoria Street, Windsor, Berkshire, SL4 1YB, Det sameinte kongeriket. Utferda i Brussel, 13. desember For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen Følgende rettsakter legges til i avsnittet «Forordninger og vedtak i pdf» og den innledende teksten oppdateres i samsvar med dette: Forordning (EU) nr. 378/2012 Trykk her for å lese oversettelsen av forordningen (pdf-fil): Beslutning 770/2010/EU Trykk her for å lese oversettelsen av beslutningen (pdf-fil): 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om førerkort m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 24, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endring: 14 2 sjette ledd skal lyde: Gebyrsatsene er som følger: 1. Teoretisk prøve kr Praktisk prøve, klasse B, C, CE, C1, C1E, D, DE, D1, D1E kr Praktisk prøve, klasse A, A1, S kr Praktisk prøve, klasse T, BE kr Praktisk prøve, utrykningskompetanse kr Produksjon av førerkort/kompetansebevis kr Fotografering kr 65 Endringen trer i kraft 1. januar II

59 11. des. Nr Norsk Lovtidend 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16, forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 4 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn 14. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: 3 første ledd nr. 4 og 5 (endret) skal lyde: 4. Uten hinder av første ledd første setning kan det ved fiske med trål og ved bruk av seleksjonspanel ved fiske i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr og mot sør av en rett linje gjennom skagen fyr og Tistlarna fyr, benyttes en fiskepose med maskevidde ned til 90 mm. I trålens undervinger og underbelg kan det benyttes mindre maskevidde enn 90 mm. I fiskeposen skal det være innmontert et seleksjonspanel som skal være minimum 3 meter langt, og være plassert ikke lengre frem enn 4 meter fra sekkeknuten (cod-line). Seleksjonspanelet skal være plassert i overpanelet på fiskeposen, laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 140 mm, eller av diamantmasker med en minste maskevidde på 270 mm. Panelet skal ha lik bredde i hele sin lengde, og ha samme bredde som overpanelet i fiskeposen (være festet fra leis til leis). Dersom det benyttes seleksjonspanel av diamantmasker er dette kun tillatt ved bruk av 4-panels fiskepose, og panelet skal da være montert med 3 masker i 90 mm til en maske i 270 mm. 5. I området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det ved fiske etter sjøkreps benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det samtidig benyttes sorteringsrist. Fiskeposen skal være laget av kvadratmasker. 5 annet ledd (ny) skal lyde: (2) Ved fiske etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen. 48 annet ledd nr. 2 (endret) skal lyde: 2. Død eller døende fisk av andre arter enn: Blålange Breiflabb Brisling Brosme Gråsteinbit 1 Hai, herunder 1 blåhai 1 pigghå 1 Hestmakrell 1 Hyse Hvitting Kolmule 1 Lange Lyr Lysing Makrell Reke (Pandalus Borealis) Rognkjeks 1 Rødspette og andre flyndrearter 1 Sei Sil, herunder tobis 1 Sild Sjøkreps 1 Skjellbrosme 1 Skolest Torsk Tunger 1 Uer 1 Piggvar 1 Slettvar 1 Vassild 1

60 12. des. Nr Norsk Lovtidend Øyepål 1 1 Gjelder fra og med 1. januar Denne forskrift trer i kraft 1. januar II 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2012 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: femte ledd skal lyde: Verdien av næringseiendom settes til 50 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og forskrift om mobilitetsfremmende stønad Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 12. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester 13. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 gjøres følgende endringer: 5 første ledd første og andre punktum skal lyde: Deltakere i opplæringstiltak på videregående skoles nivå får 359 kroner per måned til bøker og undervisningsmateriell. Deltakere i opplæringstiltak på universitets-, høyskole- eller fagskolenivå får 718 kroner per måned til bøker og undervisningsmateriell. 6 fjerde ledd første punktum skal lyde: For medlemmer som har fått godkjent bruk av egen bil, dekkes reiseutgifter med 2,27 kroner per km. 7 fjerde ledd første punktum skal lyde: For medlemmer som har fått godkjent bruk av egen bil, dekkes reiseutgifter med 2,27 kroner per km. 9 andre ledd skal lyde: Det gis 100 kroner per stønadsdag (jf. folketrygdloven 11 17) for det første barnet, og 54 kroner per stønadsdag for øvrige barn. 9 femte ledd skal lyde: Det kan også gis 100 kroner per stønadsdag (jf. folketrygdloven 11 17) for andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie. 10 første ledd første punktum skal lyde: Til medlem som i forbindelse med utredning i forkant av eller deltagelse på et arbeidsrettet tiltak har nødvendige utgifter til bolig på det stedet der det arbeidsrettede tiltaket gjennomføres i tillegg til sitt vanlige bosted, ytes det 179 kroner per stønadsdag. II I forskrift 12. august 2011 nr. 847 om mobilitetsfremmende stønad gjøres følgende endringer: 3 første ledd skal lyde: Arbeids- og velferdsetaten kan gi en arbeidssøker stønad til dekning av de nødvendige og dokumenterte utgiftene til reise med rutegående transportmiddel som overstiger 470 kroner per reise

61 12. des. Nr Norsk Lovtidend a) i forbindelse med jobbintervju på annet sted enn bostedet, og b) i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted, dersom arbeidssøker ikke har fått jobb på hjemstedet. 3 tredje ledd andre punktum skal lyde: Godtgjørelse ved bruk av egen bil gis med 2,27 kroner per km. 4 første ledd skal lyde: Arbeids- og velferdsetaten kan gi stønad til dekning av de nødvendige og dokumenterte utgiftene til flytting som overstiger 2910 kroner, i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Godtgjørelse ved bruk av egen bil er 2,27 kroner per km. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen, herunder utgifter til bomvei, parkering og piggdekkavgift kan også dekkes. Endringene trer i kraft 1. januar III 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 12. desember 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1, 10 42, 15 3, 15 4 og 16 1 og forskrift 4. desember 2007 nr om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise 3 nr. 3. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66zab (forordning (EF) nr. 474/2006 endret ved forordning (EF) nr. 910/2006, forordning (EF) nr. 1543/2006, forordning (EF) nr. 235/2007, forordning (EF) nr. 787/2007, forordning (EF) nr. 1043/2007, forordning (EF) nr. 1400/2007, forordning (EF) nr. 331/2008, forordning (EF) nr. 715/2008, forordning (EF) nr. 1131/2008, forordning (EF) nr. 298/2009, forordning (EF) nr. 619/2009, forordning (EF) nr. 1144/2009, forordning (EU) nr. 273/2010, forordning (EU) nr. 590/2010, forordning (EU) nr. 791/2010, forordning (EU) nr. 1071/2010, forordning (EU) nr. 390/2011, forordning (EU) nr. 1197/2011, forordning (EU) nr. 295/2012 og forordning (EU) nr. 1146/2012. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 4. desember 2007 nr om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise gjøres følgende endring: 1 tredje ledd nytt nr. 20 skal lyde: 20. forordning (EU) nr. 1146/2012 av 3. desember 2012 Endringen trer i kraft straks. Forordning Til forskriftens vedheng tilføyes følgende forordning: Forordning (EU) nr. 1146/2012 II For å lese forordning (EU) nr. 1146/2012 se her: Engelsk versjon. 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. desember 2012 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 10. juni 2009 nr. 636 om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer gjøres følgende endring: Vedlegg 1 skal lyde: Vedlegg 1: Råvarer omfattet av forskriften Kolonnen «XR-sats når utbetalt PNS» benyttes når det utbetales både XR og PNS for ferdigvaren. Kolonnen «XR-sats når ikke utbetalt PNS» benyttes når det ikke utbetales PNS for ferdigvaren.

62 12. des. Nr Norsk Lovtidend Jordbruksråvare : Råvarenr.: Råvarenavn: PNS-sats (kr/kg): XR-sats når utbetalt PNS (kr/kg): Melk 1100 Helmelk flytende 0,60 1,48 1, Skummet melk flytende 0,40 1,15 1, Yoghurt 3,20 0,00 2, Kondensert melk fet 0,60 4,97 5, Kondensert melk mager 0,60 4,83 5, Helmelkpulver 28 % 4,20 11,27 15, Helmelkpulver 28 % til iskrem 0,00 15,47 15, Melkepulver 20 % 6,10 11,69 14, Melkepulver 20 % til iskrem 0,00 14,70 14, Skummetmelkpulver 6,50 12,41 17, Skummetmelkpulver til iskrem 0,00 17,75 17, Yoghurtpulver 0,00 17,75 17, Kjernemelkpulver 15,37 15, Fløte 0,00 4,44 4, Fløte til iskrem 0,00 4,44 4, Rømme 0,00 4,85 4, Helmelkpulver 35 % 6,10 10,07 13, Fløtepulver 42 % 8,90 7,28 16, Fløtepulver 55 % 0,00 15,18 15, Mysepulver 2,40 1,60 3, Mysepulver til iskrem 0,00 3,86 3, Smør 1 0,00 13,30 13, Smør til iskrem 0,00 13,30 13, Smørolje 2 0,00 16,02 16, Ost 3 13,30 23,50 27, Ostepulver 15,35 15,35 Egg Heleggmasse 6,50 11,74 13, Heleggpulver 25,70 57,57 65, Eggeplomme konservert 0,00 32,30 32, Eggeplommepulver 7,90 68,56 76,46 Korn Bygg 0,25 0, Havre 0,11 0, Kli av hvete, rug, bygg og havre 3,04 3, Mel og flak av bygg 3,04 3, Mel, flak og gryn av havre 3,04 3,04 Potet Poteter 2,00 1,21 1, Mel og flak av poteter 8,50 12,38 12, Potetstivelse 3, Glukose, glukosesirup (dekstrose) 4 2,00 Kjøtt Svinekjøttsortering 23 % 0,00 17,22 17, Storfekjøttsortering 14 % 19,50 26,10 31, Fårekjøttsortering 25 % 7,70 8,50 10, MUK-fjørfe 5 2,50 3,68 3, Fjørfe, annet enn MUK-fjørfe 18,30 3,68 3,68 XR-sats når ikke utbetalt PNS (kr/kg): 1 PNS gis ikke til råvaren smør med unntak for ferdigvarer tariffert på varenummer ex iskremblandinger, glutenfri diettmat, laktoseredusert diettmat, ellers andre produkter til bakeri. 2 PNS gis ikke til råvaren smørolje med unntak for sjokolade som tarifferes på varenummer , , eller Gjelder modnet ost til industri. 4 Gjelder kun våt glukose. 5 MUK-fjørfe: Maskinelt utbeinet kjøtt av fjørfe. Endringen trer i kraft 1. januar II

63 13. des. Nr Norsk Lovtidend 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til ikke-automatiske vekter Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 13. desember 2012 med hjemmel i forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 annet ledd. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til ikke-automatiske vekter gjøres følgende endring: 50 skal lyde: 50. Kontroll og godkjenning av ikke-automatiske vekter under bruk Ikke-automatiske vekter er underlagt kontroll og godkjenning etter forskrift om målenheter og måling kapittel 5. Gyldighetsperioden for godkjenning av ikke-automatiske vekter er tre år, jf. forskrift om målenheter og måling 5 2. For ikke-automatiske vekter som befinner seg i utsalgssted i dagligvarehandel og kiosk, inkludert bensinstasjon, er gyldighetsperioden fire år. Ved ordinær kontroll skal Justervesenet utføre inspeksjon og tester i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er det dobbelte av det som er angitt i 11. Ved oppfølgingskontroll skal Justervesenet utføre inspeksjon, tester og merking i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er de samme som angitt i 11. Ved oppfølgingskontroll skal Justervesenet sette på sine egne plomberinger der hvor det er aktuelt i henhold til typegodkjennelsen. Forskriften trer i kraft 1. januar II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til kalibrering av skipstanker som brukes til beregning av økonomisk oppgjør Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 7, 8 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 7 (direktiv 2011/17/EU). Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til kalibrering av skipstanker som brukes til beregning av økonomisk oppgjør gjøres følgende endringer: 2 siste punktum oppheves. 5 siste ledd oppheves. Endringene trer i kraft så snart som mulig. II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til transportbåndvekter Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 13. desember 2012 med hjemmel i forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 3 3 og 3 6 annet ledd. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til transportbåndvekter gjøres følgende endring: 1 skal lyde: 1. Virkeområde Forskriften fastsetter hvilke krav som gjelder for transportbåndvekter, jf. forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling kapittel 3 og utfyllende regler om hvordan kontroll og godkjenning under bruk skal gjennomføres. Kravene i forskriften her gjelder når a) slike transportbåndvekter selges eller tilbys for salg, jf. forskrift om målenheter og måling 3 1 og når b) slike transportbåndvekter benyttes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør, jf. forskrift om målenheter og måling 3 4.

64 14. des. Nr Norsk Lovtidend Annet ledd gjelder ikke for transportbåndvekter påmontert innretning ment for å flyttes og som benyttes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør for knusing av berg- og løsmasse i bergindustrien. Forskriften trer i kraft 1. januar II 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 24. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24a (direktiv 2006/126/EF). Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 9. mars 2011 nr. 261 om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften) gjøres følgende endringer: 2 første ledd bokstav d og e skal lyde: d) Kjørevurdering: vurdering av kjøreferdigheter for personer med funksjonsnedsettelse og personer som har eller kan ha helsesvekkelse. Omfatter også førerprøver etter pålegg fra politiet, jf. lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk 34. e) Tunge kjøretøy: kjøretøy som krever førerett i klasse C1, C1E, D1, D1E, C, CE, D eller DE etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Gjeldende 3 annet ledd bokstav a til f blir henholdsvis annet ledd bokstav b til g. 3 annet ledd innledende setning, ny bokstav a og bokstav b, e, f og g skal lyde: For å ha godkjenning som førerprøvesensor må vedkommende a) være ansatt i Statens vegvesen, b) ha førerett i klasse B og ha hatt slik førerett sammenhengende de siste 5 år, e) oppfylle krav til grunnutdanning i 4, tilleggsutdanning for vedkommende klasse i 6 til 9 og etterutdanning i 14, f) ikke samtidig være helt eller delvis aktiv i, eller ha permisjon fra, stilling som innebærer arbeid i tilknytning til førerkortrettet opplæring, være kursarrangør eller ha eierskap til trafikkskole, g) oppfylle de helsekrav som er fastsatt for å kunne få førerett i klasse D, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. vedlegg 1. 4 tredje og fjerde ledd skal lyde: Vegdirektoratet fastsetter nærmere om innhold, omfang og gjennomføring i grunnutdanningen. Personer som skal forestå grunnutdanning, skal være godkjent av Vegdirektoratet. 5 første ledd første punktum, nytt annet og tredje ledd skal lyde: En person som er godkjent førerprøvesensor kan bli godkjent i en eller flere tilleggsklasser etter å ha gjennomført tilleggsutdanning og bestått prøve for den spesifikke klassen, jf. særlige krav til førerprøvesensorer i 6 til 9. Vegdirektoratet fastsetter nærmere om innhold, omfang og gjennomføring i tilleggsutdanning og ferdighetsprøver. Personer som skal forestå tilleggsutdanning eller ferdighetsprøver, skal være godkjent av Vegdirektoratet. 6 overskrift, første og tredje ledd skal lyde: 6. Særlige krav til førerprøvesensorer i klassene A1, A2 og A For å bli godkjent førerprøvesensor i klasse A1, A2 og A må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for førerprøvesensorer i klasse A. Kravet om 3 års godkjenning som sensor kan fravikes hvis personen dokumenterer 5 års førerett klasse A eller består en ferdighetsprøve. 6 fjerde ledd oppheves. 7 første og tredje ledd skal lyde: For å bli godkjent førerprøvesensor i klasse BE må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for førerprøvesensorer i klasse BE. Kravet om 3 års godkjenning som sensor kan fravikes hvis personen dokumenterer 5 års førerett klasse BE eller består en ferdighetsprøve. 7 fjerde ledd oppheves.

65 14. des. Nr Norsk Lovtidend 8 første og tredje ledd skal lyde: For å bli godkjent førerprøvesensor i klasse T må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for førerprøvesensorer i klasse T. Kravet om 3 års godkjenning som sensor kan fravikes hvis personen dokumenterer 5 års førerett klasse T eller består en ferdighetsprøve. 8 fjerde ledd oppheves. 9 første, annet og tredje ledd skal lyde: For å bli godkjent førerprøvesensor i tunge klasser må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for førerprøvesensorer i tunge klasser. Vedkommende må ha vært førerprøvesensor i klasse B i minst 3 år, hatt førerett i klasse CE i minst 3 år og gjennomført minst 250 ordinære praktiske førerprøver i andre klasser. Kravet om 3 års godkjenning som sensor kan fravikes hvis personen dokumenterer 5 års førerett i klasse CE eller består en ferdighetsprøve. 9 fjerde ledd oppheves. 10 første ledd skal lyde: For å bli godkjent sensor for utrykningskjøring kode 160 må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for utrykningssensorer. 10 tredje ledd oppheves. 11 første ledd skal lyde: For å bli godkjent til å gjennomføre kjørevurderinger må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha gjennomført tilleggsutdanning for sensorer som skal gjennomføre kjørevurdering. 11 tredje ledd oppheves. 12 første og annet ledd skal lyde: For å bli godkjent til å gjennomføre tilrettelagte teoretiske prøver må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha vært førerprøvesensor i klasse B i minst 1 år og ha gjennomført tilleggsutdanning for tilrettelagte teoretiske prøver. Vedkommende skal ha eller ha hatt godkjenning som førerprøvesensor i den klassen prøven avlegges i. For teoretisk prøve i klasse AM og S kreves førerett i henholdsvis klasse AM og S, eller at vedkommende har eller har hatt godkjenning som førerprøvesensor i klasse A. 12 tredje ledd oppheves. 13 første ledd skal lyde: For å bli godkjent til å konstruere førerprøveruter må vedkommende, i tillegg til kravene i 3 og 4, ha vært førerprøvesensor i vedkommende klasse i minst 3 år og ha gjennomført tilleggsutdanning for konstruksjon av førerprøveruter. 13 annet ledd oppheves. 14 åttende, tiende og ellevte ledd skal lyde: Utrykningssensor må i tillegg gjennomføre 2 dager med etterutdanning for kode 160. Vegdirektoratet fastsetter innhold i etterutdanningen. Personer som skal forestå etterutdanning, skal være godkjent av Vegdirektoratet. 16 annet ledd skal lyde: Tilsvarende varighet gjelder ved utvidelse etter 6 til 11, men godkjenningen utløper samtidig som godkjenning klasse B. 17 første ledd annet punktum skal lyde: Av dette må minimum 20 prøver avvikles i hver av de tilleggsklassene man er godkjent for, jf. 6 til 9. Ny 18 skal lyde: 18. Manglende oppfyllelse av godkjenningskrav Førerprøvesensorer som av ulike årsaker ikke lenger har godkjenning, kan få ny godkjenning ved å gjennomgå etterutdanning. Krav til antall prøver etter 17 må likevel være oppfylt. Førerprøvesensorer som ikke lenger har godkjenning fordi de ikke oppfyller krav om antall prøver de siste to år, kan gis tidsbegrenset godkjenning for å oppfylle kravet.

66 14. des. Nr Norsk Lovtidend Førerprøvesensorer som ikke har gjennomført førerprøver for en klasse i løpet av en toårsperiode, kan gis tidsbegrenset godkjenning for denne klassen for å oppfylle krav om antall prøver etter gjennomført etterutdanning. Tilsvarende gjelder for utrykningssensorer (kode 160). Vegdirektoratet gir slik tidsbegrenset godkjenning. Ny 19 skal lyde: 19. Karantenetid Førerprøvesensorer som tidligere har vært ansatt i stilling som innebærer arbeid i tilknytning til førerkortrettet opplæring, som kursarrangør eller hatt eierskap til trafikkskole, jf. 3, kan ikke gjennomføre førerprøver med elever fra institusjonen hvor vedkommende har vært ansatt før seks måneder etter at ansettelsesforholdet er over. Gjeldende 18 til 21 blir henholdsvis 20 til første ledd skal lyde: Personer som kan dokumentere å ha gjennomført utdanning som tilsvarer hele eller deler av grunnutdanningen, jf. 4, eller tilleggsutdanning, jf. 6 til 9 og 11, er fritatt for de delene som tidligere er gjennomført. 22 annet ledd skal lyde: Godkjenningen gjelder også klassene A, BE og T hvis vedkommende har praktisert som førerprøvesensor i klassene etter 1. januar Endringene trer i kraft 19. januar II 14. des. Nr Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 91 om endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 91 om endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.) del IV. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 18. desember 2012 kl Loven trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 1 2, 2 6, 2 7, 2 11, 2 14, 3 1, 3 4, 4 5, 10 4 og Fremmet av Kulturdepartementet. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5p (direktiv 2010/13/EU). Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester 1 1 skal lyde: 1 1. Jurisdiksjon forholdet til internasjonalt regelverk En tjenestetilbyder skal følge det norske regelverket om audiovisuelle medietjenester dersom selskapet er underlagt norsk jurisdiksjon i henhold til denne bestemmelse. En tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon dersom selskapet er etablert i Norge i samsvar med AMTdirektivet, dvs. i følgende tilfeller: a) Der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, og redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen blir tatt i Norge, eller b) der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i et annet EØS-land, men redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen blir tatt i Norge forutsatt at en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge, eller c) der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men der redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i et annet EØS-land, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge, eller

67 14. des. Nr Norsk Lovtidend d) der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge så vel som i et annet EØS-land, men hovedkontoret ligger i Norge, eller e) der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i virksomheten ikke er beskjeftiget i Norge eller i et annet EØS-land etter bokstavene b til d, men tjenestetilbyderen først begynte sin virksomhet i Norge i samsvar med norsk lovgivning og fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til Norge, eller f) der en tjenestetilbyder har sitt hovedkontor i Norge, men redaksjonelle avgjørelser om programsammensetningen tas i et land utenfor EØS-området, eller omvendt, forutsatt at en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i virksomheten er beskjeftiget i Norge. En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre ledd anses å være underlagt norsk jurisdiksjon i tilfeller der tjenestetilbyderen a) bruker en satellittforbindelse/satellittjordstasjon plassert på norsk territorium, eller b) bruker en satellittkapasitet som hører inn under Norge. En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre eller tredje ledd anses dessuten underlagt norsk jurisdiksjon dersom tjenestetilbyderen anses etablert i Norge i henhold til EØS-avtalens artikkel 31 flg. og ikke hører under en annen EØS-stats jurisdiksjon etter reglene i direktiv 2010/13/EU artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2 nr. 4. Dersom første til fjerde ledd ikke kommer til anvendelse, og tjenestetilbyder registrert i Norge gjennom en ubrutt kjede forestår oppsending til satellitt fra stater som verken har tiltrådt EØS-avtalens direktiv 2010/13/EU, eller Europarådets konvensjon 5. mai 1989 nr. 1 om fjernsyn over landegrensene, skal sendingene være i samsvar med norsk kringkastingslovgivning. Dette ledd gjelder fjernsynssendinger via satellitt som kan mottas i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. 1 6 oppheves. 1 8 tredje ledd skal lyde: Vedtak truffet av Medietilsynet i medhold av loven 3 1 tredje ledd kan påklages til Markedsrådet, jf. loven 2 1 sjette ledd. Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf. lovens 2 1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. lovens 2 2, påklages til departementet. Øvrige enkeltvedtak med truffet av Medietilsynet i medhold av kringkastingsregelverket kan påklages til Medieklagenemnda. Ny 2 1a skal lyde: 2 1a. Europeisk programandel i audiovisuelle bestillingstjenester Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal når det er praktisk mulig med egnede midler fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk. Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk som viser andelen av europeiske verk i deres programkataloger. Statistikken skal sammen med en redegjørelse for hvordan tilbyderen har forsøkt å fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk, sendes Medietilsynet innen 1. april 2015 og deretter 1. april hvert fjerde år. 2 5 skal lyde: 2 5. Forbud mot programinnhold som i alvorlig grad kan være skadelig for mindreårige seere Det er ikke tillatt å sende program med innhold som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling. I vurderingen av om program i alvorlig grad kan skade mindreårige seere skal det legges særlig vekt på om de inneholder pornografi eller umotivert vold. 2 6 første ledd skal lyde: Program som inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling skal bare sendes etter kl Dette gjelder likevel ikke nyhets- og aktualitetsprogrammer. 2 7 skal lyde: 2 7. Overholdelse av reglene fastsatt i EØS-avtalens direktiv om audiovisuelle medietjenester Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er bosatt eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen skal kunne henvende seg til Medietilsynet samt forvaltningsorgan som har myndighet etter 3 14 i denne forskrift dersom de mener at en norsk tjenestetilbyder bryter reglene som gjennomfører direktiv 2010/13/EU. Slike saker skal behandles etter forvaltningsloven eller relevant særlovgivning så langt de passer skal lyde: Sponsing av programmer i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester identifisering Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Sponsor kan ikke identifiseres i program eller i programtrailere. Ved avbrudd i program kan sponsor identifiseres ved begynnelse og slutt av den enkelte programdel. Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilder, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Slagord, utsagn eller liknende kan ikke

68 14. des. Nr Norsk Lovtidend benyttes selv om disse elementene er en del av sponsors navn, varemerke, virksomhet, logo, produkt eller tjeneste. Det kan ikke benyttes elementer fra sponsors reklamekampanjer i identifiseringen. Det kan heller ikke benyttes varemerke, logo, reklamefigurer og liknende som brukes i markedsføring av produkt eller tjenester det etter norsk regelverk er forbudt å reklamere for. Identifisering av den enkelte sponsor kan totalt vare i inntil 10 sekunder. Dersom et program har tre eller flere sponsorer, kan sponsoridentifiseringen totalt utgjøre 30 sekunder. Medietilsynet kan i forskrift fastsette en beløpsgrense for når et program skal identifiseres som sponset første ledd skal lyde: Sider i Norsk rikskringkasting AS' tekstfjernsyn som inneholder programoversikter skal ikke inneholde reklame. Ved identifisering av sponsor i Norsk rikskringkasting AS' sendinger i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, gjelder i tillegg til forskriften 3 10 at sponsor kun kan identifiseres muntlig og/eller ved et ikke-bevegelig bilde. Ny 3 15 skal lyde: Reklame rettet mot mindreårige i audiovisuelle bestillingstjenester 3 6, 3 11 første ledd og 3 13 andre ledd bokstav c gjelder tilsvarende for audiovisuelle bestillingstjenester. 4 5 skal lyde: 4 5. Prosedyrer ved nedlegging av forbud mot videresending etter loven 4 5 første ledd bokstav a til d Dersom norske myndigheter har til hensikt å nekte videresending av en utenlandsk fjernsynskanal etter lovens 4 5 første ledd bokstav a til d, og fjernsynskanalen ved minst to tidligere anledninger i løpet av de 12 foregående måneder har overtrådt den samme bestemmelsen i lovens 4 5 første ledd bokstav a til d, skal vedkommende fjernsynsselskap og senderlandets myndigheter skriftlig meddeles om overtredelsen og om at norske myndigheter har til hensikt å stanse videresending av kanalen dersom overtredelse skjer igjen. Dersom avsenderlandet har tiltrådt EØS-avtalen, kan forbud ikke nedlegges før EFTAs overvåkningsorgan har fått skriftlig melding om overtredelsen, og norske myndigheter har tatt initiativ til konsultasjoner med senderlandets myndigheter og overvåkningsorganet med sikte på å fjerne grunnlaget for å nekte videresending. Dersom grunnlaget for å nekte videresending etter lovens 4 5 første ledd bokstav a til d er til stede femten dager etter at forholdet er tatt opp i samsvar med første ledd, og andre ledd der dette er nødvendig, kan Medietilsynet nedlegge forbud mot videresending. Ved vurdering av om det skal nedlegges forbud mot videresending av fjernsynskanaler som særskilt og jevnlig bringer reklame rettet mot norske seere, jf. 4 4 andre ledd, skal det bl.a. legges vekt på følgende elementer: Om sendingen faktisk bare mottas i Norge, om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i Norge, om det benyttes norsk språk i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til norske seere, om salgssteder i Norge omtales eller nevnes i reklameinnslagene. I behandling av saker som gjelder lovens 4 5 første ledd bokstav a til d skal Medietilsynet be de instanser med kompetanse på de aktuelle områder vurdere om innslaget er i strid med gjeldende regler. Ny 4 6 skal lyde: 4 6. Prosedyrer ved nedlegging av forbud mot videresending etter lovens 4 5 første ledd bokstav e Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby videresending av fjernsynssendinger etter lovens 4 5 første ledd bokstav e dersom følgende vilkår er oppfylt: a) sendingene er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge b) Medietilsynet har kontaktet den medlemsstat hvor fjernsynsselskapet er etablert med sikte på å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning, c) henvendelsen ikke har gitt tilfredsstillende resultater eller er ikke besvart innen to måneder, d) de norske reglene er fastsatt i allmennhetens interesse og tiltakene er objektivt sett nødvendige, anvendes på en måte som sikrer likebehandling og ikke går lengre enn det som er nødvendig for å nå disse målene, e) Norge har underrettet EFTAs overvåkningsorgan og den medlemsstat hvor fjernsynsselskapet er etablert om at Medietilsynet har til hensikt å nedlegge forbud mot videresending og begrunnelsen for dette, og f) EFTAs overvåkningsorgan har slått fast at forbudet er forenelig med EØS-retten og særlig at tiltakene er velbegrunnet. Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge etter bokstav a skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer og/eller reklamesendinger spesifikt beregnet for norske seere. 7 9 fjerde ledd skal lyde: Medietilsynets vedtak om sendetidsfordeling kan påklages til Medieklagenemnda etter forvaltningslovens regler.

69 17. des. Nr Norsk Lovtidend Ny 10 9 skal lyde: Sanksjonering av overtredelser av bestemmelser om audiovisuelle bestillingstjenester 10 1 til og med 10 7 gjelder så langt de passer tilsvarende for audiovisuelle bestillingstjenester. Endringene trer i kraft fra 1. januar II 14. des. Nr Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 93 om endringar i pengespilloven (endring av tippenøkkelen) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 93 om endringar i pengespilloven (endring av tippenøkkelen) del II. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 18. desember 2012 kl Loven trer i kraft 1. januar des. Nr Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 92 om endringer i film- og videogramlova (filmkontrollgebyret) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 92 om endringer i film- og videogramlova (filmkontrollgebyret) del II. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 18. desember 2012 kl Loven trer i kraft 1. januar des. Nr Ikraftsetjing av lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 14. desember 2012 med heimel i lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) 4. Fremja av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2012 kl Lova gjeld frå 14. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 17. desember 2012 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 10 6 og forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 9 1. Kunngjort 18. desember 2012 kl I I forskrift 4. desember 2012 nr om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer gjøres følgende endring for så vidt gjelder ordlyden i 8 7 annet ledd: 8 7 annet ledd skal lyde: Årsgjennomsnittet av NIBOR nominell rente med en løpetid på 12 måneder skal legges til grunn ved beregning av rente på merinntekt som utgjør inntil 25 prosent av tillatt inntekt eksklusive KILE-fradrag og korrigert KILE. For Statnett SF sitt sentralnett skal denne renten legges til grunn for merinntekt som utgjør inntil 35 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE. For overskytende merinntekt skal NVEs referanserente benyttes. Ved beregning av rente på mindreinntekt kan årsgjennomsnittet av NIBOR nominell rente med en løpetid på 12 måneder eller lavere benyttes. Endringen trer i kraft straks. II

70 4. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og 16. Kunngjort 18. desember 2012 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande hestmakrell (taggmakrell) i Totalkvote og områdekvote Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt tonn hestmakrell i Norges territorialfarvann, økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann. 3. Bifangst Uten hinder av forbudet i 1 kan hestmakrell fiskes som bifangst i et direkte fiske etter andre arter. I fisket etter hestmakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. I fisket etter hestemakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. 4. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til et annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hestmakrell når totalkvoten eller områdekvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 61, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 29. november 2012 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435, samt lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a og delegeringsvedtak 6. desember 1996 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 23. desember 2011 nr om kvoteordningen for melk gjøres følgende endring: 4 annet ledd skal lyde: Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjør grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,07 for kumelkkvote og 0,98 for geitemelkkvote. Kvoteåret for kumelk starter 1. mars. Kvoteåret for geitemelk starter 1. januar. Endringen trer i kraft straks. II 4. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 4. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16 og 37. Kunngjort 19. desember 2012 kl

71 6. des. Nr Norsk Lovtidend 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande vassild i Totalkvote Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 2 24, kan i Norges økonomiske sone fiske og lande vassild innenfor en totalkvote på tonn. Av totalkvoten avsettes 300 tonn vassild til forskningsfangst, og 400 tonn vassild til bifangst. 3. Åpningsdato Fisket etter vassild åpner 18. februar Maksimalkvote Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 550 tonn vassild. 5. Bifangst For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy med vassildtråltillatelse kan ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing dersom maksimalkvoten er oppfisket eller det direkte fisket er stoppet. 6. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 7. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta eller lande fangst som er fisket av annet fartøy. 8. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften, og fastsette nærmere bestemmelser, som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket, herunder endre maksimalkvotens størrelse. 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 6. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 21, 36 og 37. Kunngjort 19. desember 2012 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande blåkveite nord for 62 N i Unntatt fra forbudet i første ledd er fiske i fiskerisonen ved Jan Mayen.

72 6. des. Nr Norsk Lovtidend 2. Totalkvote og periodekvoter Uten hinder av forbudet i 1 første ledd kan norske fartøy med adgang til å fiske blåkveite fiske og lande inntil 9675 tonn blåkveite. Av kvantumet i første ledd avsettes 465 tonn blåkveite til forskningsformål. Av kvantumet i første ledd kan fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, og som har adgang til å delta i direkte fiske etter blåkveite jf. forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften), fiske og lande til sammen inntil 3100 tonn fra mandag 27. mai kl til Fiskeridirektoratet vedtar å stoppe fisket, og inntil 1600 tonn fra mandag 29. juli kl til Fiskeridirektoratet vedtar å stoppe fisket. 3. Maksimalkvoter for fartøy under 28 meter største lengde Fartøy som kan delta i fisket etter 2 tredje ledd kan maksimalt fiske og lande følgende kvanta blåkveite rund vekt: Lengde Maksimalkvote 0 13,99 meter største lengde 12,5 tonn 14 19,99 meter største lengde 15,0 tonn 20 27,99 meter største lengde 17,5 tonn 4. Bifangst for konvensjonelle kystfartøy For fartøy som ikke har adgang til å delta i direktefisket etter blåkveite, eller når dette fisket ikke er tillatt, er det ved fiske etter andre fiskeslag nord for 62 N tillatt å ha blåkveite som bifangst. Mengden blåkveite om bord til enhver tid, ved avslutning av fisket og av landet fangst kan ikke overskride 7 %. Fartøy som leverer flere ganger per uke, kan likevel ha en større bifangst dersom mengden blåkveite som til sammen leveres per uke, ikke overstiger innblandingsprosenten etter første ledd. Innblandingsprosenten avregnes basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag klokken til søndag klokken Fartøy over 28 meter største lengde kan, uavhengig av første og annet ledd, ikke ha mer enn 17,5 tonn blåkveite som bifangst. Blåkveite tatt som bifangst i perioder hvor fartøyet ikke kan drive direkte fiske går til fradrag i det enkelte fartøys maksimalkvote i det direkte fisket. 5. Kvote for konvensjonelle havfiskefartøy på eller over 28 meter og trålere Uten hinder av forbudet i 1 første ledd kan konvensjonelle havfiskefartøy på eller over 28 meter største lengde og trålere fiske og lande en kvote på 53 tonn blåkveite rund vekt. Denne kvoten må også dekke eventuell bifangst i andre fiskerier. 6. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år. 7. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til et annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst fisket av annet fartøy. 8. Stengte områder Det er forbudt å fiske og lande blåkveite fisket innenfor følgende områder, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N Ø N Ø N Ø N Ø og 1. N Ø N Ø

73 11. des. Nr Norsk Lovtidend 3. N Ø N Ø Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon til å fiske blåkveite i de stengte områdene. 9. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det er beregnet at totalkvote eller periodekvoter, herunder tatt hensyn til bifangst, blir oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013, og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild sør for 62 N i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og 12, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, jf. forskrift 19. desember 2011 nr om regulering av fisket etter sild sør for 62 N i Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 19. desember 2011 nr om regulering av fisket etter sild sør for 62 N i 2012 gjøres følgende endring: 14 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta: Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert kvote (tonn) Fartøy under 7,0 meter 1 14,5 8,1 Fartøy 7,0 7,99 meter ,2 Fartøy 8,0 8,99 meter 3 43,5 24,3 Fartøy 9,0 9,99 meter ,4 Fartøy 10,0 10,99 meter 5 72,5 40,5 Fartøy 11,0 11,99 meter ,6 Fartøy 12,0 12,99 meter 7 101,5 56,7 Fartøy 13,0 13,99 meter ,8 Fartøy 14,0 14,99 meter 9 130,5 72,9 Fartøy 15,0 15,99 meter ,0 Fartøy 16,0 16,99 meter ,5 89,1 Fartøy 17,0 17,99 meter ,2 Fartøy 18,0 18,99 meter ,5 105,3 Fartøy 19,0 19,99 meter ,4 Fartøy 20,0 20,99 meter ,5 121,5 Fartøy 21,0 21,35 meter ,6 Denne forskriften trer i kraft straks. II 11. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 27, 36 og 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl

74 12. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 1. Fiskeforbud 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande brisling i følgende områder: 1. I ICES' statistikkområde IV i Norges territorialfarvann og økonomiske sone og i EU-sonen. Med statistikkområde i første punktum forstås i denne forskriften statistikkområde IV vest for en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr. 2. I Norges territorialfarvann og i ICES' statistikkområde IIIa i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i området avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og i sør av en rett linje fra Hansenøre til Grubens Spids, fra Korshage til Spodsbjerg og fra Gilbjerg Hoved til Kullen. Kapittel 2. Fiske med kystnotfartøy 2. Fredningstid for kystbrisling I tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli er det med hjemmel i forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 35a forbudt å fiske kystbrisling. Med hjemmel i paragrafen nevnt i første ledd, er det adgang til å gjøre unntak fra eller forlenge fredningstiden mv. 3. Adgang til å delta Uten hinder av 1 kan kystnotfartøy som fyller vilkårene for å få delta i kystbrislingfisket i medhold av forskrift 7. desember 2012 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppenes fiske for 2013 (deltakerforskriften) 36, fiske brisling i Norges indre farvann og sjøterritorium. Kapittel 3. Fellesbestemmelser 4. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 3. Straff og ikrafttredelse 5. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 60, 61, 62, 64 og 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 6. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fôrhygiene Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. desember 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 og 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 31m (forordning (EF) nr. 183/2005 og forordning (EU) nr. 225/2012). Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 14. januar 2010 nr. 39 om fôrhygiene gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvising til EØS-avtalen tilføyes følgende: forordning (EU) nr. 225/2012. I 1 gjøres følgende endring: 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 183/2005 EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EF) nr. 183/2005) som endret ved forordning (EU) nr. 225/2012 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kap. II protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig. Forskriften trer i kraft straks. II

75 12. des. Nr Norsk Lovtidend Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: Forordning (EF) nr. 183/2005 overskriften skal lyde: Konsolidert forordning (EF) nr. 183/2005 Etter innledningsteksten i forordning (EF) nr. 183/2005 tilføyes følgende konsolideringsoversikt: B Forordning (EF) nr. 183/2005 som endret ved M1 Forordning (EU) nr. 225/2012 I forordning (EF) nr. 183/2005 gjøres følgende endringer i vedlegg II: Etter overskriften i vedlegg II innsettes følgende avsnitt: M1 Definisjoner I dette vedlegg menes med: a) «parti» en identifiserbar mengde fôr som er fastslått felles egenskaper, som opprinnelse, sort, type emballasje, emballeringsbedrift, avsender eller merking, og når det gjelder en produksjonsprosess, en produksjonsenhet fra et og samme anlegg som benytter ensartede produksjonsparametrer, eller en rekke slike enheter, når de er framstilt fortløpende og oppbevares sammen, b) «produkter framstilt av vegetabilsk olje» andre produkter framstilt av vegetabilsk råolje eller gjenvunnet vegetabilsk olje ved fettbearbeiding eller biodieselbearbeiding eller destillasjon eller kjemisk eller fysisk raffinering enn raffinert olje, c) «fettblanding» blanding av råoljer, raffinerte oljer, animalsk fett, oljer gjenvunnet fra næringsmiddelindustrien og/eller produkter framstilt av disse for å produsere blandet olje eller fett, med unntak av bare lagring av påfølgende partier. M1 I avsnittet «Anlegg og utstyr» skal nytt nr. 10 lyde: M1 10. Anlegg som utfører én eller flere av følgende aktivitet for å markedsføre produkter beregnet til bruk i fôrvarer må godkjennes i samsvar med artikkel 10 nr. 3: a) bearbeiding av vegetabilsk råolje, unntatt dem som omfattes av forordning (EF) nr. 852/2004, b) fettbearbeidende framstilling av fettsyrer, c) framstilling av biodiesel, d) fettblanding. M1 I avsnittet «Produksjon» skal nytt nr. 7 og 8 lyde: M1 7. Fettblandingsanlegg som markedsfører produkter beregnet til bruk i fôrvarer skal holde alle produkter beregnet til bruk i fôrvarer, fysisk separert fra produkter beregnet til andre formål, med mindre sistnevnte produkter oppfyller kravene i denne forordning eller i artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 852/2004 og vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF(*). 8. Det skal klart framgå av merkingen av produktene om de er beregnet til bruk i fôrvarer eller til andre formål. Dersom produsenten erklærer at et bestemt parti av et produkt ikke er beregnet til bruk i fôrvarer eller næringsmidler, skal denne erklæringen ikke endres av en driftsansvarlig på et senere ledd i kjeden. M1 I avsnittet «Kvalitetskontroll» skal nytt avsnitt lyde: M1 Dioksinovervåking 1. Driftsansvarlige for fôrforetak som markedsfører fett, oljer eller produkter framstilt av disse og som er beregnet til bruk i fôrvarer, herunder fôrblandinger, skal analysere disse produktene i akkrediterte laboratorier for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009(*). 2. For å utfylle den driftsansvarlige for fôrforetaks HACCP-system skal analysene nevnt i nr. 1 utføres med minst følgende hyppighet:

76 12. des. Nr Norsk Lovtidend a) Anlegg som bearbeider vegetabilske råoljer: i) 100 % av partiene med rå kokosolje skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte 1000 tonn av disse produktene, ii) 100 % av partiene av produkter framstilt av vegetabilsk olje, unntatt glyserol, lecitin. b) Produsenter av animalsk fett: En representativ analyse per 2000 tonn animalsk fett og produkter framstilt av dette som tilhører kategori 3, som fastsatt i artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009(**). c) Produsenter av fiskeolje: i) 100 % av partiene med fiskeolje skal analyseres dersom oljen framstilles av produkter avledet av annen rå fiskeolje enn raffinert fiskeolje, fisk som ikke har vært overvåket, som er av uspesifisert opprinnelse eller fra Østersjøen, biprodukter fra fisk fra anlegg som framstiller fisk beregnet til konsum, som ikke er EUgodkjente, kolmule eller menhaden. Et parti kan høyst omfatte tonn fiskeolje, ii) 100 % av de utgående partiene med produkter som er framstilt av rå fiskeolje annen enn raffinert fiskeolje, skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte 1000 tonn av disse produktene, iii) iv) det skal utføres én representativ analyse per tonn av den fiskeolje som ikke er nevnt i nr. i), fiskeolje som er dekontaminert ved hjelp av en offisielt godkjent behandling, skal analyseres i henhold til HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 6. d) Fettbearbeidende industri og biodieselindustri: i) 100 % av de innkommende partiene med rå kokosolje og produkter framstilt av vegetabilske oljer med unntak av glyserol, lectitin og gums og som ikke omfattes av bokstav b), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c), oljer gjenvunnet fra næringsmiddelindustrien og blandet fett som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte 1000 tonn av disse produktene, ii) 100 % av partiene av produkter som er framstilt av bearbeidingen av produktene nevnt i nr. i), unntatt, glyserol, lecitin og gums, skal analyseres. e) Fettblandingsanlegg: i) 100 % av de innkommende partiene med rå kokosolje og produkter framstilt av vegetabilske oljer med unntak av glyserol, lectitin og gums og som ikke omfattes av bokstav b), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c), oljer gjenvunnet fra næringsmiddelindustrien og blandet fett som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte tonn av disse produktene, eller ii) 100 % av partiene med blandet fett som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte 1000 tonn av disse produktene. Driftsansvarlig for fôrforetak skal som ledd i sin risikovurdering opplyse vedkommende myndighet om hvilket alternativ som er valgt. f) Andre produsenter av fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon enn dem som er omhandlet i bokstav e): i) 100 % av de innkommende partiene med rå kokosolje og produkter framstilt av vegetabilske oljer med unntak av glyserol, lectitin og gums og som ikke omfattes av bokstav b), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c), oljer gjenvunnet fra næringsmiddelindustrien og blandet fett som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal analyseres. Et parti kan høyst omfatte tonn av disse produktene, ii) prøvetakingsfrekvens skal være på 1 % av partiene av produserte fôrblandinger som inneholder produkter nevnt i nr. i). 3. Dersom det kan godtgjøres at en ensartet sending er større enn den øvre grensen for hvert parti i henhold til nr. 2, og at det er tatt prøver av sendingen på en representativ måte, skal analyseresultatene av de korrekt utførte og forseglede prøvene betraktes som akseptable. 4. Dersom en driftsansvarlig for et fôrforetak kan bevise at et innkommende parti av et produkt eller alle deler av et parti, som nevnt i nr. 2, allerede har blitt analysert på et tidligere stadium av produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen, eller er i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav b) eller c) iii), skal den driftsansvarlige for fôrforetaket frigis fra plikten til å analysere dette partiet, og skal analyseres i henhold til de generelle HACCPprinsippene i samsvar med artikkel Alle leveranser av produkter nevnt i nr. 2 bokstav d) iii), bokstav e) i) og bokstav f) i) skal ledsages av et bevis på at disse produktene eller alle delene av disse produktene er analyserte eller oppfyller kravene i nr. 2 b) eller bokstav c) iii). 6. Dersom alle innkommende partier av produkter nevnt i nr. 2 bokstav d) i), bokstav e) i) og bokstav f) i) og som inngår i produksjonsprosessen er analysert i samsvar med kravene i denne forordning, og dersom det kan garanteres at produksjonsprosessen, behandling og lagring ikke øker dioksinforurensningen, skal den

77 12. des. Nr Norsk Lovtidend driftsansvarlige for fôrforetaket frigis fra plikten til å analysere sluttproduktet, og skal analysere det i henhold til de generelle HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel Når en driftsansvarlig for fôrforetak gir et laboratorium i oppdrag å utføre en analyse, som nevnt i nr. 1, skal han instruere laboratoriet om å meddele analyseresultatene til vedkommende myndighet dersom grenseverdiene for dioksin fastsatt i nr. 1 og 2 i del V i vedlegg I til direktiv 2002/32/EF, overskrides. Når en driftsansvarlig for fôrforetak gir et laboratorium som befinner seg i en annen medlemsstat enn fôrforetaket i oppdrag å utføre en analyse, skal han instruere laboratoriet om å meddele analyseresultatet til sin vedkommende myndighet, som i tur skal meddele den vedkommende myndighet i medlemsstaten der den driftsansvarlige for fôrforetaket befinner seg. Driftsansvarlige for fôrforetak skal meddele den vedkommende myndighet i medlemsstatene de befinner seg dersom de gir oppdrag til et laboratorium som befinner seg i en tredjestat. Det skal dokumenteres at laboratoriet utfører analysen i samsvar med forordning (EF) nr. 152/ Kravene om dioksintesting skal gjennomgås på nytt senest 16. mars M1 I avsnittet «Lagring og transport» skal nytt nr. 7 lyde: M1 7. Beholdere som skal brukes til lagring og transport av blandet fett, oljer av vegetabilsk opprinnelse og produkter framstilt av disse og som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal ikke brukes til transport eller lagring av andre produkter, med mindre disse produktene samsvarer med kravene i denne forordning eller artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 852/2004, og vedlegg I til direktiv 2002/32/EF. De skal oppbevares atskilt fra annen last dersom det er risiko for forurensning. Når det ikke er mulig å oppbevare dem atskilt skal beholderne rengjøres nøye slik at alle spor av produktet fjernes dersom beholderne tidligere har vært brukt til produkter som ikke samsvarer med kravene i denne forordning eller artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 852/2004, og vedlegg I til direktiv 2002/32/EF. Animalsk fett som er definert som kategori 3-materiale i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1069/2009, og som er beregnet til bruk i fôrvarer, skal lagres og transporteres i samsvar med nevnte forordning. M1 Følgende overskrift tilføyes til sist i forskriften: Forordninger i PDF Avslutningsvis i forskriften legges forordning (EF) nr. 183/2005 og forordning (EU) nr. 225/2012 inn. For å lese forordning (EF) nr. 183/2005 trykk her: For å lese forordning (EU) nr. 225/2012 trykk her: 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot Heimel: Fastsett av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 12. desember 2012 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) 71 og 74. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot blir det gjort følgjande endring: 4 femte ledd skal lyde: Når tilskotsmottakaren mottek kontantstøtte for tilskotsbarnet, utvida barnetrygd eller ekstra småbarnstillegg, skal dette leggjast til i inntekta til tilskotsmottakaren. Det same gjeld den fastsette fordelen av særfrådrag for einsleg forsytar. Skattefordelen skal setjast til halvparten når inntekta til bidragsmottakaren er i grenseområdet for når skatteplikt skal utløysast. Det skal ikkje takast omsyn til toppskatt ved fastsetjinga. Dersom nokre av ytingane i dette stykket er fordelte mellom foreldra som følgje av avtale om delt bustad o.a., skal ytingane leggjast til i kvar av foreldra si inntekt som tilskotsmottakarar slik dei er fordelte. Endringa gjeld frå 1. januar II

78 13. des. Nr Norsk Lovtidend 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik Hjemmel: Fastsatt av Styret for Høgskolen i Gjøvik 12. desember 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 7. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I I forskrift 12. juni 2012 nr. 695 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik gjøres følgende endring: Nytt punkt etter 13 punkt 13.5 skal lyde: Pålegg om framvisning av originaldokumenter Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Gjøvik. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Gjøvik vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert. Bakgrunnen for oppdatering er avtale mellom Samordna opptak og høgskolenes opptaksorgan vedrørende kontroll av dokumentasjon i forbindelse med søknader om opptak. Endringen trer i kraft straks. II 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12 og 16, jf. forskrift 12. desember 2011 nr om regulering av fisket etter øyepål i andre ledd og 7 første ledd. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 8. november 2012 nr om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2012 gjøres følgende endring: 1 første ledd (endret) skal lyde: Ved beregning av maksimalkvote i fisket etter øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 2 6 og 2 10 brukes faktoren 0,4. Faktoren oppheves fra og med 13. desember II Denne forskriften trer i kraft straks, og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 13. desember 2012 med hjemmel i forskrift 13. desember 2011 nr om regulering av fisket etter brisling i Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 13. desember 2011 nr om regulering av fisket etter brisling i 2012 gjøres følgende endring: 5 annet ledd (nytt) skal lyde: Maksimalkvoten i EU-sonen oppheves fra og med 13. desember Forskriften trer i kraft straks. II

79 14. des. Nr Norsk Lovtidend 13. des. Nr Delegering av myndighet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter sivilbeskyttelsesloven 14, 15 og 29 Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 14, 15 og 29, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl Justis- og beredskapsdepartementet delegerer med dette departementets myndighet etter kgl.res. 7. desember 2012 nr til DSB. 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 6. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) gjøres følgende endring: 5 2 første ledd skal lyde: Virksomheter som ikke var omfattet av tillatelsesforskriften 16. desember 2005 nr og som kommer inn under forskriften her, må ha søkt om og fått tillatelser etter kapittel 3 og 4 innen 1. juli Forskriften trer i kraft straks. II 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om omregistreringsavgift Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter 1 og Stortingets vedtak om omregistreringsavgift 2. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 2. juli 1986 nr om omregistreringsavgift gjøres følgende endringer: 6 nr. 7 andre ledd skal lyde: Fritaket etter første ledd gjelder ikke dersom foregående omregistrering var avgiftsfri etter bestemmelsene i avgiftsvedtaket 2 bokstav a c og e j. 6 nr. 8 skal lyde: 8. Kjøpsheving og omlevering av førstegangsregistrert kjøretøy Tollregionen kan gi fritak for avgiften ved omregistrering tilbake på selger som følge av kjøpsheving eller omlevering av et første gangs registrert kjøretøy her i landet. Det må fremlegges en erklæring fra selger og kjøper om at kjøpet er hevet eller omlevert etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser, eventuelt utskrift fra rettsprotokoll som bekrefter dette. Videre må det dokumenteres at selger som følge av kjøpshevingen eller omleveringen har fått godskrevet tidligere innberettet merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens bestemmelser. Tollregionen kan også gi fritak for avgiften ved omregistrering på ny eier av et kjøretøy som er registrert tilbake på selger som følge av kjøpsheving eller omlevering som nevnt i første ledd. Det er en forutsetning for fritaket at salget til ny eier er belastet med merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens bestemmelser. Endringene under I trer i kraft 1. januar II

80 14. des. Nr Norsk Lovtidend 14. des. Nr Forskrift om norsk farmakopé Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 14. desember 2012 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 5, forskrift 20. juli 1995 nr. 698 om legemidlers kvalitet, standarder m.m., jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 16. desember 1994 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl Statens legemiddelverk godkjenner følgende som del av norsk farmakopé fra 1. januar 2013: Norske legemiddelstandarder (NLS ). Fra 1. januar 2013 består gyldig norsk farmakopé av: European Pharmacopoeia 7th Edition 2011 (Ph. Eur. 7.0) med Supplement Norske legemiddelstandarder European Pharmacopoeia 7th Edition, Supplement 7.7 trer i kraft 1. april Samtidig erstattes NLS med oppdatert versjon, NLS European Pharmacopoeia 7th Edition, Supplement 7.8 trer i kraft 1. juli Samtidig erstattes NLS med oppdatert versjon, NLS NLS NLS opptar endringer til Ph. Eur. som følge av vedtak i Den europeiske farmakopékommisjon ved resolusjonene AP-CPH (11) 3 og 8 og AP-CPH (12) 1 2 og 4 fra Komiteen for legemidler og legemiddelbehandling. Elektronisk versjon av Norske legemiddelstandarder publiseres på Statens legemiddelverks internettside, og bokutgivelsen er opphørt. NLS vil foreligge i januar Forskrift 14. desember 2012 nr om norsk farmakopé opphever forskrift 13. desember 2011 nr des. Nr Forskrift om stopp i fisket etter torsk for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. desember 2012 med hjemmel i forskrift 15. desember 2011 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 19. desember 2012 kl Stopp i fisket Fisket etter torsk nord for 62 N stoppes med virkning fra og med 18. desember 2012 for fartøy i åpen gruppe og for fartøy med mindre enn 500 m 3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap i lukket gruppe. Fra dette tidspunktet kan bare fartøy som har kvantum igjen innenfor garanterte kvoter fortsette fisket. Fartøy nevnt i første ledd kan etter at stoppen er trådt i kraft ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy som fisker på tilleggskvoten innenfor virkeområdet for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning omfattes ikke av stoppen. 2. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endringer i forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 2. april 1993 nr. 38 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) 10 siste ledd annet punktum. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 19. desember 2012 kl Forskrift 15. desember 2000 nr om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter, hjemlet i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven), endres slik: I 1 skal nytt punkt 9 lyde: 9. Genmodifisert oljerapslinje GT73 fra Monsanto A/S, USA, godkjent i EU ved kommisjonsbeslutning 31. august Endringen trer i kraft straks.

81 14. des. Nr Norsk Lovtidend 14. des. Nr Delegering av myndighet til Vegdirektoratet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. 3, 6, 7 fjerde ledd, 8 og 10 fjerde ledd Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3, 6, 7 fjerde ledd, 8 og 10 fjerde ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl Samferdselsdepartementets myndighet etter lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3, 6, 7 fjerde ledd, 8 og 10 fjerde ledd for fastsettelse av forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet med mer (dekkmerkeforskriften), jf. kgl.res. 7. desember 2012 nr. 1185, delegeres videre til Vegdirektoratet med virkning fra 17. desember des. Nr Forskrift om endringer i forskrifter 7. mai 1951 nr. 3 om registrering og merking av fartøyer i vassdrag som danner riksgrense mellom Norge og Sovjet-Samveldet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 4 og lov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen 1. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrifter 7. mai 1951 nr. 3 om registrering og merking av fartøyer i vassdrag som danner riksgrense mellom Norge og Sovjet-Samveldet gjøres følgende endringer: Overskriften skal lyde: Forskrift om registrering og merking av fartøyer i vassdrag som danner riksgrense mellom Norge og Russland 1 skal lyde: Før et fartøy på norsk side brukes i vassdrag som danner riksgrense mellom Norge og Russland, skal det være registrert og merket i samsvar med denne forskriften. Som grensevassdrag regnes i denne forbindelse a) Pasvikelv med de sjøer den danner fra grensemerke nr. 9 og 10 til grensemerke nr. 177 og fra grenselinjen over elven mellom grensemerke nr. 199 og 200 til broen ved Elvenes, b) Jakobselv fra grensemerke nr. 283 til grensemerke nr skal lyde: Fartøyregisteret føres av Norges grensekommissær for den norsk-russiske grense, nedenfor kalt grensekommissæren. 11 skal lyde: Overtredelse av denne forskriften og av pålegg og forbud gitt med hjemmel i den, straffes i henhold til riksgrenseloven 4. Endringene gjelder fra 1. januar II Ikraftsetting 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift 5. august 2005 nr. 852 Instruks om samarbeid om grenseoppsynet på landegrensen mellom Norge og Russland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 5. august 2005 nr. 852 Instruks om samarbeid om grenseoppsynet på landegrensen mellom Norge og Russland gjøres følgende endring: 4 første ledd tredje punktum skal lyde: Garnisonen i Sør-Varanger skal ha kontinuerlig overvåking av grensestrekningen mellom Treriksrøysa og grensemerke nr. 396.

82 17. des. Nr Norsk Lovtidend Endringen gjelder fra 1. januar II Ikraftsetting 14. des. Nr Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 90 om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 90 om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. desember 2012 kl Loven gjelder fra 1. januar des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12 og 16. Kunngjort 19. desember 2012 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande øyepål i Deltakelse og maksimalkvote Uten hinder av 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande tonn øyepål fra og med 1. mars til og med 30. september i Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse på grunnlag av basiskvote (100 % av konsesjonskapasitet). Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvoten. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. For fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse nyttes fastsatt konsesjonskapasitet, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 2 8 annet ledd og 2 12 annet ledd. 3. Bifangst av øyepål Kolmulefangster kan inneholde bifangst av øyepål med inntil 49 % i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. 4. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 5. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. 6. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

83 17. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål når totalkvoten eller områdekvoter er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål eller innføre områdebegrensninger dersom bifangst av andre arter eller innblanding av fisk under minstemål overstiger de grenser som er fastsatt i forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 37 og 46, eller bifangst av makrell overstiger 10 % i vekt i de enkelte fangster. 8. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 61, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 10 7 og Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk gjøres følgende endringer: 1 tredje ledd første punktum skal lyde: Utgiftene ved anskaffelse av spesiallaget «myk fotseng» dekkes i den utstrekning de overstiger 215 kroner pr. enhet (430 kroner pr. par). 2 tredje ledd skal lyde: Utgiftene ved anskaffelse av ortopedisk fottøy som nevnt i første ledd bokstav a, dekkes i den utstrekning de overstiger 630 kroner pr. anskaffelse. For barn under 10 år dekkes utgiftene i den utstrekning de overstiger 380 kroner pr. anskaffelse. Ved anskaffelse av ortopedisk fottøy som nevnt i første ledd bokstav c ytes det stønad med inntil kroner pr. anskaffelse. 5 nr. 5 første punktum skal lyde: Ved den første tilpasningen av brystprotese kan det ytes stønad til en spesialbrystholder med inntil 750 kroner. Det kan ikke ytes stønad til spesielle klær for den som bruker brystprotese. 8 andre ledd skal lyde: Det ytes stønad til en eller flere parykker i kalenderåret etter medlemmets behov. Det kan ytes stønad med inntil kroner pr. kalenderår. Hvis medlemmet må bruke individuelt tillaget parykk på grunn av avvikende hodeform eller allergisk reaksjon mot syntetisk materiale, kan det ytes stønad med inntil kroner pr. kalenderår. Det er et vilkår at relevant kontaktallergi er dokumentert ved allergologisk utredning fra dermatolog eller spesialavdeling i sykehus. 8 femte ledd skal lyde: Det kan i stedet for stønad til parykk ytes stønad til hodeplagg med inntil kroner pr. kalenderår. 9 nr. 2 skal lyde: Stønad ytes til anskaffelse av inntil to ekstra par alminnelig fottøy per år med inntil 750 kroner per par. 9 nr. 3 skal lyde: Det kan gjøres unntak fra antallsbegrensningen i nr. 2 til barn i vekst og når lege godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at fottøyet slites mer enn normalt. Når det gjøres unntak på grunn av funksjonsforstyrrelse, dekkes utgifter til begge par fottøy med inntil 750 kroner per par. Endringene trer i kraft 1. januar II

84 17. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 18. april 1997 nr. 337 om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer gjøres følgende endringer: 8 bokstav a første og andre ledd skal lyde: a) Høreapparat med tilbehør og individuelt tilpassede ørepropper som er søkt om i samsvar med denne forskriften. Det kan gis stønad med opptil kroner for analogt høreapparat uten propp og kroner for analogt høreapparat med propp. Stønadsgrensene kan fravikes for analogt høreapparat hvis et dyrere apparat er nødvendig av medisinske grunner for å oppnå en vesentlig bedre hørselsfunksjon. Stønad til digitalt høreapparat kan gis med opptil kroner. Stønadsgrensen for digitalt høreapparat kan ikke fravikes. 12 andre ledd første punktum skal lyde: Stønad til tinnitusmaskerer kan ytes med opptil kroner. Endringene trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 7. mars 2003 nr. 290 om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel gjøres følgende endring: 2 fjerde ledd 3. punktum skal lyde: Det kan også gis stønad til gruppe 2 til medlemmer under 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon, og til medlemmer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon som har behov for egen bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Endringen trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 7. september 2004 nr om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel gjøres følgende endring: 3 skal lyde: 3. Ikrafttredelse/varighet Forskriften gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember Endringen trer i kraft 1. januar II

85 17. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og 16, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3. Kunngjort 19. desember 2012 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard med mindre annet er fastsatt. 3. Kvoter Uten hensyn til forbudet i 2 kan norske og russiske fartøy fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard innenfor rammen av de kvoter som er fastsatt for fartøy fra disse land, og dette fisket skal komme til fradrag i disse kvotene. Uten hensyn til forbudet i 2 kan grønlandske fartøy fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard, innenfor rammen av den totale kvoten av hyse som er avtalt for fartøy fra Grønland for fiske i Norges økonomiske sone nord for 62 N, og dette fisket skal komme til fradrag i denne kvoten. 4. Bifangst Uten hensyn til forbudet i 2 kan fartøy fra EU og Færøyene ha innblanding av hyse i fisket etter andre fiskearter på inntil 15 % per hal. 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard. 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes etter lov 17. desember 1976 nr og 9 og lov 6. juni 2008 nr , 61, 64 og 65. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 25, jf. forskrift 7. desember 2012 nr om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) 26. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 7. desember 2012 nr om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) gjøres følgende endringer: 19 annet ledd (endret) skal lyde: Den som står registrert som fartøyets eier i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år er ansvarlig for betaling av den årlige avgiften. For fartøy som føres inn i merkeregisteret i løpet av året, er det eieren av fartøyet på innføringstidspunktet som er ansvarlig for betaling av den årlige avgiften det aktuelle året. Det skal ikke betales mer enn en avgift per år per fartøy. 20 første ledd (endret) skal lyde: Årlig avgift for det enkelte fartøy må være innbetalt innen 15. mars hvert år, og gjelder for det angjeldende år. For fartøy som meldes inn i merkeregisteret i løpet av året, fastsetter Fiskeridirektoratet egne betalingsfrister. Påkrav fra Fiskeridirektoratet gis med minimum 1 måneds betalingsfrist. 20 annet ledd (endret) skal lyde: Krav om betaling av årlig avgift sendes til eiere av fartøy som står i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år, og til eiere av fartøy som føres inn i merkeregisteret i løpet av året. Denne forskriften trer i kraft 1. januar II

86 17. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om folkeregistrering. Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering 14 og 15, jf. delegeringsvedtak 2. mars 2007 nr og delegeringsvedtak 24. oktober 2007 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 9. november 2007 nr om folkeregistrering gjøres følgende endring: Ny 9 3a. skal lyde: 9 3a. Utlevering av opplysninger private helsevirksomheter Private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, gis via Norsk Helsenett SF tilgang til opplysninger om personers fulle navn, adresse, fødselsdato og personnummer. Norsk Helsenett SF har ansvaret for å forvalte ordningen. Endringen i I trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i Sjømannslov 30. mai 1975 nr nr. 1, jf. delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr og delegeringsvedtak 27. desember 1988 nr Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 3. februar 1986 nr. 230 om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema gjøres følgende endringer: 2 første ledd bokstav h skal lyde: h) omfanget av årlig ferie med lønn, eller eventuelt formelen som er benyttet for å beregne den, 2 første ledd bokstav i skal lyde: i) sykepenger og trygdeytelser som arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakeren er dekket av, 2 første ledd ny bokstav j skal lyde: j) arbeidstakerens rett til hjemreise, 2 første ledd nåværende bokstav h og i blir ny bokstav k og l. 5 skal lyde: 5. Overgangsregel Kravet til bruk av formular for ansettelsesavtale som inneholder rettighetene i 2 første ledd bokstav h, i og j, gjelder kun for ansettelsesavtaler som er inngått 20. august 2013 eller senere. Arbeidsgiver skal i alle tilfeller sørge for at rettighetene som følger av 2 første ledd oppfylles, og disse rettighetene skal fremgå av ansettelsesavtalen eller vedlegg til denne. Nåværende 5 blir ny 6. Endringene trer i kraft 20. august II Ikrafttredelse 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende endringer:

87 17. des. Nr Norsk Lovtidend 3. Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde: Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor egenandelsberegningen. Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt. Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig egenandel, skal det skje et etteroppgjør. Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven Egenandelens størrelse ved korttidsopphold skal lyde: Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 137 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 72 for det enkelte dag- eller nattopphold. 10. Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring skal lyde: Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3 6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 175 pr. måned. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket legges G pr. 1. januar i det aktuelle året. Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov. Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i andre ledd. Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G. Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av egenandel for tjenester som nevnt i 1. Forskriften trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 12 og 24. Kunngjort 19. desember 2012 kl I I forskrift 16. august 2011 nr. 849 om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEKforskriften) gjøres følgende endringer: 9 tredje ledd første setning skal ha følgende ordlyd: For lokaliteter som er klarert for akvakultur før 1. januar 2012 skal det innhentes en lokalitetsundersøkelse som tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009 innen 1. juli første ledd skal ha følgende ordlyd: Flytekrage som var levert fra leverandør før 1. oktober 2004, og som ikke er produktsertifisert, skal ha hovedkomponentbevis for å kunne brukes til akvakultur etter 1. juli 2013.

88 29. nov. Nr Norsk Lovtidend 15 andre ledd skal ha følgende ordlyd: Flåte, produsert og levert før 1. oktober 2004, og som ikke har produktsertifikat, skal ha hovedkomponentbevis for å kunne brukes til akvakultur etter 1. juli fjerde ledd skal ha følgende ordlyd: For fortøyning som er lagt ut før 1. januar 2004 skal fortøyningsanalyse foreligge innen 1. juli første ledd første setning skal ha følgende ordlyd: Alle flytende akvakulturanlegg skal innen 1. juli 2013 ha anleggssertifikat utstedt av inspeksjonsorgan akkreditert for å utstede anleggssertifikat, jf. 7. Endringene trer i kraft straks. II 29. nov. Nr Forskrift om bustøtte Heimel: Fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet 29. november 2012 med heimel i lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bustøttelova) 6, 7, 8, 10 og 14. Kunngjort 20. desember 2012 kl Utrekning av bustøtte Utbetalt bustøtte er 70 prosent av differansen mellom godkjente buutgifter etter 2 og 3 og ein eigendel etter 4, 5, 6, 7 og 8. For dei som bur i utleigebustader som kommunen disponerer til sosiale føremål, er bustøtta 80 prosent av differansen. 2. Utrekning av godkjente buutgifter Ved utrekning av godkjente buutgifter inngår: a) Husleige for leigde bustader b) Felleskostnader og utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden for bustader i burettslag, eigarseksjonssameige, aksjeleilegheiter og obligasjonsleilegheiter c) For andre bustader er godkjente buutgifter 1. driftsutgifter med kr per år 2. utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden 3. utgifter til kommunale avgifter som er fastsett på grunnlag av innhenta opplysningar om gjennomsnittet frå kvar kommune 4. eigedomsskatt 5. festeavgift. d) For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje betalar for oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter, inngår i tillegg utgifter til oppvarming med kr per år. 3. Øvre grense for buutgifter Årlege buutgifter som ligg innanfor følgjande øvre grenser (buutgiftstak) går inn i utrekninga: a) kr i ein husstand med ein person b) kr i ein husstand med to personar c) kr i ein husstand med tre personar d) kr i ein husstand med fire personar e) kr i ein husstand med fem personar eller fleire. I nokre kommunar er den øvre grensa for årlege buutgifter høgare enn i resten av landet. Grensa er: a) kr høgare i Oslo b) kr høgare i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum c) kr høgare i Kristiansand, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes. Har husstanden særskilt høge buutgifter fordi nokon i husstanden er funksjonshemma og har behov for ein spesialtilpassa bustad, kan den øvre grensa for buutgiftene aukast med kr per år. 4. Utgangspunktet for fastsetting av eigendelen Eigendelen som blir trekt i frå buutgiftene, jf. 1, blir bestemt av den omrekna inntekta, jf. 7. Minste eigendel er kr per år for alle. For husstandar med ei omrekna inntekt over kr blir 17 prosent av den omrekna inntekta som overstig kr lagt til eigendelen. Eit progressivt ledd blir lagt til eigendelen for omrekna inntekter over kr Det er 0,3 prosent av ei omrekna inntekt på kr Satsen aukar deretter med 0,3 prosentpoeng for kvar kr den omrekna inntekta aukar. Inntektsgrensa i tredje ledd er kr for husstandar som har eit medlem som har varig uførepensjon eller yrkesskadepensjon, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapitla 12 og 13, og som i tillegg er ung ufør, jf i loven.

89 29. nov. Nr Norsk Lovtidend 5. Opplysningar om inntekta og formuen til husstanden Inntekta og formuen til alle i husstanden blir lagt til grunn ved fastsetting av den omrekna inntekta som er grunnlaget for utrekninga av eigendelen, jf. 4. Inntekta som blir nytta er det høgste beløpet av personinntekt (grunnlaget for trygdeavgift til folketrygda) og allmenn inntekt (arbeids-, kapital- og næringsinntekter, med dei frådrag som følgjer av skattereglane) med tillegg av eit beløp som svarar til minstefrådraget i skattelikninga. Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt. Barn under 18 år kan ha ei inntekt på kr per år utan at ho blir teke med i grunnlaget for bustøtte. All inntekt og formue i eller frå utlandet, som ikkje går fram av likninga, blir rekna med brutto beløp i norske kroner. 6. Formue som blir lagt til inntekt Til inntekta blir det lagt 16 prosent av netto formuen til husstanden, med fråtrekk for eit fribeløp. Fribeløpet er kr for husstandar i leigde bustadar. For andre husstandar er fribeløpet likningsverdien av eigen bustad inntil kr Omrekning av inntekt etter talet på personar i husstanden Det blir fastset ei omrekna inntekt som blir nytta ved utrekninga av eigendel, jf. 4. Inntekta til husstanden, medrekna tillegg for formue, blir dividert med ei vekt etter kor stor husstanden er. Vekta til husstanden kjem fram ved å summere dei einskilde vektene til personane i husstanden. Første person i husstanden har vekta 1,0 og kvar einskild av dei andre personane har ei vekt på 0,1. 8. Inntektsperiode Inntektsopplysningar frå sist tilgjengelege skattelikning blir nytta i utrekninga, jf. 5. Eit overslag over omrekna inntekt i det kalenderåret, der perioden det er søkt om bustøtte for inngår, skal likevel nyttast dersom overslaget for den omrekna inntekta er meir enn kr over den øvre grensa for å få bustøtte. Retten til bustøtte fell då bort. Dersom forventa inntekt for den perioden det blir søkt om bustøtte for ligg 10 prosent under det som følgjer av den siste likninga, kan eit overslag for omrekna inntekt i perioden bli lagt til grunn for utrekninga av bustøtte. 9. Søknaden Ein søknad om bustøtte skal setjast fram på søknadsskjema og innan fristen Husbanken har fastsett. Ufullstendige søknader blir rekna som om dei ikkje er komne innan søknadsfristen. Blir søknaden retta innan éin månad etter søknadsfristen, blir han likevel rekna som komen innan fristen. 10. Opplysningar om husstanden og bustaden Den første i kvar månad er utgangspunktet for alle opplysningar om husstanden og bustaden ved utrekninga av bustøtte for denne månaden. Både dei som faktisk bur i bustaden og dei som er registrerte i folkeregisteret som busette på adressa, blir rekna med i husstanden. Det kan i særlege høve gjevast fritak frå kravet om registrering som busett i bustaden. 11. Opplysingsplikt om endringar Søkjaren skal gje opplysningar til kommunen om endra forhold som søkjaren forstår eller bør forstå har verknad for utrekning og utbetaling av bustøtte. 12. Utlevering av opplysningar Teieplikta etter forvaltningslova hindrar ikkje Husbanken og kommunane i å gje ut opplysningar frå bustøtteregisteret og bustøttesøknadene til a) NAV, likningskontor og andre kommunale instansar som i sakshandsaminga si treng opplysningar om dei som får bustøtte og kor mykje bustøtte dei får b) revisjon eller anna form for kontroll av verksemda til Husbanken og kommunane. 13. Utbetaling Bustøtte blir utbetalt på etterskot rundt den tiande i kvar månad. Minste utbetaling er kr 300 per månad. Husbanken betaler bustøtte direkte til søkjaren. Utbetalinga skal skje direkte til kommunen dersom søkjaren og kommunen har inngått avtale om det, jf. lov om bustøtte Rett til å krevje for mykje utbetalt bustøtte tilbake Dersom etterkontroll syner at husstanden har hatt ei omrekna inntekt i kalenderåret, som er kr over den øvre inntektsgrensa som gjev rett til bustøtte, kan støtta for heile året krevjast tilbake utan omsyn til skuld. Krav under kr skal likevel ikkje betalast tilbake. 15. Rett til motrekning Bustøtte kan bli nytta til motrekning av eit krav som Husbanken har på tilbakebetaling av feil utbetalt bustøtte. 16. Ikraftsetjing Forskrifta blir sett i kraft 1. januar Frå same tidspunkt blir forskrift 19. juni 2009 nr. 699 om bustøtte oppheva.

90 10. des. Nr Norsk Lovtidend 17. Overgangsordningar Krava til bustad i bustøttelova 5 bokstav b og c gjeld ikkje for mottakarar som fekk bustøtte for same bustad i juni Mottakarar som fekk bustøtte i juni 2009 skal ikkje få mindre utbetalt etter omlegginga som følgje av endra reglar for bustøtte eller som følgje av auka trygder og pensjonar i om minste utbetaling skal likevel gjelde. For andre enn unge uføre, jf. 4 siste ledd, blir overgangsordninga trappa ned med 20 prosentpoeng kvart år over fem år. Overgangsordningane gjeld mellom anna ikkje dersom bustøttemottakaren flyttar, husstanden endrar seg eller som følgje av anna inntektsauke enn endringar i trygder eller pensjonar eller nedgang i buutgifter. 10. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 10. desember 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 13, 17 andre ledd og 18 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 17. desember 2010 nr Kunngjort 20. desember 2012 kl I I forskrift 15. desember 2009 nr om sjøtrafikk i bestemte farvann gjøres følgende endringer: Hjemmel skal lyde: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 15. desember 2009 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 13, 17 andre ledd og 18 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 17. desember 2010 nr bokstav q) skal lyde: q) trafikkløp: et geografisk avgrenset område i et trafikkseparasjonssystem hvor fartøy er pålagt å følge den generelle retningen for seilas 3 bokstav r) skal lyde: r) separasjonssone: et geografisk avgrenset område i sjøen som skiller trafikkløp 3 bokstav s) skal lyde: s) trafikkseparasjonssystem: et geografisk avgrenset område i sjøen bestående av trafikkløp for motsatte trafikkstrømmer, atskilt av en separasjonssone 3 bokstav t) skal lyde: t) rutesystem: et helhetlig system av rutetiltak som virker sammen 3 bokstav u) skal lyde: u) rutetiltak: omfatter alle de forskjellige typer tiltak som er beskrevet i IMO-resolusjon A.572(14) med senere endringer 3 bokstav v) skal lyde: v) MARPOL: den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av bokstav w) skal lyde: w) passasjerfartøy: Fartøy som kan føre mer enn 12 passasjerer. 8 oppheves. 14 annet ledd skal lyde: Fartøy som må ha tillatelse for å benytte farvannet og som er underveis eller til ankers, skal lytte kontinuerlig på trafikksentralens arbeidskanal. Lytteplikten gjelder også for fartøy i fast rute og taubåter som assisterer andre fartøy, selv om disse er unntatt fra kravet om å innhente tillatelse etter annet ledd skal lyde: Søknad om tillatelse som nevnt i første ledd nr. 1 og 2, skal være kommet fram til Kystverket i god tid, og minst 1 time før fartøyet ankommer virkeområdet til trafikksentralen eller går fra kai, ankerplass m.m. i det samme farvannet. Dersom det kan bli behov for å iverksette ekstraordinære sikkerhetstiltak eller ekstraordinær planlegging knyttet til fartøyets bruk av farvannet, er fristen minst 24 timer uansett type fartøy.

91 10. des. Nr Norsk Lovtidend 16 skal lyde: (hvordan det søkes om tillatelse) Søknad skal skje på VHF eller på annen måte som Kystverket bestemmer. Følgende opplysninger skal alltid gis ved søknad: 1. fartøyets internasjonale kjenningssignal og navn 2. planlagt seilled og anløpssted 3. hvis fartøyet befinner seg utenfor trafikksentralens virkeområde: antatt tidspunkt for ankomst til yttergrensen for området, samt antatt ankomsttid til havn, fortøynings- eller ankerplass 4. hvis fartøyet befinner seg innenfor trafikksentralens virkeområde: antatt avgangstid. I tillegg til ovennevnte kan sjøtrafikksentralen be om opplysninger angående andre forhold som har betydning for sikkerheten i havner, farvann eller organiseringen av trafikken. 22 E skal lyde: E Trafikkseparasjon 1. Fartøy på 24 meter eller mer skal benytte de trafikkfelt som er beskrevet i vedlegg 2 og skal følge bestemmelsene i Sjøveisreglene Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer ved seilas i trafikkfeltet. 2. For fartøy, uansett størrelse, som utøver eller vil utøve fiske som kan begrense fartøyets manøvreringsevne gjelder følgende: dersom fartøyet befinner seg innenfor et trafikkfelt skal det, før redskapen settes i sjøen gi melding om dette til sjøtrafikksentralen dersom fartøyet befinner seg utenfor et trafikkfelt og akter å seile inn i feltet med redskapen i sjøen, skal det gi melding om dette til sjøtrafikksentralen før det seiler inn i feltet. For fartøy, uansett størrelse, kan sjøtrafikksentralen, når hensynet til sikkerheten gjør det nødvendig: stille vilkår for fartøyets bruk av trafikkfelt midlertidig nekte fartøyet å sette fiskeredskapen i trafikkfelt eller å seile inn i trafikkfelt når redskapen er satt pålegge fartøyet å trekke fiskeredskapen når det befinner seg innenfor et trafikkfelt pålegge fartøyet å seile ut av et trafikkfelt på korteste, sikre måte. 3. Sjøtrafikksentralene i Horten og Oslo kan, innenfor sine virkeområder, gi tillatelse til å benytte motgående seilingsled dersom dette er påkrevd på grunn av et fartøys dypgående. 22 F skal lyde: F Forbud mot bruk av farvann Ferdsel innenfor en radius på 500 meter målt fra nordligste punkt på utstikkerkai ved Slagentangen oljeraffineri er forbudt for alle fartøy, med unntak for fartøy som skal anløpe Slagentangen oljeraffineri og eskortefartøy, taubåter og fortøyningsbåter som assisterer ved ankomst og avgang ved Slagentangen. 24 E nr. 3 skal lyde: 3. I farvannet ovenfor Berggrenodden skal hele seilasen foregå i dagslys når sjøtrafikksentralen i Horten registrerer at vannføringen er mer enn 1500 m 3 pr. sekund. Med vannføring menes vannføringen i Glomma, målt ved målestasjonen ved Solbergfoss. 24 F skal lyde: F Bruk av eskortefartøy 1. På strekningen Alvim Melløs skal følgende fartøy benytte taubåt som er gjort fast fartøy som er lengre enn 85 meter fartøy i kategori 1 eller 2 alle fartøy når sjøtrafikksentralen i Horten har registrert at vannføringen er over 850 m 3 pr. sekund. 2. Taubåten skal ha en pullertrekkraft på minst 10 tonn. Når sjøtrafikksentralen i Horten har registrert at vannføringen er over 1500 m 3 pr. sekund skal taubåten ha en pullertrekkraft på minst 15 tonn. 3. Med vannføring menes vannføringen i Glomma, målt ved målestasjonen ved Solbergfoss. 24 G skal lyde: G Forbud mot bruk av farvannet 1. Når sjøtrafikksentralen i Horten har registrert at vannføringen er over 1500 m 3 pr. sekund skal farvannet ovenfor Berggrenodden bare benyttes når sjøtrafikksentralen i Horten gir tillatelse til det. Krav om at hele seilasen skal foregå i dagslys jf. 24 E punkt 3 skal overholdes. Ved vurdering av om tillatelse kan gis vil det legges vekt på følgende sikkerhetsmessige forhold: fartøyets størrelse, manøveregenskap og standard lastens mengde og art tilgjengelig taubåtassistanse.

92 10. des. Nr Norsk Lovtidend 2. Farvannet ovenfor Berggrenodden skal ikke benyttes når sjøtrafikksentralen i Horten har registrert at vannføringen er over 2000 m 3 pr. sekund. Forbudet gjelder også forflytninger innen kaiområdet som medfører at fortøyningene må kastes loss. 3. Med vannføring menes vannføringen i Glomma, målt ved målestasjonen ved Solbergfoss. 42 B skal lyde: B Kapasitetsbegrensninger 1. Leden gjennom Tjømekjæla til Tønsberg skal ikke benyttes av fartøy med større dypgående enn 7 meter. 2. Leden vest av Veierland skal ikke benyttes av fartøy med større dypgående enn 9 meter. 3. For farvannet på innsiden av en linje trukket rett øst fra sydpynten av Trælsodden til land syd for Kausen lykt på Nøtterøy er største tillatte dypgående 7 meter. 42 D skal lyde: D Krav om dagslys Leden vest av Veierland skal bare benyttes når det er dagslys. 45 B nr. 2 skal lyde: 2. Kalvenløpet skal ikke benyttes av fartøy som er lengre enn 300 meter eller med dypgående på mer enn 11 meter. Når fartøy lengre enn 205 meter seiler gjennom Kalvenløpet, skal hele seilasen foregå i dagslys. Krav om at seilasen skal foregå i dagslys gjelder ikke for fartøy i rutefart. 45 F nr. 3 skal lyde: 3. I Brevikstrømmen skal fartøy som overskrider ett av følgende mål benytte eskortefartøy: Lengde 195 meter, bredde 30 meter eller dypgående 10 meter. Eskortefartøy skal være fastgjort. 46 B nr. 2 skal lyde: 2. Fartøy med større bredde enn 14 meter eller større dypgående enn 5 meter som skal anløpe eller avgå fra Langesund, skal benytte det søndre innløpet. Bestemmelsen gjelder ikke taubåter, lektere og kranlektere. 49 skal lyde: (krav om at trafikkseparasjonssystem og sikreste farled skal benyttes) Fartøy på 24 meter eller mer skal benytte de trafikkfelt som er beskrevet i vedlegg 8 og skal følge bestemmelsene i Sjøveisreglene Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer ved seilas i trafikkfeltet. For fartøy, uansett størrelse, som utøver eller vil utøve fiske som kan begrense fartøyets manøvreringsevne gjelder følgende: dersom fartøyet befinner seg innenfor et trafikkfelt skal det, før redskapen settes i sjøen gi melding om dette til sjøtrafikksentralen dersom fartøyet befinner seg utenfor et trafikkfelt og akter å seile inn i feltet med redskapen i sjøen, skal det gi melding om dette til sjøtrafikksentralen før det seiler inn i feltet. For fartøy, uansett størrelse, kan sjøtrafikksentralen, når hensynet til sikkerheten gjør det nødvendig: stille vilkår for fartøyets bruk av trafikkfelt midlertidig nekte et fartøy å sette fiskeredskapen i trafikkfelt eller å seile inn i trafikkfelt når redskapen er satt pålegge fartøyet å trekke fiskeredskapen når det befinner seg innenfor et trafikkfelt pålegge fartøyet å seile ut av et trafikkfelt på korteste, sikre måte. Fartøy i kategori 1 eller 2 som skal anløpe eller avgå fra gassterminalen på Kårstø, og som kommer fra sjøen eller skal til sjøs, skal benytte inn/utseilingen i Skudenesfjorden (Hovedled 1050). Dette gjelder også når slikt fartøy gjør stopp underveis. Leden nord om Arsgrunnen lykt skal ikke benyttes. 50 C nr. 2 skal lyde: 2. Bestemmelsene her gjelder følgende fartøy: fartøy i kategori 1 og 2 som er lengre enn 140 meter eller som har større dypgående enn 8 meter andre fartøy som er lengre enn 180 meter eller har større dypgående enn 8,5 meter. For passasjerfartøy er største tillatte lengde 210 meter. Fartøy nevnt ovenfor skal ikke benytte farledene syd og øst for Kvitsøy, hvis de ikke skal gå eller kommer fra kai, fortøyningsinnretning eller ankerplass i området nevnt i nr B nr. 2 skal lyde: 2. Straumsteinsundet under Bybrua skal ikke benyttes av fartøy som er lengre enn 70 meter eller høyere enn 24 meter. Lengdebegrensningen gjelder ikke fartøy i rutefart eller passasjerfartøy som ikke er lengre enn 90 meter.

93 10. des. Nr Norsk Lovtidend 52 C skal lyde: C Forbud mot gjennomfart Følgende fartøy skal ikke benytte biled 2113 gjennom Stavanger havn som gjennomfartsled: fartøy i kategori 1 og 2 fartøy med større lengde enn 50 meter eller høyde over 24 meter. Med gjennomfart menes at fartøyet ikke anløper kai, fortøyningsplass eller ankrer innenfor et område som avgrenses av en rett linje fra Dusavika lykt til Kvitepynten og Bybrua. Forbudet gjelder ikke fartøy i rutefart. 52 D nr. 3 skal lyde: 3. I de tilfeller som er nevnt i nr. 1 kan hurtigbåter i rutetrafikk avtale møte med andre fartøy etter tillatelse fra sjøtrafikksentralen. Dette gjelder ikke i løpet mellom Tjuvholmen og Kalhammerlandet. 52 F skal lyde: F Krav om dagslys I farvannet på strekningen som nevnt under bokstav D ovenfor skal hele seilasen foregå i dagslys hvis fartøyet er lengre enn 180 meter eller har større dypgående enn 10 meter. Bestemmelsen gjelder ikke passasjerfartøy. 58 B skal lyde: B Kapasitetsbegrensninger Farvannet på strekningen mellom en linje rett øst fra Bøneset til land ved Moksheim og en linje rett vest fra Nordheimskjær til land på Karmøy skal ikke benyttes av fartøy med større dypgående enn 11 meter. 58 D skal lyde: D Forbud mot gjennomfart. Siktbegrensninger 1. Følgende fartøy skal ikke benytte hovedled 1501 gjennom Karmsundet som gjennomfartsled fartøy i kategori 1 og 2 som er lengre enn 140 meter eller som har større dypgående enn 8 meter andre fartøy som er lengre enn 180 meter eller har større dypgående enn 8,5 meter. For passasjerfartøy er største tillatte lengde 210 meter. 2. Når sikten er under 1/2 nautisk mil skal Karmsundet ikke benyttes som gjennomfartsled av fartøy som er lengre enn 120 meter eller som har større dypgående enn 7 meter. 3. Med gjennomfart menes at fartøyet ikke anløper kai, fortøyningsplass eller ankrer i Karmsundet på strekningen mellom Skudenes lykt og Kvalen lykt. 59 A skal lyde: A Tillatelse til å benytte farvannet Farvannet innenfor sikringsfeltet ved Kårstø Gassterminal (se sjøkart nr. 491) kan bare benyttes av fartøy under 24 meter når de har fått tillatelse fra terminalen. 59 C skal lyde: C Nærsituasjoner. Møter og passeringer Når et fartøy i kategori 1 eller 2 er underveis i farvann som nevnt under 59 bokstav B, nr. 1 ovenfor, skal møte eller passering av andre fartøy kun skje etter tillatelse fra sjøtrafikksentralen. Det skal alltid holdes en sikkerhetsavstand på minst 500 meter ved møte eller passering. Unntatt fra dette er taubåter som assisterer fartøy ved ankomst og avgang ved Kårstøterminalen. 60 skal lyde: (virkeområde) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder farvannet innenfor det området som er avgrenset av rette linjer mellom følgende geografiske koordinater jf. sjøkart nr. 483, 23, 24, 120 og ,92 N 4 50,41 Ø (sydligste punkt på Alvøy) ,52 N 4 47,71 Ø (Røbbeganstangen lykt) ,52 N 4 26,00 Ø ,85 N 4 18,00 Ø ,85 N 4 45,75 Ø (Sogneuksen lykt) ,75 N 4 57,20 Ø (Spafoten varde) ,00 N 5 11,30 Ø (Terneskjæret) ,40 N 5 09,70 Ø (Østkanten av Langøy) ,15 N 4 45,37 Ø (Vetegjøgraskjer lykt) ,62 N 4 59,28 Ø (Basholmen båke)

94 10. des. Nr Norsk Lovtidend ,92 N 4 50,41 Ø (sydligste punkt på Alvøy). 63 skal lyde: Fartøy i kategori 1 og 2, og fartøy over 100 meter, skal nytte sikreste farled og skal så vidt mulig navigere innenfor et område avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner (WGS 84): Fedjeosen: ,14 N ,21 Ø ,06 N ,22 Ø ,70 N ,31 Ø ,66 N ,89 Ø ,05 N ,98 Ø ,08 N ,00 Ø ,11 N ,68 Ø ,42 N ,87 Ø ,97 N ,91 Ø ,52 N ,60 Ø. Holmengrå: ,20 N ,7 Ø ,71 N ,39 Ø ,73 N ,17 Ø ,15 N ,23 Ø N ,08 Ø ,14 N ,21 Ø. 64 skal lyde: (aktsomhetsområde) Alle fartøy skal vise særlig aktsomhet og ta hensyn til andre fartøy som er involvert i losbording med helikopter eller losbåt, innenfor et område avgrenset av følgende punkter (WGS-84): ,85 N 4 18,00 Ø ,85 N 4 25,60 Ø ,52 N 4 33,60 Ø ,52 N 4 26,00 Ø. 65 oppheves. 70 oppheves. 71 oppheves. 72 oppheves. Overskrift til kapittel 8 skal lyde: Bestemmelser som gjelder bruk av farvann ved Melkøya og Hammerfest havn i virkeområdet til sjøtrafikksentralen i Vardø 82 oppheves. 83 skal lyde: (krav om tillatelse til å benytte farvannet) Fartøy i kategori 1 eller 2 skal innhente tillatelse til å benytte farvannet slik som bestemt i 15. Overskrift til kapittel 9 skal lyde: Bestemmelser som gjelder for bruk av farvannene på Svalbard ved Bellsund og Van Mijenfjorden i virkeområdet til sjøtrafikksentralen i Vardø 89 oppheves.

95 10. des. Nr Norsk Lovtidend 90 A skal lyde: A Krav om tillatelse til å benytte Akselsundet og Mariasundet Fartøy skal innhente tillatelse til å benytte Akselsundet og Mariasundet slik som bestemt i 15. Med Akselsundet menes farvannet innenfor en radius på 1,5 nautiske mil fra Akseløya lykt i posisjon N 77 44,8 Ø 14 34,3. Med Mariasundet menes farvannet innenfor en radius på 0,3 nautiske mil fra posisjon N77 40,6 Ø14 49,6. 90 B nr. 2 skal lyde: 2. For fartøy som har en større lengde enn 160 meter gjelder følgende: Et eskortefartøy skal være fastgjort før fartøyet ankommer Akselsundet, og under hele passeringen av sundet. Ytterligere en taubåt skal følge fartøyet og være klar til assistanse, jf. 7. Vindstyrken skal ikke overstige 14 meter per sekund. Lysbøyenes posisjoner skal kontrolleres før innseiling. 90 bokstav C oppheves. 90 bokstav E oppheves. Nytt kapittel 10 med nye 91 til 93 skal lyde: Kapittel 10. Bestemmelser angående påbudte seilingsleder i territorialfarvannet mellom Vardø og Nordkapp 91. (virkeområde) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder fartøy, uansett størrelse, som fører forurensende last som angitt i MARPOL konsolidert utgave 2011 vedlegg 1, 2 og 3, samt fartøy med en samlet bunkeroljekapasitet på mer enn 300 m 3. Bestemmelsene gjelder det geografiske området som er beskrevet i vedlegg 3. Bestemmelsene gjelder ikke for fiske- og fangstfartøy, norske og utenlandske militære fartøy og fartøy som går i fast rute med passasjerer eller gods mellom norske havner. Fartøy som omfattes både av virkeområdet i denne bestemmelsen og virkeområdet i 96 siste ledd, skal følge reglene i kapittel 11 om rutetiltak i norsk økonomisk sone. 92. (Plikt til å nytte trafikkfelt) Fartøy som nevnt i 91 skal benytte de trafikkfelt som er beskrevet i vedlegg (Seilas i og i nærheten av trafikkseparasjonssystemet) Fartøy som seiler i eller i nærheten av trafikkseparasjonssystemet skal følge bestemmelsene i Sjøveisreglene Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer. Nytt kapittel 11 med nye 94 til 101 skal lyde: Kapittel 11. Bestemmelser som gjelder rutetiltak i norsk økonomisk sone 94. (Virkeområde) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder i Norges økonomiske sone og berørte deler av Norges territorialfarvann med de begrensninger som følger av folkeretten. Rutetiltakene gjelder geografiske områder angitt i kapitlet. 95. (Hvem 96, 97 og 98 gjelder for) 96 og 97 gjelder for følgende kategorier av fartøy: a) oljetankfartøy som definert i MARPOL konsolidert utgave 2011, vedlegg I, b) kjemikalietankfartøy som transporterer skadelige flytende stoffer i bulk når stoffene er vurdert eller foreløpig vurdert som Kategori X eller Y i henhold til MARPOL konsolidert utgave 2011, vedlegg II, og c) fartøy på brutto tonn og mer som går i transitt eller internasjonal fart til eller fra norske havner. 96 og 97 gjelder ikke for noen størrelser eller kategorier av fartøy i innenriks fart med passasjerer eller gods mellom norske havner. 98 gjelder for alle tankfartøy uansett størrelse, herunder gass- og kjemikalietankfartøy, samt alle andre lastefartøy på brutto tonn og mer, i internasjonal fart på strekningen mellom Vardø og Røst, med unntak av fartøy som seiler utenfor både Norges territorialfarvann og økonomiske sone. Fartøy som omfattes både av virkeområdet i denne bestemmelsens tredje ledd og virkeområdet i 91, skal følge reglene i dette kapittelet om rutetiltak i norsk økonomisk sone. 96. (Bruk av trafikkseparasjonssystem, seilingsruter og rutesystem for strekningen mellom Runde og Utsira) For fartøy etter 95 første ledd gjelder trafikkseparasjonssystemene som beskrevet i vedlegg 4 og kartfestet i vedlegg 6 for strekningen mellom Runde og Utsira. Fartøy skal så vidt mulig følge de anbefalte seilingsrutene for strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene. Fartøy som går i internasjonal fart til norsk havn på strekningen mellom Runde og Utsira, skal så vidt mulig følge rutesystemene frem til det sted hvor trygg kurs kan settes direkte mot havnen. Tilsvarende bør slike fartøy ved

96 10. des. Nr Norsk Lovtidend avgang fra norsk havn sette trygg kurs direkte mot nærmeste trafikkseparasjonssystem og videre følge rutesystemene. Dette gjelder også fartøy som anløper norsk havn for forsyninger eller tjenester. 97. (Bruk av trafikkseparasjonssystem, seilingsruter og rutesystem for strekningen mellom Egersund og Risør) For fartøy etter 95 første ledd gjelder trafikkseparasjonssystemene som beskrevet i vedlegg 5 og kartfestet i vedlegg 6 for strekningen mellom Egersund og Risør. Fartøy skal så vidt mulig følge de anbefalte seilingsrutene for strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene. Fartøy som går i internasjonal fart til norsk havn på strekningen mellom Egersund og Risør, skal så vidt mulig følge rutesystemene frem til det sted hvor trygg kurs kan settes direkte mot havnen. Tilsvarende bør slike fartøy ved avgang fra norsk havn sette trygg kurs direkte mot nærmeste trafikkseparasjonssystem og videre følge rutesystemene. Dette gjelder også fartøy som anløper norsk havn for forsyninger eller tjenester. 98. (Bruk av trafikkseparasjonssystem, seilingsruter og rutesystem for strekningen mellom Vardø og Røst) For fartøy etter 95 tredje ledd gjelder trafikkseparasjonssystemene som beskrevet og kartfestet i vedlegg 7 på strekningen mellom Vardø og Røst. Fartøy skal så vidt mulig følge de anbefalte seilingsrutene som beskrevet i vedlegg 7 på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene. Fartøy som går i internasjonal fart til norsk havn på strekningen mellom Vardø og Røst, skal så vidt mulig følge rutesystemene frem til det sted hvor trygg kurs kan settes direkte mot havnen. Tilsvarende bør slike fartøy ved avgang fra norsk havn sette trygg kurs direkte mot nærmeste trafikkseparasjonssystem og videre følge rutesystemene. Dette gjelder også fartøy som anløper norsk havn for forsyninger eller tjenester. Fartøy som omfattes av første eller annet punktum, skal ved fart gjennom norsk territorialfarvann på strekningen fra Vardø til Nordkapp, så vidt mulig følge reglene i kapittel 10 i denne forskriften. 99. (Forholdet til andre seilingsregler) For seilas i eller i nærheten av trafikkseparasjonssystemer vises det til Sjøveisreglene Regel 10 om trafikkseparasjonssystemer (Unntak) Kystverket kan i enkelttilfeller gjøre unntak fra dette kapittelet (Tilsyn) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Fartøy som ikke følger rutetiltakene vil bli anmodet av Kystverket om å følge tiltakene. Fartøy som etter anmodning likevel ikke følger rutetiltakene vil bli rapportert til sin flaggstat. Nåværende kapittel 10 med tilhørende 91 blir hhv. nytt kapittel 12 og 102 og skal lyde: Kapittel 12. Straffansvar 102. (straffansvar) Overtredelse av forskriftens kapittel 2 10 eller enkeltvedtak gitt i medhold av disse er straffbar etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 62. Nåværende kapittel 11 med tilhørende 92 blir hhv. nytt kapittel 13 og 103. Nye vedlegg 3 8: Vedlegg 3: Vardø Nordkapp Påbudte seilingsleder i territorialfarvannet De geografiske posisjonene er gitt i WGS 84 datum (tilnærmet lik EUREF 89 datum). Referanse kart: Statens kartverk sjøkart 324 fra Nordkapp til Kjølnes, utgitt 1959 og sjøkart 325 fra Sletnes til Grense-Jakobselv, utgitt Merk: Sjøkartene er basert på ED 50 datum. Posisjoner i sjøkart 324 kan omregnes fra ED 50 datum til WGS 84 datum: Bredde: legg til 0,6 sekund (+0,6 ), Lengde: trekk fra 4,1 sekund ( 4,1 ). Posisjoner i sjøkart 325 kan omregnes fra ED 50 datum til WGS 84 datum: Bredde: legg til 0,5 sekund (+0,5 ), Lengde: trekk fra 3,4 sekund ( 3,4 ). Separasjonslinjene mot landsiden tegnes som stiplete linjer i sjøkartet. Separasjonslinjene mot territorialgrensen tegnes ikke i sjøkartet. Symbol som viser etablert trafikkretning påføres i trafikkfeltene. Symbol som viser anbefalt trafikkretning påføres som følger: Utenfor Makkaur, ca. 4 nautiske mil mot Nordkinn, påføres symbol for anbefalt trafikkretning som i trafikkfeltene (ett i hver retning). Utenfor Nordkinn (I), ca. 4 nautiske mil mot Makkaur, påføres symbol for anbefalt trafikkretning som i trafikkfeltene (ett i hver retning). Mellom Nordkinn og Nordkapp påføres symbol for anbefalt trafikkretning som i trafikkfeltene utenfor Nordkinn (III) og Nordkapp (tre i hver retning).

97 10. des. Nr Norsk Lovtidend Beskrivelse av seilingsledene Utenfor Makkaur (a) En separasjonssone, en nautisk mil bred, er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (1) N 70 49,40 Ø ,75 (2) N 70 50,30 Ø ,40 (3) N 70 51,90 Ø ,70 (4) N 70 51,00 Ø ,05 (b) Et trafikkfelt for trafikk i retning nordvest, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (5) N 70 51,55 Ø ,80 (6) N 70 53,15 Ø ,10 Hovedretning for trafikken er 303. (c) Et trafikkfelt for trafikk i retning sørøst, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (7) N 70 48,15 Ø ,35 (8) N 70 49,75 Ø ,60 Hovedretning for trafikken er 123. Utenfor Nordkinn I (d) En separasjonssone, 1 nautisk mil bred, er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (9) N 71 12,95 Ø ,90 (10) N 71 13,75 Ø ,50 (11) N 71 15,40 Ø ,75 (12) N 71 14,55 Ø ,10 (e) Et trafikkfelt for trafikk i retning nordvest, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (13) N 71 15,00 Ø ,10 (14) N 71 16,60 Ø ,40 (f) Et trafikkfelt for trafikk i retning sørøst, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (15) N 71 11,65 Ø ,35 (16) N 71 13,30 Ø ,60 Hovedretning for trafikken er 123. II (g) En separasjonssone, 1 nautisk mil bred, er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (17) N 71 15,30 Ø ,20 (18) N 71 16,30 Ø ,80 (19) N 71 16,90 Ø ,75 (20) N 71 15,90 Ø ,15 (h) Et trafikkfelt for trafikk i retning vest, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (21) N 71 17,75 Ø ,75 (22) N 71 18,35 Ø ,60 (i) Et trafikkfelt for trafikk i retning øst, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (23) N 71 13,85 Ø ,30 (24) N 71 14,40 Ø ,20. III (j) En separasjonssone, 1 nautisk mil bred, er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (25) N 71 17,10 Ø ,70 (26) N 71 18,10 Ø ,25 (27) N 71 18,30 Ø ,80 (28) N 71 18,40 Ø ,45 (29) N 71 17,50 Ø ,15 (30) N 71 17,35 Ø ,50 (k) Et trafikkfelt for trafikk i retning vest, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene:

98 10. des. Nr Norsk Lovtidend (l) (31) N 71 19,55 Ø ,15 (32) N 71 19,80 Ø ,55 (33) N 71 19,95 Ø ,85 Hovedretning for trafikken er 275. Et trafikkfelt for trafikk i retning øst, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (34) N 71 15,60 Ø ,00 (35) N 71 15,85 Ø ,95 (36) N 71 15,95 Ø ,70. Utenfor Nordkapp (m) En separasjonssone, 1 nautisk mil bred, er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (37) N 71 20,30 Ø ,35 (38) N 71 21,30 Ø ,60 (39) N 71 21,55 Ø ,35 (40) N 71 20,55 Ø ,10 (n) Et trafikkfelt for trafikk i retning vest, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (41) N 71 22,80 Ø ,00 (42) N 71 23,05 Ø ,75 Hovedretning for trafikken er 275. (o) Et trafikkfelt for trafikk i retning øst, 1,5 nautisk mil bredt, er etablert mellom trafikkseparasjonssonen og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (43) N 71 18,80 Ø 25 50,95 (44) N 71 19,10 Ø 25 41,70 Hovedretning for trafikken er 095. Vedlegg 4. Trafikkseparasjonssystemer og seilingsruter utenfor norskekysten mellom Runde og Utsira Referanse kart: Nr. Tittel Målestokk Datum Utgitt 306 Skagerrak, vestre blad 1: NGO Stavanger Florø 1: ED Florø Smøla 1: ED Forskyvning mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Posisjons koordinater med referanse til WGS-84 datum benyttes direkte på kart med ED-50 datum, da differansen mellom WGS-84 og ED-50 datum ikke innebærer noen praktisk forskjell i den angitte skala. Merk: De geografiske posisjonene, (1) (43), opplistet nedenfor er gitt i WGS-84 datum (tilnærmet lik EUREF 89 datum). Beskrivelse av trafikkseparasjonssystemene I. Utenfor Runde («Off Runde») (a) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (1) N Ø (2) N Ø (3) N Ø (4) N Ø (5) N Ø (6) N Ø (b) (c) Et trafikkløp for sørgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (7) N Ø (8) N Ø (9) N Ø Et trafikkløp for nordgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (10) N Ø (11) N Ø (12) N Ø II. Utenfor Stad («Off Stad») (d) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene:

99 10. des. Nr Norsk Lovtidend (13) N Ø (14) N Ø (15) N Ø (16) N Ø (e) (f) Et trafikkløp for sørgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (17) N Ø (18) N Ø Et trafikkløp for nordgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (19) N Ø (20) N Ø III. Utenfor Sotra («Off Sotra») (g) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (21) N Ø (22) N Ø (23) N Ø (24) N Ø (h) (i) Et trafikkløp for sørgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (25) N Ø (26) N Ø Et trafikkløp for nordgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (27) N Ø (28) N Ø IV. Utenfor Utsira («Off Utsira») (j) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (29) N Ø (30) N Ø (31) N Ø (32) N Ø (k) (l) Et trafikkløp for sørgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (33) N Ø (34) N Ø Et trafikkløp for nordgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (35) N Ø (36) N Ø (37) N Ø Beskrivelse av de anbefalte seilingsrutene (m) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Runde til Utenfor Stad, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (38) N Ø (39) N Ø (n) (o) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Stad til Utenfor Sotra, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (40) N Ø (41) N Ø En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Sotra til Utenfor Utsira, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (42) N Ø (43) N Ø Vedlegg 5. Trafikkseparasjonssystemer og seilingsruter utenfor norskekysten mellom Egersund og Risør Referanse kart: Nr. Tittel Målestokk Datum Utgitt 305(INT Skagerrak 1: WGS ) 306 Skagerrak, vestre blad 1: NGO 1907

100 10. des. Nr Norsk Lovtidend På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Nytt kart nr. 306 vil imidlertid bli utgitt i løpet av siste halvdel av Dette kartet vil være i WGS-84 datum. Merk: De geografiske posisjonene, (1) (63), opplistet nedenfor er gitt i WGS-84 datum (tilnærmet lik EUREF 89 datum). Beskrivelse av trafikkseparasjonssystemene I. Utenfor Egersund («Off Egersund») (a) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (1) N Ø (2) N Ø (3) N Ø (4) N Ø (5) N Ø (6) N Ø (b) (c) Et trafikkløp for østgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (7) N Ø (8) N Ø (9) N Ø Et trafikkløp for vestgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (10) N Ø (11) N Ø (12) N Ø II. Utenfor Farsund («Off Farsund») (d) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (13) N Ø (14) N Ø (15) N Ø (16) N Ø (17) N Ø (18) N Ø (e) (f) Et trafikkløp for østgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (19) N Ø (20) N Ø (21) N Ø Et trafikkløp for vestgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (22) N Ø (23) N Ø (24) N Ø III. Utenfor Ryvingen («Off Ryvingen») (g) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (25) N Ø (26) N Ø (27) N Ø (28) N Ø (29) N Ø (h) Et trafikkløp for østgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (30) N Ø (31) N Ø (32) N Ø (30) N Ø (31) N Ø (32) N Ø (i) Et trafikkløp for vestgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (33) N Ø (34) N Ø (35) N Ø IV. Utenfor Lillesand («Off Lillesand») (j) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene:

101 10. des. Nr Norsk Lovtidend (36) N Ø (37) N Ø (38) N Ø (39) N Ø (40) N Ø (41) N Ø (k) (l) Et trafikkløp for østgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (42) N Ø (43) N Ø (44) N Ø Et trafikkløp for vestgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (45) 58 02'.67 N Ø (46) N Ø (47) N Ø V. Utenfor Risør («Off Risør») (m) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (48) N Ø (49) N Ø (50) N Ø (51) N Ø (n) (o) Et trafikkløp for østgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (m) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (52) N Ø (53) N Ø Et trafikkløp for vestgående trafikk er etablert mellom separasjonssonen beskrevet i bokstav (m) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (54) N Ø (55) N Ø Beskrivelse av de anbefalte seilingsrutene (p) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Egersund til Utenfor Farsund, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (56) N Ø (57) N Ø (q) (r) (s) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Farsund til Utenfor Ryvingen, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (58) N Ø (59) N Ø En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Ryvingen til Utenfor Lillesand, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (60) N Ø (61) N Ø En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene Utenfor Lillesand til Utenfor Risør, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (62) N Ø (63) N Ø (62) N Ø (63) N Ø

102 10. des. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 6. Kart som viser rutetiltakene Runde Utsira og Egersund Risør Vedlegg 7. Trafikkseparasjonssystemer og seilingsruter utenfor norskekysten mellom Vardø og Røst Referanse kart: Nr. Tittel Målestokk Dato Utgitt 551 Barentshavet, sørvestlige del 1: ED Vesterålen Vest Finnmark Bjørnøya 1: ED Haltenbanken Vesterålen 1: ED Posisjons koordinater med referanse til WGS 84 datum benyttes direkte på disse kart, da differansen mellom WGS 84 og ED 50 datums ikke innebærer noen praktisk forskjell i den angitte skala. Merk: De geografiske posisjonene, (1) (98), opplistet nedenfor er gitt i WGS 84 datum (tilnærmet lik EUREF 89 datum). Beskrivelse av trafikkseparasjonssystemene I. Utenfor Vardø (a) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene:

103 10. des. Nr Norsk Lovtidend (1) 70 44,55 N ,52 Ø (3) 70 51,05 N ,87 Ø (2) 70 49,44 N ,08 Ø (4) 70 46,20 N ,31 Ø (b) (c) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (5) 70 48,59 N ,90 Ø (6) 70 53,40 N ,19 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (a) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (7) 70 42,22 N ,20 Ø (8) 70 47,08 N ,76 Ø II. Utenfor Slettnes (d) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (9) 71 23,01 N ,08 Ø (12) 71 29,21 N ,33 Ø (10) 71 26,11 N ,61 Ø (13) 71 27,86 N ,25 Ø (11) 71 27,26 N ,95 Ø (14) 71 24,63 N ,78 Ø (e) (f) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (15) 71 27,06 N ,38 Ø (17) 71 32,13 N ,76 Ø (16) 71 30,60 N ,28 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (d) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (18) 71 20,58 N ,48 Ø (20) 71 24,39 N ,62 Ø (19) 71 23,35 N ,38 Ø III. Utenfor Nordkapp (g) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (21) 71 40,27 N ,73 Ø (24) 71 42,53 N ,58 Ø (22) 71 41,78 N ,27 Ø (25) 71 43,72 N ,45 Ø (23) 71 40,61 N ,86 Ø (26) 71 42,19 N ,46 Ø (h) (i) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (27) 71 45,05 N ,20 Ø (29) 71 45,39 N ,48 Ø (28) 71 47,03 N ,12 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (g) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (30) 71 37,34 N ,36 Ø (32) 71 37,60 N ,77 Ø (31) 71 38,80 N ,40 Ø IV. Utenfor Sørøya (j) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (33) 71 30,11 N ,50 Ø (36) 71 28,08 N ,45 Ø (34) 71 28,95 N ,05 Ø (37) 71 30,73 N ,35 Ø (35) 71 26,29 N ,90 Ø (38) 71 32,06 N ,23 Ø (k) (l) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (39) 71 35,00 N ,42 Ø (41) 71 30,85 N ,63 Ø (40) 71 33,65 N ,39 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (j) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (42) 71 27,17 N ,31 Ø (44) 71 23,55 N ,83 Ø (43) 71 26,00 N ,00 Ø

104 10. des. Nr Norsk Lovtidend V. Utenfor Torsvåg (m) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (45) 71 02,07 N ,93 Ø (48) 70 56,51 N ,45 Ø (46) 70 59,63 N ,90 Ø (49) 71 01,26 N ,77 Ø (47) 70 55,07 N ,45 Ø (50) 71 03,97 N ,40 Ø (n) (o) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (m) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (51) 71 06,72 N ,81 Ø (53) 70 58,73 N ,34 Ø (52) 71 03,77 N ,82 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (m) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (54) 70 59,40 N ,65 Ø (56) 70 52,80 N ,70 Ø (55) 70 56,97 N ,60 Ø VI. Utenfor Andenes (p) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (57) 69 48,74 N ,86 Ø (59) 69 44,77 N ,12 Ø (58) 69 43,32 N ,07 Ø (60) 69 50,22 N ,14 Ø (q) (r) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (p) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (61) 69 52,41 N ,25 Ø (62) 69 47,00 N ,38 Ø En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (p) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (63) 69 46,52 N ,75 Ø (64) 69 41,09 N ,85 Ø VII. Utenfor Røst (1) (s) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (65) 68 12,89 N ,07 Ø (68) 68 03,57 N ,12 Ø (66) 68 08,36 N ,92 Ø (69) 68 09,41 N ,73 Ø (67) 68 02,64 N ,93 Ø (70) 68 14,26 N ,03 Ø (t) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (s) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (71) 68 16,38 N ,20 Ø (73) 68 04,83 N ,01 Ø (72) 68 11,32 N ,34 Ø (71) 68 16,38 N ,20 Ø (73) 68 04,83 N ,01 Ø (72) 68 11,32 N ,34 Ø (u) En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (s) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (74) 68 10,82 N ,89 Ø (76) 68 01,24 N ,10 Ø (75) 68 06,71 N ,50 Ø VIII. Utenfor Røst (2) (v) En separasjonssone er avgrenset av en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (77) 67 37,66 N ,34 Ø (79) 67 31,31 N ,29 Ø (78) 67 30,42 N ,05 Ø (80) 67 38,55 N ,66 Ø (w) En seilingsled for vestgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (v) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (81) 67 40,00 N ,73 Ø (82) 67 32,64 N ,28 Ø (x) En seilingsled for østgående trafikk er etablert mellom trafikkseparasjonssonen beskrevet i bokstav (v) og en linje som forbinder de følgende geografiske posisjonene: (83) 67 36,29 N ,33 Ø (84) 67 29,06 N ,88 Ø

105 10. des. Nr Norsk Lovtidend Beskrivelse av de anbefalte seilingsrutene (y) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Vardø til utenfor Slettnes, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (85) 70 50,43 N ,22 Ø (86) 71 23,64 N ,67 Ø (z) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Slettnes til utenfor Nordkapp, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (87) 71 28,28 N ,65 Ø (88) 71 41,20 N ,59 Ø (aa) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Nordkapp til utenfor Sørøya, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (89) 71 41,50 N ,81 Ø (90) 71 31,20 N ,83 Ø (bb) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Sørøya til utenfor Torsvåg, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (91) 71 27,06 N ,01 Ø (92) 71 03,18 N ,28 Ø (cc) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Torsvåg til utenfor Andenes, med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (93) 70 55,68 N ,05 Ø (94) 69 49,78 N ,38 Ø (dd) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Andenes til utenfor Røst (1), med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (95) 69 43,79 N ,17 Ø (96) 68 13,89 N ,05 Ø (ee) En anbefalt seilingsrute er etablert på strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene utenfor Røst (1) til utenfor Røst (2), med en midtstilt linje mellom de følgende geografiske posisjonene: (97) 68 02,84 N ,08 Ø (98) 67 38,34 N ,26 Ø Vedlegg 8. Trafikkseparasjonssystem for nord-/sørgående trafikk vest av Kvitsøy: (a) En separasjonssone, definert av følgende geografiske posisjoner: (1) N E (3) N E (2) N E (4) N E

106 10. des. Nr Norsk Lovtidend (b) (c) Trafikkfelt for nordgående trafikk mellom separasjonssonen definer i a) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (5) N E (6) N E Trafikkfelt for sørgående trafikk mellom separasjonssonen definer i a) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (7) N E (8) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. Trafikkseparasjonssystem for øst/vest-gående trafikk vest av Kvitsøy: (d) En separasjonssone, definert av følgende geografiske posisjoner: (11) N E (13) N E (12) N E (14) N E (e) (f) Trafikkfelt for østgående trafikk mellom separasjonssonen definer i d) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (15) N E (8) N E Trafikkfelt for vestgående trafikk mellom separasjonssonen definer i d) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (16) N E (17) N E

107 10. des. Nr Norsk Lovtidend Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. Trafikkseparasjonssystem sør i Karmsundet: (g) En separasjonssone, definert av følgende geografiske posisjoner: (21) N E (23) N E (22) N E (24) N E (h) (i) Trafikkfelt for sørgående trafikk mellom separasjonssonen definer i g) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (25) N E (26) N E Trafikkfelt for nordgående trafikk mellom separasjonssonen definer i g) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (27) N E (28) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum.

108 10. des. Nr Norsk Lovtidend Trafikkseparasjonssystem i Boknafjorden: (j) En separasjonssone, definert av følgende geografiske posisjoner: (31) N E (34) N E (32) N E (35) N E (33) N E (k) (l) Trafikkfelt for vestgående trafikk mellom separasjonssonen definer i j) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (36) N E (37) N E Trafikkfelt for østgående trafikk mellom separasjonssonen definer i j) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (38) N E (39) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum.

109 10. des. Nr Norsk Lovtidend Trafikkseparasjonssystem sør for Geitungen: (m) En separasjonslinje, definert av følgende geografiske posisjoner: (41) N E (42) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. Trafikkseparasjonssystem ved Fjøløy: (n) En separasjonssone med bredde 150 meter, definert av følgende geografiske posisjoner: (51) N E Senter linje (52) N E Senter linje (o) Trafikkfelt for nordgående trafikk mellom separasjonssonen definer i n) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (55) N E (56) N E

110 10. des. Nr Norsk Lovtidend (p) Trafikkfelt for sørgående trafikk mellom separasjonssonen definer i n) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (57) N E (58) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. Trafikkseparasjonssystem mellom Alstein og Tungenes: (q) En separasjonssone med bredde 150 meter, definert av følgende geografiske posisjoner: (61) N E Senter linje (62) N E Senter linje (r) (s) Trafikkfelt for nordgående trafikk mellom separasjonssonen definer i q) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (65) N E (66) N E Trafikkfelt for sørgående trafikk mellom separasjonssonen definer i q) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (67) N E (68) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum.

111 10. des. Nr Norsk Lovtidend Trafikkseparasjonssystem, rundkjøring i Skudenesfjorden: (t) En separasjonssone (sirkel) med diameter 450 meter, definert med senter i følgende geografiske posisjon: (71) N E Senter sirkel (u) (v) En separasjonslinje definert av følgende geografiske posisjoner: (72) N E (73) N E En separasjonsline definert av følgende geografiske posisjoner: (74) N E (75) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. Trafikkseparasjonssystem mellom Kjør og Ølberg: (w) En separasjonssone med bredde 150 meter, definert av følgende geografiske posisjoner: (81) N E Senter linje

112 10. des. Nr Norsk Lovtidend (82) N E Senter linje (83) N E Senter linje (x) (y) Trafikkfelt for nordgående trafikk mellom separasjonssonen definer i w) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (87) N E (89) N E (88) N E (90) N E Trafikkfelt for sørgående trafikk mellom separasjonssonen definer i w) og en linje definert av følgende geografiske posisjoner: (91) N E (92) N E (93) N E (94) N E Geografiske koordinater er angitt i WGS84 datum. II Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves: a) forskrift 23. desember 2003 nr om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet b) forskrift 29. juni 2007 nr. 734 om trafikkseparasjonssystemet i norsk økonomisk sone på strekningen mellom Vardø og Røst c) forskrift 25. mai 2011 nr. 547 om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone.